STRATEGISK OMRÅDESTUDIE

FORSVARSAKADEMIET UKLASSIFICERET VUT II/L-STK 2000/2001 NOV 2000 Oberstløjtnant I. Moe STRATEGISK OMRÅDESTUDIE Republique du Tchad Al-Jumhuriyya al-tashad Republic of Chad

INNHOLDSFORTEGNELSE Innholdsfortegnelse I Resymé III 1 OPPGAVEDISKUSJON INNLEDNING 1.1 Oppgave 1 1.2 Diskusjon og avgrensing av oppgaven 1 1.3 Valg av metode 2 1.4 Kilder 2 REDEGJØRELSE OG ANALYSE 2 TCHADS AKTUELLE SIKKERHETSPOLITISKE SITUASJON 2.1 Den historiske faktor 3 2.1.1 Perioden fram til 1960, Kolonisering 3 2.1.2 Perioden 1960 1990, Løsrivelse 3 2.1.3 Perioden 1990 2000, Idriss Déby 4 2.2 Analyse av den historiske faktor 5 2.3 Den fysisk- geografiske faktor 6 2.3.1 Beliggenhet, størrelse og form 6 2.3.2 Klima og vær 6 2.4 Analyse av den fysisk- geografiske faktor 6 2.5 Den kommunikasjonsmessige faktor 7 2.5.1 Transport 7 2.5.2 Telekommunikasjon og presse 7 2.6 Analyse av den kommunikasjonsmessige faktor 7 2.7 Den sosiologiske faktor 8 2.7.1 Befolkningens størrelse og utvikling 8 2.7.2 Religiøse og etniske grupperinger 8 2.7.3 Språk 9 2.7.4 Helsetjenesten 9 2.7.5 Utdannelse 9 2.8 Analyse av den sosiologiske faktor 9 2.9 Den økonomisk- vitenskapelige sektor 10 2.9.1 Generelt 10 2.9.2 Økonomisk struktur og finanser 10 2.9.3 Matvareproduksjon og handel 11 2.9.4 Industri 11 2.9.5 Energi og ressurser 12 2.10 Analyse av den økonomisk- vitenskapelige faktor 13 2.11 Den militære faktor 14 2.11.1 Bakgrunn 14 2.11.2 Størrelse, organisasjon og materiell 14 2.11.3 Væpnede konflikter 14 2.12 Analyse av den militære faktor 15 I

2.13 Den innenrikspolitiske faktor 15 2.13.1 Konstitusjon 15 2.13.2 Den demokratiske prosess og opposisjonen 15 2.14 Analyse av den innenrikspolitiske faktor 16 2.15 Den utenrikspolitiske faktor 16 2.16 Analyse av den utenrikspolitiske faktor 17 VURDERING 3 VURDERING AV TCHADS FREMTIDIGE SIKKERHETSPOLITISKE SITUASJON 3.1 Sammendrag av den aktuelle sikkerhetspolitiske situasjon 18 3.2 Oppstilling av fremtidige sikkerhetspolitiske muligheter 19 3.2.1 Generelt 19 3.2.2 Utviklingsalternativ I. Negativ utvikling og stagnasjon 20 3.2.3 Utviklingsalternativ II. Positiv utvikling og fremgang 20 3.3 Valg av alternativ og konklusjon 20 Vedlegg A Analysemodell A-1 B Referanseliste B-1 C Kart over Tchad C-1 D Kart over Afrika 1913 D-1 E Infrastrukturkart over Tchad E-1 F Aktuelle økonomiske nøkkeltall for Tchad F-1 G Valgresultat og partistruktur i Tchad 1996 2000 G-1 II

RESYMÉ Tchad er et land med store sosiologiske og økonomiske problemer, og er et av verdens fattigste land. Tchad er det femte største landet i Afrika, og landet fysiske størrelse indikerer i utgangspunktet et stort potensiale, men uten tilgang til verdenshavene, store interne avstander, dårlig infrastruktur kombinert med store klimaforskjellene tilsier noe annet. Tchad oppnådde sin selvstendighet fra Frankrike i 1960, men landet har stort sett etter det, vært preget av indre stridigheter med borgerkrig og stadig skiftende militærdiktatur. Landet er sammensatt av et stort antall etniske og religiøse grupperinger hvor stammetilhørighet er viktigere enn noe annet. Det er spesielt konflikten mellom muslimer i nord og kristne i sør som har vært ødeleggende for landet. I 1990 kom Idriss Déby til makten gjennom et militærkupp. Han har delvis klart å innføre ett mer demokratisk styre, og han har dessuten kjørt en mer forsonende tone overfor andre opprørsgrupper. Han har også sluttet fred med nabolandene, og landet har ingen uløste grensekonflikter lenger. Det er under den innenrikspolitiske faktor man finner de største sikkerhetspolitiske problem, hvor mangelen på nation-buliding og state-building er de dominerende elementer. Økonomisk er landet er helt avhengig av bistand fra utlandet, men funnet av olje i den sydlige delen av landet, og avtalen med Verdensbanken om finansiering av prosjektet, gir optimistiske perspektiver for fremtiden. De seneste årene har det vært positive utviklingstrekk i Tchad, men man har en lang vei å gå, spesielt innenfor de sosiale ytelser, infrastruktur og for å bedre befolkningens situasjon generelt. De forventede oljeinntektene gir dog håp om økonomisk vekst, og sammen med det forestående valget på både president og nasjonalforsamlingen i 2001 gjør det denne studie både relevant og interessant. Det springende punkt blir om man kan klare å holde de interne uroligheter under kontroll slik at man kan fortsette den demokratiske, økonomiske og sosiologiske utvikling. Dersom man ser på historien vil alternativet være ny borgerkrig, noe som vil resultere i en negativ utvikling og en forverring av forholdene for hele befolkningen. Det vurderes dog at den mest sannsynlige utvikling for landet er en fortsatt positiv utvikling og fremgang. Hvis Déby fortsetter sin forsonlige politikk, så vurderes det at han fortsatt sitter med makten også etter valgene neste år. III

INNLEDNING 1 OPPGAVEDISKUSJON 1.1 Oppgave Denne strategiske områdestudie om Tchad er utarbeidet ut fra følgende problemformulering: På bakgrunn av en redegjørelse for Tchads strategiske kapasitet gjennomføres dels en analyse av landets sikkerhetspolitiske situasjon, dels en vurdering av Tchads fremtidige sikkerhetspolitiske muligheter 1. 1.2 Diskusjon og avgrensning av oppgaven Studien tar utgangspunkt i et sikkerhetsbegrep, som kan defineres som betegnelsen på de tiltak og aktiviteter som er ment å skulle influere på de rent maktmessige forhold mellom statene 2 Videre er det her viktig å skille mellom en stats ytre sikkerhet og en stats indre sikkerhet. For Tchad vil f.eks. faktorer som politisk ustabilitet og minoritetsproblemer være veldig viktige, mens utenrikspolitikken spiller en mindre rolle. Med henvisning til oppgaveformuleringen kan det utledes følgende deloppgaver: En redegjørelse for Tchads Strategiske kapasitet En analyse av Tchads aktuelle sikkerhetspolitiske situasjon En vurdering av Tchads fremtidige sikkerhetspolitiske muligheter. I redegjørelsen for den strategiske kapasitet tas det utgangspunkt i åtte faktorer: Den historiske faktor Den fysisk- geografiske faktor Den kommunikasjonsmessige faktor Den sosiologiske faktor Den økonomisk- vitenskapelige faktor Den militære faktor Den innenrikspolitiske faktor Den utenrikspolitiske faktor Faktorene vil bli behandlet i denne rekkefølgen, men ikke alle disse faktorene har like stor betydning for studien, og de har derfor vært nødvendig å vektlegge dem forskjellig. En slik vektlegging av den enkelte faktor vil variere fra land til land, og siden alle faktorene i stor grad innvirker på hverandre, vil dette alltid være gjenstand for diskusjon. I denne studien av Tchad vil følgende faktorer bli prioritert høyest: Den innenrikspolitiske situasjon Den historiske faktor Den sosiologiske faktor Den økonomisk- vitenskapelige faktor 1 FAKVEJSAM, Del I, Avsnitt B, Pkt 3. 2 Johan Jørgen Holst, Gjengitt i Forsvarets fellesoperative doktrine- Del A. 1

