INNHOLDSFORTEGNELSE. Side: Forord Fortegnelse over kartbilag 1. GRØSLANDELVI. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN Vilt og jakt 2-3

Transkript

1

2

3 FORORD Denne vassdragsrapporten er utarbeidet som en del av Samlet planarbeidet i Buskerud fylke. Prosjektet som behandles er ikke omtalt i St. meld. 63 ( ) om Samlet plan for vassdrag, men vil inngå i en ajourføring av Samlet plan i Rapporten redegjør for mulig utbygging av fallet i GrØslandelvi og stamnselvi i Flå kommune. Utbyggingsprosjektet var opprinnelig begrenset til å omfatte GrØslandelvi og Stamnselvi nedenfor kote 800, som i St.prop. nr. 89 ( ) var foreslått som en del av begrensningen for verneobjekt nr. 38, Norefjell - Gråfjell. I forbindelse med Stortingets behandling av forslaget til Verneplan III ble det imidlertid vedtatt at grensen for verneobjekt nr. 38 skulle trekkes slik at TingsjØ blir holdt utenfor verneområdet. Det opprinnelige utbyggingsprosjektet har etter dette fått betegnelsen Alternativ A, mens alternativet med TingsjØ er Alternativ B. Kapittel 5 inneholder en kort oppsummering, med et skjema hvor det er foretatt en klassifisering av prosjektområdets verdi/bruk for de ulike brukerinteresser ved en eventuell utbygging. Videre er det i skjemaet foretatt en vurdering av konsekvensene ved utbygging. Når det gjelder konsekvensvurderingene vil en understreke at disse er foreløpige og har skjedd ut fra en isolert vurdering av det aktuelle område. Den foreløpige vurderingen vil kunne endres når prosjektet senere skal sammenholdes med andre prosjekter i Samlet plan. Vassdragsrapporten er sammenstilt og redigert av Samlet plan-medarbeideren i Buskerud fylke, Anders J. Horgen. En rekke fagmedarbeidere har bidratt på ulike fagområder i prosjektet, jfr. bidragslisten bakerst i rapporten. Rapporten sendes på høring til berørte kommuner, lokale interessegrupper m.v., og vil sammen med høringsuttalelsene danne grunnlaget for vurderingen av prosjektet i Samlet plan for vassdrag. Drammen, ~ oktober ejl;t

4 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord Fortegnelse over kartbilag Side: 1. GRØSLANDELVI. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN Naturgrunnlag Samfunn og samfunnsutvikling - :3 2. BRUKS FORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET Vanntemperatur og isforhold Naturvern Friluftsliv Vilt og jakt Ferskvannsfisk og fiske Vannforsyning Vern mot forurensning Kulturminnevern Jordbruk og skogbruk Reindrift Flom- og erosjonssikring Transport VANNKRAFTPROSJEKTENE Utbyggingsplaner i GrØslandelvi og Stamnselvi Hydrologi - Reguleringsanlegg Vannveier Kraftstasjonene Anleggsveger. Tipper. Anleggskraft Innpassning i produksjonssystemet Kostnader pr

5 4. IfIPKNINGER AV UTBYGGINGEN Vi.rkninger for naturmi l j ~)et 4 ' Na t.urvern 4 - J 4.2 Friluftsliv Vilt og jakt Ferskvannsfisk og fiske 4 'i 4.5 Vannforsyning Vern mot.. I oru rensrllng Kulturminnevern Jord og skogbruk Reindrift Flom- og erosjonssikring Transport Regional Økonomi OPPSUMMERING Utbyggingsplan Konsekvenser ved eventuell utbygging KILDER 6-1

6 Fortegnelse over kartbllag Tema KARTBILAG NR Utbyggingsplan, veger, tipper og linjer Lengdeprofil, GrØslandelvi Lengdeprofil, Stamnselvi 3.1. A 3.2.A 3.2.B Bosetting/kommunegrenser Naturvern 2 Friluftsliv 3 Vilt og jakt 4 Ferskvannsfisk og fiske 5 Vannforsyning 6 Vern mot forurensing 7 Kulturminnevern 8 Landbruk/reindrift, Flom- og erosjonssikring 9 Is/vanntemperatur/klima 10 Alle bilagene er samlet bakerst i rapporten, med unntak av kartbilagene 3.1.A B som følger etter kapittel 3. For de fleste prosjekter blir det ikke laget temakart for alle brukerinteresser.

7 C:;R0:;LANDELVI NATURGRUNNLAG OG ::;Ar~fONN 1.1. Naturgrunnlag Geografisk plassering utbyggingsprosjektet omfatter GrØslandelvi og Stamnselvi, to sideelver til Hallingdalselva i Flå kommune. NedbØrfeltene til de to elvene dekker store deler av områdene sør for Hallingdalselva, opp til kommunegrensen mellom Flå og Sigdal. Deler av nedbørfeltet for TingsjØl GrØslandelvi omfatter også sørsiden av Gråfjell, i Sigdal kommune Geologi Berggrunnsgeologi Berggrunnen er fra prekambrium, eller jordas urtid, som er den eldste geologiske perioden vi har kjennskap til. NedbØrfeltet tilhører det store sørnorske grunnfjellsområdet. Bergartene er hovedsakelig sure og lite næringsrike. GrØslandelvi ligger i et område med sedimentære metasandsteiner, oftest kvartsrike. Mot øst og sør domineres berggrunnsbildet av dypbergarter som granitt og grandodioritt. Norefjellsmassivets harde og næringsfattige kvartsitter og kvartsskifere dominerer i sør og opptrer ellers sporadisk i feltet. Geomorfologi/storformer NedbØrfeltet omfatter i hovedsak området fra Hallingdalselva opp til grensa mot Sigdal kommune. Den bratte dalsida flater etter hvert ut i et mykt formet, myrrikt platå, med deler av Norefjells fjellområder. Dalsida er bratt storkupert og elvene går i dypt nedskårne elvedaler. Platået under Norefjell er åpent, bølgende og brytes brått av overgangen til fjellmassivet, som reiser seg som kraftige, avrundede fjellformer helt opp i over 1400 meters høyde. Kvartærgeologi LØsmassene er stort sett morene som delvis er blokkrik. Nedre deler av GrØslandelvis løp er f.eks. meget rik på store steiner og blokker i elveløpet og i elvekanten. Morenelaget er tykt i elvedalene, mens dekket kan være sparsomt på høydene. På platåene finnes meget myrmateriale. Nedre deler preges av breelv- og elveavsetninger, noe som er typisk for hele Hallingdal. Nær GrØslandelvis utløp ses en tydelig terrasse i løsmassene og øst for denne igjen en klart utformet esker. Elvene går i dype elvedaler og i Stamnselvis dal er det formet en trang canyon i deler av løpet.

