INFORMASJONSAVIS FOR HERSTAD VEL Nr. 1 - Januar, 2014 Årgang 18 Herstad-Vel 20år Stille dager i sentrum Det var ikke noe Vel på Herstad da jeg var liten, det nærmeste vi kom, var farvel. Og mange fór langt. Det var sjøfolk i annethvert hus, den amerikanske tyggegummien florerte, og noen hadde engelsk sykkel. Nå var det riktignok ikke så mange hus den gangen, bare ett og annet mellom trærne. Nå er det ett og annet tre mellom husene. En kan vel si at Herstad var rammet inn av Kirkeveien, Røsselgata, Beddabakken og Skarphagaveien, som ikke het noe før i tiden. Det var så få veier at en behøvde ikke ha navn på dem for å kjenne dem igjen. Og innenfor denne lille omkretsen, en enda mindre sirkel: Grusveien, også uten navn, som pakket inn selveste gamle Herstad sentrum, bestående av 6 hus, hvorav vi bodde i det som hadde vært sjømannsskole, og som er revet for lenge siden. I likhet med skolen vår, som vi eldre kaller den gamle skolen. Mens de unge kaller den nye skolen for den gamle. I hvert fall skulle det ikke mange skrittene til før en havnet i utkantstrøk som Kjernås, Tanstad, Elgestad og Fossaas-skauen. Ja, Herstad var et lite sted. Vi hadde kort vei til skolen. Til tross for det, kom vi ikke for seint en eneste gang. Nå er Herstad ganske stort. Vi har selv vært på et møte i Vel-foreningen, så langt inne på Smidsrød at det het ikke Øre engang. Da vi var barn, kjente vi ingen så fjerntboende. Men det skulle jo vise seg siden i livet at også folk fra Grindløkka var ok forsåvidt. Det er ikke mange vi kjenner på Herstad heller nå. De gamle, som gad både å hilse på oss og snakke med oss, er forlengst borte. Ja, de som var yngre enn dem også. Til og med vi barn har begynt å skrante, og noen vel så det, dessverre. Det er ikke bare på østsiden av Herstadåsen at snauhogsten har satt inn. Det var da for øvrig også et skummelt sted med tett skog og kratt. Den villmarka der var det tryggest å utforske ovenfra, fra toppen av åsen, som het Seiler n. Derfra gikk Herstads fineste utforbakke, først ned bratthenget mot nord, så over i en glidestrekning ned mot Røsselgata hvor det var et hopp på veikanten og ut i lufta bar det, ned i bakken som het Lasken, for så å ha mer enn god nok plass til å bremse ute på jordet ved Fagertun, der en av jentene i klassen, passende nok, bodde. På motsatt side av åsen hadde vi slalombakke, også den fra Seiler n. Bra utfor i starten, så, etter en del diagonalgang og litt fiskebein opp fra dumpa, bar det ned langs skrenten ved Folkets hus, over der dynga lå, så brått og bratt ned til høyre, over den lille grusveien, jump over muren ned i hagen til det store, hvite huset hvor det ble spilt både trompet og trekkspill, for så å passere mål i god fart mellom epletrærne nesten nede ved Kirkeveien og Herstad kolonial hvor mor og datter Eide solgte lakrisbåter og spekesild fra tønne og hadde en trapp som sommerstid var fenomenal til å sitte og plukke ruer på. Det var jo en del skrubbsår i omløp på den tiden. Noe som kanskje ikke er like kjent, var den rike forekomsten av bruskorker på Folkets Hus-dynga. Dem brukte vi til å feste på trøya slik at det skulle se ut som om vi hadde et Herstad IL. Selv om det sto ØL. Noen var også med i Solo. Det var for øvrig på denne tiden jeg stifta fotballklubben Lyn Herstad, og var selvskreven center og kaptein. Men da vi meldte oss på i Løkke-cupen, ble de eldre gutta interessert, og forviste grunnleggeren til en plass i ensomhet på venstre ving. Ett år kom vi helt til finalen, på Tønsberg Gressbane, som forkamp til en Eik-match i Hovedserien. Der var det mye folk for oss som var vant til Aronsletta, Kuruka og Øresvingen, så nervene tok oss, og det endte med tap. Men vi fikk i hvert fall satt Herstad på fotballkartet. Hvor gamle de eldre gutta var, vet vi ikke riktig. Vi hadde jo ikke peiling på alder dengang. Men en slags intuisjon sa oss at vi ikke behøvde å bukke for dem som gikk i 6. klasse. Det gikk en bukkegrense der et sted. Alt over krevde bukk. For eksempel for dem som gikk på framhaldskolen eller realskolen på Borgheim og nærmest hadde den ene turnskoen i grava. De var gjerne blå. Ellers skjedde det ikke stort, egentlig. Det var få begivenheter til å gå vårt hus forbi. Vi savnet dem ikke heller. Livet var bra, det. Tiden gikk sakte, men bena var raske. Nå er det omvendt. Men så er det da også 62 år siden jeg bodde på Herstad. Vel-foreningen er jo bare barnet. Men ett år her, og ett år der; det blir tid av sånt. Øyvind Thorsen Skribent og kåsør Øyvind Thorsen trådte sine barnesko på Herstad. Dette er hilsen han skrev til Vel-foreningen i anledning jubileet.
