Er det mest miljøgifter i sør eller i nord?

Like dokumenter
Miljøgifter i kystområdene fokus på nye stoffer i blåskjell og torsk

Overvåking av norskekysten i forhold til vannforskriften

Kristiansandsfjorden - blir den renere?

Tilførselsprogrammet

Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse

Hva har vi av kunnskap om fjorden?

Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra?

Tilførselsprogrammet

RAPPORT LNR Undersøkelse av miljøgifter i blåskjell fra indre Ranfjord 2003

Vedlegg A Oversiktskart med tilstandsklasser

Oppsummering av Hva skal gjøres i 2015?

Fiskeundersøkelsen i Drammensfjorden Resultater fra overvåking av miljøgifter i fisk, 2014

Har programmet gitt den informasjon man ønsket? Erik E. Syvertsen

FUGRO Global Environmental & Ocean Sciences

Miljøgifter i Mjøsa. Statlig miljøgiftovervåking - Bård Nordbø

Memo to: Memo No: Helene Mathisen From: Øyvind Fjukmoen Date: Copied to: [Copied to]

Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005.

Bransjemøte med Aluminiumsindustrien 10.desember. Vanndirektivet og kostholdsråd

0,20 0,15 0,10 0,05 0,20 0,15 0,10 0,05

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)

VEDLEGG # 20 Miljøtekniske undersøkelser: Tolkning av analyseresultater

KJEMISK KVALITET PÅ SALGSPRODUKTET JORD. Ola A. Eggen, Rolf Tore Ottesen, Øydis Iren Opheim og Håvard Bjordal m.fl.

Utvikling av tilførsler i de store elvene

Svar på Klima og miljødepartementets henvendelse om AF Decom Vats AS

Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved Ranvik, Lystad og Thorøya i Sandefjord

Indre Oslofjord og miljømål. Bunnefjorden. (del II) presentert av. John Arthur Berge

Håndtering av sigevann sett fra avfallsbransjen. Norsk Vannforening Henrik Lystad Fagsjef Avfall Norge

Sedimenterende materiale. v/jane Dolven (dr. scient, Marint miljø)

Basisovervåkingen-innledning og kystvann. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet

Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet

Ferjekaia. Tollbukaia. Figur 1

Kilder til grunnforurensning. Gamle synder Overvann Avløp Trafikk Lufttransportert

: Miljøforholdene i. Rapport Sørfjorden i Statlig program for forurensningsovervåking Overvåking av miljøforholdene i Sørfjorden

Overvåking av miljøforholdene i Sørfjorden 2004

Tilleggsberegninger for fortynning i resipienten

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Mindre miljøprosjekter grunnundersøkelse av Hålogaland Teater tomten, Tromsø.

Undersjøisk landskap, geologisk mangfold og miljø

Miljøundersøkelser i Høyangsfjorden 2009

Miljøundersøkelser i Lundevågen

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

Sedimentopprydding i Trondheim havn

Ingen uklarheter knyttet til utslipp av PCB

Overvåking for NOAH Langøya AS i Holmestrandsfjorden. Undersøkelse av blåskjell og torsk i 2017.

Kunnskapsgrunnlag før tiltak iverksettes

Myndighetenes arbeid med miljøgifter

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN

NOTAT 2. oktober 2014

Sjømat fangstet i kystvannområder og kostholdsråd

ER OVERVÅKNINGEN AV NORSK SJØMAT GOD NOK?

RAPPORT LNR Supplerende sedimentundersøkelser i Tvedestrandsfjorden og Østeråbukta i 2004

Boliden Odda AS «En 84 års historie med metallproduksjon»

RAPPORT. Prøvetaking og analyse av sedimentprøver fra Lovund

Figur 1. Prøvepunkt for nordre og søndre poll hvor sedimentprøver ble tatt.

Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser

Effekter av petroleumsvirksomhet på bunnfauna i Nordsjøen

RAPPORT NEXANS NORWAY AS. Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A. Fredrikstad

Forurensninger i sediment fra Porsgrunnselva 2010

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

Veileder - søknader om mudring og utfylling

Overvåking av miljøforholdene i Sørfjorden 2005

Overvåking av miljøforholdene i Sørfjorden 2005

Stavanger kommune, Bymiljø og utbygging, Miljøseksjonen Sedimentundersøkelser Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering

Vedlegg B Arbeidsomfang

Veivann og forurensning

Radioaktivitet i havet og langs kysten

Sedimentundersøkelse ved Kjeøya, Skien

Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva. Miljøgifter i innsjøer i nord

URBAN MINING GJENNVINNING AV METALLER FRA EE-AVFALL. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse

Overvåking av miljøgifter i Kristiansandsfjorden i 2011

Metodeutvikling for bruk av biota i risikovurdering av PFAS forurensede lokaliteter. Trine Eggen Bioforsk Miljøringen 2-3.

Miljøgifter i vannforvaltningen Nasjonal vannmiljøkonferanse 2011

Delrapport 3. Miljøgifter i Organismer

Miljøgifter i vanndirektivet. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet

Tømming av sandfang og regelmessig feiing - effekt på avrenning fra veg til resipient Eirik Leikanger og Roger Roseth, NIBIO Miljø og naturressurser

Status for arbeidet med miljøgifter i vannforskriften

Usikkerhet rundt de kjemiske analysene. Anders Bjørgesæter UiO

REN OSLOFJORD Gjennomføring av helhetlig tiltaksplan Kontroll og overvåking

INNHOLD ARBEIDSOMFANG "MILJØGIFTER I TERRESTRISK OG BYNÆRT MILJØ PROGRAMMETS HENSIKT OG MÅL... 2

Hva har vært de største utfordringene med å ta fram EQS (miljøstandarder) for nye stoffer i Norge? Mona Weideborg

Analyse av slam og overvann friluftsområde Holt/Vestvollen Bakgrunn og beskrivelse

Resultater fra supplerende prøver fra tiltaksplanområdet. Miljøgifter i sedimenter rundt Ålesund havn

Vanndirektivet og klassifisering av miljøtilstand hvor godt samsvarer miljøgifter og bløtbunnsfauna i industrifjorder?

SØKNADSSKJEMA FOR FJERNING (MUDRING) AV MASSER I SJØ ELLER VASSDRAG

Miljøgifter i vannforvaltningen

Grunnkurs om vannforskriften og vanndirektivet

Hvordan prioritere hvilke tunneler som bør oppgraderes med rensetiltak?

Overvåking av avrenning til Nessielva

Forvaltningsplanen hvordan følges den opp?

Terskelverdier for sigevann. Vurdering fra Sørlandskonsult

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite -

Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum

Renere havnesedimenter i Trondheim

RAPPORT L.NR Overvåking av miljøtiltak for forurensede sedimenter utenfor Jotun ved Gimle i Sandefjord

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer

RAPPORT. Miljoteknisk grunnundersøkelse for utfylling av sprengstein i Kråkøysundet, Roan kommune, Trøndelag. ~li~fl~ \~ ~4s4

Prøve av mellomlagrede masser er merket «PR2 lager», og ble utført som blandprøvetaking. Bilde av området hvor massene er lagt er vist i Figur 2.

NOTAT. Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG. Innseiling Oslo - Frogn, Nesodden, Bærum og Oslo kommuner i Oslo og Akershus fylker RIGm-NOT-001

Rapport Rapport vedrørende Kvikksølvinnhold i. brosme, blåskjell og kongesnegl fanget. ved Skjervøyskjæret ved vraket av. lasteskipet Orizaba

Transkript:

Er det mest miljøgifter i sør eller i nord? Et blikk på data fra MILKYS (Miljøgifter i norske kystområder), et overvåkingsprogram finansiert av Miljødirektoratet, utført av NIVA «Hvordan står det til med kystvannet vårt?. Status på endringer og resultater fra ny overvåking», Miljødirektoratet, 13. mars 2019 Norman Green, NIVA (og takk til Dag Hjermann, NIVA, med kontroll på statistikken) 1

