KrFUs manifest om asyl og innvandring 2015 Side 1 av 10
Innledning Kristelig Folkepartis Ungdom bygger sin politikk på den kristendemokratiske ideologi. Denne ideologien består av et sett grunnleggende verdier og prinsipper som sammen angir hvordan et godt samfunn for alle kan bygges og organiseres. Verdier og prinsipper hentet fra bibelen, den kristne kulturarven og de grunnleggende menneskerettighetene. Verdigrunnlaget har sin forankring i det kristne menneskesynet, nestekjærligheten og forvalteransvaret. Fra disse grunnverdiene kan vi utlede flere prinsipper for hvordan samfunnet bør organiseres. Ut fra de kristendemokratiske grunnverdiene og prinsippene skapes en god og helhetlig politikk for hele samfunnet. Norge og verden I dag ser verden de største flyktningstrømmene etter 2. verdenskrig, og i 2013 var 51,2 millioner mennesker på flukt fra krig og kriser. Bak disse tallene skjuler det seg ufattelige menneskelige lidelser. Bare i 2014 er 6 millioner flere mennesker på flukt og mye tyder på at det vil bli flere flyktninger fremover. Flere store konflikter tvinger millioner vekk fra hjemmene sine og fra landet sitt. 86 prosent av disse blir tatt i mot i utviklingsland; og mellom 2011 og 2014 tok Norge kun imot 3987. Samtidig er det millioner av mennesker som søker et verdig liv; som søker seg bort fra fattigdom, sult, eller forfølgelse på grunn av politisk og religiøs tilhørighet. Dette er personer som reiser med eller uten familie til naboland eller til andre siden av verden og som vi i Norge må stå forberedt til å ta i mot på en god og rettferdig måte. Omtrent 10 000 mennesker søker hvert år om asyl i Norge. Og til tross for at flyktningstrømningen globalt øker, har antallet flyktninger som søker asyl i Norge sunket. Grunnlaget for opphold gis på bakgrunn av behov for beskyttelse eller ekstreme humanitære grunner. Samtidig finner man arbeidsinnvandrere, de flytter til et annet land, på premanent eller midlertidig basis for å arbeide. I dag arbeider 150 millioner mennesker i andre land enn hjemlandet. Gjennom blant annet prinsippet om fri bevegelse i EØS- avtalen, får over 20 000 fremmedarbeidere jobb i Norge hvert år. Dette er avgjørende for deler av det norske næringslivet, og gir muligheter til å dele nyttig kunnskap og kompetanse på tvers av landegrenser og kontinenter. I dag er det ingen lovlige veier inn i Europa for mennesker som har behov for beskyttelse. Derfor velger mange livsfarlige fluktruter, for eksempel i båter over Middelhavet. Dette medfører et stort tap av menneskeliv, og i noen tilfeller fører det til at mennesker som burde lagt ut på flukt ikke tar sjansen. KrFU mener det er på tide at Norge arbeider sammen med andre land for å utrede hvordan lovlige og mindre farlige fluktruter kan etableres, for på den Side 2 av 10
måten å sikre mennesker retten til å flykte og samtidig sørge for at dette kan skje på en så trygg måte som mulig. KrFU vil at Norge skal vise lederskap internasjonalt ved å jobbe for at alle flyktningen som trenger et land å bo i skal få det. Man skal i størst mulig grad sørge for fast opphold til flyktninger som søker beskyttelse. Der flyktningsituasjonen er prekær kan det gis kollektiv beskyttelse med lavere krav til oppholdsstandard i en gitt periode, samtidig som kapasitet bygges opp i kommunene dersom oppholdet blir langvarig. At barn, kvinner og syke skal prioriteres når søknader om beskyttelse vurderes. Uavklart identitet I vurderingen av om asylsøkere har rett til opphold, er det en rekke hensyn som må tas, såkalte innvandringsregulerende hensyn. Et tungtveiende hensyn er knyttet opp mot asylsøkerens identitet. Informasjon om identitet kan ofte være vanskelig å fremskaffe bevisgrunnlag for, noe som skaper store problemer både for myndighetene og den enkelte søker. Grunner kan være at søkeren ikke har identifikasjonspapirer, og ikke klarer å fremskaffe dette grunnet mangel på fungerende sentraladministrasjon i hjemlandet, eller andre årsaker. Noen ganger kan myndighetene være tilbakeholde med å kontakte hjemlandet ut av hensyn til søkerens sikkerhet. Ut over dette kan det forekomme tilfeller der søker med hensikt tilbakeholder informasjon og