Godt Nytt År til dere alle. Håper på fred og fordragelighet mellom oss mennesker. Hvis vi husker på at når vi peker med én finger på en annen, peker fire fingre på oss selv. Tenk på det neste gang du kritiser noen! Det er lov å håpe på et varmere og mer inkluder ende samfunn. Men vi må starte med oss selv. Vi har så altfor lett for å legge skylden på alle andre - uten å ofre en tanke på at vi kanskje kunne gjort ting på en annerledes måte. For lenge siden var jeg på et kurs der vi ble bedt om å skrive ned 3 positive ting om de andre kursdeltakerne. Det ble en vekker for de fleste av oss. De aller fleste har så mye lettere for å fokusere på det negative enn det positive. La oss gjøre noe med det i 2014. La oss starte året med å gjøre mot andre som vi vil at andre skal gjøre mot oss. Leders Hjørne Trafikksikkerhetslisten vår ble revidert i fjor og oversendt Nøtterøy kommune, Fylkeskommunen, Statens Vegvesen og Politiet i Tønsbergdistriktet. Både Statens Vegvesen og politiet har gitt tilbakemeldinger om at de synes det er flott at vi kommer med innspill, og at de vil ta våre innspill med i den videre behandlingen. Mailen fra Politiet er gjengitt i sin helhet under trafikksikkerhetslisten. Vi hadde tenkt at dette nummeret skulle bli et skikkelig jubileumsnummer siden Herstad Velforening hadde eksistert i 20 år i 2013. Imidlertid tar ting atskillig lenger tid enn vi tror, og ikke minst fordi alt arbeid gjøres på fritiden. Derfor har vi valgt å lage 2 jubileumsutgaver. Den første sitter du med i hånden nå, og den andre kommer i forkant av 17. mai. I dette nummeret har vi fått innlegg fra tidligere rektorer ved Herstad Skole - og ikke minst, Prologen til åpningen av den nye Herstad Skole. I neste nummer vil vi ta for oss det velforeningen har jobbet med i årenes løp. I tillegg vil vi si litt om hvem som startet velforeningen og hvem som har sittet i Styret opp gjennom årene. Og så blir det innlegg fra enda en rektor. Så bare gled dere. Vil til slutt minne om Årsmøtet som denne gang skal avholdes i kantinen på det nye Helsehuset. Hvis du vil ha en omvisning på Helsehuset av Anita Archer, må du møte opp kl. 18.30. Håper å se mange av dere der. Det er viktig for oss som sitter i styret at det vi gjør gagner i styret at det vi gjør gagner vel et. Og en måte å vurdere det på, er å se hvordan vel ets innbyggere respondere på våre tiltak. Takk for oppmerksomheten - og gjør det beste ut av året som ligger foran oss. Vi sees på Årsmøtet! Vennlig hilsen Ellen Wold Evensen Leder Vi har registrert Herstad Velforening i Frivillighetsregisteret for å kunne motta bidrag fra Grasrotandelen. Støtt Herstad Velforening med Grasrotandel Grasrotandelen er en ordning som gjør det mulig for spillere hos Norsk Tipping å gi en andel på 5 prosent av innsatsbeløpet direkte til en lokal frivillig organisasjon. Nær 750 000 av Norsk Tippings spillere er nå grasrotgivere. I fjor ga de bort hele 296 millioner kroner til lag og foreninger landet over. Bli grasrotgiver du også - helt gratis, og enklere enn du tror! Slik gjør du det: 1. Dersom du ikke allerede er det, registrer deg som spiller hos Norsk Tipping. 2. Velg en grasrotmottaker du vil gi penger til, helt gratis for deg. 3. Registrer deg som grasrotgiver hos kommisjonær, via internett, sms, Norsk Tipping Mobilspill eller via Norsk Tipping Spillterminal. Ønsker du hjelp kan du få dette av kommisjonæren, Norsk Tippings kundebehandlere, eller ved å lese mer om registrering her. Etter at du har tilknyttet deg Grasrotandelen, vil din grasrotmottaker, Herstad Velforening få tilsvarende fem prosent av din spilleinnsats hver gang du spiller. Det vil si at dersom du spiller Lotto for hundre kroner, går fem kroner til Herstad Velforening. Og best av alt; Grasrotandelen går ikke ut over din innsats eller eventuelle premier! Grasrotandelen gjelder for alle Norsk Tippings spill, bortsett fra Flax og Extra 2 HERSTAD VELFORENING Organisasjonsnummer: 992289414
Herstad skole er i god gang med tradisjonelle juleaktiviteter i de siste ukene før jul. Det legges nok noen julegaver under treet som kommer fra ulike juleverksteder på skolen, i år også. Siste dagen før jul er det juletregang og felles julesangsamling. I det neste året håper vi at det kommer en avklaring og utførelse av trafikksikringstiltak på Skarphagaveien og om mulig rundt skolens område. Det er ikke RektorsHjørne fritt for at vi har hjertet i halsen noen ganger når det leveres, hentes og ventes rundt skolens start og slutt-tider. Da vil jeg på vegne av alle skolens ansatte ønske alle en vel overstått jul og et godt nyttår til alle mottakere av Hegrastadir. Vennlig hilsen Lars Ring Rektor Herstad skole INNVIELSE AV DEN NYE HERSTAD SKOLE 6.1.1958 Når mannen er kommet til moden alder, og kvinnen til modent sinn, trenger uvegerlig livets hvorfor seg i tankene inn. Vi henter styrke på alle veier fra det som fedrene sa og gjorde. De søkte sannheten - vant seg visdom - og ga sin arv gjennom ORDET. Klokka ringer! Barneføtter tramper inn i gangen. Veggene... tonende i takt med barnesangen! Skjermet av barndommens trygge normer var deres liv til nå, plutselig spør de - med åpnede øyne hva de har bygget det på. Hvorfor har noen framgang i livet, mens andre i stillhet blir glemt? Hvorfor må enkelte mennesker lide - mens andre er fulle av skjemt? Hvorfor står mennesker mot hverandre? Hva skal det hele bety? Enkelte setter seg selv til herre, andre lar seg det by. Rettferd og frihet? Likhet for alle? Er det da bare ord? Hvorfor går verden så langsomt fremad? Er det