Det skal i denne sammenheng nevnes at grensene mellom utenrikspolitikk og innenrikspolitikk stadig blir svakere., men for Tchad er det den indre sikkerhet som er mest problematisk. Tchad er et av verdens fattigst U-land uten særlig stor politisk interesse utenfra. Men det antas at Tchad ikke vil kunne løse sine interne problemer uten bistand og lån fra eksterne kilder. Det er altså ikke slik at Tchad er særlig aktiv utenrikspolitisk, men landet må vise at de har til hensikt å fortsette den demokratiske prosessen og prøve å stoppe de indre uroligheter. For å kunne analysere dette må man derfor prioritere den innenrikspolitiske situasjon høyest. Nøkkelordet her er stabilitet eller rette sagt mangel på stabilitet, som i hovedsak er basert på den historiske faktor. Den historiske faktor gis derfor relativt stor plass i studien da den gir en god bakgrunnen for dagens innenrikspolitiske situasjon. Videre kan man anta at hovedgrunnene til urolighetene er påvirket av den sosiologiske faktor og den økonomisk- vitenskapelige faktor. Blant disse faktorer er problemene størst med hensyn på de store stridigheter mellom religiøse og etniske grupperinger, fattigdommen og til sist problemer innen energiproduksjon og ressursutvinning. Den fysisk- geografiske faktor, den kommunikasjonsmessige faktor og den militære faktor har i denne sammenheng fått en mindre vektlegging, selv om faktisk Tchads utallige militære styrker i seg selv har vært og fortsatt er en innenrikspolitisk faktor. 1.3 Valg av metode I henhold til de tidligere utpekte deloppgaver har jeg valgt å strukturere oppgaven med en innledning samt to hoveddeler: En redegjørelse for og analyse av Tchads Strategiske kapasitet/situasjon samt en vurdering av Tchads fremtidige sikkerhetspolitiske muligheter. I del ett foretas en redegjørelse med påfølgende analyse. Basert på de åtte faktorene gis først en redegjørelse av den enkelte faktor med påfølgende analyse av det beskrevne potensial i relasjon til landets aktuelle sikkerhetspolitiske situasjon. Vurderingsdelen deles opp i tre, hvor det først gis en kort sammenfatning av Tchads aktuelle sikkerhetspolitiske situasjon basert på den tidligere analyse. Deretter oppstilles noen sikkerhetspolitiske muligheter, og til sist gis en vurdering av den mest sannsynlige fremtidige sikkerhetspolitiske utvikling. Denne strukturen er valgt fordi den vurderes å gi et godt overblikk samtidig som den enkelte faktor blir belyst i en bedre sammenheng 3. 1.4 Kilder Kildeinnsamlingen ble avsluttet ultimo oktober 2000. De anvendte kilder fremgår av vedlegg B. Det skal i denne sammenheng påpekes at kildemateriale i hovedsak er på engelsk. Fransk er et av de to offisielle språkene i Tchad og det finnes derfor også en mengde kildemateriale på fransk, men på grunn av manglende fransk kunnskaper har det ikke vært mulig å benytte dette kildemateriale. 3 Den anvendte analysemodell er beskrevet i vedlegg A. 2

REDEGJØRELSE OG ANALYSE 2 TCHADS AKTUELLE SIKKERHETSPOLITISKE SITUASJON 2.1 Den historiske faktor 2.1.1 Perioden fram til 1960, Kolonisering. Området Tchad ligger i var i oldtiden et knutepunkt for karavanetrafikken gjennom Sahara og langs disse handelsrutene oppstod det en rekke rivaliserende statsdannelser. Området rundt Tchad sjøen har vært bebodd minst siden 500 f.kr men man hører dog ikke om Tchad før på 900 tallet e.kr når kongeriket Kanem- Bornu 4 ble grunnlagt. Kanem-Bornu var basert på en føderasjon av nomadestammer og frem mot 1100 tallet ble Islam mer og mer den dominerende religion. Kanem- Bornu hadde sin storhetstid frem til 1600 tallet og spesielt under kong Idris Aluma som regjerte ca 1570-1603. Mot slutten av 1800 tallet ser vi en ende på de store kongedømmene i regionen, og området blir overtatt av den Sudanske erobreren Rabah al-zubayr. Han danner en sterk militær stat som gjorde sterk motstand mot de franske ekspedisjoner i området. Det var først ved hans død at Frankrike klarte å beseire Rabahs rike, og i år 1900 ble Tchad proklamert som fransk militært territorium og protektorat. I 1908 ble Tchad Innlemmet som en provins i Fransk Ekvatorial Afrika 5. Frankrike begynte å utvikle Tchad etter 1920 da landet fikk status som egen koloni, og i 1958 ble Tchad en autonom republikk i den Franske Union. I denne perioden ble det dannet flere politiske partier, og et av de viktigste ble Tchads Progressive Parti (PTT 6 ), som hadde sin støtte blant bomullsdyrkerne i sør, og spesielt fra landets største etniske folkegruppe Sara. 2.1.2 Perioden1960 1990, Løsrivelse Tchad oppnådde full selvstendighet 11 august 1960 under ledelse av PTTs formann Ngarta Tombalbaye. Han ble landets første president og han innførte en ettpartistat. Urolighetene i landet fortsatte, og nå innledes en lang periode med borgerkriger som splitter det muslimske dominerte nord og det kristne sørlige Tchad 7. Nomadefolkene i nord og øst organiserte seg i en befrielsesfront FROLINAT 8 under to rivaliserende ledere, Hissene Habré og Goukouni Oueddei. Konflikten mellom disse to lederne skulle komme til å sette sitt preg på utviklingen i Tchad i flere tiår. Deres stridigheter genererte nye opprørsgrupper hvor nye allianser ble etablert og senere splittet, og de innbyrdes stridighetene ble en selvfølgelig del av livet for folket i Tchad. I 1975 blir president Tombalbaye drept i et militærkupp og general Felix Malloum fra det sydlige Tchad, og hans FAT 9, overtok makten. Men Malloums regjering hadde også store problemer, og flere av opprørsgruppene forble i opposisjon, blant dem FROLINAT. Etter et antall mislykkede fredskonferanser med gryende etnisk splittelse i sør og trussel om invasjon fra Libya i nord, danner man en nasjonal samlings- og 4 Land i lommeformat side 22. 5 Et kart over Afrika i 1914 med kolonirikene er gjengitt i vedlegg D. 6 PTT- Parti Progressiste Tchadien (Tchads progressive parti). 7 Denne nordsør konflikten eksisterer enda og er ett av hovedproblemene med å få ro og fred i Tchad. 8 FROLINAT Front de la liberation nationale du Tchad (Tchads nasjonale Befrielsesfront). 9 FAT- Forces Armées tchadiennes. Styrker fra det sydlige Tchad ledet av Tombalbaye. 3

