Numéro spécial 25 ans!!



Like dokumenter
Eksamen FSP5020/PSP5013 Fransk nivå I Elevar og privatistar / Elever og privatister. Nynorsk/Bokmål

Laser vert : moins de plus de 300. Acheter Laser PRODUITS CHAUDS. Pointeur Laser étanche


Rapport annuel p. 4 Reise til Frankrike?... p. 8 Felles språkdag... p. 12 Examens du BI. p. 16 Travailler du vocabulaire. p. 20 Et plus...

FRANSKLÆRERFORENINGENS STYRE


* très facile ** facile *** difficulté moyenne **** difficile ***** très difficile I : Incontournable

Eksamen FSP5020/PSP5013 Fransk nivå I Elevar og privatistar / Elever og privatister.

Clôture Métallique. Portails / Portillons / Accessoires

Mars Assemblée générale 2013 La Norvège pays exotique? La oss skravle.. Kurs i Frankrike.. Frankrig og den koloniale arv

LIBER BVEL MAGI SVB FIGVRÂ I

Kommunikasjonsperm. Overvåking og undersøkelser side 1. Smerter side 2. Naturlige funksjoner, eliminasjon side 3. Sengeleie og stell side 4

I. Évolution du commerce mondial

LYCÉE FRANÇAIS RENÉ CASSIN D OSLO Skovveien Oslo Norvège Tél. 47/ Fax : 47/ secretariat@rcassin.

No Siden 1986

BACCALAURÉAT GÉNÉRAL ET TECHNOLOGIQUE NORVÉGIEN. Mardi 23 juin Langue vivante 2

Eksamen FSP5020 Fransk I PSP5013 Fransk nivå I. Nynorsk/Bokmål

BACCALAURÉAT GÉNÉRAL

Sommaire. Montre MOVETIME Family Aperçu de la montre... 1 Touche Marche-Arrêt Retrait des bracelets Résistance à l eau...

Bienvenue au 50 ème anniversaire du Lycée René Cassin d Oslo. Velkommen til det 50. jubileumet til Den Franske Skolen i Oslo

BEFOLKNINGSFORHOLDENE

BACCALAURÉAT GÉNÉRAL

Uke Hovedemne Delemne Arbeidsmåte Læremidler Annet. Lage en presentasjon av seg selv. Muntlig presentasjon i grupper.

EKSAMENSOPPGAVE FRA1300 Fransk basisemne Vår 2012

EKSAMEN FRA0502 Fransk II HØSTEN 2012

Assemblée générale p. 4 De l immeuble à mon alter ego p. 16 DIXIT (l interculturel) p. 20 Faglig pedagogisk dag p. 26 Felles konferanse med

BACCALAURÉAT GÉNÉRAL

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I FRANSK 8. TRINN SKOLEÅR

Tri sélectif de déchets. Kildesortering

Mise à jour des marges requises

Forslag til årsplaner LINGUA PLANET fransk Se lærerveiledningen for tips til klasseromsaktiviteter.

L AG (årsmøtet).. p. 4 Udir om eksamen.. p. 18 Emoticônes p. 23 Haïti et le créole. p. 28. Seminar i Oslo!.. p. 29

Brosses intérieures avec manche

Alt for ofte blir problemer med avløpsrør i bygninger løst ved å bytte ut gamle defekte rør med nye. Dette innebærer tapphull- og utgravingsarbeide

Årsplan for 9. klasse i Fransk ( )

Universitetet i Oslo Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk Diagnostisk test for fransk PRØVE 1

Oktober Bain linguistique.. p. 4 Spontan interaksjon.. p. 8 La Francophilophonie... p. 11 On écrit de l histoire. p. 16

Uke Hovedemne Delemne Arbeidsmåte Læremidler Annet. Lese, lytte, snakke, synge og gjøre arbeidsoppgaver. Samtale om tema.

Emnerapport for FRAN103, V-14

Cours de français pour la classe de 3ème Semaines 18 23, 2017 LÆRINGSMÅL TEMA/LÆRESTOFF VURDERING. Chapitre 6: «J habite à Belleville», p

FRANSKLÆRERFORENINGENS STYRE

sentasjon av los Rodríguez nske grammatikk ssanse seminar.04

Hvordan lærer du best? Ulike tilnærmingsmåter

BACCALAURÉAT GÉNÉRAL ET TECHNOLOGIQUE NORVÉGIEN. Langue vivante 2

St.prp. nr. 3 ( )

BACCALAURÉAT GÉNÉRAL ET TECHNOLOGIQUE NORVÉGIEN. Langue vivante 2 ÉPREUVE DU MARDI 21 JUIN 2016

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Trinn 1. Logg inn. Klikk på Logg inn-knappen

Energie et corrélation. Systèmes de Traitement du Signal Polytech Marseille INFO 2016


Roulements à rouleaux cylindriques

Roulements à rouleaux cylindriques

Rendez-vous 2. Hilda Hønsi Claire Kjetland Sébastien Liautaud. Fransk I Vg2

Tidlig start... 8 Sykkeltur i Loiredalen 12 Vacances en France 14 Activités de classe.. 24 Statistiques du site. 30

Mots français d origine scandinave.. 4 Sur l examen final Fremmedspråkkompetanse? Trois petites fables år med frankofoni...

Introduction Salut! 2 uker. å hilse å presentere deg og å forstå andre som presenterer seg å telle til 20 alfabetet og uttaleregler

BACCALAURÉAT GÉNÉRAL

DOSSIER: LA FRANCHISE

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013.

Mes architectes ont 10 ans!