holder sin identitet skjult. KrFU mener derfor det er viktig med raske asylintervju. Å bli intervjuet så fort som mulig etter at man har ankommet landet, minsker muligheten for ytre påvirkning. KrFU ønsker en differensiert mottaksstruktur. Det går ut på å dele inn i ordinære mottak, returmottak og integreringsmottak. Ordinære mottak er for asylsøkere som nettopp har ankommet landet, i påvente av intervju og avklaring av status. Returmottaket vil være for personer som har fått avslag, i påvente av retur, og integreringsmottaket for personer som har fått opphold og venter på å bli bosatt. Asylsøkere kommer til landet uten å kunne det norske språket, kulturen og reglene for oppholdstillatelse i landet. Asylsøkere trenger derfor hjelp til å forstå viktig informasjon om søknadsprosessen. De fleste asylsøkere har ikke egne midler til advokathjelp, og faller innenfor ordningen med gratis rettshjelp. KrFU mener denne ordningen bidrar til rettssikkerhet for asylsøkere, og en mer effektiv saksbehandling. KrFU mener denne ordningen bør utvides slik at flere får tilgang til fri rettshjelp. At alle asylsøkere skal få intervju innen de 3 første månedene av oppholdet i landet. Side 3 av 10
Styrke tilbudet om fri rettshjelp for asylsøkere. Familier med barn i skolepliktig alder skal fremdeles prioriteres. Etablere en differensiert mottaksstruktur med ordinære mottak, returmottak og integreringsmottak. Statsborgerskap Etter å ha oppholdt seg i Norge i til sammen syv år, har en innvandrer mulighet til å søke statsborgerskap. For å få en slik søknad godkjent er det en rekke kriterier som må være oppfylt. Blant annet må søker være over 12 år, oppfylle vilkårene for permanent oppholdstillatelse og ha fylt kravene for norskopplæring. Det er viktig å sikre alle som søker om å bli statsborger i Norge har tilstrekkelig kunnskap om det norske samfunnet og språk. Dette er grunnleggende viktig for å kunne delta i samfunnet og ha forståelse for måten det fungerer og er innrettet på. Derfor mener KrFU at alle som søker statsborgerskap må, for å kunne få søknaden godkjent, bestå av en test i norsk og samfunnsfag. Innføre en obligatorisk samfunnfagtest for alle som søker om norsk statsborgerskap. Testen skal kunnes ta muntlig ved ønske om det. Asylbarn De siste årene har vi sett flere eksempler på saker der familier som har bodd lenge i Norge, ofte etter å ha fått avslag på sin asylsøknad, blir sendt ut av landet. Flere av disse sakene involverer barn. KrFU mener at barns beste må tillegges mer vekt enn det gjøres i dag når asylsaker behandles. Flere av sakene omhandler barn som er født i Norge, som aldri har kjent noe annet land, og som har bodd her i helt opp mot ti år. Det er viktig å verne om asylinstituttet. Det er kun dem som har gyldig grunn til opphold, som skal få innvilget asyl. Dem som ikke har grunnlag for beskyttelse, må reise hjem. KrFU mener asylsøkere raskere må få svar på sin søknad om asyl. Mennesker som får opphold i landet skal bosettes og integreres i det norske samfunnet, og de som ikke får opphold skal raskest mulig returneres. Barn som har bodd mange år i Norge, kan ha grunnlag for tillatelse på grunn av sin sterke tilknytning til landet. Det er imidlertid ingen ordninger som sikrer at det gjøres oppdaterte vurderinger av om familiene kvalifiserer for tillatelse på dette grunnlaget før en eventuell tvangsutsendelse. Familiene har tidligere fått avslag på asylsøknaden, og har etter norske myndigheters syn ikke beskyttelsesbehov. Dette er imidlertid et helt annet spørsmål enn Side 4 av 10
vurderingen av om det skal gis tillatelse på grunn av barns tilknytning. Dette blir bare vurdert dersom familien selv sender inn en omgjøringsbegjæring. Familiene får ingen informasjon om regelverket og hvilken informasjon og dokumentasjon som har betydning for vurderingen av saken, eller bistand til å utforme juridisk argumentasjon. Grunnlaget for oppholdstillatelsen etableres nettopp ved at det går tid, og det er et stort behov for oppdaterte vurderinger av om familien kvalifiserer for oppholdstillatelse. KrFU mener det bør settes en «utløpsdato» på asylavslag, og en grense for hvor lang tid det kan gå før det må gjøres en oppdatert vurdering før en eventuell tvangsutsendelse. - At barns beste må tillegges sterkere vekt i forhold til innvandringsregulerende hensyn - Forkorte saksbehandlingstiden radikalt - At sakene skal behandles i nemdmøte, med personlig oppmøte som hovedregel - At UNE skal av eget tiltak gjøre en ny oppdatert vurdering av om det foreligger grunnlag for opphold før utsendelse, dersom avslaget er over ett år gammelt - At uttransportering skal forekomme på en verdig måte, og at asylbarn ikke blir hentet av politiet midt på natten. Side 5 av 10