Transport veier for miljøgifter Miljødirektoratet TA2935/2012 2

Et av havets «sluk» i Norskehavet (kilde: Havforkningsinstitutt) 3

Gresshoppe-effekten (Wania and McKay (1996) ref. AMAP 2004) 4

Fremgangs måte MILKYS data Stasjoner med fjern fra punktkilder. Jevn spredning av stasjoner fra nord til syd. Års median fra siste 25 år (1993-2017). Verdier under deteksjonsgrense tatt med (som LOQ). Konsentrasjonene ln-transformert. Konsentrasjon på tørrvekt basis for ikke fettløslige miljøgifter (metaller og PFAS). Konsentrasjon på fett basis for fett-løslige miljøgifter (PCB, DDT, PBDE, HBCD, MCCP, SCCP). Konsentrasjoner i torsk normalisert til 50cm lengde. JMP-modell hvor års effekt er med beregnet. Residualene fra modellen plottet mot breddegrad for stasjonene. 5

Kilde: MILKYS data 1993-2017 Noen resultater fra siste årsrapport (2017 undersøkelse) Nivåer, trender og effekter av miljøgifter i blåskjell, torsk og snegl langs norskekysten. 112 miljøgifter, 2148 datasett på våtvekt basis (8753 totalt, inkludert 2405 lengde-normalisert). Antall parameter-verdier i databasen består nå av 28 297 tidsserier generert, og 388 570 verdier for biota (siden 1981) og 35 745 for sediment (siden 1986). 6

Vurdering etter EQS og PROREF Mediankonsentrasjoner er ikke konvertert til hel organisme og det er heller ikke tatt hensyn til BAF eller TMF. 7

Tidstrender og nivåer Ag As Cd Co Cr Cu Hg Ni Pb Zn PCB-7 pp'dde a-hbcd SCCP MCCP BDE-47 BDE-100 BDE-209 sum-pah sum-kpah B[a]P B[ghi]P B[k]F FLU I[cd]P PFOS PFOSA PFBS TBT VDSI 0 2 4 6 8 10 12 Count Downward trend Upward trend Ag As Cd Co Cr Cu Hg Ni Pb Zn PCB-7 pp'dde a-hbcd SCCP MCCP BDE-47 BDE-100 BDE-209 sum-pah sum-kpah B[k]F B[ghi]P I[cd]P B[a]P FLU PFOS PFOSA PFBS TBT VDSI 0 10 20 30 40 50 60 Count <EQS >EQS no EQS 8

Valg av stasjoner fra MILKYS-program Blue mussel (Mytilus edulis) Dog whelk (Nucella lapillus) Common periwinkle (Littorina littorea) Atlantic cod (Gadus morhua) Wikimedia Lise Tveiten 9

Antall stasjoner og årsmedian 22 miljøgifter 42 datasett 34 datasett under PROREF 8 datasett 1-2 x PROREF Torskelever* Blåskjell Purpursnegl antall stasjoner 7 12 7 antall årsmedian-stasjoner Ag tv 52 78 As tv 50 82 Cd tv 127 176 Co tv 50 78 Cr tv 55 82 Cu tv 127 176 Hg** tv 127 177 Ni tv 50 82 Pb tv 121 176 Zn tv 127 176 TBT tv 78 111 PCB-7 fv 126 172 ppdde fv 117 141 BDE47 fv 37 33 BDE100 fv 37 33 BDE209 fv 29 25 BDE6S fv 36 33 alfa-hbcd fv 13 29 MCCP fv 15 30 SCCP fv 15 31 PFOS tv 36 PFOSA tv 33 *) lengde normalisert **) torske muskel 10

Prosentvis endring over 10 breddegrader fra syd til nord 23 datasett med statistisk signifikant syd-nord gradient. nivå: p<0,05 p<0,01 p<0,001 Torskelever Blåskjell Purpursnegl Ag 70 As -30-32 Cd 262 35 Co -47-27 Cr 51 Cu Hg -50 Ni 24 Pb -26 Zn -17-13 TBT -61-36 PCB-7-53 -44 ppdde -21-45 BDE47-52 BDE100-64 BDE209 BDE6S -51 alfa-hbcd MCCP SCCP PFOS PFOSA -72 11

Kadmium Cd i torskelever Everaert et al., 2017 Cd i blåskjell Cd i overflate sediment Beregnet tilførsler av Cd til fem hav-sektor (kg/år pr. 1000 km 2 uten havstrøm) X - Barentshavet (70-75N) øst for 17 Ø VI - Kyststrøm, Norskehavet (64-67 N) IV - Kyststrøm, Norskehavet (62-64 N) II - Kyststrøm, Nordsjøen (sør for 62 N) I - Skagerrak 12 0 20 40 60 80 100 120 140