8 Klima, hydrologiske og limnologiske forhold Klima Området som reguleringen omfatter har innlandsklima med relativt kalde vintre og varme somre. IfØlge værstasjon Nesbyen kan sommertemperaturen komme opp i over 35 grader C og vintertemperaturen under -35 grader C. Laveste temperatur er fra 1914 på -38,0 grader C i januar. Normalt er januar kaldeste måned og juli varmeste. Videre har Nesbyen ca. 190 dager pr. år hvor minimumstemperaturen er under O grader C, og ca. 75 dager under -10 grader C. Nedbøren varierer noe innenfor området. Stasjonen i Nesbyen i nordvest har f.eks. normalt 480 mm nedbør pr. år, mens nedbørstasjonen Gulsvik IV i sør-øst har 760 mm pr. år. Vanligvis har juli måned mest nedbør og mars minst. Hydrologiske forhold Nedbørfettene for GrØslandelvi og Stamnselvi er på henholdsvis ca. 70 og 29 km. TingsjØ er det eneste større vannet i området, med et areal på ca. 450 daa. Store deler av nedbørfeltet for den øvre delen av utbyggingsprosjektet befinner seg omkring m o.h., mens det høyeste punktet er Gråfjell, med m o.h. I disse områdene er det et spesifikt avløp på ca. 22 l/sek./km. Den nedre delen av nedbørfeltene går fra Hallingdalselva på ca. 140 m o.h. og reiser seg i forholdsvis bratte lier opp til m o.h. hvor terrenget flater ut en del. I dissi områdene er det en avløpsintensitet tilsvarende ca. 20 l/sek./km. Grøslandelvi og Stamnselvi vil etter dette ~a en gjennomsnittlig middelvannføring på henholdsvis ca. 1,5 og 0,6 m /sek. ved utløpene til Hallingdalselva. NedbØrfeltene inneholder forøvrig ganske store myrarealer i de høyereliggende områdene og dette fører trolig til at det til enhver tid er en viss vannføring i elvene, selv i tørkeperioder om sommeren. Limnologi Berggrunnen i GrØslandelvi/Stamnselvis nedbørfelt tilhører grunnfjellsområdet og består hovedsakelig av sure, tungt nedbrytbare dypbergarter. Surhetsgraden i vassdraget befinner seg vanligvis på ca. 6,0 men kan gå ned mot 5,5 under snøsmeltingen. Alle skogsvannene i vassdraget må regnes som næringsfattige, med betydelige innslag av humus. Det er noe turisme og landbruksvirksomhet i nedbørfeltet, men vassdraget er forholdsvis lite preget av forurensningstilførsler. Heller ikke i den nedre er det grunn til å anta at vassdraget er nevneverdig forurenset.

9 Vegetasjon Fra Hallingdalselva og oppover i det bratte terrenget finner man et 4-6 km bredt belte av produktiv granskog. Furuskog finnes sparsomt på koller og grunnere områder. på det slakere partiet mot Norefjell/Gråfjell er det stort innslag av fattige og mellomrike myrer, hovedsakelig bakkernyrer, som stykker opp granskogen. Store myrarealer rundt TingsjØ har sparsom tresetting med furu og gran. Skogsamfunnene er overveiende fattige med svært vekslende fuktighetsforhold. Myrenes næringsstatus er overveiende lav med lite mangfold avarter. De varierer fra å være middels rike til fattige minerogene myrer, mens nedbørrnyrer forekommer flekkvis. Dominerende er flate myrer med relativt fast overflate. Nord for Tollevsrudfjellet og rundt Kollenatten er også store myrarealer. Granskogpartier bryter myrene og bidrar til et variert landskapsbilde. Mot høydene er bjørkeskogbeltet utydelig og dårlig utviklet. Fjellområdene er overveiende kledd med næringsfattig heivegetasjon, hvor blåbær, smyle og stivstarr er rikt representert, - sammen med bl.a. dvergbjørk og krekling Arealfordeling utbyggingsprosjektet berører i det alt vesentlige arealer i Flå kommune, men det er også noen mindre arealer i Sigdal som går inn i nedbørfeltet. Arealfordelingen i Flå kommune går fram av følgende tabell : 2 Tabell 1.1. Arealfordeling i Flå kommune, km. Flå Tot. areal Landareal Vann Jordbruksareal Produktiv skog Fjell impediment, annet areal 692,4 658,2 34,2 6,0 256,9 373,3 396, Samfunn og samfunnsutvikling Befolkning, sysselsetting og kommunikasjon Anleggsvirksomheten vil foregå i Flå kommune. Til dagpendlingsområdet regnes kommunene Flå, Nes, Gol og KrØdsherad. I tillegg vil en del spesialarbeidere m.v. måtte hentes utenfra. Som fellesbetegnelse på kommunene l dagpendlingsområdet brukes heretter "regionen". Alle kommunene i regionen befinner seg i Buskerud fylke. De fleste av de fire kommunene i regionen har en negativ, naturlig tilvekst i folketallet, men innflytting gjør at samtlige kommuner har hatt Økning i befolkningen i løpet av de siste årene. Gol har i tillegg en positiv, naturlig tilvekst.

10 1-4 på bakgrunn av naturlig tilvekst og samme flyttetendens som i de siste tre år har SSB utarbeidet prognoser for folketallet i kommunene fram til år Prognosene går ut på en fortsatt kraftig befolkningsøkning i KrØdsherad og Gol, mens en regner med mindre vekst i folketallet i Nes og nedgang i Flå. Tabell 1.2. Folketallet i kommunene pr og framskriving av folketallet, fordelt på aldersklasser. Beregnet etter. naturlig tilvekst pluss flytting ut fra flyttetendensen siste 3 år Kommune Tot Tot Tot KrØdsherad Flå Nes Gol Regionen Fylket Kilde: SSB. Det meste av befolkningen i regionen bor i spredt bebyggelse. Kommuneadministrasjonene befinner seg i tettstedene Flå, Nesbyen, Gol, og Noresund. Det er i tillegg en rekke mindre tettsteder i disse kommunene. Det er gode kommunikasjoner i området, med riksveg 7 og jernbane gjennom Hallingdal Næringsliv og sysselsetting Tabell 1.3. Yrkesaktive menn og kvinner, 16 år og over, 1980 (og 1970) Kommune Menn Kvinner Totalt KrØdsherad 570 ( 556) ) 874 ( 782) Flå 324 ( 382) ) 462 ( 490) Nes 857 ( 833) ) 1356 (1136) Gol 1089 ( 1030) ) 1733 (1425) Regionen 3410 (3357) 1889 (1258) 5299 (4615) Fylket (57714) (24561) (82275)

11 1-5 Tabell 1.4. Yrkesaktive, prosentvis fordeling i næringsgrupper, 1980 (og 1970) Kommune Primær- Bergv. Bygg/ Vareh. Transp. Off/priv. næring indust- anlegg m.m. tjeneste KrØdsherad 15 (35) 33 (20) 12 ( 13) 6 ( 6 ) 6 ( 7 ) 28 ( 18) Flå 15 (33) 15 ( 10) 28 (24) 6 ( 5 ) 8 ( 12) 27 ( 14 ) Nes 13 (24) 18 ( 13 ) 17 (20) 14 ( 11 ) 7 ( 10) 30 ( 21 ) Gol 15 (26 ) 11 ( 1.3 ) 16 (17 ) 15 ( 11 ) 7 ( 7 ) 36 (25) Fylket 6 (11) 28 (34) 10 ( 9) 14 (13) 8 ( 9) 33 (22) Kilde: Folke- og boligtellingene 1970 og 1980, SSB Kommunale ressurser Tabell 1.5. Kommuneregnskaper 1981 Flå Nes Gol KrØdsherad Fylket Folketall Skatter og alm. avgift Skatteutjamn. Overf. til undervisn. Driftsinn.* Driftsutg. ** Utg. nybygg/ nye anlegg** Lånegjeld O Renter/avdr. i % av skatter og skatteutgj. % tilskudd undervisning Kilde: SSB * Inkl. skatter, overføringer, ekskl. kommunens forretningsdrift ** Ekskl. kommunens forretningsdrift Kilde: SSB. Tabell 1.5. viser at de fleste av kommunene har skatteinntekter omtrent på størrelse med gjennomsnittet for fylket, mens KrØdsherad kommune har vesentlig lavere skatteinntektene pr. innbygger. For kommunene Flå og KrØdsherad som begge har et ganske stort flateinnhold og lav befolkningstetthet er driftsutgiftene pr. innbygger også forholdsvis store. Disse kommunenes Økonomi er nokså anstrengt.

