STUDIEPLAN UTDANNING AV INNSATSPERSONELL KATEGORI 1 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 11. september 2013
1. Innleiing Innsatspersonellet i norsk politi er delt inn i fem kategoriar etter kompetanse 1 : kategori 1: tenestepersonar i Beredskapstroppen kategori 2: tenestepersonar som har i livvaktteneste kategori 3: tenestepersonar i utrykkingseiningane (UEH). kategori 4: andre tenestepersonar med våpengodkjenning kategori 5: tenestepersonar med tilpassa opplæring Dei fem kategoriane byggjer på dei same normene, men kompetansen i tenesteutøvinga stig frå kategori 5 til kategori 1. Beredskapstroppen (BT) nyttar taktikk og teknikk som er tilpassa dei primære oppdraga til troppen. Beredskapstroppen skal ha den høgaste operative spisskompetansen i norsk politi. Beredskapstroppen er den spesielle innsatseininga til politiet mot terror og mot organisert kriminalitet og annan alvorleg kriminalitet. For at det skal vere enkelt og effektivt, og for at Beredskapstroppen skal ha handlefridom, bør ressursane styrast slik at troppen kan løyse oppdraga på ein optimal måte. Beredskapstroppen kan òg hjelpe til med polititaktiske, operasjonelle og strategiske råd i politidistriktet. Beredskapstroppen skal ved behov støtte alle politidistrikta i landet, inkludert sysselmannen på Svalbard. Når BT utfører oppdrag, er han underlagt politimeisteren på staden og skal i aksjonsfasen ha taktisk kontroll over oppdraget (jf. Rundskriv 2012/003 frå Politidirektoratet). Politihøgskolen tilbyr i nært samarbeid med Beredskapstroppen eit studium for innsatspersonell i kategori 1. Utdanninga gir 30 studiepoeng. 1 PBS 1, side 38 Studieplan for utdanning av innsatspersonell i kategori 1 2013 Side 1
2. Føremål Opplæringa skal kvalifisere polititenestepersonar for oppgåver i rolla som innsatspersonell i kategori 1. 3. Målgruppe og opptakskrav 3.1 Målgruppe Målgruppa er politiutdanna personell som ønskjer å tenestegjere i beredskapstroppen. 3.2 Opptakskrav og seleksjon Søkjarane må: ha ein bachelorgrad i politiutdanning ha fylt 25 år ha gode politioperative ferdigheiter bestå fysiske testar som er fastsett av Politihøgskolen ha god psykisk og fysisk helse kunne verte tryggleiksklarerte for HEMMELEG Vidare er det er eit opptakskrav at søkjarar til utdanninga vert vurderte som skikka for teneste ved beredskapstroppen. Skikkavurderinga omfattar fleire seleksjonsprosessar. Det første valet vert basert på opptaksprøver/testar og intervju. Søkjarane må bestå: fysiske testar psykologiske testar fobitestar lækjarkontroll I intervjuet vert det lagt vekt på vurdering av personlegdomstrekk og korleis søkjaren reflekterer over ønsket om å tenestegjere i beredskapstroppen. Studieplan for utdanning av innsatspersonell i kategori 1 2013 Side 2
Søkjarar som vert valde ut i første seleksjonsrunde, vert innkalla til vidare seleksjon over to veker, der det vert lagt enda meir vekt på å vurdere personlegdomstrekka og ferdigheitene til søkjaren. Dei som består prøver og testar gjennom desse to vekene, er kvalifiserte for utdanninga av innsatspersonell i kategori 1. 4. Læringsutbyte 4.1 Ålmenn kompetanse Etter avslutta utdanning skal studentane kunne: forstå oppdraget til beredskapstroppen i samfunnet, som bistandsressurs i politiet og i dagleg teneste for Oslo politidistrikt stå fram med innsikt og tryggleik i eiga yrkesrolle identifisere og vurdere aktuelle yrkesetiske og faglege problem i samband med kamp mot terror og politioperative operasjonar og aksjonar bidra til nytenking, utvikling og kompetanseheving i politiet forstå at det er viktig med både forskings- og røynslebasert kunnskap 4.2 Kunnskap Etter gjennomført utdanning har studentane kunnskap om: terror, organisert kriminalitet og annan alvorleg kriminalitet sentrale lover, reglar og direktiv som er særleg relevante for tenesteutøvinga tryggleiksreglar for verksemd til havs kapasiteten til beredskapstroppen som avdeling taktisk leiing utvikling og nytenking i beredskapstroppen planar og instruksar for beredskapstroppen handbøker og sertifisering for beredskapstroppen samarbeidspartnarane til beredskapstroppen, nasjonalt og internasjonalt materiellet til politiet og beredskapstroppen Studieplan for utdanning av innsatspersonell i kategori 1 2013 Side 3
