Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat
PBL PLAN (MD) BYGNING (KRD) SAK TEK
SEKTOR ANSVAR Byggsektoren står for 40% av energibruken i samfunnet og bør ta et særlig ansvar Alle sektormyndigheter har ansvar for at <ak og ak&viteter på eget område ikke gir unødige miljøbelastninger
ENERGIUTFORDRINGENE: Nødvendig med : både reduksjon og omlegging <ak i nye og eksisterende bygg <ak i alle livsløpstrinn
TEK 10 IkraWtredelse 1.7. Obligatorisk fra 1.7.2011
Den mest miljøvennlige energien er den man slipper å produsere.
GJELDENDE PRIORITERING Først redusere energibehovet så langt som mulig (krav &l energieffek&vitet) Dekke resterende energibehov med miljørik&ge energikilder (krav &l energiforsyning)
TEK 10 Kap. 14 II ENERGIEFFEKTIVITET To alterna&ve dokumentasjonsmetoder: Energi<ak Energiramme
14-3 ENERGITILTAK Transmisjonsvarmetap: 1. Andel vindus og dørareal < 20 % av oppvarmet BRA 2. U verdi y^ervegg < 0,18 W/(m 2 K) 3. U verdi tak < 0,13 W/(m 2 K) 4. U verdi gulv < 0,15 W/(m 2 K) 5. U verdi glass/vindu/dør inkl. karm/ramme < 1,2 W/(m 2 K) 6. Normalisert kuldebroverdi (m 2 angis i oppvarmet BRA) Småhus < 0,03 W/(m 2 K) Øvrige bygninger < 0,06 W/(m 2 K) Infiltrasjons og venhlasjonsvarmetap: 1. Lekkasjetall ved 50 Pa trykkforskjell Småhus < 2,5 luwvekslinger pr. &me Øvrige bygninger < 1,5 luwveklinger pr. &me 2. Årsgjennomsni^lig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner i ven&lasjonsanlegg Boligbygning, samt arealer der varmegjenvinning medfører risiko for spredning av forurensing/ smi^e > 70 % Øvrige bygninger og arealer > 80 % Øvrige Hltak: 1. Spesifikk viweeffekt i ven&lasjonsanlegg (SFP) Boligbygning < 2,5 kw/(m 3 /s) Øvrige bygninger < 2,0 kw/(m 3 /s) 2. Mulighet for na^ og helgesenking av innetemperatur 3. Tiltak som eliminerer bygningens behov for lokal kjøling
I PRAKSIS: Begrenset glassareal Tykkere vegger og tak Trelags vindu, event. isolering av karm eller andre produkiorbedringer Ingen utkragede betongkonstruksjoner Nøyak&ghet ved uiørelse for å oppnå te^ bygg Balansert ven&lasjonsanlegg Effek&ve ven&lasjonsviwer
NÆRINGSBYGG: Varmegjenvinningsgraden økt fra 70% til 80%
ENERGIRAMMER kwh/m 2 år oppvarmet BRA Småhus 120 + 1600/ m 2 oppvarmet BRA Boligblokk 115 Barnehager 140 Kontorbygg 150 Skolebygg 120 Universitet / høyskole 160 Sykehus 300 (335) Sykehjem 215 (250) Hoteller 220 Idre]sbygg 170 Forretningsbygg 210 Kulturbygg 165 Le] industri / verksteder 175 (190) Beregninger i hht. NS 3031
Rammekrav for ne]o energibehov Gir klart skille mellom krav &l energieffek&vitet og krav &l energiforsyning Sikrer god bygningskropp Unngår favorisering av elektrisitet &l oppvarming Men: Mister incen&v for høy virkningsgrad i varmeanlegg
OMFORDELING / TEKNISK BYTTE Mulig i begge modeller Begrenses av minstekrav &l bygningskropp
MINSTEKRAV U verdi y^ervegg 0,22 W/ m 2 K U verdi tak 0,18 W/ m 2 K U verdi gulv 0,18 W/ m 2 K U verdi vindu/dør 1,6 W/ m 2 K LuWte^het 3,0 oms ved 50 Pa
FRITIDSBOLIGER < 50 m 2 Ingen krav < 150 m 2 Kun minstekrav > 150 m 2 Krav som småhus
HVORFOR KRAV TIL ENERGIFORSYNING? Redusere klimagassutslippene og andre alvorlige miljøpåvirkninger Øke forsyningssikkerheten Frigjøre elektrisitet Langsæ kraftmagasin i Vinje høsten 2006
HVORFOR FOKUS PÅ VARMELØSNINGER? El. er for verdifull for bruk &l varmeformål Vi har rikelig &lgang på varmeenergi Byggherre/prosjekterende har reell valgmulighet
TEK 10 Bygninger over 500 m 2 : Skjerpet krav og reduserte unntaksmuligheter
Kap14 III Energiforsyning 14-7 1. Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast 2. For bygning over 500 m2 skal minimum 60 % av netto varmebehov kunne dekkes av annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet og/eller fossilt brensel hos sluttbruker. 3. For bygning inntil 500 m2 skal minimum 40 % av netto varmebehov kunne dekkes av annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet og/eller fossilt brensel hos sluttbruker. 4. Det gjelder unntak fra kravene i nr.2 og nr. 3 dersom det dokumenteres at naturforhold gjør det praktisk umulig å tilfredsstille kravene. 5. For boligbygg gjelder også unntak dersom netto varmebehov beregnes til mindre enn 15000 kwh/år eller dersom kravet fører til merkostnader over boligbyggets livsløp. 6. Dersom unntaksregelen i nr. 5 benyttes skal boligen som et minimum ha skorstein og lukket ildsted for bruk av biobrensel (med unntak av boenhet under 50 m2 eller bolig som tilfredsstiller passivstandard etter NS 3700).
