NR. 2 - juni 2008 - årgang 52 Fagblad om yrkesopplæring YRKE Utgitt av Utdanningsforbundet Fordjuping i hestefag s. 4 De gule englene s. 18 Lager bil på skolen s. 20 Yrkesfag på Ullersmo s. 30
Innhold YRKE blir gratis 3 Naturbruk på Øksnevad 4 Yrkespedagogisk kraftsentrum 11 Yrkesretting og dannelse 12 Media og Kommunikasjon 14 SANN 17 De gule englene 18 Lager biler på skolen 20 Internasjonal karriere i reiselivsfaget 22 Pølseseier i NM for Ungdomsbedrifter 24 Store dimensjoner på Jåttå 26 Tilpasset opplæring 28 Fengselsundervisning 30 TIP-koordinator, hockey-pulver og gourmetmat 32 Debatt om formgivingsfag 34 Ros til yrkesopplæringa 35 Voksenopplæring som virkemiddel 36 Bli mer kravstore! 37 Debatt om Yrkesopplæringsnemndene 38 Yrkesopplæring i Kina 39 Elektronikk for dedikerte 40 Fiberoptikk, tele og data 42 Sommermat og jubileumsvin 44 Kurs og konferanser høsten 2008 46 Medlemmer i faglige råd 47 Forsidebildet viser Therese Mattson og Sturla på Øksnevad vgs. Foto Petter Opperud
YRKE - juni 2008 3 Redaktørens Spalte YRKE blir gratis Fra nr 1 neste år blir YRKE sendt gratis hjem i posten til alle yrkesfaglærere som er medlemmer i Utdanningsforbundet. Bakgrunnen for dette er at Utdanningsforbundet ønsker å øke innsatsen på det fagligpedagogiske området. Derfor får alle medlemmer ett av de 4 faglige tidsskriftene tilsendt, valgt etter fagområde man jobber på. Nr 4 for i år blir sendt som en prøve til alle som ikke abonnerer i dag, slik at man kan velge et av de andre tidsskriftene (Bedre Skole eller Første Steg) om man ønsker det. Medlemmene tilbys også å abonnere på bladet Spesialpedagogikk for kr 150. Dette bladet kommer med 10 nr i året. Med dette tiltaket vil YRKE bli etablert som et samlende organ for fag- og yrkesopplæring i Norge. Det finnes svært få blader i hele verden som har fag- og yrkesopplæring generelt som tema. Søk på internasjonale biblioteksdatabaser gir ikke mer enn ca 4 oppslag. (Da er blader om enkeltfag eller enkeltfagområder holdt utenom). YRKE har en lang historie. Det første tidsskriftet som kan regnes som en forløper kom i 1918 som medlemsblad i Norges Husholdningslærerinders forening (stiftet 1914). Men et samlende blad for yrkesopplæring kom senere. Yrkeslæraren startet å utkomme i 1937 og var et fellesblad for Norges yrkeslærarlag og Norsk husflid- og handverkslærarlag. Det gikk inn under krigen og utgiver fortsatte ikke årgangsbetegnelsen på to litt ulike blader fra 1946. Begge kalles nr 1, 1. Årgang. Årgangsbetegnelsen startet likevel på nytt neste år, dvs. i 1947 da bladet for første gang ble gitt ut under navnet YRKE. Tidsskriftet kom nå ut sammenhengende fram til 1993. Det er denne tråden vi har valgt å ta opp når vi nå skriver årgang 52 på forsiden, da teller vi fra 1946 og trekker fra de 10 årene bladet ikke ble utgitt fra 94 til 03. Når vi våger påstanden at YRKE nå blir et samlende blad for fag- og yrkesopplæringssektoren i Norge, så er det fordi vi har abonnenter innen de fleste miljøer i denne sektoren: Lærere, skoler, lærebedrifter, opplæringskontorer, fagbevegelse, bransjeorganisasjoner og opplæringsadministrasjon. Vi håper at våre lesere, nye og gamle, vil benytte YRKE til debatt om fag og opplæring. Til gjengjeld kan vi love at vi vil fortsette å bringe stoff fra opplæring i bedrifter, skoler og institusjoner, fra alle landets deler og fra alle fagområder. Send oss også gjerne tips og ideer eller noen ord om hva dere synes om bladet! Redaksjon Ansvarlig redaktør: Petter Opperud Telefon: 24 14 20 52 Mobil: 959 04 552 E-post: petter.opperud@utdanningsforbundet.no Abonnement: Bodil Bruvik Telefon: 24 14 22 45 Telefax: 24 14 21 50 Utgiver Utdanningsforbundet Hausmannsgate 17 Boks 9191 Grønland 0134 Oslo Telefon: 24 14 20 00 Layout og Produksjon Grafisk Kommunikasjon AS Ulf B. Amundstad Telefon: 73 52 44 00 ISSN 1504-1905