Studieplan for utdanning av innsatspersonell i kategori 1 2013 Side 4
Etter gjennomført utdanning har studentane utdjupa kunnskap om: taktikk og teknikk i beredskapstroppen politioperasjonar og aksjonar stress og stressmeistring sanitet 4.3 Ferdigheiter Etter avslutta utdanning skal studentane kunne: bruke relevante lover, planar og direktiv gjere greie for relevante trekk ved terrorisme og organisert kriminalitet gjere greie for trusselbiletet i aktuelle situasjonar analysere og vurdere ålmenne politifaglege teoriar og metodar og integrere dei i dei spesielle metodane, taktikken og teknikken til beredskapstroppen vurdere situasjonar og utføre handlingar på grunnlag av situasjonen reflektere over si eiga rolle og rolla til makkeren og teamet fungere i dei taktiske løysingane til beredskapstroppen i eit oppdrag som er gitt til makkerpar, team, gruppe eller heile avdelinga i samband med alle aktuelle objekt meistre stress hos seg sjølv og andre bruke og handtere våpna, ammunisjonen og materiellet til politiet og beredskapstroppen Samarbeide med andre aktuelle aktørar Studieplan for utdanning av innsatspersonell i kategori 1 2013 Side 5
5. Organisering og arbeidsmåtar Studiet er lagt opp som eit deltidsstudium med samlingar og studiearbeid utanom samlingane, og skal i regelen gjennomførast på 8 månader. Utdanninga tar om lag 840 timar. Samlingane utgjer om lag 560 timar som kan fordelast over kortare eller lengre tid. Den første samlinga startar rett etter dei to seleksjonsvekene. Det er obligatorisk å delta på samlingane. Undervisings- og arbeidsmåtane i studiet skal gi studentane godt læringsutbyte, og særleg klargjere samanhengen mellom teori og praksis. Studentane skal delta i instruksjonar, førelesingar, gruppeoppgåver, praktiske øvingar, taktisk øving utan styrker (TØUS), trening, drill, konkurransar, nettbasert arbeid og litteraturstudium. Det vert lagt særleg vekt på ferdigheitstrening. På grunn av innhaldet i utdanninga vil ikkje læringsplattforma til Politihøgskolen nyttast til administrasjon og pedagogisk gjennomføring av studiet. Arbeidskrav Prøver og testar som må vere godkjende før deltakarane kan ta eksamen: Test av personlegdomstrekk. Test av fobiar. Fysisk test. Psykisk test. Teoretisk og praktisk prøve om tryggleik offshore. Teoretiske og praktiske prøver i: o taktikk og teknikk o våpenteneste o røykdykking/cbrn o sanitet o entringsmetodane til beredskapstroppen Ei individuell oppgåve om eit sentralt emne i utdanninga (inntil 2000 ord). Emnet skal vere godkjent av fagansvarleg. Eit refleksjonsnotat om eiga læring gjennom utdanninga (inntil 2000 ord). Studieplan for utdanning av innsatspersonell i kategori 1 2013 Side 6
6. Vurdering Studentane vert kontinuerleg vurderte og får tilbakemeldingar under utdanninga etter særskilte kriterium som er forankra i definisjonane av læringsutbyte. Dei som ikkje oppnår tilfredsstillande læringsprogresjon, må avslutte utdanninga. Det vil verte lagt vekt på at studentane: er motiverte har risikovilje har kampvilje har god fysisk kapasitet har toleranse for fobiar har høg stresstoleranse er robuste er emosjonelt stabile har gode samarbeidsevner har gode haldningar raskt kan tileigne seg kunnskap og ferdigheiter har ein målretta åtferd som er basert på fornuftige og realistiske vurderingar I totalvurderinga vert det òg lagt vekt på at studentane: har evne til munnleg og skriftleg framstilling har evne til refleksjon i høve til politirolla har naturleg autoritet er mogne og empatiske, og har vurderingsevne er målmedvetne og initiativrike er medvetne om sine eigne positive og negative sider er strukturerte, innovative og kreative Studiet vert avslutta med ein individuell skriftleg eksamen over 6 timar. Karakterane er bestått / ikkje bestått. Studieplan for utdanning av innsatspersonell i kategori 1 2013 Side 7