overgangsregjering (GUNT 10 ) i 1979. Goukouni Oueddei ble president, oberst Kamouge fra det sørlige Tchad ble visepresident og Hissene Habré ble forsvarsminister. Men også samlingsregjeringens forsøk på å forene de forskjellige grupperingene var forgjeves, og det brøt snart ut nye stridigheter mellom Goukouni og Habrés styrker FAN 11. Med støtte fra Libya klarte Goukouni å beholde makten, og Habré måtte flykte fra landet. 7000 Libyske tropper blir stående i Tchad, men blir senere erstattet av 3500 mann fra en OAU 12 fredsstyrke. Habré tok etterhvert kontroll over flere steder i nord, og i juni 1982 inntok han hovedstaden N Djamena og drev Goukouni på flukt. Habré ble nå president mens Goukouni satt i Libya og planla hvordan han kunne vinne tilbake makten. Nå ble det Habrés styrker som led nederlag i nord, og for å hjelpe Habré mot de Libya støttede angrepene fra GUNT, sendte Zaire fallskjermtropper og USA våpen. Frankrike sendt også soldater etter påtrykk fra det fransktalende Afrika. I 1984 ble man gjensidig enige om å trekke tilbake all utenlandsk troppestøtte, men Libya overholdt ikke dette og besatte fortsatt Aozoustripen i det nordlige Tchad. For å gjenopprette støtten i det sydlige Tchad oppløser Habré nå sin militærregjering og oppretter et nytt parti UNIR 13 sammen med en rekke ledere fra det sørlige Tchad, og flere av opprørsgruppene blir slått sammen med regjeringshæren i FANT 14. Habré startet også en offensiv i nord mot Libyske styrker, som hadde besatt den nordlige delen av Tchad siden 1973 15, men til tross for initielle fremganger ble det ingen løsning på konflikten. Alle forsøkene på forsoning i sør skulle også vise seg å være forgjeves. Flere geriljagrupper trakk seg ut av de politiske samarbeide, og det sørlige Tchad ble på ny kastes ut i borgerkrig med store lidelser for sivilbefolkningen. Stridighetene fortsatte ut hele 80 tallet, men Habré kunne takket være støtte fra det internasjonale samfunn, og spesielt Frankrike og USA, fortsatt beholde makten. 2.1.3 Perioden 1990 2000, Idriss Déby Men Habré hadde fortsatt store politiske problemer 16, og en av dem som kjempet mot ham var hans tidligere forsvarsminister Idriss Déby. Déby var leder for MPS 17, som bekjempet det sittende regimet fra baser i Sudan med støtte fra Libya. I løpet av november 1990 angrep og erobret MPS flere byer i det østlige Tchad. Samtidig samlet flere og flere av folket i sør seg bak Déby, og regjeringsstyrkene var nå virkelig på defensiven. Habré som nå også hadde mistet støtten fra Frankrike flykter til Kamerun og Déby inntar N Djamena 2 desember. Déby utnevnte seg selv til president, oppløste parlamentet og den gjeldende forfatning. Han lovet dog at det 10 GUNT- National Union Transition Government. Disse styrkene utgjorde regjeringsstyrkene frem til Habré overtok makten i 1981 hvor den så utgjorde den nordlige opposisjonen mot Habré etter 1981. 11 FAN Forces Armées du Nord. Dette var Habrés styrker som egentlig en fraksjon av FROLIANT og som også var en del av GUNT frem til 1981. 12 OAU Organisation of African Unity. Fredsstyrken bestod av soldater fra Nigeria, Senegal og Zaire med økonomisk støtte fra USA. 13 UNIR Union Nationalpour l independance et la revolution (den nasjonale union for selvstendighet og revolusjon). 14 FANT Forces Armées Nationales Tchadiennes. Dette er en sammenslåing av FAN og FAT. 15 Denne nordlige delen av Tchad kalt Aozou stipen ble okkupert av Libya i 1973. I 1989 ble man endelig enige om å la den internasjonale domstolen i Haag avgjøre suverenitet saken. I februar 1994 gav Haag domstolen Tchad medhold, og Tchad og Libya ble senere samme år enige om en plan for tilbakelevering av området. Denne saken vil også bli omtalt senere i studien. 16 Blant annet på grunn av hans uttalte støtte til Irak i den Persiske bukt i 1990 91 klarte Déby å redusere franskmennenes tiltro til Habré regimet. 17 MPS Mouvement Patrioutique de Salut (Den Patriotiske Frelsesfront). Debys styrker og senere politiske parti som tidligere var en del av GUNT. 4

snart skulle komme en ny forfatning som ville ivareta folkets rettigheter og at han skulle holde landet på den rette kursen mot demokrati. Han tillot også flere politiske partier og oppløste det forhatte sikkerhetspolitiet 18. Men situasjonen var fortsatt kaotisk, og det var flere kuppforsøk mod Déby bl.a. fra Habré som nå satt i asyl i Senegal. Dette fikk Déby til å utsette en demokratiseringsprosessen, noe som førte til store demonstrasjoner. Først i 1994 lyktes man endelig å oppnå en slags fred i landet da Déby ga amnesti til alle politiske fanger og opposisjonsledere i eksil (unntatt Habré). Samtidig ble antallet av soldater i hæren skåret ned med en tredjedel. Dette resulterte i at mange av opprørsbevegelsene etterhvert gikk med på en fredsavtale, og lovet å kjempe for deres felles mål en demokratisk forbundsstat med fredelige midler. I mars 1996 ble det så avholdt en folkeavstemming hvor en ny forfatning ble godkjent. Det første presidentvalget ble gjennomført sommeren 1996 19, og Déby vant etter to valgrunder, med nesten 70 % av stemmene. Kebzabo fra UNDR 20, som kom på tredjeplass i første runde gjorde en avtale om å støtte Déby i annen runde, ble landets utenriksminister, mens Kamouge som ble nummer to, ble valgt til president i nasjonalforsamlingen. Ved parlamentsvalget i 1997 fikk Débys MPS fikk 65 av de 125 mandatene, mens de to største opposisjonspartiene URD 21 og UNDR fikk henholdsvis 29 og 15 mandater, og disse tre partiene danner en koalisjonsregjering. Til tross for denne tilsynelatende forsoning, har politiske maktkamp, undertrykkelse av minoritetsgrupper, drap og uroligheter fortsatt å prege situasjonen helt frem til i dag. 2.2 ANALYSE AV DEN HISTORISKE FAKTOR Tchads historie beskriver en situasjon med store indre uroligheter kombinert med ytre påvirkninger fra både nære naboer og store internasjonale aktører. De viktigste aktørene i historisk sammenheng har vært Frankrike, Libya, USA og Sudan. Etter selvstendigheten har det vært et meget turbulent politiske miljø, preget av utallige fraksjonsdannelser og statskupp. Med sin støtte fra både Frankrike og Libya har Idriss Déby vist seg å være den mest suksessfulle statslederen selv om han i perioder har vært under stort press både internt og eksternt. Han har blant annet klart å slutte fred med mange av opposisjonslederne ved å gi dem posisjoner i regjeringen, men dog som regel bare midlertidig. Den demokratiske prosess må sies å ha hatt relativt stor fremgang de siste årene, selv om det fortsatt er påvist brudd på menneskerettighetene ved flere tilfeller, og i dette landet kan ingenting tas for gitt. Selv om Tchad i dag ikke har noen territoriale stridigheter med sine naboer, så er dette av relativt ny dato 22, og har tidligere vært et stort sikkerhetspolitisk problem. Historisk sett er dagens situasjon meget labil, og kombinert med andre faktorer kan både indre og ytre stridigheter snart blusse opp igjen. For å bruke en gammel klisjé kan man si at det er stor sjanse for at historien vil gjenta seg, med fare for borgerkrig og nye militærkupp. Angående de indre stridigheter, så er det spesielt nordsør konflikten, med de tilhørende etniske motsetninger, som er farlige for landets stabilitet. Dette kan på sikt bli et stort problem i kampen for å holde landet samlet. 18 Sikkerhetspolitiet var en forhatt del av Habré regimet, og en statlig kommisjon har konstatert at minst 40.000 mennesker ble henrettet eller døde i fangeskap under Habrés 8 år ved makten. 19 Se detaljert oppstilling fra valgene og partidannelser i vedlegg F. 20 UNDR (Union nationale pour le developpement et le renouveau) det nest største opposisjonspartiet under ledelse av Kebzabo. 21 URD (Union pour le renouveau et la democratie) det største opposisjonspartiet under ledelse av Kamouge. 22 Grensestridigheter med Nigeria rundt Tchadsjøen er av gammel dato, og blusset opp igjen senest i 1999. Disputten med Libya om Aozou stripen er beskrevet tidligere. 5