Neglklipping på kuer er en nokså brutal affære Naturbruksrektoren Rune Håland - Jeg søkte meg til denne jobben fordi jeg hadde lyst til å prøve meg som rektor og fordi jeg hadde lyst til å være rektor på en naturbruksskole, sier Rune Haaland. Han er inne i sitt første år som rektor på Øksnevad. Haaland har ingen landbruksbakgrunn, men har pedagogikken og lærererfaringen i orden. Fagene er innen økonomi, IKT og jus/rettslære. -Jeg synes det er interessant å være den som skal sette i gang prosesser. Å forsøke å få mange mennesker til å jobbe sammen for å nå mål, for å se resultater som er større enn den enkelte kunne nå alene. Samspill mellom mennesker er interessant. Man kan lære mye av å reflektere over det, selv konflikter kan være lærerike på godt og vondt. Haaland synes fagkretsen skolen tilbyr er svært interessant, men er ydmyk overfor sin egen manglende faglige bakgrunn. Han synes at administrasjon tar for mye tid foreløpig, skulle gjerne hatt mer anledning til å gå rundt på skolen, betrakte undervisningen og livet der. Dette blant annet fordi rektorjobben egentlig inneholder pedagogisk og faglig ledelse. Han må foreløpig lene seg mye på avdelingslederne, men har som målsetting å kunne yte mer innen dette området over tid. Haaland har satt av mye tid til samarbeidet med de ansattes organisasjoner og elevenes representanter. Han er opptatt av spørsmålet om å finne gode og hensiktsmessige modeller for fagorganisering av lærere og ledere. I tillegg er det spørretime og fellesmøter for alle ansatte hver måned. Utenfor vinduet høres rauting fra en ku som får klipt neglene. Kanskje dyra også burde ha et forum for å bli hørt?
YRKE - juni 2008 5 Tema: Naturbruk Når en elev blir forsinket til norsktimen fordi det ligger en død bjørn på motorveien, da vet du at du er stykke fra Oslo sentrum. Og Øksnevad videregående ligger da også godt ute på landsbygda på Jæren. Med skog, lakseelv, åker, eng og masse dyr. Naturbruksskolen på Jæren Tekst og foto Petter Opperud I tillegg er det 20 elever og 60 ansatte der. Om det virkelig lå en død bjørn på motorveien, slik en elev sendte tekstmelding om, forble uklart. Øksnevad er en ren naturbrukskole. Skolen har 4 spesialiseringer på Vg1, Ut fra grunnprogrammet naturbruk kan man velge spesialisering hest, anleggsgartner, landbruk eller natur og friluftsliv. På Vg 2 snevres tilbudet inn til 3 alternativer, nemlig Anleggsgartner og driftsoperatør idrettsanlegg, Hest og hovslager og Landbruk og gartneri. Du kan velge fritt, uavhengig av hva du valgte på Vg1, men det er konkurranse om plassene, slik at du ikke kan være sikker på å få første-ønsket oppfylt. På Vg3 har ingen gått ennå, men her kan du velge mellom 5 alternativer, uavhengig av valg på Vg2. Det er 4 2-årige lærefag, nemlig hestefaget, hovslagerfaget, anleggsgartner og idrettsanlegg. Eller du kan velge et avsluttende år på skolen i Naturbruk som da gir full studiekompetanse. I tillegg tilbyr skolen nå allmennfag påbygningsår. Øksnevad er et rimelig stort gårdsbruk på 1300 mål. Dette inkluderer dyrket mark, skog og utmark. Hele gårdsbruket drives som ledd i opplæringen, det inkluderer skogsdrift og laksefiske i en elv som renner gjennom gården. Det bygges stadig nye bygninger mens gamle bygges om eller rives for å gi plass til nye. Kuer, sauer, hester, høner og gris har moderne lokaler, men hønene kan nok ikke kalles frittgående. De bor tre og tre i bur og lever stort sett for Rådgiver og tillitsvalgt Willy Miljeteig å produsere egg. Men de prater i alle fall med hverandre. For å drive selve gårdsbruket er det ansatt eget driftspersonell, men disse samarbeider svært tett med det pedagogiske personalet og selvsagt med elevene. Skolen hadde tidligere internat, men det er det helt slutt på. Den gamle internatbygningen er fortsatt i bruk til kontorer og