Hvordan spore fisk tilbake til settefisk- og sjøanlegg basert på naturlig forekommende geokjemiske sporelement i fiskens skjell.



Like dokumenter
Sporing- det er skjell, det!

FarmSalmTrack. Sporing av laks basert på elementanalyser av skjell Status pr

Samarbeidsprosjektet Elvene Rundt Trondheimsfjorden og SalMar ASA 2015

Samarbeidsprosjektet Elvene Rundt Trondheimsfjorden, Havbruksnæringens Miljøfond og SalMar ASA 2013

Prosent oppdrettslaks

Sporing og identifikasjon av fisk ved hjelp av geokjemiske sporelementer i skjell

Samarbeidsprosjektet Elvene Rundt Trondheimsfjorden, Havbruksnæringens Miljøfond og SalMar ASA 2014

Samarbeidsprosjektet Elvene Rundt Trondheimsfjorden og SalMar ASA 2018

Samarbeidsprosjektet Elvene Rundt Trondheimsfjorden og SalMar ASA 2016

Samarbeidsprosjektet Elvene Rundt Trondheimsfjorden og SalMar ASA 2017

Beskatning og bestandsstørrelse av laks i Namsenvassdraget i 2010

Tilleggsberegninger for fortynning i resipienten

Skjellkontroll for SalMar ASA og ERT

Reetablering av laks på Sørlandet Foredrag på Krafttak for laksen i Sør Kristiansand 3-4. november 2014

Fiskesymposiet, Bergen februar Kva skjer i fjordane? Øystein Skaala

Resultater av pumpetest og geotekniske utfordringer ved masseutskiftning av myr med svart- og alunskifer på Rv 4.

For testing av utlekkingsegenskaper for materialet er det utført en ristetest i henhold til EN og en kolonnetest i henhold til CEN/TS

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet

Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros

Sør-Trøndelag Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b 2016

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243

Notat. Vurdering av laksesesongen 2013 per begynnelsen av juli Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger

- Genetisk kartlegging av materialet i den levende genbanken for laks på Bjerka

Det Nasjonale overvåkingsprogrammet. rømt oppdrettslaks. Prosjektgruppen:

Sjøørretens hemmelige liv. Vandringsatferd og livshistoriestrategi. Jan Grimsrud Davidsen Forsker

NGU Rapport Naturlige forekomster av arsen og tungmetaller langs jernbanenettet

URBAN MINING GJENNVINNING AV METALLER FRA EE-AVFALL. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse

Kunnskapsstatus sjøørret. - med spesiell fokus på. Konsekvenser av menneskelig påvirkning på sjøørret og økosystemtjenestene den gir

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Miljøundersøkelse av spredning av miljøgifter fra snødeponiet i Ilabekken.

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Oppsummering av grunnvannets fysikalsk-kjemiske kvalitet ved Sørlandet vannverk, Værøy.

Havforskermøtet november, Trondheim

Oppdretts- og villaks i Altaelva og Repparfjordelva Forskningsleder Tor F. Næsje

Fakultet for naturvitenskap og teknologi. EKSAMEN I KJ 2050, GRUNNKURS I ANALYTISK KJEMI (7,5 sp) Fredag 21. desember 2012 kl

Rapport nr Geokjemi Nord-Trøndelag; analyselister og kart over 29 elementer i 2736 bekkesedimentprøver. Bind I

Miljøfondet Resultat fra utfiske av oppdrettslaks i elv for

Smoltrømming - lite problem eller stor utfordring?

Standard prøvetakning av laks (Salmo salar)

Aust- og Vest-Agder Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b 2016

Rapport Rapport vedrørende Kvikksølvinnhold i. brosme, blåskjell og kongesnegl fanget. ved Skjervøyskjæret ved vraket av. lasteskipet Orizaba

Rømt oppdrettslaks og genetisk innkrysning i villaks. Kjetil Hindar, forskningssjef Sten Karlsson, Ola Diserud og Peder Fiske NINA, Trondheim

ARBEIDSNOTAT. Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss i Kvina, mai Hans-Petter Fjeldstad X199 55

Rapport Sporing av rømt oppdrettslaks i Frøyfjorden basert på grunnstoffanalyser i skjell

NOTAT ETABLERING AV BRØNN NR. 3

; k Bergvesenet. BV 1852 Trondheim. Sporelementer i jordprøver og bekkesedimenter, Romundstad. Volden, Tore L Orkla Industrier A/S NGU