12 BRUKS FORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.0. Is og vanntemperatur Dagens isforhold Isforholdene i GrØslandelvi og Stamnselva skiller seg ikke ut fra det som er vanlig i mindre sideelver i de indre deler av Østlandet. Der fallet er stort kjøver elvene ganske mye, særlig ilsleggingsperioden om høsten. Bortsett fra en betydlige variasjon i vannstanden i brønner nær elva fører ikke kjøvingen til skader eller isproblemer. Bruk av isen Tidligere ble isen brukt til transportveg for ved og tømmer. På grunn av stadig flere veger og overgang fra hest til traktor er isen ikke lenger brukt til trafikk Naturvern Områdets egenart Topografien er relativt avvekslende og består av storkupert, bratt dalside, mykt bølgende platå og kraftige fjellformer i sør. Gråfjell/ Norefjell i utkanten av feltet preger området, med kraftigere fjellformer enn det som er vanlig i sentrale forfjellsstrøk. I hovedsak synes terrengformene likevel å være typiske for dalføret. Vegetasjonen er triviell og overveiende nøysom når det gjelder krav' til næring, både i de skogbevokste liene, på det myrrike platået og i snaufjellets heier. Området ved TingsjØ og nord og øst for Kollenatten særpreges ved et variert myrlandskap, hvor myrer og skog forekommer i hyppig veksling. NordØst for Kollenatten ligger et område med såkalte strengernyrer, hvor fast myr og bløte partier veksler i strengemønster. NedbØrfeltet inneholder bare ett vann av noenlunde størrelse, TingsjØ. Elvene har et variert forløp og går dypt nedskåret i daler ned mot Hallingdalselva. Stamnselvi skjærer seg delvis dypt ned i canyon, Ved dalbotnen og nederst i dalsiden er det vanlig spredt bosetting. I liene er det et velutbygd skogsveinett. Det er sparsomt med andre inngrep enn det som følger med vanlig skogdrift. Verneverdige og interessante områder og forekomster NedbØrfeltet oppstrøms TingsjØ er vernet mot kraftutbygging. Langs GrØslandelvi er det to kjente forekomster av huldregras, som er en sjelden planteart i regionen. Referanseområder Ingen deler av nedbørfeltet synes å være egnet som referanseområde.

13 2-2 Vurdering i regional og nasjonal sammenheng Naturgeografisk tilhører området i hovedsak region 33b, Buskerud og Opplands barskoger og er relativt representativt for sin region. Elvene er urørt av kraftutbygging. NedbØrfeltene ligger i utkanten av Norefjell og vassdragene i sør er vernet mot kraftutbygging. Dette gjelder også for GrØslandelvis nedbørfelt oppstrøms TingsjØ. Den sjeldne arten huldregras vokser stedvis langs GrØslandelvi. Bortsett fra dette er en ikke kjent med noen spesielle naturverninteresser Friluftsliv Områdets egnethet for friluftsliv GrØslandelvis nedbørfelt ligger i Flå og Sigdal kommuner. Vassdraget starter i snaufjellet vel 1000 m o.h. inne på Norefjell/Gråfjell. Toveelva som renner ned i ~jngsjø går ~jennom store myrområder. Her er landskapet flatt og åpent med km myrflate. GrØslandelvi starter i TingsjØ, 852 m o.h. og renner de første 3 km gjennom myrlandskap med en del kulper i vassdraget. Deretter renner elva i en dyp V-dal med barskogkledde dalsider. Norefjell/Gråfjell er et stort og variert friluftsområde av regional interesse. Det er utviklet et betydelig antall ferieområder knyttet til angrepspunkter i alle tre kommuner. Deler av området har god tilgjengelighet med adkomst fra fylkesvegen over Haglebu og fra private skogsveger. Tingsjøområdet er en del av platået rundt Norefjell/Gråfjell. Dette platået er meget viktig for friluftsinteressene. TingsjØ i seg selv og de store myrpartiene omkring gir denne delen av nedbørfeltet høy opplevelsesverdi. Topografisk er TingsjØområdet også meget godt egnet til friluftslivsaktiviteter både sommer og vinter. Vassdraget nedstrøms Tingsjø ned til ca. 750 m o.h. ligger i åpent tilgjengelig område som kvalitetsmessig må sidestilles med øvrige arealer rundt Tingsjø. Videre nedover blir vassdraget bratt og utilgjengelig og betyr mindre for friluftslivet. Dagens bruk TingsjØ og områdene ned til ca. 750 m o.h. er del av et større friluftsområde knyttet til Norefjell/Gråfjell. Denne delen av nedbørfeltet har regionale interesser for friluftslivet. Området benyttes som turområde både i sommer- og vinterhalvåret og er viktig for såvel fast bosetting som ferie/weekendbefolkningen i Haglebu-/ Flentenområdet. I tilknytning til Tollefsrudsætri er det hytter. ForØvrig er det få tekniske inngrep i området. Fra ca. 750 m o.h. og nedover har området bare lokal interesse. Vurdering NedbØrfeltet er en del av Norefjell/Gråfjell som har et stort potensiale for friluftsliv. Området har høy opplevelsesverdi og platået rundt TingsjØ har en topografi som gjør arealet velegnet for aktiviteter både sommer og vinter. Over kote ca. 750 har området meget stor verdi for friluftslivet.

14 Vilt og jakt Generelt Inntil de berørte vassdrag er dyrelivet som forventet utfra lokalitetens beliggenhet på Østlandet. De aller fleste artene vil i liten grad berøres aven eventuell utbygging. For våtmarksfugl kan områdene rundt Tingsjø ha spesiell interesse, men konkrete date om fuglelivet mangler. Representativitet området har en fauna som er typisk for høyereliggende barskog på Østlandet. Referanseverdi NedbØrfeltet er en typisk gradient med dalbunn, dalside, høyereliggende myrpartier og fjell. Området har et tett nett av skogsbilveier. Eventuelle forekomster av sjeldne eller truede arter er lite undersøkt. Produksjonsverdi Området inneholder et middels mangfold av biotoper. De viktigste jaktbare artene jaktes av grunneierne, men i svært forskjellig grad. Samåviltjakten er lite utnyttet. Villrein kan bli et jaktobjekt i framtida. Bruksverdi Området har middels bruksverdi for næring og rekreasjon. Adkomsten er relativt god. Adgangen til jakt er begrenset, idet kun grunneierne jakter. Småviltjakten er lite utnyttet Ferskvannsfisk og fiske Generelt I GrØslandelvi og Stamnselvi finnes bestander av ørret. Ørretbestanden er tynn på mesteparten avelvestrekningene, men ved utløpene av de to elvene til Hallingdalselva er det mere fisk. I de fleste småtjerna innen nedbørfeltet er det også lite fisk. TingsjØ er det eneste vann med god fiskebestand av både Ørret og sik. StØrrelsen på elveørreten i vassdragene er fra 50 til 250 gram og kvaliteten er middels. I TingsjØ er også fisken småfallen, spesielt siken. Representativitet ørret (+ Ørekyte) forekommer i elvene. Bare ørret forekommer også i vann og tjern innen nedbørfeltet, unntatt i TingsjØ hvor det også er sik. l høyereliggende skog- og fjellvassdrag i regionen er reine Ørretvann eller i kombinasjon med sik, røye og abbor mest vanlig. Vassdraget viser typiske variasjoner m.h.t. temperatur og vannkvalitet.