for få som tror? Når sinnet undrende stiller spørsmål, er det urolig til det får svar. De mange veier som andre prøvde får stadig ferskere fotefar. Én går til kunsten, én politikken, én går til forskning og vitenskap, mens andre viser til idealer i tro, begeistring og lidenskap. Én fører bort fra de store masser til indre stillhet og ydmyk bønn, - den gjør et menneske til en Schweitzer, - den viser vei til Guds egen sønn. ORDET frigjør bundne krefter, trenger dypt i hjertet inn, ORDET er det gode såkorn, spirer, modnes i vårt sinn. ORDET skaper hva det nevner, ORDET er en tjener sann. Gir oss del i slektens tanker, bygger bro fra mann til mann. ORDET gir adgang til andres idéer, skaper den rådville hverdag til HELG! ORDET formidler vår verdens viten, viser oss ALTET - og byr på sitt: VELG! Da ser vi vårt ansvar for små og for store: Vi bygger dem skoler - og gir dem ORDET! Som en gammel, bøyet olding søker skygge, unngår solen, sees nå den gamle bygning bak den nye Herstadskolen. Én med aldersdommens furer, én med kneisende konturer! Én har stått i hundre år, én i dag sin vigsel får. Oldingblikket skinner: Mange vakre minner dukker opp - og svinner: Barn i lek, og barn i arbeid, glade tilrop hver en morgen, barnelatter, barneprat og støy i skolegården... Barneøyne mot katetret! Å, hvor de kan skinne! Barnehender blar i bøker - her er svar å finne. Lykkelig, å lykkelig er den som rommer dette! DU, som stod i hundre år, og DU som skal fortsette! Ta i mot vår takk, du gamle! Nå er arbeidsdagen over. Trygg du stod, et sekel gjennom - vi deg evig heder lover! Stolt du står, du nye, i helgekappen din, et bevis på hva vår tid kan klare, med skinnende fasade, - og et indre helt i stil - MÅ ALT I NYE HUNDRE ÅR FÅ VARE! Og står du enn litt spørrende for livsoppgaven din, og undres hva de nye år vil bringe - så vit: i disse saler skal lyset vise vei og ORDET mørkets åndemakt betvinge. H elga Hiorth 3
Herstad Velforening TRAFIKKSIKKERHETSLISTE PR. 21.11.2013 Herstad Velforening er meget opptatt av trafikksikkerhet og spesielt av trygge og sikre skoleveier for alle barna i kretsen. Vi vil gjøre alt for å rette søkelyset på det vi mener er trafikkfarlige områder i kretsen. Denne listen sendes: Nøtterøy Kommune, Vestfold Fylkeskommune, Statens Vegvesen, Tønsberg Politidistrikt. SKARPHAGAVEIEN 1. Skarphagaveien mellom Herstad Skole og Øvre Smidsrødvei Skarphagaveien er til tider, spesielt vinterstid, en meget trafikkfarlig skolevei. Det er ingen veiskulder eller fortau mellom Øvre Smidsrødvei og Røsselgata, og ekstra ille blir det i mørketiden med dårlig belysning. Opp Beddabakken (fra Røsselgata i retning skolen) ble det for noen år siden etablert en slags fortausløsning basert på «to ekstra lag asfalt og en hvit stripe», men denne gir i falsk trygghet for gående, da den i praksis ikke gir noe fysisk skille mellom bilister og fotgjengere, slik en fortauskant ville gjort. Skiltet 40-sone over sletta, og 30-sone opp bakken, er heller ikke til hinder for til dels stor fart opp bakken og over bakketoppen. I forbindelse med det nye Helsehuset ser man for seg økt trafikk på veistrekningen, og kommunen har satt i gang arbeid med en reguleringsplan for å legge til rette for gang- og sykkelsti mellom det nye Helsehuset, via Øvre Smidsrødvei og til Herstadskole. Det må settes fortgang i planarbeidet med gangog sykkelveien! Selve bakken og bakketoppen (ved nr. 85) er den farligste delen av strekningen. Bør vurdere enveiskjøring. Alternativt stenge veien på sletta etter Beddabakken med griser eller bom. Bør ha parkering forbudt både før og etter bakketoppen, spesielt på vinterstid. som det sannsynligvis vil kreve mindre inngripen i de berørte eiendommene på strekningen. Ny drop-off plass ved Herstad skole må fremskyndes- Her er det snakk om kommunal grunn så vi antar at dette arbeidet ikke er avhengig av hele planprosessen for gang- og sykkelveien. 4 2. Skarphagaveien mellom Øvre Smidsrødvei og Smidsrødveien hastigheten, spesielt i nedre del av Skarphagaveien: Enveiskjøring? Gjennomkjøring forbudt? Fartsdumper? Meget høyt gjerde i svingen (nr. 13) gjør svingen meget uoversiktlig. Ev. kan man redusere farten i svingen. Foreslår fartsdump før svingen i retning fra Smidsrødveien. 3. Krysset Skarphagaveien/ Øvre Smidsrødvei Meget uoversiktlig pga høy og tett hekk på hjørnet og at Øvre Smidsrødvei er unormalt bred fra barnehagen og frem til krysset. Brukerne av veistrekningen hevder at krysset er blitt mer uoversiktlig etter at det ble forsøkt strammet opp. Ønsker oss bedre fartsdump i Skarphagaveien før krysset for å dempe farten inn mot krysset. SMIDSRØDVEIEN 5. Krysningspunkter Johansen/Centrum Glass, men det bør også merkes opp gangfelt og skiltes ifm denne. I det minste skilte at det er fotgjengerovergang. Det må etableres krysningspunkt, og aller helst undergang, fra Sjølystsiden til Helsehus-siden. farlige. Det bør skiltes for fotgjengerovergang, merkes opp striper og etableres 40 km-sone. Dette er spesielt viktig pga barna. Vi har registrert at biler ikke stopper her, selv om folk har begynt å krysse veien. 6. Nedsatt hastighet Det bør iverksettes nedsatt hastighet på hele Smidsrødveien fra Sjøveien til Centrum Glass. Gjerne også med fartsdumper hvis det er påkrevet. Vi antar at NK anser Kirkeveien som hovedtrafikkåren fra Tønsberg og sydover siden det allerede er etablert nedsatt fart og fartsdumper på Skallestad ved Bye Andersen. Derfor bør det også gjøres tilsvarende tiltak i dette området. fartsgrense enn dagens varierende: 40 60 40-60.