2.3 DEN FYSISK- GEOGRAFISKE FAKTOR 2.3.1 Beliggenhet, størrelse og form. Tchad er det femte største landet i Afrika med et flateareal på 1.284.000 km². Utstrekningen nordsør er 1.700 km og utstrekningen øst-vest er 1.150 km. Landet ligger i det man kaller Afrika syd for Sahara, selv om store deler av landet ligger i Sahara. Tchad har ingen kyst, og er derfor totalt innestengt av sine 6 naboer; Libya, Sudan, Den Sentralafrikanske Republikk, Kamerun, Nigeria og Niger, med totalt over 4000 km grense 23. Disse grensene ble laget under kolonitiden, og har stort sett ingen sammenheng med verken naturlige grenseskiller eller etniske grenseskiller. Nærmeste havneby finner vi Kamerun og er over 1500 km borte. Terrenget er dominert av det lavtliggende Tchad bassenget og Tchadsjøen i sydvest (ca 250 moh.) som gradvis stiger til fjellandskap mot nord, øst og sør. De høyeste fjellene finner vi i nord og hvor Emi Koussi på 3.415 m. Er høyest. De eneste elvene av noen betydning er Chari og Logone, som vi finner i sydvest, og som renner ut i Tchadsjøen. Tchadsjøen har ingen utløp, og den dobles i størrelse i regnperioden, men en kombinasjon av mindre nedbør og økt vannforbruk gjør at vannstanden stadig synker. 2.3.2 Klima og vær. Tchad strekker seg over tre markerte kima soner. I den nordlige halvdelen av republikken er det ørken og fjell med lite regn, mens i et belte på midten finner vi Sahelområdet, med steppe klima og en årlig nedbørsmengde på 250-750 mm. Her ligger også hovedstaden N Djamena. I sør går klimaet mer over i en tropisk sone, hvor det er tilstrekkelig regn for jordbruk, og ca 1200 mm i perioden Juli oktober. I de to sydligste soner kan vi inndele året i tre perioder; den varme perioden fra mars til juli, regntiden fra juli til oktober og i de resterende måneder er det kaldt. Landet har i store perioder vært plaget med tørke, og med stor hungersnød, spesielt i nord. De seneste årene har også flomkatastrofer satt sit preg på landet, og da i hovedsak i syd. Siste store flomkatastrofe var i februar 2000, hvor man antar at over 250.000 var rammet. 2.4 ANALYSE AV DEN FYSISK- GEOGRAFISKE FAKTOR Tchad ligger midt i Afrika og er totalt innestengt, uten tilgang til havet. Dette vil naturlig virke hemmende på utviklingen for landet generelt, og for import/eksport er man totalt avhengig av et godt forhold til sine naboer. De store avstandene i landet, sammen med de store klimaforskjellene kompliserer bildet, og gjør det vanskelig å betrakte landet under ett. Store perioder med tørke i 70 årene med stor hungersnød i nord, og de senest flomkatastrofer i syd, forsterker nordsør problematikken også innenfor denne faktor. Plasseringen av hovedstaden N Djamena i det sydvest hjørnet av landet forsterker den geografiske isoleringen og bidrar ikke til å skape ballanse i landet. Den strategiske plassering midt i Afrika og landet fysiske størrelse, tilsier i utgangspunktet gir et stort potensiale, men uten tilgang til havet kan dette ikke sies å styrke den sikkerhetspolitiske situasjon. 23 Se kart i vedlegg C og E. 6

2.5 DEN KOMUNIKASJONSMESSIGE FAKTOR 2.5.1 Transport. Transportsystemet i Tchad bærer også preg av landets innelukkede situasjon, og transportveiene til nabostatene er meget begrensede. Det var 1999 i overkant av 3.300 Km med veier, spor og stier i Tchad, men kun 1% har fast dekke, og mesteparten er helt ufremkommelige i regntiden. Kapasitetene er størst i og rundt hovedstaden, noe som forsterker sentraliseringen i landet. Tre hovedveier former et slags trekantsamband mellom byene N Djamena, Sarh og Abeche, men dette har delvis forfalt på grunn av manglende vedlikehold. For å komme til sjøen må man fra Tchad via nabolandene, og det er primært tre mulige transportruter; landeveien, elvene og tog. Tchad har ingen egen jernbane, men det har vært planer om å forlenge jernbanen i Kamerun inn i Tchad. Jernbanene i både Kamerun og Nigeria gir adgang til Atlanterhavet, og via Sudan kan man også nå Port Sudan i Rødehavet. Elvene er av mindre viktighet som transportåre fordi de i så stor grad er påvirket av de sesongmessige endringene i vannstanden, og derved ikke kan brukes hele året. Faktisk har derimot kamelkaravaner fortsatt en meget stor betydning for landets transport og handel. På grunn av de begrensninger som ligger i de andre transportmetodene får nå flytrafikken en stadig viktigere rolle. Det er en internasjonal flyplass i hovedstaden N Djamena, og til sammen rundt 50 andre flyplasser og landingsbaner rundt om i landet. De aller fleste av disse har rullebaner på mindre enn 1500 meter og det er kun åtte av dem som har asfaltert rullebane. Det eneste nasjonale flyselskapet Air Tchad klarte ikke å drive lønnsomt, og ble oppløst i 1998. Dette har spesielt rammet den interne trafikken og de små charterselskapene kan ikke dekke det voksende behovet. 2.5.2 Telekommunikasjon og presse. De seneste antagelser antyder at det er to telefoner per 1.000 innbyggere i Tchad 24, og det er ikke noe mobiltelefonnettverk. Det er heller ikke noe landsdekkende fjernsynsnettverk, og den statlige fjernsynskanalen sender kun 12 timer i uken. Radionettverket som riktignok dekker hele landet og sender på fransk, arabisk og åtte andre språk, er fortsatt meget primitivt. Det er ingen dagsaviser i Tchad, men det statlige nyhetsbyrået utgir en daglig nyhets bulletin. Den viktigste uavhengige ukeavisen N Djamena Hebdo har et godt ry i hele det fransktalende Afrika, men har flere ganger vært under stort press fra regjeringen, og flere journalister har blitt myrdet uten at mordene er blitt oppklart. Det er nylig etablert en Internett tilbyder i N Djamena, med noen få hundre abonnenter. 2.6 ANALYSE AV DEN KOMUNIKASJONSMESSIGE FAKTOR Også innenfor kommunikasjon og infrastruktur er Tchad et u-land. Det er primært rundt hovedstaden at man finner et noenlunde fungerende system uten at dette kan karakteriseres som hverken godt utbygd eller effektivt. Det dårlig utbygde transport og kommunikasjonsnettet bidrar ikke til å binde byer og regioner tettere sammen, og svekker samhørigheten i landet. Kvaliteten på transportnettet reduserer også mulighetene for samhandel både internt og med utlandet. De store avstandene i landet forsterker dessuten behovet for et effektivt transportsystem, både på bakken og i lufta. Det dårlig utbygde telekommunikasjonsnettet reduserer også mulighetene for en bedre informasjon og forståelse blant folket, og gjør det vanskeligere for 24 Ref. Human Development Report 2000, UNDP. 7

regjeringen å styre landet. Et bedre utbygd transportsystem blir helt essensielt for den videre vekst i landet, og en god veistruktur både internt og til nabolandene, vil kunne gi en bedre utnyttelse av det potensiale som landet egentlig har. 2.7 DEN SOSIOLOGISKE FAKTOR 2.7.1 Befolkningens størrelse og utviklingstrekk. Den siste folketelling i Tchad ble gjennomført i 1993 med et resultat på 6,279,931 personer, hvorav 5.929.192 var fast bosatt og 359.069 var nomader 25. Videre var 1,327,570 bosatt i byer hvorav hovedstaden N Djamena hadde 530.965 innbyggere. De andre største byene er Moundou, Sahr, Bongor og Abeche. Den gjennomsnittlige befolkningstettheten er på 5,5 per km², men mesteparten av befolkningen bor i det sydlige delen av landet. Folketallet i 1999 er i de forskjellige kilder estimert til mellom 7,1 mil og 7,5 mil. Videre forventes det en årlig vekst på 2,6% i perioden 1997-2015, noe som vil gi et folketall på 11.2mil i 2015 26. Mer en to femtedeler av befolkningen er dessuten under femten år, og barnedødeligheten er meget høy, 118 per 1000 fødte barn, og for barn under fem år er den på 198. Den gjennomsnittlige levealder er på kun 48 år. I følge FNs utviklingsprogram (UNDP 27 ) er Tchad rangert som nr.167 av 174 på deres Human Development Index - HDI 28, og av nabolandene er det kun Niger som kommer dårligere ut. Store deler av Tchad befolkning lever under ekstrem fattigdom i et av verdens mest utpinte land, og det er på kort sikt ingen ting som tyder på at dette vil endre seg. Den gjennomsnittlige inntekt per innbygger er i 1999 anslått til US$ 230 29. 2.7.2 Religiøse og etniske grupperinger. Befolkningen kan grovt sett deles inn i to hovedgrupper; den muslimsk befolkning i det nordlige og østlige delen av landet, og den kristne befolkning i sør. Befolkningen i sør kommer i hovedsak fra den svarte del av Afrika, hvor en stor del av befolkningen også bekjenner seg til tradisjonelle afrikanske religioner, som forfedredyrkelse og åndemaneri. Den muslimske befolkningen som inkludere både arabiske nomader og bofaste ikke arabere har etterhvert også fått et godt fotfeste i de store byene. Etter araberne i nord er den nest største etniske gruppering Sara folket i det sydlige Tchad. Blant de fastboende i sør er det en trend at flere og flere flytter inn til de store byene og spesielt til N Djamena, hvor derfor urbanisering begynner å sette spor. Tchad er en sekulær stat med religionsfrihet, men motsetningene mellom muslimer og kristne har i perioder vært meget store, og både borgerkrigen og den politiske maktkamp har hatt religiøse undertoner. Den etniske konflikten preger fortsatt det politiske miljø med hensyn til politiske utnevnelser og allianser. Nordboere, spesielt fra president Débys Zaghawa etniske gruppe, dominerer fortsatt den offisielle sektor, og er overrepresentert i hele statsforvaltningen inkludert offiserskorpset. Politiske partier og grupper har fortsatt lett identifiserbare geografiske og etniske tilknytninger. Mistillit mellom befolkningsgruppene er et stort problem, og sosial og etnisk diskriminering er meget utbredt blant alle grupper, noe som også gir seg utslag i både bosettingsmønster og ekteskapsinngåelse. 25 Ref. The Statesman s Yearbook, 1998-1999 26 Tallene er hentet fra: Human Development Report 2000, UNDP. 27 UNDP= United Nations Development Programme, FNs utviklingsprogram. 28 HDI ble introdusert i 1990 av UNDP, og indeksen er et veid gjennomsnitt av mål for BNP per innbygger, forventet levealder og skoledeltagelse/ leseferdighet. 29 Annual per capita income estimert av US department of State. 8