HA FOKUS PÅ HOVEDREGELEN! Grensen på 15000 kwh/år gjelder for hele bygningen Det skal være vanskelig å oppnå unntak for store bygg
LCC tankegangen inn boligbyggingen: Høyere investeringskostnad Lavere energikostnad (mye gra&svarme) => lønnsomt
FORETRUKNE VARMELØSNINGER Solfanger Fjernvarme Biokjel Pelletskamin Vedovn Alle typer varmepumper Biogass Ulike løsninger i kombinasjon
FJERNVARME TEK 14 8: Dersom &lknytningsplikt er fastsa^ i planbestemmelsene, skal bygningen utstyres med varmeanlegg slik at rernvarmen kan ny^es &l romoppvarming, ven&lasjonsvarme og varmtvann Ny PBL 27 5: Kommunen kan gjøre unntak fra &lknytningsplikten der det dokumenteres at annet alterna&v er miljømessig bedre
Miljømessig bedre? Veiledning til TEK 10 14-8: Kommunene har ingen plikt til å gjøre unntak fra tilknytningsplikten og vurderer søknadene om unntak på selvstendig grunnlag. Det er ingen fasit på hva som er en miljømessig bedre løsning enn tilknytning. Eksempler på tilfeller der unntaksregelen kan være aktuell er: Der bygningene dekker hele varmebehovet ved varmepumper, egne bioenergianlegg, solvarme eller kombinasjoner av slike fornybare løsninger. Der bygningene har et ubetydelig varmebehov (men det vil likevel kunne være aktuelt at varmtvannsbehovet dekkes av fjernvarme). Det kan legges vekt på energiløsningenes økonomiske betydning over byggets livsløp. Det kan også foretas en vurdering av hvilken betydning tilknytning til den aktuelle bygningen kan ha for fjernvarmesystemets utnyttelsesgrad og lønnsomhet.
FJERNVARME og KLIMAGEVINST Forbrenning av blandet avfall gir klimagassutslipp Utslippet bør tas inn i miljøregnskapet &l avfallsproduktene/ materialene som brennes Fjernvarme brukt som varmeløsning i bygg bør derfor kunne betraktes som klimanøytral Fjernvarme ersta^er fossile brensler og elektrisitet fra eksempelvis kullkrawverk
FJERNVARME BASERT PÅ TREAVFALL Store mengder treavfall fra bygge og riveprosjekter Forbud mot deponering av treavfall Treavfall er biobrensel Biobrensel er klimanøytralt
Foreslå^e mål for energieffek&visering 10 TWh/år innen 2020 40 TWh/år innen 2040 10 TWh/år tilsvarer mer enn energibruken til Oslos befolkning
Hva kan vi forvente i fremtiden? KRDs arbeidsgruppe for energieffektivisering: Forskriftskrav til nybygg: Passivhusnivå i 31.12. 2015 Nesten nullenergi standard i 2020 Forskriftskrav eksisterende bygg: Lavenerginivå i 31.12.2015 Passivhusnivå i 2020 EU direktiv /31/EU: Nesten nullenergi standard i 2020
Nearly zero energy buildings: bygninger med meget lavt energibehov, hvor energibehovet i vesentlig grad dekkes av fornybare kilder, inkludert fornybar energi produsert i/ved bygningen
PASSIVHUSSTANDARD FOR BOLIGBYGNINGER NS 3700 Oppvarmingsbehov: ca. 15 kwh/m²år Noe høyere for boligbygning < 250 m² Noe høyere for bygninger med årsmiddel utetemperatur < 6,3 grader C Passivhus standard for næringsbygg under utarbeidelse (NS 3701)
Fjernvarme og passivbygg Ettersom energikravene i forskriften skjerpes reduseres varmetapet for bygninger og dermed også nødvendig effektbehov for å holde en akseptabel innetemperatur. Redusert effektbehov betyr redusert omfang på varmeanlegget, noe som vil ha betydning for rørdimensjoner, samt størrelse, antall og plassering av varmeelementer. En viktig utfordring for fjernvarmeleverandører blir å tilpasse seg fremtidens bygninger og utbyggingsområder som vil ha et svært lite varmebehov i forhold til dagens standarder. På Granåsen i Trondheim planlegges utbygging av passivhusboliger. Sintef har bli^ &ldelt ansvaret med energikonseptet og har anbefalt at det beny^es rernvarme både &l tappevann og oppvarming. Kilde: Husbanken.
TYPISK PASSIVHUS LØSNING Varmeisolering: Ca. 40 cm i vegg Ca. 45 50 cm i skråtak Ca. 50 cm i fla^ tak Ca. 35 cm i gulv på grunn Vinduer/dører: U = 0,80 W/(m²K) Ven&lasjon: 82 % varmgjenvinning Enkelt varmeanlegg