Enchanté 1. Grammatikktema i kapittel 12

PBL Barnehageweb. Brukerveiledning

Semaine française. Fullt program, siste side / Programme complet, dernière page jjjj

Årsplan i Fransk. C est chouette trinn,

Corrigé du BTS, groupement A, Nouvelle-Calédonie, novembre 2008

Yves Jamait. 6 Regning i fremmedspråk. 8 Didactique.. 14 Jeux de vocabulaire 18 Statistiques. 30

Questionnaire (1ère partie)

MUNTLIGE AKTIVITETER Spontan samhandling Muntlig produksjon Lytting

Anne-Inger HELLEKJÆR RAGE Anne-Inger Hellekjær Rage

NORVÉGIEN Vendredi 19 juin 2015

Årsmøte s. 4 Brev til Udir s. 6 Frankriketur. s. 10 Europeisk språkpris. s. 14 Le Top s. 17

IUFM DE BOURGOGNE DIJON

Språkløyper Nasjonal strategi for språk, lesing og skriving

BACCALAURÉAT GÉNÉRAL

En app for fuglekikkere

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen

Ungdomsskolen

Årsplan i Fransk. C est chouette trinn,

DØRBANKING. - Avmystifisering. Har du noen gang hatt en dørselger på døra som selger dører?

Disjoncteurs sélectifs

VIKTIG! Spansk eller Tysk. Fordypning i Engelsk. Eller.. Arbeidslivsfag. Altså Din sønn el. datter skal nå velge enten:

3 Xavier, Julie, Pierre et Sophie

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8.trinn FAG: Fransk

Teknisk veiledning for internettløsningen av «Tempolex bedre læring».

Lærebok. Opplæring i CuraGuard. CuraGuard Opplæringsbok, - utviklet av SeniorSaken -

Språk åpner dører. Eikeli videregående skole 6. januar Eskil O. Vestre Fremmedspråksenteret.

Prøve tema 1. Cappelen Damm AS

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8.trinn FAG: Fransk

Studiespesialiserende Service og Samferdsel Musikk, Dans og Drama 1100 elever 42 klasser 170 ansatte 200 år lang historie

2. Faire des phrases avec des adjectifs et des pronoms possessifs. 3. Faire de longues phrases avec des compléments (de lieu, de temps )

Årsplan for fransk 9. trinn Oddemarka skole 2017/2018

Dossier LE SECTEUR SANTÉ

Veiledning for innlevering av Årsrapport

m15/1/aynor/hp2/nor/tz0/xx Monday 11 May 2015 (morning) Lundi 11 mai 2015 (matin) Lunes 11 de mayo de 2015 (mañana) 2 hours / 2 heures / 2 horas

Espen Grimmert. Slik bruker du SOSIALE MEDIER PÅ JOBBEN

Prøve tema 1. 1 Complétez les phrases. Fyll ut med rett artikkel (un, une, des, le, la, l eller les).

Forslag til årsplan LINGUA PLANET fransk

1. Intégrales définies et indéfinies I. (a) Soit b > 0. Montrer que pour tout x > 0 la fonction. 2 b. F (x) = arctan bx. 1 (1 + bx) x. f(x) = x t dt.

Transkript:

Numéro spécial 25 ans!! Avec les fac-similés des couvertures des premiers exemplaires de notre revue Rapport annuel..p. 4 Mots scandinaves. p. 8 Entretien avec Senghor p. 20 Le TOP 50 p. 23 Dominos p. 24

Le bureau/ Sommaire FRANSKLÆRERFORENINGENS STYRE SOMMAIRE/INNHOLD: André Avias epost: andre.avias@hiof.no Høgskolen i Østfold 1757 Halden tlf.: 69 21 52 39 faks: 69 21 50 02 mob: 99 59 76 64 Pierre Lederlin epost: pierre.lederlin@hiof.no Høgskolen i Østfold 1757 Halden tlf: 69 21 52 63 Faks: 69 21 50 02 Ingvild Nielsen epost: ingvild.nielsen@berg.vgs.no Øvre Prinsdalsvei 47 F 1263 Oslo tlf: 97590894 Estelle D. Fohr-Prigent Bygdøy kapellvei 6B 0287 Oslo 46 94 43 91 epost: estelle.fohrprigent@bjornholt.sk.oslo.no Eli Godaker Grevinneveien 88B 3118 Tønsberg epost: egodaker@hotmail.com tlf: 40 76 59 66 Guro Teigen Rugveien 20 0679 Oslo tlf: 45 60 84 38 epost: gurteig@start.no Mona Elset epost: mona.elset@eikeli.vgs.no Arnebråtveien 75D 0771 Oslo Tlf. 22 14 81 12 67 16 21 68 John Riise Framnes terrasse 3B 0270 Oslo tlf: 47 05 80 60 epost: john@msmg.org Jean-Louis Tarrou Ruglandsveien 6 1358 Jar Mob.: 90 14 91 62 e-post: j.l.tarrou@ilos.uio.no Redaksjonelt... 3 Rapport annuel et comptes... 4 Velg fransk!... 7 Mots scandinaves.... 8 Le Top 50... 11 Nostalgie..... 12 Entretien avec Senghor...... 19 Dominos.... 24 Un loch de prof..... 27 Språkkonferanse...... 28 Etudier à Toulouse... 30 Giro til betaling........ 31 CC : Jean-Patrice Cadeau Språkattaché Tlf. 23 20 30 61 Faks : 23 20 30 03 epost: jpcadeau@france.no + PAGES SUR INTERNET/ NETTSI- DER FOR FRANSKLÆREREN : http://www.fransklaereren.no/ Ansvarlig: André Avias Styreleder: Pierre Lederlin Ansvarlig redaktør: André Avias [FLF: stiftet 13. februar 1986, på Stabekk gymnas] FLF 2011 2

