Sak 1 - Søknad om motorferdsel til kvisting av DNT Oslo og Omegn sitt rutenett.

Transkript

1 MØTEPROTOKOLL ARBEIDSUTVALGET FOR HALLINGSKARVET NASJONALPARKSTYRE Dato: 7. februar 2013 Tid: kl. 16:00 16:30 Sted: Telefonmøte Til stede fra Arbeidsutvalget: Erik Kaupang, Hol kommune (leder) Eva Hage Solstad, Sogn og Fjordane fylkeskommune Mona Hellesnes, Hordaland fylkeskommune Forfall: Andre deltagere Trond Erik Buttingsrud, Nasjonalparkforvalter Det var ingen merknader til innkalling eller saksliste. Saker til behandling: Sak Søknad om motorferdsel til kvisting av DNT Oslo og Omegn sitt rutenett. Sak Søknad fra Buskeruds Jæger & Fiskerforening om å arrangere hundeprøve for stående fuglehunder. Sak Søknad fra Sando Hundesenter om å arrangere treningssamling for stående fuglehunder. Sak Søknad fra Torbjørn Moen om tillatelse til å bruke weasel og snøskuter for vedlikehold av jaktbu. Sak 1 - Søknad om motorferdsel til kvisting av DNT Oslo og Omegn sitt rutenett. Forvalters innstilling Arbeidsutvalget for Hallingskarvet nasjonalparkstyre viser til søknad fra DNT Oslo og Omegn v/lise Havik om tillatelse til å bruke snøskuter/bandvogn/tråkkemaskin til stikking og ettersyn av DNTs skiløyper innenfor Hallingskarvet nasjonalpark. I verneforskriftene for Hallingskarvet nasjonalpark og Finse biotopvernområde er det et generelt forbud mot motorferdsel. Behovet for kvisting av skiløyper var kjent på vernetidspunktet. Mulighet for dispensasjon til dette formålet er derfor innarbeidet i verneforskriften og forvaltningsplanen. Arbeidsutvalget for Hallingskarvet nasjonalparkstyre gir DNT Oslo og Omegn v/lise Havik tillatelse til å bruke snøskuter/bandvogn/tråkkemaskin til stikking og ettersyn av DNTs skiløyper innenfor POSTADRESSE: POSTBOKS DRAMMEN BESØKSADRESSE: TELEFON: DIREKTENUMMER: E-POST: WEB: ORG.NR:

2 Hallingskarvet nasjonalpark og Finse biotopvernområde. Ved behov kan det benyttes to snøskutere per tur utfra et sikkerhetsaspekt. Tillatelsen gjelder for følgende snøskutere/beltevogner: TF 9903, TF 9978, UC9441, KC 5196, KB 2670, JV 2416, DC 8858, NV 9855, NV 8968, KC 6519 Tillatelsen gjelder for følgende løyper og tidsrom: Finse - Geiterygghytta om Kyrkjedøri, 20. februar t.o.m. 17. mai 2012 Finse - Geiterygghytta om Omnsvatnet, 20. februar t.o.m. 17. mai 2012 Finse - Hallingskeid om Omnsvatnet, 20. februar t.o.m. 21. april 2012 Geiteryggen Hallingskeid, 20. februar t.o.m. 21. april 2012 Finse Raggsteindalen, 20. februar t.o.m. 21. april 2012 Geiteryggen Raggsteindalen, 20. februar t.o.m. 21. april 2012 Raggsteindalen Folarskardet, 20. februar t.o.m. 21. april 2012 Vedtaket er gjort med hjemmel i 3 pkt 6.3 b i forskrift av 22. desember 2006 om vern av Hallingskarvet nasjonalpark og 3 pkt 3.3 c i forskrift av 22. desember 2006 om vern av Finse biotopvernområde. Vilkår for tillatelsen: Kjøring utenom angitte formål og traseer er forbudt Bruk av tråkkemaskin gjelder bare en tur Finse Geiteryggen Finse før påske for å rydde snø rundt Geiterygghytta, og det skal ikke sporlegges på denne turen. Kvisting av løype bør samordnes med denne turen. Det skal tas hensyn til viltet i området, og en må rette seg etter de henstillinger som eventuelt gis av oppsynet i forhold til villrein Denne tillatelsen begrenser ikke den rett grunneier har til å forby eller begrense motorferdsel på sin eiendom Det henstilles til søker om å samordne transporten med andre brukere, spesielt Røde Kors Hjelpekorps Kjøreskjema skal fylles ut både før tur og retur Kjøreskjema skal sendes ferdig utfylt til Hallingskarvet nasjonalparkstyre når kjøringen er avsluttet, og senest innen 1. juni Manglende tilbakemelding kan føre til at kjøretillatelse ikke innvilges neste år Hallingskarvet nasjonalparkstyre kan til enhver tid trekke tilbake kjøretillatelsen hvis lov eller forskrift endres eller vilkår for kjøretillatelsen ikke overholdes Denne tillatelsen og kjøreskjema skal alltid være med under transporten, og skal vises til oppsynet når dette kreves. Denne tillatelse er gitt etter verneforskriften og naturmangfoldloven. I tillegg må det innhente tillatelse fra kommunen etter motorferdselloven. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 skal ligge til grunn som retningslinjer ved utøvelse av offentlig myndighet. Når det gjelder krav til kunnskap om naturmangfoldet i naturmangfoldloven 8, har forvaltningen god oversikt over omfanget av motorferdsel gjennom de rapporteringsordninger som finnes, og kontroller gjennomført av Statens naturoppsyn. I forhold til naturverdiene er det først og fremst villrein som kan bli påvirket av motorferdsel. Så langt det er mulig holder forvaltningen seg HALLINGSKARVET NASJONALPARKSTYRE SIDE 2

