Side 1 av 6 STAVANGER KOMMUNE Reguleringsbestemmelser for plan 2479, detaljregulering for rv. 509 Transportkorridor vest, Sør-Tjora til Sundekrossen. Madla bydel. Dato: 28.08.15 1 FORMÅLET MED PLANEN Hensikten med planen er å forbedre vegnettet mellom de viktigste terminalene for næringstrafikk. Dette er Risavika havn, Stavanger lufthavn, Sola, godsterminal Ganddal, offshorebasen i Dusavik og ferjeforbindelsen i Mekjarvik. 2 KRAV TIL SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK Tiltaket er, ifølge Temarettledning HO-1/2006 og HO-1/2011 fra Statens bygningstekniske etat, detaljert avklart i reguleringsplan. Anlegget er planlagt etter veglovens regler og dette fører til at reglene i Plan- og bygningsloven kapittel 20-25 og 27-31 ikke gjelder, med unntak av 29-5 (Tekniske krav) og 29 (Krav til produkter til byggverk) med tilhørende deler av teknisk forskrift som gjelder så langt de passer. Bestemmelsene i plan- og bygningsloven 29-2 (visuelle kvaliteter) og 29-3 (Krav til universell utforming og forsvarlighet) gjelder i tillegg. Dette gjelder for opparbeidelse av samferdselsanlegg. Stavanger kommune skal godkjenne/kvalitetssikre tekniske planer for anlegg som skal overtas av kommunen. Det skal utarbeides byggeplan for vegens sidearealer i henhold til Statens vegvesen håndbok R700 Tegningsgrunnlag. Slike planer skal utarbeides i samråd med Stavanger kommune, ved de respektive fagetater. Kravet gjelder ikke veganlegg, støyskjermer o.l. Tiltak som er søknadspliktige etter Plan- og bygningsloven skal godkjennes av Stavanger kommune. 3 KRAV OM SÆRSKILT REKKEFØLGE FOR GJENNOMFØRING AV TILTAK I PLANEN Før matjord fjernes fra opphavseiendommen skal det tas prøver for påvisning av eventuell forekomst av gul/hvit potetcystenematoder (potetål) og analyseresultatene sendes kommunen og Mattilsynet i god tid før tiltaket påbegynnes. I forbindelse med planlegging og godkjenning av hovedanlegg for teknisk infrastruktur og veganlegg skal det redegjøres for håndtering av rene matjordressurser. Ren matjord som eventuelt blir overflødig som følge av utbygging skal sikres forsvarlig gjenbruk i nærområdet, primært til jordbruksformål. Utbygging kan foregå i flere etapper/byggetrinn, avhengig av bevilgninger og finansiering. Støyskjermingstiltak i samsvar med reguleringsplan, reguleringsbestemmelser og støyrapport skal være ferdig senest når veganlegget åpnes for trafikk. Før veganlegget tas i bruk skal vedlikeholdsansvar for støytiltakene avklares. Eksisterende avkjørsler som stenges som følge av vegutvidelsen kan erstattes med ny avkjørsel/adkomstløsning i tråd med reguleringsplanen når veganlegget tas i bruk. Før iverksetting av tiltak i medhold av planen skal det foretas arkeologisk utgravning av det berørte automatisk fredede kulturminnet med lokalitetsid 141995.
Side 2 av 6 4 FELLESBESTEMMELSER 4.1 Funksjons- og kvalitetskrav til utforming Ved prosjektering og bygging av anlegget skal Statens vegvesens håndbok V129 Universell utforming av veger og gater legges til grunn. Det skal stilles høye estetiske krav til utforming og valg av materialer til bruer og andre tekniske installasjoner i området. Det skal legges til rette for etablering av vegetasjon langs støyskjermingstiltak. Formingsveileder for TKV skal være retningsgivende for utforming av anlegg. Trafikkarealene skal opparbeides i samsvar med formingsveileder datert august 2014. 4.2 Krav til støytiltak Generelt Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (jfr. T-1442 (2012)) skal legges til grunn for gjennomføringen av reguleringsplanen/veganlegget. Langsgående støyskjermer skal etableres som vist på plankartet, og med høyder iht. støyrapport datert 12.06.15. Utførelse Utforming av og materialbruk for støyskjermer fastsettes i byggeplan med utgangspunkt i formingsveileder for TKV, datert august 2014. Der støyskjerm gir vesentlige skyggevirkninger på tilgrensende boligeiendommer (jamfør kommunens retningslinjer om kvalitet på uteplasser) skal det vurderes gjennomsiktige skjermer. Det skal også vurderes gjennomsiktig skjerm over underganger. Innendørs støy For eiendommer som etter de fastlagte tiltakene likevel får et