Kvikksølv Hg i torskemuskel Everaert et al., 2017 Hg i blåskjell (p>0,05) Hg i overflate sediment Beregnet tilførsler av Hg til fem hav-sektor (kg/år pr. 1000 km 2 uten havstrøm) X - Barentshavet (70-75N) øst for 17 Ø VI - Kyststrøm, Norskehavet (64-67 N) IV - Kyststrøm, Norskehavet (62-64 N) II - Kyststrøm, Nordsjøen (sør for 62 N) I - Skagerrak 13 0 5 10 15 20

Bly Pb i torskelever (p>0,05) Everaert et al., 2017 Bly i overflate sediment Pb i blåskjell Beregnet tilførsler av Pb til fem hav-sektor (kg/år pr. 1000 km 2 uten havstrøm) X - Barentshavet (70-75N) øst for 17 Ø VI - Kyststrøm, Norskehavet (64-67 N) IV - Kyststrøm, Norskehavet (62-64 N) II - Kyststrøm, Nordsjøen (sør for 62 N) I - Skagerrak 14 0 500 1000 1500 2000 2500

PCB PCB i torskelever Everaert et al., 2017 PCB i overflate sediment PCB i blåskjell Beregnet tilførsler av PCB til fem hav-sektor (kg/år pr. 1000 km 2 uten havstrøm) X - Barentshavet (70-75N) øst for 17 Ø VI - Kyststrøm, Norskehavet (64-67 N) IV - Kyststrøm, Norskehavet (62-64 N) II - Kyststrøm, Nordsjøen (sør for 62 N) I - Skagerrak 15 0 2 4 6 8 10

ppdde ppdde i torskelever Everaert et al., 2017 ppdde i overflate sediment ppdde i blåskjell 16

TBT TBT i purpursnegl Lise Tveiten TBT i blåskjell Wikimedia 17

PBDE i torskelever PBDE, sum av 6 Wikimedia PBDE i blåskjell (p>0,05) 18

PFOSA i torskelever PFOS og PFOSA PFOS i torskelever (p>0,05) 19

Noen konklusjoner 42 datasett fra MILKYS programmet fra periode 1993-2017. 22 miljøgifter, 21 i torsk, 20 i blåskjell og 1 i purpursnegl. 23 av de 42 viste signifkant syd-nord gradient; 17 nedadgående. PFOSA i torskelever viste størst nedadgående trend med 72% over 10 bredde grader. Kadmium i torskelever viste størst oppadgående trend med 252% over 10 bredde grader. Nedadgående trend kunne delvis relateres til gradient i overflatesediment og beregnet tilførsler langs kysten. 20

Takk for oppmerksomheten 21 21

22 22

Agenda 1. Kort om MILKYS formål (et lysbilde) 2. Kort om MILKYS resultater fra rapport 2017 (et lysbilde) 3. Revurdering av stasjonsnett i Sørfjorden (syv lysbilder) 4. Kort om MILKYS prøver 2018 (et lysbilde) 5. Eventuelt (42 lysbilder) 23

1. MILKYS 2017-2020 Alle stasjoner Opsjon 1 sediment (0-2cm) Analyse-sett: 4512 (med alle opsjoner 5411) Antall prøver (inkl. sjøfugl): 825 (938) Metaller TBT PCB Pesticider PAH PBDE HBCDD PFAS SCCP/MCCP Alkyfenoler BPA/TBBPA Siloksaner Biomarkører (1 stasjon) PFR, nye bisfenoler, UV-stoffer (opsjon 2) Miljøprøvebank analyser (opsjon 3) Utvidelse av miljøgifter i sjøfugl (opsjon 4) Plastikk i torskemager (opsjon 5) Sediment 24

HCB i overflate sediment Everaert et al., 2017 29

ppddt i overflate sediment Everaert et al., 2017 30

Hg i overflate sediment Everaert et al., 2017 31

PCB i overflate sediment Everaert et al., 2017 32

PAH i overflate sediment Everaert et al., 2017 33

Pb i overflate sediment Everaert et al., 2017 34

Ni i overflate sediment Everaert et al., 2017 35

Zn i overflate sediment Everaert et al., 2017 36