SAMLET PLAN 00481 SØLNA HAMAR, FEBRUAR 1984 ISBN 82-7243-212-9

SAMLET PLAN 00481 SØLNA HAMAR, FEBRUAR 1984 ISBN 82-7243-212-9

l Forord. Denne vassdragsrapporten er utarbeidet som en del av Samlet planarbeidet i Hedmark fylke. Rapporten redegjør for mulige kraftverksplaner i tilknytning til SØlna- og Follavassdraget, beskriver brukerinteresser i området og vurderer konsekvensene ved en eventuell utbygging av prosjektet. Kap. 5 inneholder en kort oppsummering, med et skjema hvor det er foretatt en klassifisering av prosjektområdets verdi for de ulike brukerinteressene uavhengig aven eventuell utbygging. Videre er det i skjemaet foretatt en vurdering av konsekvensene ved en eventuell utbygging. Når det gjelder konsekvensvurderingene må det understrekes at disse er foreløpige, og de er satt opp ut fra en vurdering av prosjektet sett isolert. Den foreløpige konsekvensvurderingen vil kunne endres når prosjektet senere skal sammen lignes med andre prosjekter i Samlet plan. Vassdragsrapporten er sammenstilt og redigert av Samlet planmedarbeider i Hedmark fylke, Are Mobæk. En rekke fagrnedarbeidere har bidratt på ulike fagområder i prosjektet, jfr. bidragslisten bakerst i rapporten. Rapporten sendes på høring til berørte kommuner, lokale interessegrupper m.v., og vil sammen med høringsuttalelsene danne grunnlaget for vurdering av Sølna/Folla-prosjektet i Samlet plan. Hamar, februar 1984 ~~o~

2 Side INNHOLD Forord l SØLNA-VASSDRAGET - NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 5 1.1 1.2 Naturgrunnlag Samfunn og samfunnsutvikling 5 9 2 BRUKS FORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 15 2.0 2. 1 2.2 2.3 2.4 2.5 2.6 2.7 2.8 2.9 2.10 2. 11 Is og vanntemperatur Naturvern Friluftsliv Vilt Fisk Vannforsyning Vern mot forurensning Kulturminnevern Jord- og skogbruk Reindrift (ikke aktuelt) Flom- og erosjonssikring Transport 15 15 19 21 24 26 27 27 29 32 32 32 3.0 VANNKRAFTPROSJEKTENE 33 3. 1 3.2 3.3 3.4 3.5 3.6 3.7 3.8 Utbyggingsplaner i 00481 Sølnavassdraget 33 Hydrologi - reguleringsanlegg 37 Vannveier 39 Kraftstasjon 41 Anleggsveier, tipper, massetak, anleggskraft, samband Kompenserende tiltak 46 47 Innpassing i produksjonssystemet. Linjetilknytning 48 Kostnader pr 1.1.82 49 4 VIRKNINGER AV UTBYGGINGEN - ALTERNATIV A (SØLNA-FOLLA) 61 4. O-A 4. l-a 4.2-A 4.3-A 4.4-A 4.5-A Naturmiljøet 61 Naturvern 64 Friluftsliv 66 Vilt 67 Fisk 68 Vannforsyning 70

3 Side 4.6-A 4.7-A 4.8-A 4.9-A 4. 1 O-A 4.11-A 4. 12-A Vern mot forurensning Kulturminnevern Jord- og skogbruk Reindrift (ikke aktuelt) Flom- og erosjonssikring Transport Regional økonomi 70 71 73 77 77 77 78 ALTERNATIV B (SØLNA - MALMTEKTA) 84 4.0-B 4.1-B 4.2-B 4.3-B 4.4-B 4.5-B 4.6-B 4.7-8 4.8-8 4.9-8 4.10-8 4 1 1-8 4 1 2-8 Naturmiljøet Naturvern Friluftsliv vilt Fisk Vannforsyning Vern ot forurensning Kulturminnevern Jord- og skogbruk Reindrift (ikke aktuelt) Flom- og erosjonssikring Transport Regional økonomi 84 86 87 87 88 89 90 90 91 93 93 93 93 5 OPPSUMMERING 94 5.0-A 5.1-A Kort beskrivelse av prosjektet Konsekvenser ved utbyggingen - ALTERNATIV A 94 94 5.0-8 5. 1-8 Kort beskrivelse av prosjektet Konsekvenser ved utbyggingen - ALTERNATIV B 101 101 6 OVERSIKT OVER BIDRAGSYTERE 105

4 Fortegnelse over kartbilag. TEMA KARTBILAG NR. utbyggingsplan Anleggsveier, tipper, linjer 3.4/3.8/3.9 Bosetting/kommunegrenser Naturvern Friluftsliv Vilt Fisk Vannforsyning Vern mot forurensning Kulturminnevern l 2 3 4 5 6 7 8 Landbruk/reindrift* Flom- og erosjonssikring Transport* 9 Is/vanntemperatur/klima 10 *For denne/disse interessene er det ikke utarbeidet temakart. Alle kartbilagene er samlet bakerst i rapporten, med unntak av kartbilagene3.4,3.8 og3.9som følger etter kap. 3.

5 SØLNA -VASSDRAGET - NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1 1 Naturgrunnlag 1. 1. 1 Folla og Sølna er vestlige sidevassdrag til Glomma. Sølna munner ut i Folla umiddelbart før dennes samløp med Glomma like vest for Alvdal sentrum. Størsteparten av det aktuelle prosjektområdet ligger i Alvdal kommune. Det største utbyggingsalternativet vil forøvrig også berøre Folla over en ca 13 km strekning i Folldal kommune. Follas nedbørfelt er hele 1262 km2 og den vesentligste delen av feltet ligger oppstrøms det aktuelle overføringsstedet. Den følgende beskr ivelsen i vassdr agsr appor ten v il av denne år sak bare omfatte den nedre delen av Folla og i hovedsak konsentrere seg om Sølna og Aumas nedbørfelter med tilstøtende områder som samlet utgjør hoveddelen av et større fjell- og skogområde som går under benevnelsen Alvdal vestfjell. 1. 1. 2 1.1.2.1 Berggrunnsgeologi Berggrunnsgeologisk ligger området i grensesonen mellom Trondheimsfeltet i nord og det store øst-norske sparagmittomradet i sør. Grensen går omtrent øst-vest i en linje gjennom Grimsdalen og over mot Alvdal sentrum. Begge felter består av skyvedekker fra den kaledonske fjellkjedefoldningen. I sør berøres feltet også såvidt av det store grunnfjellsvinduet som stikker opp av sparagmitten i den sørlige delen av Alvdal vestfjell (Atnasjøvinduet). Størsteparten av feltet ligger i sparagmittområdet og berggrunnen består hovedsaklig av tungt oppløselig sandsteiner som avgir lite plantenæringsstoffer. Dette gir området et skrint preg. Områdene mellom Haustdalen og Follas dalføre står i sterk kontrast ettersom berggrunnen her for en stor del består av kalkholdige, næringsrike kambro-silurbergarter som forvitrer lett og som gir opphijv til et n~rinc)srikt jordsmonn. 1.1.2.2 Geomorfologi området består hovedsaklig av et rolig fjellandskap med vide daler og avrundete fjellformasjoner.

6 De nedre delene av Søln-dalen hvor størsteparten av de eventuelle inngrepene vil kommer, er vid og åpen med store terrasser og moer på ulike nivåer. Sølna har gravd seg ned i de store løsmasseavsetningene. Over enkelte strekninger, renner imidlertid elva nedskåret i fjell i trange gjel som i områdene ovenfor og nedenfor den eksisterende inntaksdammen for det gamle kraftverket i Sølna. Ellers går elva stort sett med stein og grus i løpet og det foregår en viss bunntransport. Follas dalføre har en noe annen karakter. I den øverste delen av den aktuelle elvestrekningen omkring det eventuelle inntaket er elvedalen vid med store løsmasseavsetninger i bunnen. Nedover mot Glomma har Folla stedvis skåret seg dypt ned i løsmasser og fjell og over flere strekninger renner elva i en trang V-dal. Aumas dalføre er vidt og åpent i de indre delene. Nedstrøms Aumdalssetra er elva omgitt av bratte lisider og fjell. Dalbunnen er imidlertid relativt vid og her finnes det store rullesteinsavsetninger. Elva har til tider skiftet løp og den fører store mengder rullestein under flom. 1.2.2.3 Kvartærgeologi Det aktuelle området ligger mellom dagens hovedvannskille og isskillet ved slutten av siste istid. En finner således store avsetninger og formelementer som skyldes de store bredemte sjøene som fantes i dette området. I de nedre delene av Sølndalen finner en flere store glacifluviale terrasser på ulike nivåer. De største tilhører henholdsvis øvre- og nedre Glåmsjø. Alvdal vestfjell er generelt meget rikt på kvartærgeologiske former og det hører utvilsomt med til de klassiske undersøkelsesområder for studier av isavsmeltningsforløpet i innlandet ved slutten av siste istid. 1 1 3 Klimaet i det aktuelle området må karakteriseres som utpreget kontinentalt med kalde vintre og relativt varme somre. De lokale klimavariasjonene er imidlertid store ettersom laveste punkt i feltet ligger ca 480 m.o.h. mens det høyeste ligger på ca 1830 m.o.h. Området hører med til de tørreste delene av Hedmark fylke og nedbørmengdene ligger mellom 500 og 350 mm pr år. Ca 3/4 av nedbørfeltet faller i sommerhalvåret.

7 Temperaturvariasjonene gjennom året kan være store. Gjennomsnittstemperaturen for årets varmeste måned ligger mellom +17 og + 15 C, mens den for den kaldeste l igger mellom -10 og -8 C. Vekstsesongens lengde (antall døgn med gjennomsnittstemperatur høyere eller lik +6 C) ligger i de gunstigste delene av feltet mellom 120 og 160 døgn. på grunn av de lave vinter temperaturene fryser alle deler av vassdragssystemet utenom de sterkeste strykstrekningene i elvene til om vinteren. Isforholdene er stabile gjennom vinterhalvåret. Det foreligger hydrologiske målinger for deler av vassdragssystemet. Middelavrenningen er lavest i Follas nedbørfelt og her er den spesifikke avrenningen 0.011 m3/km2/s. Tilsvarende tall for de øvrige delene av vassdragssystemet ligger på 0.016 m3/km2/s. Den fattige og relativt tungt oppløselige berggrunnen i store deler av Alvdal vestfjell gjør vassdragssystemet fattig på oppløste næringssalter. De større sjøene i de vestre delene av fjellområdet Holmsjøen, Breidsjøen, Midtsjø, Nordsjø og Veslesølnsjøen om alle karakter iseres som relativt grunne,oligotrofe (næringsfattige) fjellsjøer. Haustsjøen på nordsiden av Sølnas dalføre ligger på kambrosilurbergarter. Denne sjøen er også relativt grunn, men den er meget produktiv på grunn av høgt næringsinnholdt i vannmassene. Generelt har de delene av vassdragssystemet som ligger på nordsiden av Sølndalen inklusive Folla relativt høyt næringsinnhold, som et resultat av den næringsrike, lettoppløselige berggrunnen i store deler av de respektive nedbørfeltene. Vassdragssystemene i Alvdal vestfjell er generelt lite påvirket av forurensende tilførsler fra menneskelig aktivitet. Folla er i en helt annen stilling ettersom dette vassdraget er tildels sterkt påvirket av forurensning av tungmetaller som stammer fra tidligere og nåværende gruvedrift innover i nedbørfeltet, blant annet ved Folldal verk og Tverrfjellet gruver på Hjerkinn. Bebyggelsen ved Folldal og videre nedover langs Folla tilfører også ulike forurensende stoffer til vassdraget. 1. 1. 4 Det aktuelle feltet ligger i grenseland mellom flere naturgeografiske regioner. Størstedelen av feltet plasseres i "Forfjellsregionen med hovedsakelig nordlig boreal vegetasjon" og her under den såkalte "Øvre Østerdalstypen" I vest berøres feltet også av "Fjellregionen i søndre del av fjellkjeden i overgangssonen mellom underregionene "Dovrefjell" og "Rondane".

8 Vegetasjonsforholdene i feltet varierer sterkt med næringsforholdene i berggrunnen. I sparagmitt- og grunnfjellsområdene som dekker store deler av feltet mot sør, er vegetasjonsforholdene ensartede over store områder. Området har et karrig hovedpreg. De lavereliggende delene dekkes avartsfattige lavfuruskoger som går over i lav- og lyngdominert fjellbjørkeskog opp mot snaufjellet. Over tregrensen finner en i hovedsak lite produktive lav- og lyngheier. Myrene i området består for en stor del av fattige myrtyper. Stedvis kan en imidlertid finne rikere vegetasjonssamfunn også i sparagmittområdet. I de midtre og nedre delene av Aumdalen finner en eksempelvis et større parti med ulike gransamfunn og flere steder langs Sølna finnes det rike,næringskrevende plantesamfunn som står i sterk kontrast til de skrinne lavområdene omkring. I kambrosilurområdene på nordsiden av Sølnas dalføre, innover i Haustdalen og videre mot nord, er vegetasjonsforholdene generelt rike og varierte. De lavereliggende delene har i hovedsak furuskog og bjørka danner også her tregrense opp mot fjellet. Under-vegetasjonen skiller seg imidlertid sterkt fra hva en finner i sparagmittområdet, og stedvis kan en finne meget kravfulle plantesamfunn som må karakteriseres som mindre vanlige i regionen. Myrene i denne delen av feltet er for en stor del rike til ekstremrike. 1 1 5 Samlet dekke Z utbyggingen av Sølna/Folla er nedbørfelt på til samm~n ca. 1.574 km.utbyggingen av Sølna/Auma vil dekke at areal påca~ 318 km 2 Nedbørfeltene består overveiende av utmarksarealer. Snaufjell dekker en betydelig del av området. Store deler av de respektive feltene er også dekket av skog. Jorbruksarealene i feltet er for en stor del konsentert til Follas dalføre og til de nedre delene av Sølna før dennes samløp med Folla.

9 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling 1.2. 1 Anleggsvirksomheten vil hovedsaklig foregå i Alvdal kommune, men Folldal kommune vil også bli fysisk berørt ved en eventuell realisering av det ene av utbyggingsalternativene (A). Utenom de nevnte kommunene hører også Tynset kommune inn i det aktuelle dagpendlingsområdet. Samtlige tre kommuner ligger i Tynset handelsdistrikt. Som fellesbetegnelse for kommunene i dagpendlingsområdet bruker en heretter "regionen". Tabell 1.1 utvikling i folketallet fra 1900 fram til 1982, utgangen av året Ar Tynset Alvdal Folldal Regionen 1900 1946 1970 1980 1982 3840 4932 5056 5415 5473 2024 2535 2692 2462 2470 1326 2348 2211 2203 2183 7190 9815 9959 10080 10126 Kilde: Statistisk Sentralbyrå Tabell 1.2 Naturlig tilvekst, flytting og samla tilvekst i %, gjennomsnitt for årene 1980-82. Tynset Alvdal Folldal Fylket Naturlig tilvekst Netto flytting Samla tilvekst 0,2-0,5-0,5-0,2 0,5 0,9-0,1 0,4 0,6 0,4-0,6 0,2 Kilde: Statistisk Sentralbyrå

10 Av tabellene framgår det at folketallet er gått tilbake i både Alvdal og Folldal kommune, mens det samtidig er øket noe i Tynset kommune i ti-årsperioden fra 1970 til 1980. Folketallet forventes å gå ytterligere tilbake i Alvdal og Folldal fram mot år 2000, mens det i tilsvarende periode forventes å øke betydelig i Tynset kommune. Tynset sentrum representerer forøvrig det største vekstsenteret i regionen. Tabell 1.3 Folketallet i kommunene pr 31.12.1982 og framskriving av folketallet i kommunene, fordelt på aldersklasser. Alt. Kl 82 - Naturlig tilvekst pluss flytting ut fra flyttetendensen siste 3 år. ----------------------~------------------------------- ------------ 1982 1990 2000 ------5=-16=--- ------5=-16=--- ------5=-16=--- Tot 15 66 67+ Tot 15 66 67+ Tot 15 66 67+ ----------------------------------------------------------------- Tynset 5473 23 61 16 6110 22 64 14 6732 23 65 13 Alvdal 2470 21 61 18 2397 19 62 18 2355 19 62 19 Folldal 2183 23 60 17 2130 19 62 16 2056 18 65 17 ------------------~----------------------------------- ------------ Regionen 10126 13 61 17 10637 21 63 16 11143 21 64 15 -----------------_._----------------------------------------------- Fylket 187779 21 64 15 193141 18 65 17 198143 18 66 16 ------------------------------------------------------------------ Kilde: Statistisk Sentralbyrå Utenom områdene i de nedre delene av Sølna finnes det ikke fast boset ting i Sølnas og Aumas nedbør fei ter eller i andre deler av Alvdal vestfjell. Langs Folla finnes en spredt bosetting langs store deler av den aktuelle utbygningsstrekningen. Lengre innover i Follas nedbørfelt finnen en større befolkningskonsentrasjoner blant annet ved Grimsbu, Folldal sentrum m.v. 1. 2.2 Hovedanleggsområdet i tilknytning til de foreslåtte kraftstasjonene ligger ca 4 og 7 km fra kommunesenteret i Alvdal kommune. Tilsvarende avstand er ca 25 km og ca 40 km til kommunesentrene i henholdsvis Tynset og Folldal kommune. Vegkommunikasjonslinjene må karakteriseres som meget gode. 1. 2.3

1. 2.3 ~~~!~9!!~_~9_ y! tt!~9 Tabell 1.4 Yrkesaktive, 16 år og over, etter næring og kjønn, 1970 (i parentes) og 1980. Over 500 timer. Prosent i næringsgrupper Kommune Menn Kvinner Total t prir;ær ~ergv. Bygg/ Vareh. Transp Off/priv ~I~~~ ~~~u~!~ ~~!~99 ~~rn~ ~ tj~~ ~t~ Tynset 1382 1480) 937 893) 2319 ( 2372) 25(45) 12 ( 8) 10 ( 9) 12 ( 9) 7 ( 7) 34(21) Alvdal 668 798) 434 438) 1102 ( 1236) 31 (43) 14 (10) 11(16) 9 ( 6) 8 ( 6) 27 (17) Folldal 574 670) 320 316) 894 ( 986) 31 (39) 28(31) 7 ( 5) 7 ( 5) 6 ( 6) 21 (14) f-' f-' ------------------------------------------------------------------------------------------------- Regionen 2684 ( 2948) 1691 ( 1647) 4315 ( 4595) 28(43) 16 (14) 10 (10) 10 ( 8) 7 ( 6) 29(18) Fylket 47352 (51523) 26113 (20620) 73465 (72143) 13(24) 23 (22) 11 (12) 13 (11) 7 ( 7) 34(22) Kilde: Folke- og boligtellingene 1970 og 1980, SSB

12 Tabell 1.5 Arbeidskraftregnskap for kommunene. Alle tall for 1980 --------------------------------------------_._-- Tynset Alvdal Folldal ------------------------------------------._----- Tilbud arb. kraft 2334 1107 903 - Arbeidsløshet 1 5 5 9 Sysselsatte obsatt i kommunen 2319 1102 894 - Utpendling 152 155 221 + Innpendling 299 92 28 Ettersp. arb.kraft 2466 1039 701 -----------------------------_._------------------ Kilde: Folke- og boligtellinga 1980, 5SB Fra 1980 til 1983 er det skjedd en betydelig forverring i sysselsettingssituasjonen i alle de tre kommunene i regionen. Innen bygge - og anleggsvirksomheten vil en i tiden framover spesielt merke nedtrappingen av den omfattende kraftutbyggingen som har pågått i Orklavassdraget i løpet av de senere år. Primærnæringene Sysselsettingen i primærnæringene har gått tildels kraftig tilbake i alle de tre kommunene i løpet av tiårsperioden 1970-1980. Størst har tilbakegangen vært i Tynset kommune. Primærnæringene utgjør imidlertid fremdeles en viktig bestanddel i de tre kommunenes totale næringsliv. Totalt jordbruksareal i regionen er 90 754 daa. Av dette er ca 96 prosent fulldyrket. Gjennomsnittlig bruksstørrelse er ca 95 daa. 41 prosent av brukerne har noe skogareal i tillegg til jordbruksei endommen. 45 prosent av eiendommene har imidlertid mindre enn 250 daa produktivt skogareal mens bare 16 prosent har mer enn 1 000 daa. skogareal. Tabellen under viser at en stor del av jord- 09 skogbruksfamiliene henter inn tloveddelen ~v sine inntekter [r~ sine respektive bruk. Ca 60 prosent av familiene henter mer enn halvparten av sin totale inntekt fra eiendommen. Antall bruk Andel av familiens nettoinntekt som kommer fra bruket prosent lq 1Q:~~ ~Q : ~~ ~Q! 953 186 202 145 420 ---------------------------------------------------------------- Kilde: Landbrukstellinga 1979

13 Industri, bygge- og anleggsvirksomhet Regionen har flere bedrifter som en eventuell utbygging i Folla/ Sølna kan dra nytte av - Lokalt er det store sand- og grusressurser i det potensielle utbyggingsområdet. på sørsiden av Sølndalen i områdene vest for Slettmoen er det flere større grustak. på Tynset finnes det bedrifter som leverer ferdigbetong. - I samtlige kommuner i regionen finnes det større og mindre transportselskaper som baserer sin drift på lokal bygge- og anleggsvirksomhet. - Regionen har flere entreprenørfirmaer. Både i Alvdal og Tynset finnes det bedrifter som for tiden er engasjert i den pågående utbyggingen av Orklavassdraget. - Sør for Alvdal sentrum finnes det et større sagbruk som vil kunne levere både skur- og høvellast i forbindelse med en eventuell kraftutbygging. - Tynset er det største servicesenteret i regionen. 1. 2.4 Kommunale ressurser Tabell 1.6 Kommuneregnskaper 1981 -------------~---------------------------------------- -- Tynset Alvdal Folldal Fylket -----~---------------------~-------------------------- -- Folketall 31.12.1981 5448 2485 2201 187541 (Kr pr innbygger) Skatter og alm. avgift. 3729 4051 3328 3877 Skatteutjamn. 844 1207 1758 352 Overf. til undervisn. 1166 966 1294 897 Dr ifts innt. * 8175 8277 8646 7181 Driftsutg.** 7803 7339 8300 6611 utg. nybygg/ nye anlegg** 1138 2003 965 1268 Lånegjeld 7197 6803 5951 -------------------------------------------------------- Renter/ avdr. i % av skatter og skatteutj. 27 22 14 % tilskudd Undervisn. 75 70 80 ~~----------------------------------------~-----------~-- Kilde: Statistisk sentralbyrå * Inkl. skatter, overføringer, ekskl. kommunens forretningsdrift ** Ekskl. kommunens forretningsdrift

14 Boligbyggingen innen regionen har variert noe fra år til år noe som framgår av tabellen under. Tabell 1.7 Fullførte boliger i Alvdal, Tynset og Folldal kommuner i perioden 1980-1982. Ar Alvdal Folldal Tynset 1980 1981 1982 18 21 29 15 22 1 6 61 49 60 Kilde: Statistisk sentralbyrå Tomtekapasiteten i nærheten av utbyggingsområdet i tilknytning til Alvdal sentrum må karakteriseres som god. Skolekapasiteten i Alvdal kommune karakteriseres som tilstrekkelig i fylkesplanen for Hedmark (1984-87). Alvdal har i tillegg til barne- og ungdomsskole og videregående skoletilbud i form av husmorskole og landbruksskole. Nærmeste større skolesenter finnes på Tynset.

15 2 BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.0 Is og vanntemperatur Fallet i Folla og spesielt Sølna er sa stort at for at elvene skal islegges ma det i utstrakt grad først bygges opp isdammer. Dette gjør at det i isleggingstida kan gå isganger, men også at elvene det meste av vinteren er tilnærmet helt islagt. 2.1 Naturvern (kartbilag 2) 2 1 1 Landskapsmessig er det aktuelle feltet variert. Landskapstrekkene er imidlertid overveiende rolige. Topografisk er variasjonen størst i de indre, vestlige delene av feltet. Her finnes det flere bratte fjell. Store Sølnkletten dominerer og dette fjellet representerer et kjent landemerke som er synlig fra store deler av de høyereliggende partiene av Østerdalen. Mot sør grenser området mot et større sammenhengende høyfjellsparti som strekker seg sørover til Atnas dalføre. østover mot Alvdal er høydeforskjellene mindre med flere runde fjellrygger som rager opp over de ellers skogkledte områdene. Elvdalene er for en stor del vide og åpne men enkelte strekninger av Sølna og særlig Folla og Auma er skåret dypt ned i trange V-daler. Geologisk ligger området i grensesonen mellom Trondheimsfeltet og det store østnorske sparagmittormdået. Skillet går på nordsiden av Sølndalen og den store forskjellen i næringshold og forvitringsegenskaper i de to berggrunnskompleksene skaper sterke kontraster mellom naturmiljøene i de to delene av feltet. Det aktuelle fjellområdet er meget rikt på ulike"kvartærgeologiske former ettersom feltet lå sentralt i områdene for de store bredemte sjøene under siste istid. Særlig mektige og varierte former finnes i de nedre delene av Sølnas dalføre. Vegetasjonsforholdene i den delen av feltet som ligger på sparagmitt er svært ensartede. Vegetasjonstypene er overveiende fattige og vegetasjonen består for en stor del av skrinn lavmark. I de nedre delene dominerer lavfuruskog. Lav- og lyngrik fjellbjørkeskog danner forøvrig tregrensen. Stedvis finnes det rikere vegetasjonssamfunn også i sparagmittormdået, særlig langs vannvegene. Vegetasjonsforholdene i de delene av feltet som har bergarter fra Trondheimsfeltet er langt rikere og mer variert. Furu dominerer som skogdannende treslag i de lavereliggende delene også her. I områder med friskt grunnvannsig finner en imidlertid rike vegetasjonssamfunn både i kombinasjon med furu og bjørk. Myrene i denne delen kan eksempelvis stedvis være svært rike. Alle de større sjøene i den sørlige delen av feltet må karakteriseres som oligotrofe (næringsfattige), relativt grunne fjellsjøer. Dette gjelder både Holm-sjøen, Breidsjøen, Midtsjø, Nordsjø, Veslesølnsjøen og Kjemsjøen. Haustsjøen er også relativt grunn, men som et resultat av den nærin~~rikc berggrunnen i denne delen av feltet er denne sjøen langt mere produktiv enn de øvrige.