støynivå som overskrider de anbefalte støygrensene skal det i forbindelse med prosjekteringen vurderes behov for tiltak for å redusere innendørs støynivå. Konkret utforming og utførelse av tiltakene skal avklares i samråd med grunneier, og gjennom byggesaksbehandling dersom tiltakene er søknadspliktige. Sumstøy/flerkildestøy En del av de berørte eiendommene innenfor plangrensene ligger i gul sone fra støy fra flytrafikk. Ved skissering av tiltak vil tiltakshaver til planen ta hensyn til en sumstøysituasjon. Ved behandling av støytiltak ved den enkelte eiendom skal det foreligge støyberegning som viser sumstøy. Det skal dokumenteres hvordan tilfredsstillende støynivå på 55 dba oppnås på uteplasser. Vedlikehold og drift av støyskjermer Eier av støyskjerm har rett til tilkomst til begge sider av støyskjerm for drift og vedlikehold. Fundamentene for skjermen kan ikke på noen måte endres, flyttes eller rives uten etter avtale med vegholder. 4.3 Ytre miljø-plan Før anleggsarbeidet starter skal det utarbeides plan for ytre miljø, YM-plan. YM-planen skal sikre at punktene som er tatt med i tabellen for viktige tema til YM-plan i planbeskrivelsen, kapittel 7, blir fulgt opp. 4.4 Andre forhold Dersom det påvises forurenset grunn under opparbeidelsen av planen, skal tiltakshaveren utarbeide en tiltaksplan som skal godkjennes av Stavanger kommune før tiltaket gjennomføres, i tråd med Forskrift om opprydding i forurenset grunn ved terrenginngrep.
Side 3 av 6 5 BEBYGGELSE OG ANLEGG (pbl 12-5, ledd nr. 1) 5.1 Boligbebyggelse/ frittliggende småhusbebyggelse/ konsentrert småhusbebyggelse Alle områdene har privat eierform. Bestemmelser i reguleringsplan for resterende del av eiendommene gjøres gjeldende, og områdene skal i forhold til utnyttelsesgrad og byggegrenser anses som del av tilgrensende plan, jfr. også 10.2. 5.2 Garasjeanlegg for bolig-/fritidsbebyggelse Området har felles eierform. Det kan oppføres nye garasjeanlegg som erstatning for garasjeanlegg som rives i forbindelse med bygging av veganlegget. Garasjeanleggets fasader mot veganlegget skal utgjøre del av støyskjerm. Garasjene skal oppføres innenfor byggegrense mot nord/nordvest, men fasader som inngår i støyskjerming kan plasseres innenfor området regulert til annen veggrunn o_svg13. 5.3 Uteoppholdsareal Områdene f_but1 og f_but4 har felles eieform. Områdene o_but2 og o_but3 har offentlig eierform. Bestemmelser i reguleringsplan for resterende del av eiendommene gjøres gjeldende, og områdene skal i forhold til utnyttelsesgrad og byggegrenser anses som del av tilgrensende plan, jfr. også 10.2. 5.4 Kombinert bebyggelse og anleggsformål Området har privat eierform. Det tillates maksimalt T-BRA 800 kvm detaljhandel.* Eksisterende 1. etasje kan for øvrig brukes til privat tjenesteyting og bevertning, dvs maksimalt 450 kvm T-BRA. For øvrig skal bebyggelsen brukes til ikkepublikumsrettet kontorvirksomhet. Maks T-BRA=3100 kvm. Bebyggelsen skal plasseres innenfor byggegrenser vist på plankart. Bebyggelsen skal ha flatt tak og maks gesimshøyde på kote 14. Mindre nødvendige oppbygg for tekniske rom kan tillates opp til kote 17. Slike oppbygg kan utgjøre maksimalt 10 % av takflaten og skal være trukket minimum 4 meter inn fra yttervegg. Vifter og lignende skal plasseres og utformes slik at de ikke er til sjenanse for omkringliggende bebyggelse. Det skal etableres minimum 1 P-plass og maks 1,5 P-plasser pr 100 kvm T-BRA Skilt tillates ikke over tak eller på tekniske installasjoner over hovedtak. Lysreklame skal ikke være til sjenanse for trafikken på RV 509 eller for nabobebyggelsen. Bebyggelsen kal gis en god estetisk utforming med hensyn til fasadebehandling og materialbruk. Det skal utarbeides en samlet plan for utearealene som skal vise parkering (bil/sykkel), en funksjonell gangtilkomst til Buseneset, plass for avfallshåndtering m.m. Parkering og internt trafikkareal skal gis fast dekke. Annet areal skal opparbeides parkmessig og gis en god landskapstilpassing, der det skal legges særlig vekt på arealene mot RV 509. Opparbeiding skal være gjennomført før ny bebyggelse kan tas i bruk. *Apotek og lignende inngår i detaljhandelsformålet.