3 oppdater på villreinens forflytninger gjennom observasjoner i felt og via GPS-merka dyr. I tillegg bruker forvaltningen aktuell faglitratur og tidligere erfaringer om villreinens forflytninger i kunnskapsgrunnlaget. Området som skal kvistes er i NINA rapport 634, Villrein i Nordfjella Status og leveområde, definert som et sommerbeiteområde. Løypa mellom Geiterygghytta og Raggsteindalen går delvis i et vinterbeiteområde. Området rundet Finse og mot Geiteryggen er tilholdssted for fjellrev. Ved forstyrrelse vil villrein og fjellrev reagere med fluktreaksjon. Dette er naturlige reaksjonsmønster der den enkeltvis forstyrring ikke vil true artene. Artskart har ikke registreringer av truede eller sårbare arter i området som kan bli påvirket på vinterføre. 10 økosystemtilnærming og samlet belastning. Dette prinsipper er viktig for den totale belastningen fra forstyrrelser og motorferdsel i verneområdet. Det er noe motorferdsel i Hallingskarvet i dag. Denne er konsentrert til noen måneder i vinterhalvåret. Ferdsel på ski og til fots foregår i all hovedsak etter merkede løyper og stier. Det gis kun tillatelse til transport som er helt nødvending. Vi har vurdert den samlede belastningen av motorferdsel og forstyrrelser i dag til å være akseptabel i henhold til verneformålet. Det totale søknadsomfanget har vært stabilt de siste årene, og vi mener derfor at eksisterende praksis i hovedsak kan videreføres. Ut ifra sakens karakter mener Arbeidsutvalget at kunnskapsgrunnlaget er godt i denne saken, og at naturmangfoldloven 9 dermed får mindre betydning. I og med at det er lav sannsynlighet for at naturmangfoldet blir berørt av vedtaket og det ikke kan påvises store effekter av tillatelsen på verdifulle naturtyper og arter, legger Arbeidsutvalget til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter miljøprinsippene i naturmangfoldloven 11 og 12. Nasjonalparkstyret er ikke kjent med negative effekter for verneformålet i den perioden DNT Oslo og Omegn tidligere har hatt tillatelse til å kviste sine løyper. Det er et sentralt mål for forvaltningen av nasjonalparken å fortsatt legget til rette for et enkelt friluftsliv innenfor rammene av verneformålet. Klageadgang Vedtaket kan påklages til Miljøverndepartementet innen tre uker, jamfør forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Hallingskarvet nasjonalparkstyre. Klagen må inneholde opplysninger om hvilket vedtak som påklages, årsaken til klagen, hvilke endringer som ønskes og eventuelt andre opplysninger som kan ha betydning for vurdering av klagen. Partene i saken har adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter. Den som klager kan be om at iverksettelsen av vedtaket utsettes. Klageskjema kan lastes ned fra Behandling: Enstemmig vedtak som forvalters innstilling. Vedtak: Arbeidsutvalget for Hallingskarvet nasjonalparkstyre viser til søknad fra DNT Oslo og Omegn v/lise Havik om tillatelse til å bruke snøskuter/bandvogn/tråkkemaskin til stikking og ettersyn av DNTs skiløyper innenfor Hallingskarvet nasjonalpark. I verneforskriftene for Hallingskarvet nasjonalpark og Finse biotopvernområde er det et generelt forbud mot motorferdsel. Behovet for kvisting av skiløyper var kjent på vernetidspunktet. Mulighet for dispensasjon til dette formålet er derfor innarbeidet i verneforskriften og forvaltningsplanen. HALLINGSKARVET NASJONALPARKSTYRE SIDE 3

4 Arbeidsutvalget for Hallingskarvet nasjonalparkstyre gir DNT Oslo og Omegn v/lise Havik tillatelse til å bruke snøskuter/bandvogn/tråkkemaskin til stikking og ettersyn av DNTs skiløyper innenfor Hallingskarvet nasjonalpark og Finse biotopvernområde. Ved behov kan det benyttes to snøskutere per tur utfra et sikkerhetsaspekt. Tillatelsen gjelder for følgende snøskutere/beltevogner: TF 9903, TF 9978, UC9441, KC 5196, KB 2670, JV 2416, DC 8858, NV 9855, NV 8968, KC 6519 Tillatelsen gjelder for følgende løyper og tidsrom: Finse - Geiterygghytta om Kyrkjedøri, 20. februar t.o.m. 17. mai 2012 Finse - Geiterygghytta om Omnsvatnet, 20. februar t.o.m. 17. mai 2012 Finse - Hallingskeid om Omnsvatnet, 20. februar t.o.m. 21. april 2012 Geiteryggen Hallingskeid, 20. februar t.o.m. 21. april 2012 Finse Raggsteindalen, 20. februar t.o.m. 21. april 2012 Geiteryggen Raggsteindalen, 20. februar t.o.m. 21. april 2012 Raggsteindalen Folarskardet, 20. februar t.o.m. 21. april 2012 Vedtaket er gjort med hjemmel i 3 pkt 6.3 b i forskrift av 22. desember 2006 om vern av Hallingskarvet nasjonalpark og 3 pkt 3.3 c i forskrift av 22. desember 2006 om vern av Finse biotopvernområde. Vilkår for tillatelsen: Kjøring utenom angitte formål og traseer er forbudt Bruk av tråkkemaskin gjelder bare en tur Finse Geiteryggen Finse før påske for å rydde snø rundt Geiterygghytta, og det skal ikke sporlegges på denne turen. Kvisting av løype bør samordnes med denne turen. Det skal tas hensyn til viltet i området, og en må rette seg etter de henstillinger som eventuelt gis av oppsynet i forhold til villrein Denne tillatelsen begrenser ikke den rett grunneier har til å forby eller begrense motorferdsel på sin eiendom Det henstilles til søker om å samordne transporten med andre brukere, spesielt Røde Kors Hjelpekorps Kjøreskjema skal fylles ut både før tur og retur Kjøreskjema skal sendes ferdig utfylt til Hallingskarvet nasjonalparkstyre når kjøringen er avsluttet, og senest innen 1. juni Manglende tilbakemelding kan føre til at kjøretillatelse ikke innvilges neste år Hallingskarvet nasjonalparkstyre kan til enhver tid trekke tilbake kjøretillatelsen hvis lov eller forskrift endres eller vilkår for kjøretillatelsen ikke overholdes Denne tillatelsen og kjøreskjema skal alltid være med under transporten, og skal vises til oppsynet når dette kreves. Denne tillatelse er gitt etter verneforskriften og naturmangfoldloven. I tillegg må det innhente tillatelse fra kommunen etter motorferdselloven. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 skal ligge til grunn som retningslinjer ved utøvelse av offentlig myndighet. Når det gjelder krav til kunnskap om naturmangfoldet i naturmangfoldloven 8, har forvaltningen god oversikt over omfanget av motorferdsel gjennom de rapporteringsordninger HALLINGSKARVET NASJONALPARKSTYRE SIDE 4

