REFERAT FRA MØTE I FORVALTNINGSUTVALGET FOR SIVILINGENIØRUTDANNINGEN (FUS) Torsdag 13.oktober 2014

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Forvaltningsutvalget for sivilingeniørutdanningen REFERAT FRA MØTE I FORVALTNINGSUTVALGET FOR SIVILINGENIØRUTDANNINGEN (FUS) Torsdag 13.oktober 2014 Til stede: Forfall: Leder, førsteamanuensis Roger Midtstraum Repr., professor Brynjulf Owren Repr., professor Ann-Charlott Pedersen Repr., professor Øyvind W. Gregersen Repr., førsteamanuensis Eilif Pedersen Studentrepr. Jostein Opsahl Studentrepr. Andreas Norberg UNIPED-leder Reidar Lyng (fra kl. 10.30) Seniorrådgiver Åge Søsveen Seniorrådgiver Inger Anne Fånes Sætermo Seksjonssjef Knut Veium Referent: Åge Søsveen Kopi: FUS-representantene Rektor Gunnar Bovim Prorektor Berit Kjeldstad Prorektor Kari Melby Prorektor Johan Hustad Utdanningsutvalget v/ Kirsti Rye Ramberg Studiesjef Inge Fottland Fakultetene som gir sivilingeniørutdanning SVT-fakultetet v/seksj.sjef utdanning Rektors stab utdanning Seksj. for studentservice, SA Seksj. for studieadm. støttesystemer, SA Seksj. for etter- og videreutdanning, SA Seksjon for rekruttering og opptak, SA Internasjonal seksjon, SA Eksperter i team (EiT) UNIPED Studenttinget AltUnd

- 2 - Dato: 13.10.2014 Møtetid: kl.08.15-11.30 Møtested: H038 (Gamle kantina) Saker til behandling: Sak 44/2014: Bruk av sivilingeniørtittel og 3+2-modell for utdanningen. - Referat fra diskusjonen i FUS-seminaret 5.september Fra drøftingene: FUS-leder refererte et notat som oppsummering etter forrige møte. Saken er tatt opp i NRT, og både UiS og NMBU har gitt positiv tilbakemelding på å være med i en nasjonal diskusjon for å avklare hva en siving er og hvem som kan bruke siving-tittelen. FUS har avklart at man ønsker å fortsette med integrerte 5-årige sivilingeniørprogram og norske 2-årige programmer, som gir graden Master i teknologi / sivilingeniør. Spørsmålet er hva som skal gjelde for 2-årige internasjonale masterprogram. Kan kandidater fra 2- årige internasjonale masterprogram bruke siving-tittelen? Det oppleves urettferdig at noen ikke kan benytte siving-tittelen når andre institusjoner i Norge gir denne muligheten. Det er derfor positivt at alle som gir siving gjennomgår situasjonen sammen. Det kan synes rimelig at 2-årige program gir samme tittel som integrerte 5-årige program Sivilingeniørtittelen bør knyttes til kompetansemål slik at de som oppfyller disse kan gis anledning til å benytte tittelen. Vi er per i dag ikke i en situasjon der det er slik. FUS vil arbeide for å komme frem til en felles nasjonal løsning på dette problemet, men dette vil nødvendigvis ta noe tid. 1. FUS anbefaler at NTNU opprettholder sine integrerte 5-årige masterprogram i sivilingeniørutdanningen. 2. FUS vil gjennom arbeid i NRT forsøke å få avklart struktur og praksis for bruk av tittelen sivilingeniør, med andre norske institusjoner. Dette er en viktig forutsetning for å kunne gå videre med å slå sammen norske og internasjonale 2-årige masterprogram innen teknologi ved NTNU. Sak 42/2014: KOK i sivilingeniørutdanningen. Hva gjør FUS og studieprogrammene? - Utskrift av referat om KOK fra forrige møte Fra drøftingene: Saken ble tatt opp i Styret, hvor rektor lovet et svar til Styret i møtet i november. Flere tiltak er i gang, bl.a. flere tiltak som også vil bli foreslått av Ped.gruppen, vil redusere problemet. Det er også mulig å kontrollere eventuell plagiat når besvarelsen leveres inn elektronisk. Viktig å skille mellom KOK og plagiering: hva er KOK i fht. plagiering? Plagiering av tekst i f.eks. et prosjektarbeid er noe helt annet og mer alvorlig enn KOK i form av avskrift av en øvingsoppgave. Et