7. Gang- og sykkelvei Ser at det på Smidsrødveien er planlagt gang- og sykkelvei fra Sjøveien til Håndverksenteret. Det må også planlegges gang- og sykkelvei på østsiden av Smidsrødveien fra Sjøveien til Centrum Glass. Pr. i dag er det ganske håpløst, og ikke minst trafikkfarlig, å bevege seg til og fra eiendommene. Og det blir neppe bedre nå som Helsehuset har åpnet. Snarere tvert i mot. ØVRE SMIDSRØDVEI 8. Gang- og sykkelvei eller fortau Det bør anlegges gang- og sykkelvei eller fortau på hele strekningen fra Jacob Tiedemannsvei til Tanstadveien pga økt trafikk til/fra Helsehuset. Bedre lyssetting langs hele veien. ØHREVEIEN 9. Fortau Det bør anlegges fortau på den nye Øhreveien da dette vil bli den nye skoleveien. I tillegg vil den bli gangvei for dem som kommer fra Øvre Smidsrødvei og skal besøke Helsehuset. Pr. idag er det kun planlagt fortau fra Smidsrødveien og frem til innkjøringen til Helsehuset. Det må fortau hele veien opp. I0. JACOB TIEDEMANSVEI/ MARIENBORGVEIEN Ifm. det nye helsehuset er det også planlagt å stenge Jacob Tiedemansvei. Hvis dette gjøres, vil det i tilfelle medføre enda mer trafikk i Marienborgveien, og den er absolutt ikke dimensjonert for mer trafikk. For det første er det mye trafikk til og fra gården i perioden april til september. Det er her snakk om trailere, lastebiler, busser, privatbiler, traktorer osv som skal opp til eller ned fra gården. Denne trafikken bruker Marienborgveien, som er meget smal og har mange utkjøringer fra eiendommene. Og for det andre, er det også barn som ferdes i denne veien. Hvorfor ikke la begge disse veiene bli enveiskjørte, i hver sin retning. KIRKEVEIEN 11. Drop-off plass P.g.a. kaotiske tilstander rundt skolen om morgenen, ønsker vi også en drop-off plass langs Kirkeveien. Ved en slik løsning kan de som kommer sydfra på Kirkeveien slippe av barna på Kirkeveien og unngå å kjøre inn Skarphagaveien. Denne plassen kan f.eks. være bak nåværende leskur eller i forlengelsen av busslommen. GENERELT I OMRÅDET Bedre/forsterket lys ved fotgjengeroverganger er meget viktig - spesielt i mørketiden. Bedre lys generelt - spesielt ved kryss. Når man kommer fra småveier og skal ut på hovedveier er det merket opp før man kommer ut på hovedveien. Der hvor sykkelstien går parallelt med hovedveien, bør det også gjøres oppmerksom på at man krysser en gang- og sykkelvei. Ved mange kryss kommer syklistene både veldig fort og brått! Hvorfor kan man ikke sette opp et skilt som angir kryssende gang- og sykkelsti? Herstad, 21.11.2013 Styret i Herstad Vel Se nedenstående hyggelig mail fra Poltiet i Tønsberg: Hei Vi har mottatt din henvendelse angående nevnte vegstrekninger. Vi setter stor pris på slik informasjon og har lagt dette sammen med andre opplysninger vi planlegger trafikkontrollvirksomhet utfra. Utrykningspolitiet (UP) har også fått kopi av informasjonen. UP og lokalt politi samarbeider om kontrollvirksomheten og vi legger nevnte vegstrekning inn på lista over kontrollsteder. Dersom du har ytterligere informasjon så ta gjerne kontakt med oss på nytt. Vil samtidig gi Herstad Velforening honnør for deres fokus på trygge og sikre skoleveier i deres krets. Vi har fått hjemmeside www.herstadvel.no 5
spesielle ting. Først Hegrastadir, vår skoleavis gjennom minst ti år, som var nokså unik, vil jeg hevde. Fire ganger i året kom den trofast med 10-14 A4-sider. Primitiv teknisk, men med innhold om skolen og kretsen i vid forstand. Lærerne hadde alltid flere representanter i redaksjonen, foreldrene to og elevene to. Vi hadde blant annet Grethe, den gang Hoff, Barbro Larsen, Anne Marie Gevelt og mange flere foresatte som laget utmerkede lokalreportasjer i kretsen. Ja, jeg vil som fagperson si artikler av meget god journalistisk kvalitet. Fenomenet Anne Marie var aktiv medarbeider i samtlige år! Reformplanene kom tett i disse årene og senere. Ja, vi ble aldri ferdig med én før nye skoleministre skulle sette sitt stempel på en annen. Med det fulgte også lovpålagte ordninger av skolenes egne organer. Foreldresamarbeidet ble i enda større grad dirigert. Jeg syntes samarbeidsutvalg, foreldreråd, lærerråd, elevråd fungerte godt. Spesielt vil jeg nevne elevrådet hvor Borgny Kolsrud var kontaktlærer. Det behandlet seriøst mange forslag og fikk selvstyre i en del saker. Eksempel: klassefordelingen av friminuttene på håndball og fotballbanen. Jeg må nevne spesielt det heidundrende 125- årsjubileet vi laget i 1981. Herstad var blant de fire første kretsene på Nøtterøy som fikk fastskole i 1856. Vi bevertet 300 av våre egne og gjester med festmat og underholdning en gedigen og minneverdig fest som det gikk frasagn om. Den nye fanen (som nå visst er byttet ut) ble innviet med denne trioen som fanevoktere foran toget rundt idrettsfeltet: bærer, formann i elevrådet Geir Arne Beckmann og ranke duskedamer Arna Bakke (renholder) og Harriet Stray (veteran blant lærerne). Spesialnummeret av Hegrastadir med lange og korte linjer i skolens historie ble en lokalhistorisk godbit. Ikke minst Helga Hiorth bidro til det. Hvis jeg har gitt