)amla plan - -, - Flyvatn (57.5) ~) Buskerud fylke. 043 Drammensvassdraget Flya. Vassdragsrapport. forvassdrag.
|
|
- Victoria Mikalsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 > - :!, )amla plan forvassdrag. Vassdragsrapport Buskerud fylke Hemsedal kommune Oppland fylke Nord-Aurdal kommune Vestre Slidre kommune - -, \ \ -..-, '" '-..- "- HeIm ( ~ -"v"".,.!~ \ -, ( ); \ \ \ "- - Flyvatn (57.5) ~), Drammensvassdraget Flya h ra 4.6 ~'." ~ I I ~ il. risleifjord (lll.11 (820. J ) "
2 )amlat plan for vassdrag Siktemålet med Samlet plan for vassdrag (Samlet Plan) er å få en mer samlet, nasjonal forvaltning av vassdragene. Samlet Plan gir forslag til en gruppevis prioritert rekkefølge av vannkraftprosjekter for senere konsesjonsbehandling. Prioritering av prosjektene skjer etter en vurdering av kraftverksøkonomisk lønnsomhet og grad av konflikt med andre brukerinteresser som en eventuell utbygging vil medføre. Samlet Plan gir videre et grunnlag for å. ta stilling til hvilke vassdrag som ikke bør bygges ut, men disponeres til andre formål. I alt omfatter Samlet Plan vannkraftprosjekter tilsvarende omlag 40 TWh midlere årsproduksjon. Miljøverndepartementet har ansvaret for arbeidet, i samarbeid med Olje- og energidepartementet, Norges vassdragsog elektrisitetsvesen og andre instanser. Regjeringen la \'åren 1985 fram stortingsmelding om Samlet plan for vassdrag, St.meld. n.r. 63 ( ). Samlet Plan vil bli ajourført, første gang i en stortingsmelding i Denne stortingsmeldingen "il omtale en del mindre prosjekter, som ikke kom med i den første meldingen. Den "il også ta for seg rel'iderte utbyggingsplaner for en nei av prosjektene som allerede er vurdert, såkal te videreføringsprosjekter. Arbeidet på ulike fagområder skjer dels sentralt, dels på fylkesnivå der fagfolk fra fylkeskommunen, fylkesmannens miljøvernavdeling og andre etater er trukket inn. I hvert fylke er det opprettet en rådgivende kontaktgruppe for arbeidet med Samlet Plan. Som koordinator for arbeid.et med prosjektene i fylkene, er det engasjert egne medarbeidere. Utredningene om vannkraftprosjekter og konsekvenser stilles for hvert prosjekt sammen i vassdragsrapporter Foruten utre.dningene om vannkraftprosjektene, blir følgende brukerinteresser/forhold behandlet: naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, vannforsyning, vern mot forurensning, kulturminnevern, jord- og skogbruk, reindrift, f1om- og erosjonssikring, transport, isforhold ~g vanntemperatur og klima. Dessuten blir regionaløkonomiske virkninger vurdert. Vassdragsrapportene sendes fortløpende til høring i ljerorte kommuner, lokal interesseorganisasjoner m.v. Vassdragsrapportene danner, sammen mcd høringsuttalclsene, grunnlaget for den gru ppe,'ise priori leri ngell i Sa mlet [ Ian.
3 FORORD Denne vassdragsrapporten er utarbeidet som en del av Samlet planarbeidet i Buskerud fylke. Prosjektet som behandles er ikke omtalt i St. meld. 63 ( ) om Samlet plan for vassdrag, men vil inngå i en ajourføring av Samlet plan i Rapporten redegjør for mulig utbygging av fallet i Flya, på strekningen mellom Veslevatn og Tisleifjorden. Rapporten beskriver brukerinteresser i området og vurderer konsekvensene ved en slik utbygging. Kapittel 5 inneholder en kort oppsummering, med et skjema hvor det er foretatt en klassifisering av prosjektområdets verdi/bruk for de ulike brukerinteresser ved en eventuell utbygging. Videre er det i skjemaet foretatt en vurdering av konsekvensene ved utbygging. Når det gjelder konsekvensvurderingene vil en understreke at disse er foreløpige og har skjedd ut fra en isolert vurdering av det aktuelle område. Den foreløpige vurderingen vil kunne endres når prosjektet senere skal sammenholdes med andre prosjekter i Samlet plan. Vassdrags rapporten er sammenstilt og redigert av Samlet plan-medarbeideren i Buskerud fylke, Anders J. Horgen. En rekke fagmedarbeidere har bidratt på ulike fagområder i prosjektet, jfr. bidragslisten bakerst i rapporten. Rapporten sendes på høring til berørte kommuner, lokale interessegrupper m.v., og vil sammen med høringsuttalelsene danne grunnlaget for vurderingen av prosjektet i Samlet plan for vassdrag. Drammen,~.august 1986.
4 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord Fortegnelse over kartbilag Side: 1. FLYA. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN Naturgrunnlag Samfunn og samfunnsutvikling BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET Vanntemperatur og isforhold Naturvern Friluftsliv Vjlt og jakt Ferskvannsfisk og fiske Vannforsyning Vern mot forurensning Kulturminnevern Jordbruk og skogbruk Reindrift Flom- og erosjonssikring 2-6 :?.11 Ttitnsport VANNKRAFTPROSJEKTET UtbyggingspJaner l Flya Hydrologi - Reguleringsanlegg : Vannvpj f'l' Kraftstasjon "j,. S,.1 3,5 Anleggsveger. Tipper. AnleggsJuaft 3.. S 3.6 Kompenserende tiltak.).) " Innpas~mi ng i produksjons;:;ystempt' 3-9 ].8 Kostnd~er pr
5 4. VIRKNINGER AV UTBYGGINGEN Virkninger for naturmiljøet Naturvern Friluftsliv Vilt og jakt Ferskvannsfisk og fiske Vannforsyning Vern mot forurensning Kulturminnevern Jord og skogbruk Reindrift Flom- og erosjonssikring Transport Regional Økonomi OPPSUMMERING Utbyggingsplan Konsekvenser ved eventuell utbygging 5-6. KILDER 6-1
6 Fortegnelse over kartbilag Tema KARTBILAG NR. Utbyggingsplan, veger, tipper og linjer Lengdeprofil 3.2.A 3.4.A Bosetting/kommunegrenser Naturvern 2 Friluftsliv 3 Vil t og jakt 4 Ferskvannsfisk og fiske 5 ;Vannforsyning 6 Vern mot forurensing 7 Kulturminnevern 8 Landbruk/reindrift, Flom- og erosjonssikring 9 Is/vanntemperatur/klima 10 Alle bilagene er samlet bakerst i rapporten, med unntak av kartbilagene 3.?A og 3.4.A som følger etter kapittel J. For de fleste prosjekter blir det ikke laget temakart for alle brukeri nh~rp.s:'>et.
7 FLYA - NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1.1. Naturgrunnlag Geografisk plassering Utbyggingsprosjektet omfatter elva Flya på strekningen mellom Veslevatn og Tisleifjorden. Fylkesgrensen mellom Buskerud og Oppland følger Flya og elva er samtidig grense mellom kommunene Hemsedal og Nord-Aurdal, mens det meste av Veslevatn befinner seg i Vestre Slidre kommune. Veslevatn har bl.a. tilløp fra Helin og Flyvatn, som er utbygd som reguleringsmagasiner for AbjØra kraftverk i Tisleia. Tisleifjorden benyttes også som reguleringsmagasin for dette kraftverket. Flya har en lengde på ca. 2,5 km, med høyeste punkt ved utløpet av Veslevatn på 853 m.o.h. I Tisleifjorden varierer vannstanden mellom de fastsatte reguleringshøyder, på henholdsvis 820 og 611 m.o.h Geologi Berggrunnsgeologi Berggrunnen i sentrale deler av området består av delvis omdannede sedimentære bergarter fra kambrosilurperioden. Fyllitt dominerer som bergart, sammen med glimmerskifere av forskjellig sammensetning. Felles for bergartene er a t de er relativt rike på plantenæringsstoffer og kan bidra til frodige vegetasjonsforhold ved forvitring. I områdene mot sør og øst dannes berggrunnen av harde og næringsfattige kvartsitter og metasandsteiner fra enda eldre tider. Mot øst og nord for Flyvatn opptrer kaledonske skyvedekker. Jotundekket utgjør mesteparten av undergrunnen, med sure eruptive granitter og gneisgranitt i deler av området, mens basiske bergarter som gabbro og grønnstein dominerer i andre deler. Geomorfologi/storformer området har preg av et viddelandskap. Terrenget er mykt kupert til flatt. Formene er vide i utstrekning, men høydeforskjellene er små. Elvene på vidda går i slake åpne daldrag og skjærer seg ned mot hoveddalene. Mot nord og øst avgrenses landskapet av kraftige fjellformer, med bratte sider og dypt utformede daldrag. Det er Jotundekkets bergarter som bidrar til mer dramatikk i terrengformene. Kvartærgeologi områdene er dekket av morenemateriale, delvis i tykke lag. Morenedekket er sparsomt på enkelte høydedrag. Overflaten preges stedvis av små morener som gir et småkupert preg. Deler av området er rikt på større og mindre myrarealer.
8 Klima, hydrologiske og limnologiske forhold. Klima Utbyggingsområdet har innlandsklima med relativt varme somre og kalde vintre. Absolutt maksimumstemperatur og minimumstemperatur kan komme opp i og ned i hhv. 30 grader C og -30 grader C. Antall dager pr. år med minimumstemperatur under - 10 grader C er ca dager. Området er forholdsvis nedbørfattig, med en årsnedbør på ca. 500 mm. Hydrologiske forhold Ved utløpet i Tisleifjorden har Flya et nedbørfelt på ca. 436 km 2. AvlØpsintensiteten i nedbørfeltet er på ca. 21,0 l/sek/km 2 og dette gir et midlere årsavløp ved utløpet av flya på ca. 289 mill. ml/år. Midlere avløp blir etter dette på ca. 9,2 m /sek. Helin og Flyvatn i Flyas nedbørfelt er tidligere utbygd som reguleringsmagasin for AbjØra kraftverk. ldet samlede reguleringsvolum i disse magasinene er på ca. 76,1 mill. m, tilsvarende ca av den årlige avrenning. Under dagens forhold blir magasinene tappet jevnt ned i perioden fra 1. oktober til 1. mai. Vanligvis blir magasinene Helin og Flyvatn fylt opp i løpet av vårflommen, fra 1. mai til 15. juni. Fra 15. juni til 1. oktober holdes magasinene i alminnelighet oppfylt. VannfØringen i Veslevatn/Fly~ er i skjønnsforutsetningene for Abjøra kraftverk fastsatt til 0,5 m /sek. i fyllingsperioden. Etter at Helin og Flyvatn er fylt opp vil det naturlige tilsiget gå i overløp over dammen ved Flyvatn og vannføringen i vassdraget vil være lite påvirket av magasinene. I fyllingsperioden vil vassdraget også få tilsig fra de uregulerte 2 feltene nedenfor dammen ved Flyvatn. Disse feltene utgjør ca. 13,0 km for Veslevatn og ca. 4,0 km 2 for Flya, mellom Veslevatn og Tisleifjofden. Midlere vannføring fra restfeltene utgjør til sammen ca. 0,4 m /sek., men i perioden mai/juni er det vanligvis flom i vassdraget og vesentlig større tilsig fra restfeltene. I dagens situasjon har følgelig Flya høyere vannføring om vinteren enn før vassdraget ble regulert, forholdsvis liten flomvannføring i perioden fra 1. mai til siste halvdel av juni og tilnærmet naturlig vannføring fra fyllingstidspunktet til 1, oktober. Limnologiske forhold Berggrunnen i nedbørfeltet består stort sett av mer eller mindre omdannede kambro-siluriske bergarter. Dette gjør bl.a. at vannet har forholdsvis høy ph, fra svakt sur til nøytral reaksjon. Det er også et forholdsvis høy saltinnhold, med høyere verdier for elektrolytisk ledningsevne enn f.eks. i tilsvarende deler av Hallingdalselva. Den menneskelige aktiviteten i nedbørfeltet er liten og det er minimale forurensningstilførsler til vassdraget i dette omrarlpt. '!=.:::::::;;: i områdp~ k~~ =.::~::~ ~vm vligotrore, eller næringsfattige.
