Noreg som bærekraftig energinasjon

Like dokumenter
Biogass i eit klima- og miljøperspektiv

NATURVERNFORBUNDET I SØR-TRØNDELAG

Meir energi på naturens premiss? Bruk mindre og rett energi

Kraftsituasjonen i Midt Noreg

Meir energi på naturens premiss? Bruk mindre og rett energi

Vindkraft og energieffektivisering Trondheim Mads Løkeland

Geologisk lagring av CO 2 som klimatiltak

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Veikart for energibransjenen del av klimaløsningen. Refleksjoner og innspill. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Landbrukets klimautfordringer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013

Attraktivt Midt-Telemark. Landskapskonvensjonen. Deltaking. telemarksforsking.no 3. Solveig Svardal

Avfallshandtering - korleis bidra til eit betre miljø?

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

Bruk mindre og rett energi

Avfallspolitikk og miljøeffekter

Bellonameldingen ( ) Norges helhetlige klimaplan

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Os KrF INFORMASJON // Foto: Øyvind Ganesh Eknes, Jakob Enerhaug

Ein kwh spart er betre enn ein kwh ny energi

Avfall som grunnlag for lokal verdiskaping i Sogn og Fjordane

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

PARTSBREV. Dykkar ref. Vår ref. Stad/Dato: 08/2487-4/K1-K00 - Natur- og miljøforvaltning - Felles Felles, K3-&30//RSK

Skyss, Bergen Adm. direktør Bernt Reitan Jenssen, Ruter As. Ruter sine strategiar på miljøområdet - kva fungerer?

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Ellen Hambro, SFT 13. Januar Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit?

ENERGIPLAN for Midt-Telemark

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt sak 21/10) Tiltaksområde

BOOM or BUST GRØNNE SERTIFIKAT OG INVESTERING I NY FORNYBAR ENERGI. Olvar Bergland

Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi

Statsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Biomassens rolle i fremtidens energisystemer

Klimakur Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet

Nytt lovverk for utsetting av utanlandske treslag. Utfordringar og alternativ for skognæringa. Fylkesskogsjef Harald Nymoen,

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Olav Akselsen. Leiar av utvalet

Aktuelle energipolitiske tema - våren

Meld. St. 21 ( ) Norsk klimapolitikk

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

ENERGIX Status på Statos. Programkoordinator Ane T. Brunvoll

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Flaum i eit framtidig klima - korleis kan vi tilpasse oss?

Aksel Hagen, leder av kommunal- og forvaltningskomiteen (SV) Noen PP-bilder

La meg få ein sjanse til...

Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV

Opning av Fellesmagasinet ved fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg

Fornybardirektivet et viktig redskap

Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0190/04 04/01688 KONKURRANSEUTSETJING AV MATFORSYNING TIL OMSORGSSEKTOREN

Forbruksmønster og avfall. Ole Jørgen Hanssen Direktør Østfoldforskning

Uten industri ingen fremtid

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

Energi for Norge. Hva kan vi velge?

1. Mål for klimagassutslepp: 22% reduksjon innan 2020, 30% red. innan 2030 (frå 1991) 30% reduksjon innan 2020 (frå 2007)

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen

ikkje fornybar natur?

Bruk mindre energi og bruk rett energi

Energiutfordringen og behovet for kompetanse. Reidar Müller Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Miljø, forbruk og klima

Presentasjon av SFE-konsernet. Fylkestinget,

Bioenergi status, fremtid og utdanningstilbud

CEDREN Mads Løkeland.

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Forvalting av særavtalekraft og konsesjonskraft

Klimapolitikken og biogass

Fra skytefelt til nasjonalpark! -

Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk. Bellona Energiforum Biogass-seminar Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015

GLOBALE ENERGITRENDER OG NORSKE MULIGHETER. Statkrafts Lavutslippsscenario Kjetil Lund

Balansert nettutvikling. Gunnar G. Løvås, Nasjonalt kraftsystemmøte

Vegbygging eit klimatiltak? - betydninga av vegstandard for drivstofforbruk og klimautslepp -

Energibruk og effektivisering i bygg - en katalysator for klimakutt? Hvilke virkemidler kan bidra til utslippskutt?

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet

Korleis oppfylle Parisavtalen gjennom klimatilpassing og meir miljøvennlege løysingar

Klimatrussel og tap av naturmangfald Store miljøutfordringar med eit sideblikk internasjonalt. Mads Løkeland Trondheim

Energinasjonen Norge i en klimapolitisk sammenheng

Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling

ENERGIX Status på Statos. Programkoordinator Ane T. Brunvoll

Transkript:

Noreg som bærekraftig energinasjon Klima- og miljøutfordringa etter København Mads Løkeland 17. Februar 2010

København eit steg attende? Alle løfte om utsleppskutt fjerna siste natta både dei kortsiktige og langsiktige Inga konkrete pengeløfte Inga semje om kva dei vidare forhandlingane skal føre til Utsetting av tiltak?