inntrykk av paradisiske og problemfrie hverdager og år ved vår skole, blir det feil. Helt feil. Ingen skoler klarer seg uten ofte betydelige utfordringer. En av dem ble for oss nedtrappingen fra to (i sin tid delvis tre paralleller) til én klasse på hvert trinn. Dette som følge av den nye skolen i Vestskogen og generelt synkende elevtall. Det er ingen hemmelighet at det ble skumlet om skolens fremtid. Usikkerheten gjaldt også flere arbeidsplasser. Når inspiserende lærer sendte deltakere i friminuttskrangling til rektor, forandret min tilværelse seg ofte til bøddel, en lite trivelig del av jobben. Riktig ille ble det i en periode etter skoletid. En del ungdommer, både lokale og kortreiste fra andre områder, hadde fått det for seg at vårt leskur var et passende arena for utagerende bråk og spetakkel, ofte på fredagskvelder. Stadig tagging, søppelkassevelting og knust kuppelglass var resultatet. Vaktmester nå, Martin Danielsen, tilkalte meg ofte om kvelden. Og det kjentes ikke særlig hyggelig å bli budt på juling av tidstrøtte, kanskje småberuste ungdommer, også tidligere elever. Hva var det de egentlig ønsket? Faktisk løste det seg på en fin måte. Vi tilbød dem å kunne bruke tilfluktsrommet til deres formål som regel høy musikk og spill. Med deres egen innsats og noen midler fra kommunen pusset de opp og innredet et enkelt, men et skikkelig og rimelig koselig brukslokale. Etter ett år kjølnet forøvrig interessen. Men vi ble kvitt både problemet og våre gjester... Hvis Ellen Wold E. har plass til enda et minnesprang, må jeg få ta med denne. Jeg begynte og vil slutte med den viktige vaktmesteroppgaven. En venn av meg satt i skolestyret. En dag gikk han hjemover opp Herstadbakken og forbi en av våre annenklassinger. De kom i snakk. - Du går på Herstad? lød spørsmålet. Ja, det bekreftet 8-åringen. - Det er jo på din skole Mello er sjef, bemerket videre skolestyremedlemmet. - Å nei, lød svaret kjapt og bestemt, det er vaktmesteren det! Det forteller litt om hva en fast og aktiv vaktmester kunne bety for en skole. Danielsen tok seg ofte tid til å vandre med elevene i skolegården (samtidig med inspiserende lærer), tørke litt snørr og tårer når det var nødvendig, men også ordne opp med dem som gjemte seg på doene. Han skaffet seg dermed en klar posisjon på rangstigen sett med observante barneøyne. Det var ikke med sorg jeg byttet tilbake til mitt gamle yrke som journalist i 1988. Det ble en luksusforflytning fra den herlig, utfordrende jobben ved Herstad skole til noe helt annet menings- og spenningfullt, men like toppers i Tønsbergs Blad. Jeg takker deg, Herstad skole, for at du ville bruke og glede meg i 24 år. Knut Mello 7
Tanker og minner! v/wenche Danielsen I1856 ble de fire første fastskolene på Nøtterøy bygget. Herstad var en av dem, Bergan, Torød og Skjerve de andre tre. Før 1856 hadde det vært Omgangsskoler i private hjem. Jeg kom til Herstad som Undervisningsinspektør 1. august 1997, samme år som 6 åringene begynte på skolen. I 1997 var Svein Hermansen rektor, men ved julelunsjen vår fortalte han at fra neste skoleår ønsket han å slutte som rektor og fortsette som lærer. Jeg var helt fersk som undervisningsinspektør og undret meg og var spent på hvem som kom til å etterfølge ham. Jeg søkte på stillingen, og ble 1. august 1998 ansatt som rektor på Herstad skole. Skolen hadde ca. 200 elever og 25 30 ansatte, inklusive SFO. Jeg kom fra Bergan, en skole med lang historie og gode tradisjoner, og på mange måter lik Herstad. Ansatte på begge skoler fremsto som arbeidssomme, ansvarsbevisste, dyktige og glad i barn. På Herstad opplevde jeg også et åpent og inkluderende arbeidsmiljø, uavhengig av yrke. Smilet og latteren satt løst. Elevene ble tatt godt vare på, faglig og sosialt. Den statlige Elevundersøkelsen, som er obligatorisk for elever på 7. trinn, viser at Herstadelevene trives godt på skolen, de lærer mye og opplever at de får faglig utfordrende arbeidsoppgaver og god hjelp av lærerene. Elevundersøkelsen viser også at det nesten ikke forekommer mobbing på Herstad skole. Da kommunaldirektøren i 1999 bestemte at alle barneskoleelevene fra Bjønnesåsen Flyktningemottak skulle gå på Herstad, fikk skolen en stor oppgave og utfordring. Både ansatte og elever synes det var spennende å få ca 20 kosovoalbanske barn til skolen samtidig, men jeg skal innrømme at det ble noen arbeidssomme og krevende år med mange elever som bare snakket morsmålet sitt da de begynte. Herstad skole er kjent for å ha engasjerte foreldre. I Foreldrenes Arbeidsutvalg, FAU, ble jeg godt kjent med aktive og positive foresatte. Jeg var ofte imponert over det gode samarbeidet i foreldregruppa og hvor godt de inkluderte nye 1. trinns foresatte i FAU arbeidet, til beste for skolen og elevene. Planlegging og fordeling av oppgaver før Grønn kiosk, Juletrefest, Herstaddag og 17. mai var beundringsverdig. Det var ikke få dugnadstimer som gikk med til å forberede de tradisjonsrike arrangementene, men ved evaluering, viste det seg hver gang at FAU ønsket at alt skulle fortsette som før. Bare litt modernisering av Herstaddagen var de åpne for. Foreldrene var også så tøffe at de en dag overtok driften av skolen så alle ansatte kunne komme på kurs i Læringsstrategier, noe vi var takkknemlige for. I 2002/03 ble det dannet en foreldrekomité for å søke om tippemidler til utbedring av skolegården. Søknaden ble innvilget, og skolens uteområde ble de neste årene bygget ut til Nærmiljøanlegg. Herstad fikk et stort lekeområde med ny fotballbane, grønne p planter, scene og mange fine lekeapparater. 