9 Vegetasjon Vegetasjonen i området er variert. Myrer, skog- og hei områder veksler. Skogområdene domineres av fattige bjørke- og granskoger, med frodigere drag innimellom. Myrene er i hovedsak jordvannspåvirket, med vekslende næringsinnhold. I deler av områdene alternerer myrer og skog meget hyppig. Langs Flya vokser i hovedsak en tørr og nøysom fjellbjørkeskogtype, med unntak av ett område med rikere bjørkeskog. Myrfrekvensen er liten langs elva, og de myrene som forekommer er stort sett bakkernyrer Arealfordeling Prosjektet berører forholdsvis små områder i kommunene Hemsedal, Nord Aurdal og Vestre Slidre. Arealfordelingen i de tre kommunene går fram av den etterfølgende tabell. 2 Tabell 1.1. Arealfordeling i kommunene, km. Hemsedal Nord-Aurdal Vestre Slidre Totalt areal Landareal Ferskvann Jordbruksareal Produktiv skog Fjell, impediment annet areal 762,7 726,1 35,6 17,0 95,0 614, Samfunn og samfunnsutvikling Befolkning og bosetting Anleggsvirksomheten vil for det meste foregå i Hemsedal kommune, men inntaksdammen ved utløpet av Veslevatn vil delvis bli anlagt i Nord-Aurdal. Til dagpendlingsområdet regnes kommunene Gol, Hemsedal, Nord-Aurdal og Vestre Slidre. Som fellesbetegnelse på kommunene i dagpendlingsområdet brukes heretter "regionen". Gol og Hemsedal befinner seg i Buskerud fylke, mens de to andre kommunene ligger i Oppland. Tabell 1.2. Utvikling i folketallet fra 1946 fram til 1982, utgangen av året. Ar Nord Aurdal Vestre Slidre Gol Hemsedal I alle kornmuene i området var det vekst i folketallet i perioden , med særlig stor befolkningstilvekst i Gol. Etter prognosene
10 1-4 forventes veksten å bli noe redusert mot 1990 og Det forventes at veksten i folketallet vil stagnere i Vestre Slidre, mens det etter prognosen blir nedgang i Hemsedal fram mot århundreskiftet. Bosettingen i området må karakteriseres som spredt, med de største befolkningskonsentrasjonene i Fagernes og Gol. Kommunikasjonene gjennom hoveddalførene i Valdres og Hallingdal er svært gode, med både veger av høy standard og jernbane i begge dalførene. Mellom Gol og Leira går det riksveg, men fram til selve anleggsområdet er det nødvendig å benytte kommunale/private veger av varierende standard. En del av disse vegstrekningene blir vanligvis ikke brøytet i vinterhalvåret Næringsliv og sysselsetting Tabell Yrkesaktive, 16 år og over, etter næring, Prosent i næringsgrupper Kommune Totalt Bergv. indust. Bygg/ anlegg Vareh. m.m. Primærnæring Transport Off/priv. tjeneste N. Aurdal V. Slidre Gol Hemsedal Oppland Buskerud Primærnæringene Sysselsettingen i primærnæringene har gått kraftig tilbake siden 1970, men landbruket har fremdeles en meget sentral plass i næringslivet. Deltidslandbruk er svært vanlig i området, idet ca. 60 \ av familiene mottar mer enn 50 \ av sin inntekt fra arbeid utenfor bruket. Industri, bygge- og anleggsvirksomhet Alle kommunene i området har en vesentlig lavere andel sysselsatte i industri og bergverk enn fylkesgjennomsnittet. Spesielt laver andelen i Vestre Slidre og Nord-Aurdal. Sysselsettingen i bygg og anlegg ligger derimot noe over fylkesgjennomsnittet for Opplandskommunene. I området finnes det relativt mange bedrifter innen bransjene entrepenører/maskinentreprenører, trelast/skurlast, installasjon, reparasjonsverksteder, leverandører av sand, grus og pukk, betongvareindustri, transportselskaper etc. Det er Fagernes og Gol som er de mest aktuelle leveringssteder for større kvanta og tjenester.
11 Kommunale ressurser Tabell 1.4. Kommuneregnskaper 1981 Nord- Vestre Gol Hemsedal Buskerud Oppland Aurdal Slidre fylke fylke Folketall Skatter og alm. avgift Skatteutj.m. Driftsinnt.* Driftsutg. ** Utg. nybygg/ nye anlegg H Lånegjeld (Kr. pr. innbygger) O Renter/avdr. i % av skatter og skatteutj.m * Inkl. skatter, overføringer, ekskl. kommunens forretningsdrift ** Ekskl. kommunens forretningsdrift Tabellen viser at kommunene Gol, Hemsedal og Nord-Aurdal har skatteinnteker som ligger over fylkesgjennomsnittet, mens skatteinntektene pr. innbygger i Vestre Slidre er en del lavere. Alle de fire kommunene bruker en forholdsvis stor del av sine budsjetter til dekning av renter og avdrag på lånegjeld.
12 BRUKS FORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET Vanntemperatur- og isforhold Dagens isforhold Elvestrekningen Veslevatn-Tisleifjorden går stort sett åpen. Tisleifjorden er islagt om vinteren, med en mindre råk der elva fra Veslevatn munner ut. Elva nedover fra Tisleifjorden går åpen over en lengre strekning og etter at isdannelsen begynner er isforholdene også på den nederste del ned til ØlsjØen variable og ustabile. Her kan det gå isganger, særlig ved ujevn tapping fra Flyvatn. Bruk av isen Det foreligger ingen opplysninger om bruken av isen, men en antar at den ikke blir brukt, ettersom den ikke er sikker. Ett unntak er imidlertid ØlsjØen. Her antas isen å være farbart i hvert fall tidvist men om den blir brukt kjenner en ikke til Naturvern Områdets egenart Området ligger i fjellregionen og omfatter Flyaa løp fra Veslevatn til Tisleifjorden, med tilstøtende arealer. Landskapet har relativt svake terrengformer, som bratt brytes av brattkanter og høye fjellpartier. Dette synes å være typisk for områdene i utkanten av de kaledonske skyvedekkene mot øst. Det er mange kvartærgeologiske formelementer i området og det finnes både eskere, spylerenner, fluting og hauger og rygger av morenemateriale. Vegetasjonen i området er typisk for dette fjellområdet og for regionen forøvrig. Tisleifjorden og vann- og elvesystemet forøvrig er på forhånd berørt av vannkraftutbygging. Flya har likevel betydelig vannføring og er et friskt og avvekslende moment i landskapet. Området er også nyttet til hyttebygging og det går delvis en vei nær vassdraget. Vurdering i regional og nasjonal sammenheng Disse viddeområdene og de markerte høydedragene, er typiske terrengformer i utkanten av skyvedekkene i regionens nord- lige og Østlige strøk. Området har et relativt rikholdig innhold av velutviklede løsmasseformer. Dette er også typisk for regionen. Vegetasjonsmessig synes området å være vanlig i regionen. Vassdragsavsnittet som berøres er lite og ligger i vassdrag som på forhånd er regulert. Det er ingen kjente verneverdige områder i tilknytning til Flya og naturverninteressene synes relativt begrensede.
13 Friluftsliv Områdets egnethet for friluftsliv Området er beliggende i høyde lag omkring 850 m o.h. og er en del av et større sammenhengende friluftsområde som strekker seg videre inn i Oppland, sørover mot Golsfjellet og vestover mot Lykkja/Skogshornområdet. Disse områdene er blant de mest brukte ferieområdene i fylket. Landskapet er åpent og vidt, dog vanlig for regionen. Vegetasjonen består hovedsakelig av fjellbjørkeskog med graninnslag. Meget rikt innslag av myr fører til at landskapet har forholdsvis stor opplevelsesverdi. Flya er noe påvirket av reguleringen, men har i store deler av sommerenl høsten tilnærmet "normal" vannstand. Vassdraget har en rik variasjon i kulper og stryk og er et viktig landskapselement i forhold til opplevelsesverdien. Området har et stort potensiale for friluftsliv. Dette gjelder ski- og turgåing, bærsanking, sportsfiske og båtliv. Selv om området er påvirket av tekniske inngrep og selv om landskapet må anses for å være vanlig for regionen er det meget godt egnet for friluftsliv. Områdets størrelse, sammen med stor bredde i aktivitetsmuligheter og nær beliggenhet til viktige ferieområder begrunner en slik konklusjon. Dagens bruk Området har sin største verdi som friluftsområde for feriebosetningen knyttet til Lykkja/Skogshornområdet i Hemsedal og til Golsfjellet i Gol. Det ligger en rekke turistbedrifter i disse områdene og et betydelig antall hytter. Dominerende aktiviteter er fot- og skiturer, samt bærsanking. Sportsfiske er imidlertid også viktig. De større vann i området begynner å bli viktige for båtliv. Det er omlag 1000 hytter og ca. 400 sengeplasser i tilknytning til dette området. Vurdering Området ved Flya er en del av et meget stort friluftsområde som strekker seg inn i Nord-Aurdal i Oppland, samt Hemsedal og Gol i Buskerud. Området er rikt på vann og vassdrag. Sportsfiske er en viktig aktivitet og båtlivet er tiltagende i de større vann. Landskapet er vanlig for regionen og noe påvirket av tekniske inngrep. Myrfrekvensen er høy og gir området variasjoner og stedvis er opplevelsesverdien høy. Viktigste aktiviteter er fot- og skiturer sammen med bærsanking og fiske. Området er viktig for ferie-/fritidsbefolkningen i deler av Gol og Hemsedal. Flya er en av de få fiskeelvene i området med godt fiske. Området har høy verdi for friluftslivet Vilt og jakt Det dyreliv en finner i det aktuelle området er normalt for høyereliggende barskog i overgang til fjellbjørkeskog på Østlandet. Det omkringliggende område med de mange småvann og myrer må karakteriseres
14 2-3 som et rikt område i ornitologisk sammenheng. Imidlertid har ikke elva Flya og dens elvebredder, som er det eneste som direkte berøres av utbyggingen, slike kvaliteter at den kan sies å ha noen spesiell verdi for fugler knyttet til denne biotopen. Ved etterfølgende vurdering er det kun nærområdene til Flya som er lagt til grunn. Representativitet og referanseverdi Ingen verdikriterier synes oppfylt for at det direkte berørte området kan sies å ha representativ verdi. Referanseverdien er også liten. Produksjonsverdi og bruksverdi Nærområdet har en viss produksjonsverdi som for endel arters vedkommende utnyttes til jakt. Samlet verdivurdering Nærområdet synes å ha liten verdi i viltsammenheng og som bruksområde Ferskvannsfisk og fiske Generelt I Flya finnes en bestand av Ørret og Ørekyte. I Veslevatn og Tisleifjorden (innes i tillegg abbor. Bestanden av Ørret er god i Flya og Veslevatn, mens den i Tisleifjorden kan karakteriseres som liten. Abborbestanden er stor i Tisleifjorden og liten i Veslevatn. Ørekyta er tallrik i vassdraget. ørreten er av meget fin kvalitet og størrelse i både elva og i vanna. FangststØrrelsen på elveørreten ligger vanligvis på gram, men det blir hvert år fanget eksemplarer på flere kilo. I Veslevatn og Tisleifjorden ligger Ørretens fangststørrelse på rundt 500 gram. Kilosfisk er vanlig forekommende. ørreten i vassdraget får rød kjøttfarge ved en lengde på cm. Kondisjonsverdien på ørreten i Veslevatn ble undersøkt i 1981 og kan karakteriseres som svært god. I Tisleifjorden var den noe lavere. Vekstforholdene kan betegnes som meget gode, med årlige tilvekster på 5-8 cm. Abboren i vassdraget er også av relati.vt god størrelse og kvalitet, spesielt i Veslevatn. Gytemulighetene for ørreten er gode flere steder i Flya. Flya er det viktigste rekrutteringsområdet for Ørretbestanden i Veslevatn og Tisleifjorden. Representativitet ørret og Ørekyte forekommer i Flya. I Veslevatn og Tisleifjorden finnes det i tillegg abbor. I høyereliggende vassdrag i regionen er Ørret (+ Ørekyte) mest vanlig i elvene, mens det i vanna ofte er abbor, sik eller røye i tillegg ti.l ørret. Vassdraget viser de typiske variasjoner m.h.t. temperatur og vannkvalitet.