Elvene i det aktuelle feltet har alle relativt slake lengdeprofiler uten særskilt markerte fosser eller strykstrekninger. De respektive elveløpene er for en stor del vide og elvene faller med jevnt, brusende stryk over rullesteinsbunn. Folla dominerer naturlig nok i systemet på grunn av sin størrelse. Den mest særpregede delen av elveløpene i dette området er Sølnas løp gjennom de trange canyonpartiene i de nedre delene. Utenom omradene i tilknytn irf] til GlommiJs dalføre, SølniJs munning i Folla og videre elvedalen oppover langs Folla er det aktuelle feltet svært lite påvirket av menneskelig aktivitet. Innover i fjellet finnes riktignok en del seterveger og seteranlegg. Flere av anleggene er fremdeles i drift eller bygningsmessig godt bevarte og er dermed med på å knytte forbindelseslinjer mellom kultur- og naturlandskapet. Alvdal vestfjell har et godt utbygd nett av fotruter, forøvrig finnes det store partier uten påviselige spor etter menneskelig virksomhet. 2. 1.2 Alvdal vestfjell har som helhet meget stor verdi i nijturvernsammenheng som et stort, sijmmenhengende og lite påvirket referanseområde. Alvdal vestfjell er som ett av flere større skogog fjellområder prioritert som verneveridg i fylkesplanen for Hedmark. I dette tilfellet er området definert som "området mellom Glomma, Folla og Atnedalen". Feltet inneholder foreløpig ingen områder som er vernet etter naturvernloven. Veslesølnas nedbørfelt mellom Sølna og Aumas nedbørfelter er imidlertid varig vernet mot kraftutbygging som et resultat av verneplan Il. Alvdal vestfjell har en rekke kvartærgeologiske former som vurderes som verneverdige i det pågående arbeidet med en kvartærgeologisk verneplan for Hedmark. på nordsiden av Store Sølnkletten finnes det flere små lokalmorener (botnmorener) som er lagt opp foran botnen mot toppen av fjellet. Lokaliteten er den eneste av sitt slag i Hedmark fylke. på nordsiden av Finnbudalen finnes det i områdene rundt Slettmoan, eller Vardmoan som området kalles lokalt, flere store glacifluviale terrasser. Terrassene er dannet av materiale som er avsatt i de store bredemte sjøene som fantes i dette området under avsmeltningsperioden ved slutten av siste istid. Deler av ue 1.-0 IleVllee lukdl.i tecene vil etter a-l-l sannsyn-llgne-c O-Ll foreslått vernet etter naturvernloven.

17 Langs verjebekken som er en sidebekk til Sølna fra nord-vest finnes et større system av eskerygger som kan følges forbi Kjemsjøsetra og videre vestover i Haustdalen. Formene er meget markerte og har en viss verdi for tolkningen av isavsmeltningsløpet regionalt. Deler av Sølnas utløp er også interessant i geologisk/ geomorfologisk sammenheng. Både ovenfor og nedenfor den eksisterende kraftverksdammen har elva gravd seg ned i fjellgrunnen og den renner har gjennom trange gjel. Strekningene har en mengde jettegryter og andre erosjonsformer i flere generasjoner oppå hverandre. Feltet inneholder også flere områder av spesiell botanisk interesse. Områdene rundt Haustdalen - Gammelsæterlia er svært frodige med en rekke kravfulle myrplanter som må karakteriseres som regionalt sjeldne. Det samme området har også en rekke fint utviklede kildepartier som til sammen dekker store arealer. Elvekantvegetasjonen på sandbankene langs Folla og dens sideelver er meget spesiell og verdifull i landsmålestokk. Dette gjelder særlig for elvestrekningene oppstrøms det aktuelle inntaksstedet for Folla. Ved Gjelta umiddelbart ovenfor samløpet mellom Folla og Sølna, finnes det imidlertid en noe isolert, lavtliggende forekomst av den aktuelle vegetasjonstypen. Lokalt synes forekomsten av ulike qranskocjsarnfunn i de nedre delene av Aumdalen interessant i botanisk sammenheng. Østsiden av Baugsberget ut mot hoveddalføret er også av stor botanisk interesse. Fjellområdet inneholder også flere våtmarkspartier som må tillegges en viss verneverdi av hensyn til fuglelivet. Blant disse kan særlig nevnes myr- og våtmarksarealene i tilknytning til Haustsjøen og Skjellåmyrin sør for Holmsjøen. 2.1.3 Referanseområder Store deler av Alvdal vestfjell må tillegges betydelig verdi som referanse- og typeområde. Området er stort, det er relativt lite påvirket av menneskelige inngrep og det inneholder i tillegg en rekke elementer av både zoologisk, botanisk og ikke minst geofaglig interesse. Området bør av denne årsak tillegges meget stor referanseverdi i naturvitenskapelig og pedagogisk sammenheng. såvidt en vet har området hittil vært lite benyttet til vitenskapelige studier av biologisk karakter. Alvdal vestfjell har imidlertid som en del av de sentrale fjellområdene i Hedmark og Oppland inngått i studieområdet for undersøkelser tilknyttet jerv. Alvdal vestfjell må sies å tilhøre et av Østlandets klassiske områder for studier og demonstrasjon aven rekke kvartærgeologiske fenomener.

18 2. 1.4 Alvdal vestfjell må som helhet, tillegges meget stor verdi i naturvernsammenheng. I det aktuelle nedbørfeltet er det spesielt de indre og sentrale deler av Aumas, Sølnas og Haustas nedbørfelter som må tillegges særlig verdi. Det aktuelle området er aven slik størrelse og kvalitet at det må tillegges meget stor verdi både i lokal, regional og nasjonal sammenheng.

19 2.2 Friluftsliv (kartbilag 3) 2.2.1 Alvdal vestfjell har et meget stort potensiale som friluftsområde. Landskapet er svært variert med tildels storslagne trekk særlig innover i de utpregete høyfjellsområdene i de indre delene av Sølndalen i tilknytning til Store Sølnkletten. Terrenget er generelt åpent og dermed lett å ferdes i til alle årstider. Vegetasjonsforholdene sør for Sølndalen er relativt ensartede med et karrig hovedpreg. Områdene på nordsiden, blant annet i tilknytning til Haustad dalføre, er langt fordigere og dette skaper kontrast og variasjon. Fjellområdet inneholder meget gode og varierte bestander av vilt og fisk som grunnlag for ulike typer naturopplevelse. Det store fjellkomplekset er relativt lite påvirket av menneskelig aktivitet. Ned mot Glommas dalføre og og i områdene langs Folla finnes det naturlig nok en rekke tekniske inngrep, men innover i de sentrale delene av fjellområdet finner en store urørte områder. Fjellområdet har flere seteranlegg og en rekke av disse er fremdeles i drift. Disse er med på å skape en verdifull og etter hvert sjelden kombinasjon mellom natur- og kulturlandskap. Kommunikasjonsmessig er fjellområdet lett tilgjengelig til alle årstider og da særlig i sommerhalvåret. Fra Alvdalssiden går det flere seterveger inn til de sentrale delene av fjellområdet, blant annet gjennom Sølndalen og Aumdalen. Sølndalsvegen er vinterbrøytet helt inn til Sølnsetra. Her er det blant annet etablert en større parkeringsplass. Alvdal vestfjell har et meget godt utarbeidet nett av merkede fotruter. Den Norske Turistforening har arbeidet i området siden 1929 og har i samarbeid med lokale setereiere etablert 6 turisthytter som er betjent gjennom sommerhalvåret. En er forøvrig også betjent i deler av vinterhalvåret. Driften av to av hyttene er for tiden noe usikker. Turistrutenettet har forbindelseslinjer vestover mot Rondane og det arbeides også med å knytte kontakt østover mot Rendalsfjellene og Femundområdet. Områdets størrelse og tilknytning til andre større fjell- og skogområder særlig mot sør og vest gjør det meget velegnet som et langturområde. Egnetheten knytter seg totalt sett i første rekke til fotturisme, jakt og fiske. 2.2.2 Bruk Dagens bruk av området har i første rekke sitt utspring i lokalbefolkningen i Alvdal kommune, men på grunn av områdets mange og tildels særegne kvaliteter trekker det også til seg brukere fra et meget stort omland.

20 Bruken er størst i sommerhalvåret, men ettersom området er forholdsvis lett tilgjengelig i vinterhalvåret, blir det mye brukt også i denne årstiden. Ved hovedferdselsåren inn i området gjennom Sølendalen passerer det årlig rundt 5000 biler forbi vegbommen. Tilsvarende tall for vegene inn til Haustdalen, Vallråmoen - Kvislå og Aumdalen er henholdsvis 3000, 1800 og 500. Antallet hytter i nedbørfeltet anslås til i underkant av 200. Disse er for en stor del konsentrert til de nedre delene av feltet mot Glommas dalføre og i områdene rundt Haustsjøen. Områdene fra Urlikjølen i sør til Kjemsjøvola i nord har 22 setervoller med tilsammen ca 100 seteranlegg. Flere av disse er nå nedlagt og benyttes for en stor del som fritidshus. Det aktuelle området blir for en stor del benyttet til dagsturer, men feltet blir også brukt som langturområde basert på det veletablerte fotrutenettet. Alvdal vestfjell blir foreksempel mye brukt som ende- eller utgangspunkt for fotturer i Rondaneområdet. Foruten til fjellvandring og opphold i tilknytning til hytter og fritidshus blir Alvdal vestfjell mye brukt i forbindelse med jakt og fiske. Det er særlig de rike fiskemulighetene som gir almenheten et variert og attraktivt rekreasjonstilbud. 2. 2. 3 Det aktuelle området er hovedsaklig disponert som jord-, skog- og naturområde i de respektive kommunenes generalplaner. Forøvrig er det utarbeidet en egen soneplan for bebyggelsen ved Plassmoen rundt Sølnas utløp i Folla, og arealene er her disponert til bolig- og industriformål. I Alvdal kommunenes generalplan er det lagt opp til at en viss hyttebygging bør kunne skje i områdene som begrenses av Glomma og østsidene av Aumdalen og Finnbudalen. Som nevnt under avsnittet om naturvern ligger det aktuelle nedbørfeltet i sin helhet innenfor områder som av hensyn til naturvern- og friluftsinteressene er foreslått bevart mest mulig intakt i fylkesplanen for Hedmark. Videre pågår det arbeid med å verne flere kvartærgeologiske interessante områder innenfor feltet. Vesle Sølna mellom Sølnas og Aumas nedbørfelt er varig vernet mot kraftutbygginy.

21 uten sammenligning er vestfjellet det viktigste friluftsområdet for befolkningen i Alvdal kommune. Det finnes ingen alternative områder av tilsvarende kvalitet og størrelse i umiddelbar nærhet. området må tillegges meget stor verdi for friluftlivsinteressene først og fremst i lokal men også i regional og nasjonal sammenheng. Området brukes i dag mye til ulike friluftssysler og på grunn av sin størrelse og kvalitet og fordi det er såpass lite påvirket av menneskelig aktivitet, må det tillegges et meget stort brukspotensiale for friluftslivsinteresser generelt. 2.3 vilt (kartbilag 4) 2.3. 1 Generelt Alle våre frie viltlevende hjortedyrearter er representert i nedbørfeltet. Elgbestanden i Alvdal kommuner er imidlertid relativt beskjeden sammenlignet med hva en finner i de øvrige delene av Hedmark. Kommunens beste elgområder finnes imidlertid innenfor det uk tueile u tbygg inc] solilr5det. Det te gjelder,;ær l i lj ~;k()ypl1r t i('no mellom Sølndalen og Follas dalføre. Aumdalen representerer også relativt gode leveområder for elg. Det aktuelle nedbørfeltet utgjør en stor og vesentlig del av Sølnkletten villreinområde. vinterstammen 1982/ 83 utgjorde ca 1100 dyr. Reinen finnes spredt over store deler av nedbørfeltet, men kjerneområdene for stammen finnes i de indre delene av Sølndalen og videre nordover mot Haustdalen, og i områdene fra Storhøa og sørover mot Hattfløyet og Tegningdalen som vist på kartbilag 4. Områdene mellom Aumdalen - Finnbudalen og Glommas dalføre har også en fast reinbestand som lever mer eller mindre isolert fra hovedstammen. De østlige delene av feltet ut mot Glommas dalføre har en liten, fast bestand av hjort. Rådyr finnes også spredt over store deler av de lavereliggende partiene av nedbørfeltet. Alvdal vestfjell er et potensielt leveområde for samtlige av våre store rovdyr. Jerv forekommer relativt jevnlig ettersom fjellpartiet utgjør en del av leveområdet for jervebestanden i Rondaneområdet. Gaupe finnes spredt særlig i dalsidene ut mot Glomma og bjørn påvises også fra tid til annen. Rev, mink og mår forekommer vanlig. Deler av Alvdal vestfjell anses for å være gode småviltområder. Både lirype og fjellrype er representert, og bestandene av lirype kan til tider være god, spesielt i de nordlige delene av det aktuelle nedbørfeltet.

22 Storfugl og orrfugl forekommer også, men dagens bestander må anses som beskjedne. Gode skogsfuglområder finnes i Gammelseterlia og i skogpartiene mellom Blåvola og Aumdalen. Jerpe forekommer også i de nedre delene av nedbørfeltet. Bestanden av dagrovfugler og ugler synes å være som i tilsvarende deler av regionen. Nedbørfeltet har forøvrig et relativt høyt innslag av bratte fjellvegger og andre områder som egner seg for rovfuglhekking. Nedbørfeltet inneholder forholdsvis få våtmarksområder. Ett, større våtmarksparti finnes langs Sølna nord for Store Sølnkletten, men området virker ikke spesielt rikt med hensyn til ande- og vadefugl. Ved Holmsjøenj Skjellåmyrin i den sør-vestre delen av feltet finnes det også et større våtmarksparti, men heller ikke dette kan karakteriseres som spesielt rikt. Det rikeste våtmarkspartiet i feltet finnes i tilknytning til den biologiske produktive Haustsjøen. Bestandene av ulike typer av spurvefugl synes å være som i regionen forøvrig uten spesielt interessante innslag. 2.3.2 Artsmangfoldet og variasjonen innenfor nedbørfeltet er stor, men området bør likevel karakteriseres som representativt for regionen. Den relativt fattige berggrunnen i den sørlige delen av nedbørfeltet fra Sølnas dalføre og sørover gjenspeiler seg i dyrelivet. Områdene fra Haustdalen og videre mot nord står i kontrast til de øvrige delene på grunn av dette områdets større produkti vi tet. 2.3.3 Referanseverdi Det aktuelle området er forholdsvis lite påvirket av menneskelige inngrep og feltet har således store partier uten påviselige spor etter menneskelig aktivitet. Området synes av denne årsak å ha relativt stor referanseverdi for naturvitenskapelige studier av ulike sider ved dyrelivet i området. så vidt en vet har det tidligere ikke vært drevet systematisk viltbiologisk forskning i området. Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk har imidlertid i perioder drevet vintersporing av jerv i området i tilknytning til bestandsundersøkelser for Rondaneområdet. 2.3.4 Minstearealet for fellingstillatelse for elg ligger i dette området på 8000-15000 dekaar. For Alvdal vestfjell betyr dette

23 at de i de senere år er gitt fellingstillatelse på 30-40 dyr. I tillegg kommer 15-20 fellingstillatelser for områdene som støter til den nedre delen av Folla. Villreinstammen i Sølnklettenområdet gjennomgikk en oppbygningsfase i perioden 1969-75. Antall fellingstillatelser har variert noe fra år til år. I 1983 ble det gitt 250 fellingstillatelser og av disse ble 104 gitt for områdene innenfor det aktuelle ul:bygningsområdet i Alvdal kommune. Fellingsprosenten de senere år har ligget på 70-75%. Arlig utstedes det fellingstillatelser for hjort innenfor det aktuelle området. Antallet er imidlertid lite og fellingsprosenten er svært lav. Når det gjelder småvilt, jaktes det særlig på lirype/ fjellrype og hare og i enkelte deler av området kan produksjonen av disse artene være forholdsvis stor. Skogsfuglen i området er fredet. 2.3.5 Bruksverdi Store deler av det aktuelle området er i privat eie. Jakta i Alvdal administreres noe forskjellig fra område til område. Jaktfeltene ned mot hoveddalføret administreres gjennom Alvdal grunneierforening, fjellstrøkene gjennom de respektive seterlag og i tillegg disponerer Alvdal jeger- og fiskerforeing et mindre område. De aktuelle områdene i tilknytning til Folla i Folldal kommune administreres av grunneiersammenslutningen Nedre Folla Jakt- og Fiskelag. Storviltjakta drives så å si utelukkende av innenbygdsboende eller andre med nær tilknytning til lokalmiljøet. Småviltjakta drives også for en stor del av grunneierne selv eller andre innenbygdsboende. En del av de beste småviltterrengene leies imidlertid ut til utenbygdsboende. utenom jakta byr viltbestandene i området på rike muligheter for allsidige naturopplevelser. Området har også viltbiologisk forskningsverdi. 2.3.6 Alvdal vestfjell må tillegges stor verdi som vilt- og jaktområde særlig i lokal sammenheng. Områdets betydning for flere av våre store rovdyr og andre sårbare viltarter gjør at det også bør tillegges relativt stor verdi både i regional og delvis også nasjonal sammenheng.

24 2.4 Fisk (kartbilog 5) 2.4.1 Generelt ørret er dominerende art i Sølna og Auma. I Folla er ørret og harr dominerende fiskearter. I de nedre delene av Sølna og Auma samt hele den aktuelle strekningen i Folla kommer ørret og harr opp fra Glomma. Denne ørreten er ofte av betydelig størrelse. De stasjonære bestandene av ørret i Sølna, Auma og Folla består av mer småvokst elvefisk av middels kvalitet. I de øvre delene av Sølna kan en forøvrig finne noe mer storvokst ørret. Imidlertid er det kommet ørekyte inn i Sølna, og etter dette er elva blitt vesentlig redusert som ørretvassdrag. Hausta har en tett bestand av småvokst bekkeørret. Det finnes flore mindre innsjøer i nedbørfeltet hvor Haustsjøen, Kjemsjøen, Vesle Sølensjøen, Holmsjøen, Breidsjøen og Stråsjøen er de største. Alle innsjøene i Sølnvassdraget har bestanden av ørret og røye. De er alle relativt næringsfattige og grunne. I Vesle Sølensjøen dominerer røye som her er av fin kvalitet. Holmsjøen er et godt fiskevatn med mest ørret, fisken her er også av fin kvalitet og størrelse. Breidsjøene er også gode fiskevatn med muligheter for stor fisk. I den søndre delen, som er dypest, dominerer røya. I den grunnere nordre delen av sjøen dominerer ørreten. Stråsjøen hadde tidligere så godt som bare ørret, men ørekyte har kommet inn og har tildels ødelagt bestanden og fisket her. I Kjernsjøen domineres bestanden av småvokst røye, men stor fisk av ørret og røye finnes også. Haustsjøen på nordsiden av Sølnas nedbørfelt skiller seg ut fra de øvrige sjøene i Alvdal vestfjell. Sjøen er meget næringsrik og relativt grunn med meget høy produksjon av ørret. Haustsjøen er forøvrig et meget attraktivt fiskevann. 2.4.2 I Sølnas nedbørfelt er det endel innsjøer som i hovedsak er næringsfattige og høytliggende med bestander av ørret og røye. De har likevel en brukbar fiskeproduksjon da de stort sett er relativt grunne. Det finnes en god del innsjøer av denne type i de nordlige deler av Hedmark. I de nedenforliggende elver forsvinner røya og fiskeforholde~e ~~ir karakterisert av småvokste elvebestander av ørret. umraaet må i regional sammenheng karak- +-Q'Y" ~ COYnc cnm rcnrcc.ont- ;'::1t- i ~7t- - - - - - - - - - ~ - --- - ~.L~ - ~ -~ ~ ~ ~ - -- -- - -- ~

25 Haust sjøen e r meget kalkrik og grunn med en høy produks jon, og den skiller seg dermed ut i så må t e. 2.4.3 Referanseverdi Folla var t idl i gere ste r kt påvirke t av gruvedrifte n i Folldal, men etter at denne opphørte, ha r fi skebestanden tatt seg sterkt opp. Det finnes imidlerti d bare sparsomme [iskereglst reringer slik at utvik l ingen vanskelig kan dokumenteres. Alvdal vestfjell forøvrig er relativt upåvirket sel v om det finnes endel setre og etter hvert endel b ilveger. Ma nge av innsjøene fiskes aktivt med garn, og noe statistisk for dette f i sket fi nnes. F i sket i Haustsjøen er meget aktivt og statistikk er mulig å få til. Haustsjøen er meget kalkr i k, og høypr odukt i v og vi l kunne være viktig som refe r ansevassd r ag. Elvene i området har også e n viss referanseverdi. Generelt fi nnes det lite bakg r unnsmateri ale f r a det aktuelle om r ådet. på grunn av de geol ogiske forhold vil Sølnvassdraget være u t satt for su r nedbør og det har i denne sammen heng en viss referanseverdi. 2.4.4 De geolog iske forhold f ører til stor variasjon i vannkvalitet. El vene har gode gyte- og oppvekstmuligheter med r elativt tette småfiskbestander som resultat. I Folla er det satt ut ør r et fo r å øke bes t a nden etter nedleggelsen av Folldal Verk, og fiskeprodu ks j o nen e r god. Ha usta er meget kal krik og høyproduktiv med småfiskbest ande r av stor tetthet. Ørretbestanden i samtlige av disse elvene har en viss verd i for rekrutteringen til Glomma. Avkastningen i sportsfisket er uk j ent, men kan lokalt være høy. Særlig vil dette være tilfelle i nedre dele r av Folla og Sølna. Søln a var en god fiskeelv, men etter at ørekyte kom inn har fangstene avt att, og p r oduksjo nen a v ørret har antagelig avt att. De fleste innsjøene har middels til lav fiskep r odu ksjon, bortsett fra Haustsjøen som er høyproduktiv. 2.4.5 Bruksverdi Mestepa r ten av området er o r ganise r t med salg av kort. Fol la ovenfo r samløpet med Einunna er o r ganisert i Nedre Folldal jakt og fiskelag, resten er o r ganisert gjennom Alvdal Fiskeadmin i str asjon. Særlig i nedre deler av Folla og Sølna e r aktiviteten stor med et å rlig salg av fiskeko rt fo r ca kr 20 000, -. Fisket er her god t med muligheter for gode fangster og fin større l se både for harr og ørret. I Sølna e r det endel fiskeaktivite t. I Ha u s t a og Auma er aktiviteten beskjeden. Det e r kun spor tsfiske som er av betydning i elvene.

26 I endel av innsjøene er garnfisket intensivt, mens det i enkelte fiskes for lite. Haustsjøen overbeskattes med for finmaskede garn slik at avkastningen ikke blir optimal. Ca 400 kg høstes her årlig. I Holensjøen, Veslesølnsjøen og Breidsjøene er også garnfisket aktivt. I Kjem-sjøen fiskes det for lite slik at røyebestanden er for tett her. I Stråsjøen er fisket delvis ødelagt av ørekyte. Det foregår et populært isfiske etter røye på de fleste innsjøene. Bruksverdien av området er høy. 2. 4. 6 Samlet vurdert synes det aktuelle vassdragssystemet å ha relativt stor verdi i fiskeribiologisk sammenheng. Området er variert og stedvis finnes det svært produktive fiskebestander. Det aktuelle området er relativt lett tilgjengelig og det byr på et variert fisketilbud for almenheten. Området synes først og fremst å ha verdi i lokal sammenheng, men det bør utvilsomt også tillegges regional verdi. 2.5 Vannforsyning (kartbilag 6) 2.5.1 Bruksverdi Folla benyttes ikke som vannkilde direkte på den strekning som vil bli berørt. Det ligger noen enkeltbrønner langs Folla som trolig mates av vann fra elva. I Sølna nedstrøms det planlagte kraftverket er det et felles vannforsyningsanlegg som forsyner ca 220 personer. Befolkningen ellers langs disse to vassdrag forsynes med vann fra enkelt eller fellesbrønner beliggende oppover i lisidene og påvirkes ikke av elvas vannstand. Ved Folla mellom samløp med Sølna og Glomma er det planer om et større vannforsyningsanlegg for forsyning av store deler av Alvdal. Det knytter seg ingen vannforsynings interesser til den berørte strekningen av Auma. 2.5.2 Det antas å være bra muligheter for alternative vannkilder i lisidene for Folldal og grunnvann fra Glomma for Alvdal, jfr. også planlagt vannanlegg ved Folla.