8 Disse dugnadene var også svært godt planlagt og ble gjennomført av engasjerte foreldre som så verdien i å skape et godt lekeområde for barna i skole og på fritid. Foreldrebonusen var at de ble kjent med mange nye barn og voksne. Jeg gledet meg alltid til å delta på dugnadene, og til å møte så mange hyggelige foreldre. HERSTAD VEL er en aktiv og engasjert gruppe i nærmiljøet. Velmøtene blir holdt på skolen. FAUleder og rektor blir invitert. Velforeningens arbeid har vært til stor hjelp og støtte for skolen. Av saker som har vært aktuelle både for skole og velforening er Herstadåsen som uteområde for elevene, trafikkforholdene i Skarphagaveien, bebyggelsen rundt skolen med boliger for rusavhengige, og sist men ikke minst: nedleggelse av Herstad skole. I 2008 kom det en Høringsinvitasjon om fremtidig skolestruktur i Nøtterøy kommune der det gikk fram at Herstad, Torød og Veierland skoler var nedleggingstruet. Invitasjonen ble sendt til Velforeninger, Samarbeidsutvalg, ansatte på skolene, samt andre interesserte. På Herstad ble det raskt nedsatt en gruppe bestående av 9 personer, 3 fra Velforeningen, 3 fra Samarbeidsutvalget og 3 fra skolen. Elevrådet var også en aktiv bidragsyter med gode innspill til høringssvaret. En eventuell nedleggelse av Herstad skole var en så viktig sak for hele skolekretsen og nærmiljøet at ingen ville klare å gi et godt svar på høringen uten å samarbeide om å sende et felles svar til kommunen.
til ny skolestruktur på Nøtterøy. Utarbeidet av SU og Herstad Vel. Kvalitet for individ og samfunn Høringsuttalelse Høringssvaret ble grundig gjennomtenkt og gjennomarbeidet og i forordet til det 33 siders tykke heftet, trykket i farger, på glanset papir, står det: Denne høringsuttalelsen er utarbeidet i felleskap av Herstad vel, Samarbeidsutvalget/Foreldrenes arbeidsutvalg for Herstad skole og de ansatte ved skolen. Hensikten ved dette er å få utarbeidet en helhetlig uttalelse som hensyntar alle sider ved Herstad skole. Vi har trykket veksler på den fagkompetansen som finnes i Herstad vel og Herstad skolekrets. I tråd med Nøtterøy kommunes motto har vi lagt vekt på: kvalitet for individ og samfunn. Høringsuttalelsen tar for seg forhold rundt Herstad skole. Den kommenterer i liten grad andre deler av høringsutkastet, med mindre det innvirker på Herstad skole. Det har vært gjennomført møter med Nøtterøy kommunes administrasjon og Eiendomsforvaltningen under utarbeidelsen av dette dokumentet. Hensikten med møtene har vært gjennomgang av renoveringsplanen for Herstad skole med fokus på valg av tekniske løsninger, begrunnelser for valg, og økonomi. Vi mener dette dokumentet vil gi kommunestyremedlemmene et godt grunnlag for å fatte riktig beslutning. Nøtterøy 30.10.08 Underskriftene er ved Vel leder Runar Bekkhus og SU leder Kristin Varpe Kjexrud. Onsdag 12. november 2008 gikk flere hundre fakkelbærende demonstranter fra Herstad til Tinghaug med Herstadsang og slagord som La Herstad stå, det er der vi vil gå. Det ble overlevert 1644 underskrifter til fungerende ordfører Bjørn Kåre Sevik som tydelig viste hvor sterk motstanden mot nedleggelse av skolen var. Sevik svarte: Riktignok er det politikerne som bestemmer, men jeg skulle gjerne se den politikeren som går i mot dette nå! Skolen ble reddet fra nedleggelse, takket være engasjerte foreldre, Herstad Vel og mange, mange nåværende og tidligere elever. Rektor takket alle for det store engasjementet i denne viktige saken for Herstad skole og nærmiljøet. Den lille skolen, i krysset Kirkeveien/Skarphagaveien, rommer trygge, gode minner og opplevelser for generasjoner. Jubelen sto i taket da vi fikk vite at dette kunne fortsette! Jeg ser også med glede og stolthet tilbake til feiringene av mine 50 og 60 årsdager og ikke minst til min siste arbeidsdag i 2012. Elevenes hilsner i form av sanger og andre fremføringer rører meg alltid like mye. Når jeg opplever å være i fokus for 200 glade barn, kan ingenting glede meg mer. Å få bety noe for så mange, må varme ethvert hjerte. Jeg vet at jeg hadde en flott arbeidsplass. Å slutte som rektor var likevel ingen vanskelig avgjørelse. Jeg hadde behov for den lange forberedelsestiden fra jeg bestemte meg, i høstferien 2011, til jeg sluttet i juni 2012. Jeg måtte være helt sikker på at det var dette jeg ville. Det var det. Jeg har ikke angret. Det skyldes mest mine private oppgaver. Innholdet i livet mitt i dag er like verdifullt som det å være rektor. Det er ikke like krevende, men vel så viktig, for meg og min familie. Fagmiljøet på en liten skole som Herstad