prosjekt er et mer skapende arbeid hvor det er mer spørsmål om kreativitet. Tiltak mot KOK er tiltak for å gi bedre læringsutbyttet av en læringsprosess. Mange faglærere er opptatt av å støtte læringsprosessen. Vi må ikke avvikle obligatoriske øvinger, - de er et godt virkemiddel hvis de brukes riktig. Det er viktig at studentene følges opp over tid mht. utbytte av øvinger og studium. Et svar fra FUS må understreke dette. Aktuelle tiltak for å få bort uønsket KOK kan være: 1. Bevisstgjøre og fasilitere overgangen fra videregående til universitet. Temaet er bygget inn i Teknostart, men må bevisstgjøres videre opp gjennom de første studieårene

- 3-2. Bevisstgjøre studentene på deres individuelle læringsprosesser og studieprogresjon. 3. Nye rammer for øvingsopplegget: a. Mer fokus på veiledning enn kontroll av studentenes prestasjoner b. Raskere og mer fyldig tilbakemelding på besvarelsene (hva er rett og galt) c. Større samsvar mellom forelesning, øving og eksamen (faglærer ansvarlig for alle stadiene) d. Bevisstgjøre læringsmål for studiet og bakgrunnen for disse. 4. Tilrettelegging av infrastruktur (grupperom, IT-tilgang, laboratorier, vrimleområder) 5. Pedagogisk utvikling av vitenskapelig ansatte og studentassistenter (ikke bare et begynnerkurs). 1. FUS vil være aktiv pådriver for å gjennomføre de tiltakene som er fremhevet: 1. Bevisstgjøre og fasilitere overgangen fra videregående skole til universitet. Temaet er bygget inn i Teknostart, men må bevisstgjøres videre opp gjennom de første studieårene 2. Bevisstgjøre studentene på deres individuelle læringsprosesser og studieprogresjon. 3. Nye rammer for øvingsopplegget: a. Mer fokus på veiledning enn kontroll av studentenes prestasjoner. b. Raskere og mer fyldig tilbakemelding på besvarelsene («hva er rett og galt») c. Større samsvar mellom forelesning, øving og eksamen (faglærer er ansvarlig for alle de tre stadiene) d. Bevisstgjøre studenten om læringsmål for studiet og bakgrunnen for disse. 4. Tilrettelegging av infrastruktur (grupperom, IT-tilgang, laboratorier, vrimleområder) 5. Pedagogisk utvikling av vitenskapeligansatte og studentassistenter (ikke bare et begynnerkurs). Sak 45/2014: Komplementære emner for 2015/16. Godkjenning av liste. - Invitasjon til fakultetene om å foreslå K-emner 2015/16 - Retningslinjer for valg av K-emner - Prosess for utarbeidelse av liste over FUS-godkjente K-emner - Innkomne forslag fra fakultetene (mangler AB) - Forslag til K-emneliste for 2015/16 Fra drøftingene: Studentrepresentantene stilte spørsmål ved noen tall i statistikken, hvor noen emner som var angitt med 0 studenter hadde opp til 20 studenter? Hvor stort omfang har fritak for K- emne? Ett års erfaring er ikke et tilstrekkelig grunnlag for å stryke et emne med grunnlag i lave studenttall, det bør ses over noen år. Listen omfatter ulike emner, eks. Arbeidsmiljø, som er bredt, kontra Marine ressurser, som synes å dekke et vesentlig smalere fagområde. FUS bør kontakte fagmiljøene om deres synspunkter på å legge ned 0-emner. Man bør også se på det totale antall som har tatt eksamen i emnet. Mange emner har flere andre studenter enn kun K-emne-studenter. Man bør se på både antall og relevans. Det er definert et sett hovedkategorier (8). «Er emnet relevant i fht. disse hovedkategoriene?» Jfr. retningslinjene. Emner som er ført opp med få eller 0 deltakere: - Organisasjonsteori, - bør være aktuelt? - Marine næringsmiddelressurser, - kun aktuelt for noen få studenter - Primærproduksjon akvakultur og fiskeri - veldig smalt faglig? - TMR 4137 Bærekraftig ressursutnyttelse, - for smalt? - SOS-emnet Sikkerhet og sosialt miljø bør være relevant for siving.