klasserom, men skal snart rives for å gi plass til ny bygning med mer moderne lokaler. Hest Holder man seg utendørs, så er hesten et dominerende innslag i skolebildet. Og ettersom det kun er jenter som velger hestefag, så blir kombinasjonen jenteelev på eller ved hest svært vanlig. Det viser seg at mange elever velger utdanning innen hestefag uten at de nødvendigvis har tenkt seg dette som en yrkesvei. Dette er ikke bestandig noe negativt, sier rådgiver Willy Miljeteig. Opplæringen disse elevene får, gir en helhetlig naturbrukkompetanse og kan anvendes innen mange yrker. Dessuten gir opplæring og praksis i stell av dyr i seg selv en svært god livserfaring. Miljeteig forteller dessuten at mange av elevene kommer fra bondefamilier eller har vokst opp på gård, men langt fra alle. Det er også en tendens til synkende søkning og dessuten en dreining bort fra selve bonde-yrket over mot spesialfelt som f eks hest. Likevel tror Miljeteig at søkningen til selve bondeutdanningen vil ta seg opp igjen, fordi denne utdanningen har et veldig solid grunnlag i selve antallet mennesker som skal overta en gård. It s learning Elektroniske bønder blir det vel stort sett virtuelt korn av. Men ikke desto mindre foregår svært mye på Øksnevad gjennom den digitale læringsplattformen It s learning. På personalrommet oppstår det en kort meningsutveksling om bruken av dette programmet. Willy Miljeteig underviser bare på Vk2 (kommende vg3) i tillegg til rådgiverstillingen. Fag i år: Naturforvaltning og matematikk. Han bruker It s learning til alt, både kommunikasjon, utsending og innhenting av oppgaver og retting. Det samme gjør engelsklærer Mette Lindseth, mens norsklærer Leiv Olsen foretrekker å motta besvarelsene elektronisk, men så skriver han dem ut og retter på papir. Miljeteig forteller at det er ønsket en utvikling i retning av at mest mulig
6 YRKE - juni 2008 skal gjøres på læringsplattformen, og alle elever må ha bærbar pc. Selv henter han mye stoff til undervisningen fra relevante nettsider. Yrkesretting av fellesfagene er alltid et brennbart tema og Mette Lindseth mener at kunnskapsløftet har vært et skritt tilbake på dette området. Selv legger hun mye vekt på yrkesretting av engelsken. - Vi leser maskininstruksjoner, finner fram til faguttrykk, og kanskje brosjyrer om landbruk, skogbruk eller dyr. Dette krever at jeg selv setter meg noe inn i programfagene, forteller hun. Hun mener at det er litt mindre generell interesse for språk og litteratur på Øksnevad enn på skoler som retter seg mer inn mot studieforberedende program. Noen skjønner ikke helt fellesfagenes betydning hvis de er helt sikre på at de skal bli bonde, sier hun med et smil. Willy Miljeteig skyter da inn at det lokale biblioteket har høyere utlån enn gjennomsnittet i Rogaland, så bokinteressen er åpenbart tilstede likvel. Han forteller dessuten at kroppsøvingsfaget ikke yrkesrettes spesielt, men at f eks løfteteknikker nå er en del av pensum for alle. Dessuten bruker vi naturen rundt skolen i kroppsøvingen, og det inkluderer jo bevegelse i både skog og mark. Prosjekt til fordjuping Kva har du lyst til? Prosjekt til fordjuping er namnet på fastsette timar der du kan spesialisere deg. Skulen har sett opp ulike tema du kan velje mellom, og saman med kontaktlæraren din kan du skreddarsy ein opplæringsplan som passar til den utdanninga du ønskjer deg. Prosjekt til fordjuping kan brukast til å ta ekstra realfag på skulen eller til arbeid utplassert i ei eigna bedrift. Fellesfag Fellesfag omfattar norsk, matematikk, naturfag, engelsk og kroppsøving. Studiekompetanse Etter fullførd Vg1 og Vg2 kan du velje Vg3 studieførebuande naturbruk. Kva du vel, kjem an på om du ønskjer å gå vidare til studiar på høgskular og universitet i inn- og utland. Bakgrunn frå naturbruk vil vere ein stor fordel i forbindelse med vidare