15 2-4 Referanseverdi Flya utgjør et uregulert elveavsnitt i det ellers gjennomregulerte AbjØravassdraget. Gjennom systematiske undersøkelser i vassdraget er fiskeforholdene godt kjent. Produksjonsverdi Både kvantitativt og kvalitativt er fiskeproduksjonen meget bra i Flya. FØrsteklasses ørret gir her grunnlag for en større utnyttelse til sportsfiske og rekreasjon. I Veslevatn og Tisleifjorden blir det satt ut fisk for å holde opp en god produksjon. Bruksverdi Vassdraget ligger i et av de mest populære turistområder på Østlandet. Almenheten har mulighet til å fiske mot kjøp av fiskekort. Flya er med sine mange flotte kulper og høler en meget populær sportsfiskeelv. Her er det mulighet til å få stor fisk av førsteklasses kvalitet. Mange hundre sportsfiskere besøker elva hver sommer Vannforsyning Det er ikke etablert felles vannforsyningsanlegg med inntak i vann eller vassdrag i det aktuelle område. Det er imidlertid en del hytter og setre med enkeltanlegg, eventuelt mindre fellesanlegg, med forsyning fra overflate- eller grunnvannskilder Vern mot forurensning Det er trolig noe utslipp av forurensninger fra hyttebebyggelse og seterlag i området, men det aller meste av disse utslippene blir trolig ført via spredeanlegg til grunnen, uten at det oppstår nevneverdig påvirkning av vassdraget. I forhold til nedbørfeltenes utstrekning og vannføringen i vassdraget vil den nåværende aktivitet i området neppe føre til merkbare forurensningsvirkninger i Veslevatn/Flya Kulturminnevern området generelt Øvre del av Tisleivassdraget ligger i et fjellområde av stor kulturhistorisk interesse. I nabovassdraget, Sundheimsvassdraget, er det gjort funn som viser bruk av fjellet tilbake til steinalderen og gravminner som viser fast bosetning i jernalderen. Ved Flyvatn er det gjort flere gravfunn fra jernalderen og her er også en stein med skålgropristninger. Området mellom Flyvatn og Tisleifjorden har fra nyere tid bare moderne hyttebebyggelse. øst og vest for de myrlendte områdene rundt elva ligger setergrender, særlig utgjør den store Lanqestø1pn ~0e~ kil~=~tgl wvl ~~t et ~~.~ifull~ KultUrlandskap. Her er det interessant seterbebyggelse, ispedd nyere hytter. Vannene i området er allerede sterkt regulerte.
16 2-5 Vurdering Området har en typisk kulturminnebestand av lokal og til dels regional kulturhistorisk verdi, med en viss tilknytning til vassdraget. Deler av vassdraget er sterkt preget av vannkraftutbygging Jordbruk og skogbruk Tabell 2.1. Næringsmessig oversikt Gol Hemsedal Nord Aurdal Vestre Slidre Driftsenheter ) 5 dekar Jordbruksareal, daa Frod. barskog, daa Prod. lauvskog, da~ Skogsavvirkning, m Storfe, antall Gei t / antall Sau og lam, antall vatningsanlegg, antall Areal som kan vatnes med eksisterende anlegg, daa Nettoinntekt landbruket: Over 90 % (ant. bruk) 50-89/9 % (ant. bruk) /5 205/6 20/5 21/ Jordbruk Jordbruket i kommunene er basert på husdyrhold. Eiendommene er gjennomsnittlig middels store/små. I utbyggingsområdet består jordbruksinteressene både i beiting/stølsdrift og tradisjonell husdyrhold i Lykkja. Utviklingsmuligheter Det er veldrevet husdyrhold i kommunene. Det er betydelige registrerte dyrkingsarealer i fjellet. I utbyggingsområdet er det aktuelt å utnytte arealene ved nydyrking med sikte på forproduksjon og beitebruk. Skogbruk Skogsdrift er av stor betydning i de berørte kommuner. I utbyggingsområdet er det lite utnyttet bjørkeskog. Skogsdrift i utbyggingsområdet er begrenset ut fra beliggenheten på m o.h.
17 Reindrift Det knytter seg ikke reindriftsinteresser til området Erosjon og flomsikring Vassdraget er tidligere regulert. Det er ikke registrert nevneverdige erosjons- og flomproblemer i tilknytning til Flya Transport Det er ingen vesentlige transportinteresser l i det berørte område. tilknytning til vassdraget
18 3 - l 3. VANNKRAFTPROSJEKTENE 3.1 Utbyggingsplaner i Flya. 043 Drammensvassdraget Flya, en gren av Drammensvassdraget, omfatter en kort elvestrekning mellom Veslevatn og Tisleifjorden Flya med tilhørende nedbørfelter ligger i Oppland og Buskerud fylker. Utbyggingsplanen omfatter en utnyttelse av regulert avløp fra ovenforliggend~ magasiner Helin og Flyvatn i en kraftstasjon plassert i fallet mellom Veslevatn og Tisleifjord. Flya er idag indirekte utnyttet til energiproduksjon, idet nevnte regulert avløp utnyttes i Abjøra kraftstasjon A Kraftverksprosjekter Bilag 3.2.A Utbyggingsplan. Veier, tipper, linjer A Flya kraftverk Hoveddata: Samlet installasjon: 4,6 MW Produksjon, midlere år: 20,7 GWh Utbyggingskostnad: 46,4 mill.kr - 2,24 kr/kwh - III Flya kraftverk utnytter maksimsalt ca. 42,0 m brutto fall mellom inntak Veslevatn kote 853,0 og magasin Tisleifjord. Kraftstasjonen er forutsatt plassert i fjell, og utrustes 3 med 2 Francis-turbiner med total slukevne 16,5 m Is. TillØpssystemet består av ca 310 m turbinrør plassert i
19 3-2 ~ombinert adkomst- og rørtunnel. Avløpssystemet omfatter en ca m lang tunnel samt ca. 350 m kanal. Ovenforliggende magasiner Helin og Flyvatn er tidligere regulert i Abjøra- utbyggingen. Det foreslås ingen nye reguleringer i dette prosjektet. 2 Flyas felt ved utløp Veslevatn er 432,0 km Midlere spesifikt avløp er 21, O Il s. noe som gir et midlere o. 3. arsavløp pa 286,1 mj.ii.m lar. Feltets totalregulering er 76,6 mill. m 3 ellex 26,8 /. av midlere årstilsig. 3.2 Hydrologi - Reguleringsanlegg Vannmerker Som referansevannmerke i produsjonsberegningen er benyttet tilsig til VM Ølsjø med observasjonsperiode fra 1929 til 1948, dvs 20 år. Vannføringsdata er gitt som midlere døgnverdier. Spesifikk avrenning f~r totalfeltet til Flya kraftverk er satt til 21,0 l/s.km 2. Det gir et midlere avløp på 9,07 m 3 Is tilsvarende 286,1 mill.m 3 lår Magasin Tabellen nedenfor viser data for eksisterende magasiner. Det er ikke forslått nye reguleringer for Helin og Flyvatn.