15 2-4 Referanseverdi Det er ikke utført fiskeribiologiske undersøkelser i vassdraget. Vassdraget har en viss referanseverdi da det er helt uberørt av reguleringer og tekniske inngrep, samtidig som deler av nedbørfeltet til GrØslandelvi ligger innenfor et større verna område. Produksjonsverdi Produksjonen av fisk er dårlig i de fleste elver og tjern. Det er bare Tingsjø som har en fiskebestand som gir grunnlag for stang- og garnfiske. Ved å sette ut fisk kan produksjonen Økes. Bruksverdi Det er få personer som fisker med stang eller garn i vassdraget. Hovedelvene er for strie og utilgjengelige og det er lite fisk av attraktiv størrelse. Det eneste vann som har betydning for fiske er TingsjØ Vannforsyning Ved utløpet av Stamnselvi er det et mindre tettsted, stavn, hvor det er en del boligbebyggelse og noen gårdsbruk. En del av denne bebyggelsen har vannforsyning fra brønner som er plassert i nærheten av Stamnselvi. Flå kommune har opparbeidet vannforsyning til et mindre boligfelt i området, med uttak fra en ny borebrønn. Langs den nedre delen av GrØslandelvi er det også noen få hus i spredt bebyggelse, delvis med vannforsyning fra brønner nær elva. Lenger opp i nedbørfeltene er det et mindre antall hytter og noen seterlag med vannforsyning fra brønner og bekker m.v. Dagens vannforsyningsbehov i disse områdene er ikke særlig stort, men på lengre sikt foreligger det planer om utbygging av hytter og turistanlegg som vil få et vesentlig større vannforsyningsbehov. Dette vil trolig kunne løses ved uttak fra lokale grunnvannsforekomster Vern mot forurensning Den eksisterende bebyggelsen ved utløpet av Stamnselvi og GrØslandelvi fører neppe til forurensningsproblemer av noen betydning, eventuelt med unntak av helt lokale ulemper på grunn av utslipp fra bebyggelse med eldre, ikke helt forskriftsmessige kloakkanlegg. Det er også en del jordbruksdrift langs den nederste delen av elvene som kan føre til en viss forurensningsbelastning på Stamnselvi og GrØslandelvi, men det er svært begrensede arealer med dyrket mark og jordbruksdriften l disse områdene fører neppe til noen større forurensning. Bebyggelsen oppe i nedbørfeltene har et såvidt begrenset omfang, kort brukstid og en sanitær standard som gjør at det neppe er utslipp av noen betydning fra denne fritids- og seterbebyggelsen. på lengre sikt foreligger det imidlertid diverse planer om utbygging av hytter og turistbedrifter som kan føre til en ganske betydelig belastning på vassdragene.

16 Kulturminnevern Området generelt En gravhaug på gården Tollefsrud viser at det har vært bosetning ved denne del av Hallingdalselva i jernalderen. På Dokki er det funnet slagg, så her ligger det muligens en jernvinneplass. Det er stor sannsynlighet for at utmarksressursene har vært utnyttet i jernalder/ middelalder. En kan regne med å finne spor spesielt etter jernutvinning og fangst, kanskje også beitebruk. Stamnselvi og GrØslandelvi renner ned mot Hallingdalselva gjennom bratte juv med skogkledte åser på begge sider. Oppe i liene langs elvene og ovenfor skoggrensen ligger spredte setre fra nyere tid. Deler av seterbebyggelsen mangler vedlikehold og enkelte av bøene nedenfor tregrensen er utlagt til skog. Gården Asen som ligger oppe i lia ved Stamnselvi hadde fast bosetning fram til ca Dette var en såkalt utgard. Til eiendommen hørte store skogarealer. Gården har senere vært nyttet i utmarkssammenheng, og fremdeles står våningshus og låve på to bruk. Nede i dalen langs Hallingdalselva ligger en del interessant gårdsbebyggelse. Nederst i Stamnselvi og GrØslandelvi finnes tufter etter gamle sag- og kvernbruk. Et saghus bra begynnelsen av 1900-tallet står fremdeles ved Stamnselvi. Oppe på fjellet ved setra Damhaug finnes også en sagtuft. Det ble lenge fløtet tømmer i GrØslandelvi og det var dam på vestsiden av TingsjØ. Vurdering Kulturminnene har kunnskapsverdi, pedagogisk verdi og opplevelsesverdi i lokal sammenheng. Kulturminnene er til dels knyttet til vassdraget funksjonelt og topografisk Jordbruk og skogbruk Tabell 2.1. Næringsmessig oversikt Flå Driftsenheter > 5dekar Jordbruksareal, daa Prod. barskog, daa Prod. lauvskog, daf Skogsavvirkning, m Storfe, antall Sau og lam, antall Vatningsanlegg, antall Areal som kan vatnes med eksisterende anlegg, daa. Nettoinntekt landbruket: Over 90 % (antall bruk) % (antall bruk) Tallene i tabellen er hentet fra landbrukstellinga 1979.

17 2-6 Jordbruk Jordbruksarealet i kommunen er lokalisert til elveavsetningene langs Hallingdalselva. Arealene nyttes til for og kornproduksjon. Husdyrholdet er sau og noe storfe. Utviklingsmuligheter Dyrkningsarealene ved hovedbrukene er svært begrenset og for det meste utnyttet allerede. Øket produktivitet av dyrket mark kan oppnås med anlegg av kunstig vatning for de deler av utbyggingsområdet som er preget av årviss forsommertørke eller har liten middelnedbør. Skogbruket De produktive barskogarealer består av mye høy og middels bonitet. Skogproduksjonen dominerer landbruksaktiviteten i utbyggingsområdet. Utviklingsmuligheter Avvirking og skjøtsel i skogen vil også i dette området kunne Økes ved ytterligere utbygging av veinett Reindrift Det knytter seg ikke reindriftsinteresser til området Erosjon- og flomsikring Forbygningsavdelingen har ikke hatt henvendelser angående sikringstiltak i GrØslandelvi og Stamnselvi. Det antas derfor at vassdraget ikke er av de mest utsatte i flom- og erosjonssammenheng Transport Det er ingen vesentlige transportinteresser i tilknytning til vassdraget i det aktuelle området.

18 3-2 3 VASSKRAFTPROSJEKTENE 3.1 UTBYGNINGSPLANER I GRØSLANDSELVA Prosjektet ligger i Flå kommune i Buskerud Fylke. Prosjektet omfat~er en fellesutbygging av Grøslandselva og Stamnselva fordi disse el vene ligger så nær hverandre at dette faller naturlig. på grunn av nedbørsfel~ets orientering og de to elvenes beliggenhet i forhold til hvel~andre og til Halling-. dalselva er det mest økonomisk å dele prosjektet i to separate kraftstasjoner med sammenhengende vannvei. Den øverste får inntaket i Nedre Kimbetjern. mens kraftstasjonen plasseres i Stamnselvi. Den nederste får sitt inntak på dette nivå. mens kraftstasjonen plasseres nede ved Hallingdalselvi. Den øverste kraftstasjonen utnytter et felt på 52 km 2 mens den nedenforliggende får et tilleggsfei t på 12.3 km! dvs. 64,3 km' totalt. Nedbørsfeltet strekker seg fra nordspissen av Gråfjell, et par km inne i Sigdal kommune i Syd, ned til overføringen fra Grøslandselva til N. Kimbetjern. Det eneste mulige magasin i dette området er Tingsjøen på ca. kote 852, men utnyttelsen av dette antas urealistisk på grunn av verneinteresser. I Stamnselvi strekker feltet seg fra vannskillet mot Sæv\eelvi ned til inntaket for nedre kraftstasjon. Det er ingen magasinmuligheter i denne del av feltet utenom N. Kimbetj ern. Middelvassføringene blir hhv. ca. 1,15 m 3 /s og 1,35m 3 Is. 3.l.A Bilag 3.1.A Oversiktskart 3.l.l.A 88 GRØSLANDSELVI KRAFTVERK Utbyggingens hoveddata: r A Øvre stasjon B Nedre stasjon Samlet Installert effekt 3,9 MW 9,1 MW 13,0 MW Kraftproduksjon 11,5 GWh 29,5 GWh 41,0 GWh Utbygningskostnad (mill. kr. samlet utbygging) 64,6 Utbygningspris (kr./kwh, " " 1,57 Kostnadsklasse Il B (Statistisk prisgrunnlag pr ) NB: Det øvre kraftverk kombinerer kraftproduksjon med overføring av vann fra Grøslandselvi ~.il Stamnselvi og det ned:-,e kraftverk. Det er derfor nødvendig å bygge begge stasjonene dersom ovenstående produksjonstall og utbygningspriser skal gjelde.