Side 4 av 6 6 SAMFERDSEL OG TEKNISK INFRASTRUKTUR (pbl 12-5, 2.ledd nr. 2) 6.1 Generelt Offentlige trafikkområder skal opparbeides i tråd med gjeldende normer. Terrenginngrep i forbindelse med veganlegg skal skje mest mulig skånsomt. Vegskjæringer og fyllinger skal søkes beplantet eller behandlet på annen tiltalende måte. Eksisterende vegetasjon og større trær må i størst mulig utstrekning bevares. Ved gjennomføring av veganlegget skal det utarbeides detaljerte planer for beplantning og landskapsforming. Tiltak i vegens sidearealer skal være gjennomført senest ved åpning av veganlegget. Nye avkjøringer til rv. 509 Transportkorridor vest utover det som framgår av reguleringsplanen og bestemmelsene gitt her, tillates ikke. Busker, trær mv. må ikke plantes nærmere vegkant enn 0,75 meter, dersom dette ikke er i tråd med prinsippene i utarbeidet formingsveileder og senere detaljplaner for tiltaket. Vegetasjon som vokser inn over grensen til offentlig areal, kan kreves fjernet. Overvann som ledes bort fra planområdet må ha tilfredsstillende kvalitet og om nødvendig føres via sedimenteringsdammer/-kamre og sandfilter. Ved behov må det etableres midlertidige fangdammer i anleggsperioden for å unngå økt partikkeltilførsel til vassdragene. Midlertidige anleggsbelter, vist som hensynssoner på reguleringskart, skal også om nødvendig utformes med oppsamlingsmuligheter for forurensende stoffer. Høyre kjørefelt i hver kjøreretning skal være forbeholdt kollektivtransport og tungbiler, og skiltes iht. forskrift om offentlige trafikkskilt, vegoppmerking, trafikklyssignaler og anvisninger (skiltforskriften) FOR- 2005-10-07-1219 fra Samferdselsdepartementet. 6.2 Kjøreveg Følgende områder regulert til kjøreveg har offentlig eierform: o_skv1, o_skv2, o_skv3, o_skv4, o_skv5, o_skv8, o_skv9, o_skv10 og o_skv11. Følgende områder regulert til kjøreveg har felles eierform: f_skv6 og f_skv7 6.3 Fortau/ gang-/sykkelveg/ gangveg/gangareal/ sykkelveg/sykkelfelt Alle områdene regulert til fortau, gang-/sykkelveg, gangveg/gangareal og sykkelveg/sykkelfelt har offentlig eierform. o_sgs1, o_sgs3, o_sgs5. o_sgs6, o_sgs11, o_sgs12 og o_sgs13 skal utformes som sykkelveg med fortau med ikke-avvisende kantstein. 6.4 Annen veggrunn tekniske anlegg Alle områdene har offentlig eierform. Arealer regulert som annen veggrunn tekniske anlegg kan benyttes som areal for trafikkøyer og rabatter i forbindelse med veganlegget. Det tillates etablert rekkverk, skilt, belysning, utsmykning o.l. innenfor områdene så langt en innfrir krav og sikkerhetsavstander til veganlegg. Det skal legges vekt på estetikk og kvalitet ved planlegging og opparbeidelse av arealene. 6.5 Annen veggrunn grøntareal Alle områdene har offentlig eierform. Arealer regulert som annen veggrunn - grøntareal kan benyttes som areal for murer, støyskjermer, skrånings-/skjæringsutslag, riggområde og midlertidig masselager i tilknytning til etablering av nytt veganlegg. Det tillates etablert rekkverk, skilt, belysning, utsmykning o.l. innenfor områdene så langt en innfrir krav og sikkerhetsavstander til veganlegget. Det skal legges vekt på estetikk og kvalitet ved
Side 5 av 6 planlegging og opparbeidelse av arealene, og arealene skal ses i sammenheng med tilgrensende arealer. Arealene skal som hovedregel opparbeides med grønne elementer, men deler av områdene kan steinsettes der dette er mer hensiktsmessig. Vegetasjonen skal tilpasses de tilgrensende arealene sin karakter, og revegetering skal startes så fort dette er mulig. Fasader av garasjeanlegget i f_bg som inngår i støyskjerming av bakenforliggende områder kan plasseres innenfor området o_svg13. Innenfor området o_svg18 skal det etableres lukket overvannsbassen for rensing av overflatevann fra rv. 509 Transportkorridor vest. Detaljering avgjøres på byggeplannivå. 6.6 Kollektivanlegg/ kollektivholdeplass Alle områdene skal ha offentlig eierform. Tekniske bygg og anlegg som er synlig over terreng skal gis en arkitektonisk tilfredsstillende utforming som også gir en god tilpasning til terrenget. Utformingen skal følge prinsipper i formingsveileder for Transportkorridor vest og formingsveileder for Bussvei 2020. Innenfor arealer regulert som kollektivholdeplass (o_skh1 og o_skh2) kan det settes opp leskur i tilknytning til tilliggende kollektivholdeplasser. 