utdanning innan grøne fag på høgskule- og universitetsnivå. Eksempel på dette er naturforvalting, husdyr- og landbruksfag, naturfag, idrett og friluftsliv, veterinær og lærarutdanning. Enkelte høgskular har spesielle opptakskrav som du bør vite om. Noregs veterinærhøgskule, nokre liner på Universitetet for miljø- og biovitskap (UMB) og Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet (NTNU) krev enkelte realfag i tillegg til den generelle studiekompe-tansen. Som student hos oss kan du gjerne bruke Prosjekt til fordjuping til desse faga. Skolens fag presentert på egen webside Tekst og foto Petter Opperud Vg1 - Naturbruk med fordjuping i anleggsgartnarfag Likar du å arbeide med plantar, stein og jord, kan vegen til draumejobben gå gjennom anleggsgartnarfaget. Undervisninga er sett saman av programfag innanfor naturbasert produksjon og naturbasert aktivitet, og dessutan tradisjonelle fellesfag. Naturbasert produksjon er eit fag som handlar om stell av plantar, vedlikehald av alle typar grøntanlegg, hausting, foredling, HMS, grunnleggjande kunnskapar innan teknikk og handverk, og dessutan drift og tenesteyting innanfor anleggsgartnarfaget. I dette faget får du òg delta i stell av dyra på garden og i produksjon av tradisjonelle landbruksprodukt som poteter og grønsaker. Naturbasert aktivitet er eit anna viktig kompetanseområde. Her lærer du å planleggje, gjennomføre og vurdere aktivitetar knytt til bruk av naturbaserte næringar. Det kan vere relevante natur- og friluftslivsaktivitetar, pedagogisk tilrettelegging, og dessutan utvikling av nye produkt og tenester. Lærlingplass og fagbrev Etter fullførd Vg1 og Vg2 på anleggsgartnarlina på Øksnevad vidaregående skole er du klar for lærlingplass i bedrift. Du får lærlingløn i læretida, og kan byggje vidare på fagutdanninga for å få studiekompetanse seinare. Det er for tida svært gode tider i bygg-/anleggsbransjen, og mulighetane er derfor gode for å få fast arbeid etter avlagd fagprøve. Vg1 - Naturbruk med fordjuping landbruk Drøymer du om å arbeide med husdyr, plantar, maskinar, skog og naturforvalting, kan dette vere den riktige retninga for deg. Undervisninga omfattar ulike programfag som er retta mot landbruk, Prosjekt til fordjuping som gjev deg mulighet for å konsentrere deg spesielt om ei bestemt retning innan landbruksfaget, i tillegg til nokre obligatoriske fellesfag. Fordjuping landbruk gjev deg eit godt utgangspunkt for ein karriere innan naturbruksyrke. Undervisninga vektlegg det særeigne ved naturbasert produksjon og aktivitet, og dannar grunnlag for å utdanne yrkesutøvarar som kan arbeide i framtidsretta, landbruksrelaterte næringar. Naturbasert produksjon gjev deg innsikt i grunnleggjande arbeidsoppgåver innan landbruket. I dette inngår stell av plantar og dyr, hausting og fangst av naturressursar, foredling, HMS, grunnleggjande kunnskapar innan teknikk og handverk, drift og tenesteyting. Naturbasert aktivitet legg grunnlaget for at du skal kunne planleggje, gjennomføre og vurdere aktivitetar knytt til bruk av natur innan tradisjonelle og nye næringar. Eksempel er drift av gard, landbruksrelaterte natur-
YRKE - juni 2008 7 tilbud Tema: Naturbruk og friluftslivsaktivitetar, turisme, dessutan utvikling av nye produkt og tenester innan landbruket. Vidare studiar og arbeidsområde Etter fullførd Vg1 og Vg2 på Øksnevad vidaregåande skule, kan du velje Vg3 Landbruk og husdyrhald og bli agronom, eller velje Vg3 Studieførebuande naturbruk, som gjev deg det beste utgangspunktet for å søkje studiar på høgskule og universitet i inn- og utland. Ein kombinasjon av landbruksfag og studiekompetanse vil vere ein stor føremon i samband med grøne fag på høgskulenivå. Det vil seie fag som omhandlar u-hjelp, landbrukspolitikk, naturforvalting, husdyr, plantevitenskap, skogbruk, veterinær og diverse tekniske fag. Øksnevad