TERRÅK KRAFTVERK. Konsesjonssøknad Brosjyre

Transkript

1 TERRÅK KRAFTVERK Konsesjonssøknad Brosjyre DESEMBER 2008

2 Søknad brosjyre Denne brosjyren er et tillegg til selve konsesjonssøknaden for Terråk kraftverk som NTE har utarbeidet. Søknaden sendes ut av NVE på høring, og det vil bli avhold møter med NTE Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS (NTE) er i sin helhet eid av Nord-Trøndelag fylkeskommune. Kjernevirksomheten er innenfor energiproduksjon og omsetning, nett og elektroentreprise. Selskapet har hovedkontor i Steinkjer og har i tillegg butikker, produksjonsanlegg og installasjonsavdelinger / -enheter over hele fylket. Terråkvassdraget både kommune samt folkemøter som en del av høringsprosessen. Det er NVE på vegne av OED som er vedtaksmyndighet. Konsernet har ca 1000 ansatte i morselskap og datterselskap, og en årlig omsetning på 1,9 milliarder kroner (2007). NTE Energi AS har i dag 22 små og store vannkraftverk, i tillegg til å være medeier i to vannkraftverk. NTE satser også på utvikling av vindkraft. NTE Energi AS er tiltakshaver. Størstedelen av Terråkvassdraget ligger i Bindal kommune i Nordland fylke. En mindre del av nedslagsfeltet ligger i Nærøy kommune i Nord-Trøndelag. Vassdraget drenerer nordover fra fjellområdet mellom Bindalsfjorden og Indre Folla. Vassdraget er ca. 15 km langt og har flere vatn og tjern. Terråkelva har sitt utløp i Terråk, som er kommunesentret i Bindal. 2

3 Bakgrunn for tiltaket Terråkvassdraget har vært utnyttet til kraftproduksjon også tidligere. I tillegg til ønsket om å gjenoppta denne aktiviteten i vassdraget ut fra et historisk perspektiv, finner NTE det nå aktuelt å utnytte denne ressursen, spesielt ut fra at Alternativ A for vassdrag 607 Terråkelva ligger i Samlet plan kategori I. Dette prosjektet kan dermed konsesjonssøkes. I tilknytning til at vassdraget tidligere har vært regulert til kraftproduksjon, foreligger et pålegg fra NVE om restaurering av to gamle dammer. Dette vil være aktuelle tiltak som nå kan knyttes til prosjektet. Utbyggingen vil også ut fra beregninger og vurderinger være et samfunnsmessig lønnsomt prosjekt. Samlet plan for vassdrag Samlet plan for vassdrag ble vedtatt av Stortinget for å få en samlet nasjonal forvaltning av vassdragene. Planen skal gi en prioritering av hvilke vassdrag som kan bygges ut til vannkraftformål m.v. I utgangspunktet skal alle kraftutbyggingsprosjekt av en viss størrelse behandles i Samlet plan før de kan konsesjonssøkes. Hovedalternativet for utbygging er i samsvar med prosjekt 607 Terråkelva i Samlet plan under betegnelsen Alt. A 01 Terråk kraftverk. Alternativ A er plassert i kategori I, og kan derfor konsesjonssøkes: I Alternativ A reguleres Midtre Fuglevatnet (heves 3.0 m, senkes 2.0 m) og fallet til fjorden utnyttes i Terråk kraftverk. Midlere produksjon er beregnet til 50,0 GWh / år hvorav ca. 55 % er vinterkraft. Samlet plan- rapporten beskriver også et alt. B, men dette alternativet er plassert i kategori II og kan ikke konsesjonssøkes. Alternativene C og D innebærer begge en kraftproduksjon mindre enn 50 GWh og fritas dermed for behandling i Samlet plan og kan derfor konsesjonssøkes. 3 Utbyggingsplan Søknaden omfatter 3 alternativ (alternativ A, C og D), der alternativ A er NTEs hovedalternativ. magasinvolum på ca. 5,0 mill m3. Omfatter alle alternativ. Mellavatnet brukes som inntaksmagasin for Overføringer og bekkeinntak kraftverket ved alternativ A og C. Eksisterende Storvatnet overføres via Elseburbekken til dam rehabiliteres/fornyes, og samme høyde på Sørvatnet med et ca 200 m langt nedgravd damkrona benyttes. Dammen utføres i betong rør. Vannet føres til Mellavatnet via Sørvatog vil bli ca 80 m lang. Magasinet reguleres net. Omfatter alle utbyggingsalternativ. 3,5 m mellom kote +237 og +233,5 og vil gi et Tverråa tas inn som bekkeinntak med en ca magasinvolum på ca 2,0 mill.m3. 75 m lang sjakt ned på tilløpstunnelen til Ter- Nervatnet skal være inntaksmagasin for kraftråk kraftverk. Omfatter alternativ A og C. verket i alternativ D. Eksisterende dam benyttes. Gammelsagelva, tas inn som bekkeinntak Magasinet reguleres 2,0 meter mellom HRV på med en ca. 200 m lang sjakt ned på tilløpskote +174,5 og LRV på kote +172,5. Dette gir tunnelen. Omfatter alternativ A. et magasinvolum på ca 0,7 mill.m3. Reguleringsanlegg Storvatnet, som har nedbørfelt lengst sør i området på grensen mellom Nordland og Nord-Trøndelag, reguleres med ca. 5m senkning mellom kote +481 og Dette utgjør et Kraftstasjon Kraftstasjonen i alternativ A plasseres i fjell med utløp i Breivika ved Sørfjorden. Adkomsttunnelen til kraftstasjonen blir ca 460 m lang, og tilløpstunnelen blir ca m lang.