5 som finnes, og kontroller gjennomført av Statens naturoppsyn. I forhold til naturverdiene er det først og fremst villrein som kan bli påvirket av motorferdsel. Så langt det er mulig holder forvaltningen seg oppdater på villreinens forflytninger gjennom observasjoner i felt og via GPS-merka dyr. I tillegg bruker forvaltningen aktuell faglitratur og tidligere erfaringer om villreinens forflytninger i kunnskapsgrunnlaget. Området som skal kvistes er i NINA rapport 634, Villrein i Nordfjella Status og leveområde, definert som et sommerbeiteområde. Løypa mellom Geiterygghytta og Raggsteindalen går delvis i et vinterbeiteområde. Området rundet Finse og mot Geiteryggen er tilholdssted for fjellrev. Ved forstyrrelse vil villrein og fjellrev reagere med fluktreaksjon. Dette er naturlige reaksjonsmønster der den enkeltvis forstyrring ikke vil true artene. Artskart har ikke registreringer av truede eller sårbare arter i området som kan bli påvirket på vinterføre. 10 økosystemtilnærming og samlet belastning. Dette prinsipper er viktig for den totale belastningen fra forstyrrelser og motorferdsel i verneområdet. Det er noe motorferdsel i Hallingskarvet i dag. Denne er konsentrert til noen måneder i vinterhalvåret. Ferdsel på ski og til fots foregår i all hovedsak etter merkede løyper og stier. Det gis kun tillatelse til transport som er helt nødvending. Vi har vurdert den samlede belastningen av motorferdsel og forstyrrelser i dag til å være akseptabel i henhold til verneformålet. Det totale søknadsomfanget har vært stabilt de siste årene, og vi mener derfor at eksisterende praksis i hovedsak kan videreføres. Ut ifra sakens karakter mener Arbeidsutvalget at kunnskapsgrunnlaget er godt i denne saken, og at naturmangfoldloven 9 dermed får mindre betydning. I og med at det er lav sannsynlighet for at naturmangfoldet blir berørt av vedtaket og det ikke kan påvises store effekter av tillatelsen på verdifulle naturtyper og arter, legger Arbeidsutvalget til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter miljøprinsippene i naturmangfoldloven 11 og 12. Nasjonalparkstyret er ikke kjent med negative effekter for verneformålet i den perioden DNT Oslo og Omegn tidligere har hatt tillatelse til å kviste sine løyper. Det er et sentralt mål for forvaltningen av nasjonalparken å fortsatt legget til rette for et enkelt friluftsliv innenfor rammene av verneformålet. Klageadgang Vedtaket kan påklages til Miljøverndepartementet innen tre uker, jamfør forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Hallingskarvet nasjonalparkstyre. Klagen må inneholde opplysninger om hvilket vedtak som påklages, årsaken til klagen, hvilke endringer som ønskes og eventuelt andre opplysninger som kan ha betydning for vurdering av klagen. Partene i saken har adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter. Den som klager kan be om at iverksettelsen av vedtaket utsettes. Klageskjema kan lastes ned fra Sak 2 - Søknad fra Buskeruds Jæger & Fiskerforening om å arrangere hundeprøve for stående fuglehunder. Forvalters innstilling Hallingskarvet nasjonalparkstyre viser til søknad fra Buskeruds Jæger & Fiskerforening v/hanne Fevik om å arrangere hundeprøve for stående fuglehunder. Prøven er planlagt gjennomført 12. til 15. april 2013, på Hol kommunes eiendom sør for Strandavatn. For uten at aktivitet knyttet til jakthunder er rekreasjon/friluftsliv, og slik en del av verneformålet, berører organiserte jakthundprøver to forhold ved verneforskriften for Hallingskarvet nasjonalpark. Dette er 3 pkt. 5.2, Organisert ferdsel, og 3 pkt. 3.1, Vern av dyrelivet. HALLINGSKARVET NASJONALPARKSTYRE SIDE 5

6 I verneforskriften 3 pkt. 5.2 går det fram at det er krav om tillatelse for organisert ferdsel som kan skade naturmiljøet. Bakgrunnen for at organisert hundeprøver må ha tillatelse er at man anser hundeprøver som en aktivitet som kan skade naturmiljøet. I verneforskriften 3 pkt. 3.1 går det fram at dyrelivet, inkludert hi, reir, hekke-, yngle og gyteplasser, er fredet mot skade og unødig uroing. Siden hundeprøver anses som rekreasjon, og ikke helt nødvending, må forvaltningen gjøre en avveining om aktiviteten kan skade eller unødig uroe dyrelivet. Det ligger ikke inne egne dispensasjonsbestemmelser for organiserte prøver med hund. En dispensasjon må derfor behandles etter den generelle dispensasjonshjemmelen i naturmangfoldloven 48. Arbeidsutvalget til Hallingskarvet nasjonalparkstyre gir Buskeruds Jæger & Fiskerforening v/hanne Fevik tillatelse til å gjennomføre jakthundprøve i Hallingskarvet nasjonalpark. Tillatelsen gjelder 12. til 15. april 2013, på Hol kommunes eiendom sør for Strandavatn som vist på kart vedlagt søknaden. Tillatelsen er gitt med hjemmel i naturmangfoldloven 48. Vilkår for tillatelsen: Denne tillatelsen gjelder bare dersom det ikke er villrein i området. Buskeruds Jæger & Fiskerforening skal opprette kontakt med Statens Naturoppsyn (SNO) v/petter Braaten (tlf ) i god tid før arrangementet, og SNO skal klarere området før bruk. Tillatelsen gjelder kun for det prøveterrenget som er inntegnet på kart vedlagt søknaden Jaktprøven skal gjennomføres med minst mulig ulempe for naturmiljø og mennesker og det skal tas spesielle hensyn til vilt i området. Denne tillatelsen er vurdert i henhold til vernereglene for Hallingskarvet nasjonalpark. Det må innhentes egen tillatelse fra grunneiere, og fra kommunen etter bestemmelser i henhold til hundeloven. Prinsippene i naturmangfoldloven 8 12 skal ligge til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. I naturmangfoldloven 8 heter det blant annet at offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er mulig skal bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkning. NINA rapport 634, Villreinen i Nordfjella Status og leveområde, definerer området som et vinterbeiteområde for villrein. Naturbasen inneholder ikke andre registreringer for området enn villrein. Ved forstyrrelse vil villrein reagere med fluktreaksjon. Dette er et naturlig reaksjonsmønster der den enkeltvis forstyrring ikke vil true arten. Ved å få oppdatert kunnskap om villreinens posisjoner før prøven tar til vil det vil være lav sannsynlighet for at prøven kommer i konflikt med villrein. Artskart inneholder ikke registreringer av truede eller sårbare arter i området. 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning. Dette prinsippet er viktig for den totale belastningen av tiltak i verneområdet. Omfanget av organisert hundetrening og prøver innenfor verneområdet er lavt. Arbeidsutvalget kan ikke se at denne saken vil føre til uheldig belastning på økosystemet. HALLINGSKARVET NASJONALPARKSTYRE SIDE 6