27 2.6 Vern mot forurensning (kurtbilag 7) 2.6. 1 Bruksverdi Folla brukes som resipient for kloakk fra befolkningen i Folldal. Elva tilføres også forurenset vann frp jordbruk og industri samt gruveanlegg både på Hjerkinn og i nedlagte gruver i Folldal. Like før samløp med Sølna er det et lite utslipp via slamavskiller til Folla fra industri og boliger i området Moan tilsvarende maks 100 p.e. Sølna er ikke benyttet som resipient utenom en del infiltrasjonsanlegg langs nedre del av vassdraget. Det knytter seg ingen resipientinteresser til Auma. 2.6.2 For Folldal er det ingen alternative resipienter. I Alvdal skal det bygges rensenalegg med utslipp i Glomma og muligheten for overføring av kloakk som i dag går til Folla er tilstede. 2.7 Kulturminnevern Kulturminnene vitner om en variert ressursutnytting. De registrerte fangst gravene for elg stammer fra forhistorisk tid eller middelalderen. Det er også mulighet for å finne steinalderboplasser. Stor interesse har en jernutvinningsplass~ slagghaug og kullmiler i Finnbudalen. Disse stammer sannsynligvis fra den siste fasen i utvinning av jern fra myrmalm. Denne fasen fortsatte i dette området helt fram til 16-170Q-tallet. De nevnte kulturminnene ligger langs et gammelt veifar gjennom Finnbudalen. Av stor interesse er også minnene knyttet til gruvedrift etter kobber og en smeltehytte. Flere steder er det tatt ut kobber, blant annet i Bangsberget. Ved Øydalen er det rester etter Louise Smeltehytte. Smeltehytta ble bygd i 1650 og brant ned i 1887. Her er store slagghauger~ tømmerrenner og muligens rester etter selve smeltehytta. Området bærer preg av at dette har vært cn viktig arbeidsplass. Beliggenheten ved elva og i et skogsområde henger sammen med at en trengte vasskraft og trekull til drifta. Her er mange kullmilebånner som har sammenheng med smeltehytta. I Finnbudalen~ øverst i Aundalen og langs SØlna er det tufter etter "gammer" som ble brukt under kullbrenningen.

28 Det er også mange gamle gårdsanlegg og husmannsplasser i området. gårdshebyggelse. Alvdal er spesielt kjent for sin helhetlige, gamle Også langs Folla og SØlna er det gamle gårdsanlegg, en del av dem er nå ikke lengre i bruk. Her er videre setre og seterveier med broer og spor etter utslåtter og beitebruk. Langs elvene er det minner etter tømmerfløting og her er også rester etter gamle sager og kverner og etter broer. Dessuten er det flere forbygninger mot flom. Det kan også være samiske kulturminner i området. De mange kulturminnene og kulturlandskapet avspeiler en variert ressursutnytting. De har stor kunnskapsverdi, opplevelsesverdi og pedagogisk verdi i lokal og regional sammenheng. Mange av kulturminnene har nær funksjonell tilknytning til elver.

29 2.8. Jordbruk og skogbruk (kartbilag nr. 9 ). 2.8.1. Oversikten viser data for de antatt mest berørte grunnkretser sammenholdt med Alvdal og Folldal kommune. Tallene er fra Landbrukstellinga 1979 og gjelder areal i drift. Alvdal Folldal Totalt Gr. krets Totalt Gr.krets Bruk med jord 263 119 253 62 Jordbruksareal (1000 daa) 23,5 10,6 20,7 4,4 Husdyr: MjØlkekyr 1. 229 636 978 171 V.f. sau 6.700 2.800 5.300 950 Geiter 425 297 842 148 Bruk med skog 364 164 277 80 Prod. barskog (1000 daa) 203,7 81,8 148,5 50,3 Prod. lauvskog (l000 daa) 20,9 10,4 20,4 8,5 2.8.1.1. Jordbruk. Innen Folldal er de største jordbruksinteressene knyttet til elvesletta omkring inntaksdammen og ca. 6 km nedover langs Folla. I dette området er det ca. 2.000 dekar dyrka og ca. 1.500 dekar lettbrukt dyrkbar mark, fordelt på 26 sjølstendige bruksenheter og 13 støttebruk. Husdyrhold, storfe og sau, er dominerende driftsform. Planteproduksjonen er gras- og andre forvekster. Avlingsnivået er som ellers i kommunen. Elvesletta består av løsmasser av varierende mektighet. Jordartene er siltig sand og sandig silt over lag av grovere masser. Isolert vurdert er jordsmonnet forholdsvis tørkesterkt. Da undergrunnen er grov blir det likevel ofte tørkeproblemer i perioder med for lågt grunnvatn. Grunnvannstanden er stort sett tilfredsstillende, men varierer mye med vassføringa i Folla. Det er et stort behov for vatningsanlegg. Nå er 4 i bruk, og bare ca. 100 dekar avelvesletta vatnes.

30 Mindre arealer er direkte utsatt for flom, og da bare under stor flom. Da løsmassene er lett eroderbare har imidlertid Folla lett for å grave ut breddene. Det er utført forbygninger, men det er fortsatt behov for flere. Flomverk vurderes som ikke aktuelle. Flommene antas å ha positiv virkning ved å presse grunnvatnet opp i lag med god vannlagringsevne. I Alvdal ligger de største sammenhengende antatt berørte jordbruksarealer fra Follas utløp i Glåma og 7-8 km oppover langs Folla, og på Plassrnoen nord for nedre del av SØlna. Brukes grunnkretsenes data som representative for området er den midlere bruksstørrelse omtrent som ellers i kommunen, ca. 90 dekar dyrka mark. Driftsforholdene er lette. Husdyrbruk, storfe og sau, er den mest vanlige driftsform. Gras og andre forvekster dominerer planteproduksjon. Hindre arealer brukes imidlertid til korn og poteter. Spesialproduksjon av poteter forekommer. Sandig silt og siltig sand er de mest vanlige jordarter i toppsjiktet. Lagene under er grøvere. Med unntak for Plassrnoen og GullØyholmen vurderes jordsmonnet å ha god kapillær stigeevne og holde godt på vatnet. Det norske jord- og myrselskaps undersøkelser viser ingen sikker sammenheng mellom vassføringa i Folla og grunnvannstanden på tilstøtende arealer. Ett unntak er GullØyholmen. Da grunnvatnet dessuten sto under jord med god kapillær effekt antas normal sommervassføring i Folla å ha liten virkning på plantenes vassforsyning på disse arealer. SØlna kan påvirke grunnvatnet på Plassrnoen, men også her ligger trolig nivået så lågt at det ikke virker inn på det tilgjengelige vatnet for plantene. I området er vatningsanlegg mer vanlig enn ellers i regionen, men det er fortsatt et stort udekket behov. Deler av GullØyholmen og Østbredden av Folla sørover til utløpet i Glåma er hvert år utsatt for flom. Ved større flommer settes største delen av sletta mellom Folla og Glåma under vatn. Flomverk langs Folla er således nødvendig. UnderSØkelser som er foretatt gir ikke noe entydig svar på sammenhengen mellom vassføringa i Folla og grunnvatnet p5 tilstøtende arealer. Det er likevel trolig at flommene gjør det mulig for grunnvatnet bedre å komme i kontakt med jordlag med god evne til å lagre vatn som senere i vekstperioden kan komme plantene til gode. Nedslagsfeltet til SØlna og Auma utgjør i store trekk det såkalte Alvdal Vestfjell. Fjellpartiet er et tradisjonelt seter- og beiteområde. Beitekvaliteten varierer mye, men er jevnt over nindre god. De beste beiter og beiteforhold finnes i bjørkeskogbeltet langs vassdragene, men det forekommer også høgereliggende lokaliteter med godt beite.

31 Innen nedslagsfeltet til SØlna og Auma er det totalt 60 setrer. Tradisjonell seterdrift foregår på 17 setrer, mens 25 setervoller blir bare høstet. Setervollene er små, i middel ca. 5 dekar, og dyrkbar jord er det lite av. I Gamalseterlia er registrert ca. 1.500 dekar tung dyrkbar mark. Beitebelegget på setrene er nå ca. 250 mjølkekyr og ungfe. Innen nedslagsfeltet er dessuten 2 organiserte beitedrifter med samlet 4.700 sauer og lam. Innen de vassdragsnære og berørte strøk til Folla og SØlna er flere sammenhengende felt med lettbrukt dyrkingsjord. Jorda er sjøldrenerende til tørkesvak, og arealene er derfor ikke av de mest interessante. Folldal har imidlertid store dyrkingsressurser ellers i kommunen, mens i Alvdal er mulighetene mer beskjedne. De mest aktuelle dyrkingsfelt ligger dessuten høgt og forholdsvis langt fra bygda. utviklingsmuligheter. - Økt bruk av vatningsanlegg. - Drenering av forsumpa dyrkbar mark. - Nydyrking. 2.8.1.2 Skogbruk Sølna har sitt utspring i snaufjell eller fjellbjørkseskogområder. Først i de nedre partiene kommer vassdraget inn i barskogsområder. Barskogen i området domineres av furu på middels og mest lav bonitet. Mye av skogen er eldre, glissen furuskog med lav kubikkmasse og tilvekst, men enkelte vellykkede, tette furuforyngelser finnes også. Langs den reguleringspåvirkede delen av Folla fra Grimsbu til Plassen er det et klart skille i skogforholdene på nord- og sørsiden av elva. på sørsiden består undergrunnen av næringsfattige løsavsetninger, mens nordsiden preges av mer næringsrik berggrunn fra Trondheimsfeltet. Skogen på sørsiden er furuskog på middels og mest lav bonitet, med høy andel av gammel, glissen furuskog som langs Sølna. På nordsiden er det stedvis plantet inn mye gran og det er her større variasjon mellom yngre og gammel skog. Det drives næringsmessig skogsdrift langs begge vassdragene. Langs Sølna er terrenget stedvis bratt og vanskelig. Skogsdriften er avhengig av et bedre utbygd vegnett,. Vegbygging er imidlertid vanskelig på grunn av stort innhold av leire/finsand i undergrunnen. Terrenget langs den berørte del av Folla er også stedvis bratt. De samme forholdene gjør seg også her gjeldende som for Sølna.

32 Utvikligsmuligheter Det bratte terrenget og bonitetsforholdene i området gjør at skogbruk neppe kan drives intensivt. Skoqen tilhører eiendommene i dalen, og representerer et tilskudd Lil ljordsdrifton. Økt aktivitet i skuqen vil kreve bedre vegdekning både for traktor- og bilveger. På nordsuden av Folla vil et intensivt skogbruk med treslagskifte fra furu til gran ved kultur på lang sikt kunne gi bedret virkestilgang fra området. 2.9 Reindrift Det knytter seg ikke tamreindriftsinteresser til det aktuelle utbyggingsområdet. 2.10 Flom- og erosjonssikring (kartbilag 9) utbyggingen berører Folla, Sølna og Auma. Disse elvene har medført oversvømmelse og erosjon særlig i flomperioder. Berørte arealer består at skogsmark, beite og dyrket mark. Forbygningsavdelingen i NVE har tidligere planlagt forbygninger i nedre del av Sølna. I nedre del av Folla er det utført betydelige forbygningsarbeider for å beskytte dyrket mark mot erosjon og oversvømmelse. I begge elvene er det ustabile forhold med masseavlagring og til dels sterk erosjon. 2. 11 Transport Det knytter seg i dag ingen transportinteresser til noen del av de berørte delene av vassdragssystemet. Isen på Folla kan trafikkeres både på tvers og langs over lange strekninger. men i praksis er isen i dag lite brukt i så måte. Tilsvarende betraktninger kan også gjøres gjeldende for lange strekninger av Sølna.

33 3. VANNKRAFTPROSJEKTENE 3.1 Utbyggingsplaner i 004 81 SØlnavassdraget Anleggene blir liggende i Alvdal kommune i Hedmark. Nedslagsfeltene i prosjektet er: Folla 1262 SØlna 220 Auma 70 Bekker og lokaltilsig 30 km 2 km 2 km 2 km 2 MiddelvannfØringene er for Folla SØlna Auma 13,92 3,52 1,17 3 m /s 3 m /s 3 m /s Det er undersøkt tre alternative vannkraftutbygginger i Alvdal kommune i Hedmark. Alternativ Ai kalt SØlna - Folla, er en overføring av Folla fra kote 660 til et magasin i SØlna. Fra SØlnmagasinet går en trykktunnel til kraftstasjonen i Baugsberget med avløp til Folla på kote 474. Auma blir overført til Finnbudalen. VardtjØrnsbekken og Finnbudalsbekken blir tatt inn i trykktunnelen. En variant med inntak i Folla på kote 643 og bekkeinntak for Hausta er undersøkt. Den gir 14% høyere kraftpris. Alternativ B, kalt SØlna - Malmtekta, utnytter SØlna og Auma. Hovedelementene i prosjektet er Malmtektamagasinet i SØlna på kote 560,5 og kraftstasjonen rett overfor det eksisterende SØlna kraftverk. Nivået for undervannet vil være kote 500.

34 Alternativ C, kalt SØlna kraftverk, er lik alternativ A fra SØlnmagasinet og ned. OverfØringen av Folla er ikke tatt med og vannmengdene i kraftverket er tilsvarende mindre. Tunnelene har mindre tverrsnitt og er tildels fullprofilborede. Installasjonen er et franeisaggregat med sluke- 3 evne 10,8 m Is. Effekten ved middelfallhøyde er 17,3 MW. HRV er på kote 660. Da utbyggingskostnaden blir høy videre detaljer i dette alternativet. ( 3,57 kr/kwh) utelates FØlgende hoveddata gjelder for prosjektene: Alt.A Alt.B Alt.C Folla Malmtekta SØlna Samlet installasjon ( MW ) 50,60 4,80 17,30 Kraftproduksjon, vinter ( GWh ) 43,90 3,62 13,25 Kraftproduksjon, sommer ( GWh ) 124,00 10,52 34,28 Kraftproduksjon, år ( GWh ) 167,90 14,14 47,53 Kalkulert kapitalbehov ( Mkr ) 390,90 33,80 169,55 Kostnad ( kr/års kwh ) 2,33 2,39 3,57 Kostnadsklasse 1982 III III IV 3.1 A Kraftverksprosjekt alt. A SØlna - Folla Bilag 3.1 VU-skjema SØlna - Folla Bilag 3.2 Lengdeprofil av SØlna Bilag 3.3 Lengdeprofil av Folla med terskler Bilag 3.4 Oversikt over anlegget ( 1:50.000 ) Bilag 3.5 VintervannfØring i Folla Bilag 3.6 SommervannfØring i Folla

35 Anlegget ligger i Alvdal kommune i Hedmark. SØlna - Folla kraftverk har inntak ved KjØlla gård i Folldal og vannet føres i tunnel til et magasin i SØlna. Auma blir ledet over til Finnbudalen. Finnbudalsbekken og VardtjØrnsbekken blir tatt ned i tunnelen som fører vannet fra SØlnmagasinet.til kraftstasjonen i fjell i Baugsberget. AvlØpstunnelen går ut i Folla like før samløpet med Glåma i Alvdal. NedbØrfeltet er MiddelvannfØringen er Arsavrenningen er 1574 18,92 596,7 km 2 3 m /s Mm 3 FØlgende hoveddata gjelder for prosjektet: Samlet installasjon MW ) Kraftproduksjon, vinter GWh ) Kraftproduksjon, sommer GWh Kraftproduksjon, år GWh Kalkulert kapitalbehov Mkr Kostnad ( kr/år kwh Kostnadsklasse 1982 50,6 43,9 124,0 167,9 390,9 2,33 III Hvis inntaksdammen bygges ved Rykroken med HRV 643 og Hausta tas inn, så blir kostnaden pr. kwh Øket med 14%. 3.1 B Kraftverksprosjekt alt. B SØ1na - Malmtekta Bilag 3.7 VU-skjema SØlna - Malmtekta Bilag 3.8 Oversikt over anlegget ( 1:5000 Bilag 3.9 Kart ( 1:50.000 ) Oversikt over anlegget Bilag 3.10 Lengdeprofil av SØ1na Malmtekta ligger i SØlna, ca. 1 km ovenfor det eksisterende kraftverk.

Anlegget blir liggende i Alvdal kommune. Nord-Østerdal Kraftlag blir berørt da-:.det eksisterende kraftverket i SØlna mister omtrent halvparten av sin produksjon. 300 moppstrøms om Gammelbrua over SØlna dannes Malmtekta-magasinet, aven betongdam. En 1,3 km lang råsprengt tunnel leder vannet til kraftstasjonen. Den ligger i dagen ved SØlna rett overfor det gamle SØlna kraftverk. Hensikten er å bevare den gamle dammen og kraftverket intakt for produksjon. Nedslagsfeltet for SØlna ved Malmtekta er uregulert og har arealet 245 km 2. Aumas overførte nedslagsfelt er 73 _ km 2 00 Sammenlagt nedslagsfelter 318 km 2. MiddelvannfØringen er 0,016. 318 = FØlgende hoveddata gjelder for prosjektet: Installasjon MW ) 4,80 Kraftproduksjon vinter GWh 3,62 Kraftproduksjon sommer GWh 10,52 Kraftproduksjon året ( GWh 14,14 Kalkulert kapitalbehov ( Mkr 33,80 Kostnad ( kr/år kwh ) 2,39 Kostnadsklasse 1982 III Produksjonen er redusert med hensyn til minstevannslipping og redusert med produksjonen i det gamle SØlna }::.raftver}~.

37 3.2 Hydrologi - Reguleringsanlegg 3.2.1 Vannmerker Vannmerket 1474-0 Ryfetten bru er brukt for Folla. For SØlna, Auma, VardtjØrnsbekken og Finnbudalsbekken er en middelavrenningsberegning utført ved hjelp av nedslagsfelt og isohydatkart. Varighetskurven 1474-0 er benyttet for hele nedslagsfeltet. 3.2.2 Magasin SØlnmagasinet har HRV på kote 660, LRV på kote 650 og et nyttbart volum på 1,1 Mm 3 som gir en magasineringsprosent på 0,18. Magasinet kan brukes for skvalpekjøring, men er utilstrekkelig for årsregulering. Malmtektamagasinet har HRV på kote 560,5, LRV på kote 553,0 og et nyttbart volum på 0,26 Mm 3 som gir en magasineringsprosent på 0,16. Magasinvolumet rekker til 8 timers kjøring. 3.2.3 NedbØrfelt - AvlØp 3.2.3.1 NedbØrfelt til SØlna - Folla kraftverk NedbØrfelt km 2 Spesifikk m 3 /s a1renning m /km2 s % Folla 1262 0,011 13,93 SØlna 220 0,016 3,52 Auma 73 0,016 1,17 Finnbudalsbekken 10 0,016 0,16 VardtjØrnsbekken 9 0,016 0,14 -- 1574 18,92 74 18 6 l l -- 100 MiddelvannfØringen er 18,92 m 3 /s eller 1,3582 ganger Follas vannføring ved 1474-0 Ryfetten bru.

38 3.2.3.2 NedbØrfelt for Malmtekta kraftverk Nedbørfelt Areal Spes. avrenning Middelvannføring (km 2 ) (m 3 Ikm 2 s) (m 3 Is) SØlna 245 0, 016 3,92 Auma 73 0,016 1, 17 -- 318 5,09 MiddelvannfØring for Folla er 13,93 m 3 /s. Varighetskurvene for Folla nedproporsjonert i forholdet 5,09 13,93 0.3654 er lagt til grunn for produksjonsberegningene. 3.2.4 VannfØring etter utbygging FØlgende minstevannføringer er tenkt sluppet ( m 3 /s ): Vinter Sormner Folla 0,3 2,5 SØlna 0,08 0,5 Auma 0,02 0,15 VardtjØrnsbekken 0,0 0,0 Finnbudalsbekken 0,0 0,0 FlomvannfØringen blir ikke påvirket av prosjektets forskjellige deler. Bilag 3.5 og 3.6 angir varigheten for vannføringen i Folla ved Rykroken, DØlplass og ved innløpet til Glåma. De viste vannføringene og varighetene er basert på foreslåtte terskler vist. _ 1 an 1 n~ l-.~1-.. ~"1 J ~.:;.:;.....,... "'-:1...,.-

39 De syv løsmassetersklene er foreslått ved: l) Tullhanshaugen 5) DØlplass 2) Kletten 6 ) FolldØya 3) Ryenget 7 ) Vestgard 4) Vanjen 3.3 Vannveier 3.3.1 OverfØringer Folla blir i alt. A overført til Sølna via tunnel. Dammen i Folla er foreslått som en fyllingsdam med flomløp på fjell. Det blir tunnelinntak på høyre elvebrink, en vertikalsjakt og en fullprofilboret tunnel. Inntaket har reguleringsluke. OverfØringstunnelen har en lengde på 16 800 m og en diameter på 3800 m. Falltapet i den borede tunnelen frem til SØlnmagasinet er 12 m ved 17,55 m 3 /s eller 0,07 m/ioo m. Auma blir i alle alternativer overført til Finnbudalen ved å bygge en terskeldam over Auma. Vannet overføres fra dammen til Finnbudalen ved en kombinasjon av kanal og jordvoll. MinstevannfØringen i Auma besørges aven ventil ved siden av terskeldammen. Veien langs Auma krysses med vei-trommer. 3.3.2 Dr i ftsvclnnvcdcr Bekkeinntaket i Finnbudalen blir i alt. A og C benyttet som nedfartstunnel til trykktunnelen fra SØlnmagasinet til kraftstasjonen i Baugsberget.

40 Trykktunnelen vil i alt. A få et tverrsnitt på 30 m 2. Mot SØlnmagasinet har tunnelen en stigning på 1:100, mens helningen mot kraftstasjonen er 1:28. Lengden er 7500 m. Trykktunnelen er forsynt med et svingekammer av luftputetype. AvlØpstunnelen fra kraftstasjonen er råsprengt og har en lengde på 550 m. Den avsluttes med en kort avløpskanal i grus. Falltapet i tilløps- og avløpstunnel tilsammen er 3 meller 0,04 m / 100 m. Den råsprengte tunnelen for alt. B blir sprengt fra nedstrømssiden. Fra kote 502 går tunnelen til kote 530 der en skråsjakt til inntaket i betongdammen blir sprengt. Dette gir en helning 1:45. Tunnelen er en minimumstunnel på 18 m 2 og skråsjakten har arealet 5 m 2. Den lave vannhastigheten i tunnelen vil gjøre svingekammer unødvendig. Hele falltapet er av størrelsesorden 0,2 m. 3.3.3 FallhØyder i SØlna kraftverk Alt. A SØlna-Folla vinter sommer Alt. B SØlna-Nalmtekta vinter sommer Overvann maks. 660 660 560,5 560,5 Overvann min. 650 650 553 553 Overvann mj.ddel 656 660 558 560,5 Undervann 474 474 500 500 BruttofallhØyde 182 186 58,0 60,5 Falltap 15 15 0,2 0,2 NettofallhØyde 167 171 57,8 60,3

41 Falltapsberegningen for alt. A er basert på boret tunnel, ø 3800, l = 16 500 m og vannføring 70% av 25 m 3 is for tunnelen mellom KjØlla gård og SØlnmagasinet. Falltapsberegningen fra SØlnmagasinet til utløpet i Folla er basert på sprengt tunnel med tverrsnittsareal 30 m 2, lengde 8050 m og vannføring 70% av utbyggingsvannføringen 34,0 m 3 is. 3.4 Kraftstasjon 3.4.1 A Teknisk beskrivelse for alt. A, SØlna - Folla kraftverk Kraftstasjonen ligger i fjellet Baugsberget vest for Sandegga skibakke ved Follas utløp i Glåma. Adkomsttunnelen starter sør for Sandegga fra en lokal vei til gården Bakken. Trafikken på hovedveien blir ikke forstyrret. Kraftstasjonen er plassert så dypt inn i \ at råsprengt tilløpstunnel kan brukes nesten inn til stasjonen. fjellet Kraftstasjonen har to franeisaggregat med slukeevne 25,0 m 3 is og 9,0 m 3 is. Den sammenlagte effekten ved middelfallhøyde er 50,6 MW. Transformatorene erplassert i kraftstasjonen med høyspentkabler i en avgrenset del av adkomsttunnelen, som også brukes til ventilasjon og reserveutgang. Koblingsanlegget er plassert utendørs og har systemspenningen 132 kv. Brukstiden er 3300 timer i året.

42 3.4.1 B Teknisk beskrivelse for alt. B, SØlna - Malmtekta kraftverk Kraftstasjonen i dagen blir plassert rett overfor det gamle SØlna kraftverk. Adkomstveien fra brua nedstrøms om den gamle SØlna-dammen kan benyttes, men må bygges opp i bredde 00 høyde med sprengstein og grus. Kraftstasjonen vil få et horisontalt francisaggregat med slukeevnen 9,2 m 3 /s. Dette gir 4,8 MW. Brukstiden vil bli 2950 timer. Generatoren er direkte drevet av turbinen. Systemspenningen vil bli 22 kv. 3.4.2 A ManØvrering av SØlna - Folla kraftverk Prosjektet er dominert av Folla og forholdet at det er lite volum i SØlnmagasinet. Magasinet kan ikke brukes til å forvandle flomtap til vinterproduksjon. Det er muljg å bruke magasinet for døgnregulering. SØlnmagasinet blir ikke brukt da vannføringen i kraftstasjonen er stor. Dammen blir brukt som inntaksdam for vann fra SØlna. Ved vannføringer under 20 m 3 /s i kraftstasjonen kan vann fra Folla magasineres i SØlnmagasinet. Ved totaltilsig under 4,5 m 3 /s samles vann i SØln~ magasinet og blir brukt intermittent ( skvalpekjøring ). Dette er tilfelle nesten halve tiden på vinteren. Minimumstapping vinterstid skjer gjennom rør med reguleringsventil. Dette gjelder i Folla, SØlna og Auma. Sommertappingen skjer gjennom flomluker i Folla og SØlna. I Auma er trommediametrene under veien tilpasset en over- 3 føringskapasitet på ca. 2,5 m /s mens overskuddet passerer over terskeldammen. 0,15 m 3 Is. Ventilen for minimumstapping kan gi

43 3.4.2 B ManØvrering av SØlna - Malmtekta kraftverk Malmtektamagasinet vil bli holdt ved HRV hele sommeren. Når tilsiget er mindre enn turbinens minstevannføring, står stasjonen og vannet renner over damkronen.' Vinterstid vil man holde HRV så.langt dette er mulig med hensyn til tilsiget. Ved lavt tilsig vil stasjonen bli kjørt intermittent og vannstanden i magasinet vil variere. Minstevannføringen i elver og bekker, se 3.2.4. 3.4.3 A Beregningsmetode for produksjon for SØlna - Folla kraftverk Auma og SØlna mangler varighetskurver for vannføring. En opp-proporsjonering med faktoren 1,3582 av Follas vannføring er brukt. En optimalisering av slukeevnen er utført. VannfØringen i Folla, 25 m 3 /s er opp-proporsjonert til 34,0 m 3 /s. Produksjonen er beregnet fra NVE's utskrift for 1474-3 Ryfetten i Folla ved inntaksdammen. Kolonnene "slukt" for 34 m 3 /s i kraftstasjonen og "sum lavere" for 4,5 m 3 /s er benyttet. Vannvolumene ( med skvalpekjøring vinterstid) er beregnet og multiplisert med energiekvivalenten for å få kraftproduksjonstallene for vinter, sommer og hele året. 3.4.3 B Beregningsmetode for produksjonen for SØlna - Malmtekta kraftverk SØlna og Auma mangler vannføringsmålinger og varighetskurver. Nabofeltet Folla's varighetskurver er brukt. Middelvannføringene for SØlna og Auma er beregnet fra nedslagsfelt og spesifikk avrenning for området. ( VannfØringene for SØlna og Auma er da 5,09. 100 36,54 % av Folla's ) 13,93

44 Slukeevnen 9,2 m 3 /s tilsvarer 9,2 : 0,3654, en vannføring på 25,2 i Folla og en minimumsvannføring på 12,6 m 3 /s. "Slukt" og "sum lavere" i NVE's utskrift for 1474 - O Ryfetten i Folla er brukt. Varigheter for de forskjellige vannføringene er beregnet fra samme kilde. Produksjonen er beregnet ut fra kontinuerlig kjøring sommerstid og skvalpekjøring vinterstid. Det er tatt hensyn til minstevannføring både sommer og vinter. For tapet i det gamle kraftverket er det trukket fra 0,40 GWh vinterkraft og 0,05 GWh sommerkraft. Energiekvivalenten er beregnet for middelvannstand i magasinet og middelfalltap i tunnelen i vinterperioden. For sommerperioden er energiekvivalenten beregnet for HRV og middelfalltap. I tabell 3.4.4.er energiekvivalenten regnet ut som summen av sommer- og vinterproduksjon dividert med summen av nyttig vannvolum.