Germanwatch, International Rivers, Milieudefensie/FoE Netherlands, University of Glasgow

Utsetting = auka risiko A delay results is an increased risk that is not compensated for by steeper reductions in later years. (Hare, Schaeffer, Meinshausen, 2009)

5 Graph: Meinshausen 2004

Noreg må kutte utsleppa Verda er avhengig av lyspunkt som viser at det går an! Klimakur 2020 nytt klimaforlik kutta må skje no!

Utfordringa Ressursforbruket i industrialiserte land må ned til en tiendedel av dagens forbruk dersom vi skal kunne bruke tilstrekkelige ressurser til å dekke behovene i fattige land Frå Globaliseringsmeldinga En verden av muligheter (med referanse til UNEPs Global Environmental Outlook 2000 ) Stortingsmelding 19(2002-2003) Bondevik II

Om resten av verda bruker bil som oss: 2 000 000 000 nye bilar Øydeleggjande både for energibruk, arealbruk, metallressursar.. Vi må redusere vegtransporten drastisk 8

Kva har vi gjort? 6,5 kg utgreiingar av klimatiltak sida 1990

Transportpyramiden Prioritering for å spare klimaet og naturen Ny energi Energieffektiv motor Annan type transport Mindre transport

IEA: Redusert energibruk er viktigaste klimatiltak kjapt, trygt og billig! IEA og klimamålsetting: 54% frå energieffektivisering 23% frå ny fornybar energi 14% frå CO 2 -fangst og lagring 9% frå ny kjernekraft 11

Noreg ein sinke 7% av anbefalingane frå IEA brukt i byggsektoren 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Non Applicable Not implemented Plan to implement Implementation underway Substantial implementation Fully implemented CROSS SECTORAL BULDINGS APPLIANCES LIGHTING TRANSPORT INDUSTRY UTILITIES

Lavenergiutvalget 2009 Bygg: Halvere energibruken innan 2040, frå 80 til 40 TWh: Strengare krav til nybygg Strengare krav ved rehabilitering Industri og primærnæring: Redusere spesifikk energibruk med 20% til 2020 i tillegg til generell teknologiutvikling Tilsvarer 17 TWh Gjeld alle typar energi

Energisparetiltaka frå IEA og Lavenergiutvalget 2020 Noreg: 30 TWh elektrisitet i overskot Midt Noreg: Uanstrengt kraftsituasjon 2040 Noreg: 70 TWh i overskot Midt Noreg: Sjølvforsynt med elektrisitet Kva bruker vi krafta til i 2040? Elektrifisering av sokkel, transport, stor eksport

Kva må til? Kvite sertifikat energileverandørane må bli forplikta til å støtte energifrigjering (Energi Norge er samd i dette tiltaket) Våge omlegging frå oljeindustri til framtidas miljøteknologi, energispareteknologi og fornybar energi

Årlege investeringar i norsk olje- og gassverksemd (Tall i mrd kr. Kilde: SSB)

Kva ville skjedd om vi innførte moratorium i 2004 for fem år sida? (Tall i mrd kr. Utrekningar basert på tall frå SSB og OD)

Når klimatiltak blir truslar Ukritisk satsing på klimaskog kan auke karbonutsleppet på kort sikt, samtidig som naturtapet aukar. Skogforskarane i 2003: Noreg må verne 4,6% produktiv skog for å sikre det biologiske mangfaldet, og ha 10% som målsetting på lang sikt. Vi har i dag verna 1,5% Skog er viktig for biologisk mangfald

Mangfaldet blir utrydda Vitne til den 6. største utryddinga i jordas historie (Global Biodiversity Outlook 2) Blir utrydda i eit tempo som vi ikkje har sett sida dinosaurtida for 65 millionar år sida.

Biogass spesielt godt klimatiltak Fermentering av organisk materiale til biogass for transportformål Husdyrgjødsel, Våtorganisk avfall, Septikslam Sannsynlegvis det rimelegaste, minst politisk kontroversielle og raskaste virkande tiltak mot utslepp av klimagass Metan har kort levetid i atmosfæren. Vi får rask virkning av kutt

Klimagass i Meldal Typisk landbrukskommune Husdyrgjødsel og våtorganisk avfall for produksjon av biogass: Minst 30% redusert klimagassutslepp med dette eine tiltaket.

Klimagass i Sør Trøndelag Prioritere biomasse til å erstatte steinkol i prosessindustrien?

Avfall 1. Redusere avfallsmengda 2. Resirkulere og gjenvinne mest mogleg 3. God energiutnytting Våtorganisk avfall har liten brennverdi og bør ikkje brennast 4. Redusere transportavstanden for avfallet

Avgift for avfallsbrenning? Skal stimulere til mindre avfall og betre gjenvinning, men har også medført transport til Sverige for brenning Tiltak for å redusere avfallslekkasje? Pålagt utsortering av fleire avfallsfraksjonar, for eksempel våtorganisk avfall med kompostering for produksjon av biogass Fjerne avgifta

I have a dream! Martin Luther King sa ikkje: I have a nightmare! Svartsynet etter 200 års slaveri og apartheid kunne dominert han tok utgangspunkt i håp Tilbakeslag i København, men vi må fortsatt ha tru og jobbe saman