vidaregåande skole har eit godt skulemiljø. Hos oss får du oppleve mykje av mangt. Vi er mykje ute, så du får store dosar vêr, natur og praktiske utfordringar. Læring i samspel med naturen er vårt motto og uansett kva du vel å bli, vil åra på naturbruk vere med på å gje deg eit godt utgangspunkt på vegen vidare. Vg1 - Naturbruk med fordjuping hest Trivst du godt i stallen og har ei levande interesse for hest og riding, vil naturbruk med fordjuping hest kunne vere eit godt val for deg. Undervisninga omfattar ulike programfag som er retta mot hest, prosjekt til fordjuping der du har mulighet for å velje hestefag, i tillegg til obligatoriske fellesfag. Naturbasert produksjon omfattar grunnleggjande arbeidsoppgåver og yrkesutøving innan naturbruksproduksjonar. I dette inngår stell av dyr, HMS, grunnleggjande kunnskapar innan teknikk og handverk, stalldrift og fôring av hest. Du vil òg få delta i stell av andre husdyr på skulen sitt gardsbruk, og dessutan produksjon av tradisjonelle landbruksprodukt. Naturbasert aktivitet går ut på å planleggje, gjennomføre og vurdere aktivitetar knytt til bruk av hest og natur, som til dømes natur- og friluftslivsaktivitetar, turisme, helse og omsorg, pedagogisk tilrettelegging, med meir. I dette faget inngår òg riding og litt køyring med hest.
8 YRKE - juni 2008 Lærlingplass og fagbrev Etter fullførd Vg1 og Vg2 hest på Øksnevad vidaregåande skule kan du velje å gå 2 år i lære. Her kan du velje mellom 2 retningar: Hestefaget Som lærling i hestefaget får du grundige kunnskapar om handtering, stell og røkt av hest. Du lærer om kva slags bygningar, innreiing og anlegg som er føremålstenlege for hest, deltek aktivt i stallteneste og må ta ansvar for fôring tilpassa hesten sitt behov. Du lærer òg å fôre og stelle føl og unghest, og å utføre oppgåver i samband med avl. Du får kunnskapar om korleis hesten sine prestasjonar kan utviklast ved trening, og du skal lære å køyre og ri hest på ein sikker og forsvarleg måte. Vurdering av om hesten er eigna for ulike oppgåver og kjennskap til ulike næringsalternativ med hest inngår i opplæringa. Som lærling må du kunne arbeide på ein måte som ivaretek både hesten og brukaren sine interesser og behov, som tek omsyn til eigen og andre sin tryggleik og helse, og til det indre og ytre miljø. Bestått fagprøve gjev yrkeskompetanse med fagbrev og yrkestittel hestefaglærd. Hovslagar Som lærling får du inngåande opplæring i å handtere hestar, i tillegg til bruk og vedlikehald av eigna verktøy. Du lærer å smi og framstille sko til ulike føremål. Faget gjev òg kunnskapar om klauvstell, korrekt beskjæring og korleis du set sko på ein hest. Lærlingen skal òg lære å Anne Grundvig er faglærer. Hun er utdannet ved høyskolen på Ås, men har i tillegg dommerutdanning fra Norges Idrettsforbund og er kvalifisert til å dømme konkurranser knyttet til riding og hestekjøring av alle slag både nasjonalt og internasjonalt. førebyggje skadar. Minst 150 timar av læretida vil vere saman med ein veterinær som behandlar hestar. Bedriftslære inngår òg i opplæringa. Bestått fagprøve gjev yrkeskompetanse med fagbrev og yrkestittel hovslagar. Studere i utlandet? Øksnevad vidaregåande skole samarbeider med Writtle College i England, som tilbyr høgare utdanning innan hestefaget. Opptak føresett generell studiekompetanse. Statens lånekasse tilbyr gunstige finansieringsordningar for studiar ved Writtle College. Bakgrunn frå hestefaget vil vere ein stor fordel i forbindelse med vidare utdanning innan fag på høgskulenivå, som til dømes veterinær, husdyrhald, idrett og fysioterapi. Naturbruk generelt kan òg vere ein fin bakgrunn dersom du ønskjer å utdanne deg som førskulelærar og lærar. Det er du som avgjer kor langt du ønskjer å nå. Øksnevad vidaregåande skole kan medverke til å gje deg nokre kjekke opplevingar på vegen.