EDITO REDAKSJONELT Voici le premier numéro de notre revue «Fransklæreren» pour cette année 2011. Cette année 2011 est spéciale puisqu elle correspond aux 25 ans d existence de notre association. Eh oui... déjà 25 ans! C est en effet le 13 février 1986 que notre association a vu le jour au «Stabekk gymnas». En parodiant le trop célèbre «Hvor var du da Brå brakk staven?» (en 1982), pourrait-on se demander si certains des «pères (et mères) fondateurs» sont toujours actifs et présents au rendez-vous de l Histoire (avec un grand H)? C est donc un numéro spécial et un peu nostalgique que nous vous proposons cette fois-ci avec plusieurs fac-similés d anciens numéros de notre revue, avec entre autres, la couverture du premier numéro et du premier bureau! Bref un numéro à mettre de côté! C est François Mitterrand qui avait dit que la matière la plus importante à l école est l histoire., pensant sans doute que l on ne peut pas bien construire l avenir sans connaître le passé. Voilà pour ce regard sur notre passé. Vi har satt i gang en liten vervekampanje ved å skrive til alle skoler i Norge i håp om at informasjonen sendes videre til fransklærere. Vi begynte i fjor med noen fylker og vil fortsette videre i år. Vi ser at det har gitt resultater for vi har fått flere påmeldinger etter hver utsending. Hjelp oss med det! Kjenner du noen som vil bli medlem, snakk om oss til vedkommende. Et VIKTIG prosjekt som starter nå er det såkalte «Valg av den frankofone Top 50». Les mer om det i bladet. Det er viktig at så mange skoler og elever som mulig deltar. Dette er et europeisk prosjekt som ønsker å promotere frankofone sanger og artister. I tillegg til selve avstemningen over de beste sangene, vil det også ligge en god del didaktisk materiell om sanger til å bruke i klassen. Dans ce numéro vous trouverez le rapport moral et les comptes de l association pour 2010. Vous pourrez lire la deuxième partie de l article de Yann de Caprona sur les mots scandinaves en francais. Nous vous proposons aussi des pages didactiques rédigées par Estelle et Guro. Signalons aussi quelques changements au bureau avec de nouvelles têtes (voir en page 2) et sans doute quelques changements de fonctions. Le bureau sera constitué à la prochaine réunion de mars. Så må det nevnes at i år 12. mars skal vi og de andre språkforeningene organisere en ny språkkonferanse. Se programmet her i bladet og meld deg på! Og til slutt, vil vi minne om betalingen av medlemskontingenten som vi er helt avhengig av for arbeidet vårt! Du vil finne her i bladet en kopi av Giroen med all nødvendig informasjon! Til våre didaktiske nettsider med passord, her er årets kode: Logg inn med: Passord: anef2011 jeparlefrancais André (red.) 3

Rapport annuel 2010 Rapport moral pour l'année 2010 Pierre Lederlin Bureau pour l'année 2010 (nåværende styre) Pierre Lederlin (président), Mona Elset (vice-présidente), Estelle Fohr-Prigent (trésorière), André Avias (rédacteur de la revue et des pages web + relation avec LMS), Jean-Louis Tarrou (recrutement), Øystein Vestmoen, Jon Petter Wettre (lobbying), Ingvild Nielsen (communication). Øystein et Petter arrêtent maintenant. Nous les remercions pour tout le travail qu ils ont fait au bureau pendant de nombreuses années. Réunions (styremøter) Le bureau s'est réuni 9 fois une fois par mois en dehors des périodes de vacances. Fransklæreren 2 numéros de la revue (printemps et automne). Le rédacteur, André A., a fourni un très gros travail pour assurer la bonne sortie des numéros. La revue est imprimée par un imprimeur de Tønsberg, et Jon Petter W. et Øystein V. participent à son envoi aux membres. www.fransklaereren.no Le rédacteur a fait un très gros effort. Il a beaucoup modifié le site pour qu'on retrouve plus facilement ce qu'on peut y chercher. Il a également procédé aussi à de fréquentes mises à jour. La partie pédagogique doit maintenant être développée. Séminaires Un seul séminaire a été organisé cette année, le 23 avril à Oslo, en collaboration avec Utdanningsforbundet et le Centre culturel français. Il portait sur la culture dans l'enseignement ("Kompetansemål: Språk, kultur og samfunn"). Avec 20 participants. en juin à Sèvres, et en octobre à Montreux (représentant: Pierre). La prochaine réunion aura lieu en juin à Berlin. Autres contacts - Nous avons eu une active collaboration avec Fremmedspråksenteret. Réunion commune avec les représentants de toutes les associations d'enseignants de langue le 15 mars à Halden. - Comme l'an dernier, nous avons participé activement (grâce à André) cette année à la préparation de la journée pédagogique commune aux langues (avec LMS (Landslaget moderne språk) et les autres associations d'enseignants de langue vivante. Cette journée aura lieu le 12 mars à Oslo. André a assuré la rédaction du dernier numéro de Språk og språkundervisning (la revue de LMS). - Excellente collaboration aussi avec le Centre (dorénavant Institut) culturel français: les attachés (d'abord Jacques Bouché, puis son remplaçant Jean -Patrice Cadeau), ainsi que le reste du personnel. Nous les remercions de leur aide. Divers - Nous avons protesté pendant 2 ans de suite contre le type d examen final proposé par Udir en mai. Nous avons enfin le signal que l examen va être modifié pour mieux tenir compte de KL06. Mais on ne sait encore rien de ce que sera ce nouvel examen - Nous avons toujours des difficultés à joindre directement les membres: adresses courriel qui changent à la suite d'un déménagement, et filtres à spam installés sur un certain nombre de serveurs, et qui sont compliqués à contourner, boites courriels pleines, etc. Annexe sur la situation du français (statistiques venant de GSI): Contacts nordiques et européens - Nous avons participé à la réunion nordique des associations d'enseignants de français (en août à Reykjavik). Le compte-rendu se trouvait dans le dernier numéro de Fransklærerern. La prochaine réunion aura lieu en janvier 2012 à Tallin. - Nous avons participé à la réunion de travail de la CIO (commission de l'europe de l'ouest de la FIPF) 4