19 3-3 A. ~~re kraftstasjon Fra Tingsjøen slippes vannet i sitt naturlige elveleie ned til ca. kote 795 der en fjellterskel danner en kulp i elveløpet. Her anlegges et bekkeinntak med nødvendig slukeevne. Fra inntaket går et nedgravd rør m (avhengig av tras ) ned til Nedre Kimbetj ern. Røret bør ha en diameter på CG.. 500mm for å kunne ta unna beregnet vannføring. Nedre Kimbetjern blir inntaksmagasin. og vil samle opp tilrenningen både fra Grøslandselvi og øvre del av Stamnselvi. Tjernet forutsettes oppdemmet til kote 754 med en li ten fyllingsdam/ dammer og overløpsterskel i betong. Fra inntaket i Kimbetjern går vannveien gjennom en 500m horisontal tunnel ( som også utgjør en del av inntaksmagasinet) til el:: rørinntak i den andre enden. Vannet fra Stamnselvi kobles inn i systemet på dette sted. Fra rør inntaket løper et 1200m langt rør (ø 1000mm) ned til kraftstasjonen ved Stamnselvi på kote 550. Kraftstasjonen utnytter således et fall på ca. 204m. Fra kraftstasjonen går vannet ut i inntaksmagasinet for den nedenforliggende kraft- stasjon. B. Nedre kraftstasjon Inntaket for den nedre kraftstasjonen blir på Stamnselva's nordside vis a vis øvre kraftstasjon., Inntaksbassenget eta, bleres ved å bygge en betongterskel over elva på dette sted, Inntaksbassenget utvides dessuten vesentlig ved å la inntakstunnelen gå nærmest horisontalt 1230m frem til trykksjakten. Trykksjakten blir 400m lang og bores (opprømmes) til diameter 1000mm. Fra trykksjakten løper ca. 720m tunnel ut i dagen ovenfor kraftstasjonen. Fra en betongplugg inne i tunnelen leder et 575m langt trykkrør vannet inn i kraftstasjonen. Kraftstasjonen tenkes plassert øst for Stavn ved Hallingdals, elvi på ca. kote 140 og utnytter et fall på 410m. Bemerk: Fallene er utredet for flere utbygningsalternativer. For alle alternativene er kombinasjoner av vannveier (tunnel, rør, sjakter etc.) undersøkt og sammenlignet. Den presenterte løsning gir rimeligst utbygningspris med forholdvis god årsproduksjon. Det viser seg å være mest lønnsomt å bygge ut fallet i to trinn, hovedsakelig fordi vannveien under høyt trykk ellers blir lang og kostbar, samt at nedre kraftstasjon da får et betydelig større nedbørsfelt.

20 HYDROLOGI - Vassmerker REGULERINGSANLEGG Det nærmeste vassmerke man kunne sammenligne feltet med er VM l883-eggedal. Dette synes imidlertid å ville gi et feilaktig bilde ettersom både størrelsen, topografien og den geografiske orientering a~ feltene er svært ulike. Det neste man kunne sammenligne med er VM Strøen, som ligger vel 20 km mot nord. Dette feltet må imidlertid anses som noe regulert, og inneholder endel større vatn. Fel tet er dessuten sydvendt. Vi har derfor foretatt den hydrologiske sammenligningen med VM 1736-Hølervatn, hvor topografi, størrelse og geografisk orientering er omtrent like. Vassmerket ligger ca. 37 km nord for Tingsjøfel tet og har et nedslagsfelt på 79 km 2 Det er benyttet dataserie fra Magasin Før regulering Etter regulering Magasin Areal NV. HRV LRV Volum (mill.m 3 ) km 2 Demn. Senkn. Sum N.Kimbetj. 0, ,05 0,05 0,1 Kotehøyder og areal tatt fra økonomisk kartverk (1:5000). NB: Ettersom Tingsjøen holdes utenfor finnes det ingen vesentlige magasiner i området. Inntaket for øvre kraftstasjon blir liggende i Nedre Kimbetjern som da vil utgjøre det eneste magasin. I tillegg er det imidlertid nødvendig å påregne en ikke uvesentlig uregulert magasinvirkning fra de store myrområdene i feltet, se pkt

21 Nedbørsfelt - Avløp I I I Feltets navn Inntak Areal Spes. Midlere avløp m.o.h. km 2 avløp I l/s/km 2 m 3 Is mill.mj/år (Delfelt) Tingsjøfeltet: 852,5 32,5 23,7 0,770 24,291 (Herav myrer 8 km 2 )! I Grøslandselvi 795 8,0 19,0 0,152 4,793 (og Nedre Kimbetjern) Overføring Stamnselvi (Myromr&der 2,75 k~ ) ,5 19,0 0,219 6,891 Sum Øvre kraftstasjon - I i 52,0 i l i 1, ,975 I Stamnselvi 550 I 12,3 15,0 i 0,185 5,818 (Myromr&der 1,25km 2 ) Sum Nedre kraftstasjon 64,3 1,326 41,793 Restfelt: Grøslandselvi 19,0 17,0 0,323 10,186 Stamnselvi 5,1 15,0 0,077 2, l i I I I I Vassføring etter utbygging Bilagene A og B Profil av vassdragene med beskrivelse av vassføringen etter utbygging. Vatnene øverst i feltet utgjør tilsammen en vannflate p& vel m 2 Disse inngår i det varig vernede omr&de, og kan ikke reguleres. Vassføringen ned til Tingsjøen blir derfor uforandret, likes& vannføringen ned til bekkeinntaket for overføringen til Nedre Kimbetjern på ca. kote 795 Nedenfor kote 795 vil vassføringen øke med økende restfelt fra O m 3 /stil 32% av normalvassføringen nede ved Hallingdalselva. All vassføring over øvre kraftstasjons slukeevne (2,3 m 3 1 s, hvorav ca. 1,85 mj/s fra Grøslandselvi) g&r i Grøslandselvi. I øvre del av Stamnselvi vil all vassføring over ca. 0,45 m J Is g& i sitt normale leie. Vassføringen i Brennebekken blir uforandret. Vassføringen nedenfor inntaket til nedre kraftstasjon reduseres fra 0-18% nede ved Hallingdalselva.