YRKE - juni 2008 9 Vg1 - Naturbruk med fordjuping natur og friluftsliv Er du interessert i friluftsliv? Då er naturbruk med fordjuping innan natur og friluftsliv eit spennande val. Denne retninga inneheld programfag og fordjupingsfag som er retta mot natur og friluftsliv. I tillegg kjem dei obligatoriske fellesfaga. Programfaga gjev deg ei innføring i naturbruksyrke med vekt på natur og friluftsliv. Vi fokuserer på det særeigne ved naturbasert produksjon og aktivitet, og dannar grunnlag for at du skal kunne arbeide i slike framtidsretta næringar. Her får du innsikt i prosessar som inngår i naturbasert produksjon og aktivitetar, samstundes som du utviklar dine praktiske evner. Naturbaserte aktivitetar lærer deg å planleggje, gjennomføre og vurdere aktivitetar knytt til bruk av naturen med tanke på både tradisjonelle og nye næringar. Eksempel kan vere kano- og kajakkpadling, overnattingsturar, laksefiske og klatring. Her lærer du òg å leggje til rette for ulike typar naturbasert turisme. Du deltek i pedagogisk tilrettelegging av aktivitetar, og dessutan utvikling av nye produkt og tenester som er vinkla mot natur og friluftsliv. Naturbasert produksjon tek for seg grunnleggjande arbeidsoppgåver og yrkesutøving innan naturbruksproduksjonar vinkla mot natur og friluftsliv. Du får òg delta i produksjon av tradisjonelle landbruksprodukt, og dessutan stell av husdyr på skulen sitt område. Denne studieretninga krev at du likar å vere ute i all slags vêr. I tillegg må du kunne tileigne deg teoretiske fag. Øksnevad vidaregåande skole er kjend for læring i samspel med naturen. Det betyr rikelege mengder med frisk luft og ei rekkje varierte, praktiske utfordringar som krev god fysikk og positiv haldning. Etter fullførd Vg1 og Vg2 kan du velje Vg3 Landbruk og husdyrhald eller Vg3 studieførebuande naturbruk. Kva du vel, kjem an på om du ønskjer å gå vidare til studiar på høgskular og universitet i inn- og utland. Bakgrunn frå naturbruk vil vere ein stor fordel i forbindelse med vidare utdanning innan grøne fag på høgskule- og universitetsnivå. Eksempel på dette er naturforvalting, husdyr- og landbruksfag, naturfag, idrett og friluftsliv, veterinær og lærarutdanning. Tilrettelagt opplæring Øksnevad vidaregåande skole har eiga avdeling med Tilrettelagd Individuell Opplæring (TIO). Her er det plass til ca. 16 elevar fordelt på fire klassar. Elevane blir tekne inn på særskilt grunnlag, og får undervisning etter individuelle opplæringsplanar. Hovudmålet med undervisninga i TIO er å sørgje for at du som elev skal oppnå kompetanse som gjer deg kvalifisert og attraktiv i arbeidslivet. Ein viktig del av opplegget er at vi jobbar aktivt for at våre elevar skal få utplassering i arbeidspraksis ved ein ekstern arbeidsplass. Sidan Øksnevad vidaregåande skole er ein naturbruksskule med eit eige, stort gardsbruk, legg vi undervisninga opp rundt dette. På timeplanen har vi gartnarfag, husdyrfag, hestefag, butrening, allmennfag, formingsfag, kroppsøving, friluftsliv, traktorfag, tre- og tekniske fag. Arbeidstrening og utplassering i bedrift er både eit mål og eit viktig element i undervisningsopplegget ved skulen. Vi har gode erfaringar med dette, og prøver å leggje til rette for at elevane skal få utplassering i arbeidspraksis ved ein ekstern arbeidsplass, i første rekkje i den enkelte sitt nærmiljø. Dei fleste av TIO-elevane er utplassert ein dag i veka allereie frå andre skuleår. TIO har to års erfaring med omsyn til opplegg, tilrettelegging og drift av ein eigen ungdomsbedrift. På skulen sitt område har vi ein liten gardsbutikk der vi sel våre eigne produkt. TIO-klassene har felles ekskursjon kvar månad. Då dreg heile avdelinga ut på tur. Ansvaret med opplegget for turen går på rundgang i klassene, og varierer difor frå gong til gong. Av populære tema kan vi nemne fisketurar, fjellturar, strandturar, museumsbesøk, osb. Tema: Naturbruk Majken Sevheim Skal overta sin egen slektsgård på tomatøya Finnøy. Men det er ikke tomater hun skal dyrke. Gården har 35-40 kyr og leverer 220 000 liter melk pr år. Dessuten har de 16 000 broilere. Broilerne får de noe timer gamle og forer dem opp i 32 dager. Da er de slakteklare. Et flott liv, bare spise, drikke og sove, synes Majken. Hun går nå på Vkll Agronom som er den siste klassen som blir uteksaminert etter gammel ordning. Tommy Høines Tommy er ansatt på Øksnevad som fagarbeider. Han har vært ansatt i 2 år etter at han selv tok eksamen som agronom. Jobben er alt mulig som skal gjøres på et stort gårdsbruk, fra høyonn til melking, fra vedlikehold til skogsdrift. Jeg er en god gammeldags gårdsdreng, og det stortrives jeg med, sier Tommy. Han fant jobben gjennom å jobbe som avløser første året på skolen. Han bor på gården og har dessuten funnet kona si her, så for Tommy er ikke Øksnevad bare et arbeidssted, det er hele tilværelsen.