20 3-3 Eksisterende magasin Før regulering Etter regulering Areal NV HRV LRV Volum (mill m 3 (km 2 ) Demn. Senkn. Sum Helin Flyvatn 1 870,0 867,5 865,5 O 18,6 ) 856,0 859,2 853,7 18,6 57,5 1) Vi har ingen informasjon om fordelingen av senknings- og demningsmagasin Nedbørfelt - Avløp Nedbørfeltene er planimetrert på NGO-kart med målestokk 1 : (M711-serien). Avløpstallene refererer seg til perioden 1931-~O og er gitt av Foreningen til Bægnavassdragets Regulering (FBR). Feltets navn Inntaks Areal Spesifikt Midlere avløp kote km 2 avløp ca m.o.h. 2 Ils km 3 m Is 3 mill m lar Helin Flyvatn 54,0 21, O 1, ,8 365,0 21, O 7,67 241,7 Veslevatn 853,0 13,0 21, O 0,27 8,6 Sum 432,0 21, O 9,07 266, 1
21 Vannføring etter utbygging Bilag 3.4.A. Profil av vassdraget med beskrivelse av vannføringen etter utbygging Flya Vassdraget oppstrøms Veslevatn vil ikke bli berørt av denne utbyggingen. Flya mellom inntak Veslevatn og utløp Tislefjord vil bli tørrlagt,bortsett fra i flomperioder. 3.3 Vannveier Overføringer Ingen Driftsvannveier Flya kraftverk Kraftverket er prosjektert med et kombinert inntak og 40 m lang sperredam i Veslevatn på Kote 853,0. Fra inntak ledes vannet i turbinrør lagt inn i en kombinert adkomst- 2 og rørtunnel med tverrsnitt 30 m. Som turbinrør foreslåes GUP-rør med lengde 310 m og diameter 2,0 m frem tl1 grenrør for turbinene. AvlØpssystemet består aven 22 2 m tunnel med total lengde m samt en 350 m lang kanal til utløp Tisleifjord. Kanalen har sitt utløp på kote 811,0 m. Adkomst/tilløpstunnel drives på synk 1:8 fra inntaksomr~det. Avløpstunnelen drives pi stigning 1 :500 fra unaervann. terrenget l pihuggsomridet for ~vløpstunnel er relativt flatt med store myrområder. Fjellnivå er ikke kjent, men vi har forutsatt en løsmassemektighet på 5 m,
22 3-5 og at avlepstunnelen de første ca. 20 m fra påhugg drives p~ synk 1:6 for å redusere forskjæringens lengde. Kanaliseringsarbeider vil hovedsakelig foregå i løsmasser, men noe sprengning må påregnes. Fjell i dagen er observert i hele inntaksområdet, samt i et bekkeløp ca m nedstrøms inntak. Fra - til Type. Lengde Tverrsnitt Falltap (m) (m 2 l (m/100 m) tilløp GUP-rør 310 3,, 0,5 avløp tunnel ,0 O, 1 avløp kanal 350 O, Fallhøyder F.llhøyder Flya kraftverk Overvann max/min kote 653,0/853,0 Undervann max/min kote 620,3/811,3 I!Irutto fall middel (m) 37,0 Netto fall middel (ml 35,0 3.4 Kraftstasjon Flya kraftverk Kraftstasjonen plasseres i fallhøyde 37,0 m. fjell med midlere brutto
23 3-6 Vi har forutsatt at vintervannføringen er dimensjonerende for turbinene, og det er derfor foreslått installert 2 horisontale Francis-turbiner med mellomliggende J generator. Samlet slukevne er 16,5 m Is, med tilhørende effekt 4,6 MW og midlere brukstid timer. Av tekniske årsaker er det ikke mulig å utnytte mer enn ca. 9,0 m av de 11,5 m som Tisleifjorden er regulert med i dag. Det resulterer i at hele fallføyden ikke kan ut nyttes i perioder med lavvannstand i Tisleifjorden Manøvrering Magasinene forutsettes manøvrert på samme måte som idag via Abjøra kraftstasjon. Magasinene søkes ned tappet 1. mai og oppfylt 15. juni. De søkes holdt fulle til 1. oktober og deretter jevnt nedtappet til 1. mai Beregningsmetode for produksjonen ProdUksjonsberegningene er utført v. h. a. Hafslunds simuleringsmodell REG-PROD-SIM. Modellen beregner produksjon basert på tilsigsdata, midlere brutto fallhøyde, aggregatets totalvirkningsgradskurve og fastsatt magasinmanøvrering. Som referansevassmerke brukes brukes VM Ølsjø.
24 Data for kraftverket (uten restriksjoner) 1.0 TILLØPSDATA Nedbørsfelt (km 2 ) Midlere tilløp inklusive flomtap ved inntakene (Mm 3 /GWh) Mag a sin (Mm 3 / 7. ) 432,0 286,1122,1 76,6/26,8 2.0 STASJONSDATA Midlere brutto fallh. (m) Midlere energiekv. (kwh/m 3 ) Installasjon ved midlere fallhøyde (MW) Maksimal slukeevne ved midlere 3 fallhøyde (m Is) Brukstid (timer) 37, O 0,077 4,6 16, PRODUKSJON Midlere vinterprod. Midlere sommerprod. Midlere produksjon (GWh/år) 1 1, 7 9,0 20,7 4.0 UTBYGGINGSKOSTNAD Utbyggingskostnad inkl. 77. rente i byggetiden (Kostnd. nivå ) (Mkr) Utbyggingskostnad (kr/kwh) Kostnadsklasse Byggetid (ca. år) 46,4 2,24 Il I 1,5 5.0 NEDENFORLIGGENDE VERK Midlere energiekv. (kwh/m 3 ) Økt produksjon (GWh/år) 1,517 O
25 3 r Anleggsyeier, Tipper. Masseuttak. Anleggskraft. Samband Anleggsveier Bilag 3.2.A Kommunal vei med tilknytning til riksvei nr. 68 i fagernes benyttes til anleggstransport til flya kraftverk. Det må bygges 1,5 km anleggsvei fram til inntaksområde, samt 2,0 km anleggsvei ned til avløpskanal. Anleggsveiene benyttes etter byggeperioden som permanent adkomst Øvrige transportanlegg Ingen Tipper - Masseuttak Bilag 3.2.A Masse fra tunnelarbeider benyttes til veibygging. Overskuddsmasser deponeres i tipp nær anleggstedet. Samlet tippvolum blir m Anleggskraft - Samband Anleggskraft forutsettes tatt fra 22 kv-linjen ved Veslevatn. Det må bygges 2 km 22 kv-anleggskraftlinje. Denne benyttes etter byggeperioden som permanent overføringslinje. Sambandslinjen følger den nye 22 kv-linjen fram til eksisterende sambandsnett ved Lykkja.
26 Kompenserende tiltak Terskler Flya egner seg dårlig for terskelbygging grunnet relativt jevnt fall og mye løsmassef i elveleiet. Bygging av terskler er derfor ikke foreslått i denne utbyggingsplanen Landskapspleie Tippen forutsettes tilpasset landskapet. Tippen grovplaneres, gjødsles og tilså~s. Anleggsveiene opprettes etter avsluttet anleggsdrift. VeiSkråninger og andre sår i landskapet tilsåes. 3.1i.3 Restriksjoner Det er ikke foreslått slipp av minstevassføring i utbyggingsplanen. denne 3" Dersom en slipper 1 00 /s minstevassføring om sommeren, vil varighetskurvebetraktninger gi som resultat at midlere årsproduksjon synker fra 20,7 GWh/år uten slipp til 20,0 GWh/år. Utbyggingsprisen vil da bli 2,32 kr/kwh mot 2,24 kr/kwh uten slipp av minstevassføring. 3.7 Innpassing i produksjonssystemet. Linjetilknytning 5ilag 3.2.A Flya kraftverk forutsettes tilknyttet samkjøringsnettet via den 2 km lange nye 22 kv-overføringslinjen fra stasjonens koblingsanlegg med tilknytning til 22 kv-linjen ved Veslevatn.
27 Gr Irlde,fl)!n " \ \ UlL nu...! L. I "" "" ~! \! \ c,,. ~' '" t,,) l! el" \, ~==~ Helm 118,6) le 6~, ) l \ \ \ \ \ ) ( 11 " '1 r..:. :. " ~. t r \. Tegnfoli<larlng e;ø, I=l:equli rt var:; ~ Urequlert vatn.. Tidl,.. ~ljulert vatn - _. Tunne plarllogr : Kraft"erk P'C'Llogt I~,r:- ~,l,..- SiS':e'enne -\ Skm ~ _... \ \ -.., J --"'\ Flyvatn 157,5) 1859,2-853,7) -- Veslevatn ~~:_,~~r. ::'~~~'.t>t~ V... g e ~s..s-i::'-erge Veg ~!dr,i~j~ -e--+---f- k..rj~ ~lr.e' e"s ;,"e-erce f- f- f- ~ -'~d! -I... ;e ; ~... (J: ---' \
28 Kostnader pr (7% rente i byggetiden) 3. ø. 1 Flya kraftverk ' Reguleringsanlegg Overføringsanlegg Driftsvannveier Kraftstasjon-bygningsmessig Kraftstasjon-maskinelt,elektrotekn. Transportanlegg-anleggskraft BOliger - Verksteder Terskler - LandSkapspleie Uforutsett Investeringsavgift Planlegging - Administrasjon Erstatninger (ervervelse etc. Finansieringsutgifter Sum utbyggingskostnad Mill.kr. O O 19, O 1, 5 9,4 3,0 O O, 1 4,0 3,2 2,8 1, 1 2,3 46,4 Kostnadsklasse I I I 2,24 kr/kwh. Beregnet etter midlere årlig produksjon inklusiv netto tilskudd for alle verk som berøres av utbyggingsplanen.