2.7.3 Språk. De offisielle språkene er fransk og arabisk, men det er over 100 andre forskjellige språk og dialekter. Selv om det kun er noen få prosent av befolkningen som har fransk som morsmål, så er fransk det viktigste språket med hensyn høyere utdannelse og til kontakten med utlandet. 2.7.4 Helsetjenesten. 30 Helsetjenestene i landet er helt utilstrekkelig og lider av mangel på resurser. Det finnes kun hospitaler i de største byene, og en stor del av befolkningen betjenes på mobile klinikker, som drives av kirker og hjelpeorganisasjoner. I 1998 var det knapt 100 leger til befolkningen på over 7 millioner mennesker. Underernæring er meget utbredt, og mave- og tarmsykdommer, gulsot, malaria og tuberkulose er de mest utbredte sykdommer. Dessuten er den fryktede tsetsefluen som sprer sovesyke et stadig problem, selv om myndighetene har satt inn store ressurser på bekjempelsen mot fluen. Man antar at ca. 2.7% av befolkningen har HIV/AIDS, men i motsetning til mange andre Afrikanske land har ikke Tchad opplevd en eksplosjonsartet oppblomstring av sykdommen. Landet bruker nå ca 2,4 % av BNP på helsetjenesten, og dette er noe høyere enn nabolandene. 2.7.5 Utdannelse. 31 Det er pliktig åtte års skolegang for alle barn, men i 1996 var det kun 80% av guttene og 48% av jentene som gikk på skole. Kun en av ti elever fullfører syvende klasse. I 1997 anslår UNDP at analfabetismen blant den voksne befolkning er på rundt 50%. Den videregående skole er tilpasset de lokale forhold, og har primært praktiske fag. Tchads eneste universitet ble opprettet i N Djamena i 1971, og har ca. 2000 studerende. 2.8 ANALYSE AV DEN SOSIOLOGISKE FAKTOR Ser man mer detaljert på befolkningsstrukturen ligner Tchad mer på et stort lappeteppe bestående av forskjellige språk, folkeslag, religioner som i hovedsak igjen er delt i en nord sør hovedgruppering, men uten et samlende element. Motsetningene mellom muslimer og kristne er meget stor, og har vært en vesentlig faktor i både borgerkrigen og i den politiske maktkamp. Denne mangelsen på nationbuliding er faktisk landets største sikkerhetsproblem. Tchads folketall er relativt lite sett i forhold til landets størrelse. Den relativt lave befolkningsveksten kan delvis forklares ved noe emigrasjon til nabolandene forårsaket av de indre uroligheter, tørke/hungersnød og den høye barnedødeligheten. På sikt vil også HIV/AIDS forsterke denne tendensen. Befolkningen lider dessuten under ekstrem fattigdom og sammen med den elendige helsetjenesten forsterker dette utviklingsproblemene. Urbaniseringstendensen vil sannsynligvis fortsette, fordi mulighetene for økt levestandard i byene er vesentlig større enn på landsbygda. Det lave utdanningsnivået sammen med analfabetismen reduserer landets muligheter for vider utvikling, og vanskeliggjør en overgangen fra primærnæringer til servicenæringer og industri. Totalt sett er befolkningens sosiologiske forhold blant de aller verste i hele verden, og utviklingstrekkene gir lite håp om bedring på kort sikt, selv om utenlandsk økonomisk bistand og hjelpeprosjekter er direkte rettet mot disse områdene. 30 Tallene er hentet fra: Human Development Report 2000, UNDP. 31 Tallene er hentet fra: Human Development Report 2000, UNDP. 9

2.9 DEN ØKONOMISK-VITENSKAPELIG FAKTOR 2.9.1 Generelt. Foruten å være et av verdens fattigste land, er Tchad også ett av de minst utviklede land i Afrika. Dette skyldes ikke minst de mange årene med borgerkrig og ustabilitet, som har hindret alle økonomisk fremgang. Det finnes også urgamle årsaker som er meget vanskelig å påvirke, og som henger sammen med stammetilhørighet og en tradisjonen hvor man først sørger for sine egne. Dette resulterer i at maktkampen i hovedsak dreier seg om å få tilgang på ressursene, og om å få fordelt disse blant sine egne tilhengere. En utstrakt korrupsjon på alle plan i statsapparatet forsterker de økonomiske problemer. Det kan se ut som regjeringen dog prøverå gjøre noe med denne kulturen, og Tchad er medlem av den sentralafrikanske økonomiske unionen CFA 32. Dette er en organisasjon bestående av seks land innenfor det som kalles den Franske sone (The French Zone 33 ), hvor man har etablert en felles valuta og økonomisk politikk. 2.9.2 Økonomisk struktur og finanser. Brutto Nasjonal Produktet (BNP 34 ) var i 1995 på 718 mrd. CFAFr mens det i 1998 var steget til 984.2 mrd, mens det i 1999 igjen falt til 931 mrd. BNP per innbygger av til sammenligning 228 US$ i 1994 og 245 US$ i 1998. Den årlige veksten i BNP var i 1995 på 0,9%, i 1998 var den på 7,1% mens den falt til 1,1 i 1999 35. Konsumprisindeksen falt i 1998 til 4,4%, etter å ha vært på rundt 9% de tre foregående år, men steg igjen i 1999 til 8,4%. Dersom man ser på tidligere tall, skal man være klar over at det ble gjennomført en devaluering av valutaen i januar 1994 på 50% 36. Det er anslått at Tchad var det landet innen CFA som hadde minst utbytte av devalueringen. I de normale inntektsårene årene dekker skatteinntektene i Tchad kun en tredjedel av statsbudsjettet, og helt siden selvstendigheten i 1960 har landet vært avhengig av utenlandsk bistand. Frankrike er den klart største bidragsyteren noe som henger sammen med arven fra kolonitiden og Frankrikes stadige militære tilstedeværelse i landet. Tyskland, USA og EU er dernest de største bidragsyterne. I de seneste årene har man sett en dreining til mer multilateral bistand, og da i hovedsak fra Verdensbanken og IMF 37. Det er dog et gjennomgående trekk at det stilles strengere krav til regjeringen for at bistanden skal ytes. Spesielt legges det vekt på en fortsatt demokratiseringsprosess og en streng styring av midlene rettet mot helse, utdanning og transport, samt generell bekjempelse av fattigdommen. Den samlede årlige bistanden har i perioden 1995 1998 vært på mellom 70 og 80 mrd. CFAFr. Med årlige nasjonale utgifter på rundt 150 mrd. CFAFr, og inntekter på kun 60-70 mrd. 32 CFA = Cooperation financier en Afrique centrale 33 Den Franske sone består av 13 tidligere franske kolonier hvorav Kamerun, Den Sentralafrikanske Republikk, Tchad, Kongo, Gabon og Ekvatorial Guinea sammen har dannet CFA. Innen CFA har man en felles bank; Banque des Etats de l Afrique centrale (BEAC), og de har felles valuta CFAFr. Communaute Financiere Africaine Frances (CFAFr) er den felles valuta innenfor CFA landene, hvor 100 CFAFr = 1 FF. Ved innføringen av Euro ble denne linken videreført, og i januar 1999 ble raten satt til CFAFr 656 : 1. 1 US$ var til sammenligning lik CFAFr 560 i desember 1998. 34 BNP tilsvarer GDP = Gross Domestic Product. 35 De historiske data for BNP, BNP fordelt på sektorer og BNP per innbygger er gjengitt i vedlegg F. tabell 1 3. 36 Denne devalueringen ble gjennomført samlet blant de seks CFA landene og hadde en positiv effekt på den da overvurderte CFAFr og eksporten, men det resulterte i voldsomme uroligheter og vanskeliggjorde forholdene for dem som gjorde utenlands handel i US dollar. 37 IMF = International Monetary Fund Det Internasjonale Valutafondet. 10