10 YRKE - juni 2008 Tore Høiland I en haug med potetsekker som han lemper på skulderen og tømmer over i kasser treffer vi Tore Høiland. Tore skal bli bonde på familiegården nær Bryne. Han er den yngste av to brødre, men det blir likevel han som skal overta gården. Gården har kyr og høner. De siste er det 7500 av, som er det maksimale man har lov til å ha på ett gårdsbruk. De legger ca 7200 egg pr dag. - Det er gildt å jobbe med dyr, synes Tore. At bondeyrket skulle være spesielt slitsomt er han ikke enig i. Hønene kommer til gården når de er 16 uker og begynner å legge egg når de er 20. Det holder de på med i tilfredsstillende tempo til de er ca 60 uker. Så blir de gasset og destruert. Dette er industri. - Men man får et helt annet forhold til kyrne, sier Tore. Vi har bare 16-18 av dem og vi kan ha dem i opptil 10 år, kanskje enda lengre. Tores kuer står på fjøset hele sitt liv, men de har det godt og har tjukke stråmadrasser å ligge på. Kuene ender ofte sine dager på relativt naturlig vis og mange slaktes ikke før sykdom eller ren alderdomssvakhet gjør livet for tungt. Så blir de kjøttdeig. Læreren som supplerer med detaljopplysninger, heter Einar Bjørn Oltedal. Han er Cand Agric fra det som den gang var landbrukshøyskolen på Ås. Han underviser i Jordbruk og Forvaltning/drift. Oltedal trives på skolen og synes elevene er interesserte og hyggelige. Mange elever blomstrer opp på en skole som er så jordnær i dobbelt forstand. Her får de brukt både kropp og hode og det er svært lett for elevene å se relevansen fra lærestoff og skolearbeid til det de selv skal drive med i yrkeslivet. Maren og Silje I en stor stalldøråpning har Maren Stapnes Sivertsen og Silje Rosland tjoret en hest som de steller. Maren går på Vg2 Hestelinja mens Silje er lærling i hestefaget. For Maren er hest fortsatt bare en hobby og hun vet ikke helt om hun vil jobbe i yrket. Silje er derimot vokst opp med hester på familiegården som drev med hesteoppdrett og har tatt yrkesvalget. Hun mener det er lett å få jobb innen travsport eller oppdrett. Det er plenty av staller og næringen er i vekst, sier hun, men legger til at som yrkesutøver holder det ikke å være interessert i hest. Alle hesteyrkene krever både grundige kunnskaper, innsatsvilje og litt kroppslig styrke og hendighet. Det er ingen gutter på hestelinja. Maren og Silje med Willy Miljeteig
YRKE - juni 2008 11 Yrkespedagogisk kraftsentrum Høgskolen i Akershus er den eneste høyskolen i Norge som er totalfokusert rundt yrkespedagogiske emner. Høyskolen har i dag 3.900 studenter og 290 ansatte. Her drives lærerutdanning til nesten alle de yrkesfaglige studieprogrammene, forskning av mange slag og mastergradsstudier innen 2 fag. Årsbudsjettet er på 220 millioner kroner. Tekst og foto Petter Opperud Høgskolen i Akershus er en statlig utdanningsinstitusjon som tilbyr profesjonsstudier, forskning og utvikling rettet inn mot helse, omsorg og skole, foruten design, - og drift- og serviceledelse. Den ble opprettet i 1994 som en sammenslåing av 5 høyskoler, nemlig Statens Yrkespedagogiske Høyskole, Formingslærerskolen på Blaker, Statens Husstellærerskole på Stabekk, Sykepleierutdanninga på Lørenskog og Vernepleierutdanninga på Emma Hjorth. I 2003 ble alle skolens utdanninger samlokalisert i moderne lokaler på Kjeller, like ved Lillestrøm. Rektor er i dag Jan Grund. Skolen er faglig delt inn i 4 avdelinger, nemlig Yrkesfaglærerutdanning, sykepleierutdanning, vernepleierutdanning