E16 Skaret - Hønefoss Strekning 2 E16 Skaret - Høgkastet Detaljplan og teknisk plan Fagrapport konstruksjon

VEDLEGG 13 E16 Skaret - Hønefoss Strekning 2 E16 Skaret - Høgkastet Fagrapport konstruksjon 00A Revisjon Første utgave Høringsutgave Revisjonen gjelder 19.04.2017 Dato TrS TrS Utarb. av AGS AGS Kontr. av AGS AGS Godkj. av Sider: Tittel: E16 Skaret - Hønefoss Strekning 2 E16 Skaret - Høgkastet 33 Produsert av: Fagrapport konstruksjon Prosjekt: Parsell: 960297-20 Prod.dok.nr.: Erstatter: Erstattet av: Dokumentnummer: Drift dokumentnummer: Revisjon: Drift rev.:

2 av 33 FORORD Samferdselsdepartementet har bedt Bane NOR og Statens vegvesen om å igangsette planlegging av videre planlegging av E16 Skaret Hønefoss. Samferdselsdepartementet har gitt premisser for planarbeidet. E16 Høgkastet Hønefoss gjennomføres som et felles prosjekt med en felles reguleringsplan. Bane NOR er tiltakshaver på vegne av Statens vegvesen og Bane NOR. Planprosessen gjennomføres som statlig reguleringsplan. Kommunal og moderniseringsdepartementet har som statlig planmyndighet ansvar for behandling og fastsetting av plandokumentene som utarbeides. E16 på strekningen fra Skaret til Høgkastet (sør for Sundvollen) planlegges og gjennomføres som et eget vegprosjekt lagt under Statens vegvesen. Planprosessen gjennomføres som kommunal reguleringsplan i Hole kommune. Kommunedelplan for denne strekningen ble vedtatt av Hole kommunestyre 20.06.2016. Prosjektet ble konsekvensutredet i kommunedelplanfasen. Konsulentgruppen NAA, som er et samarbeid mellom firmaene Norconsult AS, Dr.Ing.A.Aas-Jakobsen AS og Asplan Viak AS, bistår Statens vegvesen og Bane NOR i utarbeidelsen av de to reguleringsplanene. Av praktiske grunner er arbeidet med planområdet delt i 5 strekninger: Strekning 1: Strekning 2: Strekning 3: Strekning 4: Strekning 5: Ringeriksbanen fra Jong til Sundvollen E16 fra Skaret til Høgkastet Ringeriksbanen fra og med Sundvollen stasjon og E16 fra Høgkastet til Bymoen E16 fra Bymoen til Styggdalen E16 fra Styggdalen til og med Hønefoss stasjon og krysset på E16 ved Ve Foreliggende fagrapport inngår i arbeidet med teknisk plan / detaljplan som er en del av grunnlaget for reguleringsplanene som legges frem for offentlig ettersyn høsten 2017.