45 3.4.4 Data for alternativene Alt. A Alt. B SØlna-Folla SØlna-Malmtekta 1.0 TI LLØP S DATA NedbØrfelt ( kn? ) Midlere tilløp inklusive flomtap ved inntakene ( mill m 3 /GWh ) Magasin ( mill m 3 /ft ) 1574 596,7/ 246,6 1/0,18 318 160,54/ 23,12 0,26/0,16 2.0 STASJONSDATA Midlere brutto fallh. (m) Midlere energiekvi. (k~~/m3) Ytelse ved midlere fallhøyde ( MW ) Maksimal slukeevne ved midlere fallhøyde (m 3 /s) Brukstid (timer) 186 0,4133 37,2+ 13,4=50,6 25+9=34 3300 59,6 0,1440 4,77 9,2 2950 3.0 PRODUKSJON, forel. beregning P~dlere vinterprod. (GWh/år) Midlere sommerprod. (GWh/ål.) P~dlere produksjon (cwh/år) 43,9 124,0 167,9 3,62 10,52 14,14 4.0 UTBYGGINGSKOSTNAD Utbyggingskostnad inklusive 7~ rente i byggetiden (kostnadsniv2 1.1.82) (mill kr) Utbyggingskostnad (kr/k~~) Kostnadsklasse Byggetid (ca. år) 390,0 2,33 III 3 33,8 2,39 III 2 5. O NEDENFORLIGGENDE EKSISTERENDE VERK Midlere energiekv. (k~~/m3) Økt produksjon (GWh/år) 0,933 O 0,933 O

46 3.5 Anleggsveier, Tipper - Massetak, Anleggskraft - Samband 3.5.1 A Anleggsveier for SØlna - Folla Det trengs 1,1 km anleggsvei langs Ryskardet, 0,1 km ved SØlna og 0,2 km ved den nye stasjonen. For Øvrig er det spørsmål om opprustning av eksisterende veier. Nyanlegging er tatt med under 6 - Transportanlegg - anleggskraft. Vei-opprustningen er tatt med under 7 - Boliger - Verksteder, i kostnadsoverslaget. 3.5.1 B Anleggsveier for SØlna - Malmtekta Veien ned til kraftstasjonsnivå er farbar idag. Veien langs SØlna må terrasseres og blir bygget opp av tunnelstein. Likeså må veien til kraftstasjonsnivå utvides med tunnelmasser. Veien til damstedet fra vestsiden er kortere enn 200 m. Disse kostnader er tatt med under 6. Transportanlegg - anleggskraft. 3.5.2 Tipper - Massetak 175 000 m 3 masser blir sprengt ut ved Sandegga. Disse må legges i en provisorisk tipp i påvente av at massene blir brukt opp til veibygging, knusing ffi.v. Etter dette skjer en opprydding og arrondering av tippområdet. For tippene i Ryskardet og i SØlndalen tilsier transportlengdene til aktuelle brukssteder at tippene jevnes til på stedet. Tunnelmasser og masser fra dambyggingen for SØlna - Malmtekta kan legges nede ved kraftstasjonen for senere bruk til veier ill.v.

47 3.5.3 Anleggskraft - Samband For anleggskraft trengs provisoriske ledninger til SØlna - Folla's forskjellige riggplasser HorØsta Ryskardet Kraftstasjon 0,5 km 2,5 km 0,1 km For SØlna - korte. Malmtekta er ledningene for byggekraft Kostnadene for ledninger, transformatorer og energiforbruk cr inkludc'rt j fi, 'I'rcHlsporLLln]cCjq - anl(~gcjskraft. 3.6 Kompenserende tiltak 3.6. l Terskler Bygging av 7 terskler er foreslått i er inkludert i kostnadene for SØlna - 3.2.4 og kostnadene Folla kraftverk. I alternativ B er ingen terskler planlagt i juvet nedstrøms om dammen. 3.6.2 Landskapspleie Tildanning av tipper og opprydding av byggeplassen er de viktigste operasjonene for landskapspleie. 3.6.3 Restriksjoner Produksjonsberegningene tar hensyn til minstevannføringen ifølge 3.2.4.

48 3.7 Innpassing i produksjonssystemet. Linjetilknytning 3.7.1 Innpassing i produksjonssystemet Produksjonen innpasses i Hedmark Energiverks forsyningssystem og ellers leveres det til samkjøring ved overskudd. 3.7.2 Linjetilknytning SØlna - Folla vil bli tilknyttet 132 kv ledningen som ligger 7 km unna. SØlna - Malmtekta bruker eksisterende linjer, som må forsterkes.

49 3.8 Kostnader pr. 1.1.82 { 7% rente i byggetiden 3.8.1 A SØlna - Folla kraftverk mill kr l. Reguleringsanlegg 2. OverfØringsanlegg 3. Driftsvannveier 4. Kraftstasjon - bygningsmessig 5. Kraftstasjon - maskinelt og el. 6. Transportanlegg - anleggskraft 7. Boliger - Verksteder 8. Terskler - Landskapspleie 9. Uforutsett 10. Investeringsavgift 22,0 84,9 48,2 25,4 65,7 6,9 22,8 1,1 11,9 26,5 Il. Planlegging - Administrasjon 27,7 12. Erstatninger (ervervelse etc.) 13. Finansieringsutgifter Sum. utbyggingskostnad 9,4 38,4 390,9 Kostnadsklasse 390,9 167,9 kr/kwh 2,33 Beregnet etter midlere årlig produksjon.

50 3.8 Kostnader pr. 1.1.1982 (7% rente i byggetiden) 3.8.1 B SØlna - Malmtekta kraftverk l. Reguleringsanlegg 2. OverfØringsanlegg 3. Driftsvannveier 4. Kraftstasjon - bygningsteknisk 5. Kraftstasjon - installasjoner 6. Transportanlegg - anleggskraft 7. Boliger - Verksteder mill kr 2,9 0,5 5,8 2,1 10,3 1,1 1,6 8. Terskler - Landskapspleie 9. Uforutsett 10. Investeringsavgift 11. Planlegging - Administrasjon 12. Erstatninger ( ervervelse 13. Finansieringsutgifter Sum utbyggingskostnad 1,6 2,3 2,4 1,0 2,2 33,8 Kostnadsklasse III 33,8 14,14 2,39 kr/kwh

51 Bilag 3.1 1, 1 596,7 1, 547,9 FOLLA,SØLNA, AUMA BEKKER 0,18 1, 1 596,7 37,2+13,4=50,6 0,4133 25+9=34 1,3364 81 SØLNA - FOLLA NOIlSlt VANDØYGNINGSItONlUa A/S...w. JIO. 1401 U:I nr (Ol),7w..o "'1.' Norpb.n 004 005 GLOMMA OG LÅGE N L INSTALLASJO N : 1889,3 MW "t Q) 1--------1 L HAGASI N : 3009,8 G Wh :12 I------------------~ > L T I L LØP : 13 521,5 G W h a: Q) I-----~ NVE VASSDRAGSDIREKTORATET Avd. for vasskraftundersøkelser VU

~. 52 BILAG 3.2 MO.h. 950-900 - 40 L 850-800 - 750-700 - 650-600 - 550-500 - FOLLA upavirket VESLESØLNA 15 I 10 5 o I I I Lengdemåling for SØLNA Red.Vannførin min05/008m 3 /s HRV.. 660 1:' LRV.. 650 g ø 3500 L=1G 800-3 I ---------- 1,1 Mmi Red I - I I Red Van nform.:l.d LI) C L.~ -I-- --~ \.:L.!:l <Il -O "D :::J.D C C ll. \A=30m \ 2 \ L= 8 000 450 - o LI) E o aj.:l L O O ~ O C d +- C LI) :::J :::J c d llj :r Cl c "& V1 Cl E od ~ Il.~c""c ~'I,.. HEDMARK ENERGIVERK. SØLNA - FOLLA KRAFTVERK

f- :~ :i ~ ~ ~ ~!il ~ ~ J '" T I I I I ~ I Ol I'" ~ I Il----- -~ I I -- ~. [IloiJ> -i l lf~ "'''OWUl ~~- - i~ ~ ~ 11"'7""1' 10> "1 I~ ~ -- ~ I1 ~. I ~I! : j I il ~-~---+--~--4--+------~-f-~j--+--~~ - --- ---- ~--+--t---._l --I---+---I---~ 1------+---1 I---+--I--+-~ ---- I~ ----1---1-- -1_- -=,;;./ 1-1----1---+--+----+--4--- f-- -~---- I----I---+-+-+-+--I!---~---I -I--- I'l ItIf1 mowiii / 1----je----t---+--4--u>-"" 17- ----1--- --- -- I \I J I----I---+-I-I!---I---+--+-!---+---+-----I--- K: I... m_~'/ I.'JO"m,,~ -- 1il --1---+--- I-- ---- -- -- --1------ ---+--- --- f---i---+---- ---, --- tr. I L-:. ~~ 1 ~ :;i )jl $. J.

~ \,..., :.'>...:..:..... ~ )'~~... ; :- ', -;:--~ \ ;..'... :.:.;... ~(\, ~ :., ~~~~;:~: ~ ~ I ':.... ~. -.:.:."., ' - -,, \ o' --.;.. " ",.' rf: ;. ".,.'.,'.. ',.'-.:;;'>4:~ \.. '.. 1. '

~ _0-14 m 3 /s \ I \ -.- 12 11 \1 I I 10 I 9 1\ J \ I I 8 ~ \ I I! I 7 \ 6 / S c;.~ Ureo Jlert vec RvfettJn \ ~ I i ~ I 4 '-... i \ ~ ~ I ~--- I r~~ 3 f----- -- --:.:::::: 2 \ '---~ I I -------~ [\ - -----------~ -- -- ~1 ~ ----- ~I~ Gli mo -----L -"---- -------- ~ 1 :-----, ~ j l / i I I R{tkroken I I I BILAG 3.S 1'\ ~ -= O I O 10 20 30 40 SO 60 70 80 90 100 % av tid, v inter r--. t\~ fr:':' l, HEDMARK ENERGIVERK Ani,,:: SØLNA - FOLLA KRAFTVERK t---------.-.---.. _. --~-------.. ------- -~ I--- VANNFØRINGER LANGS FOLLA l~~yjj! Lr\!.,' 01'i l.,' ~, ' M:lnh'\..~ ~!~ fi" '. -- I" ' ---- --- --------- i! ~ 13 r--- ---- --,- r--l- Dølplass pn --'- ~, I' r I!~ J r-.:(jj..'';''~, \'... "'.T)~J,y~,\!...;(,~ ", lll}\.-"'/, -- ---,,l,.11, };..., ""' \.! "j 11\; - \1,(,11 L,": I ",,"!f :.. 1." \ TO!. :J"

80 m 3 /s 70 -- \ \ ------ :Jb I BILAG 3.6 60 I!~ 50 :\ \ T i I, I 40 ~ \ '\ N Ureoulert ved ~ Ivfetten 30 1\ 20 10 ~ ~ ~ ~ \ \..., Gåma ~ 1\/ ~ De lplassen I r-----~ ~--LI--l- Ry~ raken ~ I / t--- ~ I~ O O 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 % av tid, sommer p.., ~ ~ \ HEDMARK ENERGIVERK Mlc~l SØLNA - FOLLA KRAFTVERK.- I VANNFØRINGER LANGS l-~r'nk~!\lk~. l l"'l~"l 1).11 _ I jtep,' I I I FOLLA ~}! ta} t-()k,,, \A"lJR)""l"C,'UJ"l"h A.. :, IJp~th{Jk~ 2~~1. ". Til i (J_. ~ - \l. PoJrtur ~ ~:, I 5!--II I >,.on", I f.r",,,,,nf (o, 1 ~ :,L.ill ri ;0\ "'--+-1 -t-- ~ --- - I

, I Bilag 3.7 0,26 160,5 51'1LNA, AUM A 0,17 0,16 104,2 0,26 160,5 81 4,71 0,1440 SØLNA - MALMTEKTA 9,20 1,0711, 004 005 GLOMMA OG LÅGEN ~~ _Y~TDa""... Mel... Tlf. (el)" It" tw-... :E INSTALLASJON: 1843,S MW -~ Cl> "O :E MAGASIN : 3009,0 GWh >. Cl> :E TILLØP : 13 071,8 G Wh et: NVE VASSDRAGSDIREKTORATET Avd. for vasskraftundersøkelser VU

rundshaugen '~-+-~. 23/,. / I.. I,.\ / 'I l ~ A I,,-~ 5.. ~j ~J ~ > f- a: li.. I..U «> o:: t:i ~ a: «I..U t-- :z: ~ LW I..U t-- L ~-' a: ««L L. O «w z :r:-' ts) Lf1 i ~ I; ~ t-- I..U L:J L:J I..U -..I :z: «a: I..U > O t-- ~ Vi a: I..U > O ~ j <:> ~ <:> <:> L0 ~ l I~ J f I ol $' A ~ ~ r: f' ~; ~ ø U I.~/ ;X. 'j j (/ '\ J/ 0, \. ) I / I / I'!. ;.li ~ MA 1

Bilag 3.9 1:50000 NQl{SK VAN DBYGN INGSKONTOR II./S foo.bol. no. 1401 SK I. I."

60 Bilag 3.10 11 00 - moh ~LESØLNASJØEN 1000- HOLMSJIZlEN BREISJØEN SIZlLNA UPÅVIRKET SØLNA RED. 05/0,08 m 3 /s 900- VESLESIZlL NA SIZlLNA REG. 800- AUMA U~V"I.AUMA RED. O,lS/OPZ m3,..s 700-600- 500-400- 30km I 25 I ZO I 15 10 5 o I I I LENGDEMÅLING FOR SØL NA Bygghmc: HEDMARK ENERGIVERK Anlegg: SØLNA MALMTEKA KRAFTVERK LE NGDEPROF I L AV SØLNA, AUMA OG FINNBUDALBEKKEN MilcstoH, Sign. Dato. Tegn. Trac. Enraming fot: NORSK VANDBYGNINGSKONTOR AlS I'oo[bol.. 280. 1401 SKI. Tlf. (02) 87 }6 bo Partner Norplan Il I Erstanet IV;

61 4 VIRKNINGER AV UTBYGGINGEN Utbyggingssk i ssen for Søl na-vassd r aget i nneholder tre alter nativer. Al ternativ A omf at t er en felles utbygging av Folla/ Sølna med over fø r ing av Auma. Alternativ B omfatter en separat utbygging av Sølna men med over føring av Aurna. Alternat iv C er f or en stor del l ikt al t ernat i v A men uten over føring av Foll a. I det føl gende er alter nativene A og B besk r evet separat. Alternati v C vil fal l e dyrere enn hva som kan regnes som samf unnsøkonomi sk forsvarl i g (kostnadsklasse IV 3.57 kr/kwh), og e r av denne årasak u t elatt f r a videre beskr i velse. Konf l iktgraden ved dette alte rnativet vil imidler tid i stor grad likevel kunn e l eses ut f r a besk r ivelsene av de to a ndre alter nativene sammenhol d med kartover siktene bak. ALTERNATIV A (SØLNA - FOLLA) 4. O-A Vi r kn i nger for naturmiljøet En eventuell utbygging etter al t e r nativ A vil medføre neddemmi ng av noe areal i tilknytning t il inntaksmagasinet ved Kjølla gard og veddempi ngsmagasinet i Søl ndalen. Neddemt areal : Inntaksmagasin Dempingsmagasin Til sammen ca " ca 100 160 260 dekaar " dekaar Areal ene ved i nntaksmagasinet bestå r hovedsaklig av utma r k, men noe dyr ka mark og beite vil kunne b l i ber ø r t. Sølnamagasinet vil også i det alt vesentligste legge beslag på utmar ksa r ealer, men her vil i nng r epet i til legg medføre neddemming av ca dekaar innmar k i tilknytning t i l gården Horøsta. Deponering av tunnelmasser ved Ryskardet og S~ n degga v i l kreve c n del a r ea l. Videre vil ~ln l cgg.:l V tils.:l nuncn Cil 1,4 km med a nleggsveg og en t i lknytningsl i nje på ca 7 km bånd l egge en del arealer. Folla vil som følge av overføringen til Sølndalen f å ster kt redusert van nfør ing over hele den vel 30 km lange strekni ngen fra Kjøl la gård til utløpet i Gl omma ved Alvdal. utbyggingsplanen fo r esl å r e n mi nstevannføring på 0,3 og 2, 5 m3/s, i henhol dsvis vi n ter - og sommerhal våret, men dette utgjør bare en liten del av den normal e vannføringen som i middel ligger rundt 14 m2/s ved u t løpet.

62 utbyggingsplanen foreslår bygging av tilsammen 7 terskler over strekningen, men det er likevel sannsynlig at reduksjonen i vannføringen vil virke inn på grunnvannstanden i områdene inntil elva. Inntaksmagasinet vil medføre neddemming av et areal på ca 100 dekaar. Vannstanden her vil bli relativt konstant gjennom året. Sølna vil som et resultat av utbyggingen få sterkt redusert vannføring på de nedre 8 kilometrene før samløpet med Folla. Planen forutsetter at det i vinterhalvåret slippes 0,08 m3/s og i sommerhalvåret 0,5 m3/s som minstevannføring. Middelvannføringen ligger rundt 3,5 m3/s. Sølnamagasinet vil ved HRV medføre neddemming av ca 160 dekaar. Magasinet er for lite til å kunne brukes for utjevning av kraftproduksjonen gjennom året, men det tenkes i stedet brukt til døgnregulering. Det vil i denne sammenhengen kunne veksle mellom kote 660 på HRV og kote 650 på LRV. Finnbudalsbekken vil få sterkt øket vannføring som en følge av overføringen av /\uma. Bekken vil forøvrig bli permanent tørrlagt over de 2 siste kilometrene mellom bekkeinntaket og Sølna. Vardtjørnbekken vil på samme måte bli tørrlagt over en strekning på ca 1 km i den nedre delen. Auma vil på grunn av overføringen til Sølna få meget sterkt redusert vannføring over hele strekningen på ca 13 km mellom Aumdalssetra og utløpet i Glomma. Utbyggingsplanen forutsetter en viss minstevannføring på 0,08 m3/s i vinterhalvåret og 0,5 m3/s i sommerhalvåret. Dette utgjør forøvrig bare en beskjeden del av middelvannføringen som ligger på ca 3~5 m3/s. Auma har over store strekninger porøs rullesteinsbunn og det er sannsynlig at grunnvannsforholdene vil endre seg langs elveløpet. Inntaksmagasinet i Sølna er så lite at det betyr lite med hensyn til endringer i vanntemperaturen etter en eventuell utbygging. Derimot betyr det mer at mesteparten av vannet i Folla føres i tunnel ca. 25 km i stedet for at det renner i sittca.29kmlange naturlige elveløp og at over 90?~ av fallenergien utnyttes til å produsere elektrisk kraft. Dette fører til at Follavatnet som går gjennom rør og kraftverk aom sommere får en temperatur ved utløpet av kraftstasjonen som er ca 1 C lavere enn om dette vannet hadde gått i sitt naturlige elveleie. Vannet fra Sølna og Auma som blir ført inn i samme tunnel som Folla, får tilnærmet samme reduksjon i temperaturen.

63 Om vinteren bli endringen i vanntemperaturen mye mindre, men tendensen da er at avløpsvannet fra kraftstasjonen får litt høyere temperatur enn om vannet hadde gått i sitt naturlige løp. Alt i alt vil Folla/Sølnareguleringen føre til små endringer i vanntemperatur forholdene i Folla, Sølna og Glomma. Endringene i isforholdene blir også etter all sannsynlighet små. Isforholdene i Folla nedstrøms overføringsstedet blir generelt stabile. på steder der det er stort grunnvannssig kan imidlertid dette føre til landråker. Forholdene i Sølna nedenfor inntaksmagasinet blir noe tilsvarende som beskrevet for Folla. Inntaksmagsinet, Sølnamagasinet, vil islegges tidlig og få et stabilt, godt isdekke når vannstanden holdes tilnærmet konstant. Varierer vannstanden, slik som ved f. eks. skvalpekjøring, vil isdekket sprekke opp lans strendene og spesielt ved stigende vannstand vil trafikk til og fra isen kunne bli problematisk. Ved skvalpekjørinq vil det være en fordel for isforholdene at vannstandsvariasjonene ikke er sto~e. Nedenfor utløpet fra kraftstasjonen blir Glomma gående åpen et stykke i vinterhalvåret, men elva er her bred med lite fall, så den åpne strekningen antas å bli kort. Ved skavlpekjøring kan det bli en del avløpsforstyrrelser på ovennevnte strekning, med islegging når kraftverket står, og oppbrekking av denne isen når kraftverket starter opp igjen. Snø som kommer mens kraftverket står, kan være med på å forsterke ulempene. 4.0.4-A Magasinene Utbyggingen vil medføre etablering av to magasiner. ett i Folla ved Kjølmoen og ett i Søla oppstøms Sølna gård. Ingen av magasinene vil representere noe varmemegasin av betydning, men luftfuktigheten om sommeren og frem til isen legger seg på høsten vil være noe høyere nær magesinene enn den er i dag. Ved stabile isfolrhold vil ikke magasinene bety noe for klimaet i de respektive områdene. Elvestrekningene Folla nedstrøms magasinet vil få vesentlig mindre vann enn i dag. Dette kan føre til noe høyere lufttemperatur om sommeren og noe raskere avkjøling om høsten nær elva. Denne virkningen vil avta etterhvert som tilsig fra grunnvann og sideelver kommer til. Dette er antydet med stiping på kartet bak i rapporten. Luftfuktigheten vil også minke noe i det samme området. For Sølna vil et tilsvarende bilde gjøre seg gjeldende nedstrøms inntaksmagasinet. Siden mye av tilsiget av Auma blir tatt inn i Finnbudalsbekken, betyr dette en tilnæremet tørrlegging av Auma forbi Aumdalen gård, men en del mindre tilsig nedover vil dempe virkningen av vanntapet høyere opp. Overføringen av vannet vil neppe bety noen klimaendrinq i dette området.

64 Finnbudalsbekken vil få større vannføring til den blir tatt inn i trykktunnelen, men en tror heller ikke at dette vil medføre noen klimaendring i Finnbudalen. Utløpet i Glomma Utslippet i Folla/Glomma mellom Baugsmoen og Sandegga vil bevirke at elva vil være åpen over en strekning året rundt. Vinterstid vil dette bety økte muligheter for frostrøyk. Dette punktet må særlig understrekes i et klima der~ntertemperaturene kan bli så lave som i Alvdal. Apent vann her om vinteren vil også forhøye lufttemperaturen i det samme området. Økt rimdannelse vil være et resultat. på grunn av den lavere temperaturen i vannet om sommeren, ca 1 0 C iflg. NVE, vil dette kunne føre til lavere lufttemperatur nær elva om sommeren. Om vinteren vil strekningen med åpent vann være forholdvis kort iflg. NVE, og da vil virkningen på klimaet heller ikke bli særlig omfattende. 4.1-A Naturvern (kartbilag 2) utfra en overordnet målsetting om å bevare Alvdal vestfjell mest mulig intakt, vil ethvert større naturinngrep i dette fjellområdet være til skade for naturverninteressene. Selv om de foreslåtte inngrepene ikke berører i de sentrale delene av fjellområdet, vil de likevel gripe inn et område hvor helheten, størrelsen og den store graden av urørthet er hovedkriterier som er med på å gi området meget stor verdi i naturvernsammenheng. Nedbørfeltet og de respektive vassdragssystemene vil få nedsatt referanseverdi både i geofaglig, botanisk og zoologisk sammenheng dersom alternativ A legges til grunn for utbyggingen av Sølna-vassdraget. forhold til naturverninteressene må karakteri Konfliktgraden i seres som stor. 4.1.2-A Konfliktområder Overføringen av Folla til Sølndalen er et drastisk inngrep som vil kunne endre naturmiljøet inntil elva over den ca 30 km lange strekningen mellom Kjølla gård og utløpet i Glomma ved Alvdal. Forøvrig er det vanskelig å forutsi hvilken virkning inngrepet vil ha for de botaniske interessante forekomstene langs elva som for eksempel ved Gjeltu.