- 4 - - Risikoanalyse. Bør være interessant og viktig - Økonomisk historie (HF), bør være aktuelt for en sivilingeniør, men kanskje feil vinkling? Handler om kulturforståelse Det er en forutsetning at studieprogramrådet har valgt K-emnet for studieprogrammet dersom studentene skal kunne velge emnet. Øyvind Gregersen spør sine fagmiljø om behovet for K-emner innenfor marine ressurser. Eilif Pedersen sjekker om Bærekraftig ressursutnyttelse har et hensiktsmessig innhold. Siving har ingen rene miljøfag/miljøteknologi (gassrensing, vannrensing), og de mangler også på listen. Slike emner bør vurderes tatt inn neste år. TMM4225 Ingeniørrettet samhandling i distribuerte team: Ledelse og smart bruk er ikke bekreftet (bekreftelse nå mottatt). Forslag fra Revolve/IVT om to nye emner om Design, Build, Innovate foreligger ikke (er nå mottatt og sendt FUS på høring, positiv vurdering). 1. Emner som ikke er endelig avklart innen 15.oktober tas ikke inn i listen. 2. To emner strykes av listen EUR 3409 Norge og EU etter 1994 og KIN 0501 Kinesisk kultur (etter møtet er det også meddelt at emnet TIØ4164 HR-ledelse skal strykes). 3. To nye K-emner godkjennes, BI 2041 Human evolusjon og atferd, og SAN3600 Kulturforståelse for et internasjonalt arbeidsliv. 4. Følgende emner godkjennes som eventuelle K-emner for våren: a. TIØ4216 Forretningsjus b. TIØ4250 Entreprenørskap Venture Cup c. TIØ4200 Sikkerhetsledelse d. TIØ4261 Grønn verdiskaping og etiske perspektiver e. TPK4185 Industriell systemdesign Emnet Makroøkonomisk analyse kan tas dersom SØK1151 Makroøkonomi for ledere er tatt som K-emne i høstsemesteret. TPKXXXX Design, Build, Innovate 2 kan tas i vårsemesteret, men bygger på Design, Build, Innovate 1. 5. For øvrig godkjennes de K-emnene som var med på listen over godkjente K-emner 2014/15. Sak 46/2014: Opptaksrammer til sivilingeniør-/teknologiutdanningen 2015/16. - Brev om innspill til opptaksrammer fra prorektor - Endelige rammer for 2014/15 Fra drøftingene: Men opplever stor pågang av nye studenter i lavere årskurs. Mange paralleller med forskjellige forelesere gjør også at noen studenter velger taktisk. Det er spesielt meldt om at det er trangt på Marin. Kantinene er også blitt så trange at studenter som ikke er der for å spise, blir «jaget bort». Rammer for opptak synes å ha blitt økt selv om man visste at det medfører kapasitetsproblemer? Marin hadde en betydelig økning i 2008, senere en relativt flat utvikling. Men en økning i opptaket må multipliseres med 5! I høyere årskurs observerer man til dels lav kapasitetsutnyttelse. Men man erkjenner utfordring i lavere årskurs, og arbeider med å rydde plass, både Marin og P&P. Det vil bli krevende å få inn en ny teknologiretning på IndØk (Marin). Det blir viktig med god kontakt mellom IØT og IVT om dette. IME er tilbakeholdne med å øke opptaket av hensyn til kvalitet (stort frafall), men næringen ønsker flere kandidater. NT opplever ikke at økt opptak har redusert kvaliteten på kandidatene, og ønsker å øke antall uteksaminerte kandidater. NTNU har en utfordring i starten av studiet. Eks. overoppfylte auditorier, - hvem tar ansvaret? Planleggingssystemet er ikke godt nok, store auditorier står ledig mye av tiden? Logistikkutfordring