3 av 33 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 2 INNHOLDSFORTEGNELSE... 3 SAMMENDRAG... 5 1 INNLEDNING... 6 1.1 GENERELT... 6 1.2 FORUTSETNINGER... 6 1.3 ANDRE FAGRAPPORTER... 6 2 KONSTRUKSJONER PÅ STREKNINGEN... 7 2.1 OVERSIKT OVER KONSTRUKSJONER... 7 3 BESKRIVELSE AV HVER KONSTRUKSJON... 8 3.1 K200 TUNNELPORTAL HOMLEDALTUNNELEN SØR, NORDGÅENDE LØP... 8 3.1.1 Generelle data... 8 3.1.2 Konstruksjonsløsning... 8 3.1.3 Fundamentering... 8 3.1.4 Byggemetode... 8 3.1.5 Utstyr... 8 3.2 K201TUNNELPORTAL HOMLEDALTUNNELEN SØR, SØRGÅENDE LØP... 10 3.2.1 Generelle data... 10 3.2.2 Konstruksjonsløsning, fundamentering og byggemetode... 10 3.2.3 Utstyr... 10 3.3 EKSISTERENDE TUNNELPORTALER... 11 3.3.1 Eksisterende tunnelportal, 06-1433 Skaret sør... 11 3.3.2 Eksisterende tunnelportaler 06-1434 Skaret nord og 06-1840 Nes sør... 11 3.4 EKSISTERENDE KULVERT 06-1699 ARVE HARALD... 13 3.5 06-2117 HOMLEDALTUNNELEN NORD, SØRGÅENDE LØP... 14 3.5.1 Generelle data... 14 3.5.2 Konstruksjonsløsning... 14 3.6 K231 TUNNELPORTAL HOMLEDALTUNNELEN NORD, NORDGÅENDE LØP... 15 3.6.1 Generelle data... 15 3.6.2 Konstruksjonsløsning... 15 3.6.3 Fundamentering... 15 3.6.4 Byggemetode... 15 3.6.5 Utstyr... 15 3.7 K235 NES II OVERGANGSBRU... 17 3.7.1 Generelle data... 17 3.7.2 Konstruksjonsløsning... 17 3.7.3 Fundamentering... 17 3.7.4 Byggemetode... 17 3.7.5 Utstyr... 17 3.8 06-1514 NES OVERGANGSBRU... 19 3.8.1 Generelle data... 19 3.8.2 Brutype... 19 3.8.3 Anleggstrafikk... 19 3.9 K240 HVALPÅSTUNNELEN SØR... 20 3.9.1 Generelle data... 20 3.9.2 Konstruksjonsløsning... 20 3.9.3 Fundamentering... 20 3.9.4 Byggemetode... 20 3.9.5 Utstyr... 20 3.10 K241 HVALPÅSTUNNELEN NORD... 21 3.10.1 Generelle data... 21 3.10.2 Konstruksjonsløsning, fundamentering og byggemetode... 21 3.10.3 Utstyr... 21

4 av 33 3.11 K242 TEKNISK BYGG HVALPÅSEN SØR... 23 3.12 K250 BERGET II... 24 3.12.1 Generelle data... 24 3.12.2 Konstruksjonsløsning... 24 3.12.3 Fundamentering... 24 3.12.4 Byggemetode... 25 3.12.5 Utstyr... 25 3.13 K252 TRAPPA II... 26 3.13.1 Generelle data... 26 3.13.2 Konstruksjonsløsning... 27 3.13.3 Fundamentering... 27 3.13.4 Byggemetode... 27 3.13.5 Utstyr... 27 3.14 K253 TOALETTBYGG/SERVICEBYGG KONTROLLPLASSEN... 27 3.15 K255 ØVERBY II... 28 3.15.1 Generelle data... 28 3.15.2 Konstruksjonsløsning... 28 3.15.3 Fundamentering... 29 3.15.4 Byggemetode... 29 3.15.5 Utstyr... 29 3.16 K257 WALTERSBRÅTEN... 30 3.16.1 Generelle data... 30 3.16.2 Konstruksjonsløsning... 30 3.16.3 Fundamentering... 30 3.16.4 Byggemetode... 30 3.16.5 Utstyr... 30 3.17 RIVING AV EKSISTERENDE KULVERTER... 32 4 DOKUMENTINFORMASJON... 33 4.1 DOKUMENTHISTORIKK... 33

5 av 33 SAMMENDRAG Strekning 2 i fellesprosjektet E16 omfatter ny 4-felts E16 fra Skaret til Høgkastet, en strekning på ca. 8,7 km. På Detaljplannivå er det identifisert 12 nye konstruksjoner: Tabell 1 Oversikt nye konstruksjoner Type konstruksjon Antall (stk.) Tunnelportaler 5 Overgangsbru 1 Kulverter under E16 3 Viltkryssing (miljøtunnel) 1 Tekniske Bygg/servicebygg 2 Totalt 12 Langs eksisterende E16 vil det også bli behov for å rive konstruksjoner, for å gi plass til ny veg og nye konstruksjoner. Tabell 2 Oversikt konstruksjoner som skal rives Type konstruksjon Antall (stk.) Tunnelportal 2 Overgangsbru 1 Kulvert 5 Totalt 8 I tillegg vil eksisterende tunnelportal i nordlig ende av dagens Nes-tunnel benyttes videre, i det som vil bli Homledaltunnelen. Portalen i den eksisterende Skarettunnelen nord forutsettes revet, og terrenget utenfor fylles opp til opprinnelig terreng. Det vurderes nærmere i byggeplan om portalen for eksisterende Nestunnelen sør kan brukes som den er, eller tilpasses ny bruk.