Enslige mindreårige asylsøkere Enslige mindreårige asylsøkere er en spesielt sårbar gruppe. De har ofte hatt svært traumatiske opplevelser i hjemland eller på reisen og har behov for et trygt og godt omsorgstilbud. Om lag ti prosent av alle asylankomster til Norge i perioden 2008-2013 har vært enslige mindreårige asylsøkere. De fleste har kommet fra Afghanistan og Somalia. I samme periode har ca. 75 prosent av enslige mindreårige fått opphold i Norge i form av beskyttelse eller humanitære tillatelser. Inkludert i dette tallet er ungdommer som har fått tidsbegrenset opphold fram til fylte 18 år, som utgjør litt over tre prosent av enslige mindreårige som søkte asyl i Norge. Det forsvinner årlig rundt 100 barn og ungdommer fra asylmottak. Mange av disse er i fare for å bli trukket inn i kriminelle miljøer og blitt utnyttet eller utsatt for kriminelle handlinger, som for eksempel menneskehandel. Enslige mindreårige asylsøkere med midlertidige opphold eller med avslag er i spesiell høy risiko for rekrutering, fordi de ofte er preget av manglende framtidsutsikter og ofte ser det som uaktuelt å vende tilbake til hjemlandet. - At ansvaret for barn mellom 15-18 år overføres til barnevernet for å sikre god barnefaglig kompetanse og at barna får faste, stabile omsorgspersoner så lenge de er i Norge. Barnevernet får økonomiske midler som følger det utvidede ansvaret. - At midlertidig tillatelser. Ungdommene må enten returneres til omsorgspersoner i hjemlandet eller gis ordinær tillatelse. - At én person skal ha hovedansvaret for å følge opp saken når en enslig mindreårig forsvinner fra asylmottak eller botiltak i barnevernets regi. - At rolleforståelsen må forbedres innen hver enkelt etat og på tvers av etatene for å oppnå en effektiv håndtering av forsvinningssakene, og hindre ansvarspulverisering. - At det opprettes menneskehandelteam på transittmottak, og at kompetansen på menneskehandel styrkes på alle mottak. Bosetting Det bor innvandrere i alle landets kommuner, og det er det offentliges ansvar å bosette flyktninger som har vært på mottak og fått opphold. Per i dag har likevel 74 prosent av flyktningene på mottak ikke fått en kommune å flytte til, og i 2014 var den gjennomsnittlige ventetiden på å bli bosatt 8,3 måneder etter å ha fått innvilget søknaden. Så lang ventetid på bosetting er noe alle parter taper på. Å ta i mot flyktninger er et nasjonalt ansvar og det krever at kommunene har de ressurser og viljen det kreves til å gjøre nettopp dette. I dag er dette en frivillig oppgave for kommunene. Hver kommune bestemmer selv om de ønsker å ta imot flyktninger, og også hvor mange. For hver flyktning som blir bosatt får kommunene et integreringstilskudd som varer i fem år. Det er helt essensielt å bosette flyktninger raskt. Det er i kommunene integreringen foregår det er her man får mulighet til å gå på norskkurs, skole og får arbeid, og blir en del av et lokalsamfunn. Side 6 av 10
Det er et stort behov for å få bosatt flere flyktninger. Avtalen mellom kommunesektoren og staten om å bosette 10.000 flyktninger i 2014 ble ikke fulgt opp 340 kommuner tok i mot 7.784 flyktninger. For å motvirke et for stort etterslep og bosette flest mulig bør staten kunne pålegge kommuner som egner seg å bosette flyktninger. Kommuner som velger å ta imot flere flyktninger enn det de blir forespurt om, skal få et ekstra tilskudd. - At staten skal kunne pålegge kommuner som egner seg å bosette flyktninger. - Innføre en differensiert mottaksstruktur med rask utbyggelse av integreringsmottak, slik at flyktninger som har fått opphold kan få startet integreringen i påvente