7 Ut ifra sakens karakter mener Arbeidsutvalget at kunnskapsgrunnlaget er godt i denne saken, og at naturmangfoldloven 9 dermed får mindre betydning. I og med at det er lav sannsynlighet for at naturmangfoldet blir berørt av vedtaket og det ikke kan påvises store effekter av tillatelsen på verdifulle naturtyper og arter, legger Arbeidsutvalget til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter miljøprinsippene i naturmangfoldloven 11 og 12. Arbeidsutvalget anser potensialet for skadene på naturen som så små at forholdet til å legge til rette for friluftsliv veier tyngst i denne saken. Jf. 48 i naturmangfoldloven skal man vurdere om en dispensasjon strider om vernevedtaket eller kan påvirke verneverdien nevneverdig. Etter Arbeidsutvalget sin vurdering har hundeprøver et så lite omfang at det ikke vil påvirke dyrelivet nevneverdig. Klageadgang Vedtaket kan påklages til Miljøverndepartementet innen tre uker, jamfør forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Hallingskarvet nasjonalparkstyre. Klagen må inneholde opplysninger om hvilket vedtak som påklages, årsaken til klagen, hvilke endringer som ønskes og eventuelt andre opplysninger som kan ha betydning for vurdering av klagen. Partene i saken har adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter. Den som klager kan be om at iverksettelsen av vedtaket utsettes. Klageskjema kan lastes ned fra Behandling: Enstemmig vedtak som forvalters innstilling. Vedtak: Hallingskarvet nasjonalparkstyre viser til søknad fra Buskeruds Jæger & Fiskerforening v/hanne Fevik om å arrangere hundeprøve for stående fuglehunder. Prøven er planlagt gjennomført 12. til 15. april 2013, på Hol kommunes eiendom sør for Strandavatn. For uten at aktivitet knyttet til jakthunder er rekreasjon/friluftsliv, og slik en del av verneformålet, berører organiserte jakthundprøver to forhold ved verneforskriften for Hallingskarvet nasjonalpark. Dette er 3 pkt. 5.2, Organisert ferdsel, og 3 pkt. 3.1, Vern av dyrelivet. I verneforskriften 3 pkt. 5.2 går det fram at det er krav om tillatelse for organisert ferdsel som kan skade naturmiljøet. Bakgrunnen for at organisert hundeprøver må ha tillatelse er at man anser hundeprøver som en aktivitet som kan skade naturmiljøet. I verneforskriften 3 pkt. 3.1 går det fram at dyrelivet, inkludert hi, reir, hekke-, yngle og gyteplasser, er fredet mot skade og unødig uroing. Siden hundeprøver anses som rekreasjon, og ikke helt nødvending, må forvaltningen gjøre en avveining om aktiviteten kan skade eller unødig uroe dyrelivet. Det ligger ikke inne egne dispensasjonsbestemmelser for organiserte prøver med hund. En dispensasjon må derfor behandles etter den generelle dispensasjonshjemmelen i naturmangfoldloven 48. Arbeidsutvalget til Hallingskarvet nasjonalparkstyre gir Buskeruds Jæger & Fiskerforening v/hanne Fevik tillatelse til å gjennomføre jakthundprøve i Hallingskarvet nasjonalpark. Tillatelsen gjelder 12. HALLINGSKARVET NASJONALPARKSTYRE SIDE 7

8 til 15. april 2013, på Hol kommunes eiendom sør for Strandavatn som vist på kart vedlagt søknaden. Tillatelsen er gitt med hjemmel i naturmangfoldloven 48. Vilkår for tillatelsen: Denne tillatelsen gjelder bare dersom det ikke er villrein i området. Buskeruds Jæger & Fiskerforening skal opprette kontakt med Statens Naturoppsyn (SNO) v/petter Braaten (tlf ) i god tid før arrangementet, og SNO skal klarere området før bruk. Tillatelsen gjelder kun for det prøveterrenget som er inntegnet på kart vedlagt søknaden Jaktprøven skal gjennomføres med minst mulig ulempe for naturmiljø og mennesker og det skal tas spesielle hensyn til vilt i området. Denne tillatelsen er vurdert i henhold til vernereglene for Hallingskarvet nasjonalpark. Det må innhentes egen tillatelse fra grunneiere, og fra kommunen etter bestemmelser i henhold til hundeloven. Prinsippene i naturmangfoldloven 8 12 skal ligge til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. I naturmangfoldloven 8 heter det blant annet at offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er mulig skal bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkning. NINA rapport 634, Villreinen i Nordfjella Status og leveområde, definerer området som et vinterbeiteområde for villrein. Naturbasen inneholder ikke andre registreringer for området enn villrein. Ved forstyrrelse vil villrein reagere med fluktreaksjon. Dette er et naturlig reaksjonsmønster der den enkeltvis forstyrring ikke vil true arten. Ved å få oppdatert kunnskap om villreinens posisjoner før prøven tar til vil det vil være lav sannsynlighet for at prøven kommer i konflikt med villrein. Artskart inneholder ikke registreringer av truede eller sårbare arter i området. 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning. Dette prinsippet er viktig for den totale belastningen av tiltak i verneområdet. Omfanget av organisert hundetrening og prøver innenfor verneområdet er lavt. Arbeidsutvalget kan ikke se at denne saken vil føre til uheldig belastning på økosystemet. Ut ifra sakens karakter mener Arbeidsutvalget at kunnskapsgrunnlaget er godt i denne saken, og at naturmangfoldloven 9 dermed får mindre betydning. I og med at det er lav sannsynlighet for at naturmangfoldet blir berørt av vedtaket og det ikke kan påvises store effekter av tillatelsen på verdifulle naturtyper og arter, legger Arbeidsutvalget til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter miljøprinsippene i naturmangfoldloven 11 og 12. Arbeidsutvalget anser potensialet for skadene på naturen som så små at forholdet til å legge til rette for friluftsliv veier tyngst i denne saken. Jf. 48 i naturmangfoldloven skal man vurdere om en dispensasjon strider om vernevedtaket eller kan påvirke verneverdien nevneverdig. Etter Arbeidsutvalget sin vurdering har hundeprøver et så lite omfang at det ikke vil påvirke dyrelivet nevneverdig. Klageadgang Vedtaket kan påklages til Miljøverndepartementet innen tre uker, jamfør forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Hallingskarvet nasjonalparkstyre. Klagen må inneholde opplysninger om HALLINGSKARVET NASJONALPARKSTYRE SIDE 8