CFAFr, gir dette et konstant underskudd på statsbudsjettet. Dette underskuddet var i 1996 på 121.1mrd CFAFr og i 1998 på 81.7 mrd CFAFr. 38 I tillegg til bistandshjelp finansieres underskuddet med lån i diverse vennligsinnede land og institusjoner. Utenlandsgjelden har steget jevnt i mange år og var i 1997 på 1,027 mil. US $. Tchads evne til å betale utenlandsgjelden har hele tiden vært meget lav og er på ca 9.5% av landets inntekter. Grunnen til at gjelden ikke er enda høyere er at Frankrike slettet hele sin utestående gjeld til landet i 1994, og at landet i 1995 ytterligere fikk slettet deler av gjelden under det som kalles Naples reglene 39. 2.9.3 Matvareproduksjon og handel. Landbruket har tradisjonelt stått for halvparten av landets BNP, og 85 % av befolkningen lever av å dyrke jorden eller av å holde kveg. Det kun en tiendedel av landet som er fruktbart nok til et effektivt jordbruk og dette foregår i hovedsak i det sydlige Tchad. Her består landbruket i hovedsak av små familiebruk hvor det primært dyrkes korn og grønnsaker til eget forbruk. I resten av landet er det kvegbruk som dominerer bildet. I Tchadsjøen og elven rundt foregår det et relativt omfattende fiske, ca halvparten av fisken saltes og tørkes for eksport og resten av fisken omsettes i hovedsak i lokalområdet. Tchads dominerende eksport artikkel er allikevel bomull, som i hovedsak dyrkes i sør, og står for 90% av eksporten. Dette er et resultat av kolonitiden, hvor planen var å forsyne Frankrike med bomull, og mesteparten eksporteres fortsatt til Europa og Nord-Amerika. Produksjonen av bomull er sterkt påvirket av været, noe som påvirker prisene og derved også inntektene for staten. All bomullsproduksjon er organisert gjennom COTONCHAD 40, hvor bomullsprisen til produsentene blir fastsatt hvert år for å sikre en noenlunde forutsigbar inntekt for produsentene. For å gjøre landet mindre følsom for svingninger i bomullsprisene, har regjeringen i de senere årene forsøkt å redusere bomullsproduksjonen til fordel for sukkerrør og tobakk for eksport. Den nest største eksportartikkel i Tchad er buskap 41, som i form av levende dyr og kjøtt i hovedsak eksporteres til nabolandene. De primære importvarer er oljeprodukter og matvarer, og de viktigste handelspartnerne er Frankrike, Portugal og Tyskland 42. Det er også en stor illegal handel, i form av smugling til og fra spesielt Nigeria og Kamerun, som gir store mørketall i statistikkene. Handelsbalansen med utlandet har i perioden kun vis negative tall 43, noe som tilskrives meget lav produksjon og de meget høye transportkostnadene. 2.9.4 Industri Tchad har en meget liten industriell sektor som i hovedsak er konsentrert rundt hovedstaden N Djamena og byene Moundou og Sahr. Denne sektoren stod for 17% av BNP i 1998 og omfatter i hovedsak videreforedling av bomull og andre jordbruksprodukter, bryggerivirksomhet og sigarettproduksjon. 38 Historiske data på utenlandsgjeld og bistand er gjengitt i tabell vedlegg F, tabell 4-6. 39 Naples terms = en regel som omfatter de land med høy gjeld til eksport forhold eller land med spesielt lav BNP per innbygger. 40 COTONCHAD = Societe Cotonniere du Tchad er et delvis statseid foretak som har ansvar for oppkjøp, transport, foredling og markedsføring av all bomullsproduksjon i Tchad. Tidligere heleid av staten, men nå 75% eid av staten og 15% eid av franske interesser etter en omorganisering i 1986 som følge av dårlig ledelse og korrupsjon. 41 I følge EIU var de i 1998/99 5,1 mill kveg og 6,5 mill sauer og geiter i Tchad. 42 En historisk oversikt over de viktigste handelspartnere er i vedlegg F tabell 8 og 9. 43 En historisk oversikt over utviklingen i handelsbalansen er i vedlegg F tabell 7. 11

2.9.5 Energi og resurser. Også her er landet delt mellom det karrige nord og det mer fruktbare og aktive sør. I fjellene i nord finnes store mengder av mineraler inkludert gull, bauxitt, titan og tinn, men det er ingen konkrete planer om kommersiell utvinning av disse råstoffene. Derimot utvinner man natron rundt Lake, Tchad som brukes som salt. Per i dag utnytter Tchad lite av sine naturressurser, og er totalt avhengig av import av olje i hovedsak fra Nigeria og Kamerun. Trevirke er fortsatt den primære energikilde, og bare 2 % av befolkningen har tilgang på elektrisitet. Den nåværende produksjonskapasiteten basert på petroleum fyring, er på 29 MW, og dette regnes som tilstrekkelig for å dekke dagens behov. Det store forbruket av ved som brensel fjerner etterhvert den naturlige vegetasjonen, og Sahara ørkenen vokser stadig lenger sørover og inn i de tidligere savanneområdene. Man har lenge vist at i det sørlige Tchad finnes områder med relativt store råoljeforekomster, og tidligere i år ble det fattet beslutning om å starte kommersiell utvinning av oljeforekomstene. Det kan se ut til at oljen kan bli landets redning. Oljeletingen begynte på 70 tallet og funnene kan geografisk relateres til to hovedområder, Sedigi i nærheten av Lake Tchad samt Bolobo, Miandoun og Kome feltene i Doba bassenget helt sør i Tchad. Feltene i Doba bassenget er de største, og det forventes at man kan utvinne ca 1 mill tønner olje over en periode på 25 til 30 år. Tchad har hverken økonomi eller teknologi til et slikt stort prosjekt, og dessuten er man avhengig av å kunne eksportere oljen til et større marked. Man har derfor etablert selskapet Chad Export Project, hvor utenlandske oljeselskap skal stå for utbyggingen av oljefeltene 44. Foruten selve oljeutvinningen omfatter prosjektet en 1070 km lang underjordisk oljerørledning fra Tchad til lasteterminalen utenfor kysten av Kamerun. De utenlandske oljeselskapene finansierer sammen med andre utenlandske investorer selve oljeutvinningen, mens Tchad og Kamerun kun er med i rørledningsprosjektet gjennom de to selskapene TOTCO og COTCO 45. Totalt dekker de to landene kun 3% av investeringskostnadene i hele prosjektet, noe som de har søkt finansiert gjennom lån og garantier i Verdensbanken 46. Verdensbanken godkjente først i juni 2000 planene, og krevde samtidig nærmest full kontroll med de to landenes oljeinntekter. Hensikten er å sikre at inntektene fra oljeutvinningen rettes direkte mot dedikerte innsatsområder, og ikke faller i hendene på korrupte statsledere. Regjeringen i Tchad har i den forbindelse laget et handlingsprogram sammen med Verdensbanken, som skal sikre generell økonomisk vekst og målrettet arbeid for bekjempelse av fattigdommen. Det er herunder utarbeidet 9 konkrete satsningsområder inkludert bl.a. helse, husbygging, utdannelse, transport, og industri. Det er anslått at Tchads inntekter totalt vil komme opp i 2 milliarder US$, eller ca 80 millioner US$ per år, og ca 10% av inntektene skal sette i fond for fremtidig bruk. Det forventes dog at produksjonen ikke vil komme ordentlig igang før i 2004. 44 Opprinnelig av det Chevron, Conoco, Exxon (Exxon-Mobil) og Shell som stod for leteboringen og utbyggingen, men pga. borgerkrigen i 1979 ble det en utsettelse av prosjektet, og Conoco trakk seg også helt ut i 1981. Exxon overtok ledelsen med prosjektet og senere solgte Chevron sin andel til det franske selskapet Elf (Elf-TotalFina). I slutten av 1999 trakk så både Elf og Shell seg ut av prosjektet og ble erstattet av Chevron (25%) og det Malaysiske Petronas (35%). 45 TOTCO (Tchad Oil Transportation Company SA), COTCO (Cameroon Oil Transportation Company SA). Disse to selskapene er ansvarlige for konstruere, operere og vedlikeholde rørledningen. Tchad har 15% eierinteresse i TOTCO og 5% i COTCO. 46 Verdensbanken koordinerer lånegarantiene som gies fra en rekke internasjonale låneorganisasjoner (IFC, IMF, IBRD, EIB). 12