av bosetning. - At integreringstilskuddet utvides til å gjelde for 10 år for personer med kjente funksjonshemminger og enslige mindreårige asylsøkere. - At kommuner som tar imot flere flyktninger enn forespeilet får et ekstra økonomisk tilskudd. Familiegjenforening Familiegjenforening innebærer at et familiemedlem i utlandet får komme til Norge for å bo sammen med ett eller flere familiemedlemmer som er bosatt i Norge. Den personen som søkeren ønsker å bli gjenforent med eller å etablere familieliv med kalles videre i teksten referanseperson. Dette gjelder først og fremst nære familiemedlemmer som ektefelle/partner, barn eller samboere. Personer som søker familiegjenforening kan være i mange ulike situasjoner. KrFU ønsker å legge til rette for at familier skal kunne leve sammen, og at prosessen frem mot oppholdstillatelse er ryddig og effektiv. I dag opplever alt for mange en lang ventetid fra søknad til oppholdstillatelse. I dag må familier vente rundt 12 måneder før de får endelig svar. Dette gjør at livene til mange familier blir satt på vent. Samtidig vet vi at muligheten til familiegjenforening også kan brukes mot sin hensikt. For eksempel ved proformaekteskap, som innebærer at en søker gifter seg i den hensikt å få opphold i landet, at søkeren ikke biologisk er i familie med referansepersonen. UDI har også opplevd økning i henvendelser knyttet til tvangsekteskap i forbindelse med familiegjenforening. KrFU ønsker en human og rettferdig innvandringspolitikk. Det innebærer at dem som har grunnlag til å få opphold skal få det, samtidig som dem som ikke har grunnlag for opphold må reise tilbake til hjemlandet eller få avslag på oppholdstillatelse. Vi mener derfor det er viktig at alle får en individuell behandling av sin søknad. UDI må ha nødvendige ressurser til å oppklare fakta i tvilstilfeller, både der en oppklaring vil føre til avslag og innvilgelse. I samarbeidsavtalen mellom Solberg-regjeringen, KrF og Venstre ble det enighet om å heve underholdskravet. Dette er et krav til inntekt for å få innvilget søknad om familiegjenforening. Et høyt underholdskrav vil føre til at unge mennesker vil få en større utfordring med å møte kravene som blir stilt for familiegjenforening. Dette mener vi er Side 7 av 10
urimelig dersom søkeren og referansepersonen vil kunne forsørge seg selv i Norge. Vi mener dette bør være hovedregelen og ikke unntaket fra underholdningskravet. Det har blitt lettere å bevege seg over landegrenser, og finne seg en partner fra et annet land. Dersom man sammen ønsker å bo i Norge, er ikke dette et problem dersom man finner seg en partner i EØS- området. Dersom partneren ikke er fra EØS-området, vil den eneste muligheten for å kunne leve sammen i Norge være å gifte seg, og med det få mulighet til å søke familiegjenforening. KrFU mener derimot det bør være mulig å få visum til å kunne leve sammen i Norge for en periode før en bestemmer seg for om man ønsker å gifte seg. Dette vil gjøre det mulig for par med bakgrunn fra ulike land å leve sammen i Norge uten at man må ha inngått ekteskap først. - At ventetiden normalt skal ligge på 6 måneder, og at det etableres en makstid på 12 måneder. - At underholdskravet skal ligge på 88 % av lønnstrinn 19 i statens lønnsregulativ, samt at det kan gjøres unntak dersom familien vil kunne forsørge seg selv -At DNA-testing skal brukes ved tvilstilfeller som kan bidra til å oppklare tvil om identitet eller familierelasjoner. - At aldersgrensen for familiegjenforening skal være 18 år - Innføre kjærlighetsvisum i Norge. Konvertitter Tros- og samvittighetsfrihet er godt forankret i både Menneskerettighetserklæringen 18, Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen 9, og i Grunnloven 16, 100 og 101. Friheten til å velge hva en tror på er helst essensiell. Likevel er forfølgelse på grunn av tro og livssyn et økende problem i store deler av verden. Spesielt konvertitter er utsatt, og mange må flykte fra landet sitt. Disse har Norge et ansvar for å beskytte. De siste årene har en sett mange saker hvor asylsøkere med bakgrunn fra land som Iran, Irak, Afghanistan og Eritrea har konvertert fra islam til kristendommen. Konvertering kan finne sted i hjemlandet, på vei til Norge, eller i Norge. Konverteringer må ses i sammenheng med at mange asylsøkere for første gang møter et samfunn med mulighet til å velge sin egen tro. Konvertitter får typisk nettverk i kristne menigheter og forsamlinger, og det er gjerne her selve konverteringen skjer. Ofte har menighetene tiltro til at konverteringen er reell, men fordi konvertering kan være et strategisk valg for å få innvilget oppholdstillatelse er Side 8 av 10