kan bli snevert og vanskelig å fylle, noe som oppleves krevende nå når allmennlærerutdannelsen er i ferd med å forsvinne. Norske lærere blir fagpersoner. Muligens er det også dyrere å drifte en liten skole med færre enn 250 elever og få ansatte, enn en skole med flere hundre elever. Fagmiljøer og økonomi kommer til å bli svært viktige faktorer i vedtak om fremtidig skolestruktur i vår kommune. Likevel mener jeg at en liten skole kan være forebyggende og gi elevene en god forankring i møte med ungdoms- og voksenlivet. Små enheter skaper ro og struktur i en verden der mange, små og store opplever kaos og har et økende behov for å bli sett og hørt, til å få trygghet og selvtillit for å møte og mestre det stadig mer krevende arbeidslivet som voksen. De første skoleårene må gi hver gutt og jente opplevelsen av å lykkes, faglig og sosialt! Først da blir de gagns menneske. Jeg tror vi fikk til det for de fleste, på Herstad skole! 9
Elsikkerhet for privatpersoner Over 40% av alle boligbranner skyldes elektriske feil eller feil bruk av elektrisk utstyr. Hvis du opplever ting som dette, må du straks ta kontakt med en elektriker: - Sikringer som ofte går - Du får elektriske støt - Lys som blinker eller flimrer - Brune/svidde støpsler - Svidd/brent lukt - Varme sikringer - Varme støpsler Gamle anlegg Materiellet i et elektrisk anlegg har begrenset levetid. Oppussing av en bygning bør også omfatte det elektriske anlegget. Eldre bygninger har ofte et elektrisk anlegg som er dimensjonert for en helt annen bruk og effektbehov enn det som dagens moderne samfunn krever. Bruk av skjøteledning Feil bruk av skjøteledning kan være en brannfelle. Vet du når det er greit og ikke greit å bruke skjøteledning? I mange boliger er det langt mellom stikkontaktene og bruken av skjøteledning er uunngåelig. DSB oppfordrer til forsiktighet når det gjelder bruk av skjøteledning fordi feil og overdreven bruk kan være en brannfelle. Produkter som bruker mye strøm krever ledninger som er tilpasset mengden strøm som skal passere. Kopler du til via skjøteledning kan du risikere at dimensjonene ikke er kraftige nok, noe som igjen kan resultere i varmgang og, i verste fall, brann. En tommelfingerregel er at apparater som bruker over 1000 W ikke skal koples til via skjøteledning. Eksempler på apparater som aldri skal være på skjøteledning er panelovner og flyttbare oljeovner. Småapparater, vaskemaskiner m.m. I dag bruker vi mange elektriske apparater hver dag, for eksempel vannkokere, kaffemaskiner, mobilladere, pc er, stereoanlegg og tv-spill. Mange leiligheter har i tillegg både oppvaskmaskin, vaskemaskin og tørketrommel. Husk: Produktene som brukes skal være i god teknisk stand Følg med på at ladere og transformatorer ikke blir for varme Ha et bevisst forhold til at produktene kan utgjøre - en brannrisiko Trekk ut støpselet i småapparater som ikke er i bruk Vaskemaskin, tørketrommel og oppvaskmaskin skal kun brukes mens du er hjemme, og heller ikke mens du sover eller om natten. 10 hver bruk. Brannfarlig vinterkulde Når det blir kaldere, og behovet for oppvarming øker, øker også faren for boligbrann. I kaldt vær brukes mer strøm til oppvarming. Dermed øker også faren for at anlegget overbelastes, noe som kan føre til brann. Det er huseiers ansvar å sørge for at det elektriske anlegget er i forskriftsmessig stand og tåler den belastningen det utsettes for. Tallet på omkomne i brann er urovekkende høyt. Det er grunn til å gå ut og anmode boligeiere om å være forsiktige med bruk av åpen ild, vedfyring og andre typer oppvarming. Når det gjelder elektrisk oppvarming, anbefaler DSB fastmonterte panelovner. Har du imidlertid en flyttbar ovn, for eksempel en vifteovn, må du sørge for at det er god avstand til brennbare materialer. Husk at barn og dyr enkelt kan flytte på slike ovner, bevisst eller ubevisst. Derfor bør denne type varmekilder holdes under oppsikt, og helst slås av om natten. Elektriske varmeovner skal koples direkte i kontakten ikke bruk skjøteledning. Overbelastning kan føre til brann. Når du kjøper en ny ovn bør du, hvis du er i tvil - be forretningen vise at ovnen er produsert og dokumentert etter gjeldende EU-krav, som også gjelder i Norge. Før bruk: Følg monteringsanvisningen og les sikkerhetsinformasjonen fra fabrikken/produsenten. Under bruk: Flyttbare varmekilder bør kun brukes som tilleggsoppvarming. Ovnen skal kobles til en stikkontakt i det rommet den skal stå. Ikke bruk skjøteledning! Bruk ovnen under tilsyn og slå den av om natten. Pass på at brennbart materiale ikke plasseres inntil ovnen. Ingen elektriske varmeovner må tildekkes når de er i bruk. Det kan føre til overoppheting og brann. Vær ekstra oppmerksom på plasseringen i rom hvor barn og dyr oppholder seg. Bruk kun fastmonterte ovner på barnerom. Ikke dra ovnen etter ledningen. Hold i støpslet og ikke strømkabelen når støpselet trekkes ut. Etter bruk: Ikke utsett ovnen for fuktighet eller korrosjon under lagring. Pass på at ovnen ikke velter ved lagring og bruk, eller skades under flytting. har lekket ut.