6 av 33 1 INNLEDNING 1.1 Generelt Strekning 2 Skaret Høgkastet, består av ca. 8,5 km ny firefelts motorveg for E16 fra og med Skarettunnelen til Høgkastet i Hole kommune. På strekningen mellom Skaret og Nestunnelen skal det også etableres lokalveg som kobler sammen fv. 285 og fv. 155. E16 omklassifiseres her til fylkesveg. Strekningen Skaret Høgkastet går i fjellsiden øst for Tyrifjorden hvor dagens to- og tre felts veg utvides til firefelts veg. Strekningen ligger dels i sidebratt terreng med høye bergskjæringer og fyllinger i skrått terreng. Strekningen består av ca. 5,4 km veg i dagen. I sør starter parsellen ved påhugg for nye toløps Homledaltunnelen. Tunnelen er ca. 3,15 km lang, der sørgående løp kobler seg på eksisterende Nestunnelen, og gjenbruker ca. 740 m av denne. Nordlige påhugg ligger ved dagens påhugg for Nestunnelen. Nord for dette går resterende del av strekningen i dagsone med unntak av strekning ved Hvalpåsen, hvor nordgående veg legges i en ca. 410 m lang tunnel. En stor del av anleggsarbeidet vil forgå tett inntil eksisterende veg med trafikk. Dette medfører anleggstekniske utfordringer. I sør knyttes vegen til fremtidig ny E16 som er planlagt fra Bjørum til Skaret. I nord ligger strekningsgrensen mot S3 Høgkastet Bymoen ved Waltersbråten kulvert. 1.2 Forutsetninger Rapport FRE-00-A-25115 Prosjekteringsforutsetninger konstruksjoner er utarbeidet slik at den danner grunnlaget for prosjekteringen av konstruksjonene. Henvisninger til regelverk og andre styrende føringer er gitt der. Valg av spennvidder og dimensjoner er basert på erfaring og de stedlige forhold for hver enkelt konstruksjon, i kombinasjon med enkle overslagsberegninger hvor det er behov for det. I denne rapporten er det gitt en overordnet teknisk beskrivelse av hver enkelt konstruksjon. Tegninger av konstruksjonene er inkludert i tegningsheftet. I tillegg er det utarbeidet en 3D-modell som viser alle konstruksjoner sammen med terreng, veger og tunneler. 1.3 Andre fagrapporter Fagrapport for konstruksjon må ses i sammenheng med andre fagrapporter for FRE og strekning 2. Det henvises til dokumentplan. De mest aktuelle fagrapporter, som supplerer fagrapport for konstruksjon, er: FRE-00-A-25150 Formingsveileder FRE-00-A-25317 Fagrapport tekniske bygg i dagen - Veg FRE-00-A-25340 Fagrapport veg FRE-20-A-25111 Fagrapport geoteknikk FRE-20-A-25131 Fagrapport ingeniørgeologi og hydrogeologi FRE-20-A-25140 Fagrapport tunnel FRE-20-A-25160 Fagrapport anleggsgjennomføring