- 5 - for studenter som har forelesning både på Tyholt og Gløshaugen. Hva fører summen av ønsker til? Hvem har det overordnede ansvaret? Man må bli flinkere ikke bare sentralt, men også at institutter og fakulteter må melde tilbake om rom som ikke brukes. Instituttene bestemmer evt. om flere paralleller, men det har en kostnadsside. Fakultetene er bl.a. avhengig av å kunne bruke flere stipendiater. Kvaliteten er i en positiv utvikling (IVT, fremtidens studier har virket positivt, også FRIKT ved IME). Ved innsending av forslag til opptaksrammer er det viktig at fakultetene synliggjør hva som er kapasitetsbegrensende. Hvordan øke rekrutteringen til program med lav søkning, men økt etterspørsel? Angivelse av max. kapasitet forutsetter 60/40-finansiering, og betyr at man har mulighet til å øke kapasiteten på sikt. Dette er et strategisk spørsmål, med konkrete tiltak som er nødvendig. 1. FUS anmoder fakultetene om å gjøre en helhetlig vurdering av kapasiteten hvis det foreslås økninger i opptaksrammene. 2. Det legges fram et forslag til opptaksrammer for siving/teknologi på grunnlag av fakultetenes innspill pr. 15.oktober og de premissene som kom fram i FUS-møtet 13.oktober Sak 47/2014: Sensorordningen. Innspill fra IME - Innspill fra IME Fra drøftingene: Det må etableres et bedre system som oppfyller lover og retningslinjer for sensur. Tilsynssensor er ikke praktisert ved IME, - det er en vanskelig og lite attraktiv jobb for eksterne sensorer. IME finner ikke måten for ekstern medvirkning hensiktsmessig. Bakgrunn for ordningen var innføring av Midtsemesterprøver. UH-loven krever at det skal være ekstern evaluering av vurderingen eller vurderingsordningene. Dette er en del av kvalitetssikringssystemet, - derfor viktig med en felles ordning for NTNU, bl.a. med beskrivelse av roller og ansvar, «studentene må oppleve samme ordning ved alle fakultet» (eller ett sett ordninger). F.eks. bruker NT emner for realfag- og siving-utdanning om hverandre. Sensorordningen anses som en av de viktigste føringene for utvikling av utdanningen. Bakgrunnen for saken i FUS nå var at dekanus ved NT, Anne Borg, så utfordringene og kom med et innspill. FUS fant at dette er en NTNU-sak, men at FUS ville gi noen synspunkter med utgangspunkt i notatet fra IME før saken blir sendt til Rektor. Det er viktig at sensorordningen ikke stenger for nye undervisningsformer. Faglærer må selv bestemme detaljer, da fagene er ulike, men det må gis klare rammer. Det er dessuten viktig at eksterne (industri-)representanter kjenner rammeverket for sensur. Rammene må være tydelige mot jus og lovverk. FUS vil spille inn forslaget fra Anne Borg sammen med notatet fra IME. Rektor anmodes om å lage et tydelig rammeverk (som loven pålegger oss), men hvor det åpnes for lokale tilpasninger innenfor disse rammene. Krav om ekstern medvirkning må ivaretas. «NTNU må foreskrive at reglene skal følges, men ikke hvordan!» 1. Saken fra NT om endringer i sensorordningen, sammen med notatet fra IME og kommentarer fra FUS, oversendes Rektor. Sak 48/2014: Alternative vurderingsformer i siving. - Muntlig rapport fra N5T-møtet i WG Pedagogy v/reidar Lyng - Notat med problemstilling og forslag til vedtak Fra drøftingene: Dagens eksamensordning er god på å kontrollere regneøvinger, men tester ikke andre sider av faget. Dessuten, er sensur for dyrt? Hvordan gjøre det bedre og billigere? NTNU s vurderingsformer må dessuten få økt tillit hos studentene ved å redusere kontrollen og øke

- 6 - veiledningen. Det handler om å gjøre en rekke tiltak. Muntlig vurdering av 50-60 studenter er billigere enn skriftlig. Rollespill er meget aktuelt, ikke bare i kunstfag. Bør man leie inn skuespillere? Multiple choice kan egne seg i noen emner, men det er viktig å skille mellom formativ og summativ eksaminasjon. De må gis tilbakemelding til faglærer om hva som ikke fungerer. Peer instruction og Peer assessment mellom studenter kan være et interessant tiltak. Det finnes andre former som ikke egner seg like godt for siving, jfr. medisin. Bør man pålegge lesing av litteratur? (Reidar Lyng sender lenke til bok om evalueringsmetoder). Faglærer lærer mye