5 Rapport annuel 2010

Rapport annuel 2010 Comme on peut le voir, la situation n est pas trop mauvaise pour le français au collège, et il y a un peu moins de déperdition sur les 3 ans (14,7% abandonnent l'espagnol, 13,2% l'allemand, et 11,3% abandonnent le français). Je tiens à souligner que nous ne nous battons pas contre l espagnol ou l allemand. Comme l indique le début du rapport, nous collaborons avec les autres associations d enseignants de langue. De plus, un certain nombre de nos membres enseignent aussi une autre langue étrangère. Mais nous savons aussi que si trop peu d élèves choisissent le français, les groupes seront petits et le français va disparaitre ne sera plus proposé dans les écoles pour des raisons purement économiques. Regnskap for 2010 og budsjett 2011 Estelle Fohr-Prigent Regnskap 2010 Budget prévisionnel 2011 2010 2011 Inntekter Inntekter Kontingent 21 400 20 000 Kontingent Renteinnteketer 34 Renteinnteketer Årsmøte 1 080 1 200 Årsmøte Sum inntekter 22 514 21 200 Sum inntekter Kostnader Kostnader FIPF 1 812 2 000 FIPF Årsmøte 1 183 1 200 Årsmøte envoi dépliant 8 532 7 000 envoi dépliant Unicef 1 000 Data/Internet 1 146 1 200 Data/Internet Impression revue 5 600 7 000 Impression revue Envoi revue 3 940 4 500 Envoi revue Bankkostnader 123 800 Bankkostnader Sum Kostnader 23 337 23 800 Sum Kostnader Resultat -823-2 300 Resultat Sur le compte 35 544 33 244 Sur le compte fra 2009 36 366 35 544 fra 2010 6

Fransk i verden Velg fransk! André Avias Se og last ned brosjyren vår Velg fransk på våre nettsider: www.fransklaereren.no Frankofoni 2011: Antall medlemsland øker og er nå oppe i 75. Her er det interessant å notere at de nye landene som er kommet sist er flere fra Øst-Europa og Balkan, og som observatører. Her finner vi land som Latvia, Ukraina, Kroatia og Serbia f.eks. Man finner også Emiratene, et land som er interessant også fordi Université La Sorbonne nå har etablert seg der. Det er tydelig at i en verden i kraftig endring tenker flere land at det er strategisk klokt å være til stede i den frankofone verden. Dette er en spennende utvikling. Kanskje Norge kunne også bli med? Tall: Er vi blitt for beskjedne etter hvert vi fransklærere i Norge? Media rundt oss, kolleger, venner og familie, reklamerer ikke akkurat for det franske språket. Det er viktig å ikke la seg påvirke for mye av dagens virkelighetsoppfatninger som serveres oss daglig. Derimot er det mange andre som står på for eget fag og Med de som har lært flere språk: 1. Mandarin 2. Anglais 3. Hindi 4. Français 5. Espagnol 6. Russe 7. Arabe 8. Portugais 9. Bengali 10. Allemand Morsmål og 1. språk: 1. Mandarin 2. Hindi 3. Anglais 4. Arabe 5. Espagnol 6. Russe 7. Portugais 8. Français 9. Bengali 10. Japonais språk. Vi bør gjøre det samme. Tall er alltid noe som brukes for å bevise en bestemt virkelighet. De siste årene har vi sett mange påstander om hvor mange som snakker hvilket språk og betydningen av å lære det eller det språket. Det står bedre til i verden med fransk enn mange vil ha det til. Fransk går frem som fremmedspråk nr. 2 i mange land, ikke minst i Sør- Amerika, Afrika og Asia. Å være størst som nummer to er ikke dårlig, og noe å bygge på videre. Ser vi igjen på tall, kan vi konstatere følgende: tar man med alle de som kan fransk eller har lært fransk, både som morsmål, 1. språk eller 2. fremmedspråk, kommer man opp til ca. 520 millioner og plasserer fransk som nummer 4 blant verdensspråkene! (Kilde: M. Serres, PopulationData.net). Tar man ikke med de som lærer et 2. fremmedspråk, blir fransk nummer 8 med 220 millioner personer (Kilde: Wikipedia, eller OIF). Vi kan også opplyse at i 2010 ble det registrert 65 mill. Franskmenn! Frankrike er dermed nr. 2 i EU når det gjelder antall innbyggere og også nr. 2 som språk etter tysk, foran engelsk og italiensk. Det er klart at forskjellene er små mellom de tre landene og språkgruppene. Men det kan godt brukes som argument når noen snakker til elever som ønsker å velge fransk. Fransk er nyttig! Få av NRKs medarbeidere ser ut til å beherske andre fremmedspråk enn engelsk. En konsekvens er lite tilbud av ikke-engelskspråklige filmer og dokumentarer, dårlig nyhetsdekning av ikke engelskspråklige land, samt at journalistene sjelden er i stand til å intervjue personer som ikke behersker engelsk. En annen konsekvens kan være rene misforståelser, som når NRKs ellers dyktige Midt-østen-korrespondent baserer sin informasjon fra Tunisia på kilder som hun prøver å kommunisere med på engelsk. Fransk er første fremmedspråk for tunisere, og når tunisere i en demonstrasjon forteller at de tilhører et "syndicat", kan ikke dette oversettes med syndikat på norsk (altså salgskartell). For tunisere er "syndicat" en fagforening som på fransk. NRK vil ha stor nytte av å utvide sine språkkunnskaper. Ole-Jacob Christensen 7

