TEKNISK ENHET Songdalen kommune Mat - og landbruksdepartementet - -- -. - ---- boks 8007 Dep 0030 OSLO si;-&: t. - % " Besoksadresse: Songdalsvn. 53 Postadresse: POS~~O~S 63 4685 NODELAND L.4 L:, *-., * A612 I /dot Telefon: 38 1833 33 --- -- - - 'I'elefaks. 38 1833 99 I?iA -, -- - --- Vlr ref. 0511303-3/K2-V00, K3-&13/TOS Deres ref. Dato: 21.10.2005 Forslag om diverse endringer i jordloven - heringsuttalelse Formannskapet i Songdalen behandlet i saksnr. 138105 Mat - og landbruksdepartementets forslag ti1 diverse endringer i jordloven. Formannskapet gjorde fcblgende vedtak: "Songdalen kommune mener at de negative konsekvensene av a oppheve delingsforbudet i gieldende jordlov vil vme betydelig stm-re enn eventuelle fordeler og gar derfor i mot Landbruks - og matdepartementets forslag om oppheving ". Med hilsen Thor ~kjgvralf avdelingslede landbruk Vedlagt: Kopi av mcbtebok formannskapsak nr. 138105 q,'. ' Songdalen /A for I ivskval itet Side 1 av 1
SONGDALEN KOMMUNE Mstebok SAKSGANG Mstedato 19.10.2005 Saksnr. 1 Sa,""ks","h. 1 138/05 I Avgjort av: Saksansv.: Thor Skjevrak Arkiv: K2-V00, K3- &I3 Objekt: Arkivsaknr.: 0511303-2 Forslag ti1 endring i jordloven - harringsuttalelse, Dokumentliste: Nr T Dok.dato AvsenderIMottaker Tittel 1 I 06.10.2005 Det Kgl. Landbruks- og Endring i jordloven - hming matdepartement Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Bakgrunn for saken: Landbruks- og matdepartementet foreslir en del endringer i jordloven og inviterer med dette b1.a. ltommunene ti1 A gi uttalelse ti1 fdgende forslag ti1 lovendringer: - oppheving av delingsforbudet i jordloven 9 12 - oppheving av bestemmelser om statlige ljap av tilleggsjord og bestemmelser om ekspropriasjon - tilskuddsordningen - oppheving av diverse uaktuelt regelverk. Fristen for i komme med uttalelse er satt ti1 1. november 2005. Forslaget om oppheving av delingsforbudet er utvilsomt det mest radikale av de ovennevnte forslagene og det elementet soln vil ha starst betydning for forholdene i Songdalen. Derfor er det etter ridmannens vurdering mest naturlig at vi kun fokuserer pi dette i vir uttalelse. Delingsforbudet i jordloven 5 12 Kort om gieldende rett og forslaget ti1 endringer: Etter dagens ordning inneholder jordloven 9 12 et generelt forbud mot deling av eiendom som ltan nyttes ti1 jord - eller skogbruk. Det kan dispenseres dersom visse forutsetninger er oppfylt. Det mi enten foreligge samfunnsinteresser av stor vekt, eller at delingen er forsvarlig av hensyn ti1 eiendommens avkastningsevne. I tillegg m& det vurderes hvorvidt delingen vil medfare drifts- og miljlamessige ulemper, hensynet ti1 kulturlandskapet og vedtatte planer etter plan- og bygningsloven.