Beholdningsestimering ved slakting av store laksemerder - Exactusprosjektet

Vandringsadferd og overlevelse til klekkeriprodusert ørretsmolt i Nidelva. Jan Grimsrud Davidsen Forsker

Konsekvenser av menneskelig påvirkning på sjøørret og økosystemtjenestene den gir

Veterinærinstituttet Norwegian VeterfriItçIute

Overvåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler. Siw-Christin Taftø

Sorteringsfiske etter rømt oppdrettslaks og overvåkingsfiske i Namsen 2011

Evaluering av vannkvaliteten i to mulige sjøvannsinntak og ett ferskvannsinntak

Foreløpig rapport over oppfølging av PGE anomale prøver i Seilandprovinsen

Hybridar av laks og aurekva veit vi om sjøtoleranse og marin atferd? ved Henning Andre Urke (NIVA)

Full fart fra start eller første mann til mål

Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013

NRS Triploid-Prosjekt

Screening, rett for noen hvem har rett?

Tømming av sandfang og regelmessig feiing - effekt på avrenning fra veg til resipient Eirik Leikanger og Roger Roseth, NIBIO Miljø og naturressurser

Videoovervåking av laks og sjøørret i Skjoma i 2006

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg på Vestlandet i 2015

Hva skal jeg snakke om :

FHF seminar Merking og sporing Gardermoen

Miljøfondet- status og ny organsiering for 2015 Årsmøte Nordnorsk Trude Nordli, Fagsjef Miljø og Helse

Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune

Årvikselva. Lokalitet nr.: Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B)

2 He F Ne Cl Ar Br Kr Lv Ts. 118 Og. 69 Tm. 70 Yb. 71 Lu. 102 No. 101 Md. 103 Lr

Er rømmingssituasjonen ute av kontroll?

Årssamling 2012 Midtnorsk Havbrukslag Rica Nideleven hotell

sporing av «rømt» laks med SNP-basert slektskapstesting Kjøglum S., Lien S., Kent M.; Grove H.; Lie Ø.

Vannprøvetaking i Nitelva

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks

Småkraft effekt på bunndyr og fisk

Ekskursjon til Melhus sentrum Grunnvann til oppvarming 11. mars 2014

4.1 Indikasjoner Sporelementtilskudd for å dekke basale til moderat økte behov ved parenteral ernæring.

FANGST OG SKJELPRØVAR I RØDNEELVA

Tiltak for bedre vannmiljø ved veg

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge

Fenotypisk karakterisering av oppdrettslaks og villaks

Fasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny!

Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks

Mineralressurser og bærekraftig utviklingen

"Grønne laksekonsesjoner" med Integrert havbruk?

Arealbruk til sjøørret og sjøørretprosjekt Skjerstadfjorden. Jan Grimsrud Davidsen Forsker

Evaluering av oppleieordningen av kilenotfiske etter laks i Trondheimsfjorden. Peder Fiske Torbjørn Forseth Lars Petter Hansen Nils Arne Hvidsten

Skjel Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale

Påvirkning fra fiskeoppdrett på vill laks og sjøørret

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Vassdragsdrift og miljøforholdkonflikt. Bjørn Grane Vassdrags og miljøkoordinator Statkraft Energi AS

ANALYSERAPPORT AR-15-MG Í%R5vÂÂHi9ZÎ EUNOKR

Villaksens krav til oppdrettslaksen

Nr rømning av laksesmolt fra merd. og smoltstørrelse. Torstein Harboe og Ole Fredrik Skulstad RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN.

Evaluering av badebehandlingsmetodikk mot lus i oppdrettsanlegg

Aust- og Vest-Agder Side 1 Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b-2017

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning

NGU Rapport Avfall fra blåserensing - miljøundersøkelse og forslag til behandling av avfallet fra kraftverkene i Nidelvvassdraget.