Mots français d origine scandinave Yann de Caprona, Oslo Deuxième partie: des Vikings aux temps modernes A près la période des Vikings les Scandinaves cessèrent en France de jouer un rôle de premier plan et très peu de mots scandinaves furent importés directement des langues scandinaves en français de la fin du Moyen-Âge au 18 ème siècle (nous avons déjà traité les mots venant par le normand de l ancien scandinave). A ma connaissance il n y en a que six : lapon, du suédois lapp elfe «génie de l air dans la mythologie scandinavie», du suédois älf renne, par l allemand du suédois ren vibord «partie de la muraille d un navire qui renferme les gaillards», sans soute emprunté à une langue scandinave moderne et apparenté au norrois vígi «paroi de défense» + borð «bord» remugle «odeur désagréable de moisi, de renfermé», composé du préfixe latin re- «de nouveau» + norvégien mygle «moisir» marsouin «mammifère marin» du danois marsvin, emprunté au moyen hautallemand Mereswin «dauphin» ou en fait «cochon de mer», et apparenté au norrois marr «mer» + svín «cochon». Les dauphins et les marsouins étaient comparés à des cochons en raison d une certaine similitude entre leurs chairs. Maintenant le danois marsvin désigne un autre mamifère, le cobaye, sans doute parce qu il pousse des petits cris comme le cochon d Inde. Entre 1700 et 2000 le français a importé une quarantaine de mots scandinaves, plus un peu d une vingtaine de mots dérivés de noms propres. Ces mots peuvent se classifiser ainsi : description de la nature polaire ou sub-polaire : banquise, field/fjeld, fjord, geysir, inlandsis géologie : varve, du suédois varv «couche (de sédiments)» les animaux : desman (du suédois desmanråtta), eider (du norrois æðr, cf. norvégien ærfugl), gorfou, harfang (du nom suédois harfång de cette grande chouette blanche), id (du nom suédois de ce poisson), krill (mot norvégien), labbe (du nom suédois de cet oiseau), lemming (d une variante dialectale du norvégien lemen), narval, rorqual les plantes : rutabaga, dahlia (d après le nom du botaniste suédois A. Dahl) l histoire et la mythologie nordique : kraken, rune, saga, troll, Varègue, Viking, walkyrie la navigation : finn «petit voilier monotype pour régates en solitaire, à une seule grand-voile encastrée dans un mât pivotant» le ski : christiania, fart, ski, slalom, stawug, stemme, telemark des produits domestiques : édredon, kraft, suède un plat culinaire : smorrebrod, du danois smørrebrød une institution démocratique : ombudsman, emprunté au suédois des unités de mesures appelées d après des chercheurs suédois : celcius, sievert, ångström des éléments premiers en chimie : gadolinium (d après le chimiste finlandais suédophone Johan Gadolin), hafnium (d après Hafnia, nom latin de Copenhague), holmium (d après Holmia, nom latin de Stockholm), nickel, thorium (d après le dieu Thor dans la mythologie scandinave), thulium (d après Thule, un lieu légendaire que les Grecs et les Romains situaient très au Nord), tungstène (du suédois tungsten, composé de tung «lourd» + sten «pierre», vanadium (d après Vanadis, un des noms de la déesse scandinave Freyja), scandium (d après Scandia, le nom latin de la Scandinavie), erbium, terbium, ytterbium, yttrium (ces quatre derniers noms étant des variations du nom de lieu Ytterby, près d Uppsala, où furent découverts ces élements premiers). Plusieurs de ces emprunts nécessitent des explications: édredon : duvet d eider ; couvre-pied d eider. Du danois edderdun, composé de edder «eider» + dun «duvet». banquise : amas de glaces flottantes formant un immense banc. Du danois pakis, norvégien pakkis 8