22 VASSVEIER Overføringer Øvre Kraftstasjon Type TV.sn. Lengde mm m Grøslandselvi N.Kimbetjern rør* 600/ Stamnselvi Inntakstunnel for Øvre kraftstasjon rør 600/ 'k) I det vesentligst.e nedgravd. Driftsvassvegen kombinerer overføringen ti Stamnselvi '- I Driftsvassveger Fra - til Type Lengde Tv.snitt Fall tap Øvre Kraftstasjon (m) Ø(mm) ( m/100m) Inntak-trykkrør tunnel 500 min. 0,00 Tunnel-kraftstasjon rør * ,346 " ** ,610 Nedre Kraftstasjon I Inntak-trykksjakt tunnel 1230 min. 0,00 Inntakstunnel-trykktunnel sjakt ,98 Trykksjakt-trykkrørinntak tunnel 220 min. 0,00 Tr.rørinntak-kraftstasjon rør i ,93 tunnel (Fall tap ved Q k. k d) ma s. Vlr n.gra Fallhøyder Overvann maks/min kote Undervann " " Brutto fall middel (m) Netto fall middel (sommer)(m) Netto fall middel (vinter)(m) Grøslandselvi Kraftverker Øvre kr.stasj. Nedre kr.stasj. 754/ / / *) Nedgravd rørtrase. **) Rør i tunnel

23 A KRAFTSTASJONENE Teknisk beskrivelse for Øvre Kraftstasjon Kraftstasjonen plasseres i dagen på ca. kote 550 i Stamnselvi. Hovedinntaket blir i Nedre Kimbetjern på kote 754. Driftsvassvegen blir 1700 m lang og består av; m tunnel gjennom åsryggen som skiller N.Kimbetjern fra Stamnsel vi. Tunnelen får minimumstverrsnitt og drives nærmest horisontalt. I tunnelens utløpsende etableres et rørinntak for trykkrøret. Overføringen fra øvre del av Stamnsel vi kobles også inn her slik at vannet derfra kan renne inn i N.Kimbetjern dersom aggregatet står m~~rgate ned til kraftstasjonen. 900 m av denne får en trykklasse p~ NT2, 5-NT6 og tenkes nedgravd på det flate partiet forbi Bjørnehaug. Fra ca. kote 675 ligger de resterende 200m rørgate på fundamenter ned til kraftstasjonen nede i Åsjuvet. Det installeres et Francisaggregat med maks ydelse 3,9 MW ved maksimal slukeevne på 2,3 ml/s. Aggregatet bør legges ut med en r.omslig sugehøyde. Det må påregnes stadige svingninger i undervannet. Undervannet har liten utstrekning og påvirkes av tilrenningen i Stamnselva, samt av kjøringen i både øvre og nedre kraftstasjon. Det forutsettes ikke benyttet ~vingekammer/luftputekammer. Terrenget gjør det umulig å anlegge svingebasseng. Om nødvendig legges ekstra svingemasse inn i aggregatet. Det må bygges 2,5 km høyspentlinje fra dalbunnen opp til stasjonen. Det bygges nye gårds/driftsveger i disse traktene nå. Adkomstvegen til kraftstasjonen forutsettes avgrenet fra en av disse og blir ca. 600 m lang. Vegen kan sansynligvis være til nytte også for skogsdriften i dette området. Kraftverkets brukstid blir 2949 timer. 3.4.l.B Teknisk beskrivelse for Nedre Kraftstasjon Kraftstasjonen plasseres i dagen nede ved Hallingdalselva med utløp på ca. kote 140. Inntaket legges i Stamnselvi på ca. kote 550, og omtrent vis a vis øvre kraftstasjon. Driftsvassveien blir 2350 m lang og består av; m inntakstunnel med minimumstverrsnitt. Tunnelen blir nærmest horisontal og vil utgjøre en vesentlig del av inntaksbassenget for kraftstasjonen. Tunnelen drives fra et tverrslag (og evt. senere svingekammer ) i dalsiden ovenfor Stavn.

24 m boret (og opprømmet) sjakt ned til trykktunnelen. Sjakten bør ha en diameter på minst 1000 mm. Sjakten får en hellning på om lag Fra sjaktfot på ca. kote 280 går en tunnel ned til riksvegen nedenfor Stavnsbråten. Driftsvassvegen utgjør vel 200 m av denne tunnelen frem til det punkt der tunnelen blir avstengt med en betongplugg og et rørinntak. P lasseringen av rørinntaket må overveies nærmere når fjellets beskaffenhet blir mer kjent. - Fra betongpluggen løper ca. 500 m trykkrør ned til kraftstasjonen. Diameter 900 mm. Det installeres et peltonaggregat med maks. ydelse 9,1 MW ved maksimal slukeevne på 2,7 ml/s. (Et francisaggre.gat kunne muligens benyttes, men dette ville kreve forholdsvis stor dykking, og ville medføre større bygningsmessige omkostninger.) Deler av vassveien får svært lave vannhastigheter, mens sjakt og rør vil gi større hastigheter. Disse partiene utgjør dog bare 900 m av vassveien. Evt. behov for svingekammer må vurderes, men kan sansynligvis overflødiggjøres ved å justere ventilenes lukketid. Tilknytningen til nettet blir via 300 m linje fra stasjonen inn på eksisterende høyspentlinje i dalbunnen. Anleggsveger til kraftstasjonsområdet blir kun nødvendig i li ten utstrekning. Ad~omsten til inntaket blir den samme som adkomsten til Øvre Kraftstasjon. Midlertidig adkomst til tverrslaget på kote 550 blir etablert ved opprusting/nyetablering av ca. 500 m veg ut fra en av sløyfene i vegen opp til Åsen ovenfor Stavn. Kraftverkets brukstid blir 3242 timer Manøvrering Det forutsettes at kraftverkene kjøres uten restriksjoner, med optimal utnyttelse av tilsigene. Kraftstasjonene kan i prinsippet kjøres uavhengig av hverandre på hvert sitt li 11e inntaksmagasin. Som regel vil dog begge stasjonene kjøres samtidig. I perioder med svært lite tilsig kan stasjonene kjøres i kortere perioder ved optimal virkningsgrad (intermitterende drift) Beregningsmetode for produksjonen Beregningene er utført manuelt på basis av tilsiget beregnet under pkt , med avrenningsdata for VM 1736, Hølervatn som basis. Det er korrigert for spesifikk avrenning, fel t størrelse og magasinvirkning.

25 3-9 NedbørsfeI tene består av henholdsvis 10,75 km 2 (20%) og 12 km 2 (18,7%) myrområder som må antas å ha en viss magasinerende virkning. I overslagene er det forsøkt å ta hensyn til denne "magasinvirkningen". MagasinstørreIsen antas å utgjøre 0,25 m 3 vann pr m 2 myr. Dette utgjør hhv. 2,6 mill.m 3 (12% magasin), og 3,0 mill.m 3 (10,2% magasin) for øvre og nedre kraftstasjon. Magasinenes innvirkning på avløpet og kraftproduksjonen er beregnet v.h.a. tabell over "relative tunneloverføringskapasiteter" for Hølervatn. En simulering av magasinvirkningen i NVE-VUs simuleringsmodell ville ikke gi noe resultat ettersom magasinene er så små (under 10-20%). En simulering i det større programmet, Jarsim, kan evt. gjøres, men ansees overflødig på dette tidspunkt ettersom myrområdenes magasinvirkning er usikker.