4 For alternaiv C og D plasseres kraftstasjonen i fjell ca 1 km sør for Hellifossen. Utløpet i kulpen nedstrøms Hellifossen vil ligge på ca på kote +49. I alternativ C vil kraftverket utnytte et fall mellom Mellavatnet på kote +237 og utløpet på kote +49. I alternativ D legges inntaket i Nervatnet, og kraftverket vil utnytte fallet mellom Nervatnet på kote 174,5 og utløpet på kote +49. Anleggsveier, tipper, massetak og riggområder For alternativ A er det ikke forutsatt at det skal bygges anleggsveier til inntak og reguleringsanlegg. Tilløpstunnelen skal brukes som anleggsvei i forbindelse med dambyggingen ved Mellavatnet. Det vil da være nødvendig med en midlertidig anleggsvei i strandsonen ved Mellavatnet mellom inntak og dam. Adkomst til kraftstasjonen bygges fra riksveg 801. Det etableres en tipp for deponering av tunnelstein langs oversiden av riksvei 801 ved påhugget til kraftstasjonen. Totalt volum er beregnet til ca m 3 anbrakt masse. For alternativ C og D må det bygges veg frem til Hellifossen. Bygging av dammen ved Mellavatnet gjennomføres uten at det etableres veg, eller ved adkomst gjennom tilløpstunnelen. Kraftlinjer Det vil ikke bli behov for å bygge nye permanente kraftlinjer i forbindelse med utbyggingen. Terråk kraftverk vil bli tilknyttet eksisterende 22 kv linje som går like over tunnelpåhugget (Alt. A). For alt. C og D er det aktuelt å legge kabel langs adkomstveien og fram til tilknytningspunktet ved Fallbekkvatnet. Eksisterende 22 kv linje må oppgraderes mellom trafostasjonen på Årsandøy og Terråk, en strekning på ca 12 km. Vannføringsendringer En utbygging vil medføre reduksjon i vannføringen i Terråkelva og Storelva. Elseburbekken vil få økt vannføring på grunn av overføring av Storvatnet. Utbygging etter alt. C og D vil gi noe økt vannføring fra Hellifoss til utløp. 4 Nøkkeltall hydrologi, alternativ A Nedbørsfelt Magasin Feltets navn Areal Spesif. avl. Midl. avl. Areal HRV/LRV Volum km2 l/s/km2 m3/s mill.m3/år km2 m.o.h mill.m3 Mellavatnet 35,9 82 2,94 92,72 0, / 233,5 2,0 Storvatnet 4,5 82 0,37 11,67 1, / 476 5,0 Tverråa 7,3 82 0,60 18,92 Gammelsagelva 0,8 82 0,07 2,21 Terråk kraftverk 48,5 3,98 125,52 1,72 7,0 Kraftproduksjon og kostnader Kraftproduksjonen er beregnet til 59,8 GWh. Dette representerer årsforbruket til ca husstander. Kostnadene for utbyggingen er stipulert til 222,3 mill. kroner, dvs 3,72 kr/kwh. Til sammenligning er kostnadene for alt. C og D beregnet til hhv 4,95 kr/kwh og 4,04 kr/kwh.