ou suédois packis, de l ancien scandinave pakki «paquet» + íss «glace» avec influence de banc «écueil, récif» et assimiliation de íss au suffixe ise. christiania : virage ou arrêt avec des skis parallèlles. Du norvégien christianiasving/ kristianiasving composé de Christiania «ancien nom de la ville d Oslo» + sving «virage». Ce type de virage fut démontré pour la première fois à Oslo en 1868. Un autre type de virage est le telemark, du nom de la province norvégienne. fart : substance dont on enduit la semelle des skis pour améliorer la glisse. Du norvégien fart «vitesse». finn : du suédois finnjolle composé de finne «finnois» + jolle «yole». Le bateau fut conçu en Suède pour les jeux olympiques d Helsinki en 1952. geysir : du nom propre islandais Geysir «celui qui jaillit», dérivé de geysa «jaillir». gorfou : manchot des mers australes. Du danois gejrfugl, qui en fait désigne un autre oiseau, le grand pinguoin, Pinguinus impennis, qui s est éteint au milieu du XIXème siècle. Gjerfugl est composé de gjer, du norrois geirr «lance» car son bec est effilé + fugl «oiseau». kraft : papier d emballage très résistant. Du suédois kraftpapper, composé de kraft «force» + papper «papier». kraken : monstre marin fabuleux des légendes scandinaves. Du norvégien krake. narval : Grand cétacé de l'océan Glacial Arctique. De l islandais ou norrois náhvalr, composé de nár «cadavre» + hvalr «baleine», parce que la peau du mammifère avec ses taches blanches et noires peut faire penser au corps d un noyé. nickel : élément chimique. Mot créé par le mineralogiste suédois Axel Fredric von Cronstedt qui le premier analysa cet élément. Nickel est en fait une forme abrégée du suédois kopparnickel, d après l allemand Kupfernickel, composé de koppar, Kupfer «cuivre» + nickel «lutin», qui tout comme le norvégien et suédois nisse «lutin», dérive du prénom grec Nikólaos «Nicolas» (de níke «victoire» + laós «peuple», cf. laïque). Des mineurs allemands appelaient ce minerai dédaigneusement Kupfernickel, qu il croyaient d abord être du cuivre et en rejetaient la faute aux lutins. Cronstedt s était inspiré du mot cobalt, dérivé de l allemand Kobolt «lutin», qui avait la réputation de voler le minerai d argent pour le remplacer par du cobalt, alors sans valeur. rorqual : grand cétacé des mers froides. Du norvégien røykval, de l ancien islandais reytharhvalr, composé de reyðr «(le poisson) omble chevalier, Salvelinus alpinus» + hvalr «baleine» (le norvégien utilise maintenant le nom finnhval pour ce cétacé. rune : caractère du plus ancien système d'écriture des langues germaniques orientales et 9 Mots d origine scandinave septentrionales, auquel étaient attribuées certaines vertus magiques. Par l'intermédiaire d'une langue scandinave moderne au norrois rún, pluriel rúnar «connaissance religieuse secrète ; conversation secrète chuchotée ; signe magique, rune», apparenté au vieil irlandais rún «sens caché (de quelque chose)» très utilisé dans des textes religieux. On ne sait si le norrois a emprunté le mot à une langue celtique, ou si c est l échange inverse qui a eu lieu. rutabaga : un type de chou-navet. De rotabagge, mot dialectal de la province de Västergötland (ou Gothie occidentale, Westrogothie) en Suède. saga : récit historique ou mythologique de la litérature médiévale scandinave. Du norrois saga «conte», apparenté au verbe «dire» en norvégien si, anglais say et allemand sagen. scalde : ancien poète chanteur scandinave, auteur de poésies d abord transmises oralement puis receuillies dans les sagas. Du norrois skáld, skald «poète» d origine incertaine. ski : longue lame de bois ou autre matériel, relevée à l avant, dont on se chausse pour glisser sur la neige. Du norvégien ski, emprunté au norrois skíð dont le premier sens était «pièce de bois coupé/ fendu». slalom : Epreuve de ski alpin, descente sinueuse avec passage obligatoire entre plusieurs paires de piquets. De slalåm, mot d un dialecte du Telemark, composé de sla «en pente» + låm «piste, traces de ski». stakning : le fait d avancer à ski en poussant simultanément sur les deux bâtons. Mot norvégien, du verbe stake «tracer un chemin, avancer à la perche, placer des perches». stawug : technnique de ski de fond qui consiste à combiner le stakning avec des pas alternatifs. Du norvégien stavhugg, composé de stav «piquet» + hugg «abattre». stem : virage accompli en ouvrant le ski et en le rapprochant à la sortie de la courbe. Du norvégien stemsving, composé de stemme «fermer, arrêter ; presser» + sving «virage». suède : Peau dont le côté chair est à l extérieur, employée surtout en ganterie. Du nom du pays Suède, d où vient ce type de peau. En suédois on dit mockaskin, composé de mocka «moka» + skin «peau», sans doute parce que la couleur peut être comparée à du moka. troll : esprit, lutin des légendes scandinaves. Mot scandinave, du norrois troll d origine incertaine, peut-être apparenté au moyen bas-allemand trol(l)e «spectre, troll, personne grossière», qui comme le verbe trollen «courrir à petites enjambées», appartiendrait à la même racine germanique qui en norvégien a donné trå «marcher, poser le pied». Varègue : Viking excerçant sur la route de l Est (Finlande, pays baltes, Russie, Byzance). Du norrois væringi, dérivé de vár «promesse de fidélité».

