Patenthavers passivitet - om bortfall av rett på grunn av patenthavers passivitet overfor et inngrep advokatfullmektig Andreas B. Bernt Advokatfirmaet Haavind Vislie AS
Innledning Tre deler: Passivitetsutløst rettstap i formuesretten Kan passivitetsstandarden brukes i patentretten? Dersom passivitetsstandarden får anvendelse den konkrete anvendelse
Del 1 - Passivitetsutløst rettstap i formuesretten Ulovfestet regel for bortfall av rett Angår de fleste rettigheter Arnholm: «en alminnelig rettsgrunnsetning», men «ikke helt festnet» (1932) Knoph: «Passivitetsstandarden ved de subjektive rettigheter» (1938) en culpastandard Augdahl/Hagstrøm aksepterer at den finnes, men gir begrenset veiledning
Passivitetsutløst rettstap i formuesretten Sverige: Ulf Cervins «ulovfestede reklamasjonsregel» (1960) Danmark: Ravnkildes teori om stilltiende samtykke (2002) Danmark: Hørby Jensens lojalitetssynspunkter (2007)
Passivitetsutløst rettstap i formuesretten - rettpraksis Rt-1912-980 Kjøperne av en fast eiendom hadde mistet sin rett etter kontrakten, siden «de i henved 2 aar derefter holdt sig foldstændig passive og ikke lod høre fra sig, maatte [selgeren] ialfald derefter være fuldt berettiget til at anse kontrakten bortfaldt og ogsaa til at antage, at appellanterne selv var paa det rene dermed». Avtalesynspunkt Lignende synsmåter i en rekke saker at det er avgitt en stilltiende viljeserklæring om frafall av rett, og som binder rettighetshaveren. Rt-1960-388 (Crossed Fish) Om rett til å reise ugyldighetssøksmål mot et varemerke var forspilt ved passivitet I det vesentligste en rimelighetsvurdering
Passivitetsutløst rettstap i formuesretten - rettpraksis Rt-1988-1199 Om forkjøpsretten til en fast eiendom var forspilt ved passivitet Interessant fordi den skiller mellom passivitet og konkludent adferd Konkret helhetsvurdering Rt-1992-295 Om et leasingselskap hadde tapt sin rett til å holde seg til entreprenøren Lojalitetssynspunkt? Rt-2004-41 Om retten til å kreve offentlig skifte var falt bort ved passivitet Var ikke skapt noen berettiget forventning om at kravet var frafalt Tilbake til den stilltiende avtalen?
Passivitetsutløst rettstap i formuesretten - rettpraksis Sprikende grunnlag avtalesynspunkter rimelighetsvurderinger culpasynspunkter lojalitetssynspunkter
Passivitetsutløst rettstap - konklusjoner En rettighetshaver kan miste sine rettigheter på grunn av passivitet ikke kontroversielt eller usikkert. Et supplement til foreldelsesreglene eller andre borfallsregler, som bare unntaksvis kan komme til anvendelse. Usikkert om passivitetsgrunnsetningen kommer til anvendelse på alle rettsområder Uklar grense mot konkludent adferd
Passivitetsutløst rettstap - konklusjoner Høyesterett har ikke utviklet noen klar rettssetning, men det er jevnt over den klanderverdige og/eller illojale passivitet som rammes. Hensynene er viktige ved anvendelsen Illojalitet/stridende mot redelighet og god tro - også synlig ved slektskapet til Verwirkung, som er hjemlet nettopp i 242 BGB, om Treu und Glauben.
Del 2 - Kan passivitetsstandarden brukes i patentretten? Bærebjelken i patentretten: Ved meddelelse av patent får patenthaveren en enerett så lenge vernetiden varer. Eneretten kan opphøre etter loven (f.eks. ved ugyldighetsdom og unnlatelse av å betale årsavgift). Spørsmålet: Kan eneretten falle bort utenom de lovfestede tilfellene? Tap av retten til å kreve forbudsdom på grunn av patenthaverens passivitet overfor en inngriper vil innebære et ulovfestet bortfall av eneretten utenom de lovfestede tilfellene. Problemet: Passivitetsvirkninger vil stride mot patentrettens natur
Kan passivitetsstandarden brukes i patentretten? Ingen lovregulert passivitetsregel i patentloven Betyr fraværet av en lovfestet passivitetsregel at lovgiver har gjort et bevisst valg om å ikke tillate passivitetsvirkninger i patentinngrepssaker? Passivitetsregel i patl. 52; Frist for ugyldighetssøksmål basert på at patentet er meddelt feil person Passivitetsregel i vml. 9a
Kan passivitetsstandarden brukes i patentretten? - rettspraksis Ingen rettspraksis i Norge (eller i Sverige) Rt-1965-588; anførselen ble frafalt for Høyesterett etter å ha blitt blankt avvist i to instanser.
Kan passivitetsstandarden brukes i patentretten? - rettspraksis Én avgjørelse fra dansk Højesterett U 1964/638 H Seks og et halvt års passivitet verken indstævntes omtalte passivitet eller hans leverance i 1954 til appelanten kan afskære ham fra at påtale den fortsatte patentkrænkelse eller fra at kræve erstatning herfor. der indrømmes appellanten en rimelig afviklingstid.