6S Inntaksmagasinet i Sølndalen ved Horøsta ligger sentralt i det kvartærgeologisk interessante området ved Slettmoan (Vardmoan). Magasinet sammen med inngrepene som vil være nødvendige i tilknytning overføringen av Auma og bekkinntakene for Finnbudalsbekken og Vardtjørnbekke~vil kunne forringe områdets store verdi for kvartærgeologisk forskning og undervisning. Etter en eventuell utbygging vil vannføringen i Sølna nedstrøms inntaksmagasinet bli sterkt redusert. Dette vil kunne virke negativt for flere botaniske interessante lokaliteter på strekningen ned mot samløpet med Folla. Canyon-partiene i Sølna nedstrøms det planlagte magasinet vil også få nedsatt verdi på grunn av den sterke reduksjonen i vannføringen. En bortføring av vannet vil neppe forstyrre de geologiske formasjonene i nevneverdig grad, men systemet som helhet vil bli redusert ettersom de arbeidende, eroderende kreftene blir borte. Elvegjelene synes å være temmelig enestående i sitt slag i Hedmark. En tilnærmet bortføring av vannet i Auma nedstrøms Aumdalssetra vil ha svært negativ virkning i forhold til naturverninteressene som knytter seg til denne delen av nedbørfeltet. Inngrepet vil visuelt virke sterkt negativt. En sterk redusering av vannføringen i Auma vil på lang sikt kunne endre vegetasjonsbildet langs elva. I biologisk forstand vil dette være uheldig ettersom de fuktige, frodige arealene langs vannvegen har særlig stor betydning i et område som i hovedsak preges av tørre, skrinne furuskoger med lav bæreevne for dyrelivet. Overføringen av Auma gjennom Finnbudalen vil på grunnav de nødvendige inngrepene og den sterkt økede vanngjennomstrømningen endre også dette dalførets særegne karakter. 4.1.3-A positive effekter En kan ikke se at den foreslåtte utbyggingen av Folla og Sølna vil ha positive effekter for naturverninteressene som knytter seg til området. utbyggingsplanen foreslår bygging av 7 terskler i Folla over den berørte elvestrekningen. Sammen med den foreslåtte minstevannføringen vil dette kunne virke dempende på de åpenbart negative virkningene på naturmiljøet som et inngrep uten tilsvarende kompensasjonstiltak ville medføre. De foreslåtte minstevannføringene i Sølna og Auma vil kunne redusere eventuelle skadevirkninger noe. Imidlertid er det på grunn av Aumadalsførets karakter med det svært grove og lett gjennomtrengelige materialet i dalbunnen grunn til å stille spørsmål om hvorvidt den foreslåtte minstevannføringen er tilstrekkelig til å bevare dalens nåværende karakter.

66 4.2-A Friluftsliv (kartbilag 3) Alvdal vestfjell synes å ha meget stor verdi i friluftslivssammenheng, og som for naturverninteressene, vil ethvert større inngrep i dette fjellområdet være til skade for friluftslivsinteressene. Den foreslåtte utbyggingen etter alternativ A vil riktignok ikke gripe inn i de mest sentrale delene av feltet, men kraftprosjektet vil berøre vassdragsenheter langs hovedinnfallsårene for bruken av området østfra. Sott på bakgrunn av dette må konfliktgraden i forhold til friluftslivsinteressene karakteriseres som relativt stor (middels). 4.2.2-A Konfliktområder Follas dalføre synes å bli forholdsvis lite brukt til aktiviteter en tradisjonelt forbinder med friluftsliv,og en overføring av Folla til Sølndalen vil neppe skape store konflikter i forhold til friluftslivet. Det samme gjelder også for de planlagte inngrepene i de nedre delene av Sølndalen. Overføringen av Auma gjennom Finnbudalen vil derimot virke relativt sterkt inn i et område som må regnes som et nærrekreasjonsområde for befolkningen i Alvdal. Den planlagte overføring vil i stor grad kunne virke inn på begge de to dalførenes nåværende karakter og dermed gjøre dem mindre attraktive som utfartsmål. En tilnærmet tørrlegging av Auma vil for eksempel redusere dalførets potensielle verdi som utbyggingsområde for hytter. Konfliktgraden vil i friluftslivssammenheng blant annet henge nøye sammen med hvordan de planlagte inngreprene vil virke inn på mulighetene for å drive jakt- og fiske i området. 4.2.3-A positive effekter positive effekter i forhold til friluftslivsinteressene kan vanskelig tenkes. Minstevannføring over påvirkede elvestrekninger sammen med foreslåtte terskelbyggingen i Folla vil generelt kunne redusere eventuelle skadeeffekter noe også i forhold til friluftslivsinteressene" _ ~ ~ " -'--- _ l I'\.Vll1l-'Cll V Gli:::::) J Ul J.':;:' I-.J...L "- a f\. f"t..cui --- -- -~v Ql1';::"f\.t.::;.L.L"j

67 4.3-A Vilt (kartbilag 4) En felles utbygging av Folla og Sølna vil gripe inn i Alvdal vestfjell som viltområde, og de foreslåtte inngrepene vil kunne komme til å virke negativt inn på lokale viltinteresser. En kraftig reduksjon av vannføringen i Folla vil kunne virke forstyrrende inn på viltets bruk av denne delen av feltet. Elva renner over den aktuelle strekningen gjennom deler av Alvdal kommunes beste elgområder og flere trekkruter og oppholdsområder vil kunne bli forstyrret som følge av den planlagte overføringen. Elva har i dag betydning som en naturlig grenselinje mellom ulike viltområder. Eksempelvis vil bortføringen av vannet øke mulighetene for en ikke ønsket utveksling av villrein mellom Sølnkletten og Knutshø villreinområde mot nord. I Sølndalen vil det planlagte magasinet kunne virke forstyrrende inn på lokale vilttrekk og i tillegg legge beslag på ca 160 dekar av et område som i viltbiologisk sammenheng er meget produktiv sammenlignet med områdene omkring. Gjennom Finnbudalen og på nordsiden av denne er det registrert lokale trekkruter for villreinen, og disse vil kunne bli forstyrret av den planlagte overføringen av Auma. I følge lokalkjente finnes det i tillegg kalvingsplasser for villreinen på begge sider av Finnbudalen. Aumdalen vil etter all sannsynlighet bli sterkt forringet som viltbiotop dersom overføringsplanene for Auma realiseres. Deler av Aumdalen er i dag viktige beite- og oppholdsområder både for elg og villrein. En sterkt redusert vannføring i Auma vil kunne endre det relativt sett frodige vegetasjonsbildet langs elva. Som viltbiotoper betraktet har disse fuktige, frodige arealene rundt vannvegen meget stor betydning i et område som i det øvrige preges av tørre, skrinne beitemarker med lav bæreevne. En kan vanskelig se at den foreslåtte utbyggingen vil få positive virkninger i forhold til viltinteressene i området. Utenom pålegg om minstevannføringer er det vanskelig å tenke seg konkrete tiltak som vil kunne redusere eventuelle skadevirkninger som utbyggingen vil kunne påføre viltet i området. Imidlertid synes det å være særlig viktig å opprettholde en vannføring i Auma som er tilstrekkelig til at vegetasjons- og fuktighetsforholdene langs elva ikke endrer seg vesentlig.

68 Alvdal vestfjell er et stort, sammenhengende naturområde som en også av viltbiologiske årsaker ønsker å bevare mest mulig upåvirket av tekniske inngrep. Området er fra tidligere lite merket av menneskelig aktivitet, det inneholder flere interessante faunaelementer og det har derfor relativt stor referanseverdi i biologisk sammenheng. Ethvert større naturinngrep i dette systemet vil redusere dets verdi. I det aktuelle tilfellet er det særlig de to overføringene som synes å skape problemer i forhold til viltinteressene. Hvor stor verdiendringen vil bli er det imidlertid vanskelig å fastsette. Inngrepene vil eventuelt medføre endringer i produksjonsgrunnlaget for viltet, mens mulighetene for å utøve høsting gjennom jakt antas å bli lite påvirket. Konfliktgraden i forhold til de eksisterende viltinteressene i de delene av nedbørfeltet som vil bli påvirket av den foreslåtte utbyggingsplanen antas å være relativt stor. Særlig negative følger antas overføringen av Auma å ville få. Imidlertid er det vanskelig å fastslå konfliktgraden når en ser på viltinteressene i hele det aktuelle fjellområdet under ett. 4.4 -A Fisk (kartvedlegg 5) 4.4.1 -A Konfliktområder utbyggingsalternativ A vil medføre sterkt redusert vannføring i Folla nedstrøms Kjølla gård. Hele denne elvestrekningen har i dag verdi som gyte- og oppvekstområde for både ørret og harr. Dette gjelder særlig for de nedre delene. Elveavsnittet antas å bli logisk sammenheng selv om f ør ing over strekningen. vannføringen lav. relativt sterkt påvirket i fiskeribio det blir opprettholdt en minstevann Særlig synes den foreslåtte vinter- Reduksjonen av egnede gyte- og oppvekstmuligheter i Folla vil også kunne virke negativt inn på de bestander av ørret og harr i tilstøtende deler av Glomma som i dag er avhengig av Folla som reproduksjonsområde. Utbyggingen vil berøre en relativt kort strekning av Sølna. I dette området er fisket i dag best nedstrøms den eksisterende kraftstasjonen. Fiskeproduksjonen her antas å bli noe redusert som følge av utbyggingen.

69 Fiskeforholdene nedstrøms inntakene for Vardtjørnbekken og Finnbudalsbekken vil bli totalt forringet. Disse bekkeløpene synes forøvrig å være av mindre betydning i dag. Forutsetningene for fiskeproduksjon i Auma nedstrøms Aumdalssetra antas også å bli sterkt forringet som følge av den foreslåtte overføringen. Det er planlagt bygget 7 terskler i Folla. Med sommervannføring på 2,5 m3/s vil terskler kunne gi gode fiskeproduserende strekninger og gode fiskeplasser, lav vintervannføring og endrete hydrologiske forhold vil likevel føre til ugunstigere forhold for ørreten. Harren blir forøvrig påvirket i sterkere grad enn ørreten ved redusert strømhastighet Utsetting av harr og ørret kan redusere skadevirkningene noe. Den betydning som de nederste deler av Sølna og Auma samt Folla måtta ha for bestandene av harr og ørret i Glomma kan kompenseres for ved utsettinger. Med tilstrekkelig minstevassføringer vil fiskeproduksjonen kunne opprettholdes og terskelbygging og utsettinger vil i tillegg sterkt kunne medvirke til dette. ørreten kommer gunstigere ut enn harren. I Folla vil muligens produksjonsverdien kunne opprettholdes. Ved terskelbygging og utsettinger vil også bruksverdien kunne opprettholdes. Produksjons- og bruksverdien for de nedre delene av Sølna vil bli redusert. Auma antas forøvrig å bli sterkt redusert både som produksjons- og fiskeområde. Totalt sett antas verdiendringen for vassdragssystemet som helhet å bli relativt beskjeden. Sett på bakgrunn av de mulige kompensasjonstiltakene i Folla bør en karakterisere skadevirkningen i denne delen av vassdraget som moderate. Auma vil imidlertid være den delen av vassdragssystemet som vil bli sterkest rammet av utbyggingen. Sett i sammenheng med de øvrige delene av Alvdal vestfjell bør konfliktgraden ved alternativ A karakteriseres som middels.

70 4.5-A Vannforsyning (kartbilag 6) Ved en eventuell utbygging etter alternativ A vil Folla få betydelig redusert vannføring fra Kjøllmoen og ned til samløpet med Glomma. Sølna vil få tilsvarende redusert vannføring nedstrøms inntaksmagasinet ved Horøsta. Videre vil Auma få redusert vannføring som følge av overføringen. utbyggingsalternativ A vil kunne bety problemer for enkelte brønner langs Folla i Folldal og kan påvirke påtenkt grunnvannsuttak for Alvdal ved Folla i ugunstig retning. Redusert vannføring i Sølna kan bety problemer for vannverket i denne elva. De som eventuelt mister sin vannforsyning som følge av utbyggingen må skaffes alternativ forsyningskilde. Vann til vannverket som i dag forsynes med vann fra Sølna trolig skaffes annen kilde. Dersom det forutsetningsvis skaffes alternative vannkilder for berørte vannforsyningsinteresser synes verdiendringen for området å være relativt beskjeden. 4.5.4-A Behov for videre arbeid En eventuell utbyggingsvirkning for påtenkt grunnvannsuttak ved Folla i Alvdal bør undersøkes nærmere med tanke på eventuell utbygging. 406-A Vern mot forurensing (kartbilag 7) Follas egnethet som resipient vil bli klart dårligere over elvestrekningen nedstrøms inntaket for overføringen til Sølndalen. De nedre delene av Sølna vil også få redusert resipient- ~.- :::. ~~. =:. =- -: -:- c. ~~._--'!.-~------... "

71 Ved en utbygging etter alternativ A bør det settes inn rensetiltak ved alle tettstedene i Folldal (Grimsbu, Krokhaug og Folldal). Dette bør skje ved minimum mekanisk - kjemisk rensing. Kloakken ved Gjelten bru i Alvdal bør også renses. En eventuell utbygging hvor Folla inngår vil i sterk grad redusere dette vassdragets egnethet som resipient. Også Sølnas resipientkapasitet vil bli berørt, men denne er i dag lite utnyttet. Tungmetalltilførslene til Folla er stabile og har neppe betydning i relasjon til utbyggingen fordi det meste av transporten skjer i flomperioder. 4. 7-A Kulturminnevern (kartbilag B) For vurdering av prosjektet for Samlet Plan har etnolog befart områdene: langs Folla, langs deler av Hausta, i området for det planlagte SØlnamagasinet og for SØlna-Malmtekta kraftverk og i Finnbudalen og Aumdalen. Inntaksmagasinet ved KjØlla (alt. A) er ikke befart, heller ikke området for SØlna-Folla kraftstasjon. Tippen og anleggsveien er ikke befart. Det er også gjort en arkeologisk befaring. Inntaksmagasinet (KjØlla eller Rykroken), anleggsveiene, de store tippområdene og kraftstasjonen kan berøre kulturminner. SØlnamagasinet vil Ødelegge mange kulturminner, bl.a. tre o n gardsbruk med gamle hus, et brukar, en"gammetuft og en kullrnilebånn. Andre kulturminner ved magasinet blir indirekte berørt. Kanal og terskeldam ved Aumdalen berører kulturminner, bl.a. jernutvinningsplass. Minsket vassføring vil sterkt forringe kulturlandskapet slik at kulturminner kommer ut av sin sammenheng, bl.a. mange kulturminner med funksjonell tilknytning til vann.

72 Meget stor reduksjon av kunnskapsverdi, opplevelsesverdi og pedagogisk verdi. Kulturminner vil bli Ødelagt og kulturlandskapet forringet. Alt. A: Meget store negative konsekvenser. Det er behov for systematiske registeringer.

73 4.8. -A Jordbruk og skogbruk (kartbilag nr. 4.8.1.-A Jordbruk. 4.8.1.1o-A Arealkonsekvenser. Neddemt areal: Dekar Klassifisering Inntaksmagasinet (Folla) SØ1namagasinet Annen omdisponering: Kanal Finnbudalen Tipp Ryskardet Tipp Sandegga Veger - 1,4 km 40 200 3 150 90 14 Noe beitemark, resten impediment Beitemark Beitemark, dyrkbar Beitemark 77 daa. dyrka, 13 daa. dyrkbart 2 daa. dyrka, resten beite Største delen av de arealer som omdisponeres totalt er beitemark av mindre god kvalitet. SØlnamagasinet kan i tillegg ta et lite areal dyrkbar mark. Tipp-plassen ved Sandegga omdisponerer totalt dyrka og dyrkbar mark for et ukjent antall år framover. Det dyrka arealet er bra arrondert og lettdrevet. Jordarten er sand og silt i blanding. Arealet har lett tilgang på vatningsvatn. Da det er planer om bygging av flomverk og veger like i nærheten er det rimelig at tunnelmassene brukes til disse tiltak. Det synes fordelaktig om en eventuell kraftverksutbygging kan utføres samtidig og i samarbeid med flomverk- og vegbygging. 4.8.1.2.-A Andre konflikter og positive effekter. Inntaksmagasinet i Folla ble flyttet ca. 6 km oppover elva, fra Rykroken til KjØlle, etter at markarbeidet var utført. Det foreligger derfor ikke et godt nok grunnlag for en tilfredsstillende sikker vurdering av prosjektets virkning på området ovenfor Rykroken. Uttalelsen bygger derfor på landbrukskontorets kjennskap til de lokale forhold. Flere detaljerte undersøkelser må foretas. Inntaksmagasinet i Folla antas å forsumpe ca. 90 dekar, herav 42 dekar dyrka mark, resten dyrkbar mark. Nedenfor dammen ligger ca. 150 dekar dyrka mark med tildels for høg grunnvannstand og vanskelige dreneringsforhold. Inntaksdammen kan heve grunnvatnet forholdsvis mye for ca. 100 dekar. En mindre vassføring i Folla bør gi bedre dreneringsmuligheter.

74 Strekninger med endret vassføring. Strekningen Inntaksmagasinet - Alvdal grense får generelt sterk redusert vassføring utenom flomperiodene. Redusert vassføring påvirker grunnvatnet negativt for antatt ca. 700 dekar dyrka mark og ca. 3.000 dekar skog. Av skogsmarka vurderes ca. 1.000 dekar som dyrkbart, og omkring 2.000 dekar som relativ verdifull beitemark. Strekningen ned til Rykroken blir særlig påvirket. Strekningen Alvdal grense - Neslund har bratte elveskråninger og forholdsvis små, spredtliggende arealer dyrka mark. Redusert vassføring i Folla får således liten innvirkning på jordbruksinteressene samlet vurdert. Strekningen Neslund til Follas utløp i Glåma har store sammenhengende arealer lågtliggende dyrka mark. Myrselskapets undersøkelser viser imidlertid med enkelte mindre unntak, ingen sikker sammenheng mellom vassføringa i Folla og grunnvatnet på tilgrensende arealer. Dessuten står grunnvatnet såpass lågt at det ikke når opp i jordlag med tilstrekkelig kapillær stigeevne. Normal sommervassføring i Folla antas derfor å ha liten betydning for plantenes vassforsyning. Langs hele Folla vil det bli et Økt behov for vatning. En viss minstevassføring er derfor nødvendig. Terskler vurderes som fordelaktige, både for å heve grunnvatnet og som inntaksdammer for vatningsanleggene. En høg vannstand i Folla om våren antas å ha stor betydning. Det er således positivt for plantenes tilgang på tilgjengelig vatn at flommene ikke reduseres. De utførte undersøkelser gir imidlertid ikke noe entydig svar på forholdet. Flere undersøkelser synes derfor nødvendige. Folla fungerer som sjølgjerde. redusert. SjØlgjerdeeffekten blir sterkt Strekningen SØlnamagasinet - Folla i SØlna får sterkt redusert vassføring utenom flomperiodene. Da grunnvatnet i de vassdragsnære områder fra før står for lågt til å ha særlig betydning for plantenes vassforsyning antas en redusert vassføring å få liten negativ betydning for jordbruksproduksjonen. Behovet for vatning er imidlertid stort, og en tilfredsstillende minstevassføring er nødvendig. SjØlgjerdeeifekten av SØlna blir redusert.

75 Strekningen Aumdalssetrene - Glåma i Auma får sterkt redusert vassføring utenom flomperi odene. Endringen har liten eller ingen betydning for jordbruksinteressene. OverfØringen av Aurna til Finnbudalsbekken gir Økt vassføring gjennom Finnhudalen. Kanalen og endret vassføri ng i bekken vil ikke virke inn på vannhusholdningen i de vassdragsnære områder. Tiltaket kan imidlertid forsterke sjølgjerdeeffekten og dermed bli til hinder for en rasjonell utnytting av beiteområdet. Andre prosjekttiltak. Overføringstunnelen f r a Folla til SØlnamagasinet kan "punktere " undergrunnen og senke grunnvatnet på elvesletta ved inntaksdammen. 2 bruk og ca. 180 dekar dyrka mark kan bli særlig berørt. I så fall blir det Økt behov for vatning. Folla er nærmeste sikre vannkilde. Trykktunnelen fra SØlna-magasinet kan tørrlegge ovenforliggende arealer, og berøre jordvegen på ett bruk. Flere opplysninger om berggrunnsforholdene er nødvendige for en sikrere vurdering. Kraftlinjetraseen fra kraftstasjonen ved Sandegga vil gå over dyrka mark på en ca. 500 m lang strekning. 4.8.1. 3.-A Flere undersøkelser. For å kunne foreta en mer sikker vurdering av utbyggingen er det nødvendig med løsmasse- og grunnvatnundersøkelser i de vassdrags nære områder langs Folla, særlig på strekningen Inntaksdammen - Rykroken, ved Aumdalssetrene og SØlnamagasinet. 4.8. l. 4.- A Verdiendring av området. Prosjektet demmer ned og omdisponerer totalt på annen måte ca. 400 dekar. Arealet er i det alt vesentlige beitemar k av mindre god kvalitet. Omkring 2 dekar er dyrka mark. Dessuten omdisponer er tippen ved Sandegga ca. 77 dekar dyrka og ca. 13 dekar dyrkbar mark i et ukjent antall å r framover. Tunnelmassene kan med fordel brukes i framtidige flomverk og veganlegg. Inntaksdammen i Folla antas å forsumpe ca. 42 dekar dyrka og ca. 47 dekar dyrkbar mark, og ellers heve en fra før høg grunnvannstand på 100-150 dekar dyrka mark.

76 En sterkt redusert vassføring i Folla antas å senke grunnvatnet for ca. 700 dekar dyrka og 3.000 dekar skog i Folldal. Av skogsmarka vurderes ca. 1.000 dekar som dyrkbart og ca. 2.000 dekar som forholdsvis bra beite. Særlig sterkt negativt berørt blir jordbruksarealene på strekningen Inntaksdammen til Rykroken. OverfØringstunnelen til SØlna-magasinet kan i tillegg senke grunnvatnet på ca. 180 dekar dyrka mark. Redusert vassføring antas å virke positivt på ca. 60 dekar forsumpet dyrkingsjord. Iflg. Det norske jord- og myrselskaps undersøkelser blir bare mindre jordbruksarealer langs Folla og SØlna i Alvdal negativt berørt med redusert vassføring. Arsaken er at grunnvatnet i de vassdragsnære områder i liten grad er påvirket av vassføringa, og at grunnvatnet fra før står for lågt til å være tilgjengelig for plantene. Det vurderes som positivt at vassføringa i flomperiodene blir uendret. Det forutsetter likevel forbygninger/flomverk på de mest utsatte steder. Redusert vassføring i Folla og SØlna minsker sjølgjerdeeffekten betydelig i negativ retning. 4.8.l.5.-A Kompensasjonstiltak. Vatningsanlegg må utbygges for å dekke behovet i de vassdragsnære strøk. MinstevassfØringa i Folla og SØlna må bli så stor at forsyningen av vatn til vatningsanleggene sikres. Behovet antas å Øke vesentlig. Terskler er fordelaktige, både for å påvirke grunnvatn og fungere som inntaksdam for vatningsanleggene. Flomverk/forbygninger blir fortsatt nødvendige. Tap av sjølgjerde bør kompenseres.

77 4.8.2-A 4.8.2.1-A Konfliktområder og positive effekter av utbyggingen Inntaksmagasinet ved Kjølla gård representerer Co. 70 daa. Bare en liten del av dette arealet et skogsmark. Det meste av skogen i området har lav bonitet, og en del av arealet må av denne årsak karakteriseres som impediment. Overføringstunnelen fra Folla til Sølna kan komme til å senke grunnvannet langs tunneltraseen gjennom drenering. Virkningene av dette synes det imidlertid å være vanskelig å forutsi. Sølnamaqasinet ved Horøsta vil medføre neddemming av ca 200 daa. skog og beitemark. Skogen i området er vesentlig av lav bonitet, men med en liten andel av middels bonitet. Overføringstraseen fra Auma gjennom Finnbudalen vil i hovedsak følge den nåværende Finnbudalsbekken, og vil dermed ikke berøre andre arealer enn de som direkte går med til kanalen. Redusert vannføring i Auma på grunn av overføringen, kan få positive virkninger for skogbruket langs vassdraget. Plassering av tippmasser ved bygging av kraftstasjonen vil i liten grad berøre skogområder. 4.8.2.2-A Kompensasjonstiltak Det synes ikke å være behov for å sette inn spesielle kompensasjonstiltak i forhold til skogbruket i området. 4.8.2.3-A Verdiendring for området Den aktuelle utbyggingen vil i liten grad føre til verdiendring av området i skogbrukssammenheng. 4.9-A Reindrift Det knytter seg ingen tamreindriftsinteresser til noen del nv det berørte vassdragssystemet. 4.10-A Flom- og erosjonssikring (kartbilag 9) utbyggingen vil i noen grad berøre erosjon- og flomforholdene i Auma, Sølna og Folla. Alternativ A, Sølna - Folla, vil redusere vannføringen i Folla på strekningen Kakhella - Alvdal, men reduksjon av erosjon og flom-påvirkning vil være relativt beskjeden i flomperiodene. For Sølnas nedre del vil redusert påkjenning også bli sterkt begrenset i flomperiodene. Innvirkningen ved samløpet med Glomma antns å bli beskjedne. I magasinet i Sølndalen vil det kunne oppstå noe utvasking som følge av bølgeslag. 4.11-A Transport Den aktuelle utbyggingen vil ikke påvirke transportinteresser i vassdragssystemet.