9 hvilket vedtak som påklages, årsaken til klagen, hvilke endringer som ønskes og eventuelt andre opplysninger som kan ha betydning for vurdering av klagen. Partene i saken har adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter. Den som klager kan be om at iverksettelsen av vedtaket utsettes. Klageskjema kan lastes ned fra Sak 3 - Søknad fra Sando Hundesenter om å arrangere treningssamling for stående fuglehunder. Forvalters innstilling Arbeidsutvalget for Hallingskarvet nasjonalparkstyre viser til søknad fra Sando Hundesenter v/hanne Fevik om å arrangere treningssamling for stående fuglehunder. Samlingen er planlagt gjennomført 15. til 17. februar 2013, på Hol kommunes eiendom sør for Strandavatn. For uten at aktivitet knyttet til jakthunder er rekreasjon/friluftsliv, og slik en del av verneformålet, berører organiserte jakthundsamlinger to forhold ved verneforskriften for Hallingskarvet nasjonalpark. Dette er 3 pkt. 5.2, Organisert ferdsel, og 3 pkt. 3.1, Vern av dyrelivet. I verneforskriften 3 pkt. 5.2 går det fram at det er krav om tillatelse for organisert ferdsel som kan skade naturmiljøet. Bakgrunnen for at organisert hundetrening må ha tillatelse er at man anser jakthundetrening som en aktivitet som kan skade naturmiljøet. I verneforskriften 3 pkt. 3.1 går det fram at dyrelivet, inkludert hi, reir, hekke-, yngle og gyteplasser, er fredet mot skade og unødig uroing. Siden jakthundetrening anses som rekreasjon, og ikke helt nødvending, må forvaltningen gjøre en avveining om aktiviteten kan skade eller unødig uroe dyrelivet. Det ligger ikke inne egne dispensasjonsbestemmelser for organiserte prøver med hund. En dispensasjon må derfor behandles etter den generelle dispensasjonshjemmelen i naturmangfoldloven 48. Arbeidsutvalget til Hallingskarvet nasjonalparkstyre gir Sando Hundesenter v/hanne Fevik tillatelse til å gjennomføre treningssamling for stående fuglehunder i Hallingskarvet nasjonalpark. Tillatelsen gjelder 15. til 17. februar 2013, på Hol kommunes eiendom sør for Strandavatn. Tillatelsen er gitt med hjemmel i naturmangfoldloven 48. Vilkår for tillatelsen: Denne tillatelsen gjelder bare dersom det ikke er villrein i området. Buskeruds Jæger & Fiskerforening skal opprette kontakt med Statens Naturoppsyn (SNO) v/petter Braaten (tlf ) i god tid før arrangementet, og SNO skal klarere området før bruk. Tillatelsen gjelder kun for terrenget til Østre Hol JFF i Ynglesdalen. Treningssamlingen skal gjennomføres med minst mulig ulempe for naturmiljø og mennesker og det skal tas spesielle hensyn til vilt i området. Denne tillatelsen er vurdert i henhold til vernereglene for Hallingskarvet nasjonalpark. Det må innhentes egen tillatelse fra grunneiere, og eventuelle tillatelser fra kommunen. HALLINGSKARVET NASJONALPARKSTYRE SIDE 9

10 Prinsippene i naturmangfoldloven 8 12 skal ligge til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. I naturmangfoldloven 8 heter det blant annet at offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er mulig skal bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkning. NINA rapport 634, Villreinen i Nordfjella Status og leveområde, definerer området som et vinterbeiteområde for villrein. Naturbasen inneholder ikke andre registreringer for området enn villrein. Ved forstyrrelse vil villrein reagere med fluktreaksjon. Dette er et naturlig reaksjonsmønster der den enkeltvis forstyrring ikke vil true arten. Ved å få oppdatert kunnskap om villreinens posisjoner før treningssamlingen tar til, vil det være lav sannsynlighet for at samlingen kommer i konflikt med villrein. Artskart inneholder ikke registreringer av truede eller sårbare arter i området. 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning. Dette prinsippet er viktig for den totale belastningen av tiltak i verneområdet. Omfanget av organisert hundetrening og prøver innenfor verneområdet er lavt. Arbeidsutvalget kan ikke se at denne saken vil føre til uheldig belastning på økosystemet. Ut ifra sakens karakter mener Arbeidsutvalget at kunnskapsgrunnlaget er godt i denne saken, og at naturmangfoldloven 9 dermed får mindre betydning. I og med at det er lav sannsynlighet for at naturmangfoldet blir berørt av vedtaket og det ikke kan påvises store effekter av tillatelsen på verdifulle naturtyper og arter, legger Arbeidsutvalget til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter miljøprinsippene i naturmangfoldloven 11 og 12. Arbeidsutvalget anser potensialet for skadene på naturen som så små at forholdet til å legge til rette for friluftsliv veier tyngst i denne saken. Jf. 48 i naturmangfoldloven skal man vurdere om en dispensasjon strider om vernevedtaket eller kan påvirke verneverdien nevneverdig. Etter Arbeidsutvalget sin vurdering har treningssamlingen et så lite omfang at det ikke vil påvirke dyrelivet nevneverdig. Klageadgang Vedtaket kan påklages til Miljøverndepartementet innen tre uker, jamfør forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Hallingskarvet nasjonalparkstyre. Klagen må inneholde opplysninger om hvilket vedtak som påklages, årsaken til klagen, hvilke endringer som ønskes og eventuelt andre opplysninger som kan ha betydning for vurdering av klagen. Partene i saken har adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter. Den som klager kan be om at iverksettelsen av vedtaket utsettes. Klageskjema kan lastes ned fra Behandling: Enstemmig vedtak som forvalters innstilling. Vedtak: Arbeidsutvalget for Hallingskarvet nasjonalparkstyre viser til søknad fra Sando Hundesenter v/hanne Fevik om å arrangere treningssamling for stående fuglehunder. Samlingen er planlagt gjennomført 15. til 17. februar 2013, på Hol kommunes eiendom sør for Strandavatn. HALLINGSKARVET NASJONALPARKSTYRE SIDE 10