Kan passivitetsstandarden brukes i patentretten? - rettspraksis Én avgjørelse fra Vestre Landsret: U 2007/2277 V Sørensen (patenthaver) hadde patent, meddelt 1995 JOS (påstått inngriper) leverte inn patentsøknad i 1996 Sørensen krevde forbudsdom på grunn av inngrep i 1997, men trakk stevningen tilbake I 2005 krevde Sørensen igjen forbudsdom JOS kunne med rette forvente at Sørensen havde truffet beslutning om ikke at ville anlegge sådan sag Retten til å få forbudssaken behandlet i realiteten var tapt
Kan passivitetsstandarden brukes i patentretten? beslektede rettsområder Kjennetegnsrett Opphavsrett Produktetterligninger
Kan passivitetsstandarden brukes i patentretten? utenlandsk rett Anglo-amerikansk rett: Where the claimant knows of their right against the defendant and that the defendant mistakenly believes that they are entitled to do what they are doing, yet the claimant stands by without asserting the right, they will be taken to have acquiesced in the wrong Mere delay in bringing proceedings is not aquiescense (Bently/ Sherman) Tysk rett: 242 BGB om Treu und Glauben Der Einwand der Verwirkung ist auch gegenüber Ansprüchen wegen Patentverletzung nicht ausgeschlossen (Rudolf Krasser) BGH GRUR 2001/323 Temperaturwächter
Kan passivitetsstandarden brukes i patentretten? - oppsummering Patenthaveren har ingen plikt til å reagere mot inngrep. Det er ingen lovfestede frister for når patenthaver må reagere mot inngrep, og heller ikke noen regler som åpner for at en inngriper kan erverve en utnyttelsesrett til en oppfinnelse ved «hevd». Patenthaveren kan normalt fritt velge når og mot hvem han vil forsvare sitt patent Patentretten er en del av formuesretten Passivitetsgrunnsetningen synes å få anvendelse i hele formuesretten forøvrig
Del 3 - Hvis passivitetsstandarden får anvendelse Noen få antydninger om anvendelsen av passivitetsstandarden i patentinngrepssaker forutsatt at den skulle kunne anvendes i denne sammenheng. Hørby Jensen opererer med fire «betingelser» for passivitetsutløst rettstap I det følgende: «Betingelsene» for passivitetsvirkninger generelt, anvendt på patentinngrepssaker.
Hvis passivitetsstandarden får anvendelse den konkrete anvendelse Normalt vil det altså være en betingelse at patenthaveren har hatt kjennskap til inngrepet for at det skal statueres passivitetsvirkninger. Patenthaveren må være i ond tro - dvs. ha kjennskap til det inngrepet han drøyer med å gripe inn mot. Hovedregelen er at man ikke kan sies å være passiv overfor et inngrep man ikke kjenner til. Burde-kjennskap kan etter omstendighetene likestilles med faktisk kjennskap (se for eksempel Crossed Fish-dommen) Hovedregelen må være at det er en potensiell inngriper som må være aktsom og undersøke om han gjør inngrep i en annens patent ikke at patenthaver har plikt til å undersøke hvorvidt andre gjør inngrep i hans patent.
Hvis passivitetsstandarden får anvendelse den konkrete anvendelse For at det skal bli tale om passivitetsvirkninger, er det selvsagt at det må foreligge en eller annen manglende handling fra patenthaveren etter at han fikk eller burde fått kjennskap til inngrepet. Hvor lang denne passiviteten må være er uklart, men det må legges til grunn en meget restriktiv linje i patentsaker. Rt-1985-1054 (foretaksnavnet CEDERWALL AUTO): «Etter min mening handlet ankemotpartene så raskt som det med rimelighet kan forventes. Noen avveining mellom partenes interesser finner jeg ikke grunn til å gå inn på» Utgangspunktet er at det er tilstrekkelig å hevde sin rettighet i ord for å avbryte passivitetsperioden; «cease-and-desist letters» er normalt tilstrekkelig
Hvis passivitetsstandarden får anvendelse den konkrete anvendelse Inngriperen må være i god tro; dvs. at han ikke vet at han utnytter en oppfinnelse på en måte som strider mot patenthaverens rett. En inngriper som ikke er i aktsom god tro er ikke beskyttelsesverdig Opprinnelig og etterfølgende god tro Det er trolig ikke aktuelt med opprinnelig god tro patenter er offentlig tilgjengelige Etterfølgende god tro mer aktuelt at patenthaveren skaper en formodning om at han har frafalt inngrepskravet (se U 2007/2277 V)
Hvis passivitetsstandarden får anvendelse den konkrete anvendelse Inngriperen må rent faktisk har innrettet seg etter at patenthaveren ikke ville gjøre sin rett gjeldende I rettspraksis er det i vurderingen av om det skal statueres passivitetsvirkninger at den forpliktede har innrettet seg etter en slik oppfattelse, og hvor god grunn den forpliktede har hatt til å gjøre dette. Liten vekt i patentinngrepssaker? Inngriperens forhold vel så viktig som patenthaverens?
Waterhole, NIR, 23.09.2008 Andreas B. Bernt Advokatfirmaet Haavind Vislie AS Pb. 359 Sentrum 0101 Oslo a.bernt@haavind.no Tlf.: 22 43 30 00 Mob.: 907 905 99