7 av 33 2 KONSTRUKSJONER PÅ STREKNINGEN 2.1 Oversikt over konstruksjoner På strekning 2 er det følgende konstruksjoner. Det er også tatt med eksisterende konstruksjoner som skal rives eller beholdes. Tabell 3 Oversikt konstruksjoner Nummer Navn Konstruksjons type Brutus numme r Profilnr Kommentar Kapittel K200 Homledaltunnelen sør Tunnelportal 06-2114 8 380 3.1 nordgående K201 Homledaltunnelen sør Tunnelportal 06-2115 8 360 3.2 sørgående - Skaret sør Tunnelportal 06-1433 - Eksisterende, rives 3.3 - Skaret nord Tunnelportal 06-1434 - Eksisterende, rives 3.3 - Arve Harald Kulvert 06-1699 - Eksisterende, rives 3.4 - Nes sør Tunnelportal 06-1840 - Eksisterende, Avklares i byggeplan - Homledaltunnelen nord sørgående (Nestunnelen) Tunnelportal 06-2117 (06-1841) - Eksisterende, beholdes. Gammelt navn og brunummer i parentes. K231 Homledaltunnelen nord Tunnelportal 06-2116 11 560 3.6 nordgående K235 Nes II Overgangsbru 06-2118 11 950 3.7 - Nes Overgangsbru 06-1514 - Eksisterende, rives 3.8 K240 Hvalpåstunnelen sør Tunnelportal 06-2119 12 450 3.9 K241 Hvalpåstunnelen nord Tunnelportal 06-2120 12 890 3.10 K242 Hvalpåsen sør Teknisk Bygg - 12 400 3.11 - Berget Kulvert 06-1519 - Eksisterende, rives 3.17 K250 Berget II Kulvert 06-2121 13 140 3.12 - Trappa Kulvert 06-1516 - Eksisterende, rives 3.17 K252 Trappa II Kulvert 06-2122 14 850 3.13 K253 Toalettbygg/servicebygg Toalett/servicebygg 14 550 3.14 kontrollplassen - Øverby Kulvert 06-1517 - Eksisterende, rives 3.17 K255 Øverby II Kulvert 06-2123 15 495 3.15 - Waltersbråten Kulvert - - Eksisterende, rives 3.17 K257 Waltersbråten Viltovergang 06-2124 16 630 3.16 3.3 3.5

8 av 33 3 BESKRIVELSE AV HVER KONSTRUKSJON 3.1 K200 Tunnelportal Homledaltunnelen sør, nordgående løp 3.1.1 Generelle data Portalkonstruksjon i sørlig ende av Homledaltunnelen. Oversiktstegning: FRE-20-K-21200 Brunummer: 06-2114 Konstruksjonstype: Tunnelportal Plassering: Ved profilnr. Ca 8 380 for E16 Lengde: 52 m. Tverrsnitt: T10,5 tunnelprofil med trakt i avslutning. 3.1.2 Konstruksjonsløsning Portalen har et T10,5 tverrsnitt. Det er stripefundament under vegger. 37 m av portalen har konstant tverrsnitt. Ytterste 15 m har traktform, slik at tverrsnittet utvides iht. krav i HB N500. Her skråskjæres tverrsnittet og det støpes en kantbjelke/brem rundt kuttflaten. Portalen kuttes i lengderetning med 1:1,5 slik at det kan tilbakefylles mot bremmen. Ved påhugget avsluttes portal med en kontaktstøp mot bergtunnelen. For å få nødvendig bergoverdekning, og pga. skrått terreng, er det antatt et skrått påhugg. Dette medfører at kontaktstøpen får varierende lengde, og noe mer utfordrende geometri og tilpasning av form og armering. Det vil sprenges så mye, at man får plass til forskalingsvogn inne i bergtunnelen. Basert på geologi og nødvendig bergoverdekning velges det et profilnummer hvor kontaktstøpen kan avsluttes normalt på veglinjen. Pga. skrå påhuggsflate vil portaler for nord og sørgående løp, K200 og K201, få varierende lengde. K201 er dratt så langt det er nødvendig pga. rassikring, plass til driftsveg over portal og for å få fylt tilbake og tilpasset terrenget. K200 avsluttes ca. 10 m bak (nærmere påhugg), slik at portalene følger retningen på terrenget og påhugsflaten. Man får da fylt tilbake og tilpasset terrenget på en tilfredsstillende måte, samtidig som man ikke bygger konstruksjonen lenger enn nødvendig med tanke på økonomi og materialforbruk. Portalen er en drenert konstruksjon. 3.1.3 Fundamentering Portalen ligger i utsprengt forskjæring. Sålen og sålebredden kan dimensjoneres for å stå på berg. Eventuelt kan det benyttes en noe større sålebredde, slik at det kan tillates noe undersprenging. Sålen kan da stå på en komprimert sprengsteinsfylling, og man har en mer fleksibel løsning. Erfaring viser at det ofte sprenges dypere enn prosjektert, slik at det anbefales å dimensjonere sålen for å kunne stå på en komprimert sprengsteinsfylling. 3.1.4 Byggemetode Portalen støpes fra bergpåhugg og utover. Det legges opp til støpeavsnitt på 10,0 m (kan tilpasses lengde på konstruksjon). Det kan da benyttes en forskalingsvogn tilpasset tverrsnittet. I trakten utvides tverrsnittet og skråskjæres. Det kan benyttes forskalingsvogn også her, men den må tilpasse geometrien. Kantbjelken støpes til slutt med en støpeskjøt mot veggen. 3.1.5 Utstyr Membran: Rundt hvelvet legges det en prefabrikert asfaltmembran med finmasser rundt for beskyttelse. Rekkverk: Rekkverksbehov må vurderes i sammenheng med rekkverk for vegen utenfor portal. Regelverk i HB V160 3.3.3.2 og V 161 3.12, som omhandler portalområder, skal følges. Det antas behov for H2-

