Regelverkssamling på barnehageområdet Høst 2014 Tema: Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager Rådgiver, Fakra Butt
Presentasjonsinndeling Del I: Statistikk og forskning Del II: Forskriftsendringer som trår i kraft 01.01.15 Del III: 3 åringer - valg av definisjon og konsekvenser Del IV: Nye presiseringer
Del I: Statistikk og forskning
Hva koster det å drive barnehager? I 2012 kostet det om lag 44 milliarder kroner å drifte alle Norges barnehager (Lunder og Eika 2013).
UDIR: Hvordan varierer kommunenes utgifter til barnehager? Kommunene bruker i gjennomsnitt 132 500 kroner per barn i barnehage. Hva påvirker kommunenes kostnader til barnehager? Les hele rapporten www.udir.no - statistikk og forskning utdanningsspeilet 2014 Kortversjon av rapporten www.udir.no - statistikk og forskning statistikk- statistikknotat 2-2014-
Telemarksforsking Finansiering av ikke-kommunale barnehage, rapport utgitt i 2014. Handler om pensjonskostnad, kapitalkostnad og åpne barnehager. Rapporten kan leses på www.telemarksforking.no publiseringer
DEL II: Likeverdig behandling av barnehager Endringer i forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager
Tilskudd til barnehager overgang fra budsjett til regnskap Fra budsjettmodell til regnskapsmodell Hensikten og formålet Barnetall Anslaget på pris- og lønnsvekst i kommunesektoren (kommunal deflator) for 2014 og 2015 Revidert rundskriv om tilskudd Utdanningsdirektoratet anbefaler at kommunen beregner tilskuddssatsene tidligst mulig og helst i god tid før 2015
Forskriftsendringene Endringer i bestemmelsene - 4 (Tilskudd til driftskostnader) - 5 (Tilskudd til kapitalkostnader) - 8 (Endringer i grunnlaget for de kommunale tilskuddssatsene) - Ny 13a (Overgangsordning)
Forskriftsendring fra: 4. Tilskudd til driftskostnader Første ledd: ( ) Tilskuddet skal beregnes ut i fra gjennomsnittlige budsjetterte driftskostnader per heltidsplass i tilsvarende kommunale barnehager. Kommunale barnehager med budsjetterte driftskostnader som er minimum 25 prosent høyere enn gjennomsnittlige budsjetterte driftskostnader i tilsvarende kommunale barnehager kan holdes utenfor grunnlaget for beregningen ( ). Tredje ledd: Kommunen skal kunngjøre forslag til tilskuddssatser i forbindelse med at årsbudsjettet legges ut til alminnelig ettersyn, og skal før 1. februar i budsjettåret underrette de ikke-kommunale barnehagene om fastsatte tilskuddssatser for driftskostnader.
Forskriftsendring til: 4 første ledd skal lyde: Kommunen skal gi tilskudd til driftskostnader i godkjente ikke-kommunale barnehager. Tilskuddet skal beregnes ut fra gjennomsnittlige driftskostnader per heltidsplass i tilsvarende kommunale barnehager. Grunnlaget for beregningen er kommuneregnskapet fra to år før tilskuddsåret. Grunnlaget skal Indeksreguleres med faktoren for forventet pris og kostnadsvekst i kommunesektoren (kommunal deflator). Kommunale barnehager med driftskostnader som er minimum 25 prosent høyere enn gjennomsnittlige driftskostnader i tilsvarende kommunale barnehager, kan holdes utenfor grunnlaget for beregningen. Kommunen skal gi et påslag for administrasjonskostnader på fire prosent av gjennomsnittlige driftskostnader i tilsvarende kommunale barnehager. Kommunen skal fastsette tilskuddssatser til driftskostnader per heltidsplass. Satsene skal beregnes i samsvar med forholdstall for finansiering av plasser for barn over og under tre år fastsatt av departementet.
Forskriftsendring fra: 5.Tilskudd til kapitalkostnader Andre ledd: Kommunen velger om den vil gi tilskuddet ut i fra gjennomsnittlige Kapitalkostnader per heltidsplass i egne tilsvarende kommunale barnehager, eller om den vil benytte nasjonale gjennomsnittssatser for kapitaltilskudd fastsatt av departementet.