29 BILAG 3.4.A FLYA Hslejf jo rd Q. :0 ~ l => ~ «I :z :z Veslevatn Flyvatn k. 859,2 k. 853,0 J~~~~~~~_~~~~~ - Movatn k. 863,0 Hel i n k k.820,3 ~~~~~---+-~--~--+-~--~--+-~--~--+-~---I---+-~~-+--~--~-+--~--r--+--~--r--+~B20 ~ O 'I 2 3 '" ~ kn, fra Tisleifjord O-liten ~':~t l Regulert vatn l lureg. vatn l l Regulert vatn --~~---;~----~ ~~~-----~~~r ~ ~ vassf ori ng 1~8erort av tillpggsutbygging Ub e r ci rt av til I egg sut by 9 gin 9 Uberort av tilleggsutbygging BUSKERUD FYLKE SAMLET PLAN FOR VASSDRAG ~eg nr H.O.H ltO 830 ".' fou. T_V" o/t _ 1(0",' LENGDEPROFI L FL YA - HELIN 043 DRAMMENSVASSDR., FLYA Dllo VASSDRAGSPROFILER Hafsbmd ~OHSULE"TAVOELlNGE" Po.rbOk, ~()t()..., OSLO 3 Til f02l 4f1 JR.)O Teo"'"'O..., B t~~, ~ ~~.-'-",.~-T.: IP~,...--f
30 VIRKNINGER AV UTBYGGINGEN 4.0. Virkninger for naturmiljøet Arealkonsekvenser Prosjektet omfatter ingen nye reguleringsanlegg, men i forbindelse med inntaket til kraftverket må en regne med at det kan bli en heving av vannstanden i Veslevatn på omkring 0,5 m, avhengig av vannføringen ut fra Flyvatn. Større endringer i vannføringen i vassdraget fører også i dagens situasjon til endringer i vannstanden i Veslevatn, men disse variasjonene vil bli forsterket ved den foreslåtte utbygging. Landskapet rundt Veslevatn er flatt, med til dels store myrområder. Det er derfor sannsynlig at vannstandsvariasjoner opp til 0,5 m vil få arealmessige konsekvenser i dette området, men det er ikke mulig å anslå hvor store områder som vil bli berørt før området blir nærmere kartlagt. Ved utløpet av Veslevatn vil det bli en dam på ca. 40 m. Videre skal det bygges ca. 1,5 km anleggsveg fram til inntaksstedet og ca. 2,0 km veg ned til kraftverket/avløpskanalen. Dette vil bli permanente veger. ForØvrig vil prosjektet ikke føre til arealkonsekvenser av noen betydning. Hydrologiske endringer Flya har i dag en gjennomsnittlig vannføriny på ca. 9,2 mj/sek. og vannføringen om sommeren er trolig på 1-2 m /sek. I fyllingsperioden er drt fastsatt bestemmelser om en minstevannføring ut fra Flyvatn på 0,5 m /sek., men etter at magasinene er fylt opp er det trolig bare forutsatt at det naturlige tilsiget over dammen og fra restfeltene skal tilføres Veslevatn/Flya. I særlig tørre perioder om sommeren er det f~lgelig sannsynlig at vannføringen i Flya kan bli mindre enn 0,5 m /sek. under dagens forhold. Ved utbygging av Flya kraftverk er det i utgangspunktet forutsatt at Flya blir tørrlagt, helt fra Veslevatn tiljtisleifjorden. Kraftverket vil få en maksimal slukeevne på ca. 16,5 m /sek. og det vil etter dette bare bli vannføring i elva i flomperiodene, eller når kraftverket er ute av drift. I kapitrl 3 er det imidlertid også tatt med et alternativ med slipping av 1,0 m /sek. i elva om sommeren. Dette vil i så fall bare føre til at den totale kraftproduksjonen blir ubetydelig redusert, på en tid av året hvor kraftforbruket vanligvis er lavt. Det synes følgelig mest realistisk å regne med at det ved en eventuell utbygging av Ftya vil bli aktuelt med en minstevannføring på i størrelsesorden 1,0 m / sek. i sommermånedene, eventuelt begrenset til det naturlige tilsiget i perioder med særlig lav vannføring i vassdraget. Med de ovennevnte forutsetninger vil Flya bli praktisk talt tørrlagt i vinterhalvåret og få vanlig vannføring i flomperiodene, mens det blir noe lavere vannføring enn under dagens forhold i sommerhalvåret. Det må imidlertid tas i betraktning at oppfyllingen av de store magasinene gjør at vannføringen i vårflommen allerede er sterkt redusert i vassdraget nedenfor Flyvatn. Dersom det kommer kraftig nedbør om høsten kan det imidlertid bli en merkbar f l omvannføring i Flya, ettersom reguleringsmagasinene skal være fulle på dette tidspunktet. Det er på den annen side heller ikke usannsynlig at Flya kraftverk kan bli avstengt i store deler av sommerhalvåret, dersom det viser seg at sommervannføringen i lengre perioder bare er ubetydlig større enn den
31 4-2 omtalte minstevannføring. Endringer i vanntemperatur- og isforholdene Konsekvenser for vanntemperaturen Bygging av Flya kraftverk vil ha forholdsvis liten innflytelse på vanntemperaturen i vassdraget. Rettnok mister vannet det meste av falloppvarmingen på strekningen Veslevatn-Tisleifjorden og varmeutvekslingen med atmosfæren på denne strekningen blir også borte. Alt dette vil imidlertid bare utgjøre +/- 0,1-0,2 grader C. Konsekvenser for isforholdene Konsekvensene for isforholdene blir også små. Den største endringen blir på den mer eller mindre tørrlagte elvestrekningen mellom Veslevatn og Tisleifjorden. Elveleiet vil her bli dekket med snø forholdsvis tidlig etter at isen har lagt seg, på grunn av den minimale restvassføringen etter en utbygging. Nå går elva åpen hele vinteren her. ForØvrig vil isforholdene bli lite påvirket av utbyggingen. Det vil bli et mindre åpent område i Tisleifjorden der avløpet fra Flya kraftverk kommer ut Virkninger for naturvern Verdiendring av vassdraget Den planlagte utbygging vil medføre tørrlegging av Flya, bortsett fra i flomperioder. Ved siden av de landskapsmessige virkninger dette har, kan det ha en uttørkende virkning på elvenær vegetasjon. Vassdraget er på forhånd utbygd, slik at verdiendringen ved det planlagte inngrep vil være liten. Konfliktområder Kjente naturverninteresser berøres neppe ved planlagt utbygging. Landskapet langs Flya påvirkes negativt. Kompensasjonstiltak Minstevannføring vil kunne avhjelpe skadene på landskapet. Vannkraftprosjektet synes å ha små negative konsekvenser Friluftsliv Verdiendring, konfliktområde Verdiendringen er knyttet til endringen av vannførigen i Flya. TØrrlegging av vassdraget medfører reduksjon av opplevelsesverdi og at sportsfisket faller ut. Flya er en liten del av et større f.ri!.~ft:;:;=:;:~;;!c. C::viJ.fl.i.~L~Hu.ien fastsettes tl.! middels negativ.
32 4-3 Kompensasjonstiltak Aktuelle og nødvendige tiltak er fastsettelse av minstevannføring og terskelbygging Vilt og jakt Særskilt berørte områder Foruten de fysiske inngrep som vil bli gjort i form av dam, veier, kraftlinje og tipp, er det tørrleggingen av Flya fra Veslevatn til Tisleifjorden som først og fremst kan ha konsekvenser for dyrelivet og jakten i området. Da planen ikke innbefatter minstevannføring i elva, er det kun i flomperioder Flya vil bli vannførende. Etter de opplysninger som foreligger er det ikke noe dyreliv av betydning med direkte tilknytning til vannføringen i Flya. TØrrleggingen av elva vil derfor ikke ha særlige konsekvenser for viltet i området. Elva er imidlertid grenselinje mellom forskjellige jaktrettighetshavere. Elva er derfor en naturlig grenselinje for jaktutøvelsen. En tørr elv vil således ikke skape et naturlig "gjerde" ved utøvelse av jakt med hund. Økede vannstandsvariasjoner i Veslevatn vil muligens være negativt for fuglelivet knyttet til vannet. I den mest kritiske perioden for fuglelivet, nemlig fra egglegging og fram til midtsommers, vil en imidlertid tro at vannstanden i Veslevatn er ganske stabil da det i denne perioden vil foregå en fylling av ovenforliggende, betydelige vannmagasiner. Virkningene av de fysiske inngrep vurderes til å være begrensede. I anleggsperioden vil menneskelige forstyrrelser virke sterkt negativt. Elgtrekket gjennom området vil bli forstyrret. De permanente veier som vil bli bygget vil også etter anleggstiden medføre at de menneskelige forstyrrelser i området i framtida vil bli litt høyere enn i dag. Det foreligger ikke opplysninger om forekomster av sårbare eller truede viltarter i det direkte berørte området. Kompensasjonstiltak MinstevannfØring i Flya vil generelt være gunstig for viltet. Etter anleggstida bør de veier som bygges for prosjektet være stengt for allmenn ferdsel. Verdiendring for området Det direkte berørte området vurderes til å ha liten verdi for viltet etter de kriterier som her legges til grunn. Inngrepene medfører også små konsekvenser for viltet og jakten etter anleggsperioden. Verdiendringen er derfor liten.
33 Ferskvannsfisk og fiske Konfliktområder og eventuelle positive effekter Flya vil ved de utbyggingsplaner som foreligger bli tørrlagt utenom i flomperiodene og det er heller ikke foreslått slipping av minstevannføring eller bygging av terskler. Flya vil bli totalt Ødelagt som fiskeelv. Ørretbestanden i Veslevatn og Tisleifjorden vil også miste sine viktigste rekrutteringsområder. Kompensasjonstiltak For at Flya ikke skal bli totalødelagt må det slippes en stor minstevannføring, bygges terskler og settes ut fisk. Hvis Flya skulle bli utbygd må utsettingspålegget i Veslevatn og Tisleifjorden Økes. Kompensasjonstiltakene vil bare i mindre grad kunne avhjelpe skadevirkningene. Verdiendring for området Flya har stor produksjons- og bruksverdi. Elvestrekningen er ikke så stor, men utgjør et uregulert elveavsnitt i det ellers gjennomregulerte AbjØravassdraget. I Flya finnes det en god Ørretbestand av førsteklasses kvalitet som gir grunnlag for et meget populært sportsfiske. Flya er også viktigste gyte- og oppvekstelv for Ørretbestanden i Veslevatn og Tisleifjorden. Utbyggingsplanene vil komme i stor konflikt med fiskeinteressene Vannforsyning Den planlagte utbygging av Flya vil neppe få konsekvenser for vannforsyningsinteressene i dette området. Dersom det skulle vise seg at enkelte vannforsyningsanlegg allikevel blir berørt ved en utbygging av Flya, kan det skaffes ny vannforsyning fra borebrønner e.l., uten særlig store investeringer Vern mot forurensning Ettersom vassdraget er såvidt lite berørt av forurensninger vil kraftutbyggingsprosjektet heller ikke føre til noen Øket forurensningsvirkning Kulturminnevern Grunnlag for vurderingen For vurderingen av prosjektet for Samlet plan har arkeolog befart kraftstasjonsområde, etnolog har befart deler av elvas Østside og LangestØlen. Vestsiden av elva er ikke befart. Det er behov for systematiske registreringer. Det bør registreres langs gammel strandlinje i de regulerte vannene for å finne steinalderboplasser og andre neddemte kulturminner, f.eks. jernvinneplasser som fremdeles
34 4-5 kan ha vitenskapelig verdi. Konfliktområder Inntaksdam i Veslevatn, kanal, veianlegg, tipp, kraftlinje og kraftstasjon vil kunne berøre kulturminner, spesielt i tilknytning til setermiljøet på vestsiden av Flya. TØrrlegging av Flya vil indirekte kunne berøre kulturminner. Verdiendring Mulig reduksjon av kulturhistoriske verdier Jord og skogbruk Arealkonsekvenser Utbyggingen vil tørrlegge Flya på strekningen mellom Veslevatn og Tisleiforden der vannet blir ført i tunnel. Inntaket i Veslevatn vil medføre større variasjoner i vannstanden enn det som er vanlig i dag. Det er antydet heving av høyeste vannstand (når en ser bort fra flomperioder) med 0,3 m. Myrområder langs vannet kan bli påvirket med ytterligere forsumping. Konfliktområder og positive effekter av utbyggingen Utbyggingen vil Ødelegge det naturlige sjølgjerde som Flya representerer i dag. For beitende fe vil dette medføre sammenblanding av buskaper og vanskeliggjøre kontroll og oppsyn. Dyrkingsinteressene i nærheten av vassdraget vil ikke bli skadelidende aven eventuell tørrlegging. Det er sameige i de aktuelle dyrkingsområder på Buskerudsiden av Flya. VegframfØring til anleggene vil gi fordel for bedre utnyttelse av lauvskogen, eventuelt også åpne muligheter for oppdyrking av nye arealer. Kompensasjonstiltak Den sjølgjerdeeffekt som går tapt ved tørrlegging/liten vannføring i Flya i beitesesongen kan kompenseres med varig gjerdehold på de strekninger der topografien langs vassdraget ikke likevel gir sjøigjerde. Verdiendring for området Utbyggingen vil ikke endre områdets verdi for jord- og skogbruk i nevneverdig grad Reindrift Det knytter seg ikke reindriftsinteresser til området.
35 Erosjon og flomsikring Flya mellom Veslevatn og Tisleifjorden vil normalt få redusert vannføring. Flommene ventes å bli lite påvirket. Det er ikke ventet at en utbygging vil føre til større endringer for flom- og erosjonsforholdene i Flya på den berørte strekningen Transport Utbyggingsplanene vil ikke få betydning for transportinteresser i tilknytning til vassdraget i det aktuelle området Regional Økonomi Innledning Det må understrekes at de etterfølgende vurderinger er beheftet med usikkerhet. Hovedsakelig skriver beregningsusikkerheten seg fra det faktum at de samfunnsmessige forhold som danner utgangspunkt for beregningene endrer seg over tid på en lite forutsigbar måte. Dette gjelder f.eks. forhold omkring arbeidsmarked og forhold omkring kommunal Økonomi og kraftverksbeskatning. I senere vurderinger av konkrete utbyggingssøknader vil en derfor kunne komme fram til resultater som avviker fra de som her er gjengitt. Hvor stor usikkerheten er kan vanskelig anslås. En antar at tallene i hovedsak er av riktig størrelsesorden og dermed gir rimelig sammenlikningsgrunnlag prosjektene imellom. Angående data om befolkning, sysselsetting, pendling og kommunal Økonomi i utbyggingskommunen og tilgrensende region, vises det til kap Samfunn og samfunnsutvikling. Sysselsetting ved anlegget Byggetid for anlegget er antatt å være noe under 2 år. Behovet for arbeidskraft vil utgjøre drøyt 60 årsverk gjennom hele perioden, med noe variasjon fra år til år. Fordeling på arbeidsoperasjoner framgår av tabell 4. 1.