11 For uten at aktivitet knyttet til jakthunder er rekreasjon/friluftsliv, og slik en del av verneformålet, berører organiserte jakthundsamlinger to forhold ved verneforskriften for Hallingskarvet nasjonalpark. Dette er 3 pkt. 5.2, Organisert ferdsel, og 3 pkt. 3.1, Vern av dyrelivet. I verneforskriften 3 pkt. 5.2 går det fram at det er krav om tillatelse for organisert ferdsel som kan skade naturmiljøet. Bakgrunnen for at organisert hundetrening må ha tillatelse er at man anser jakthundetrening som en aktivitet som kan skade naturmiljøet. I verneforskriften 3 pkt. 3.1 går det fram at dyrelivet, inkludert hi, reir, hekke-, yngle og gyteplasser, er fredet mot skade og unødig uroing. Siden jakthundetrening anses som rekreasjon, og ikke helt nødvending, må forvaltningen gjøre en avveining om aktiviteten kan skade eller unødig uroe dyrelivet. Det ligger ikke inne egne dispensasjonsbestemmelser for organiserte prøver med hund. En dispensasjon må derfor behandles etter den generelle dispensasjonshjemmelen i naturmangfoldloven 48. Arbeidsutvalget til Hallingskarvet nasjonalparkstyre gir Sando Hundesenter v/hanne Fevik tillatelse til å gjennomføre treningssamling for stående fuglehunder i Hallingskarvet nasjonalpark. Tillatelsen gjelder 15. til 17. februar 2013, på Hol kommunes eiendom sør for Strandavatn. Tillatelsen er gitt med hjemmel i naturmangfoldloven 48. Vilkår for tillatelsen: Denne tillatelsen gjelder bare dersom det ikke er villrein i området. Buskeruds Jæger & Fiskerforening skal opprette kontakt med Statens Naturoppsyn (SNO) v/petter Braaten (tlf ) i god tid før arrangementet, og SNO skal klarere området før bruk. Tillatelsen gjelder kun for terrenget til Østre Hol JFF i Ynglesdalen. Treningssamlingen skal gjennomføres med minst mulig ulempe for naturmiljø og mennesker og det skal tas spesielle hensyn til vilt i området. Denne tillatelsen er vurdert i henhold til vernereglene for Hallingskarvet nasjonalpark. Det må innhentes egen tillatelse fra grunneiere, og eventuelle tillatelser fra kommunen. Prinsippene i naturmangfoldloven 8 12 skal ligge til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. I naturmangfoldloven 8 heter det blant annet at offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er mulig skal bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkning. NINA rapport 634, Villreinen i Nordfjella Status og leveområde, definerer området som et vinterbeiteområde for villrein. Naturbasen inneholder ikke andre registreringer for området enn villrein. Ved forstyrrelse vil villrein reagere med fluktreaksjon. Dette er et naturlig reaksjonsmønster der den enkeltvis forstyrring ikke vil true arten. Ved å få oppdatert kunnskap om villreinens posisjoner før treningssamlingen tar til, vil det være lav sannsynlighet for at samlingen kommer i konflikt med villrein. Artskart inneholder ikke registreringer av truede eller sårbare arter i området. 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning. Dette prinsippet er viktig for den totale belastningen av tiltak i verneområdet. Omfanget av organisert hundetrening og prøver innenfor verneområdet er lavt. Arbeidsutvalget kan ikke se at denne saken vil føre til uheldig belastning på økosystemet. HALLINGSKARVET NASJONALPARKSTYRE SIDE 11

12 Ut ifra sakens karakter mener Arbeidsutvalget at kunnskapsgrunnlaget er godt i denne saken, og at naturmangfoldloven 9 dermed får mindre betydning. I og med at det er lav sannsynlighet for at naturmangfoldet blir berørt av vedtaket og det ikke kan påvises store effekter av tillatelsen på verdifulle naturtyper og arter, legger Arbeidsutvalget til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter miljøprinsippene i naturmangfoldloven 11 og 12. Arbeidsutvalget anser potensialet for skadene på naturen som så små at forholdet til å legge til rette for friluftsliv veier tyngst i denne saken. Jf. 48 i naturmangfoldloven skal man vurdere om en dispensasjon strider om vernevedtaket eller kan påvirke verneverdien nevneverdig. Etter Arbeidsutvalget sin vurdering har treningssamlingen et så lite omfang at det ikke vil påvirke dyrelivet nevneverdig. Klageadgang Vedtaket kan påklages til Miljøverndepartementet innen tre uker, jamfør forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Hallingskarvet nasjonalparkstyre. Klagen må inneholde opplysninger om hvilket vedtak som påklages, årsaken til klagen, hvilke endringer som ønskes og eventuelt andre opplysninger som kan ha betydning for vurdering av klagen. Partene i saken har adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter. Den som klager kan be om at iverksettelsen av vedtaket utsettes. Klageskjema kan lastes ned fra Sak 4 - Søknad fra Torbjørn Moen om tillatelse til å bruke weasel og snøskuter for vedlikehold av jaktbu. Forvalters innstilling Arbeidsutvalget for Hallingskarvet nasjonalparkstyre viser til søknad fra Torbjørn Moen om tillatelse til å bruke weasel og snøskuter innenfor Hallingskarvet nasjonalpark. Bakgrunnen for søknaden er at det er behov for weasel for å trekke på plass jaktbu som har forskjøvet seg på grunnmur på grunn av vind. Søknaden gjelder på strekningen Hallingskarvet skisenter til jaktbu vest for Såtebotn. Innenfor Hallingskarvet nasjonalpark er det et generelt forbud mot motorferdsel, jf. verneforskriften 3, pkt Verneforskriften åpner videre opp for at det kan gis dispensasjon til bruk av motorkjøretøy til nødvending vedlikehold og byggearbeider på hytter, jf. verneforskriften 3, pkt. 6.3 d. Arbeidsutvalget for Hallingskarvet nasjonalparkstyre gir Torbjørn Moen tillatelse til å bruke weasel og snøskuter innenfor Hallingskarvet nasjonalpark. Tillatelsen gjelder en tur med weasel registreringsnummer KB 267, med førerne Sveinung Nestegard og to turer med snøskuter, registreringsnummer KB 9651, med fører Torbjørn Moen. Tillatelsen gjelder i tidsrommet til Tillatelsen er gitt med hjemmel i forskrift av 22. desember 2006 om vern av Hallingskarvet nasjonalpark 3, pkt. 6.3.d. Vilkår for tillatelsen: Kjøring utenom angitte formål er forbudt. HALLINGSKARVET NASJONALPARKSTYRE SIDE 12