5 Videre saksgang Søknad med konsekvensutredninger sendes Endelig avgjørelse blir tatt av Kongen i StatsNVE for behandling. Det vil også bli arrangert råd. Store eller særlig konfliktfylte saker blir et nytt åpent møte. lagt fram for Stortinget. Etter en ny høringsrunde, der NVE fastsetter en høringsfrist, vil NVE utarbeide innstilling i saken og sende denne til OED. Det kan i konsesjonen settes vilkår for drift av kraftverket, og gis pålegg om tiltak for å unngå eller redusere skader og ulemper. Fremdriftsplan ID Aktivitetsnavn Høring/melding Konsekvensutredning Utarbeidelse av søknad Konsesjonsbehandling Prosjektering Bygging Resultater fra konsekvensutredningen Konsekvensutredningen er utført med utgangspunkt i konsekvensutredningsprogram fra NVE av 26. oktober Kulturminner og kulturmiljø Områdets kulturhistorie er preget av både samisk og norrøn bosetting, og det er registrert både løsfunn (Breivika) og gravrøyser (Terråkelvas utløp) fra jernalder. Landskap Influensområdet går fra fjorden med skogkledte lier langs Terråkelva og opp mot snau- Utmarksområdene har dannet grunnlaget for fjellet med topper opp mot 600 moh. industristedet Terråk, der skogsdrift, sagbruk og trevareindustri har foregått i nesten 100 De største landskapsmessige konsekvensene år. Fremdeles står gamle turbinrør av tre og er knyttet til regulering og overføring av gamle dammer langs vassdraget. Storvatnet. Også området Terråkelva Stillelva vil bli sterkt berørt med redusert vannføring Det er i området et potensial for å avdekke ikke(alternativ C og D). kjente fornminner og samiske kulturminner eldre enn 100 år. Visualisering av Storvatnet ved LRV. LRV vil imidlertid ikke fremstå slik i en sommersituasjon, men kun være aktuelt om vinteren. 5