av å undervise. Holdning til etablert praksis er ofte en hindring for forandring. Det er en viktig oppgave å spre eksempler på good practise. Hva finnes av muligheter, hva er tillatt? Hva koster dette? Hvordan håndtere sensur i fht. ønsket læringsform. Rapporten er ingeniørens viktigste formidlings-/informasjonsorgan. Fagmiljøene og fakultetene bør arrangeres interne konferanser/ws om temaet. Temaet ble tatt opp i N5t WG Pedagogy som hadde møte ved NTNU i begynnelsen av september, med Reidar Lyng som NTNUs representant. Tradisjonell eksamen er dominerende også hos øvrige institusjoner i N5T. Individuelle krav til pedagogisk kompetanse skiller mye mellom N5Tmedlemmene. SF/Aalto har et krav om 60 Stp for å få undervisningsstilling. Også flere engelske universitet har dette kravet. UNIPED er uenig i at eksamen er dyrt. Vit.pers driver forskning mens eksamen pågår, selv om det er litt arbeid med retting. Men det er viktig at eksamen blir kjørt etter noen anerkjente retningslinjer (relevans, lærende). Andre institusjoner benytter eksamen på litt annen måte, bl.a. benytter man alternative eksamensformer i fht. emnets profil, ikke alle er egnet for tradisjonell eksamen. Hvor stor skal eksamen være? Generelt erfarer man at det er lav motivasjon hos faglærerne til å ta tak i eksamensordninger, generelt alt som har med utdanning å gjøre. Kan NTNU gjøre noe for å øke motivasjonen? Krav om obligatorisk frammøte er lite fruktbart. Vurderingsform bør reflektere om læringsmålet (LM) er oppnådd. I praksis løftes noen svake studenter, men de beste blir ikke bedre. Noen vurderingsformer åpner for «sannsynlighetsgjetting» (!). Erfaringen viser at eksamensform styrer studentenes orientering i studiet, «eksamensorientert». Er «minimum 50 % andel» et nødvendig krav for å kunne benytte skriftlig slutteksamen? Hvordan nå de svake? Ofte har det en sammenheng med «time on task». Skal alle gjennomføre studiet? Man må ikke demotivere «de gode» for å få med de svakere! Det er viktig å se på første del av studiet, der blir motivasjonen skapt. Generelt bør det være mer variasjon, - mer formativ evaluering. 1. Saken ble drøftet. Sak 49/2014: Studiekalender for sivilingeniørstudiet 2015/16 - Forslag til studiekalender fra Gunvor E. Hanssen Fra drøftingene: Det er to spørsmål som enda ikke er avklart, start på EiT og immatrikuleringsdagen 2015. Nærmest en umulighet å skyve starten av EiT. FUS har dessuten generelt gått mot konsentrerte landsbyer. Eventuelt prosjektarbeid i vårsemesteret kan drøftes senere. Kan i alle fall være interessant for studentene som praksis. 1. FUS går inn for den studiekalender for studieåret 2015/16 som ble framlagt i FUS-møtet 13.oktober. Endelig semesterplan vedtas i møtet 30. oktober.

- 7 - Sak 50/2014: Møteplan for FUS våren 2015. - Forslag til møteplan våren 2015. Fra drøftingene: Det gis tilbakemelding fra FUS-representantene pr. e-post. 1. Forslag til møteplan for FUS våren 2015 vedtas pr. e-postmelding til FUS-sekretæren. Referatsaker: 1. Kvalitetsrapport om siving studieåret 2013/14 fra FUS. Brev fra prorektor. 2. Oppsummering av SEFI-konferansen i Birmingham 2014. Notat. 3. Prosjekt «IT i utdanningen - 2014 til 2017». E-post om forholdet til IKTiSU. 4. Studieplanbrev til fakultetene fra SASS, med føringer fra FUS. 5. PP fra prorektors presentasjon av studieprogramporteføljen 01.10.14. Styret hadde spesielt kommentert (positivt) punktet vedr. FUS sitt nasjonale initiativ om krav og innhold i teknologistudiet 6. Oversikt over opptaket til N5T-programmet ISEE. 7. Jenteandel ved opptaket H2014. Kommer som styresak. Egen utredning fra Tekna. Eventuelt - Ingen saker. Roger Midtstraum Leder i FUS Åge Søsveen Referent