36 4-7 Tabell 4.1 Fordeling av arbeidsoperasjoner på årsverk, faser i anleggsperioden og prognose for gjennomsnittssysselsetting over året. Arbeidsoperasjon Dammer Kraftst.,rørgater m.v. Tunneler Veger,' brakkeleir m.v. Antall årsverk arb. o Faser i anleggsperioden o 2 Antall årsverk Gjennomsn. sysselsetting over året 1 2 Anleggsarbeidere Brakkepersonale* Funksjonærer* Sum * 10 % av anleggsstyrke for brakkepersonell, 15 % for funksjonærer. I figuren er vist hvordan de enkelte arbeidsoperasjoner kan passes inn i anleggsperiodens lengde sammen med prognose for gjennomsnittlig sysselsetting over året. For de fleste operasjoner vil det være mulig å holde jevn aktivitet gjennom hele året Lokal rekruttering, flytting og pendling under anleggsperioden Anleggsarbeidere og brakkepersonell Anlegget vil i stor grad etterspørre faglært arbeidskraft. For enkelte av disse kategorier, særlig tunnelarbeidere, kan det være vanskelig å skaffe nok folk med erfaring lokalt. vi antar følgende rekruttering regionalt: - 50 prosent av anleggsstyrken til kraftstasjoner, veger, dammer m.v. 25 prosent av tunnelarbeidere 90 prosent av brakkepersonell (kokker, serveringspersonale m.v.) Den regionale rekruttering av anleggsarbeidere vil i så fall utgjøre mindre enn 1 prosent av de som er sysselsatt i bygg og anlegg innenfor regionen i dag. Anlegget vil således være av liten betydning som bidrag til å opprettholde eller Øke dagens sysselsettingsnivå i byggeog anleggsbransjen.
scanergy nformasjon om planlagt utbygging av i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke Norges Småkraftverk AS 41.
scanergy nformasjon om planlagt utbygging av Vindøla kraftverk i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke 41. Norges Småkraftverk AS Kort om søker Norges Småkraftverk AS er datterselskap av Scanergy,
DetaljerTROLLVIKELVA, KÅFJORD KOMMUNE, TROMS FYLKE TROLLVIKELVA KRAFTVERK, SØKNAD OM GODKJENNING AV ØKT SLUKEEVNE/ENDRET INSTALLASJON NVE REF
Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstuen 0301 Oslo Oslo, 5. januar 2018 TROLLVIKELVA, KÅFJORD KOMMUNE, TROMS FYLKE TROLLVIKELVA KRAFTVERK, SØKNAD OM GODKJENNING AV ØKT SLUKEEVNE/ENDRET
Detaljer3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE
3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 50 km lange Mesnavassdraget (Fig. 8) ligger i Øyer og Lillehammer kommuner, Oppland fylke, og Ringsaker kommune, Hedmark fylke. Vassdragets naturlige
DetaljerUttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune.
Saksbehandler, innvalgstelefon John Olav Hisdal, 5557 2324 Anniken Friis, 5557 2323 Vår dato 14.03.2012 Deres dato 31.08.2011 Vår referanse 2006/7771 561 Deres referanse 07/2906 NVE - Norges vassdrags-
DetaljerINNHOLDSFORTEGNELSE. Side: Forord Fortegnelse over kartbilag 1. GRØSLANDELVI. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN - 1. 2.3 Vilt og jakt 2-3
FORORD Denne vassdragsrapporten er utarbeidet som en del av Samlet planarbeidet i Buskerud fylke. Prosjektet som behandles er ikke omtalt i St. meld. 63 (1984-85) om Samlet plan for vassdrag, men vil inngå
DetaljerSAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009
SÆRUTSKRIFT Samlet saksframstilling Gausdal kommune SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009 Ark.: S11 Lnr.: 8472/09 Arkivsaksnr.: 08/8-7 Saksbehandler:
DetaljerSkjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk. 1 Overflatehydrologiske forhold
Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk. Skjemaet skal sikre
DetaljerKonsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill
NVE nve@nve.no Vår ref: Deres ref: Hvalstad, den: 27.05.14 Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), NJFF-Sogn og Fjordane
DetaljerEndring av søknad etter befaring
Minikraft A/S org nr: 984410875 Pb 33 Tlf: 75 15 70 10 8638 Storforshei epost: post@minikraft.no NVE Konsesjonsavdelingen nve@nve.no Dato: 14.07.2015 Vår ref: Alf Arne Eide Deres ref: 201300170, Sørdalselva
DetaljerSaksfremlegg GRATANGEN KOMMUNE. Formannskapets innstilling:
GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 08/1081 Sakstittel: SØKNAD OM TILLATELSE TIL Å BYGGE FOSSAN KRAFTVERK I GRATANGEN KOMMUNE - HØRING Formannskapets innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under
Detaljer\7ad)C!t. )arnlezt plan ----... '} Oppland fylke Nord-Aurdal kommune. 043 Drammensvassdraget Vadsetdansen. \ ssdragsrapport. forvassdrag. ~ r ...
)arnlezt plan forvassdrag. \ ssdragsrapport Oppland fylke Nord-Aurdal kommune... ----... '} '""" '\ ( I ~ r l ~, 50 VADSET 4,4... \7ad)C!t ---\ J,.---, \1 043 Drammensvassdraget Vadsetdansen )amlat pi-an
DetaljerProsjekt Rjukan Oppgradering 2011-2015. Hydro Energi
Prosjekt Rjukan Oppgradering 2011-2015 Hydro Energi Hydro Energi Hydro Energi har ansvaret for Hydros kraftproduksjon og den kommersielle forvaltningen av selskapets energiportefølje. Hydro er den nest
DetaljerTEKNISK ØKONOMISK PLAN ALTERNATIVER
SMÅKRAFT OG KONSESJONSBEHANDLING SEMINAR 25.- 26.4.2007 TEKNISK ØKONOMISK PLAN ALTERNATIVER (og litt til ) Kjell Erik Stensby NVE Alternativer hvilket nivå? Hva trenger vi/ønsker vi i en konsesjonssøknad
DetaljerNytt hovedalternativ for utbygging av Sivertelva kraftverk
Nytt hovedalternativ for utbygging av Sivertelva kraftverk Desember 2012 1 Bakgrunn Etter sluttbefaringen av Sivertelva den 11. oktober 2011 ønsker Blåfall AS ut i fra miljøhensyn å søke om en endring
DetaljerGalbmejohka historikk
1 Galbmejohka historikk 2005-06: Miljøkraft Nordland og Statskog vurderer kraftpotensialet i Galbmejohka 2007: MKN engasjerer Sweco for å utrabeide forstudie og konsesjonssøknad. 2010: Konsesjonssøknad
DetaljerKlage på vedtak - Sølvbekken kraftverk i Rana kommune
Mo i Rana, 27.08.2015 Klage på vedtak - Sølvbekken kraftverk i Rana kommune Det vises til NVE s vedtak av 03.07.2015 om å gi Ranakraft AS tillatelse til å bygge Sølvbekken kraftverk. Naturvernforbundet
DetaljerOverføringer fra Dalaånas nedbørfelt til Lyngsvatn Konsekvensutredning for temaene landbruk, mineral- og masseforekomster
Lyse Produksjon AS 5013215 Overføringer fra Dalaånas nedbørfelt til Lyngsvatn Konsekvensutredning for temaene landbruk, mineral- og masseforekomster Juni 2013 Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult
DetaljerBERGSELVI KRAFTVERK LUSTER KOMMUNE SOGN OG FJORDANE. Søknad om planendring
BERGSELVI KRAFTVERK LUSTER KOMMUNE SOGN OG FJORDANE Søknad om planendring August 2017 NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO 22. august 2017 Søknad om planendring for bygging av Bergselvi
DetaljerSøknad om konsesjon for bygging av Hofoss kraftverk
NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091, Majorstua 0301 Oslo 28.10.2018 Søknad om konsesjon for bygging av Hofoss kraftverk Fallrettseierne på Hofoss ønsker å utnytte vannfallet, Mjølnerudfallet i Skasåa
DetaljerEnergi ekvivalent (kwh/m 3 ) Moksa 550.00 3.5 15.0 49.5 1.18 1988. Installasjon (MW)
3.4. MOKSA 3.4.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 18 km lange Moksavassdraget (Fig. 5) ligger i Øyer kommune. Store deler av det 95.5 km 2 store nedbørfeltet ligger over 800 m o. h. med høyeste punkt på 1174
DetaljerRapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009
Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Trysil Fellesforening for jakt og fiske Røsjøen Røsjøen er et fjellvann beliggende 638 m.o.h. nord- øst for Eltdalen i Trysil kommune. Sjøen har et overflateareal
DetaljerKjølberget vindkraftverk
1 Opplegg Kort om planene som utredes Gjennomgang av funn, ulike tema: Landskap Kulturminner Friluftsliv Naturmangfold Inngrepsfrie naturområder og verneområder Støy og skyggekast Verdiskaping Reiseliv
DetaljerEventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga
Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga Jostein Mamen SAMMENDRAG Rapporten beskriver lokalklimaet i området. Generelt er det mildt og nedbørrikt. Inngrepene som vil bli gjort
DetaljerHøringsuttalelse om Fjellstølen kraftverk og Langedalselvi kraftverk i Modalen Kommune, Hordaland.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Bergen, 09.04.2013 Høringsuttalelse om Fjellstølen kraftverk og Langedalselvi kraftverk i Modalen Kommune, Hordaland. Viser
DetaljerInformasjon om planlegging av kraftutbygging i Nedre Otta
Informasjon om planlegging av kraftutbygging i Nedre Otta 2 Bakgrunn Opplandskraft DA og AS Eidefoss ønsker å bygge kraftverk i Nedre Otta for å øke egen produksjon av kraft, og for å bidra til den nasjonale
DetaljerFoto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange
Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere
DetaljerEndringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:
NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som
DetaljerTILLEGG TIL SØKNAD OM BYGGING AV MÅRBERGET KRAFTVERK
TILLEGG TIL SØKNAD OM BYGGING AV MÅRBERGET KRAFTVERK Dette dokumentet er en oppdatering, og et tillegg til endrede avsnitt i konsesjonssøknad for Mårberget kraftverk. Der ikke annet er nevnt, gjelder den
DetaljerAskania AS Vestre Spone i Modum kommune
COWI AS Osloveien 10 Postboks 3078 3501 Hønefoss Telefon 02694 wwwcowino Askania AS Vestre Spone i Modum kommune Driftsplan Juli 2008 Revidert Januar 2009, Modum kommune 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse
DetaljerKonsesjonssøknad for Dalsfos kraftverk. Endringer november 2016
NVE - Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo POSTADRESSE Skagerak Kraft AS Postboks 80 3901 Porsgrunn Floodeløkka 1 3915 Porsgrunn SENTRALBORD 35 93 50 00 DERES REF. /DATO.: VÅR REF.: DOKUMENTNR.:
DetaljerREGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN
Beregnet til Reguleringsplan massedeponi Torp Dokument type Notat Dato Juli 2014 REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN Revisjon 0 Dato 2014/07/25 Utført av jsm Kontrollert
DetaljerKonsesjonsbehandling av små kraftverk
Konsesjonsbehandling av små kraftverk Lars Midttun Overingeniør Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Seksjon for småkraftverk og vassdragsinngrep Definisjoner Mikrokraftverk Minikraftverk Småkraftverk
DetaljerKonsekvensutredningen skal fremstå som ett samlet dokument og inneholde nødvendige illustrasjoner og kartmateriale.