6 6

7 7

8 8 Konsekvensene av tiltaket vil bli små for samtlige utbyggingsalternativ. Det er det samiske kulturlandskapet som blir mest belastet, idet den historiske lesbarheten vil reduseres noe selv om ingen samiske kulturminner blir direkte berørt av tiltaket. Friluftsliv og reiseliv Influensområdet er lett tilgjengelig og er et mye brukt område til friluftsliv, spesielt av lokalbefolkningen. Bruken er i stor grad knyttet til fiske, jakt, bærplukking og fotturer. Det er Terråkmarka fra Hellifoss til og med Nervatnet som benyttes mest til friluftsliv. Området har i dag liten besøksfrekvens av turister, men anses å ha et fremtidig potensial for utvikling av naturbasert reiseliv. Friluftslivet vil bli påvirket i anleggsperioden med støy, mulig forurensing og generell anleggsaktivitet. I driftsfasen vil redusert vannføring i elver, regulering av vann, nye tekniske inngrep og anlegging av massedeponi virke negativt i tilknytning til visuelle forhold (landskapsopplevelse). Mindre strandsoner i Mellavatnet vil imidlertid bli positivt for friluftslivet. Mindre vannføring og reguleringer vil kunne påvirke muligheten for å kunne utøve fiske i elv og vann. Alternativ C og D gir noe større negative konsekvenser enn alternativ A. Også potensialet for reiseliv vil bli negativt påvirket, idet dette knytter seg til naturopplevelser og aktiviteter i naturen. Reiselivet påvirkes likevel mindre enn friluftslivet. Inngrepsfrie områder (INON) Influensområdet til Terråk kraftverk har i dag inngrepsfrie områder i alle INON-kategorier, dvs. både villmarkspregede områder (mer enn 5 km fra tyngre tekniske inngrep), sone 1-områder (3-5 km fra tyngre tekniske inngrep) og sone 2-områder (1-3 km fra tyngre tekniske inngrep). Planene berører likevel ikke større sammenhengende villmarkspregede områder. Konsekvensene av planlagte utbygging av Terråk kraftverk vil være bortfall av arealer i alle de inngrepsfrie kategoriene, samt endringer i gjenværende inngrepsfrie områder (villmarksområder blir sone 1-områder osv). Ved utelatelse av regulering og overføring av Storvatnet vil bortfall av INON-områder reduseres. Naturmiljø Prosjektområdet består av flere naturtyper som alle er vanlige i regionen, og som ikke er vanlige leveområder for sjeldne eller truede plante- og dyrearter. Det mest verdifulle området i biologisk mangfold-sammenheng er Elseburdalen, der det er høystaudeskog som er en truet naturtype. Dette er også uten tvil det mest artsrike området både når det gjelder karplanter, moser og lav. Sjøørret og laks benytter Terråkelva opp til Kvernfossen som gyte- og oppvekstområde. Det forekommer også sporadisk gyting videre opp til Hellifoss, men dette er avhengig av oppvandingsforholdene. Resultater fra flere undersøkelser gir grunnlag for å tro at Terråkelva har egne bestander av både laks og sjøørret. Undersøkelser har vist at TERRÅK KRAFTVERK INON ver. 03 >5 km fra inngrep 3-5 km fra inngrep 1-3 km fra inngrep 4,9 km 2 499,5 km 2 328,2 km 2 171,7 km Kilometer 1: Inngrepsfrie områder i områdene omkring det planlagte Terråk kraftverk. Planområdet markert med blå firkant.