Også Sedigi oljefeltet i nærheten av Lake Tchad er nå i ferd med å bli utbygd. Det samme konsortium av utenlandske oljeselskaper ønsker å bygge ut feltet for å dekke det nasjonale behov for petroleumsenergi. Planen er at oljen skal overføres via en rørledning til et nytt raffineri i utkanten av N Djamena. Hele SEERAT 47 prosjektet skal finansieres av oljeselskapene (49%), og av Tchad (51%). Tchad har igjen anmodet Verdensbanken om økonomisk støtte for å finansiere sin del av prosjektet. 2.10 ANALYSE AV DEN ØKONOMISK-VITENSKAPELIG FAKTOR Den geografiske isoleringen og det dominerende ørkenklimaet i nord med tilbakevendende tørke har skapt en økonomi med små marginaler. Et av de største problemene for regjeringen har vært å få inn skatter og avgifter, og dessuten prøve å få bukt med den store illegal handelen med nabolandene. De seneste års utvikling gir dog et håp om at landet på sikt kan komme se ut av denne økonomiske bakevjen. Man er fortsatt helt avhengig av utenlandsk bistand, men det faktum at man nå er kommet i gang med å utvinne oljeresursene kan gi den nødvendige boost i økonomien for å endre på dette. Fortsatt arbeid med å redusere de offentlige utgifter er dog nødvendig for å redusere underskuddet på statsbudsjettet på kort sikt. Etter mange år med negativ vekst i økonomien har man med den nevnte utenlandske hjelp og internasjonalt påtrykk, klart å gjennomført flere økonomiske reformer. Dette har bidratt til snu den negative trend, og har videre resultert i at man har klart å øke tilbakebetalingen av utenlandsgjelden. Regjeringen må, stillet overfor de nye økonomiske utsikter, benytte en meget stram linje for å unngå at den positive utviklingen stoppes. Praksisen med å bruke de fleste ressursene og pengene til sin egen stamme og klan må også endres. Dette kan delvis forhindres gjennom de krav og forholdsregler som er satt til bistand og lån fra Verdensbanken og IMF 48, men vil også kreve en holdningsendring innen det politiske miljø, bl.a. med hensyn til korrupsjon. Selv om energiproduksjonen dekker dagens behov for elektrisitet så er dette utelukkende basert på import, og det gir ikke rom for utvikling. Når det nye N Djamena raffineriet kommer i drift vil Tchad være 100% selvforsynt med brennstoff til sine elektrisitetsverk, og man kan videre øke kapasiteten, bygge ut distribusjonsnettet og elektrisitet kan bli allemannseie. En generell Introduksjon av elektrisitet som energikilde, vil også være med på stoppe den stadig økende ørkenfisering i landet og dessuten gi fremtidige muligheter for skogdrift. Ved å utnytte egne ressurser isteden for import, kan man redusere underskuddet på handelsbalansen, samtidig som man oppbygger et potensiale for industrien og det i det private. Dersom de riktige investeringer gjøres, kan dette på sikt gi økt produktivitet, og sammen med en stabilt voksende arbeidsstyrke gir dette de rette forutsetninger for langsiktig vekst med økt økonomisk velferd. Et annet viktig element her er å få øket eksporten og samtidig redusere importen. Handelsbalansen med utlandet har uten unntak vis negative tall i perioden, noe som tilskrives meget lav produksjon, og de meget høye transportkostnadene. Dersom man kan øke produksjonen gir dette økte inntekter, også for den enkelte, som igjen skaper større etterspørsel etter varer, som igjen gir mulighet for økt produksjon (Produksjon inntekt etterspørsel). Ved siden av oljen er det et stort potensiale i buskap eksporten, men dette krever utvikling av såvel buskapen som omsetnings og distribusjons systemene. Igjen 47 SEERAT Societe d Etude et d Exploitation delaraffinerie Tcadienne Sedigi Energy Project. 48 IMF har i år godkjent en treårsplan på nesten 50 Millioner US$ til støtte for Tchads økonomiske program for økonomisk vekst og bekjempelse av fattigdom. 13

kreves det oljeinntektene utnyttes på en slik måte at de gir vekstmuligheter innen andre områder. Målet må være å skape en økonomi som ikke er ensidig er basert på oljeinntektene, men at oljeinntektene blir en nødvendig katalysator for implementeringen den nye økonomien. Derved kan Tchad oppnå ett av sitt overordnede mål, som er og bli helt selvforsynt innen matvareproduksjon. Videre kan landets økonomiske vekst bidra til øket interesse fra utlandet i form av utenlandske investeringer og ikke bare som bistand fra internasjonale organisasjoner. 2.11 DEN MILITÆRE FAKTOR 2.11.1 Bakgrunn. Det er meget vanskelig å få en fullstendig oversikt over de militær styrker i Tchad. Selv etter at Tchad ble en selvstendig stat, har det alltid vært Franske styrker i landet. Størrelsen på de Franske styrkene har variert meget, og var på det meste på over 3000 i perioden 1986 1994, hvor det var en trussel om invasjon fra Libya 49. Det er nå ca 900 Franske soldater i Tchad, organisert i 2 infanterikompani og en AML skvadron, samt noen få jagerfly og transportfly. De franske styrkene har dog sjelden vært direkte brukt, men har mer fungert som en sikkerhets faktor. Størrelsen på Tchads egne militære styrker er et resultat av et nedrustnings program under Fransk innflytelse, og resulterte i at over 7,000 soldater returnerte til det sivile liv i 1997. Det var i denne forbindelse ikke lagt opp noe støtteprogram, og man antar at mesteparten gikk direkte over til andre politiske/militære enheter i både innland og utlandet. 2.11.2 Størrelse, organisasjon og materiell. Presidenten er den øverste militære sjef for de væpnede styrker. I følge de offisielle tallene 50 er det 30,350 aktive militære styrker i Tchad, hvorav 25,000 er i hæren og kun 350 i luftforsvaret. Det er ingen tall for marinen, selv de det er en sjef for marinen. Tallen inkluderer 5,000 Republican Guard, mens 3,500 Genarmerie styrker kommer i tillegg. Tchads militærbudsjett var i 1999 på 48 millioner US$. Angående militært materiell, så har hærene over 60 T-55 stridsvogner samt en mengde lettere pansrede og ikke pansrede kjøretøy. De råder også over noe tauet artilleri, bombekastere og lett luftvernskyts. Flyvåpenet er i hovedsak oppsatt med transportfly, inkludert 3 C-130 maskiner, men ikke noen jagerfly. Utgiftene til militæret utgjør ca 1,4 % av BNP. 51 2.11.3 Væpnede konflikter. Det har siden president Déby kom til makten vært utallige væpnede konflikter mellom ANT og opposisjonelle militære styrker, spesielt i de nordlige og sydlige provinser. Det dannes stadig nye fraksjoner, basert på politiske utbrytere fra forskjellige etniske grupperinger og geografiske regioner, noe som undergraver den militære stabilitet. Presidenten har også opprettet andre sikkerhetsstyrker 52, som brukes aktivt i kampen mot opposisjonen. Til tross for de interne uroligheter og noe tvilsom maktbruk, har 49 Den Franske tilstedeværelse ble ytterligere forsterket da Frankrike i 1998 trakk alle sine styrker ut fra den Sentralafrikanske Republikk (CAR) og heller forsterket seg i Tchad. 50 Ref The Military Balance 1999-2000. 51 Ref. Human Development Report 2000, UNDP. 52 FIR- Rapid Intervention Force er en militær enhet med nesten bare offiserer fra Debys etniske gruppe. ANS National Security Agency er en kontraspionasje enhet som i hovedsak virker som en intern politisk politi styrke. 14