78 4.12-A Regional økomomi Det må understrekes at de etterfølgende vurderinger er beheftet med usikkerhet. Hovedsakelig skriver beregningsusikkerheten seg fra det faktum at de samfunnsmessige forhold som danner utgangspunkt for beregningene endrer seg over tid på en lite forutsigbar måte. Dette gjelder f.eks. forhold omkring arbeidsmarked og forhold omkring kommunal Økonomi og kraftverkbeskatning. I senere vurderinger av konkrete utbyggingssøknader vil en derfor kunne komme fram til resultater som avviker fra de som her er gjengitt. Hvor stor usikkerheten er kan vanskelig anslås. En antar at tallene i hovedsak er av riktig størrelsesorden og dermed gir rimelig sammenligningsgrunnlag prosjektene imellom. Angående data om befolkning, sysselsetting, pendling og kommunal økonomi i utbyggingskommunen og tilgrensende region, vises det til kap. 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling. Blant utbyggingsalternativene vurderes i denne sammenheng det mest omfattende alternativ når det gjelder utbyggingskostnad og produksjon, det vil si alt. l. Det andre alternativet er mindre enn dette. Sysselsetting ved anlegget. Byggetid for anlegget er antatt å være 3 år. Behovet for arbeidskraft vil utgjøre ca. 630 årsverk gjennom hele perioden, med noe variasjon fra år til år. Fordeling på arbeidsoperasjoner framgår av tabellen. Tabell l. Fordeling av arbeidsoperasjoner på årsverk, faser i anleggsperioden og prognose for gjennomsnittssysselsetting over året. Arbeidsoperasjon Antall årsverk arb. O Faser i anleggsperioden l 2 3 4 Anl.år. Dammer Kraftst., rørgater m.v. Tunneler Veger, brakkeleir m.v. 50 125 270 60 Anleggsarbeidere Brakkepersonale* Fun}~ s jonærer * Antall årsverk SOS 50 75 Gjennomsn.sysselsetting over året 12345 172 17 26 166 16 'le: "'-..J 166 16 25 o O o O O O q'.nm? l c:; n *10 % av anleggs styrke for brakkepersonell, 15% for funksjonærer

79 I figuren er vist hvordan de enkelte arbeidsoperasjoner kan passes inn i anleggsperiodens lengde sammen med prognose for gjennomsnittssysselsettingen over året. For de fleste operasjoner vil det være mulig å holde jevn aktivitet gjennom hele året. Unntatt er dambyggingen, som må foregå i sommerhalvåret. Det forutsettes at denne går over 3 sesonger. Det er fyllingsdammer som skal bygges. Dette tilsier at sesongvariasjonene når det gjelder sysselsetting kan bli relative store, i det den type arbeidskraft det her er tale om (stor andel maskinkjørere, sjåfører m.v.) vanskelig kan sysselsettes ved andre deler av anlegget i vinterhalvåret. Anleggsarbeidere. For yrkeskategoriene anleggsarbeidere, forskalingssnekkere og jernbindere, men også for enkelte kategorier maskinkjørere, har arbeidsmarkedet preg av å være nasjonalt. Arbeidstakerne flytter med entreprenøren over hele landet eller tar jobb der hvor kompetansen etterspørres. Anlegget vil i stor grad etterspørre faglært arbeidskraft. For enkelte av disse kategorier, særlig tunnelarbeidere, kan det være vanskelig å skaffe nok folk med erfaring lokalt. Vi antar følgende rekruttering regionalt: - 40 prosent av anleggsstyrken til kraftstasjoner, veger, dammer m.v. - 15 prosent av tunnelarbeidere. Den regionale rekruttering vil i så fall utgjøre ca. 9,4 prosent av de som er sysselsatt i bygg og anlegg innenfor regionen i dag. Anlegget vil således være av liten betydning som bidrag til å opprettholde dagens eller øke sysselsettingsnivået innenfor bygge- og anleggsbransjen. Anslagsvis vil 14-18 arbeidere de første par år flytte til regionen i skattemessig forstand, og da med familie. Brakkepersonell. Denne gruppen utgjøres primært av kokker og serveringspersonale, uten store krav til formell utdanning. Vi regnet med at 80 prosent av disse rekrutteres lokalt/regionalt, og prognose for regional rekruttering blir som i tabell 2. Tabell 2. Gjennomsnittlig regional rekruttering pr. år. Type personale Regional rekr. % l 2 3 4 5 Brakkepersonale Anleggsarbeidere 80 26 13 55 12 39 12 39 o O O O Sum 68 51 51 O O ---------------------------------------------------------

80 Funksjonærer. De fleste av gruppens medlemmer er spesialtrenede folk som følger anlegg fra sted til sted. En kan anta at ca. 50 prosent av disse flytter med sin familie til regionen i skattemessig forstand. Flesteparten av de som flytter inn med anlegget vil antagelig forlate kommunen når anlegget er ferdig, slik at effekten på kommunal Økonomi m.v. blir relativt kortvarig. A. Under anleggsperioden. De deler av næringslivet som kan antas å tjene på anlegget er handel, sagbruksnæring, mekaniske verksteder og transportselskap. Erfaringer fra andre typer anlegg tyder på at ringvirkningene ligger i størrelsesorden 10-25 prosent på regionnivå, avhengig av flere forhold som næringsstruktur, lokalisering og tilpassingsevne. I denne regionen forutsetter vi at det for hver anleggsarbeidsplass blir 0,10 arbeidsplasser i det Øvrige næringsliv. For regionen som helhet vil dette utgjøre ca. 20 arbeidsplasser pr. år. En usikkerhet i anslaget på +/- 50 prosent vil utgjøre ca. +/- la arbeidsplasser for regionen som helhet. B. Etter anleggsperiodens slutt. StØrstedelen av denne virkningen vil være av midlertidig karakter, markedet vil falle vekk etter utbyggingens slutt. Enkelte foretak vil imidlertid kunne utnytte et marked lokalt eller regionalt etter anleggsfasen. Disse arbeidsplassene blir varige. Dette kan for eksempel skje hvis det lykkes å fange opp en tidligere kjøpelekkasje til steder utenfor kommunen eller regionen. Utover dette antas kraftanlegget å gi varige arbeidsplasser for ca. 1-2 personer. Den regionale sysselsettingen vil fordele seg på flere av kommunene i dagpendlingsområdet. I tabell 3 har vi, ut fra den enkelte kommunes størrelse med hensyn til folketall og avstand til anlegget, anslått denne fordelingen. Fordeling av innflytterne inngår ogs5 i tabellen. Tabell 3. Komrnune Fordeling av regional rekruttering, avledet sysselsetting og innflytting mellom kommunene. Reg.rekr. Sysselsetting pr. år. %.ford. l 2 345 Alvdal Øvrige kommuner 30 80 27 63 22 52 22 52 O O O O Sum 100 90 74 74 O O

81 Beregnet befolkningsutvikling etter Statistisk sentralbyrås framskrivingsmetode er vist i kap. 1.2. Anlegget vil ikke være årsak til store avvik fra dette. Som følge av anlegget vil innflyttingen til enkelte av kommunene øke noe de første par år av anleggsperioden. Dette vil imidlertid være lite i forhold til normal innflytting. Anlegget vil således heller ikke være årsak til vesentlig Økt press på boligmarkedet i regionen. A. Under anleggsperioden. Anleggsvarer. Erfaringer tilsier at 35-40 prosent av totale anleggskostnader vil bli nyttet til kjøp av anleggsvarer. Hoveddelen av dette gjelder maskiner og utstyr produsert av store sentrale bedrifter (turbiner ffi.v. ), men deler vil også kunne leveres lokalt e l ler fra bedrifter i regionen. Dette gjelder særlig materialer som trelast, sand, sement m.v. Vi forutsetter at 10 prosent av anleggsvarene leveres fra regionen. Samlet svarer dette til en omsetningsverdi for regionen på ca. 16,0 mill. kroner. Omsetningen vil være fordelt over hele anleggsperioden, med noe variasjon fra år til år avhengig av anleggsaktivitet. Dagligvarer og Øvrige forbruksvarer. Gjennomsnittlig bruttofortjeneste ved anleggsarbeid var i 1982 ca. kr 140 000 pr. år. Vi tar utgangspunkt i at 70 000 av disse nyttes til forbruk over året, og at fordelingen mellom dagligvarer og Øvrige forbruksvarer er ca. 26 prosent og 74 prosent. Vi regner med at dagpendlere og innflyttere dekker 100 prosent og 60 prosent av behovet for henholdsvis dagligvarer og øvrige forbruksvarer innenfor regionens grenser, hovedsakelig i hjemkommunen. Ukependlere etterspør anslagsvis 60 prosent og 20 prosent av behovet for de samme varer innenfor regionens grenser. Samlet vil anlegget føre til en omsetningsøkning for disse varer på ca. 5,1 mill. kroner pr. år, med noe variasjon fra år til år avhengig av anleggsaktivitet. B. Etter anleggsperiodens slutt. Situasjonen vil være omtrent som beskrevet under 4.12.3 punkt B. A. Under anleggsperioden. Inntektsskatt. De kommunale skatteinntekter vil variere noe fra år til år, avhengig av anleggskativitet. For hele regionen vil anlegget gjennomsnittlig gi ca. 0,6 mill. kroner i skatteinntekter pr.

år over 3 år. omtrent slik: Alvdal Øvrige kommuner Dette vil fordele seg på kommunene 0,2 mill.kroner pr. år 0,4 mill.kroner pr. år. SkatteØkningen vil ikke overstige de skatteutjamningsmidier kommunene idag får. Den Økonomiske effekt for kommunen kan dermed bli liten, idet en risikerer at skatteutjamningsmidiene skjæres ned tilsvarende. Dessuten er det mulig at de kommunale utgifter Øker, dersom innflytting medfører behov for kommunale investeringer. B. Etter anleggsperiodens slutt. Inntekts-, formues- og eiendomsskatt fra kraftanlegget. Anleggets bruttoformue er beregnet til ca. 182.3 mill.kroner. Omtrent hele nedslagsfeltet ligger i Alvdal kommune, og de årlige skatteinntekter for denne kommunen vil utgjøre: Inntektsskatt fra ansatte 0,0 mill. kr. pr. år. Formueskatt fra kraftani. 0,9 mill. kr. pr. år. Inntektsskatt fra kraftani. 0,6 mill. kr. pr. år. Eventuell eiendomsskatt 0,4-1,3 mill. kr. pr. år. --------------------------- Sum skatteinntekter 1,9-2,8 mill. kr. pr. år. Dette utgjør ca. 27 prosent av de samlede skatteinntekter kommunen mottar, men likevel mindre enn det kommunen mottok i skatteutjamningsmidier i 1981. Nettoeffekten kan således bli omtrent lik null, dersom skatteutjamningsmidlene etter utbyggingen blir redusert tilsvarende. Ved innføring av nytt inntektssystem er det vanskelig å si hvordan nettoeffekten for kommunen blir. De sektorvise tilskott (bl.a. til undervisning) til kommunen vil antagelig forbli upåvirket av kraftutbyggingen, mens derimot det generelle tilskott kan bli redusert som følge av at kommunens egne skatteinntekter Øker. Konsesjonskraft. IfØlge nåværende regelverk kan berørte kommuner/fylker kreve avgivelse av inntil 10 prosent av kraftmengden i form av konsesjonskraft. Gevinsten med dette vil avhenge av prisen som kommunen må betale for konsesjonskraften og markedsprisen for kraft for Øvrig. Det må likevel antas at verdien vil bli relativt beskjeden sammenlignet med de skatteinntekter kommunen får av kraftutbyggingen. Næringsfond. Konsesjonsavgift er ikke beregnet. Maksimal avgiftssats er? ifølge regelverket, satt til kr 10,- pr. innvunnet naturhestekraft, og inntektene vil normalt utgjøre 15-20 prosent av skatteinntektene fra kraftverket. Foruten

avgifter kan det gjøres avtaler om spesielle tilskudd. kan utformes alt etter de behov som er tilstede og den kommunen kan vise i sine krav. Disse fantasi Tradisjonelt opprettes det fond beregnet på tilskudd til næringsdrivende. Særlig vanlig er jordbruksfond som gir tilskudd til nydyrking, vanningsanlegg osv. Etterhvert har det også blitt alminnelig å lage industrifond eller bare næringsfond. Dette kan bidra til å skaffe ny virksomhet til distrikte t.

84 ALTERNATIV B (SØLNA - MALMTEKTA) 4.0-B Virkninger for naturmiljøet Inntaksmagasinet vil etter alternativ B bli lagt vel 1 km oppstrøms inntaksbassenget for den eksisterende kraftstasjonen i Sølna. Ved en oppdemmingshøyde inntil kote 560.5 vil magasinet legge beslag på et areal på ca 70 dekaar. Arealene i området består av skogsmark og myr. Deponering av utsprengte tunnelmasser på sørsiden av Sølna like nedenfor den planlagte kraftstasjonen vil i tillegg kreve noe areal. Adkomst til de ulike delene av utbyggingsområdet vil stort sett foregå langs eksisterende veger. Inntaksmagasinet vil legge beslag på et areal i underkant av 10 dekaar. Magasinet tenkes utnyttet til korttidsregulering (skvalpekjøring) og vil pendle mellom LRV på kote 553 og HRV på kote 560.5 med en reguleringshøyde på tilsammen 7,5 meter. Sølna vil få sterkt redusert vannføring over den aktuelle utbygningsstrekningen. utbyggingskissen foreslår en minstevannføring på 0,02 m3/s i vinterhalvåret og 0,15 m3/s i sommerhalvåret. Middelvannføringen over samme strekning ligger i dag på 3,52 m3/s. Vannføringen i Sølna mellom utløpet fra kraftstasjonen og samløpet med Folla vil også bli sterkt endret. Elvestrekningen er ca 2 km. Vannføringen vil variere sterkt over korte tidsintervaller på grunn av korttidsreguleringen av inntaksmagasinet. Vannføringen vil også øke i middel med ca 33% som følge av overføringen av Auma. Finnbudalsbekken vil få sterkt øket vannføring over hele sin lengde pa grunn av overføringen av Auma. Økningen vil i middel bli i overkant av 7 ganger dagens vannføring. Auma vil bli tilsvarende påvirket som ved alternativ A. Se beskrivelsen foran. Den planlagte utvldelsen av kraftanlegget i Sølna ventes ikke å ville medføre nevneverdige lokalklimatiske endringer.

85 Områdene umiddelbart inntil inntaksmagasinet vil kunne få noe endrede temperaturforhold. Generelt vil temperaturen om høsten kunne holde seg høyere noe lenger på grunn av magasinets varmekapasitet. Tilsvarende vil temperaturen kunne holde seg noe lavere utover våren på grunn av oppsamling av smeltevann. I vinterhalvåret vil det i perioder kunne samle seg noe kaldluft over isflaten. Temperatur- og dermed også klimaforholdene vil etter all sannsynlighet bli lite påvirket selv i nært tilstøtende områder. Ved utløpet fra kraftstasjonen vil det eventuelt kunne danne seg noe frostrøyk i kuldeperioder om vinteren. Utbyggingen antas å få små konsekvenser for vanntemperaturen i vassdraget. Ved skvalpekjøring vil det ta 2-4 døgn å fylle opp igjen Malmtekamagasinet. På denne tida kan det dannes en del is i Sølna nedstrøms kraftstasjonen. Ved snøfall vil det også legge seg snø i elveleiet. Ved oppstarting av kraftverket kan isen og snøen i elveleiet føre til oppstuving og avløpsvansker som videre kan føre til isganger. Det vil være en fordel at intervallene mellom hver gang stoppes blir så korte som mulig, dvs. at magasinet ikke kjøres to~t hevr gang. Bortsett fra eventuelle isulemper mellom kraftstasjonen og Glomma på grunn av skvalpekjøring, antas endringene i isforholdene å bli forholdvis små.

86 4.1-8 Naturvern (kartbilag 2) De nedre delene av Sølna sammen med Finnbudalen og Aumdalen er en del av Alvdal vestfjell og av de samme årsaker som nevnt under alternativ A er det fra et naturvernsynspunkt lite ønskelig med større naturinngrep i disse områdene. En utbygging etter alterntiv B vil kunne medføre tildels store konfliktmuligheter i forhold til naturverninteressene som knytter seg til denne delen av fjellområdet. Dette gjelder særlig for den foreslåtte overføringen av Auma gjennom Finnbudalen. På dette punktet er alternativ B så å si identisk med alternativ A og konfliktvurderingenblir dermed stort sett de samme. 4.1.2-8 Konfliktområder Dersom alternativ B legges til grunn for utbyggingen av Sølna, vil en på grunn av inntaktsmagasinets plassering såvidt gå klar av det kvartærgeologisk interessante området i tilknytning til Slettmoan (Vardmoan). Konfliktmulighetene i tilknytning til de erosjonsgeologisk interessante canyonpartiene i Sølna og i tilknytning til Finnbudalens og Aumdalens verdi vil forøvrig bli de samme som under alternativ A. Se tidligere beskrivelse. 4.1.2-8 Positiv effekt Det aktuelle utbyggingsalternativet vil neppe medføre positive virkninger for de respektive vassdragsenhetenes verdi i naturvernsammenheng. En utbygging etter alterntiv B vil langt på veg representere en utvidelse av et allerede eksisterende kraftanlegg. Konfliktmulighetene i forhold til naturverninteressene ville i betydelig grad reduseres dersom en gikk bort fra overføringen av Auma gjennom Finnbudalen. Den foreslåtte minstevannføringen i Auma er sannsynligvis for liten å kunne opprettholde det naturmiljøet som i dag særpreger dalføret.

87 4.2-8 Friluftsliv (kartbilag 3) Som nevnt under alternativ A vil ethvert større naturinngrep i Alvdal vestfjell virke negetivt for friluftslivsinteressene og ønskene om å bevare dette fjellområdet mest mulig urørt ikke minst av hensyn til friluftslivet. Når det gjelder virkninger for friluftslivsinteressene så skiller alternativ B seg relativt lite fra alternativ A. Også det minste utbyggingsalternativet vil gripe inn langs hovedinnfallsårene inn til feltet, og konfliktmulighetene bør vurderes som relativt store. 4.2.2-8 Konfliktområder Bruken av den nedre delen av Sølndalen er relativt begrenset i friluftslivssammenheng. utbyggingen vil som ved alternativ A forringe opplevelsesverdiene ved canyonområdet og dermed redusere dettes verdi som utfartsområde. Konfliktmulighetene knytter seg imidlertid i hovedsak til Aumdalenj Finnbudalen. De foreslåtte inngrepene her er stort sett identisk med hva som er planlagt i tilknytning til alternativ A og konfliktmulighetene er dermed beskrevet under dette alternativet. 4.2.3-8 Positive effekter Alternativ B vil sannsynligvis heller ikke medføre positive virkninger i forhold til friluftslivet. Kompensasjonstiltak kan vanskelig tenkes. Konfliktgraden vil imidlertid bli vesentlig redusert dersom en bygger ut Sølna uten overføring av Auma gjennom Finnbudalen. 4.3-8 Vilt (kartbilag 4) Det foreslåtte inntaksmagasinet ved Malmtekta vil legge beslag på ca 70 dekaar aven relativt produktiv biotoptype, men inngrepet forventes ikke å ville medføre nevneverdige konflikter i forhold til viltinteressene i denne delen av vassdraget.

88 Virkningene av inngrepene i tilknytning til overføringen av Auma vil imidlertid kunne skape betydelige konflikter i forhold til lokale viltinteresser. Naturinngrepene i dette området vil stort sett bli de samme ved begge hovedalternativer og forholdene er følgelig beskrevet under alternativ A. Kompensasjonstiltak utenom minstevannføringer i berørte vassdragsavsnitt kan vanskelig tenkes. Konfliktgraden vil reduseres betraktelig dersom en går inn for en utvidelse av det eksisterende kraftverket i Sølna uten overføring av Auma. Generelt er det også fra et viltbiologisk synspunkt lite ønskelig med større tekniske inngrep i denne delen av Alvdal vestfjell. I det aktuelle tilfellet er det sannsynlig at Aumdalen vil bli tildels sterkt forringet som viltbiotop på grunn av Aumaoverføringen. Finnbudalen vil også kunne få endret karakter som viltområde som følge av overføringen. Konfliktgraden i forhold til viltinteressene må også ved det minste alternativet karakteriseres som relativt stor. Konfliktene vil i det vesentligste være knyttet til de foreslåtte inngrepene i Aumdalen og Finnbudalen. 4.4-8 Fisk (kartbilag 5) 4.4.1-8 Konfliktområder En utbygging etter alternativ B vil medføre at vannføringen i Auma vil bli sterkt redusert nedstrøms Aumdalssetra. I Sølna vil vannføringen bli sterkt redusert mellom inntaksdammen ved Malmtekta og utløpet for kraftstasjonen. Vannføringen mellom kraftstasjonen og utløpet i Folla vil imidlertid øke betraktelig som en følge av overføringen av Auma. Auma antas å bli sterkt forringet som fiske-elv som følge av overføringen. De nederste delene av elva vil dessuten opphøre ~.'-".TI; c. ~ y--..r-.!-'_-=:'"':.~";.01.f-,,1:7+-.'-"._.'-".r" ~-...""l"'y".-:70t.-:::::"~r",,,,-~.~~.o. F,-;.-o.-!"7;.y::,"n~~,--..rr h:::;';.-'::.-~ -_... _... L---... -~.. _... _... ":).1 -- -J -.L~r:-... _... _--~.~_... --- --- ~'---- -J ------ bestandene i tllstøtend~ deler av Glomma.

89 I Sølna vil fiskeproduksjonen etter all sannsynlighet gå ned på strekningen mellom inntaksmagasinet og kraftstasjonen. Produksjonsforholdene i den nedre delen av Sølna antas også å bli dårligere til tross for den økte vanngjennomstrømningen. Dette har i hovedsak sin årsak i korttidsreguleringen av inntaksmagasinet som vil gi meget store variasjoner i vannføringen over korte tidsintervaller. Skvalpekjøringen kan også tenkes å ville virke negativt inn på Follas verdi som gyte- og oppvekstområde på strekningen mellom samløpet med Sølna og utløpet i Glomma. Tap av egnede gyte- og oppvekstmuligheter [or [iskehestandene i Glomma i tilknytning til Aumas og Sølnas utløp kan kompenseres ved utsettinger. Imidlertid synes det ikke å finnes aktuell kompensasjonstiltak for den stedegne ørreten over de berørte elvestrekningene. Lokalt vil den foreslåtte utbyggingen etter alternativ B medføre relativt sterk verdiendring for de berørte elveavsnittene. Elvestrekningene har imidlertid begrenset utstrekning, og vassdragssystemet som helhet vil i liten grad få endret sin produksjonsog bruksverdi. Konfliktgraden må karakteriseres som relativt liten. 4.5-8 Vannforsyning (kartbilag 6) Ved en eventuell utbygging etter alternativ B vil vannføringen i Sølna mellom inntak og utløp for kraftstasjonen bli sterkt redusert. Vannføringen i Auma vil også bli sterkt redusert nedstrøms overføringsstedet ved Aumdalssetra. Utbyggingen vil påvirke vannforsyningsinteressene som i dag knytter seg til det eksisterende vannverket i Sølna. Overføringen av Auma vil ikke påvirke vannforsyningsinteresser.

90 Vann til vannverket som forsynes fra Sølna må trolig skaffes fra annen kilde ved en eventuell utbygging. Andre kompensasjonstiltak synes ikke nødvendig. Under forutsetning av at alternative vannkilder skaffes for berørte vannforsyningsinteresser, synes inngrepet ikke å ville medføre nevneverdige verdiforringelse for området. 4.6-8 Vern mot forurensing (kartbilag 7) Sølna - Malmtekta utbyggingen vil ikke påvirke resipentinteresser. Uaktuelt Ingen 4.7-8 Kulturminnevern (kartbilag 8) Se beskri velsen under al ternati v A 4.7.2-8 Konfliktområder SØlna-Malmtekta ligger i et område med viktige tekniske kulturminner (bl.a. Louise Smeltehytte). Det er mulig at kulturminner her blir berørt av kraftstasjon og tipp. Terskeldammen vil også berøre kulturminner.

Stor reduksjon av kunnskapsverdi, opplevelsesverdi og pedagogisk verdi. Kulturminner vil bli ødelagt og kulturlandskapet forringet. Alt. B: Store negative konsekvenser. 4.7.4_B Behov for videre undersøkelser Det er behov for systematiske registreringer. 4.8 _3 Jordbruk og skogbruk (kartbilag nr. 9 4.8. l.-b Jordbruk. --------- 4.8.1.1_8 Arealkonsekvenser. Malmtekta-magasinet demmer ned ca. 60 dekar. Arealet er lyng-j lavmark uten beiteverdi. Omkring 20 dekar er dyrkbar mark, men lite egnet. Kanalen fra Auma til Finnbudalsbekken omdisponerer ca. 3 dekar dyrkbar beitemark. Kraftstasjonen og tipp-plassen ved 0ydalen omdisponerer ca. 75 dekar beitemark av mindre verdi. Arealet er ikke dyrkbart. 4.8.1.2.-B Andre konflikter og positive effekter. Strekningen Aumdalssetrene - Glåma i Auma får sterkt redusert vassføring utenom flomperiodene. Endringene har liten eller ingen betydning for jordbruksinteressene. OverfØringen av Auma til Finnbudalsbekken gir Økt vassføring gjennom Finnbudalen. OverfØringen virker ikke inn på vannhusholdningen i de vassdragsnære områder. Tiltaket kan forsterke sjølgjerdeeffekten og redusere mulighetene for en rasjonell utnytting av beiteområdet. Trykktunnelen fra Malmtekta-magasinet kan senke grunnvatnet på mindre arealer dyrka og dyrkbar mark. Virkningen antas å bli liten da grunnvannsnivået allerede er lågt. De nedre deler av SØlna og Folla får Økt vassføring. Virkningen vurderes som positiv. Konsekvensene kan ikke angis uten nærmere opplysninger om vannstandsendringen.