6.7 Parkeringsplasser Alle områdene har felles eierform. For område f_spp1 skal reguleringsbestemmelsene i reguleringsplan for bebyggelsen som parkeringsplassene betjener gjøres gjeldende, og området skal i forhold til utnyttelsesgrad og byggegrenser anses som del av tilgrensende plan, jfr. også 10.2. f_spp2 og f_spp3 skal være gjesteparkering for boligene i Duganekroken, og plassene skal erstatte parkeringsplasser som går tapt ved utvidelse av veganlegget. 7 GRØNNSTRUKTUR (pbl 12-5, 2.ledd nr. 3) 7.1 Turveg Området har offentlig eierform. Det skal etableres turveg gjennom friområdene under Hafrsfjord bru. 7.2 Friområde Områdene har offentlig eierform Bestemmelser i reguleringsplan for resterende del av friområdet gjøres gjeldende, og områdene skal i forhold til opparbeidelse og andre forhold anses som del av tilgrensende plan, jfr. også 10.2. Planer for tilbakeføring av områdene skal godkjennes av Stavanger kommune. 8 BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG (pbl 12-5, 2. ledd nr. 6) 8.1 Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone Området har offentlig eierform. For områdene gjelder bestemmelsene i kommuneplan for Stavanger, jfr. også 10.2. 8.2 Friluftsområde Områdene har offentlig eierform.
Side 6 av 6 For områdene gjelder bestemmelsene i kommuneplan for Stavanger, jfr. også 10.2. Planer for tilbakeføring av områdene skal godkjennes av Stavanger kommune. 9 HENSYNSSONER (pbl 12-6) 9.1 Sikringssone frisikt Frisikt reguleres i henhold til krav i Statens vegvesens håndbok N100. Innenfor frisiktsoner skal det være fri sikt over 0,5 meter over tilstøtende vegers nivå. Parkering, skilttavler eller tekniske innretninger tillates ikke. 9.2 Særlig krav til infrastruktur krav vedrørende infrastruktur Innenfor infrastruktursoner (H410) kan det ikke gjøres tiltak uten godkjent søknad til Stavanger kommune. 9.3 Krav om felles planlegging, omforming og fornyelse krav om felles planlegging For områdene vist som gjennomføringssone (H810) skal bestemmelsene i reguleringsplan/bebyggelsesplan for resterende del av eiendommene gjøres gjeldende, og områdene skal i forhold til utnyttelsesgrad, byggegrenser og krav om felles planlegging anses som del av tilgrensende plan. Jamfør også 10.2. 10 BESTEMMELSEOMRÅDE (pbl 12-7) 10.1 Bestemmelseområde krav vedrørende rekkefølge for gjennomføring av tiltak Før iverksetting av tiltak i medhold av planen skal det foretas arkeologisk utgravning av berørte automatisk fredede kulturminner. De aktuelle automatisk fredede kulturminnene er markert på plankartet med bestemmelseområde og lokalitetsid. Følgende automatisk fredede kulturminner skal graves ut før gjennomføring av tiltaket. ID 141995 Framdriften for de arkeologiske undersøkelsene vil kunne følge planens bevilgning/etapper. Tiltakshaver avtaler framdriften med Arkeologisk museum. Det skal tas kontakt med Rogaland fylkeskommune i god tid før tiltaket skal gjennomføres slik at omfanget av den arkeologiske granskingen kan fastsettes. 10.2 Bestemmelseområde - anlegg- og riggområde Områder regulert til anlegg- og riggområde kan brukes til midlertidig anleggsområde og masselager i tilknytning til etablering av nytt veganlegg. Området skal, så langt som mulig, tilbakeføres til opprinnelig formål innen et halvt år etter at anlegget for øvrig er ferdigstilt. Det skal utarbeides en rigg- og marksikringsplan som beskriver hvordan vegetasjon og terreng i anleggsperioden skal sikres Marksikringsplan skal også inneholde en plan for mellomlagring og tilbakeføring av matjord. Terrenginngrep skal gjøres så skånsomt som mulig. Detaljerte planer for terrengbehandling og landskapsforming skal foreligge til byggeplan. Planene skal redegjøre for eksisterende og nytt terreng og vegetasjonsbruk. Bestemmelseområdene oppheves når anleggsarbeidet er avsluttet.