9 av 33 rekkverk på begge sider av portal, da K200 har inngående trafikk og påkjørselfare. H2-rekkverk avsluttes og festes inn i portalvegg med godkjent overgang. Lagre og fuger: Det er ikke behov for lagre i forbindelse med konstruksjonen. Etter første støpeavsnitt ut fra påhugg legges det en fuge. Dette pga. fastholding fra berget. Resten av portalen støpes monolittisk, men med støpeavsnitt på 10 m og støpeskjøt mellom disse. Drenering: Drenert konstruksjon med tilbakefylling av drenerende masser og drensledning i nivå med UK såle. Elektriske anlegg og trekkerør: Konstruksjon og fundamentering av portal må tilpasses føringsveger for elektro som ligger i tunneltverrsnittet. Figur 1 Lengdesnitt av K200 Figur 2 3D-skisse av portaler K200 og K201, Homledaltunnelen sørlig ende.

10 av 33 3.2 K201Tunnelportal Homledaltunnelen sør, sørgående løp 3.2.1 Generelle data Portalkonstruksjon i sørlig ende av Homledaltunnelen. Oversiktstegning: FRE-20-K-21201 Brunummer: 06-2115 Konstruksjonstype: Tunnelportal Plassering: Ved profilnr. Ca 8 360 for E16 Lengde: 43 m. Tverrsnitt: T10,5 tunnelprofil med trakt i avslutning. 3.2.2 Konstruksjonsløsning, fundamentering og byggemetode Tilsvarende som for K200 3.2.3 Utstyr Membran: Rundt hvelvet legges det en prefabrikert asfaltmembran med finmasser rundt for beskyttelse. Rekkverk: Rekkverksbehov må vurderes i sammenheng med rekkverk for vegen utenfor portal. Regelverk i HB V160 3.3.3.2 og V 161 3.12, som omhandler portalområder, skal følges. Det antas behov for N2- rekkverk på begge sider av portal, da K201 har utgående trafikk og ingen påkjørselfare. Lagre og fuger: Det er ikke behov for lagre i forbindelse med konstruksjonen. Totallengde på portal på 43 m, tilsier at man er i grenseland for om det er en fuge i konstruksjonen. Behov for fuge bør vurderes nærmere i byggeplan. Drenering: Drenert konstruksjon med tilbakefylling av drenerende masser og drensledning i nivå med UK såle. Elektriske anlegg og trekkerør: Konstruksjon og fundamentering av portal må tilpasses føringsveger for elektro som ligger i tunneltverrsnittet. Figur 3 Typisk snitt av normalprofil for K200 og K201

11 av 33 3.3 Eksisterende tunnelportaler På strekningen er det 3 eksisterende tunnelportaler som ikke inngår i nytt vegsystem. For en er det usikkert hva som skjer videre med disse. 3.3.1 Eksisterende tunnelportal, 06-1433 Skaret sør I sørlig ende av dagens Skarettunnel må portalen rives, for å gi plass til nye veg og portalene K200 og K201. SVV anser det for mest sannsynlig at eksisterende tunnel blir rensket for teknisk utstyr, tunnelåpningene plugges og fjellrommet tas ut av bruk. Figur 4 Portal Skaret Sør. Kilde: Google Maps 3.3.2 Eksisterende tunnelportaler 06-1434 Skaret nord og 06-1840 Nes sør I nordenden av Skarettunnelen og i sørenden av Nestunnelen er det eksisterende tunnelportaler ved dagens E16. Ved at prosjektert E16 får ny linje gjennom Homledaltunnelen, blir disse portalene uten funksjon for E16. SVV anser det som mest sannsynlig at eksisterende tunnelportal 06-1434 Skaret nord rives før tunnelåpningen plugges. Tunnelportalen 06-1840 Nes sør planlegges beholdt, men adkomst til tunnelen må stenges.