Utlendingsnemnda (UNE) gjerne mer tilbakeholdne. For å avgjøre om en konvertering er reell utføres intervju med spørsmål om tro og religion. I en konverteringssak kontrolleres det om søkeren virkelig risikerer forfølgelse (sannsynlighetsvurdering) og om søkeren er reell konvertitt (troverdighetsvurdering). Det problematiske med disse sakene er at i mange tilfeller kommer enten selve konversjonen eller informasjon om dette etter avslag i asylsøknaden. Fordi man ikke spør om asylsøkere sin religiøse tilknytting kommer gjerne ikke informasjon om konvertering fram før etter et eventuelt avslag på søknaden. En enkel prosedyreendring kan hindre at dette skjer. - Alle asylsøkere skal blir grundig spurt om religiøs tilknytning i første asylintervju. - Alle konverteringssaker blir behandlet i fullnemd med personlig oppmøte hvor klagerne får mulighet til å forklarer seg. - Det skal legges mer vekt på den følelsesmessige konverteringsopplevelsen og veien til konversjon, enn på faglige spørsmål om religion i nemdmøtene. - Nemd skal inneholde personer med teologisk kompetanse. - Vitnemål og dokumenter fra menighetene skal vektlegges. - At UNE og UDI i samarbeid med trossamfunn utarbeider retningslinjer som gjelder for alle konverteringssaker. Arbeidsinnvandring Antallet innvandrere som kommer til Norge som arbeidsinnvandrere eller gjennom familiegjenforening er mange ganger større enn menneskene som kommer til Norge på flukt. Gjennom EØS-avtalen deltar Norge i det frie markedet, som innebærer fri bevegelse av arbeidskraft, kapital, varer og tjenester. Arbeidsinnvandring er positivt for det norske samfunnet, i form av større mangfold og bredere kompetanse. I en stadig mer globalisert verden må vi legge til rette for at folk kan bevege seg over landegrenser, og skape seg en fremtid der de ønsker å etablere seg. Fri bevegelighet kan også føre med seg noen negative konsekvenser. I utfordrende økonomiske tider og når arbeidsledigheten i Europa er høy, er det naturlig at mennesker søker arbeid i andre land. Det medfører en strøm med arbeidsinnvandrere til landet som ikke har den kompetansen som er etterspurt i det norske arbeidsmarkedet. En del drar Side 9 av 10
tilbake til hjemlandet, mens andre blir i håp om å få seg arbeid. I noen tilfeller vil det også være mer lønnsomt å leve av tigging, enn å være i hjemlandet. I situasjoner som kan være avgjørende for liv eller død, har vi et moralsk ansvar for å stille opp uavhengig av personens økonomiske evne. En annen utfordring er svart arbeid. Unndragelse av skatteinntekter er svært alvorlig. Statens skatteinntekter reduseres og grunnlaget for velferden svekkes, konkurranseforhold mellom bedrifter som driver hvitt og de som driver svart blir urettferdig, og respekten for lover og regler undergraves. I tillegg er ofte arbeidsforholdene og arbeidsmiljøet for disse arbeiderene kritikkverdig. - At Norge fortsatt skal delta i EØS og Schengen-samarbeidet - At det blir enklere for næringslivet å tiltrekke seg høykompetent arbeidskraft fra andre land - At prosessen for godkjenning av utenlandsk utdannelse skal bli mer effektiv - At muligheten for kommunalt tiggerforbud oppheves - At storbyene i større grad må ha tilstrekkelig sanitetsforhold - At det utarbeides nasjonale retningslinjer for hva nødvendig helsehjelp innebærer og at denne skal være gratis, uavhengig av oppholdstillatelse - Gjennomføre holdningsskapende tiltak som kan bevisstgjøre forbrukerne på at kjøp av svarte varer og tjenester er ulovlig og innebærer støtte til kriminell virksomhet. - At Oslo kommunes nye krav i standardkontraktene for offentlige innkjøp blir gjort gjeldende for alle offentlige innkjøp over en viss størrelse. Side 10 av 10