Mots d origine scandinave Viking : mot d abord connu en vieil anglais et qui signifiait «personne qui navigue, combat sur la mer» et ensuite «pirate, pilleur», et probablement emprunté au norrois. Viking peut être dérivé du norrois vík «baie» et en fait signifier «personne d une baie/qui débarque dans une baie». Vík est aussi une ancienne dénomination norroise des côtes du fjord d Oslo et du Skaggerak. Aussi la population le long de ces côtes était appelée víkverjar en norrois, ce qui a pu donner viking en vieil anglais. Ce n est qu à partir du XIXème siècle que le terme Viking devint internationellement populaire parmi les historiens et le grand public. Walkyrie : dans la mythologie scandinave, une des déesses qui choisit les guerriers qui tomberont au combat et entreront au Walhalla «Halle des occis». Du norrois valkyrja, composé de valr «champ de bataille» + kjósa «choisir». Emprunts incertains ou douteux à des langues scandinaves modernes : iceberg : par l anglais iceberg sans doute du néerlandais ijsberg, plutôt que du suédois isberg maelström : tourbillon marin très rapide. Du nom néerlandais Maalstroom, composé de maalen «tourner, torubillonner» + stroom «courant», d un très puissant courant de marée entres les îles de Mosken et Moskenes aux Lofoten. Le nom norvégien de ce tourbillon est Moskenstraumen. scorbut : grave maladie provoquée par une carence en vitamine C. Du néerlandais scheurbuyck (maintenant orthographié scheurbuik), qui selon l hypothèse la plus citée viendrait du norrois skyrbjúgr, d origine incertaine. Le premier élément serait skyr «lait caillé» (cf. norvégien skjør) parce qu on croyait que la maladie serait due à une trop grande consommation de cet aliment. Le deuxième élément pourrait signifier «tumeur», dérivé de l adjectif bjúgr «courbé» (cf. norvégien bøyd). yole : petite et legère embarcation à rame, étroite et allongée. Du néerlandais jol, apparenté au danois/ norvégien/suédois jolle, allemand Jolle et anglais yawl. La suite de l analyse est incertaine. drakkar : bateau viking. Mot créé au XIXème siècle par des historiens français à partir du suédois drake «dragon», inspiré par les têtes de dragon ornant la proue de bateaux de rois et de grands chefs (bateaux appelés drageskip en norvégien). Ces historiens ont cependant mis le mot au pluriel et y ont rajouté un k tout à fait superflu! Drake vient par le vieux suédois draki et le latin du grec drákon «serpent, dragon». Les Vikings avaient de nombreux types de bateaux, comme langskip «long navire (de guerre)» et knǫrr (d où le norvégien knarr) pour le transport de marchandises sur de longues distances. En conclusion Alors que le vieux suédois, au contraire du norrois et du vieux danois, ne contribua pas à enrichir le vocabulaire français, au cours des derniers siècles il y a une importation appréciable de mots suédois. Cela est dû à de plus étroites relations avec la Suède, qui à partir du XVIIème siècle prit une place plus importante dans l histoire de l Europe et a joué un rôle de choix dans le développement scientifique. Les importations venues du danois sont devenues rares, alors que le norvégien a contribué avec des termes de ski et de la nature. Il y a quelques dizaines d années les dictionnaires français comprenaient le terme suédois tjäle pour «sol gelé». Ce mot ne figure plus dans les éditions plus récentes (remplacé par permafrost, qui n est pas un synonyme exact). Cela montre que des mots étrangers ont peu de chances de survivre si leur orthographie et prononciation paraissent difficiles. Pour la même raison les Français préfèrent dire médiateur, un mot d origine latine auquel on donna un nouveau sens, au terme suédois ombudsman que l on tenta d introduire dans les annés 1960. [Yann de Caprona va publier son livre sur les Mots scandinaves en français chez Kagge-forlag en 2012.] - EN GOD NYHET SOM MÅ SPRES! Ikke minst til skolerådgivere...det må sies ofte og høyt at "Frafallet av elever som har valgt fransk er lavest, tysk midt i mellom og spansk høyest." Dette ifølge offisielle skolestatistikker for de 3 siste skoleårene som en finner på Fremmedspråksenteret JL. 10

TOP 50 Le Top 50 projet européen en 2011 Par André Avias I løpet av våren skal vi ha en sangkonkurranse, dvs. en avstemning for å velge de beste frankofone sangene. Dette er et europeisk prosjekt med Nederland som initiativtaker. I hvert deltakende land skal skoler med franskklasser kunne delta. Elever skal kunne stemme for sine favoritt sanger. Det vil også bli delt ut til deltakerne en del didaktisk materiell om noen sanger som vil kunne bli brukt i undervisningen i fransk. Hver deltaker vil kunne stemme over to lister med sanger, de før 1980 og de etter 1980, i tillegg vil det være mulig å foreslå egne valgte sanger. Avstemningen vil foregå i tre omganger i løpet av våren, helt til man kårer til slutt de beste 50, såkalt TOP 50! Fremgangsmåte: 1. runde 19. mars til 7. april: Deltakerne legger til sine egne valg til de to listene (100 sanger før 1980 et 100 sanger etter 1980). Det er mulig for deltakerne å velge maks 150 nye sanger i alt. Til sammen vil man da ha 350 sanger å velge i mellom (to ganger 100+150). Listene fra de ulike landene vil derfor også bli forskjellige i den første runden. 2. runde 11. april til 29. april: Deltakerne vil kunne stemme ved å velge en egen Top 10 på de to listene (nr 1 får 10 poeng, nr 2 får 9 poeng, etc.). 3. runde 2. mai til 19. mai: De 50 best plasserte sangene på de to listene går til den 3. runden og fra denne listen av 100 sanger vil en Top 50 utpeke seg. Parallelt vil klassene kunne arbeide med ulike sanger. Alt vil foregå på nettet. På et nettsted vil man kunne finne all informasjon, se/høre på sanger og stemme over dem. Den franske siden: http://www.le-top-50.eu/t50/top50/fr Den norske: http://www.le-top-50.eu/t50/top50/no/ Her kan man se resultatet fra i fjor, kun for Nederland: http://www.franszelfsprekend.nl/top50.html Og her er det en side man kan titte på for å oppdage flere sanger: http://www.le-top-50.eu/ (Det kan skje enda noen endringer og adresser kan bli forandret frem til 19. mars. Vi håper ikke det, men gir beskjed om så skjer.) Vi håper at mange skoler kan delta og at mange lærere ser verdien av et slik prosjekt som er felles for flere land i Europa og som vil kunne motivere elever til å lære fransk. Deltakerland, så langt: Nederland, France, Norge, Italia, Irland, Hellas, Tyskland, Kypros, Portugal, Spania, Malta, Sverige. 11

Fac-similés: 12

13

14

15

16

17

Nostalgie... 18

19 Nostalgie...

Nostalgie... 20

21 Nostalgie...

Nostalgie... Entretien fait en 1988 par Rolf Tobiassen: Léopold Sédar Senghor est décédé en décembre 2001. 22