Utredningsprogram Fastsatt av Sysselmannen på Svalbard 31.01.2012 Utredningsprogram for leting etter gull i Sankt Jonsfjorden Konsekvensutredningen skal fremstå som ett samlet dokument og inneholde nødvendige
DetaljerKRAFTVERK HØGSETERELVA RAUMA KOMMUNE MØRE OG ROMSDAL FYLKE
KRAFTVERK HØGSETERELVA RAUMA KOMMUNE MØRE OG ROMSDAL FYLKE Søknad om konsesjon.kommentarer til justeringer etter høringsrunden. Høgseterelva kraftverk 1 NVE Konsesjons og tilsynsavdelingen Postboks 5091
Detaljer)arnlezt plan. Amot. ~ Sør-Trøndelag fylke Meldal kommune. Svorka i. for vassdrag. 49323 Amot. 121.AZ Orkla
)arnlezt plan for vassdrag ~ Sør-Trøndelag fylke Meldal kommune Amot Svorka i 121.AZ Orkla 49323 Amot DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING 1999 VASSDRAGSRAPPORT NR. 23 Samlet plan for vassdrag (Samlet Plan)
DetaljerKartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø
Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter
DetaljerSJEKKLISTE /KONTROLLSPØRSMÅL FOR MILJØKONSEKVENSANALYSE OG ROS-ANALYSE. Nei
SJEKKLISTE /KONTROLLSPØRSMÅL FOR MILJØKONSEKVENSANALYSE OG ROS-ANALYSE Goavika båtforening / Merknad: Naturgrunnlag og biologisk mangfold Vil tiltaket ha konsekvenser for geologiske, botaniske eller zoologiske
DetaljerEldrevatn kraftverk AS Klage på vedtak: Avslag på søknad om konsesjon og utbygging av Eldrevatn kraftverk i Lærdal kommune, Sogn og fjordane fylke.
Olje- og Energidepartementet Einar Gerhardsens plass 1 0179 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Dato: NVE200707245-2 ktv/emb 07/81-10 560 26. september 2007 Eldrevatn kraftverk AS Klage på vedtak: Avslag på søknad
DetaljerSmåkraft effekt på bunndyr og fisk
Småkraft effekt på bunndyr og fisk Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Prosjektet Etterundersøkelser ved små kraftverk: evaluering av endret vannføring Skal: øke kunnskapen
DetaljerSkjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt
Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk.
DetaljerROS-ANALYSE. Reguleringsplan, detaljplan for Saltbuvik hytteområde i Levanger kommune. PlanID: L2012004. Oppdragsgiver: Bård Olav Leangen
ROS-ANALYSE Reguleringsplan, detaljplan for Saltbuvik hytteområde i Levanger kommune PlanID: L2012004 Oppdragsgiver: Bård Olav Leangen Utarbeidet av: RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE Metode og forutsetninger
DetaljerSmåkraft prosessen. Olav Osvoll 23 Mars 2010 Vadheim
Småkraft prosessen Olav Osvoll 23 Mars 2010 Vadheim Utvikling av eit småkraft projekt Forprosjekt Organisering av rettar og selskap Konsesjonssøknad eller melding Konsesjon? Finansiering Sal av kraft Planlegging
DetaljerLeksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget. Elvem usling i Leksvik.
Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget Elvem usling i Leksvik. Innledning. Leksvik kommune er etter søknad tildelt statlige fiskefondsmidler for 1998 gjennom miljøvernavdelingen hos fylkesmannen
DetaljerFoU Miljøbasert vannføring. Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk
FoU Miljøbasert vannføring Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk 1 2 Vannføring (m 3 /s) Vannføring i elva ovenfor utløp fra kraftverket - slukeevne 200%,"middels år" 1977 10,0 9,0 8,0 Før
DetaljerBlåfall AS Søknad om planendring for bygging av småkraftverk i Bergselvi i Luster kommune, Sogn og Fjordane - NVEs vedtak
Blåfall AS Postboks 61 1324 LYSAKER Att: Åsmund Ellingsen Vår dato: 19.12.2014 Vår ref.: 200702303-129 Arkiv: 312 Saksbehandler: Deres dato: Helén Nathalie Liebig-Larsen Deres ref.: Tlf. 22959895 Blåfall
DetaljerTrond Ørjan Møllersen, Hemnes kommune: Erfaringer fra arbeidet med forvaltningsplanen for Vannområde Ranfjorden:
Trond Ørjan Møllersen, Hemnes kommune: Erfaringer fra arbeidet med forvaltningsplanen for Vannområde Ranfjorden: Kontrast mellom kontinentet og Norge mellom banalitet og ramme alvor, et "moderne direktiv"
DetaljerNVE sin rolle som vassdragsmyndighet
NVE sin rolle som vassdragsmyndighet Mindre inngrep i vassdrag Kristin Ødegård Bryhn NVE, Region Øst 04.09.2015 NVE som vassdragsmyndighet Vannressursloven er den mest sentrale loven som regulerer inngrep
DetaljerKUTJAURE KRAFTVERK miljö- och naturvännlig kraftproduktion
Invitation till ett samarbete om KUTJAURE KRAFTVERK miljö- och naturvännlig kraftproduktion Exploatering av samelandets naturtillgångar för att utvecla ett framtidsinriktad och rikt samisk närings- och
DetaljerFlomberegning for Steinkjerelva og Ogna
Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Steinkjerelva og Ogna Lars-Evan Pettersson 1 2007 D O K U M E N T Flomberegning for Steinkjerelva og Ogna (128.Z) Norges vassdrags- og energidirektorat 2007 Dokument
DetaljerFiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning
Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning 2009 Innledning De siste årene er det gjort ulike undersøkelser som er tenkt skal inngå i driftsplan for fiske i Torpa Statsallmenning. Dette gjelder bl.a.
DetaljerSkjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt
Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk.
DetaljerTERRÅK KRAFTVERK. Konsesjonssøknad Brosjyre
TERRÅK KRAFTVERK Konsesjonssøknad Brosjyre DESEMBER 2008 Søknad brosjyre Denne brosjyren er et tillegg til selve konsesjonssøknaden for Terråk kraftverk som NTE har utarbeidet. Søknaden sendes ut av NVE
DetaljerSkjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt
Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk.
DetaljerKonsekvensutredningsprogram for Lopphavet
Innholdsfortegnelse 1 Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 22. juli 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger...
DetaljerSkittresken kraftverk, uttale i forbindelse med Statskog energi sin søknad om konsesjon
Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: FA - S10, TI - &13 16/399 16/3369 Jan Inge Helmersen 12.04.2016 Skittresken kraftverk, uttale i forbindelse med Statskog energi
DetaljerTiltak i vassdrag VV5760 Namsen ved Krumoen Mælen Reparasjon
Tiltak i vassdrag VV5760 Namsen ved Krumoen Mælen Reparasjon Detaljplan Plandato: 02.11.2010 Saksnr.: 200704890, 20060609 Revidert: Vassdragsnr.: 139.A6 Kommune: Overhalla NVE Region Midt-Norge Fylke:
DetaljerNord-Trøndelag fylke. j o 1 2 3km '\-0",- ø R ækarvo tn. 579 Namsen. Rækarvatn
Nord-Trøndelag fylke ~ j o 1 2 3km, I,, '\-0",- "t ø R ækarvo tn / I N 579 Namsen Rækarvatn t )amlezt plan for vassdrag Samlet plan for vassdrag (Samlet Plan) skal gi et forslag til en gruppevis prioritert
DetaljerAgder Energi Produksjon. FENNEFOSS KRAFTVERK Fagrapport om hydrologiske forhold
Agder Energi Produksjon FENNEFOSS KRAFTVERK Fagrapport om hydrologiske forhold RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 141281-1 141281 05.02.2008 Oppdragsnavn: Fennefoss kraftverk fagrapport hydrologi
DetaljerRovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av
Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor
Detaljerbygger Storåselva kraftverk
bygger Storåselva kraftverk et første anlegget i landet som bygges etter den internasjonale miljøstandarden CEEQAL > R R * Snåsa Storåselva i fj 323 8 æ Ä > Ti tløp ing Sn t Agle tne 325 va åsa 763 * *
DetaljerKonsesjonsbehandling av små kraftverk
Konsesjonsbehandling av små kraftverk Gry Berg seniorrådgiver Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Seksjon for småkraftverk og vassdragsinngrep Definisjoner Mikrokraftverk Minikraftverk Småkraftverk
Detaljer(1984-PROSJEKTER) VASSDRAGSRAPPORT FOR MOSKENES0Y. 755 Trolldalselva
SAMLET PLAN FOR VASSDRAG NORDLAND FYLKE (1984-PROSJEKTER) VASSDRAGSRAPPORT FOR PROSJEKTER pa 754 Tenneselva 01 Tennesvatn 11 Krokvatn MOSKENES0Y 755 Trolldalselva 01 Avatn ISBN-82-7243-629-9 FORORD. Denne
DetaljerUttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk AS om bygging av Terråk kraftverk i Terråkvassdraget, Bindal i Nordland
Avdeling Sør-Helgeland Avdeling Nordland Dato 08.05.09 Norges vassdrags- og energidirektorat Konsesjons- og tilsynsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk
DetaljerKRAFTVERK RABBELVA RAUMA KOMMUNE MØRE OG ROMSDAL FYLKE
KRAFTVERK RABBELVA RAUMA KOMMUNE MØRE OG ROMSDAL FYLKE Søknad om konsesjon.kommentarer til justeringer etter høringsrunden. Rabbelva kraftverk 1 NVE Konsesjons og tilsynsavdelingen Postboks 5091 Majorstua
DetaljerMoko (inntak kote 250) Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt
Moko (inntak kote 250) Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til
DetaljerInformasjon om konsesjonssøknad og konsekvensutredning
Informasjon om konsesjonssøknad og konsekvensutredning Fagervollan kraftverk II og III i Rana 2 Kort om søker HelgelandsKraft AS er et offentlig eid aksjeselskap med 14 kommuner som aksjonærer. Selskapet
DetaljerARBEIDSNOTAT. Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss i Kvina, mai 2008. 03030313519 Hans-Petter Fjeldstad 2008-08-28 11X199 55
1 GJELDER ARBEIDSNOTAT SINTEF Energiforskning AS Postadresse: 7465 Trondheim Resepsjon: Sem Sælands vei 11 Telefon: 73 59 72 00 Telefaks: 73 59 72 50 Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss
DetaljerPrivate innspill i forbindelse med arbeidet i kommuneplanens arealdel:
Vedlegg 1 Private innspill i forbindelse med arbeidet i kommuneplanens arealdel: Til informasjon er viltarter/funksjonsområder for vilt oppført med et tall i parantes. Dette er vekttall som sier noe om
DetaljerTilleggsinformasjon konsesjonssøknad Malme og Røshol kraftverk
-14 REVIDERT NOTAT Tilleggsinformasjon konsesjonssøknad Malme og Røshol kraftverk Bakgrunn: Istad Kraft AS søker om konsesjon for planlagte Malme og Røshol kraftverk i Fræna kommune i Møre og Romsdal fylke.
DetaljerSkjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt
Vedlegg 6. Storelva kraftverk i Talvik i Alta Kommune Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av kraftverkets
DetaljerBLÅFALL AS STØLSDALSELVA KRAFTVERK JONDAL KOMMUNE, HORDALAND FYLKE
BLÅFALL AS STØLSDALSELVA KRAFTVERK JONDAL KOMMUNE, HORDALAND FYLKE Foto fra stasjonsområdet og avløpskanal. PLANENDRINGSSØKNAD (INSTALLASJON AV AGGREGAT 2 I KRAFTSTASJON) Mars 2016 Norges vassdrags og
DetaljerSEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark
SEILAND Alpint øylandskap i Vest-Finnmark 3 Steile kystfjell med skandinavias nordligste isbreer Seiland er en egenartet og vakker del av Vest-Finnmarks øynatur, med små og store fjorder omkranset av bratte
DetaljerNVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Rosendal/Notodden den 07.08.2014 Deres ref. 200904123
1 NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Rosendal/Notodden den 07.08.2014 Deres ref. 200904123 HAREIMA KRAFTVERK, SUNNDAL KOMMUNE (Reg.nr. 5818) SVAR PÅ HØRINGSUTTALELSER I FORBINDELSE
DetaljerLauvhøgda (Vestre Toten) -
Lauvhøgda (Vestre Toten) - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Vestre Toten Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 09.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:
DetaljerSAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/ Arkiv: S10 &13 Sakbeh.: Jon-Håvar Haukland Sakstittel: HØRING - BYGGING AV STJERNEVANN KRAFTVERK - FINNMARK KRAFT
SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/2178-2 Arkiv: S10 &13 Sakbeh.: Jon-Håvar Haukland Sakstittel: HØRING - BYGGING AV STJERNEVANN KRAFTVERK - FINNMARK KRAFT Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens innstilling:
DetaljerMØTEINNKALLING Kommunestyret Kommunestyret holder møte den 29.07.2014 klokka 18:00 på Rådhuset.
MØTEINNKALLING Kommunestyret Kommunestyret holder møte den 29.07.2014 klokka 18:00 på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Navn Forfall Møtt for Ordfører Varaordfører Ragnar Olsen, AP Rita Dreyer, AP
DetaljerSkjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk
Dato: 1.9.2015 Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av kraftverkets nedbørfelt og valg av sammenligningsstasjon Figur 1 Kart
DetaljerRegistreringsrapport
s. n r 1 5 / 2 9 2 0 2. m a r s 2 0 1 6 Registreringsrapport Funn av nyere tids kulturminne. R e g u l e r i n g s p l a n f o r g b n r. 6 8 / 4 5 1 m f l. - B j e r k å s h o l m e n Asker kommune K
DetaljerSamlet plan for vassdrag (Samlet Plan) skal gi et forslag til en gruppevis prioritert rekkefølge av vannkraftprosjekter
Samlet plan for vassdrag (Samlet Plan) skal gi et forslag til en gruppevis prioritert rekkefølge av vannkraftprosjekter for senere konsesjonsbehandling. Prioritering av prosjekter skal skje etter en vurdering
DetaljerSkjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for overføring av Litjbekken i Surnadal kommune i Møre og Romsdal. (Myrholten Kraft AS).
Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for overføring av Litjbekken i Surnadal kommune i Møre og Romsdal. (Myrholten Kraft AS). Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske
DetaljerPlanbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune
Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune Revidert 16.10.2013 Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune Planlegger Viggo
DetaljerSkagerak Kraft AS. Vinda kraftverk. Fagrapport hydrologi. 2013-11-05 Oppdragsnr.: 5133526
Skagerak Kraft AS Vinda kraftverk Fagrapport hydrologi 2013-11-05 Oppdragsnr.: 5133526 Oppdragsnummer : 5133526 Vinda kraftverk Fagrapport Hydrologi Versj. nr : J-03 J-03 05.11.2013 Endelig rapport J.Lancaster
DetaljerRapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013
Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013 Innledning: Ørebekk ble el-fisket første gang av undertegnede den 27.2.1998, uten at det ble påvist fisk. Det ble imidlertid
DetaljerKONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G
Side 2 1 Planområdet LNF SF10 Utvidelse/fortetting av eksisterende hyttefelt Det er fra grunneier Peder Rønningen kommet forespørsel om regulering av et område med formål hytter inntil Toke utenfor Henseidkilen.
DetaljerVEDLEGG 8. Hydrologirapport. Hydrologiske beregninger for Smoltanlegg i Nusfjord til Nordlaks Smolt AS. (Vassdragsnr. 181.
VEDLEGG 8 Hydrologirapport Hydrologiske beregninger for Smoltanlegg i Nusfjord til Nordlaks Smolt AS (Vassdragsnr. 181.1) Side 1 av 23 Margrete Jørgensensv 8 9406 Harstad Tlf 948 70 730 Epost. edgar@hetek.no
DetaljerMelding med forslag til konsekvensutredningsprogram Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram
Godfarfoss Godfarfoss kraftverk kraftverk Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Godfarfoss Kraft AS Eiere: Hol kommune, Nore og Uvdal kommune
DetaljerI-Iam)- III. )amlat plan ", " \. 043 Drammensvassdraget. Buskerud fylke. for vassdrag , " Gol kommune Hemsedal kommune Nes kommune.
)amlat plan for vassdrag p Buskerud fylke Gol kommune Hemsedal kommune Nes kommune '. " - ", " \. ""... J Nore og Uvdal '. /,, ",, N A I-Iam)- III 043 Drammensvassdraget HemsilIIl SAMLET PLAN FOR VASSDRAG
DetaljerOmrådet ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin
Bråstadlia * Referanse: Laugsand A. 2013. Naturverdier for lokalitet Bråstadlia, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2012. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:
DetaljerSkjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold ved Isdal pumpe og kraftverk
Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold ved Isdal pumpe og kraftverk 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av kraftverkets nedbørfelt og valg av sammenligningsstasjon Figur 1 Nedbørsfeltene
DetaljerSAMLET PLAN FOR VASSDRAG
SAMLET PLAN FOR VASSDRAG AUSTøAGDERFYLKE VALLE KOMMUNE VASSDRAGSRAPPORT 021.FSO 11524 HALLANDSFOSS DESEMBER 1990 ISBN 82~7243~780-5 2 forord~ Denne vassdragsrapporten er utarbeidet som del av Samlet Planarbeidet
Detaljer)amlezt plan. for vassdrag. en del av prosjektene som allerede er vurdert, såkalte videreføringsprosjek ter.
)amlezt plan for vassdrag Siktemålet med Samlet plan for vassdrag (Samlet Plan) er å få en mer samlet, nasjonal forvaltning av vassdragene. Samlet Plan gir forslag til en gruppevis prioritert rekkefølge
DetaljerNSB informerer om: Ringeriksbanen NSB
NSB informerer om: Ringeriksbanen NSB Kjøretid og konkurranse Det raskeste ekspresstoget mellom Oslo og Bergen har i dag en kjøretid på 6 timer og 18 minutter. Nærmere fjerdeparten av denne tiden - 84
DetaljerOmråderegulering Norterminal Gamnes, Sør-Varanger kommune
Sør-Varanger kommune og Norterminal AS Områderegulering Norterminal Gamnes, Sør-Varanger kommune Konsekvensvurdering landskaps- og terrengforming 2014-09-22 Oppdragsnr.:5123076 - Områderegulering Norterminal
DetaljerKvinesdal kommune Rådmannen
Kvinesdal kommune Rådmannen NVE Postboks 5091 Melding om vedtak 0301 OSLO Vår ref: Ordningsverdi: Saksbehandler: Deres ref:: Dato: 2010/1750-10901/2014 S11 Jostein Røyseland 27.06.2014 SØKNAD OM KONSESJON
DetaljerKONSESJONSSØKNAD FOR UTLADØLA KRAFTVERK
KONSESJONSSØKNAD FOR UTLADØLA KRAFTVERK Luster kommune, Sogn og Fjordane Utarbeidet av: Luster Småkraft Gaupnegrandane 6868 GAUPNE Gaupne, 12.12.06 NVE Konsesjons- og tilsynsavdelinga Postboks 5091 Majorstua
Detaljer)amlezt plan. 432 Rauma. Oppland fylke. Møre og Romsdal fylke ... "'0.'" (" '.l" o-o"'." ~ /' "1 \ \)_~ { lo ~ I, \J l, ~~~<::- ~..
)amlezt plan forvassdrag Vassdragsrapport Oppland fylke Lesja kommune Møre og Romsdal fylke Rauma kommune (" '.l" o-o"'." ~ /' "1 \ \)_~ { lo ~ I, \J l, ~~~... "'0.'" 07 A SØVRI KRAFTVERK,
DetaljerUTTALELSE TIL SØKNADER OM STIFOSS OG SØNDELED KRAFTVERK I RISØR OG GJERSTAD KOMMUNER
1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 26.09.2016 2016/3109-33144/2016 / S11 Saksbehandler: Berit Weiby Gregersen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 11.10.2016 UTTALELSE TIL SØKNADER OM STIFOSS OG SØNDELED
DetaljerSamlet Plan skal videre gi et grunnlag for å ta stilling til hvilke vassdrag som ikke bør bygges ut, men disponeres til andre formål.
Samlet plan for vassdrag (Samlet Plan) skal gi et forslag til en gruppevis prioritert rekkefølge av vannkraftprosjekter for senere konsesjonsbehandling. Prioritering av prosjektene skal skje etter en vurdering
DetaljerTrossovdalen, Middalen og Grøno kraftverk
Trossovdalen, Middalen og Grøno kraftverk Odda kommune i Hordaland Konsesjonssøknad Side i av i Småkraft AS Solheimsveien 15 Postboks 7050 5020 Bergen Tel.: 55 12 73 20 Faks: 55 12 73 21 Arne.namdal@smaakraft.no
DetaljerREGIONAL PLAN OM SMÅ VANNKRAFTVERK I NORDLAND. Kortversjon med konsekvensvurdering
REGIONAL PLAN OM SMÅ VANNKRAFTVERK I NORDLAND Kortversjon med konsekvensvurdering REGIONAL PLAN OM SMÅ VANNKRAFTVERK I NORDLAND Regional plan om små vannkraftverk i Nordland ble vedtatt av fylkestinget
Detaljer