ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesningsnotater 26.09.07 Nils-Henrik von der Fehr ARBEID OG FRITID Innledning I denne delen skal vi anvende det generelle modellapparatet for konsumentens valg til å studere beslutninger om arbeidstid. Beslutningen modelleres som en avveining mellom forbruk og fritid, der mer fritid innebærer mindre inntekt og derfor mindre forbruk. Tilbud av arbeid. Arbeid og fritid Fritid: f (målt i f.eks. timer) Konsum: x (målt i volum, enhet el. lig) Nyttefunksjon: Bemerk: Når fritid er et gode, er arbeid et offer. Figur (indifferenskart) uxf (, ) (1) Helningen på indifferenskurven er gitt ved den marginale substitusjonsrate, som igjen er like forholdet mellom marginalnyttene: MSR fx dx uf = df u. (2) langs enindifferenskurve x Hvordan ville indifferenskurvene sett ut dersom arbeid var et gode, og fritid derfor et offer, for eksempel for korte arbeidstider? Budsjettbetingelse: px = y + wa (3)
der p er pris(indeks)en på forbruksgoder, y er arbeidsfri inntekt, w er lønn pr. arbeidstime og a er arbeidstid målt i timer. Tidsbudsjett f + a = t (4) der t er total tilgjengelig tid til arbeid og fritid (vi kan mao. tenke på fritid som all den tid som ikke er lønnet arbeidstid, evt. fratrukket tid til søvn mm.). Setter vi tidsbudsjettet (4) inn i budsjettbetingelsen (3), får vi eller px = y + w t f (5) px+ wf = y + wt (6) Vi kan tenke på y = y + wt som potensiell inntekt. Figur (budsjettbetingelsen). Helningen på budsjettbetingelsen er lik reallønnen: dx w = df p langs budsjettlinjen (7) Indre løsning Beliggenheten av budsjettlinjen er bestemt av den arbeidsfrie inntekten y. Med dette utgangspunkt kan vi formulere konsumentens nyttemaksimeringsproblem som å finne den kombinasjon av forbruk og fritid som gir høyest nytte, gitt betingelsen om at utgiftene til henholdsvis forbruk og fritid (dvs. tapt arbeidsinntekt) summerer seg til potensiell inntekt: maks uxf (, ) gitt px+ wf= y (8) xf, Vi ser først på tilfellet at individet velger å jobbe, dvs. at ikke all tid går med til fritid. Figur (indre løsning). Tangeringsbetingelsen: Helningen på indifferenskurven gjennom optimumspunktet er lik helningen på budsjettbetingelsen. Betingelsen for optimal tilpasning kan dermed uttrykkes som 2
Hjørneløsning uf w = u p. (9) x Den subjektive betalingsvilligheten for mer fritid (målt i enheter av forbruksgodet) skal være lik prisen på fritid, dvs. reallønnen. Vi ser så på tilfellet at individet velger ikke å jobbe. Figur (hjørneløsning) Hjørneløsning er mer rimelig desto høyere den arbeidsfrie inntekten er. Arbeidstibud To valg: Hvorvidt man skal jobbe. Hvor meget man skal jobbe, gitt at man jobber. Arbeidsfrie inntekter Lønn Enkelte inntekter avhenger ikke av arbeidstid kapitalinntekter overføringer (fra familie, det offentlige) Figur (indre løsning, virkning av større arbeidsfri inntekt, fritid som normalt gode) Figur (hjørneløsning, virkning av større arbeidsfri inntekt) Visse arbeidsfrie inntekter kan være betinget av at man ikke arbeider trygd studiestipend Figur (indre løsning, virkning av større arbeidsfri inntekt) Figur (indre løsning, virkning av høyere lønn) Pris- og inntektseffekt Bemerk: Høyere lønn kan gi mindre arbeidstilbud. 3
Bakoverbøyd arbeidstilbudskurve Figur (hjørneløsning, virkning av høyere lønn) Høyere lønn øker incitamentet til å ta seg betalt arbeid øker ikke nødvendigvis tilbudet blant dem som jobber Arbeidstidsreguleringer Offentlige reguleringer Arbeidstidsavtaler Rasjonering Maksimalarbeidstid Restriksjon: a Normalarbeidstid Overtid a, det vil si f f = t a. Figur (øvre grense for arbeidstid) Reduserer arbeidstiden hvis grensen er effektiv, og påfører arbeidstageren et tap sammenlignet med det tilfellet at han eller hun står helt fritt med hensyn til valg av arbeidstid. Kan innebære at konsumenten velger ikke å jobbe. Restriksjon: Enten a Figur (fastlagt arbeidstid) = a eller a = 0, det vil si enten f = f = t a eller f = t. Kan redusere eller øke arbeidstiden, men påfører uansett arbeidstageren et tap sammenlignet med det tilfellet at han eller hun står helt fritt med hensyn til valg av arbeidstid. Kan føre til at konsumenten velger ikke å jobbe. Øker lønnen ved arbeid utover normalarbeidstid. Figur (knekk i budsjettlinjen) Øker arbeidstilbudet 4
sterkere incitament til å jobbe sterkere incitament til å jobbe mer for dem som ikke allerede jobber utover normalarbeidstid (sml. med generell økning i lønn) Beskatning Skatt på lønn andre inntekter forbruk (merverdiavgift) Anta at all inntekt beskattes med satsen τ, slik at budsjettbetingelsen blir [ 1 τ ] [ 1 τ ] px + wf = y (10) Det vil si at skatt på lønn både reduserer potensiell inntekt og prisen på fritid, dvs. både beliggenheten av og helning på budsjettlinjen. Figur (indre løsning, virkning av skatt på lønn) Anta så at forbruk er avgiftsbelagt med satsen α, slik at budsjettbetingelsen blir som alternativt kan skrives [ 1 α ] [ 1 τ] [ 1 τ] + px + wf = y (11) 1 τ 1 τ px+ wf = y 1+ α 1+ α (12) Bemerk: skatt på lønn virker på samme måte som skatt på forbruk begge deler reduserer kjøpekraften og reallønnen eller realprisen på fritid. Avslutning Avveining mellom forbruk og fritid. Arbeidstilbudet øker ikke nødvendigvis med (real)lønnen priseffekt (gir isolert sett større arbeidstilbud) inntektseffekt (gir isolert sett mindre arbeidstilbud, dersom fritid er et normalt gode) 5
Restriksjoner på arbeidstilbudet kan slå begge veier. 6