Déby klart å opprettholde sin støtte fra de viktigste utenlandsk aktørene. Første gang styrker fra Tchad offisielt har operert utenfor landet var i 1998 da over 2000 soldater ble sendt til Congo-Kinshasa for å støtte president Laurent Kabila. Over 100 Tchadiske soldater mistet livet før styrkene ble trukket hjem igjen i 1999. I dag har Tchad 126 soldater i den Sentralafrikanske Republikk som en del av MINURCA 53. 2.12 ANALYSE AV DEN MILITÆRE FAKTOR De militære styrker i Tchad er ingen utenrikspolitiske faktor selv om de sammen med de Franske styrkene, har vist seg tilstrekkelige for å forhindre en utenlandsk invasjon. Det forventes at de Franske styrkene forblir i landet og at landets egne styrker opprettholdes på dagens nivå. Det er heller ingen tegn på at det sittende regime skal miste sin støtte i utlandet. Innenrikspolitisk er ANT sammen med sikkerhetsstyrkene en betydelig makt faktor som et redskap for den sittende regjering og presidenten, og det må forventes at det militære fortsatt kun vil brukes i kampen mot de interne opprørere og etniske motsetninger. Dersom de indre uroligheter ikke blir for store, kan det tenkes at militære styrker i større omfang kan delta i FN og fredsstøttende operasjoner. 2.13 DEN INNERIKSPOLITISKE FAKTOR 2.13.1 Konstitusjon. Tchad er en republikk og dets konstitusjon ble vedtatt ved en nasjonal avstemning 31 mars 1996. Presidenten velges for en periode på 5 år, og kan kun sitte i to perioder. Statsministeren som utnevnes av presidenten, nominerer sitt råd av ministere. Videre har man et flerpartisystem med et lovgivende parlament bestående av en nasjonalforsamling med 125 medlemmer, som velges for en periode på fire år, og et senat med et 6-års mandat. Konstitusjonen beskriver også et uavhengig rettsapparat basert på det franske system, som er styrt på toppen av en høyesterett. Landet er inndelt i 14 regioner 54 som igjen er inndelt i totalt 54 mindre områder. 2.13.2 Den demokratiske prosess og opposisjonen. Som beskrevet under den historiske faktor er det et meget ustabilt politisk miljø i Tchad. Selv om konstitusjonen ble vedtatt i 1996, har man enda ikke maktet å innføre senatet, og flerpartisystemet er fortsatt på begynnerstadiet. I det hele tatt er oppbygningen av statsapparatet meget mangelfull, og det er vanskelig både å formulere klare målsetninger og å få implementert dem. De viktigste partiene er fortsatt regjeringspartiene MPS, URD og UNDR 55. Selv om Déby og hans parti har flertallet så er hans styre ikke uten problemer. Regjeringens har store problemer med å overholde og kontrollere de demokratiske menneskerett prinsipper, og det rapporteres stadig om mindre sammenstøt, som ofte ender med ulovlig fengsling og også drap. Det har i perioden også vært flere store utskiftninger i regjeringen, og han finner ofte nye alliansepartnere, også fra opposisjonen. Det er typisk at når et regjeringsmedlem blir skiftet ut, så tar han med seg sitt støtteapparat og danner en ny opposisjon til regjeringen fra sitt geografiske hjemsted. De to siste årene har det blusset opp store konflikter med opprørsgrupper, spesielt i Tibesti regionen i nord og i Ouaddai i øst. I Tibesti har MDJT 56 hatt store 53 MINURCA Fredstøttende FN operasjon med deltagelse fra 10 land. 54 Se kart i vedlegg E. 55 Se vedlegg G for detaljerte valgresultater og partistruktur. 56 MDJT Movement pour le Democratie et Justice au Tchad. 15

militære fremganger, og regjeringen har måtte innrømme at de har mistet kontrollen i deler av området. MDJT er bl.a. støttet av den tidligere presidenten Goukouni Oueddei og hans parti FNTR 57. Det er nå full frihet til å danne fagforeninger og til å streike men dette er kun delvis utnyttet i de store byene. De seneste årene har det blitt etablert noen få fagforeninger og andre interesseorganisajoner, men disse har enda ikke fått noen særlig politisk betydning. 2.14 ANALYSE AV DEN INNENRIKSPOLITISKE FAKTOR Tchad landegrenser er skapt som et resultat av kolonimaktenes erobringer og ikke av et ens og samlet folkeslag. Innbyggerne føler derfor større lojalitet til deres klan, slekt eller befolkningsgruppe, enn til landet som helhet. Sammen med de etniske og geografiske motsetninger har dette resultert i utallige stammefeider og borgerkriger. Det er altså her man finner kilden til maktkampen og den vanskelige og uforsonlige situasjonen. Når vi så også legger til at alle disse motsetninger også er blitt forsterket gjennom maktbegjær og rivalisering blant de politiske ledere, så gir dette en forklaring på den urolige innenrikspolitiske situasjon. President Déby har tross dette klart å bli sittende med makten siden militærkuppet i 1990, og han har gradvis klart å innføre en viss demokratisk prosess i landet. Det skal dog sies at det ikke alltid har foregått etter vestlige demokratiske regler, og landet får fortsatt massiv krittikk fra flere internasjonale organisasjoner. Man kan derfor med rette si at problemer i statsforvaltningen og mangel på state-building er et stort problem. Etter at man nå har klart å få finansiert utbyggingen av de store oljeforekomstene i landet, blir det neste store utfordring de kommende valg til president og ny nasjonalforsamling i 2001. Alle de lovlige opposisjonspartiene har uttrykt glede over Verdensbankes lånetilsagn, men det klart at alle grupperinger kommer til bruke dette i sin valgkamp. Dette gjelder spesielt i de sydlige områdene, hvor flere av opposisjonspolitikerne taler varmt for at pengene må forbli i den regionen de kommer fra. Enkelte går så langt at de foreslår en løsrivelse fra resten av det fattige Tchad. Andre politiske aktører ser for seg at rikdommene kan øke faren for et nytt diktaturregime, og at dermed den demokratiske prosess stopper helt. Til tross for en ny bølge med uroligheter tyder det meste på at Déby vil sitte trygt frem til valget neste år. Det er dog klart at han ikke har den nødvendige støtte i hele landet, spesielt i sør, og han er derfor nødt til å skaffe seg en eller flere støttespillere fra denne regionen, for å vinne valget. Det kan tyde på at de seneste uroligheter nettopp skyldes at man, både i opposisjonen og i den sittende regjering, er begynt å posisjonere seg foran valget i 2001. 2.15 DEN UTENRIKSPOLITISKE FAKTOR Tchad har alltid hatt et nært forhold til den tidligere kolonimakt Frankrike, som har hjulpet forskjellige regimer både økonomisk og militært. Også USA har bidratt med militær bistand, fordi USAs erkefiende Libya ofte har vært innblandet i konfliktene i Tchad. Også Sudan har vært involvert, fordi mange Tchadiske opprørsgrupper har hatt baser og utgangspunkt her. Libya har vært en meget aktiv aktør både med hensyn til støtte og utdannelse av opprørsstyrker, og med egne okkupasjoner av landområder i Tchad. Libyas leder oberst Qadhafi har dog i de senere årene, etter at konflikten om Aozoustripen var løst, hele tiden støttet president Déby og hans forsøk på forsoning mellom de utallige fraksjonene. Det har også i de to seneste årene 57 FNTR Front Nationale du Tchad Renove. 16