og produktdesign. Av disse er avdeling for yrkesfaglærerutdanning klart størst, og utgjør alene ca halvparten av høyskolen. Leder for avdelingen er dekan Sidsel Øiestad Grande. Høyskolen har et aktivt forskningsmiljø, organisert i fem forskningsprogrammer, nemlig Læring i komplekse systemer, Mat, ernæring og helse, Helse og empowerment(!), Innovasjon samt Yrkespedagogisk utdannings- og arbeidslivsforskning. Hvert program ledes av en forskningssjef. Tilbud Høgskolen i Akershus har i dag disse studietilbudene Bachelorutdanninger Samfunnsernæring Husøkonomi og serviceledelse Kostøkonomi, ernæring og ledelse Yrkesfaglærerutdanning i bygg og anleggsteknikk Yrkesfaglærerutdanning i design og håndverksfag Yrkesfaglærerutdanning i elektrofag Yrkesfaglærerutdanning i helse- og sosialfag Yrkesfaglærerutdanning i restaurant- og matfag Yrkesfaglærerutdanning i teknikk og industriell produksjon Praktisk-pedagogisk utdanning Marit Stenberg, Sidsel Øiestad Grande, Jan-Erik Heimdal Masterutdanninger Yrkespedagogikk Ernæring, helse- og miljøfag Videreutdanninger Bedriftspedagogikk Digital kompetanse - Anvendt informasjons- og kommunikasjonsteknologi Karriereveiledning, yrkes- og utdanningsveiledning Mat og tradisjoner Menneskets anatomi og fysiologi med sykdomslære Norsk med yrkesfaglig profil 1 og 2 Norsk med yrkesfaglig profil 3 - Norsk som andrespråk Spesialpedagogikk 1 Spesialpedagogikk 2 Veiledning og coaching Yrkespedagogisk utviklingsarbeid Forskingsbasert undervisning - Alle ansatte skal i gjennomsnitt bruke 25 % av sin stilling til FOU arbeid (forsknings- og utviklingsarbeid), sier Marit Stenberg, som er studieleder. All undervisning på høyskoler skal være forskingsbasert. Selv er hun utdannet filolog og underviste tidligere i Norsk for yrkesfaglærere. Nå er hun ansvarlig for oppdragsenheten. Høyskolen tilbyr mange opplegg for studier eksternt. Stenberg er særlig opptatt av kompetanseutvikling i arbeidslivet, f eks bedriftspedagogikk. Dette er et studium for personer med opplæringsog veiledningsfunksjoner i bedrifter og virksomheter. Studiet kan lede fram til 60 studiepoeng og foregår på bedriften, med noen samlinger på Kjeller. Jan-Erik Heimdal er høyskolelektor og underviser innen teknologiske fag. Han har fagbrev som bilmekaniker og serviceelektroniker, men har siden tatt informatikk, spes.ped. og hovedfag i yrkespedagogikk før han endte opp som ansatt på SYH. Han driver nå mye med utviklingsarbeid innen teknologisk relaterte fag. Han forteller at det nå går ca 300 studenter på den 3-årige yrkesfaglærerutdanninga og ca 350 på PPU (praktisk.pedagogisk-utdanning). Videre kan de to fortelle at det er kjempesøkning til master-utdanning innen yrkespedagogikk. Denne gir lektorstatus i videregående skole. Det tas opp 50 hvert år til et deltidsstudium som går over 4 år, hvilket gir ca 120 studenter totalt. Kunnskapsløft nasjonalt og internasjonalt Mange av de ansatte på høyskolen har vært involvert i Kunnskapsløftet, f eks ved utvikling av læreplanene. Nå er mange involvert i forskning av forskjellig slag for å følge implementeringen av læreplanene og forberede en evaluering. Stenberg og Heimdal er begge med i det nasjonale nettverket for fag- og yrkesopplæring og et tilsvarende nordisk nettverk. De kan også fortelle at høyskolen er involvert i internasjonale prosjekter som bl a inkluderer yrkesfaglærerutdanning i Sudan og master i yrkespedagogikk i Uganda.