13 Kjøring må følge ruten Hallingskarvet skisenter-damtjern-hivjudalen-tubbestøl-jaktbu, alternativt strekningen Hallingskarvet skisenter-halletjern-bukkehalli-sommerslepe mot Jaktbu. Før turene tar til skal SNO v/petter Braaten (tlf ) kontaktes for å innhente oppdatert informasjon om villrein. Det må tas hensyn til viltet i området, og en må rette seg etter de henstillinger som eventuelt gis av oppsynet i forhold til villrein. Kjøreskjema skal fylles ut både før tur og retur. Kjøreskjema skal sendes ferdig utfylt til Hallingskarvet nasjonalparkstyre når kjøringen er avsluttet og senest innen 1. juni Manglende tilbakemelding kan føre til at kjøretillatelse ikke innvilges for neste periode. Hallingskarvet nasjonalparkstyre kan til enhver tid trekke tilbake kjøretillatelsen hvis lov eller forskrift endres eller vilkår for kjøretillatelsen ikke overholdes. Denne tillatelsen begrenser ikke grunneiers rett til å forby eller begrense motorferdsel på sin eiendom. Denne tillatelse er gitt etter verneforskriften og naturmangfoldloven. I tillegg må det innhente tillatelse fra kommunen etter motorferdselloven. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 skal ligge til grunn som retningslinjer ved utøvelse av offentlig myndighet. Når det gjelder krav til kunnskap om naturmangfoldet i naturmangfoldloven 8, har forvaltningen god oversikt over omfanget av motorferdsel gjennom de rapporteringsordninger som finnes, og kontroller gjennomført av Statens naturoppsyn. I forhold til naturverdiene er det først og fremst villrein som kan bli påvirket av motorferdsel. Så langt det er mulig holder forvaltningen seg oppdater på villreinens forflytninger gjennom observasjoner i felt og via GPS-merka dyr. I tillegg bruker forvaltningen aktuell faglitratur og tidligere erfaringer om villreinens forflytninger i kunnskapsgrunnlaget. Det aktuelle området hvor motorferdselen skal gjennomføres er i NINA rapport 634, Villrein i Nordfjella Status og leveområde, definert som et vinterbeiteområde. Utover villrein er det i Naturbasen registrert et viktig vinterbeiteområde for rype i Hivjudalen. Ved forstyrrelse vil villrein og rype reagere med naturlig fluktreaksjon. Dette er naturlige reaksjonsmønster der den enkeltvis forstyrring ikke vil true artene. Artskart inneholder ikke registreringer av truede eller sårbare arter i området som kan bli påvirket av motorferdsel på vinterføre. 10 økosystemtilnærming og samlet belastning. Dette prinsipper er viktig for den totale belastningen fra forstyrrelser og motorferdsel i verneområdet. Det er noe motorferdsel i Hallingskarvet i dag. Denne er konsentrert til noen måneder i vinterhalvåret. Ferdsel på ski og til fots foregår i all hovedsak etter merkede løyper og stier. Det gis kun tillatelse til transport som er helt nødvending. Vi har vurdert den samlede belastningen av motorferdsel og forstyrrelser i dag til å være akseptabel i henhold til verneformålet. Det totale søknadsomfanget har vært stabilt de siste årene, og vi mener derfor at eksisterende praksis i hovedsak kan videreføres. Ut ifra sakens karakter mener Arbeidsutvalget at kunnskapsgrunnlaget er godt i denne saken, og at naturmangfoldloven 9 dermed får mindre betydning. I og med at det er lav sannsynlighet for at naturmangfoldet blir berørt av vedtaket og det ikke kan påvises store effekter av tillatelsen på verdifulle naturtyper og arter, legger Arbeidsutvalget til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter miljøprinsippene i naturmangfoldloven 11 og 12. HALLINGSKARVET NASJONALPARKSTYRE SIDE 13