Brèves 25 år med Fransklæreren! Noe å juble for!! Pressemelding (sendt til media): Fransklærerforeningen i Norge 25 år Ca. 1 500 fransklærere i Norge underviser i dag over 30 000 elever i skolen i fransk. I år feirer Fransklærerforeningen 25 år. 13. februar i år er det 25 år siden Fransklærerforeningen ble stiftet ved Stabekk gymnas. Foreningen har som mål å «fremme franskundervisningen og franskens stilling i Norge». I løpet av disse 25 årene har fransk språk og kultur fått markant plass i norsk skole. Fransklærerforeningen har bidratt til å få på plass gode utvekslings- og stipendordninger for norske elever som har et ønske om å lære fransk og studere i Frankrike. Fransk er et verdensspråk og den norske Fransklærerforeningen er opptatt av å få norske elever til å velge fransk og dermed oppdage det kulturelle mangfoldet i den franskspråklige verden. Les mer om den norske Fransklærerforeningen på www.fransklaereren.no/ Ønsker du flere elever som velger fransk? Det er dessverre en kjensgjerning at kontakten på tvers av skoleslagene, mellom barne-, ungdoms - og videregående skoler, alltid kan bli bedre. Fremmedspråklærere på ungdomsskoletrinnet kunne oftere finne veien til 7. klasser når elevene skal treffe et valg. Denne direkte kontakten mellom elever faller som regel veldig heldig ut. Fremmedspråklærere på Kongsbakken Vgs i Tromsø lot elever besøke lokale barne- og ungdomskoler. Dette tiltaket var noe av det som juryen la vekt på da Programfagprisen ble tildelt skolen av Fremmedspråksenteret i fjor. Vi har en pott med midler som vi deler ut for å støtte etablering/ styrking av lokale samarbeidsnettverk. Hvert nettverk kan søke om midler om inntil 10.000 kroner, opplyser Fremmedspråksenteret i Halden. Mer informasjon om det kan en få av Gerard Doetjes ved Senteret i Halden: www.fremmedspraksenteret.no Hvorfor ikke ta kontakt med barneskolene - som dine elever kommer fra - for å vite når disse informasjonsmøtene finner sted? Fransklærerforeningen er naturligvis interessert i om du har gjort erfaringer i den retningen eller om du har råd å gi til kolleger. Lykke til! Jean-Louis Tarrou 23

Dominos: J ai reçu des cadeaux J ai rendu visite à ma grand -mère J ai mangé du poisson J ai fait du ski alpin J ai regardé un feu d artifice Je suis allé(e) dans la forêt. J ai fait des achats Nous avons chanté J ai beaucoup dormi J ai regardé la télévision J ai joué sur l ordinateur J ai fait la cuisine 24

a J ai fait du ski de fond J ai fait une randonnée J ai fait du snowboard J ai fait du patin J ai écouté de la musique J ai lu J ai bu du vin chaud sans alcool J ai offert un cadeau Je suis allé(e) au chalet J ai joué au football Je me suis promené J ai mangé du gâteau 25

Réponses: J ai reçu des cadeaux J ai rendu visite à ma grand-mère J ai mangé du poisson J ai fait du ski alpin J ai regardé un feu d artifice Je suis allé(e) dans la forêt. J ai fait des achats Nous avons chanté J ai beaucoup dormi J ai regardé la télévision J ai joué sur l ordinateur J ai fait la cuisine J ai fait du ski de fond J ai fait une randonnée J ai fait du snowboard J ai fait du patin J ai écouté de la musique J ai lu J ai bu du vin chaud sans alcool J ai offert un cadeau Je suis allé(e) au chalet J ai joué au football Je me suis promené J ai mangé du gâteau Par Estelle Fohr-Prigent 26

En attendant En attendant l'examen: Loch* d un prof de français Le 1er février, 2011 Le cours : 08:50-09:50 8ième: Thème: Les prépositions; activité: dramatisation en classe Où suis-je? Tu es devant/derrière/sur/sous la table! Le cours : 10:05 11.05 9ième: Thème : Vocabulaire des légumes et des fruits; activité: apprendre des mots par tretrinns-raketten (Cf. le manuel Ouverture) Qu est-ce que c est? C est une tomate/une salade/une banane Le cours : 11:45 12:45 10ième: Thème: La France régionale; activité: lire et comprendre Tu connais un dessert du Limousin? Oui, le clafoutis et du vin! Evaluation: Voilà! Déjà trois manières de demander en français! Encore un pas vers le but Fleur Par Guro Teigen (* = Journal de bord) FAGLIG-PEDAGOGISK DAG, le 27. octobre (!) 2011 Non, ce n'est pas une erreur! C'est bien le jeudi 27 octobre qu'aura lieu ce grand événement annuel à Blindern. Le public cible, c'est bien vous, professeurs de collèges et lycées. L'Université d'oslo, qui fait porte ouverte, vous propose une centaine de conférences. A partir de courant septembre vous en trouverez la liste sur le site www.uio.no et ainsi vous pourrez commencer à composer votre menu personnel pour cette journée enrichissante. BIENVENUE A TOUS! 27

Språkkonferanse 2011 28

29 Skole i Frankrike

Studere i Toulouse 30

GIRO Fransklærerforeningen, Norge ANEF Kontingent for 2011 (150 kr for medlemmer, 250 for institusjoner) Husk å notere ditt navn, adresse og epost. Vennlig hilsen, Styret FLF Kontingent for 2011 Kari Nordmann, Ski karinord@godskole.no Fransklærerforeningen i Norge v/ Estelle Fohr-Prigent Oslo 9001 06 34147 31

B-post Sendes til: RETURADRESSE: André Avias HiØ 1757 Halden e-post: andre.avias@hiof.no Parking à partager, aux Issambres (Var) Photo: André Avias 2010 og få bladet Fransklæreren tilsendt! Og tips en venn! Kontingent: 150 kr. For enkeltmedlemmer Støtteabonnement: 250 kr. for institusjoner Kontakt Estelle Fohr-Prigent (se side 2) Kontonummer: ANEF 9001 06 34147 NB: Skriv navnet ditt på innmeldingsblanketten/nettbankgiro!! Frist for innsending av tekstbidrag og nyheter til bladet: For neste nummer: 15. september 2011 32