Forskriftsendring til: 5 andre ledd skal lyde: Kommunen velger om den vil gi tilskuddet ut i fra gjennomsnittlige Kapitalkostnader per heltidsplass i egne tilsvarende kommunale barnehager, eller om den vil benytte nasjonale gjennomsnittssatser for kapitaltilskudd fastsatt av departementet. Dersom kommunen velger å gi tilskuddet ut i fra gjennomsnittlige kapitalkostnader per heltidsplass i egne tilsvarende kommunale barnehager, er grunnlaget for beregningen kommuneregnskapet fra to år før tilskuddsåret. Grunnlaget skal indeksreguleres med faktoren for forventet pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren (kommunal deflator).
Forskriftsendring fra: 8.Endringer i grunnlaget for de kommunale tilskuddssatsene Første ledd: Kommunen skal én gang per år fatte vedtak om tilskudd til ikke-kommunale barnehager i samsvar med 4 og 5. Andre ledd: Kommuner som i løpet av året endrer bevilgningene til ordinær drift i kommunale barnehager, skal samme året fatte vedtak om etterjustering av tilskudd til ikkekommunale barnehager. Tredje ledd: Dersom kommunens regnskap viser at forbruket i de kommunale barnehagene avviker fra det som lå til grunn for fastsettelsen av tilskuddssatsene etter 4 og 5, skal kommunen i forbindelse med kommunestyrets årlige fastsettelse av årsregnskapet fatte vedtak om etterjustering av tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Etterjustering av tilskudd det er fattet vedtak om i samsvar med andre ledd skal hensyntas.
Forskriftsendring til: 8. Vedtak om kommunalt tilskudd Kommunen skal uten ugrunnet opphold fatte vedtak om kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager i samsvar med 4 og 5. «Uten ugrunnet opphold» 11a i forvaltningsloven
Ny bestemmelse i forskriften 13a. Overgangsbestemmelser Dersom kommunens regnskap for 2014 viser at forbruket i de kommunale barnehagene avviker fra det som lå til grunn for fastsettelsen av tilskuddssatsene, skal kommunen i forbindelse med kommunestyrets årlige fastsettelse av årsregnskapet fatte vedtak om etterjustering av tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Det skal tas hensyn til tidligere etterjustering i tilskuddsåret 2014.
Viktige tidspunkter Høsten 2014: Kommunen skal regne ut tilskuddssatsen for 2015 basert på regnskapet fra 2013. Så snart satsene er klare, informerer kommunen de ikke-kommunale barnehagene om satsene, slik at de kan planlegge for neste år. Oktober 2014: Anslaget på pris- og lønnsvekst i kommunesektoren (kommunal deflator) publiseres i nasjonalbudsjettet. Vi legger ut henvisning til riktig deflator når den er klar. Februar 2015: Kommunen skal fatte vedtak om tilskudd til ikkekommunale barnehager basert på barnetallet i årsmeldingen. Dette tilskuddet er basert på regnskapet for 2013. Vår 2015: Kommunen skal etterjustere for tilskuddsåret 2014. Denne etterjusteringen skal gjøres på samme måte som tidligere år. Kommunen kan begynne å regne ut tilskuddssatsen for 2016.
Veien videre
Videre arbeid
ÅR 2016 Nytt sett med regelverk? per barn? Stykkpris finansiering Statstilskudd per plass?
Spørsmål til Del II?
DEL III: Om 3 åringer Valg av definisjon og konsekvenser
Bakgrunn Fylkesmannen har gjennom konkrete klagesaker sett behov for å sette 3 åringene på dagsorden igjen. Hensikten er å forstå regelverket rundt 3 åringene på en enda bedre måte.
Om 3 åringene Hvordan 3 åringene som gruppe skal defineres i forbindelse med beregning av foreløpige tilskuddssatser etter 4 og endelige tilskuddssatser etter 8 er, opptil kommunen selv. Viktig at 3 åringene også behandles likt mellom kommunale og ikke-kommunale barnehager.