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN

RAPPORT. Overvåkning av resipienten Mobekken og Tverråga 2017

Transkript:

Hvordan spore fisk tilbake til settefisk- og sjøanlegg basert på naturlig forekommende geokjemiske sporelement i fiskens skjell Vidar Moen

Disposisjon Grunnlaget for en geokjemisk metode Sporelement i vann og i fiskens skjell Forsøk med testing av sporingsmetoden

Norges geologi Sammensetningen av bergarter varierer selv innen små geografiske områder Kilde: NGU, Nasjonal berggrunndatabase, http://geo.ngu.no/kart/berggrunn

Kilde: NGU, Nasjonal berggrunndatabase, http://geo.ngu.no/kart/berggrunn

Gaula Berggrunnskart for deler av nedbørsfeltet Kilde: NGU, Nasjonal berggrunndatabase, http://geo.ngu.no/kart/berggrunn

Fremtredende og stabile kystog havstrømmer langs Norskekysten Utgående transport av vann fra fjordene og ut i kyststrømmene

Kilde: Association of the Geological Surveys of The European Union: http://weppi.gtk.fi/publ/ foregsatlas/index.php

Ba Alta Tromsø Bodø Trondheim Bergen Stavanger Kristiansand Larvik Oslo Lillehammer Halden mikrogram/l 0 20 40 60 80 100 120 140 mikrogram/l 0,00 0,02 0,04 0,06 0,08 mikrogram/l 0 50 100 150 200 250 mikrogram/l 0,00 0,01 0,02 0,03 0,04 0,05 0,06 0,07 mg/l 0 5 10 15 20 25 30 mikrogram/l 0 50 100 150 200 250 mikrogram/l 0 5 10 15 20 25 mikrogram/l 0,00 0,01 0,02 0,03 0,04 0,05 0,06 mikrogram/l 0,00 0,02 0,04 0,06 0,08 0,10 0,12 0,14 0,16 mikrogram/l 0 5 10 15 20 25 30 Zn La Fe Ce Mn Nd Pb Alta Tromsø Bodø Trondheim Bergen Stavanger Kristiansand Larvik Oslo Lillehammer Halden mg/l 0 1 2 3 4 Mg Ba Ba Ba Ba Ba Ba Ba Ca Ba Ba Ba Ca Sr Variasjon av sporelement i springvann fra noen norsk byer

Skjell av laks (Salmo salar L.) Elvevekst Vintersone i sjø Vintersone i elv Tilvekst første sommer i sjø Skleritt A-A - De finnes utenpå fisken - De er mange - De er lett å samle inn og oppbevare - De er stabile

Skleritt - vekstsone Et øvre mineralisert sjikt av hydroxyapatitt Basalplate bestående av sjikt av vevde collagene fibre Nye heldekkende collagene sjikt dannes på undersiden etter hvert som skjellet vokser Kilde: Hutchinson, J. J., and C. N. Trueman, 2006. Journal of Fish Biology 69(6):1874-1880.

(a) SEM tversnitt av skjell fra Karpe (Cyprinus carpio) (b) Ca - kalsium (vist i grønt) (c) P-fosfor (vist i blått) (d) Signalene a-c samlet Kilde: E. de Vrieze et al., 2012. J. Appl. Ichthyol. 28, 388-392

Egne studier av geokjemiske sporelement i skjell: - Sammenligning av fisk fra ulike lokaliteter - Temporal variasjon hos utvandrende anadrom laks - Stabilitet i skjell - Test av metode for sporing av laks tilbake til settefisk og sjømerd Arbeidene er gjennomført i samarbeid med forsker Belinda Flem, NGU Undersøkelsene ble finansiert med støtte fra NFR, SalMar ASA, VESO, NGU og Veterinærinstituttet

PC2 Sammenligning av laks fra fire ulike lokaliteter Isotoper 7 Li - Litium 55 Mn - Mangan 88 Sr - Strontium PCA-analyse 10 8 6 138 Ba - Barium 208 Pb - Bly 238 U - Uran 24 Mg - Magnesium 52 Cr - Krom 56 Fe - Jern 66 Zn - Sink 4 2 0-10 -8-6 -4-2 0-2 2 4 6 8 10 12 14-4 -6-8 -10 PC1 Bremanger Gaula Mossa Sørfold Kilde: Flem, B; Moen, V. and Grimstvedt, A. 2005. Applied Spectroscopy, vol 59, no 2, 245-251.

Resultat Fant forskjeller i sporelement i skjell av voksen laks fra fire lokaliteter Konklusjon Laser ablasjon ICP-MS godt egnet ved kvantifisering av sporelement i skjell Forskjeller i sporelementer i skjell avspeiler geologiske forskjeller Metoden egnet til å skille individer fra ulike lokaliteter

Temporal variasjon av sporelement i skjell - Utsatt laksesmolt gjenfanget i vassdrag som 1-sjø-vinter fisk 1 10