Departementet foreslir B endre regelen slik at det bare er plikt ti1 A sake delingstillatelse nir det gjeldes deling elles fradeling av dyrka jord. All annen deling, for eksempel oppdeling av skog- og utmark, vil ikke vaere betinget av delingssarntykke fra landbruksmyndighetene dersom forslaget blir vedtatt. I forslaget oppstilles det to unntak fia plikten ti1 B slake deling, nemlig jord som er tillatt omdisponert eller jord sorn sltal selges sorn tilleggsjord. I tillegg vurderer departementet om det bar gjares unntak fra delingsfriheten dersom det er srakt om fradeling av bygninger sorn ligger i eller i nzerheten av tunet pi eiendomrnen. Dramatisk endring: Delingsforbudet er et av de aller mest sentrale virkemidlene en har innen forvaltning av landbruksarealene. Det kom inn i den jordloven sorn ble vedtatt i 1955 og ble viderefart i gjeldende jordlov fia 1995. Formiilet med delingsforbudet har vzert og er B forhindre delinger sorn iklte er driftssltonomisk - eller samfunnsinessig forsvarlige. Landbruksdepartementets rundskriv M-412003 sltriver flalgende om formiilet: "Delingsforbudet er et viktig virkemiddel. Det bidrar ti1 en tjenlig brultsstruktur. Formdlet med delingsforbudet er h silcre og samle ressursene pd bruket for nhv~rende og9amtidige eiere. FormBlet med delingsbestemmelsen mii ses i sammenheng medformiilet i jordloven. I jordlovens j 1 annet ledd sies det: "Arealressursane bar disponerast pb ein mhte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frh sarnfunnsutviklinga i omrhdet og med hovudvektph omsynet ti1 busetjing, arbeid og driftsmessig gode laysingar. " ViIMrene for samtykke ti1 deling er enten at sam@nnsinteresser m stor vekt taler for det eller at deling er forsvarlig utpa hensynet ti1 den avkastning eiendommen kan gi. Vilkizrene forpadeling innebmer en garanti for at landbrukseiendommer ikke mister eller fir redusert sitt ressursgrunnlagpd en uheldig mdte. Jordlovens formblsbestemmelse inneb~rer imidlertid at ogsd delingsbestemmelsen md praktiseres i lys av sam&nnsutviklingen i omrhdet eiendommen ligger. Formhlet rned delingsforbudet er ikke ment d sh~lle hindre alle Padelinger. Forbudet er ikke ti1 hinder for h tillate Padelinger som er forsvarlig ut JFa for eksempel hensynet ti1 arbeid, bosetting eller drifismessig gode lmninger ". Myndirzhetenes bemnnelse for opphevinn av delingsforbudet: Departementet peker pi at en del samfunnsforhold har endret seg siden innfixingen av delingsforbudet for 50 Br siden. De viser ogsi ti1 at det generelt er mindre aksept for samfunnsmesig styring av hvordan en landbrukseiendom skal forvaltes sammenlignet med tidligere. Departementet har en oppfatning av at de foreslitte endringene vil gi et mer forutsigbart regelverk, b1.a. i forhold ti1 det sorn for tiden er svaert aktuelt; satsing pi hele girdens ressursgrunnlag. Iklte bare jord og skog sorn tidligere.
Uendret formilsvaramaf: Det legges opp ti1 at en ny jordlov sltal ha samme formilsparagraf sorn dagens lov: "Denne lova har ti1 f~remiil ii leggia tilhma slik ti1 rette atjordviddene i landet med skog og $ell og alt som h~yrer ti1 (arealressursane), kan verte bruktpii den miiten som er mest gagnlegfor samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bm disponerastpii ein miite som gir ein tenleg, variert bruksstruktur utfrh samfunnsutviklinga i omrcidet og med hovudvektph ornsynet ti1 busetjing, arbeid og dr iftsmessig gode luysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn ti1 at ressursane skal disponerast ut frii fiamtidige generasjonar sine behov. Forvaltningen av arealressursarte sku1 Vera miljuforsvarleg og mellom anna ta omsyn ti1 vern om jordsmonnet som produhjonsfaktor og ta vare pii areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivselfor menneske, dyr og planter". Riidmannens vurderina: Ridmannen er undrende ti1 en del av forslaget sorn gir pa i oppheve delingsforbudet og mener et hovedsprarsmil