7. Litteratur 7.1 Obligatorisk pensum (1083 sider) Bjørgo, T. (2013). Strategies for preventing Terrorism. London: Palgrave Macmillan. (95 sider). Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap: Veiledning om røyk og Kjemikaliedykking (49 sider). Lese 28. august 2013: http://www.dsb.no/global/publikasjoner/2005/veiledning/veilforroykogkje mikalie2005.pdf Eid, J. & Johnsen, B.H. (2006). Operativ psykologi. Bergen: Fagbokforlaget. Pensum: Kapittel 1 3, 5 6, 9, 16. (I alt 94 sider). Forsvarets sanitet (2009): Lærebok i sanitetsfagtjeneste. Pensum: kap. 3, 5 29. (I alt 222 sider). Håndbok i sprengning del I (2011). Rena: Hærens våpenskole. (45 sider) Grossman, D. (2004). On combat: The psychology and physiology of deadly conflict in war and in peace. [u.s.]: PPCT Research publications. Pensum: S. 8 49, 54 73, 134 154, 162 167, 176 180, 314 327 (106 sider) Larsson, P. (2008): Organisert kriminalitet. Oslo: Pax forlag. Pensum: S. 12 110 (98 sider) Myhrer, T-G. (2005). Som siste utvei. Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: Kapittel 4 5. (I alt 27 sider) Oslo politidistrikt. (2012). Beredskapstroppens ledermanual. (Unntatt offentligheten) (76 sider) Oslo politidistrikt. (2012). Beredskapstroppens operative instruks. (Unntatt offentligheten) (7 sider) Oslo politidistrikt.(2012). PBS III: Retningslinjer og prosedyrer for nasjonale bistandsresurser(4 sider) Oslo politidistrikt. (2012). Plan- og instruksverk (90 sider) Oslo politidistrikt. (2010). Sertifiseringsbestemmelser for Beredskapstroppen. (50 sider) Falk Nutec (2011). Litteratur i sikkerhetskurs offshore (Digitalt). (120 sider) Studieplan for utdanning av innsatspersonell i kategori 1 2013 Side 8
7.2 Skal vere kjent Justis- og politidepartementet. (1990). Reglement for våpentjeneste i politiet. Oslo: Departementet. Meld.st. 21 (2012 13) Terrorberedskap. Oppfølging av NOU 2012: 14 Rapport frå 22.juli-kommisjonen. Oslo: Justis- og Beredskapsdepartementet. Kap 4, 7 10 (76 sider). Lese 4. juni 2013: http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/regpubl/stmeld/2012-2013/meld-st-21-20122013.html?id=718216 NOU 2012:14. Rapport frå 22. juli-kommisjonen. Oslo: Departementenes servicesenter. Kap. 6 og 19 (40 sider). Lese 28. august 2012: http://www.regjeringen.no/nb/dep/smk/dok/nou-er/2012/nou-2012 14.html?id=697260 NOU 2013: 5. Når det virkelig gjelder. Oslo: Departementenes servicesenter. Kap. 7 (6 sider). Lese 4. juni 2013: http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/nouer/2013/nou-2013-5.html?id=721192 Politidirektoratet. (2008). Håndbok for innsatspersonell. Oslo: Direktoratet.(100 s.) Politidirektoratet. (2011.) Politiets beredskapssystem del 1: Retningslinjer for politiets beredskap. Oslo: Direktoratet. Politidirektoratet. (2010). Reglement for sambandstjeneste i politiet (POD publikasjon, 2). Oslo: Departementet Politihøgskolens emnehefter i operative fagområder (2011 2012). (312 sider) St.mld. nr. 29 (2011 2012) Samfunnssikkerhet. Oslo: Justis- og Beredskapsdepartementet. Kap. 3 og 7 (33 sider). Lese 28. februar 2013: http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/regpubl/stmeld/2011 2012/meld-st-29-20112012.html?id=685578 Studieplan for utdanning av innsatspersonell i kategori 1 2013 Side 9
7.3 Tilrådd litteratur NOU 2013: 9. Ett politi rustet til å møte fremtidens utfordringer (Politianalysen). Oslo: Departementenes servicesenter. Kap. 15 (30 sider). Lese 21. august 2013: http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/nouer/2013/nou-2013-9.html?id=730815 Studieplan for utdanning av innsatspersonell i kategori 1 2013 Side 10