92 4.8.1.3.-1:3 Verdiendring av området. Prosjektet demmer ned og omdisponerer totalt ca. 100 dekar beitemark av mindre god kvalitet. Omkring 20 dekar er dyrkbart, men stort sett lite egnet. OverfØringen av Auma kan gjøre det vanskeligere for beitedyra å ta seg fram over kanalen og bekken gjennom Finnbudalen. Den Økte vassføringa i de nedre deler av SØlna og Folla antas å ha en positiv virkning på tilstøtende arealer. 4.8. l. 4.-8 Kompensasjonstiltak. Nytte tunnelmassene til forbygninger og flomverk. Om nødvendig bygge bruer for beitedyra over Finnbudalsbekken. 4.8.2-B 4.8.2.1-8 Konfliktomr~der og positive effekter av utbyggingen Inntaksmagasinet ved Malmtekta vil føre til neddemming av ca 60 daa. skogsmark av middels og lav bonitet. Treslaget er furu og vegetasjonstypen lavfuruskog. Driftstunnelen fra Malmtekta til kraftstasjonen vil kunne ha lokal dreneringseffekt til skede for skogen i omr~det. Omfanget aven slik effekt synes imidlertid å være vanskelig å forutsi. Når det gjelder eventuelle virkninger av den foreslåtte overføringen av Auma gjennom Finnbudalen, viser en til beskrivelsen under alternativ A. 4.8.2.2-8 Kompensasjonstjltak Utbyggingen synes ikke å ville medføre behov for spesielle kompensasjonstiltak i forhold til skogbruket i området. 2.8.2.3-8 Verdiendrjng for området Det aktuelle utbyggingen vil i svært liten grad føre til verdiendring av området i skogbrukssammenheng.

93 4.9-8 Reindrift Det knytter seg ikke tamreindriftsinteresser til noen del av det berørte vassdragssystemet. 4.10-8 Flom- og erosjonssikring (kartvedlegg 9) Utbyggingen vil i noen grad berøre erosjons- og flomforholdene i Auma og i de nedre delene av Sølna. Nedstrøms utløpet fra kraftstasjonen i Sølna til utløpet i Folla vil flom- og erosjonspåkjenningene kunne øke noe i flomperioder som følge av overføringen av Auma. Overføringen forventes ikke å få vesentlig innflytelse på forholdene i Auma. I tilknytning til inntaksmagasinet vil det kunne oppstå noe utvasking som følge av bølgeslag. 4.11-8 Transport De foreslåtte inngrepene etter alterntiv B vil ikke påvirke lokale transportinteresser. 4.12-8 Regional økonomi Det er ikke utarbeidet noen egen regionaløkonomisk analyse av hvordan den aktuelle utbyggingen av Sølna vil virke inn på forhold i Alvdal og tilstøtende kommuner. Det synes imidlertid å være på det rene at en utbygging av Sølna etter alternativ B vil gi svært små regional~konomiske virkninger - jfr hva som er skrevt om regionaløkonomiske forhold i tilknytning til alternativ A.

94 5 OPPSUMMERING 5. O -A Kraftp r osjektet - Alternativ A Kraftprosjektet Sølna - Foll a vil berøre om r åder på vestsiden av Glomma i kommunen e Alvdal og Folldal. Prosjektet går i korthet ut på å overføre Foll a f r a om r ådet like nedstrøms Grimsbu til et magasin i Sølndalen i Alvda l vestfjell. Herfra vil vannet bli ført i en trykktunnel til kraftstasjonen som er tenkt plassert på øs t s i den av Baugsberget r ett vest for Alvdal s entrum. Utbyggingsplanen omfatter også overføring av Auma gjennom Finnbud a len. Vardtjønnsbekken og Finnbud a l sbekke n vil b l i tatt direkte i nn på trykktunnelsen til samme kraftstasjon. Prosjektets samlede nedbørfelt utgjør tilsammen ca 1 574 km2 Kraftverket vil så å si være uten magasin ettersom inntaksmagasinet i Sølndalen kun vil bli utnyttet til ko rttidsregulering med en vannstandsvariasjon på 10 meter. Brutto fallhøyde i kraftverket vil variere mellom 182 til 186 meter. Ca 3/4 av kraftproduksjonen v il komme i form av sommerkraft. Samlet installasjon Midlere å r sproduksjon Kalkulert kapitalbehov Kostnadsklasse 50, 6 MW 167 Gw h 390 mill k r III (2.33 kr/kwh) 5. 1 - A Konsekvenser ved utbyggingen Areal-A Inntaksmagasine t for Folla og dempingsmagasinet i Sølndalen vil tilsammen l egge besl ag på ca 260 dekaar. I tillegg vil deponering av tunnelmasse, bygging a v ca 1,4 km anlegg s veg og en ca 7 km tilknytningslinje båndlegge noe a r ea l. ~ydrolog i - A Folla vil som føl ge av overføringen få sterkt r edusert vannføring over en str ekning på ca 30 km f r u innta ket nedstrøms Gr imsbu til utløpet i Gl onml<) vest for Alvdal. Sølna vil få ster kt redusert vannføring på de nedre 8 kilometrene før samløpet med Foll a. Auma vil på samme måte få ster kt r edusert vannføring over den nedre strekningen på ca 13 km mellom Aumdal ssetra og utløpet i Glomma. Finnbudal sbekken vil få sterkt økt vannføring på g runn av Auma - over føringen. De nedre del e ne sammen med del e r av Vardtjønnbekken vil forøvrig bl i tørrlagt ned strøms d e respektive bekkeinntakene.

95 Vanntemperatur, is_a 5eIna-Folla-reguleringa vil føre til små endringer i vanntemperaturog isforholdene så vel i Folla som i 5elna. Det overførte vannet fra Folla vil ved utløpet av kraftstasjonen om sommere n ha en t emperatur som er c a IOC lavere enn om vannet hadde gått i sitt naturlige løp. Om vinteren vil endringa være mye mindre, men da vil tendensen være at avløpsvannet vil være en tanke høyere. Samme utvikling vil det også bli i 5elna. Sølnmagasinet vil få tidlig islegging og isforholdene der vil være stabile så lenge vannstanden i magasinet holdes nær konstant. Ved varierende vannstander, blir det sprekker og oppbrukket is langs strendene og det kan bli problem med trafikk til og fra isen. Det vil være en fordel for isforholdene at vannstandsendringene ble minst mulig ved eventuell skvalpekjøring. Klima-A 'Utbyggingen av Sølna /Folla vil etter al l sannsynlighet ha forholdsvis beskjeden innvirkning på de lokal klimatiske forhol dene l angs de berørte el vestrekninqer. Maqasinene er såpass små at disse heller ikke vil virke ne vne verdig på lokalklimaet utenom de vassdragsnære områdene. Størs t endringer i klimae t vil kunne oppstå i nærheten av utløpet fra kraftstasjonen. Her vil en elvestrekning gå åpen til alle årstider, og det synes å være grunn til å anta at det her vil kunne oppstå frostrøyk og rimdannelse i vinterhalvåret. I sommerhalvåret vil lufttemperaturen i det aktuelle området kunne bli noe l avere en hva som er tilfelle i dag. Naturvern-A Alvdal vestfjell som det aktuelle vannkraftprosjektet berører må tillegges meget stor verdi i naturvernsammenheng særlig lokalt men også regionalt og nasjonalt. Fjell området er stort, det e r relativt lite påvi r ket av menneskelig aktivitet og det innehol der kvaliteter av stor verdi både l andskapsmessisg, geologisk, botanisk og zoologisk. Kraftprosjektet vil ikke gripe inn i de sentrale delene av fjellområdet, men det vil likevel bidr a til å stykke opp et om r åde hvor helheten er e n av de viktigste verdikriteriene. Ut byggingen vil f orøvrig berøre lokaliteter av verneverdi både l angs Folla, Sølna og Auma. Konfliktgraden vurde r es som relativt stor. Friluftsli v - A Alvdal vestfjell må tillegges meget stor verdi i friluftslivssammenhe ng. Naturtypen gir området et meget stort brukspotensial e. Feltet blir svært mye b rukt til a lle årstider særlig av befolkningen i Alvdal kommune, men også av friluftsinteresserte fr a hel e landsdelen. Fjellområdet har blant annet et velet abler t system av fotru ter med tilknytning vestover mot Rondane. Området er velegnet for l a ngturer og det brukes også mye i forbindelse med jakt og fiske.

96 Vilt -A Som antydet under avsnittet om naturvern, så vil det foreliggende kraftprosjektet ikke gripe inn i de sentrale delene av fjellområdet. Prosjektet vil imidlertid berøre vassdragsenheter langs hovedinnfilllsårene for bruken av området østfra. Konfliktgraden vurderes som reliltivt stor. Feltet utviser stor viltbiologisk variasjon, og det inneholder elementer som delvis må karakteriseres som sårbare. Artsinnholdet må imidlertid karakteriseres som relativt representativ for naturtype og hødelag. Den nordlige delen mellom Sølndalen og Follas dalføre er den biologiske mest produktive. Fjellområdet brukes mye i forbindelse med jakt. Til tross for at kraftprosjektet vil gripe inn i de perifere delene av fjellområdet, vil prosjektet kunne medføre tildels store ulemper for viltet lungs de respektive elveavsnittene. Særlige viltbiologsike betenkeligh~ter knytter seg til planene om overføring av Auma gjennom Finnbudalen. Inngrepet vil kunne virke forstyrrende på villreinens bruk av området, og reduksjonen i vannføringen gjennom Aumdalen antas å ville forringe- dette dalførets relativt sett store verdi som viltbiotop. Konfliktgraden vurderes som relativt stor. Fisk -A Folla har bestander av ørret og harr. De øvrige elvene er i hovedsak rene ørretelver. Innsjøene i feltet har i tillegg til ørret for en stor del også røye. Haustsjøen er den mest produktive sjøen i vassdragssystemet. Det aktuelle feltet byr på svært gode fiskemuligheter også for almenheten. Det planlagte kraftprosjektet vil redusere deler av vassdragssystemets verdi som produksjons- og fiskeområde. Inngrepene i Folla antas imidlertid til en viss grad å kunne kompenseres for ved terskelbygging, minstevannføring og utsetting av fisk. Auma antas imidlertid å bli sterkt forringet som fiskeelv etter en eventuell utbygging. Utbyggingen antas også å forringe de nedre delene av de respektive elvenes verdi som gyte- og oppvekstområder for fiskebestander i tilstøtende deler av Glomma. Konfliktgraden anses som middels. vannforsyning-a Utbyggingen av Sølna/ Folla vil kunne påvirke enkeltbrønner langs Folla og grunnvannsituasjonen i et påtenkt grunnvannsuttak for Alvdal langs de nedre delene av Folla. Utbyggingen vil også påvirke vannforsyningsinteresser i tilknytning til et eksisterende vannverk i Sølna. Dersom effektive kompensasjonstiltak settes inn antas konfliktgraden imidlertid å bli relativt liten.

97 Vern mot forurensing-a Follas egnethet som resipient nedstrøms overføringsstedet vil b l i kraftig redusert. De nedre delene av Sølna vil også få redusert resipientkapasitet. Utbygging bør medføre rensetiltak Eor.utslipp av forurensinger oppst r øms overføringsstedet. Konfllktgraden vurderes som relativt l i ten. Kulturminnevern -A Området har en variert kulturminnebestand kny t tet til gammel gårdbosetting, og til forskjellige for mer for utmarksdrift og bergverk. Det er mulighet for funn fra forhist orisk tid og middelal der (i tillegg til fangstanleggene) og for kulturminner fra sami s k ressursutnytting. Manqe av kulturminnene hqr runkfjjoncll tijknytninq til vann. MrmfJc kulturminner vil bli ødelf-lqt og kulturl andsknpet blir forringet. Konfliktgraden vuderes som meget stor. Jord- og skogbruk-a De berørte grunnkretser i Folldal og Alvdal har samlet ca. 15.000 dekar dyrka mark. BruksstØrrelsen ligger i middel p å noe over 80 dekar. Dessuten har de fleste bruk noe skog. Husdyrbruk, storfe og sau, er den mest vanlige driftsform. Planteproduksjonen er gras- og andre f6rvekster. I Alvdal dyrkes noe korn og poteter i tillegg. I de vassdragsnære strøk finnes de største samlinger dyrka mark langs Folla; fra KjØlle til Rykroken i Folldal og fra Neslund til utløpet i Glåma i Alvdal. Jordarten er jevnt over sjøldrenerende, enkelte steder tørkesvake. VassfØringa påvir ker grunnvatnet i var ierende grad. I Folldal antas Foll a å ha avgjør ende betydning for grunnvannstanden. på grunn av prosjektendring etter at markarbeidet var utført må det her utføres nye undersøkelser. I Alvdal viser undersøkelsene at Folla og Sølna bare i liten grad har betydning for vannforsyningen av plantene ved normal vassføring om sommeren. Behovet for kunstig vatning er stort. I dag er få anlegg i drift. Forhol dsvis små arealer blir satt under vatn ved vanlige flommer. Ved større flommer settes store arealer dyrka mark mellom Folla og Glåma i Alvda l under vatn. på mange strekninger er det behov for forbygninger/flomverk. Ellers vurderes flommene å ha positiv vir kning ved å magasinere plantetilgjengelig vatn. Fjell- og utmarksområdet er et tradisjonelt seter- og beiteområde. Be i tekva l iteten varierer, men er jevnt over mindre god. I dag foregår tradisjonell seterdr ift på 17 setrer, mens 25 setrer høstes/beites. Beitebelegget er 250 mjølkekyr/ungfe og 4.700 sauer og lam. Sauedriftene er organiserte.

Innen de vassdragsnære er det bra med dyrkbar mark i Folldal, men forholdsvis lite i Alvdal. I Alvdal er jordarten tildels tørkesvak og arealene således lite aktuelle. I setertraktene i nedslagsfeltet i Alvdal vestfjell er det med få unntak lite dyrkingsjord. Alternativ A antas å få føl gende konsekvenser som bør nevnes: Prosjektet demmer ned og omdisponerer totalt på annen måte ca. 400 dekar, i det alt vesentlige beitemark av mindre god kvalitet. Omkring 2 dekar er dyrka mark. Dessuten omdisponerer tippen ved Sandegga ca. 77 dekar dyrka og ca. 13 dekar dyrkbar mark i et ukjent antall år framover. Tunnelmassene kan med fordel brukes i framtidige flomverk og veganlegg. Inntaksdammen i Folla antas å forsumpe ca. 42 dekar dyrka og ca. 47 dekar dyrkbar mark, og ellers heve en fra før høg grunnvannstand på IDO-ISO dekar dyrka mark. En sterkt redusert vassføring i Folla antas å senke grunnvatnet for ca. 700 dekar dyrka og 3.000 dekar skog i Folldal. Av skogsmarka vurderes ca. 1.000 dekar som dyrkbart og ca. 2.000 dekar som forholdsvis bra beite. OverfØringstunnelen til Sølna-magasinet kan i tillegg senke grunnvatnet på ca. 180 dekar dyrka mark. Redusert vassføring antas å virke positivt på ca. 60 dekar forsumpet dyrkingsjord. Iflg. Det norske jord- og myrselskaps undersøkelser blir bare mindre jordbruks<jrcalcr langs Folla og SØlna i l\.lvdal negativt berørt med redusert vassføring. Det vurderes som positivt at vassføringa i flomperiodene blir uendret. Det forutsetter likevel forbygninger/flomverk på de mest utsatte steder. Redusert vassføring i Folla og Sølna minsker sjølgjerdeeffekten betydelig i negativ retning. Skogen i området består for en stor del av glissen furuskog på lave til middels boniteter. Driftsforholdene er stedvis vanskelige på grunn av terrenget. Utbyggingen som skissert vil få små konsekvenser for skogbruket l området. Det er kun de fysisk berørte areal er l form av neddemming, kanalisering eller steimtippområder hvor det klart vil oppstå produksjonstap. Konsekvensene for skogbruket vil bli beskjedne langs elvestrekninger med redusert vannfnring.

99 Reindrift-A Det knytter seg ikke tamreindriftsinteresser til det aktuelle utbyggingsområdet. Flom- og erosjonssikring-a Alterna tiv A vil medføre en reltivt beskjeden reduksjon av erosjon og flom-påkjenning i Follas og Sølnas nedre deler. Flomvannføringen i Auma vil bli noe redusert. Utbyggingen vil medføre beskjedne endringer i eksisterende e rosjons- og flomforhold i berørte vassdragsavsnitt.!ransport-a Det knytter seg i dag ingen transportinteresser til de berørte delene av vassdraget. Regional økonomi ra I inntekts-, formue- og eiendomsskatt fra kraftanlegget kan en regne med at Alvdal får mellom 1,9 og 2,8 mill. kr. pr. år. Dette er mindre enn det kommunen mottar i skatteutjamningsmidier. Den økonomiske effekten for kommunen kan derfor bli redusert, idet en risikerer at skatteutjamningsmidlene blir redusert tilsvarende. I tillegg til dette kommer imidlertid inntekter fra konsesjonsavgifter og eventuelle gevinster fra salg av konsesjonskraft. Anlegget vil under utbyggingsperioden på 3 år, i gjennomsnitt sysselsette ca. 56 personer fra Alvdal og regionen for øvrig. Det kan regnes med 1-2 varige arbeidsplasser ved kraftanlegget.

.-_._~ -~~ -~--_. --- 100 )amlc!t Plan OMRAoEKlASSIFISERING, FORELØPIG KONSEKVENSKLASSIFISERING. DATAGRUNNLAG. -- Prosjekt: 00481 S0LNA Alternativ: A SØLNA-FOLLA Vassdrag: GLOMMA OG LAGEN r- Fylke(r): HEDMARK Kommune(r~ : FOLLDAL/ALVDAL Maks. ytelse (MW): 50.60 Spesifikk kostnad (kr./ kwh~: 2.83 Midlere årsproduksjon (GWh/år): 167 Kostnadsklasse: III Brukeri nteresse/tema 1 Områdets 2 Foreløpige 3 Data- 4 Merknader verdi før konsekvenser grunnutbygging av evt. utbygging "g Naturvern **** 1St B Friluftsliv **** 1St. neg. kons. Vilt : St neq. kons B B Fisk Mid. neg. kons. B 1---- Vannforsynmg Mid.neg.kons. B... '. - ;::-,'-:-: Vern mot forurensning _kons. B Kulturminnevern Yff.. Meg,stor.neg.kons. Ble Jord- og skogbruk. /I 'n neg.kons. C '-- - --.. Relndnft - - ak f--. _._- Flom- og erosjonssikring.dos.kons. C ' " Trilnsport kons. B Is 09 vanntemperatur ------ kons. Klima.k C "",:og ~; Regionaløkonomi De regionaløkonomiske ringvirkninger av en kraftutbygging i Sølna/Folla antas å bli beskjedne. lomradets verdi for utbygglfjg: Angir en klassifisering av prosjektomradets generelle verdi/bruk sett uavhengig av prosjektet. En slik prosjektuavhengig omradevurdenng er et nødvendig utgangspunkt for konsekvensvurderingen for flere interesser. f.eks. naturvern og friluftsliv. -- - K/assdiseringsnokk.e/: Meget høy verdi <_. Høy verdi «Middels verdi. Liten/ ingen verdi 2 Forelopige konsekvenser av evt. utbygging: Disse konsekvensvurderingene er foreløpige og basert pa en vurdermg av prosjektet isolert. Konsekvensvurderingene vil/kan for flere Interesser/ temaer endres nar prosjektet vurderes sammen med andre prosjekter i Samlet Plan. Følgende klassifiseringsnøkkel blir brukt: INGEN POSITIVE ElLEA Mf(,1 1 NEGA IIVE MfGfl ';IU,," ~,I "Ill MH)DELS,o" KONSHVENSEA SM" MIODHS STORf STORf L - I - I I I L. I L- I NH~AlIV, KONSlKVfNSER POSI[lV[ ~ ONSlKvfNS ~R ~~_ - - -- -- - - 3 Klassiflsermg av datagrunnlag. Følgende klassifiseringsnøkkel bhr brukt A : Meget yodt. B: Godt_ e: Middels. D: Mindre tilfredsstillende_

101 5. 0-9 Kraftprosjektet - Alternativ B Kraftprosjektet Søl na - Malmtekta vil i motsetning til alternativ A bare ber øre områder i Alvdal kommune. prosjektet repr esenterer en utvidelse av utbyggningsstrekningen i området rundt det eksisterende kraftanlegget i Sølna. Inntaksmagasinet planlegges lagt ved Malmtekta ca 1 km oppstrøms den nåværende inntaksdammen. Herfra v i l vannet bli ført i en tunnel på sørsiden av elva til kraftstasjonen som vil ligge i dagen rett overfor det gamle Sølna kraftverk. Utbyggingsplanen omfatter som alternativ A en overføring av Auma gjennom Finnbu dalen. P r osjektets samlede nedbørfelt utgjør tilsammen ca 3 18 km2. Brutto fallhøyde veksler mel lom 58 og 60,5 meter. Inntaksmagasinet vil bli brukt for korttidsregulering (skvalpekjøring). Vannstanden vil da pendle mellom kote 560.5 og 553 Magasinprosenten er svær t lav og ca 3/4 av kraftproduksjonen ved anlegget vil komme i form av sommerkraft. Samlet installasjon Midlere årsproduksjon Kalkulert kapitalbehov Kostnadsk l asse 4,8 MW 14,1 4GWh 33,8 mil l kr III (2.33 kr/kwh) 5.1-9 Konsekvenser ved utbyggingen Areal-B Inntaksmagasinet ved r-talmtekta vil ved HRV legge beslag på et areal på ca 160 dekaar. De øvrige delene av anlegget vil kreve små a r ealer. Tippmassene vil eksempelvis bli lagret midlertidig for sener e utnyttelse. Hydrologi -B Inntaktsmagasinet vil skape en ny hydrologisk situasjon i områdene rundt Malmtekta. Sølna vil få sterkt redusert vannføringen på strekningen mellom inntaksmagasinet og utløpet fra kraftstasjonen. Vannføringen i Søl na mellom kraftstasjonen og utløpet i Fol la vil generelt øke på grunn av overføringen av Auma. var iasjonene i vannføring vil bl i store som følge av skvalpekjøringen. Finnbudalsbekken vil få økt vanngjennomstrømning, mens vannføringen i Auma vil bli sterkt redusert som ved alternativ A. Klima -8 Prosjektet forventes å ville virke lite inn på lokalklimaet i området.

102 Vanntemperatur og is -8 Utbyggingen vil føre til små endringer i vanntemperaturen. Det samme kan sies om isforholdene, med unntak av strekningen mellom kraftsasjonen og Glomma. Her vil skvalpekjøring av kraftanlegget kunne medføre isoppstuvninger og isganger når kraftverket starter opp igjen etter en stans. Det vil være en fordel dersom tidsintervallet mellom hver stopp blir kortest mulig. Naturvern-B Kraftprosjektet vil gripe inn i u t kantene av et stort fjellom råde som helhetlig må tillegges meget stor verdi i naturvernsammenheng. Kraftprosjektet vil gripe forstyrrende inn i denne helheten og vil både i Sølndalen, Finnbudalen og Aumdalen gripe inn i områder av verdi i naturvernsammenheng. Konfliktgraden vurderes som relativt stor særlig på grunn av Auma-overføringen. Friluftsliv -8 Alvdal vestfjell må som hel het tillegges meget stor verdi for friluftslivet. ~lternativ B vil gripe inn i helheten og berøre områder langs hovedinnfalssportene for bruken av området. Konfliktgraden vurderes som middels. Overføringen av Auma er den delen av prosjektet som vil påføre området størst konflikt. Vilt-B Finnbudalen og Aumdalen er biologsik varierte og særlig må de elvenære områdene gjennom Aumdalen tillegges verdi i viltbiologisk sammenheng. Overføringen av Auma vil kunne virke tildels sterkt forringende på den biologiske produksjonen nedover i Aumdalen. Både her og i Finnbudalen vil trekk- og oppholdsområder både for elg og villrein bli forstyrret. Konfliktgraden vurderes som relativt stor. Fisk_B Berørte vassdragsavsnitt er for en stor del ørretelver. Både de nedre delene av Sølna og hele Auma vil bli tildels sterkt forringet som gyte- og oppvekstområder til skade for stedegen fisk og bestander. Totalt vurdert må imidlertid konfliktgraden karakteriseres som liten. Vannforsyning -8 Utbyggingen vil påvirke vannforsyningsinteresser som knytter seg til et eksisterende vannverk i Sølna. Konfliktgraden anses imidlertid som relativt liten under forutsetning av at alternativ vannkilde skaffes.

lcf3 Vern mot forurensing-b Utbyggingen vil ikke påvirke r esipientinteresser. Kultu r minnevern -B Stort sett sammenfallende beskrivelse som under alternativ A. Konfliktgraden ved alter n<ltiv n vurderes som middels. Jord- og skogbruk-b Med hensyn til en næringsmessig oversikt vises t i l alt. A for jordbruket i Alvdal langs Fol l a og SØlna og i området Alvdal vestfjell. Prosjektet demmer ned og omdisponerer totalt ca. 100 dekar beitemark av mindre god kvalitet. Omkring 20 dekar er dyrkbart, men stort sett lite egnet. OverfØringen av Aurna kan gjøre det vanskeligere for beitedyra å ta seg fram over kanalen og bekken gjennom Finnbudalen. Den Økte vassføringa i de nedre deler av SØlna og Folla antas å ha en positiv virkning på tilstøtende arealer. Skogbruksintereser vil i svært liten gr ad bl i påvir ket ved en utbygging etter alternativ B. Reindrift_B Det knytter seg ikke tamreindr i ftsinteresse r til det aktuelle utbyggingsområdet. Flom- og e r osjonssik r ing-b Utbyggingen vil medføre beskjedne end r i nger i eksisterende erosjons- og flomforhold i herørte v Qssdragsavsnitt. Transport-B Det knytter seg i dag ingen t r ansportinteresser til de ber ørte delene av vassdraget. Regional økonomi-b Utbyggingen vil medfør e svær t små regional økonomiske virkninger.