9 fisk fra Terråkelva har parasitten som forårsaker I anleggsfasen vil trafikk og menneskelig aktivitet proliferativ nyresyke (PKD). Denne situasjonen vil i planområdet være noe forstyrrende for reinen kunne påvirke bestanden av laks og sjøørret i elva. i området. Konsekvensene av tiltaket er likevel vurdert som ubetydelig eller små for alle Ørreten i Nervatnet og Mellavatnet er småvokst utbyggingsalternativ. og slank, og mye av fisken er parasittert med bendelorm. Fisken i Sørvatnet er av noe bedre kvalitet, I driftsfasen vil endrete isforhold på innsjøer og og har ikke innvoldsparasitter. endret vannføring i bekker og elver kunne påvirke reindriftas muligheter til å drive reinen gjennom Konsekvensene i anleggsfasen vil primært området. Også reinens mulighet til fri bevegelse være knyttet til fare for forurensning og støy. under beiting i Terråkmarka kan bli påvirket negativ. Spesielt er det områdene i Elseburdalen Konsekvensene knyttet til disse forholdene vil og Terråkelva mellom utløpet i fjorden og Stil- derfor være store for alle utbyggingsalternativ. lelva (alt C og D) som kan bli negativt påvirket. Ved å ta Storvatnet ut av planene blir drivleia gjennom området lite berørt, og man unngår I driftsfasen vil konsekvensene relateres til redu- de negative konsekvensene for beiteområdet i sert vannføring som bl.a. kan være uheldig for laks Elseburdalen. Samlet vil konsekvensene dermed og sjøørret i Terråkelva. Dette gjelder spesielt for bli redusert for alle alternativ. alternativ A, der vannet ledes bort fra Terråkelva. Forholdene i Elseburdalen kan også påvirkes Naturressurser negativt ved at vannmengden ned dalen kan Landbruk danne et nytt elveleie der bekken flater ut ned For landbruk, marine ressurser og for mineraler mot Sørvatnet. Endringer i vannstand i de reguler- og masseforekomster, vil utbygging av Terråk te vannene vil medføre utvasking av strandsoner kraftverk (alle alternativ) medføre ingen eller små negative konsekvenser. og dårligere betingelser for fisk. Ferskvannsressurser / vannkvalitet Terråk vannverk har i dag råvannsinntak i Stillelva i Terråkvassdraget. Vannbehandlingsanlegget ligger mellom riksveien og Terråkelva, og etter membranfiltrering og UV-behandlig, pumpes vannet opp til høydebassenget på Nonshaugen. Vannverket som er godkjent av Mattilsynet, har Reindrift Det berørte reinbeitedistriktet er Voengel-Njarke, god kapasitet via Terråkelva. Vannet preges i dag som er det sørligste reinbeitedistriktet i Nordland av relativt lav ph, og har til dels høyt fargetall og har et reintall på i overkant av 2000 dyr fordelt (gul myrfarge). Det finnes ikke gode alternative på 7 siidaandeler. 14 personer er sysselsatt i den vannkilder i nærheten. daglige driften, og totalt 51 personer er tilknyttet driften i løpet av året. Distriktet har 1 siida Ved utbygging av Terråk kraftverk, vil anleggsom sommeren, og er fordelt på 2-3 siidaer om fasen kunne medføre utslipp av finpartikulært vinteren. Distriktet har vinterbeiter på øyer og stoff og olje i Terråkelva. Dette vil kunne påhalvøyer i ytre deler av Bindal, Leka, Nærøy og virke vannkvaliteten negativ, spesielt for alternativ Vikna. Flytting fra vinter- til vårbeiteland er i de C og D som medfører utbygging langs vassdraget. I driftsfasen vil avrenning fra bl.a. massedeponiet siste årene gjort med bil. ved kraftstasjonen ved Hellifoss kunne gi store Terråkmarka ligger i overgangssonen mellom negative konsekvenser for alternativene C og D. vår- og sommerbeitene i øst, og vinterbeite- Råvannsmengden vil ikke bli et problem ved noen områder i vest. Det betyr at som beiteområde av alternativene. benyttes det primært sent på høsten (novemberjanuar), når reinen er på vei til vinterbeiter, og tidlig vår (april), når reinen er på vei til vårbeite- og kalvingslandet. Dersom regulering og overføring av Storvatnet ikke gjennomføres, vil de negative konsekvensene for bl.a. Storåa med Brudesløret og Elseburdalen falle bort både i anleggs- og driftsfasen. 9