blir om det nye lovforslaget vil ltunne l0se forhold sorn iltke dagens lovverk kan lase. B1.a. mener riidmannen fralgende sprarsmil er relevante i stille: -Det nye lovforslaget vil ha et positivt utgangspunkt ti1 deling av skog og utmark. Det vil si at en fritt fram kan dele opp en skogeiendom. En praktisk fralge av det er altsh at en eiendom sorn f0r hadde en eier lcan styldtes opp i x-antall biter. Vil det vaere effelttivt at et jaktvald ltan fi dobbelt si mange parter sorn hva det har i dag? -Vil det bli enklere i fii ti1 fellestiltak i utmark sorn for eksempel skogsveger, hyttefelt eller smiikraftverlc? -Er dagens delingsforbud i jordloven virltelig et hinder for alternativ naxingsutviltling? -Blir bygdene mer attraktive og robuste ved at en del av arealet kan deles fra ti1 utenforstiende sorn kanskje ikke engang bor i bygda? -Hva blir ltonsekvensene i forbindelse med arveoppgjrar? -Er dagens delingsforbud ti1 hinder for bosetting? -Hvillte konsekvenser vil forslaget ha for spredt bosetting? Riidmannen mener oppheving av delingsforbudet vil lunne gi konsekvenser for fellestiltak i skog og utmarlt sorn en pr. i dag ikke har oversiltt over. For i fremme verdiskapning basert pi ressursene i sltog og utmark, er samarbeid helt wdvendig. En har brei erfaring for at desto flere grunneiere i forholde seg ti1 desto vanskeligere er slikt samarbeid. Riidmannen mener det nye forslaget vil fare ti1 en uheldig oppsplitting av landbrukseiendommer og at en konsekvens vil bli enda mindre hensiktsmessig eiendomsstruktur enn det en sliter med i dag. Saerlig mener riidmannen dette ltan vaere en reel1 fare i virt distrikt der landbrukseiendommene allerede er blant de minste i landet.
Desto mer en landbrukseiendom tappes for ressurser desto vanskeligere mener ridmannen det vil vare i opprettholde bosetting pi eiendommen. Gruilnlaget for lokalt eierskap ti1 naturressursene vil, etter ridmanilens vurdering, svekkes. Vektlegging av drifts- og miljramessige forhold i delingssaker, slik som lukt-, stray- og stervplager som ferlger av vanlig landbruksdrift, vil bli vanskeligere i praktisere. Noe av poenget i Departementets endringsforslag er at alle som ransker det skal fi eie smibruk eller bo pi tomter i landbruksornrider. Ridmannen kan ikke se at dagens regelverk er ti1 hinder for dette n5.r slike boenheter legges der de ikke er ti1 vesentlig ulempe for jordbruksdriften i det aktuelle omridet. Ridmannen viser dessuten tilaandre lssninger som f. eks. tilrettelegging av boligomrider pi svaert store tomter slik det b1.a. allerede gjrares noen steder samt det faktum at det st& mange tomme smibruk rundt om i landet. Ridmannen mener at dersom delingsforbudet oppheves, vil ordlyden i dagens formilsparagraf bli meningslras., Vurdering: Ridmannen mener at de negative konseltvensene av Landbruks - og matdepartementets forslag om & oppheve delingsforbudet i jordloven vil va=re langt strarre enn eventuelle fordeler. RADMANNEN FORESLAR AT FORMANNSKAPET GJQR FBLGENDE VEDTAK: Songdalen kommune mener at de negative konseltvensene av $ oppheve delingsforbudet i gjeldende jordlov vil vare betydelig strarre enn eventuelle fordeler og g5.r derfor i mot Landbrults - og matdepartementets forslag om oppheving. Arild Birkenes la fram fralgende forslag: Songdalen kommune slutter seg ti1 hraringsnotat Endring i jordlova m.v. Fra landbruks og matdepartementet 29.juni 2005. Votering: ~ltirnativotering mellom ridmannens innstilling og Arild Birkenes forslag fildt ridmannens innstilling 4 stemmer (Greibesland, Haugland, Jakobsen, Stapnes) Arild Birkenes forslag fikk 2 stemmer (Birkenes, Hjemlestad)
Songdalen kommune mener at de negative konsekvensene av i oppheve delingsforbudet i gjeldende jordlov vil vzre betydelig stlarre enn eventuelle fordeler og gir derfor i mot Landbruks - og matdepartementets forslag om oppheving. Songdalen kornmune, 20.oktober 2005 Ordfmer Reidun Fredriksen