104 x.mlc!t Plan OMRAoEKLASSIFISERING. FORELØPIG KONSEKVENSKLASSIFISERING, DATAGRUNNLAG Prosjekt" 00481 SØLNA Alternativ: B SØLNA-MALMTEKTA Fylke(r)" HEDMARK Kommune(r): ALVDAL Vassdrag: GLOMMA OG LAGEN Maks. ytelse (MW) " 4,8 Midlere årsproduksjon (GWh/år) " 14,14 Spesifikk kostnad Ikr.(kWh) " III Kostnadsklasse: 2,33 B rukeri nteresse/ t erna 1 Områdets 2 Foreløpige 3 Data- 4 Merknader verdi før konsekvenser grunnutbygging av evt. utbygging lag Naturvern u* * St.neg.kons. B Friluftsliv *** * Mid B Vilt *** St.neg. kons. B *** Små. neg.kons. B Vannforsyning Vern mot forurensning kons. B Kulturminnevern Jord- og skogbruk Små.neg.kons. B Remdrill Flom- og erosjonssikring Transport Ingen kons. c Is og vanntemperatur Klima Små.neg.kons. C Aeglollaløkonomi En realisering av utbyggingsplanene for SØlna vil gi svært små regionaløkonomiske Virkninger. c OmrJdets verdi for utbyg.9lil,q: Angir en klassifisering av prosjektomradets generelle verdi/bruk sett uavhengig av prosjektet. En slik prosjektuavhengig områdevurdering er et nødvendig utgangspunkt for konsekvensvurderingen for flere interesser, f.eks. naturvern og fnluftsllll. Klassifiseringsflokk.e/: Meget høy verdi Høy verdi Middels verdi Liten!ingen verdi 2 Foreløpige konsekvenser av evt. utbygging: Disse konsekvensvurderingene er foreløpige og basert på en vurdering av prosjektet isolert. Konsekvensvurderingene vil/kan for flere interesser/temaer endres når proslektel vurderes sammen med andre prosjekter i Samlet Plan. Følgende klassifiseringsnøkkel blir brukt: MfGEI Slnf!~ stort MIDDElS 'M' I~GEN POSIT IVE ELLER NEGATIVE KON SEK VENSER MIDDELS STORE M~Gn STORE NEGATIV!' ' ONS!' ~V[NSEA PO,>ITIVE ~ONS (KV[NSf H 3 Klassifisermg av datagrunnlag. Følgende klassifiseringsnøkkel blir brukt A : Meget godt. B: Godt. C: Middels. O. Mindre tilfredsstillende.

105 6 OVERSIKT OVER BIDRAGSYTERE Generell dell sammenstilling Konsulent A. Mobæk, Samlet plan Vannkraftprosj ektet - Teknisk- /økonomisk utredning Norsk Vandbygningskontor A.5. Is og vanntemperatur Overingeniør S. Roen, NVE, Vassdragsdirektoratet, Iskontoret Klima Statsmeteorolog G. Bjørbæk, Det Norske Meteorologiske Institutt Botanikk Cand. real E. Skattum Naturvern Konsulent A. Mobæk, Samlet plan Friluftsliv Konsulent A. Mobæk, Samlet plan vilt Konsulent A. Mobæk, Samlet plan Fisk Fiskekonsulent T. F. Qvenild, Fylkesmannen i Hedmark, miljøvernavd. Vannforsyning/ vern mot for urensning Avd.ingeniør Ola Gillund, Fylkesffiunnen i Iledmilrk, Illiljøvcrnnvdelingen Kulturminnevern Prosjektleder A B ø Borchgrevink, Miljøverndepartementet Fagkonsulent l. Gustafson, DKNVS, Museet, Trondheim

106 Jord- og skogbruk Fylkesskogmester O. Kaveidiget, Fylkeslandbrukskontoret i skogbruksetaten Hedmark, Fylkesagronom O Stensbye, Fylkeslandbrukskontoret 1 Hedmark, jordbruksetaten Flom og erosjonssikring Overingeniør O. Strømmen, NVE, Vassdragsdirektoratet, Forbygningsavd. Transport Overarkitekt I.M. Sæveraas, NVE, Vassdragsdirektoratet, Natur og landskapsavd. Reg ional økonomi. Asplanj konsulent A. Mobæk, Samlet plan

TEGNFORKLARING AL o BOSETTING KOMMUNEGRENSE I FYLKESGRENSE KOMMUNENAVN (eks.) BOSETIINGSSIRKLER: ENKELTSIRKEL 10 personer (TYNN STREK) ENKELTSIRKEl 50 PERSONER (TYNN STREK) TETTSTED (TYKK STREK) AREALET AV SIRKELEN ER PROPORSJONALT MED ANTAll INNBYGGERE 2000 _+-+--1 00 _.J--h/L----,00 TEGNFORKLARING GRENSE FOR NEDBØRFELT TIL KRAFTSTASJON KRAFTSTASJON, EKSISTERENDE KRAFTSTASJON, PLANLAGT RØRGATE I TUNNEL, EKSISTERENDE RØRGATEITUNNEL, PLANLAGT VANNINNTAK DAM UTBYGGING REGULERT Sjø, EKSISTERENDE REGULERT Sjø, PLANLAGT REGULERINGSHØYDER HAV I LAV NR. NAVN OG YTELSE I MW pa KRAFTSTASJONEN ANLEGGSVEG, planlagt TIPP, PLANLAGT I KRAFTlEDNING, PLANLAGT TEMANAVN: BOSETTING! KOMMUNEGRENSER KartbIlag nr. 1 SAMLET PLAN FOR VASSDRAG Hedmark: SØLNA ALT. A. 004 GLOMMA OG LÅGEN Målestokk: 1: 100000. 'L- -' -'2km KARTUTFORMING/REPRO; "Prosjekt Temakart, Telamarkn. Bø Papir og Trykk, Bø i Telemark. TRYKK: Norges Geografiske oppmål1ng. Basiskart: NGO. serie M711, blad 151911, 1619 Il og III

TEGNFORKLARING BOSETTING AL o KOMMUNEGRENSE I FYLKESGRENSE KOMMUNENAV"N (eks.) BOSETTINGSSIRKLER: ENKElTSIRKEL 10 PERSONER (TYNN STREK) ENKELTSIRKEL 50 PERSONER (TYNN STREK) TETTSTED (TVKK STREK) AREALET AV SIRKELEN ER PROPORSJONALT MED ANTALL INNBYGGERE 2000 _++ 1000 --l--.,h~--- 200 TEGNFORKLARING GRENSE FOR NEDBØRFELT TIL KRAFTSTASJON KRAFTSTASJON, EKSISTERENDE KRAFTSTASJON, PLA~LAGT RØRGATE I TUNNEL, EKSISTERENDE RØRGATE I TUNNEL, PLANLAGT VANNINNTAK DAM UTByGGING REGULERT SJø, EKSISTERENDE REGULERT SJø, PLANLAGT REGULERINGSHØYDER HRV I LRV NR. NAVN OG YTELSE I MW pa KRAFTSTASJONEN ANLEGGSVEG, planlagt TIPP, planlagt KRAFTLEDNING, PLANLAGT TEMANAVN: BOSETTINGI KOMMUNEGRENSER KartbIlagnr. 1 SAMLET PLAN FOR VASSDRAG Hedmark: SØLNA ALT. B 004 GLOMMA OG LAGEN Målestokk: 1: 100000. o 1 3 ltm KARTUTFORMING/REPRO: "Prosjekl Temakarl, Telemark". Bø Papir og Trykk, Be i Telemark. TRYKK: NorgeS Geograilske oppmåling. Basiskart: NGO, serie Ml11,blad 151911, 161911 og III

-95- --9'" - -93 ::t" -, " -!-ø --./ }- ~. j - -t +- f - - + 1 ::~~., 'I b. -R f lo)- +~ '".. " -' l + ~ ~ ",,-, Ol-- "" + )'1', j... J '..,, - TEGNFORKLARING SAMLET PLAN FOR VASSDRAG Hedmark : SØLNA ALT. A @... ""... NP..."""'.,... ~ NR..,_o, 1IIII11I11 ~' NM..'-- - FORE KO~S T: 004 GLOMMA OG LAGEN Z TEMANAVN : @ -- - G -~... '00"",*,,',..._ oi.h LV F.._ -... L_-'-...: ""'~... NATURVERN _,,_,_.... PF @._. --- "'.,...,,-...-... B,.n"",-, ~,-. 2 OF...-!.. L "00'_''''''''' TIL ",.'_...-...'OT...,...'... 6 ~ b...." : Nao,_M71'... d'51i n.l."n III fo.,

" " -.'P', ", ~\... ( \.. t... fl I r '< j -, n,;.. ~--;:t1 - ~.. n- i 7'9 8'3.«_ " ---,,- " -... -! r'1, -71 t i I ~"""~G""'. ( f+ "."'''''''''''DEJI TEGNFORKLARING -- NP FOREKOMST, "'''-'L'''' NR.''''''<SE'''' Z dlollill :.~~' NM... G o,,,,... @ "ON' 'OO"OMlIl lv l.n"'... OM.A.. F,.. "'... 0<001 @... """ PF... 'u... _....,. B -_. IN,".USAJtT ",,O"ST OF ou.."""""""'.. "0.."'..."'0... ",...,..,.".,...,..." N"' l "'- TEM ANAVN: NATURVERN "_",,2 SAM LET PLAN FOR VASSDRAG Hedmark: SØLNA ALT. B 004 GLOMMA OG LAGEN '------'-----,---'"... -_ _,t_,".",. """"...,_ 00,... '... ',-, -,...

,,.,,,,,,,,,,,,,. ;7.~,, M..... u._, -....".e... TEGNFORKLARING OMII.lDlNI>fRV[!IENTl.HJKONFUIITU ()j>pn.l... NURU "EO,..OT [f]... --... ~""... unn...,.... "rt't"'lf * u,...,....,."""...,......... EI il1l11tjllll? r. \llwl" "GH'"""l.<MOCO.o. LIT"~'"... '... '... 0"" 1 -"-- :~:~~~.:::. [f]...". " ""-",OTll... @.._..'...".. 00I00... SAMLET PLAN FOR VASSDRAG Hedmark:SØlNA ALT. A. 004 GLOMMA OG LÅGEN TEMANAVN: FRILUFTS LIV. 3 M~'..'okl<, l : 100000. 9 ". u -...O'... _._.....-,,-... -,.-... - h.l.k.,,: NOO... Mrl1,... d,~" H, '01'" 0\1111

,,,,, ~,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, fu-." --tj:.. " o_, TEGNFORKLARING,s I noc,.. FUllT ~A" d El> flød~ Eh:C; Il.,, SAMLET PLAN FOR VASSDRAG ~...",.,,,ll.' * "'",TV<J>O" Hedmark: SØLNA ALT. 8 004 GLOMMA OG LAGEN... ",.",,,!'...... MI'TT" 'ct TEMANAVN: 1-1.'... -O-.U"... ~ T H\'TT'"'' ----:==':'.:::' M".. t~k: t : 100 000, [f] ill...-r,. @...-0... \I1".. "."''''T''''U''' FRILUFTSLIV.".'u".,._.'''''' -..'...,,-, ~ ""'... m...'ml.", nl,... ",,,- ~ HOtIL... MOJOI<.T '-"-""-...,..., 1). c""'... GIIII ~,:::~'OQ " """ o ~... TlIYn. 3 --'-'-' n a "".... _ '. "" '-..0."... ".. '...,... I e.. '.... ' N(lO, _.. M"'._,Sl. Il. Ill. Il "11 " 1

"l' -'..-.. L..", - " "... "- r ~...,... -., ":,..;..- \~.1,:" " L u l ""-----... t S8 59 60 ).:, I..., - Vv U '., ""-.,.i00i.1... -~. " -, VIKTIG YllTOMAAD!' f'--"'\.- E..I/.&.....' " ~.. R -' ""... ~, -------1 H _.. TEGNFORKLARING,... v ~ YILTARTa!: REGISrIlERTE ARTER ER lindealitflel\ft Ry.... Ha H'" O o... LO' GH-"" AN _ SV.. - Gj ø... EN '"" Dy... LR... FR... 0_ SF""""" ST '~ OF ""...... JE..... VA ~ M Å :0:'::''''' AF... DU o"" SPE.n,"" Sp _....., KF........ FK~ f lltlksjon'. v v i - _t- å...-oa"" h w.o.-_ H """'".""'.IGOOO,u.... ++,,_0"''''1'1000000II.. ++ _..,... ",. T" --~ _..''''''',_... ' TEMANAVN : VILT "_... 4 SAMLET PLAN FOR VASSDRAG Hedmark : S0LNA ALT. A 004 GLOMMA OG LAGEN _rvr_' -'-- tt -'-_--" --_._. 00_,,'''''''00''_ t....,. _... : NGO. _ N I ". _... ". "" " ",IH

...,:: 97-....,, +.-., _I -ii'z (, E' 'jf " - "- Eå \ '!., } " -, ;- --4L.,~ "-59. - 60 ~)6j~_,,,,#/- I,. r' -I ~ l'"... ~... -aol ~ ~,"""",,,,, V : _""", v' - E' V + : -- J ) lii4-8~ i,. ~ E~ "" " I 'W'. &1..,.0..,!, I '\ i \, v' I... ik\..,o.._... -. lo' GH- AN SV..- GJ - E N0. o<" DY " ' '. TEGNFORKLARING " RY - LR... FR-... s, ST o,- OF """' ''''' JE _ VA _ MÅ:"" SPE... up SP _or_ KF b....' FK.,... 1. } Ha.... fuhi(8j()n :.. -'=.'" h.- v vå -,. +...,... """"'.. +-+.. _,... no""""",," ++--...,_,.."",IIAIII...... _-..ut.'... '...,... ' TEMANAVN: VILT _... 4 - ~ '4'<:' SAMLET PLAN FOR VASSDRAG Hedmark: SØLNA ALT. B 004 GLOMMA OG LAG EN I -, L '--_--'''. -'-'....._...-... ----,,-,.""., 1...",1>00...,io M7',._, S, t Il. It" Il "'lill

'... 97-- '", -i-,+ ", " ".'~._- " ~,-. ~ }...~ ",.\,~,.. l... i.~. ~,_, " " + :....,, I,.-,, ~- '.. -.. + "\ f -'-1")' f --~... ~,, ~j +'+ ",-- '" - -., 79- " " 7/;-... ~. " I It l. 61 } '\L.:,,,,.. T ~'t- \ ) "j'.. "., " l " T - -+.. ~, +, n 74Ko"'f""'75 8l-.~-, + LJ[... j n,. l! "":\,... - i " n fiogko...! 'J' +. ~ ~---,. il ~ T " 61 I 82 ;"L~ " ~,! r--; 82,, / A a).' V ~'I.":> )~,-, " o',,....'0...... n... ~, FlS~eA~TEA : L... - R b :::.- A _._ G S ~ _ H _ Hedmar k. SØLNA ALT. A 004 GLOMMA OG LAGEN TEMANAVN: FISK SAMLET PLAN FOR VA~DRAG " ~ I..,...:, :,..., ". _'c,c.:,::,"_::_~;,::::...;;;- =..,...,,- :;::'_... - B.. I... : NGO.... '''''.Il1<04 'Sit Il. """ "'li '"

.. ". 93- t ".- + -r- - -t--- 1-- -'o K~It '~~IQ 7,1 n fe; \11<1" - I 11 _. ----"84 r L, ' '; I t -------+ 77 /-t,&.,~, I,.. I " SAML.ET PLAN FOR VASSDRAG "'.,"' """'-ldo.0.!it L <Ocr "'00,"'",.. _ "............., ".,001 FISKEARTER; L ~. A i ",,,,,,-,,URE A, Rj... VI R b :~. A _ S ø G..._ m. ~==:J TEMANAVN: FISK Hedmark: S0LNA AtT. B 004 GLOMMA OG LÅGEN B,II rt: Nao...no 111711. bl.d,~.. Il. "" Il "9 1M

-95 + \ '" v. :;.::r;;:.. vd~ -_ A ~ F -- O I ~,..... _ " vo...--,..,... ~~,..-... * 14.-"Ol._- ~""""""'f_ lo_..." TIl ",.,...""'_..._...,..."" ""',,,@ * K :=- M =- B :=-- TEMANAVN: VAN NFORSYNING _... 6 SAMLET PLAN FOR VASSDRAG Hødmark:SØlNA ALT.A 004 GLOMMA OG LAG EN... nn._.._..,_..,,-. I "'..._ """""'-,'-----'----''', -'-' ---- t."".. ""01...: Itoo. _ "111,1>106111' H. '''' ~ 0\1'"

\ 93---t '" t - ~"I ",. ~, ".. - b- "... *, " n ~.. ~... ~ " r " K il -77 + ), r - - V,,"IIFORS'OIINO : *.~. vd '._M' -_ -.pr ~.-.~...., I.~- A..... - F........,... D '\{ -~-,..._... ---,,- I @_...- ~OUJI.." " V. ::...:.~._- - ve._mi... _.."A"".- IQ]...,6-. v O:::=-''''...... G.--""... _ K ~- - M.~- --- -" B...-, ~... TEMANAVN: VANN FORSYNING SAMl.ET PLAN FOR VASSDRA G Hedmark : SØLNA "' LT. 6 004 GLOMMA OG LÅGEN.. _..,...,,- -'-' _""'" '--' ~"" I.._, ----,...,. ' "k"'" NGO....." blml, 511_, "" u og '"

--97---t -95- " + / ;!.1......-, " ",,,, IIj... j.!._ " ;.~. " l ~... a.. f h ~ " Ji TEGNFORKLARING. " liliitiii ST OMIl.loU. 0(11 ~UElnU(l KONfllOlr IlAN EkS : (I"'8rl. "AIlUllES "ED MDr r FORUAENSN'O<G : VANNFORSYN 'N(I; A...._"'-.oa,...""',-'. v. r... DUHOO.. _..,.,.,... 00, 0>0.. ~ AD... ( I<HAN.. oa,.. N... ~, vd r ""-1'... ST...',.."'0>0...,"", ~, I<J<M......"'SJON,","", K ~.. ST "..._...". M... -- ""'....""".. A,.- --...""... F N..L... a B SV --.. AFT,... O or ~,"" " DOOIUSJO.""",,-, I... _ N". AFV +.....,... *" "...,...' G""N ' n ",_UTUn,,,.,...- {1...."""'.. _)- U_... H...'... "'-""'._..."""'... I 'N...,.. -...... -,.n...'... ".N'''''.'''_ TIl u,._~"ti' '"N'''...,--..0'" ~~, TEMANAVN: VERN MOT FORURENSNING,,_ 7 SAM LET PLAN FOR VASSDRAG Hedmark: SØLNA ALT. A. 004 GLOMMA OG LÅGEN..~I.. IHI;','00000.,-_-'-_..J'"...,u""."""""...,._,,- _.--.-...,... '-,,-"-,... B I...'. ' NGO.'-1171', blod 1~" ", 111111 "\I OIl

- -... 91-4., " t "t".. " " " t- L ( -, u'. ~ I, IJ. K :=0(.00" M ::::;"... B =-""... 20 _.-.--,?.,...,..., _ NT.. _~ U,...,... GT TEGNFORKLARING ~""',.T... r _ r.,..-...,.....,... -- -~. ~._.. S'"... O<I'ONI....!.AG' S'7.,.,... oon AF'",.~ AF'7 -~....,.. u,...- " 'OO -., 'I/' -..... "... - Y"'''NFQftSYNlMl; V..- VD o... _0 _....-som.....,- ~. 0... _... ".. TEMANAVN: VERN MOT FORURENSNING _... 7 SAMLET PLAN FOR VASSDRAG Hedmørk:SØLNA AtT. a 004 GLOMMA OG LAGEN _...QQ.I...'... M...- -lgq,~'., -"'--,... ""~ A "~- F... -,~... I... *... _.- ' {1 I _ "~,".lokk: 1 :1l1li000. -"-'- --_.-..,......, T...,"... _-, L-_--'--_---'"... _... : 1tGO, _11711._ 151'" ""...... ~..,T_.

93- --i I -, " <. " I J t 11.... "'".-,. O :!:':..~.~=... )( :"'":;,":.:'':''''-'' * ===.:..":.! * ::".=.:...~ 0 -"-,'-- =:-"'::00 -... _......,..,"""_"'_,.. ~,,,_... _,., '''HU,...,.,......, TEMANAVN : KULTURMINNEVERN... 8 SAMLET PLAN FOR VASSDRAG Hedmark : S0LNA ALT. A. 004 GLOMMA OG LAGEN...,."._,.._..,_..,,- L--,='==-'''. -'-' TO"" : ---...i... rt' NOO. _ Ml". bio~ 15" U. 1I1,fl 011 i"

"... --,... l"!i OI".M"T.'OU'''' () SLAn... "...."",... n'... )( :::.::.:-'.., mu.....,... - ~ =-::.... rem... -.... 'LrrrmEG SAMl.ET PLAN FOR VASSDRAG Hedmark: SØ LNA ALT. B.. O".'l,IW''''OVN. ONN"" H""'OI ~~~OO~4~GL~OM~M~AO~G ~LÅ~GE~N ~...._ '... wlnl..'_.. H"... ~ ~MIL... '..._..,.ON.. N..",..- "'. "...""NINCI,... ~T... "'-TU... N.. TEMANAVN: "'..."..._, "'00_... sa-... >re o.l#i...,,...,...,.. nøt -....,...,... '''''O&ID<'U \!..._y l,,_ i<ml\it' ' ",.".,_0 KULTURMINNEVERN.. "'......... _... ''0 -'-'...'...,,-,....., ~~==~E-== 8==~~~~~-~-~-~ ="-= ~ = 1. _.", NClO, ' _ M111,blod \~"". lo", (>9111

,. I --+it A t-, i 91-----+"'":.=- K";!>.lo 71 72, ~, ---'r-- ~1'. 1 ' ~ o, " r-- 76 77 1Iot,._ TEONFORKLAR1NQ OOO... Ol'R'bfR ' 'Hl> ~$TA"'AIIH~ _ """... n... H.. ++++++++ '''''''.'H''..._... IS ØYE I... ( 00 UIt.... _0 OO """" " ~~~ ~. at,.\'tt"",... OOLUS 'H "ET""'(I ---- H..._... fli.. ","<,Ol' o..,..."n_ "- TIU...,... l O.. N_....... <1.1(... ~ """"""'T""". "'''""''''''''''''. l ---=lo ~ ~ O ~,," -}R,..."". ~ EI)... ' """"-li 'OH Hm...,.""""11 ---- :;;:... """'.. o ~._... 5 -,...,.... h U l-... QJI.........,...,.~~."""... '... "".....,,"',... ~ - OGOVl.,,,,,.,,, 'UlL.'''' JO".... OG _....... Ol."'-'.DY"""... ""Ulj W"..'... N""" : HI ".,....,'.. r--------o 'OIl...... "" ~""""" '." L"...--."" "O,.. "" ~ ""''''''''' ' 'L'' ~''''' ' ''''''''''''' *.- O) "-~ " *" ""''''''''''OG BON ITETSA.N(lIVELSE:..._.._nlf 00"""'",... 0000'.'00 '... n... _...,. u F /~\.... IITUTT,,,,,,,,,,,,,,,,,,.0 -". "'o.... TUTT ANNA AREAL: ' NH'... 00 "''""O SAMLET PLAN FOR VASSDRAG Hedmørk :SØLNA ALT. A. 004 GLOMMA OG L.AGEN TEMANAVN: LAN DBRU K REINDRIFT _FLOM- O~ EROSJONSSI KRING... 9..., " 100 _.....,...,.-...,"'",... "",... """, L=:::=':::=-:--~"...',-... '- --'--,,..., B I... : ItOO. _ "111.b"~ 1511 11. 1111 11 øv I"

+ -L it R -+ -- l~ OOlIl.l[)fAbl.VUENn, K( 1J~l'Sr. """.KEIIU Ole NI TEGNFORKLARING... "",.,....... 16 ØVE I.... ""...,"',,... ~".,..,,.. "_..., -~...'...'00... ++++++++..."" "".""" ".Il""".. lit...,.,..., '_0"""" ",LI... os"o.. 001 ""'N''''''. H.,..,O""''''''''''''<I ~_'.L""N '"001'''0 Ml... u... +-+--t... I.AQ,... ~T"UII.I."'''''''...,... - ~... IAn"...""""",...- E!l..."..,'.01 ~......,,- 5 ~- A.. ~ ~ ~ O ~",\ -}R V o b... _... "'.""""""-'O.T.',...,.... "' """-L.....,"""t."".. ~ ",,,,,,...""'... ~ """"".T."" ~'''''".,-. ~'''''' '' ''' 'L '''..------ "..,... ""'" ""'DllI DE.u.ENlllCl",lO r UN o.nu... A ~n.. u, NØDl SllOOAAU.l; *...- O)... 00 * 0)..."" 8ONnETSANGIVElSE: F.",... '_U_'OG,..." * "T,,""'u,... " ~.. AN"'".REAl'.""... '... Ttno"'D TEMANAVN: LA,ND.B...BU-.K -_ REINDRIFT ELOM Q~i EBOSJONSSIKAIN_G. _... 9 SAMLET PLAN FOR VASSDRAG Hedmark:5ØLNA ALT.B 004 GLOMMA OG LAGEN MiI... olo.k : 1 : "10000.._,t_...,......,_ '"..,.._, ',,.,...,... '-----'---'".... _-,

I-... k:':'oo_.,,,- IS..., F..., VANNTEMPERATUR =~':'i!~ 'O - _. KLIMA,...: ~Æ- b~ ~' ~=" ::: -':=] \..!:_=.=. 10=~~~~-~-~-~-=:::::; I....",NClO,_MT". ~ L