Unngå pipebrann Vedfyring er en hyggelig måte å varme opp boligen på, men også det krever at boligeierne tenker sikkerhet. For å unngå brann, er det viktig at skorsteiner og ildsteder er i orden. God forbrenning krever mye luft. Ha alle trekkventilene åpne ved opptenning. Når det er god varme i ovnen kan du regulere trekken ned til det brenner med rolige flammer. Fylles ovnen med ved og det samtidig fyres med trekkventilene mest mulig gjenskrudd, dannes det beksot i skorsteinen. Denne beksoten kan føre til pipebrann. Gassovn Oppvarming med gass blir stadig vanligere i norske hjem, men menneskelige feil, slurv og ubetenksomhet kan resultere i alvorlige ulykker. Feilmontering av regulatoren på toppen av gassflaska og dårlige pakninger er ofte problemet. DSB har laget noen enkle gassvettregler, som det er grunn til å minne om. Ved å følge disse, reduserer man risikoen for ulykker til et minimum. Noen minutters investering i sikkerhet, kan med andre ord redde liv! Propanbeholderne må aldri plasseres under terrengnivå, for eksempel i kjellerrom. Husk at propan i gassform er tyngre enn luft. Propanbeholdere skal alltid stå oppreist, og må aldri utsettes for unormal oppvarming eller sterk solvarme. Vær på vakt mot propanlekkasjer. Gass som lekker ut kan gjøre luften eksplosjonsfarlig og kan antennes av for eksempel åpen ild, glødende tobakk eller elektrisk gnist. Finn eventuell lekkasje snarest mulig ved å pensle konsentrert såpevann på slanger og rørforbindelser. Når gasstrykket settes på vil såpebobler danne seg på lekkasjestedet. Bruk kun slanger for LPG/propan. Sprukne eller defekte slanger må skiftes straks. Største lovlige slangelengde er 1,5 meter. Bruk slangeklemmer. Hold alltid en tent fyrstikk klar når apparatkranen åpnes. Steng for gassen ved beholderen når anlegget ikke er i bruk, og husk å koble fra regulatoren ved lengre tids fravær. Steng for gassen ved beholderen og bring om mulig beholderen til et trygt sted dersom det oppstår brann. Hold alltid apparat og beholder i god stand, men prøv ikke selv å reparere skader eller defekter som oppstår. La propanforhandler gjøre kontroll og eventuell overhaling av apparat og anlegg med jevne mellomrom. Studer monterings- og bruksanvisning nøye før apparat og anlegg tas i bruk. Spør forhandleren dersom det er noe du er i tvil om. Husk også å kontrollere at gassovnen din er CE-merket! Er du i tvil om hvordan du benytter din gassovn sikkert, så ta kontakt med forhandler av ovnen, råder DSB. ADRESSELISTE STYRET I HERSTAD VELFORENING 2012/13 Navn Adresse Telefon e-mail Ellen Wold Evensen Lysakerveien 2, 3140 Nøtterøy 33 32 22 20/ 91 16 36 76 elwoev@online.no Leder Lars Johnsen Skarphagaveien 75B, 3140 Nøtterøy 92 03 68 02 lars.johnsen@edisys.no Nestleder Kjersti Holm Smidsrødvei 79, 3120 Nøtterøy 97 54 74 73 kjersti.holm@asap.no Sekretær Kristin Varpe Walmestad Skarphagaveien 17, 3120 Nøtterøy 45 60 43 72 kristin.walmestad@icloud.com Kasserer Terje Varpe Skarphagaveien 42, 3120 Nøtterøy 33 32 32 85/90 89 43 10 terje@notteroynaturmedisinske.no Styremedlem Tom Grytnes Tanstadveien 25, 3140 Nøtterøy 92 06 53 74 tom@nelpartner.no Vara
Innkalling til ÅRSMØTE i Herstad Vel onsdag 12. februar 2014, kl. 19.00 i Kantina på Smidsrød Helsehus 1. Åpning v/leder 2. Valg av møteleder og referent. 3. Årsmelding v/sekretær 4. Regnskap v/kasserer 5. Fastsettelse av kontingent for 2014 6. Innkomne saker 7. Valg av styre 8. Kåseri/innlegg om Bolærne v/svein Hermansen 9. Representanter fra kommunen vil bl.a. informere om Helsehuset og utvikling av gang- og sykkelvei langs Skarphagaveien. 10. Trekning av dagens gevinster. Innkomne forslag må være styret ihende innen onsdag 29.01.14. Møtet forventes avsluttet senest 21.30. Det blir utlodning med mange fine gevinster og anledning til å kjøpe kaffe/te/mineralvann og noe å bite i. Velkommen! Møt opp kl. 18.30 for omivsning på Helsehuset. Institusjonsleder ved Smidsrød Helsehus, Anita Archer, vil foreta en omvisning på Helsehuset kl. 18.30 for dem som er interessert i å se og lære mer.