14 Bakgrunnen for vedtaket er at nasjonalparkstyret vurderer vedlikehold av jaktbua i Såtebotn som nødvending. Videre ser ikke nasjonalparkstyre at vedlikeholdet eller den motorferdselen som blir generert av vedlikeholdt vil true verneverdiene i nasjonalparken. Klageadgang Vedtaket kan påklages til Miljøverndepartementet innen tre uker, jamfør forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Hallingskarvet nasjonalparkstyre. Klagen må inneholde opplysninger om hvilket vedtak som påklages, årsaken til klagen, hvilke endringer som ønskes og eventuelt andre opplysninger som kan ha betydning for vurdering av klagen. Partene i saken har adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter. Den som klager kan be om at iverksettelsen av vedtaket utsettes. Klageskjema kan lastes ned fra Behandling: Enstemmig vedtak som forvalters innstilling. Vedtak: Arbeidsutvalget for Hallingskarvet nasjonalparkstyre viser til søknad fra Torbjørn Moen om tillatelse til å bruke weasel og snøskuter innenfor Hallingskarvet nasjonalpark. Bakgrunnen for søknaden er at det er behov for weasel for å trekke på plass jaktbu som har forskjøvet seg på grunnmur på grunn av vind. Søknaden gjelder på strekningen Hallingskarvet skisenter til jaktbu vest for Såtebotn. Innenfor Hallingskarvet nasjonalpark er det et generelt forbud mot motorferdsel, jf. verneforskriften 3, pkt Verneforskriften åpner videre opp for at det kan gis dispensasjon til bruk av motorkjøretøy til nødvending vedlikehold og byggearbeider på hytter, jf. verneforskriften 3, pkt. 6.3 d. Arbeidsutvalget for Hallingskarvet nasjonalparkstyre gir Torbjørn Moen tillatelse til å bruke weasel og snøskuter innenfor Hallingskarvet nasjonalpark. Tillatelsen gjelder en tur med weasel registreringsnummer KB 2670, med førerne Sveinung Nestegard og to turer med snøskuter, registreringsnummer KB 9651, med fører Torbjørn Moen. Tillatelsen gjelder i tidsrommet til Tillatelsen er gitt med hjemmel i forskrift av 22. desember 2006 om vern av Hallingskarvet nasjonalpark 3, pkt. 6.3.d. Vilkår for tillatelsen: Kjøring utenom angitte formål er forbudt. Kjøring må følge ruten Hallingskarvet skisenter-damtjern-hivjudalen-tubbestøl-jaktbu, alternativt strekningen Hallingskarvet skisenter-halletjern-bukkehalli-sommerslepe mot Jaktbu. Før turene tar til skal SNO v/petter Braaten (tlf ) kontaktes for å innhente oppdatert informasjon om villrein. Det må tas hensyn til viltet i området, og en må rette seg etter de henstillinger som eventuelt gis av oppsynet i forhold til villrein. Kjøreskjema skal fylles ut både før tur og retur. Kjøreskjema skal sendes ferdig utfylt til Hallingskarvet nasjonalparkstyre når kjøringen er avsluttet og senest innen 1. juni Manglende tilbakemelding kan føre til at kjøretillatelse ikke innvilges for neste periode. Hallingskarvet nasjonalparkstyre kan til enhver tid trekke tilbake kjøretillatelsen hvis lov eller forskrift endres eller vilkår for kjøretillatelsen ikke overholdes. HALLINGSKARVET NASJONALPARKSTYRE SIDE 14

15 Denne tillatelsen begrenser ikke grunneiers rett til å forby eller begrense motorferdsel på sin eiendom. Denne tillatelse er gitt etter verneforskriften og naturmangfoldloven. I tillegg må det innhente tillatelse fra kommunen etter motorferdselloven. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 skal ligge til grunn som retningslinjer ved utøvelse av offentlig myndighet. Når det gjelder krav til kunnskap om naturmangfoldet i naturmangfoldloven 8, har forvaltningen god oversikt over omfanget av motorferdsel gjennom de rapporteringsordninger som finnes, og kontroller gjennomført av Statens naturoppsyn. I forhold til naturverdiene er det først og fremst villrein som kan bli påvirket av motorferdsel. Så langt det er mulig holder forvaltningen seg oppdater på villreinens forflytninger gjennom observasjoner i felt og via GPS-merka dyr. I tillegg bruker forvaltningen aktuell faglitratur og tidligere erfaringer om villreinens forflytninger i kunnskapsgrunnlaget. Det aktuelle området hvor motorferdselen skal gjennomføres er i NINA rapport 634, Villrein i Nordfjella Status og leveområde, definert som et vinterbeiteområde. Utover villrein er det i Naturbasen registrert et viktig vinterbeiteområde for rype i Hivjudalen. Ved forstyrrelse vil villrein og rype reagere med naturlig fluktreaksjon. Dette er naturlige reaksjonsmønster der den enkeltvis forstyrring ikke vil true artene. Artskart inneholder ikke registreringer av truede eller sårbare arter i området som kan bli påvirket av motorferdsel på vinterføre. 10 økosystemtilnærming og samlet belastning. Dette prinsipper er viktig for den totale belastningen fra forstyrrelser og motorferdsel i verneområdet. Det er noe motorferdsel i Hallingskarvet i dag. Denne er konsentrert til noen måneder i vinterhalvåret. Ferdsel på ski og til fots foregår i all hovedsak etter merkede løyper og stier. Det gis kun tillatelse til transport som er helt nødvending. Vi har vurdert den samlede belastningen av motorferdsel og forstyrrelser i dag til å være akseptabel i henhold til verneformålet. Det totale søknadsomfanget har vært stabilt de siste årene, og vi mener derfor at eksisterende praksis i hovedsak kan videreføres. Ut ifra sakens karakter mener Arbeidsutvalget at kunnskapsgrunnlaget er godt i denne saken, og at naturmangfoldloven 9 dermed får mindre betydning. I og med at det er lav sannsynlighet for at naturmangfoldet blir berørt av vedtaket og det ikke kan påvises store effekter av tillatelsen på verdifulle naturtyper og arter, legger Arbeidsutvalget til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter miljøprinsippene i naturmangfoldloven 11 og 12. Bakgrunnen for vedtaket er at nasjonalparkstyret vurderer vedlikehold av jaktbua i Såtebotn som nødvending. Videre ser ikke nasjonalparkstyre at vedlikeholdet eller den motorferdselen som blir generert av vedlikeholdt vil true verneverdiene i nasjonalparken. Klageadgang Vedtaket kan påklages til Miljøverndepartementet innen tre uker, jamfør forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Hallingskarvet nasjonalparkstyre. Klagen må inneholde opplysninger om hvilket vedtak som påklages, årsaken til klagen, hvilke endringer som ønskes og eventuelt andre opplysninger som kan ha betydning for vurdering av klagen. Partene i saken har adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter. Den som klager kan be om at iverksettelsen av vedtaket utsettes. Klageskjema kan lastes ned fra HALLINGSKARVET NASJONALPARKSTYRE SIDE 15

16 Med hilsen Trond Erik Buttingsrud Nasjonalparkforvalter Kopi på e-post til: Hallingskarvet nasjonalparkstyre Direktoratet for naturforvaltning Statens naturoppsyn Statens naturoppsyn lokalt v/petter Braaten Fylkesmannen i Hordaland Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Fylkesmannen i Buskerud HALLINGSKARVET NASJONALPARKSTYRE SIDE 16