Besøksadresse Vesleslåttvegen 13, 3580 Geilo Postadresse: Postboks 1604 3007 Drammen Kontakt Sentralbord +47 32 26 66 00 Direkte +47 934 07 549 fmbuteb@fylkesmannen.no Saksfremlegg Saksbehandler Trond Erik Buttingsrud Vår ref. - 2018/5288 Dato 05.09.18 Utvalg Utvalgssak Møtedato Hallingskarvet nasjonalparkstyre 24-2018 11.09.18 Søknad om endring av regler for preparering av skiløype Haugastøl- Bjødnabulægret-Raggemyrane. Forvalters innstilling Hallingskarvet nasjonalparkstyre viser til Haugastøl Vel sin søknad om å preparere skiløypa som går fra Haugastøl via Bjødnabulægre og Raggemyrane med tråkkemaskin. Per i dag er det kun tillatt å preparer løypa med snøskuter. Bakgrunn for søknaden er at tidene endrer seg og deres medlemmer i Haugastøl Vel stiller høyere krav til økt kvalitet på løypene. Med hjemmel i Verneforskrift for Hallingskarvet nasjonalpark 2 og 3 pkt. 3.1. Vern av dyrelivet, vedtar Hallingskarvet nasjonalparkstyre ikke å imøtekomme søknaden fra Haugastøl Vel om å preparere skiløypa fra Haugastøl via Bjødnabulægre og Raggemyrane med tråkkemaskin. Den delen av løypa som ligger innenfor Hallingskarvet nasjonalpark er i Regionalplan for villrein, definert som nasjonalt villreinområde. Føringene i regionalplanen sier at dette er «viktige leveområder for villrein der annen aktivitet skal tilpasses villreinens behov». Etter nasjonalparkstyret sin vurdering vil en heving av kvaliteten ikke føre til en stor økning av ferdsel på denne løype. Og sammen med praksis om ikke å preparere løype når det er villrein i området, vil en tillatelse til å preparere med tråkkemaskin ikke har store konsekvenser for villreinen. Nasjonalparkstyret går likevel inn for at dagens regime for preparering av skiløpa blir videreført. Bakgrunnen for dette er at en ønsker å følge opp Regionalplan for villrein som sier at aktivitet i området skal tilpasses villreinens behov. En endring av kvaliteten på denne løypa vil kunne føre til at også andre ønsker å heve kvaliteten på sine løyper. Dette vil kunne totalt sett føre til negative konsekvenser for villreinen. Saksopplysninger Sti og løype ansvarlig i Haugastøl Vel, Arild Remme, har søkt om endring av reglene for preparering av skiløype som går fra Haugastøl via Bjødnabulægre og Raggemyrane. Søker ønsker at løypa kan prepareres med tråkkemaskin. Per i dag er
det kun lov å preparer løypa med snøskuter. Bakgrunn for søknaden er at tidene endrer seg og deres medlemmer i Haugastøl Vel stiller høyere krav til økt kvalitet på løypene. De ønsker en kvalitet som er på lik linje med øvrige områder i Hol kommune. Kart over omsøkt trasè (Ha3). Vurdering I Verneforskriften for Hallingskarvet nasjonalpark går det fram at nasjonalparken er vernet mot merking av stiger, løyper o.l. Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til oppsetting av skilt, merking av nye stiger og løyper, omlegging av eksisterende stiger og løyper. Forskrift eller verneplan tar ikke opp endringer i vilkår for tilrettelegging av sti- og løypenettet. Forvaltningsplanen sier følgende om eksisterende stiger og løyper: «Med nokon endringar (sjå nedanfor) vil føresegnene gje høve til å halde oppe det eksisterande stig- og løypenettet. Dette er i hovudsak dei stigane og løypene som DNT står for på fredingstidspunktet, og dei som følgjer av Hol kommune sin stig- og løypeplan. Forvaltninga sitt utgangspunkt er at desse stigane og løypene og deira standard stort sett er akseptable i høve til verneformålet.»
På vernetidspunktet var løypa fra Haugastøl og til Bjødnabulægret omtalt på følgende måte i Hol kommune sin sti- og løypeplan: «Preparering av skiløper innenfor nasjonalparken er begrenset til løypa fra Haugastøl til Bjødnabulægret og løypa Vestreim Halletjødne. Preparering av løypene skal skje etter kategori F i Hol kommunes sti- og løypeplan. Løypa fra Haugastøl kan prepareres jevnlig/periodemessig, i helgene fra første snøfall. Daglig (om nødvendig) i vinter og påskeferie. Løypa mellom Vestreim og Halletjødne kan bare prepareres i vinter og påskeferie, hvis det ikke er villrein i området. Det er bare tillatt å preparere med snøskuter i inntil 3 m bredde. Det skal ikke settes spor i utforbakke der det er aktuelt med ploging for å bremse ned.» Bakgrunnen for at det er satt rammer for skiløyper og stier, er den generelle fredningen dyrelivet skal har mot forstyrrelser. Dette jf. formålsparagrafen verneforskriftens 2. Formål; «Formålet med Hallingskarvet nasjonalpark er å bevare eit stort, særmerkt og tilnærma urørt fjellområde slik at landskapet og det biologiske mangfaldet med økosystem, arter og bestandar, mellom anna villrein, blir bevart. Vernet skal sikre eit karakteristisk landskapselement som er viktig for forståinga av den geologiske historia. Ålmenta skal ha høve til friluftsliv og naturoppleving gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Vernet skal sikre verdifulle kulturminne». Og 3 pkt. 3.1. Vern av dyrelivet; «Dyrelivet, inkludert hi, reir, hekke-, yngle- og gyteplassar, er freda mot skade og unødig uroing. Utsetjing av dyr på land og i vatn er forbode. Kalking i vassdrag må ha særskilt løyve». Regionalplan for nordfjella med Raudafjell: Regionalplan for Nordfjella er en utarbeidet på fylkeskommunalt plan. Planen er ikke juridisk bindende, men retningsgivende for myndighetsutøvere i området. Løypa ligger delvis i nasjonalvillreinområde og delvis i randområde.