26 Data for kraftverkene (uten restriksjoner) 1. O TILLØPSDATA Nedbørsfelt (km 2 ) Midl. tilløp inkl. flomtap ved inntakene (mill.m J )/ GWh Magasin: N.Kimbetjern, samt antatt vol. i myrene Grøslandse1vi kraftverker Øvre stasj. Nedre stasj. 52,0 32,3/15,3 2,7/8,4 64,3 42,1/40,0 3,1/7,4 2.0 STASJONSDATA Midl. brutto fallhøyde (m) Midl. energi ekvivalent (kwh/m J ) Ytelse ved midl. fallhøyde (MW) Slukeevne ved midl. 11 (m J / s) Brukstid (timer) 204 1,72 3,1 1, ,41 7,5 2, PRODUKSJON Midl.vinterproduksjon (GWh/år) Midl. sommerproduksjon ( 11 ) Midlere produksjon pr år ( 11 ) 3,8 7,7 11,5 9,8 19,7 29,5 Midl. produksjory pr. år begge stasj. 41,0 4.0 UTBYGNINGSKOSTNAD Utbygningskostnad inkl. 7% rente i byggetiden (kostnadsnivå pr , statistisk prisgrunnlag i mill.kr.) Utbygningspris (kr/kwh) Kostnadsklasse Byggetid (ca. år) 64,6 1,57 IrB 1,5

27 ANLEGGSVEGER. TIPPER. ANLEGGSKRAFT. Anleggsveger Veienettet i området er relativt godt utbygd. Arbeidene ved reguleringer og overføringer forutsettes utført uten anlegging av nye permanente veier. Eksisterende vei forbi Nedre Kimbetjern opprustes noe. Det pågår veibygging i området ved Stamnsel vi idag. Vei til Øvre Kraftstasj on og dam, samt til inntaket for Nedre Kraftstasjon grener ut fra denne. Det anlegges 500 m veg til tverrslaget for Nedre Kraftstasjon. Nedre Kraftstasjon plasseres ved Hallingdalselva, like ved riksvegen Øvrige transportanlegg Det er ikke påkrevet med øvrige transportanlegg i området. Eksisterende veinett benyttes inn til reguleringsmagasinet de få gangene dette skal betjenes (vinter) o Tipper Mengden av tippmasser avhenger av hvilket tunneltverrsnitt entreprenøren benytter. Minimumstverrsnitt er i alle tilfelle mer enn tilstrekkelig i alle tunneler. Tippmasser fra tunnelene forutsettes lagt utenfor tunnelpåhuggene. En del av massene kan brukes til anleggsveger/adkomstveger, evt. også til andre vei formål i distriktet. Massene vil utgjøre om lag m 3 (tunnelen ved Kimbetj ern), m 3 (ved tverrslaget for Nedre Kraftstasjon), og ca m 3 ved Nedre Kraftstasjon. (Alt regnet i løse masser) Anleggskraft Anleggskraft fra lokalt forsyningsnett benyttes der det er mulig. forøvrig benyttes dieselaggregater INNPASSING I PRODUKSJONSSYSTEMET. LINJETILKNYTNING. Innpassing i produksjonssystemet Kraftproduksjonen innpasses i det lokale forsyningssystem. Produksjonen bør så langt det er mulig skje i samarbeid med distriktet forøvrig Linjetilknytning Kraftverket tilknyttes eksisterende linj elangs Hallingdalselva.

28 3.7 Kostnader pr (7% rente i byggetiden) (Statistisk prisgrunnlag) l. REGULERINGSANLEGG: N.Kimbetjern blir kombinert inntaksmagasin/magasin 2. OVERFØRINGSANLEGG: Grøsl.elvi - N.Kimbetjern Stamnselvi -" " Dam N. Kimbetjern m/inntak , , Øvre Nedre Fellesutgifter stasj.stasj. Sum(mill.kr) inkl. i 2. 0,6 1,2 2,5 3. DRIFTSVASSVEIER: ø.stasj: 500 m tunnel m/rørinntak 2, m rør NT2,5-NT20 2,2 N.Stasj: 1300 m inntakstunnel m/tverrslag 400 m boret sjakt, 720 m tunnel for tr.rør 575 m trykkrør inkl. betongplugg 6,1 1,4 3,8 4,0 4,8 15,3 4. KRAFTSTASJON, Bygningsmessige omkostninger 0,9 1,0 1,9 5. KRAFTSTASJON, Maskin og elektro 9,3 10,5 19,8 6. TRANSPORTANL, ANL.KRAFT, LINJER 7. RIGG 8. LANDSKAPSPLEIE, TIPPER 9. UFORUTSETT 10. INVESTERINGSAVGIFT (8%, 10% av pkt.5) 1,0 ~ I I I 1,5 2,3 0,4 3,6 4,7 11. PLANLEGGING, ADMINISTRASJON 2,3 12. ERSTATNINGER 0,5 13. FINANSIERINGSUTGIFTER 3,2 14. SUM UTBYGNINGSKOSTNADER 64,6 * Kostnadsklasse Il B (kr/kwh) 1,57 *) Det har vist seg at det statistiske prisgrunnlag ligger for høyt. Utbygningskostnadene ville etter dagens (mars-85) prisnivå ligge % lavere.

29 ~ -~/ / / / / / =-~ ''', TEGNfORKLARING...-"! GRENSE NEDB0HSfEI.T «'S@ REGULEHT VATN ~ UREGULERT VATN ---li- DAM, 3EKKEINNTAK e.. TUNNEL ml [NNTAK f... RØR c:::j KRAFTSTASJON VEI, (NY) -+--t- KRAFTLINJE (NY) SIGDAL KOMMUNE Veinettet er godt utbygd. (Ikke inntegnet) o km 5 ~ U~\/AT~I... " ' GROSLANDSELVI KRAFTVERKER OVERSIIS.l BILAG 3.1.A A MARS 85 DATO. MÅL. lfljn NOV. 8'. VI~ I 2S -001 A

30 !~.. ri 1500 llloo :::: 1000 ;:= I GRÅ F J E L L (+1466 ' vatn. Sr.lå~je:-na / Fiskebekkeo øv. r!l. Nedre Kimbetjern +754 INNTAK for øvre kraftstj. T ingsj" I Overfø:,ing oil Neåre Kimbc~j~~~ :!22~ J.nE(~~~S- '::1 :':-' "!" l j6 w k~ fra Hallingdalsflva l~ % Normal vassføring 10 8 I Normalv~ --. Redusert 6 L! 0-32% av _",,"'''''' v ~~J flomvassføring I"' =.. '~I l' :r... C;j 'd 1\) LEN G DEP R O F I L I G R ø S L A NOS E L V I

31 M.O.H STA M N SEL V I 1000 Fellebekl< Overfor ing til n. KiJrnbetjern (ø. Kra ftstasj. ) (Vassf.= O,45m 3 /s) / ØVRE KRAFTSTASJON (+550) (Qmaks=2,3 m 3 Is) INNTAK for nedre kraftstasjon (Qmaks =2,7 m 3 /s) km fra Hallingdalselva , _ _ Hallingdalselva % Normal vassføring 0-20% 0-18% 50-63% Normal flomvassføring UJ I I l :1-- l,' I\! I;) LEN G DEP R O F I L E, R I STA M N SELV I