Resultat Lavere konsentrasjon i strukturer dannet i sjø enn i de som ble dannet mens i ferskvann Unntak er kalsium som ligger ganske flatt og strontium som viser en topp i sjø Hypotese De temporale endringene vi ser i skjell hos anadrom laks avspeiler mest sannsynlig de geokjemiske endringene som fisken erfarer på sin vandring ut i fjord-, kyst- og de åpne havstrømmene

Stabilitet av sporelement i lakseskjell cps 10 5 Panel 1 Lokalitet Dato Alder ved innsamling (dager) Snittlengde (mm) Snittvekt (gram) # ind. Log element:ca ratio (median, 5th and 95th persentiles) 10 0 10-1 10-1 10-2 10-3 10-4 Panel 2 Sr Ba Ca La Ce Nd Pb Mg Mn Fe Zn Tosbotn klekkeri 08.06.2005 231 250 80-100 8 Jektvika sjøanlegg 20.09.2006 700 620 3000-4000 9 - Test ved gjentatt prøvetak av en kohort - Prøver hentet fra et område av skjellet som ble dannet da fisken var mellom 106-122 dager gammel Kilde: Moen, V. and Flem, B. submitted. Post depositional changes in trace element composition in the pre-smolt sections of scales of Atlantic salmon (Salmo salar L) after translocation to seawater

Resultat Åtte av ti undersøkte sporelement i lakseskjell var stabile etter mere enn ett år etter utsett i sjømerd Bare Strontium (Sr) og Barium (Ba) viste signifikante endringer Konklusjon Påvist stabilitet i skjell muliggjør sporing av fisk tilbake til settefiskanlegg og sjømerd

Test - Sporing av rømt oppdrettslaks tilbake til settefisk- og sjøanlegg Bakrunn Vinteren 2011 rømte det rundt 175 000 laks fra SalMar sitt anlegg ved Fosnes på Hitra Fiskesesongen 2011 og 2012 ble det samlet inn skjellprøver av laks under det ordinære sportsfiske i elver i regionen. Totalt kom det inn 5408 skjellprøver Overvåkningsprogrammet ble etablert og gjennomført som et samarbeidsprosjekt mellom foreningen «Elvene rundt Trondheimsfjorden» og SalMar ASA.

11 10 9 7 1 2 3 8 4 5 6 Trondheim 1 - Fosnes, Hitra 2 - Surna 3 - Orkla 4 - Gaula 5 - Nidelva 6 - Stjørdalselva 7 - Verdalselva 8 - Namsen 9 - Salvassdraget 10 - Skauga 11 - Teksdalselva

Design Ukjent gruppe - oppdrettslaks fanget i elvene Kjent gruppe - oppdrettslaks fra merda Blindprøver - oppdrettslaks fra merda Blindprøvene nyttet ved testing av presisjon Totalt ble 196 skjellprøver analysert og hvert skjell ble prøvetatt i ferskvannssonen og sjøvannssonen

Metodikk - Uttak av prøver ved laser ablasjon i kombinasjon med ICP-MS - Prøver fra ferskvannsdelen av skjellet: 3-5 skleritter fra sentrum - Prøver fra sjøvannsdelen av skjellet: 3,59 mm fra sentrum fra et område rett innenfor kanten av skjell fra fisk som sto igjen i sjømerda etter uhellet - Dimensjonsreduksjon ved hjelp av PCA-analyser og diskriminantanalyser - Vi nyttet åtte ulike sporelement (U 238, Na 23, Mg 24, Si 28, Cr 52, Mn 55, Fe 56 og Zn 66 )

Uttak av prøver med bruk av laser

Resultat: Analyse i ferskvannsdelen av skjellet - (settefisklokalitet) kjent_ukjent Predicted Group Membership 1 2 Original Count kjent 43 0 43 Total ukjent 5 61 66 % kjent 100,0,0 100,0 ukjent 7,0 93,0 100,0 100% riktig klassifisert Gaula 2 Orkla 1 Surna 1 Nidelva 1 Analyse i sjødelen av skjellet - (sjølokalitet) kjent_ukjent Predicted Group Membership 1 2 Original Count kjent 42 3 45 Total ukjent 4 83 87 % kjent 93,3 6,7 100,0 ukjent 4,6 95,4 100,0 93,3% riktig klassifisert Gaula 1 Namsen 1 Orkla 1 Nidelva 1

Konklusjon: Vi har i dag en metode for sporing av fisk til settefisk- og sjøanlegg - uten behov for noen form for merking For å komme i gang trenger vi maskiner, personale, lokaler og skjellprøver fra anleggene Til sommeren forventer vi å kunne være oppe å gå