Retningslinjer for Regional plan for Nordfjella med Raudafjell: 2. Felles retningslinjer for planområdet 2.1 Allmenn ferdsel Etablering og drift av stier og løyper skal fastsettes i kommunale sti- og løypeplaner. Nye skiløypetraseer og nye merkede vinterruter skal legges utenom viktige trekk og vinterbeiter. Det skal ikke legges nye stier i viktige trekk og kalvings- og/eller sommerbeiter for villrein. Etablerte og merkede stier, sleper og løyper (merket av Den Norske Turistforening eller andre) som kommer i konflikt med sårbare trekk og beiter, bør legges om til mindre konfliktfylte traséer. Ved endringer i sti- og løypeplaner skal det legges særlig vekt på å ivareta villreinens behov. Ved Hallingskarvet skal framtidige stier og løyper i størst mulig grad legges til ytterkant av randsonen parallelt med bremmen. 3. Særskilte retningslinjer for ulike arealsoner 3.1 (sone) Nasjonalt villreinområde Viktige leveområder for villrein der annen aktivitet skal tilpasses villreinens behov. 3.1.2 Allmenn ferdsel Det kan kun etableres nye stier og løyper i denne sonen når det er viktig av hensyn til villreinen, av sikkerhetsmessige hensyn, eller av hensyn til den helhetlige forvaltningen av Hallingskarvet nasjonalpark. 3.2 (sone) Randområder Områder utenfor det nasjonale villreinområdet med stor nærings-, natur- og friluftsverdi. Randområdene er i all hovedsak også leveområder for villreinstammen. 3.2.2 Allmenn ferdsel Nye stier og løypetraséer kan anlegges ut fra friluftslivets og reiselivets behov. Det må skje etter helhetlige sti- og løypeplaner med fokus på hvordan ferdselen kan kanaliseres slik at villreinens behov og opplevelseskvaliteten ivaretas. Villrein. I forhold til naturverdiene er det først og fremst villrein som kan bli påvirket av ferdselen etter skiløypa. Så langt det er mulig holder forvaltningen seg oppdater på villreinens forflytninger gjennom observasjoner i felt og via GPS-merka dyr. I tillegg bruker forvaltningen aktuell faglitratur og tidligere erfaringer om villreinens forflytninger i kunnskapsgrunnlaget. Området der løypa ligger er i NINA rapport 634, Villrein i Nordfjella Status og leveområde, definert som et vinterbeiteområde. Ut fra arealbruken til GPS-merka villrein har vi de fire siste årene sett at villreinen igjen har tatt i bruk området øst for Lengjedalen og mot Raggemyrane. Ved forstyrelse vil villrein reagere med fluktreaksjon. Dette er naturlige reaksjonsmønster der den enkeltvis forstyrring ikke vil true arten. Ut over direkte forstyrrelse, kan man også se at villrein i mindre grad bruker områder der det er mye ferdsel fra folk. De østlige bremmene rundt Hallingskarvet blir i dag lite brukt av villreinen. Det er i disse områdene det også er mest ferdsel på sommer og vinter.
Kartet over viser merka villrein sin bruk av området vinter 17/18. Dataene er basert på tre dyr. Utover villrein inneholder ikke Naturbasen eller Artskart registreringer av truede eller sårbare arter i området. Økosystemtilnærming og samlet belastning. Dette prinsipper er viktig for den totale belastningen fra forstyrrelser i verneområdet. Det er god dialog mellom forvaltningen og de som kjører opp løyper i området ved Haugastøl. Det har innarbeidet seg en praksis der det ikke blir tråkket løyper om det er villrein i området. Ved en kvalitetsheving av løypa må man gå utfra at løypa får noe mer bruk, men siden området i stor grad blir bruk av lokale hytteeiere, vil forvalter anta at det ikke blir en kraftig økning i bruken av løypa. En åpning for en kvalitetsheving av denne løypa vil kunne danne presedens for andre vinterløyper i Hallingskarvet. Spesielt for løypene Vestreim Halletjødne og løypa i Ynglesdalen. En generell utfordring i forvaltning av arealkrevende arter som villrein, er at leveområdene er utsatt for en «bit for bit» nedbygging. Det vil si at den enkelte endring/dispensasjon i seg selv ikke har stor innvirkning, men at totalen av endringene overtid har negative konsekvensen for arten. Etter forvalter sin vurdering vil en heving av kvaliteten ikke føre til en stor økning av ferdsel på denne løype. Og sammen med praksis om ikke å preparere løype når det er villrein i området, vil en tillatelse til å preparere med tråkkemaskin ikke har store konsekvenser for villreinen. Forvalter vil likevel anbefale at dagens regime for preparering av skiløpa blir videreført. Bakgrunnen for dette er at en ønsker å følge opp
Regionalplan for villrein som sier at aktivitet i området skal tilpasses villreinens behov. En endring av kvaliteten på denne løypa vil kunne føre til at også andre ønsker å heve kvaliteten på sine løyper. Dette vil kunne totalt sett føre til negative konsekvenser for villreinen. Alternativt vedtak til forvalters innstilling. Om nasjonalparkstyret ønsker å imøtekomme Haugastøl Vel sin søknad, vil dette kreve at saken først må på høring til villreinnemnd og villreinutvalg, og eventuelt andre høringsparter. En høringsrunde vil kunne gjennomføres før neste møte i nasjonalparkstyret.