32 VIRKNINGER AV UTBYGGINGEN 4.0. Virkninger for naturmiljøet Arealkonsekvenser Ved en utbygging i henhold til Alternativ A forutsettes Nedre Kimbetjern demmet opp 1,0 m til 754 m o.h. Området rundt tjernet er flatt, med en del myrer. En del arealer rundt tjernet vil bli neddemt, men ettersom Nedre Kimbetjern ikke er større enn ca. 70 daa, vil dette neppe berøre mer enn daa med myr og skogsmark. Ved utbygging etter Alternativ B vil i tillegg TingsjØ bli demmet opp 2,0 m. Dette vil føre til neddemming av ca. 100 daa, i det vesentlige myrområder. De fleste inntaksdammer og andre anlegg befinner seg i nærheten av eksisterende veger i området, men det blir aktuelt å anlegge ca. 500 m veg til tverrslaget for Nedre kraftstasjon. Utbygging av GrØslandelvi og stamnselvi etter Alternativ A vil etter dette bare få ubetydelige konsekvenser for arealbruken i området, mens Alternativ B vil føre til at noe større arealer blir neddemt. Hydrologiske endringer Inntakene og overføringene til Øvre kraftstasjon skal plasseres ved kote 795 i GrØslandelvi nedenfor TingsjØ, i Nedre Kimbetjern på kote 753 og i Stamnselvi ved kote 760. OverfØringene og inntaket til kraftstasjonen forutsettes dimensjonert for en vannføring som stort sett tilsvarer to ganger midlere vannføring i de berørte bekker og elver. Det vil etter dette bare bli vannføring i GrØslandelvi og Stamnselvi nedenfor inntakene i flomperiodene og disse elvestrekningene vil stort sett bli tørrlagt i sommerhalvåret. Av GrØslandelvis samlrde nedbørfelt på ca. 70 km 2 vil det bli et restfelt på ca. 20 km, som ikke blir berørt av kraftutbyggingstiltak. Tilsig fra dette restfeltet vil trolig føre til at det blir en viss vannføring i den nedre delen av elva i store deler av året. Dette restfeltet befinner seg imidlertid i områder med forholdsvis lav avløpsintensitet og tidlig snøsmelting. En må følgelig gå ut fra at GrØslandelvi kan bli tørrlagt også i den nedre delen, særlig i nedbørfattige perioder om sommeren. Nedenfor inntaket til Øvre kraftstasjon får Stamnselvi tilløp fra Sindrebekken og Brennebekken, slik at det vil være vannføring i Stamnselvi gjennom Asgjuvet det meste av året. Denne strekningen blir på ca. 1 km, ned til inntaket for nedre kraftstasjon, som blir liggende like ovenfor gården Asen. Nedenfor dette inntaket vil Stamnselvi bli tørrlagt uterom flomperiodene. Elva vil ha et ureg~lert restfelt på ca. 5 km av et totalt nedbørfelt på ca. 29 km. Midlere avløp fra dette feltet er beregnet til ca. 80 l/sek., men i nedbørfattige perioder om sommeren må en gå ut fra at også Stamnselva blir tørrlagt i den nedre delen. Ved en utbygging etter Alternativ B vil reguleringen av TingsjØ føre til redusert vannføring i bekken ned til Kimbetjern i snøsmelingsperioden om våren. Etter at TingsjØ er fylt opp til HRV vil det stort sett bli vanlig vannføring i bekken. Det lokale nedbørfeltet er såvidt stort at Tingsjø i alminnelighet vil være fylt opp i løpet av mai og første del av juni, men i år med lite nedbør kan det ta noe lenger tid å få fylt opp magasinet.

33 4-2 Is og vanntemperatur Konsekvenser for vanntemperaturen Alternativ A Vannet som går gjennom kraftverksystemene mister både det meste av falloppvarmingen og varmeutvekslingen med atmosfaren. Falloppvarmingen utgjør ca. 1,4 grader C. Varmeutviklingen med atmosfæren er avhengig av vær og vannføring. Om vinteren med lufttemperaturer under O grader C avkjøles vannet, om sommeren foregår det vanligvis en oppvarming av vannet om dagen og en avkjøling om natta. Om sommeren dreier en eventuell oppvarming seg om bare noen få tideler om dagen og omvendt om natta. Virkningen på temperaturen i Hallingdalselva blir minimal både sommer og vinter. på elvestrekninger som får redusert vannføring vil virkningen bli minimal, men det vil være en tendens til at endringer i lufttemperaturen vil influere raskere på vanntemperaturen etter en utbygging og at vannets maksimumstemperatur kan bli noe høyere om sommeren. Alternativ B Ved tapping fra under LRV i Tingsjø vil temperaturen itappevannet bli noe lavere om sommeren og høyere om vinteren enn ved uregulert tilstand. Endringen vil være av størrelsesorden 1-2 grader C om sommeren og ca. 1 grad C om vinteren, avtagende til ingen endring ved slutten av tappeperioden. Ved tunnelinntaket, ca. 2,5 km nedenfor utløpet av Tingsjø, vil temperaturforskjellen i uregulerte og regulerte tilstand om sommeren være noe mindre enn ved utløpet, om vinteren heller litt større. Forøvrig vil virkningene være de samme som ved Alternativ A. Konsekvenser for isforholdene Alternativ A Det blir relativt små endringer i isforholdene, men graden av kjøving og oppstuving vil bli mindre. Isforholdene blir mer stabile, men på strekninger med stort grunnvannstilsig kan det bli flere landraker. I Hallingdalselva vil utbyggingen ha minimalt å si for isforholdene, bortsett fra en råk nedover fra der avløpsvannet fra Nedre kraftstasjon kommer ut i hovedelva. Alternativ B Elvestrekningen TingsjØ-tunnelinntak blir stort sett gående åpen. DØgn- og ukeregulering bør unngås da dette kan føre til avløpsproblemer på strekningen TingsjØ-tunnelinntak. Ellers blir isforholdene slik som beskrevet for Alternativ A.

34 4-3 Lokale klimaendringer Magasinområdene Reguleringen av Tingsjø vil føre til et noe større vannmagasin om høsten. Dette Økte vannmagasinet kan gi litt høyere lufttemperatur i strandsonen om høsten før isen legger seg. Inntaksmagasinet ved Nedre Kimbetjern er såvidt lite at det neppe vil føre til merkbare endringer i de lokale klimaforhold. Elvestrekningene Avhengig av tapperutinene og hvor i magasinet det tappes fra vil man få noe mer åpent vann etter enn før reguleringen. De åpne strekningene blir lengre hvis det tappes fra dypvann. NedstrØms magasinet vil muligheten Øke noe for høyere lufttemperatur om vinteren og Økte muligheter for frostrøyk. NedstrØms inntaket i de to elvene vil elveløpet for en stor del bli tørrlagt utenom flomtid og snøsmelting. Dette betyr mindre luftfuktighet på disse elvestrekningene utenom flomtid. Temperaturmessig kan det bety en noe høyere temperatur nær elveløpet, men vi tror virkningen vil bli liten. Kraftverket Ved mer åpent vann i Hallingdalselva ved utløpet fra det nedre kraftverket om vinteren vil det bli større muligheter for frostrøyk på de kaldeste dagene. Forholdene her må også sees i sammenheng med andre utbyggingsplaner og kraftverk i området forøvirg Naturvern Verdiendringer av vassdraget Prosjektet har to alternativ, A og B. Alternativ A medfører ingen magasiner av særlig størrelse. Inntakene er plassert på ulike steder l de berørte bekker og elver. Verdiendringene synes å bestå i at både stamnselvi og GrØslandelvi får betydelig mindre vannføring enn tidligere. Verdiendringen for naturvernet er forholdsvis liten i negativ retning. Alternativ B medfører i tillegg at TingsjØ reguleres med tre meter, mellom kote 851 og 854. TingsjØ ligger i et åpent myrlendt terreng, med fine landskapskvaliteter. Sjøen er godt synlig fra høydene rundt. Myrdragene i tilknytning til sjøen har imidlertid ikke kjente naturfaglig interessante trekk som påvirkes ved regulering. Reguleringen vil likevel ha negative konsekvenser for landskapet. Verdiendringen for naturvernet er middels negativ