10 Samfunnsmessige virkninger De største samfunnsmessige virkningene vil primært være knyttet til sysselsettingseffekten i anleggsfasen, hvor det ved etablering av vannkraftverk som omtalt er forventet et betydelig antall årsverk. Dette gjelder både lokalt og regionalt. Byggingen av vannkraftverket vil derfor innebære store positive konsekvenser for samfunnsøkonomien i anleggsfasen. Også i driftsfasen vil utbygging av Terråk kraftverk få positive effekter på sysselsettingen. Drift og vedlikehold av kraftverket vil skape arbeidsplasser, samtidig som utbyggingen vil gi positive oppstrømseffekter for lokalt næringsliv. Konsekvenser i driftsfasen Fagtema Alternativ A Alternativ C Alternativ D Landskap Middels negativ Middels negativ Middels negativ Kulturminner og kulturmiljø Friluftsliv og reiseliv Liten middels negativ Middels liten negativ Middels liten negativ Reiseliv INON Middels liten Middels liten Middels - liten Naturmiljø Liten middels negativ Liten middels negativ Liten middels negativ Reindrift Stor negativ Stor negativ Stor negativ Landbruk Ubetydelig Ferskvannsressurser Liten middels negativ Stor negativ Stor negativ Marine ressurser Ubetydelig liten negativ Ubetydelig liten negativ Mineraler og masseforekomster Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig 10 Samfunnsmessige virkninger Middels positive Middels positive Middels positive Avbøtende tiltak Det er forutsatt minstevannføring fra Mellavatnet i alt. A og C, og fra Nervatnet i alt. D. Minstevannføringen skal sikre at det alltid går vann i elva, og er det viktigste avbøtende tiltaket for alle alternativene. God drikkevannsforsyning til Terråk er et tiltak som tiltakshaver har prioritert sammen med kommunen. Felles mål er stabil vannforsyning av god kvalitet. Dette tiltaket er også et avbøtende tiltak av stor verdi. Dersom Storvatnet tas ut av planene, vil dette være et avbøtende tiltak som har stor effekt spesielt for reindrifta. Forslag til minstevannføringer fra inntaket i Mellavatnet (Alt A og C) og Nervatnet (Alt D) Periode Alt. A, m 3 /s Alt. C, m 3 /s Alt. D, m 3 /s ,41 0,28 0, ,30 0,28 0, ,15 0,15 0,20 Forslag til minstevannføringer fra inntaket i Tverråa (alt A og C) Periode Alt. A, m 3 /s Alt. C, m 3 /s Alt. D, m 3 /s ,1 0,1 Ikke aktuelt

11 Hoveddata for Terråk kraftverk, ALTERNATIV A Tilløpsdata Enhet Verdi Nedbørsfelt km2 48,50 Midlere tilløp m3/s 3,98 Totalt midlere tilløp pr. år Mm3 125,52 Magasin/magasinprosent Mm3 / % 7,0/5,6 Stasjonsdata Midlere brutto fall m 235,8 Midlere energiekvivalent kwh/m3 0,58 Maks slukeevne (1,5 x Qmid) m3/s 7,40 Maks ytelse MW 15,40 Produksjon Sommer GWh 37,00 Vinter GWh 22,80 Året GWh 59,80 Utbyggingskostnader Prisnivå pr mill. kr 222,30 Kostnad pr kr/kwh 3,72 Byggetid år ca 2,5 Tekniske uttrykk Spenning 1 kv (kilo volt) = 1000 volt - Vanlig spenning i boligens elektriske anlegg er 230 volt. Effekt 1 MW (Mega Watt) = 1000 kw (kilo Watt) = 1 million Watt - Vanlige lyspærer kan være på 40 Watt, og det må 25 slike lyspærer til for å bruke en effekt på 1 kw. - Elektriske ovner kan være på 1 kw slike ovner vil til sammen bruke 1 MW. Energi 1 GWh (Giga Watt-time) = 1 million kwh (kilo Watt-timer) - En elektrisk ovn på 1 kw som står på 1 time vil bruke 1 kwh i energi. - En bolig kan i løpet av 1 år bruke kwh i energi. 50 slike boliger vil på 1 år bruke 1 GWh i energi. Magasiner HRV: Høyeste regulerte vannstand LRV: Laveste regulerte vannstand HVF: Høyeste flomvannstand 15

12 NTE Energi AS 7736 Steinkjer tlf Kontaktperson Pål Anders Dahl Tlf / paal.dahl@nte.no NTE Energiutvikling Kontaktpersoner Teknisk plan: Håvard Finanger Tlf / haavard.finanger@nte.no Miljø / konsenvensutredninger: Trine Riseth Tlf / trine.riseth@nte.no NVE Konsesjon og tilsyn Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Tlf: Kontaktperson Saksbehandling: Eilif Brodtkorb Tlf: emb@nve.no DESIGNTRYKK AS Foto: Steinar Johansen