Om 3 åringene forts. Mulige måter å definere 3 åringene på: 1) Alle defineres som små hele tilskuddsåret 2) Defineres som små frem til nytt barnehageår og store ut tilskuddsåret = normal praksis i følge Udir 3) Alle defineres som store hele tilskuddsåret
Om 3 åringene forts. For å ivareta kravet om forutsigbarhet er det nødvendig at definisjonen er avklart før satsene etter kommunens budsjett beregnes og at ikke-kommunale barnehager er informert om dette Dette er også viktig av hensyn til at kommunale barnehager skal rekke å implementere definisjonen i sin praksis Valg av definisjon kan begrenses på grunn av de kommunale barnehagenes rammebetingelser, eksempelvis areal. Hver enkelt kommunal barnehage må oppfylle kriteriene
Alternativ 1: Utgangspunkt: Alle 3 åringene defineres som små hele tilskuddsåret
Alternativ 1 forts. Presisering av Utdanningsdirektoratet i brev av 27.09.12 : Dersom treåringene regnes som små hele året ved beregningen av tilskuddsatsene uten at også bemanningskostnadene økes tilsvarende, vil denne løsningen gi beregnet gjennomsnittlig driftskostnad per heltidsplass i de kommunale barnehagene som ikke reflekterer de reelle kostnadene kommunen har i de kommunale barnehagene. Dette vil ikke samsvare med forskriftens intensjon om fastsettelse av gjennomsnittelig beregning, og medfører en beregning som ikke gir likeverdig behandling.
Alternativ 1 forts. Fylkesmannens avgjørelser i klagesaker Aldersinndeling av barn og telling av barn er ofte i overensstemmelse med regelverket. Imidlertid ser vi at når kommunene beregner pedagogressurser blir 3 åringene ansett som store, altså at 1 pedagogiskleder har ansvar for inntil 18 store barn.
Alternativ 1 forts. Når kommunen ved beregning av gjennomsnittelig aktivitetsnivå i de kommunale barnehagene gjennom året legger til grunn at treåringene er små for fastsetting av tilskuddsatsene og utmåling av tilskudd, samsvarer ikke dette med kommunens praksis for beregning av pedagogressurser.
Alternativ 1 forts. Som følge av at kommunen behandler treåringene som store etter pedagognormen, må også kommunen behandle 3 åringene som store etter forskrift om likeverdig behandling. Når Kommunen har valgt å følge pedagognormen, dvs. har valgt å beregne bemanningen etter et minimum, må den også ta høyde for dette i tilskuddsammenheng.
Alternativ 1 forts. Oppsummert betyr valg av definisjon 1, at beregner man tilskudd for barn som fyller tre år i løpet av året som små hele året, skal man også ha bemanning og areal i forhold til bestemmelsene som gjelder de yngste barna hele året.
Alternativ 1 forts. Småbarnsplassene er dokumentert dyrere for kommunen enn storbarnsplassene jf. forholdstallet mellom småbarnsplass og storbarnsplass, dette bl.a. som følge av at kravene til pedagogisk bemanning og leke- og oppholdsareal er ulik. Av denne grunn vil aldersinndelingen påvirke finansieringen av kommunal barnehagedrift gjennom satsene for kommunal tilskudd. Dette vil igjen ha en betydning for kommunens finansieringsforpliktelse overfor ikke-kommunale barnehager.
Alternativ 2 Utgangspunkt: 3 åringene defineres som små frem til nytt barnehageår og store ut tilskuddsåret = normal praksis i følge Udir
Alternativ 2 forts. Rundskrivet under 8 tredje ledd har et beregningseksempel på alternativ 2 Regner man barn som fyller tre år i løpet av året som store barn fra 1. august, skal tilskuddet beregnes med 7 måneders sats som små barn og 5 måneder som Store. Dette forutsetter imidlertid at barna har bemanning og areal som små fram til 1. august.
Alternativ 3 Utgangspunkt: Alle 3 åringene defineres som store hele tilskuddsåret
Alternativ 3 forts. Parallell til forskrift om pedagogisk bemanning: Et barn anses for å være tre år fra det året det fyller tre år. En praksis Fylkesmannen i Oslo og Akershus ikke har sett så mye av i klagesaker
Spørsmål til Del III?
DEL IV: Nye presiseringer
Ny presisering Tema: Forskriftens 10 og tilbakebetalingskrav som skyldes feil fra kommunens side (Condictio indebiti) Problemstilling: Er Fylkesmannen klageinstans i slike saker etter forskriftens 12? Svar fra Udir: Nei, Fylkesmannen er ikke klageinstans.