12 av 33 Figur 5 Portal Skaret nord. Kilde: Google Maps Figur 6 Portal for Nestunnelen sør. Kilde: oogle Maps.

13 av 33 3.4 Eksisterende kulvert 06-1699 Arve Harald Kulverten ligger ca 170 m nord for portalkonstruksjonen for Skaret Nord. Funksjonen for kulverten er å føre Skarveien under dagens E16, for påkjørsel i retning mot Hønefoss. Figur 7 Arve Harald kulvert Ved at ny E16 legges i Homledaltunnelen, vil det ikke lengre være behov for kulverten. Skarettunnelen stenges, og dagens E16 gjøres om til fylkesveg. Kulverten benyttes i anleggsperioden. Området over kulverten får ikke veg i fremtiden, og derfor rives kulverten etter anleggsarbeider er ferdige.

14 av 33 3.5 06-2117 Homledaltunnelen nord, sørgående løp 3.5.1 Generelle data Eksisterende portalkonstruksjon på dagens E16, i nordlig ende av dagens Nestunnelen. Denne skal benyttes videre, men da som portal for sørgående kjørefelt i det som blir ny Homledaltunnelen. Figur 8 Eksisterende portal Nes nord, på dagens E16. Kilde: google Maps. Konstruksjonstype: Tunnelportal Brunummer: 06-2117 (tidligere 06-1841) Plassering: Ved profilnr. Ca 11 550 for E16 Lengde: 15 m. Tverrsnitt: T9 tunnelprofil 3.5.2 Konstruksjonsløsning Det er planlagt å benytte denne portalen videre for sørgående kjørefelt for Homledaltunnelen. Ved å la portalen stå helt urørt, uten ombygging, unngår man å ta hensyn til nye krav i SVV sitt regelverk. Dersom det er nødvendig kan også portalen skjøtes på og forlenges. Da vil nye krav tre i kraft. Ny portal for nordgående løp, K231, kommer på østsiden. Denne gis en utforming som er mest mulig lik eksisterende portal, for å skape et helhetlig uttrykk. Regelverk for utforming av nye portaler, med bl.a. krav til traktform gjør at det likevel vil bli noe ulik utforming av portalene.

15 av 33 3.6 K231 Tunnelportal Homledaltunnelen nord, nordgående løp 3.6.1 Generelle data Portalkonstruksjon i nordlig ende av Homledaltunnelen for nordgående kjørefelt. Den står ved siden av eksisterende portal ved dagens Nestunnel, det som i fremtiden blir sørgående kjørefelt for Homledaltunnelen. Oversiktstegning: FRE-20-K-21231 Brunummer: 06-2116 Konstruksjonstype: Tunnelportal Plassering: Ved profilnr. Ca 11 560 for E16 Lengde: 20 m. Tverrsnitt: T10,5 tunnelprofil ved påhugg. 3.6.2 Konstruksjonsløsning Portalen har et T10,5 tverrsnitt ved overgang til tunnelelementene noe inn i berget. Pga. kort portal starter breddeutvidelse umiddelbart. Breddeutvidelsen tas med rettstykke i henget, totalt 4,0 m ved munning. Høyden og radius på vegger endres ikke langs portalen. Portalen avsluttes med en rett flate, for å få en mest mulig lik utforming som eksisterende portal for sørgående kjørefelt. K231 er trukket noe lengre ut enn naboportalen. Dette er på bakgrunn av geologiske vurderinger for å sikre mot nedfall. Ved påhugget avsluttes portal med en kontaktstøp mot bergtunnelen. Hvor langt kontaktstøpen føres inn i bergtunnelen vurderes på grunnlag av bergkvalitet og bergoverdekning. Portalen er en drenert konstruksjon. 3.6.3 Fundamentering Portalen ligger i utsprengt forskjæring. Sålen og sålebredden kan dimensjoneres for å stå på berg. Eventuelt kan det benyttes en noe større sålebredde, slik at det kan tillates noe underspregning. Sålen kan da stå på en komprimert sprengsteinsfylling, og man har en mer fleksibel løsning. Erfaring viser at det ofte sprenges dypere enn prosjektert, slik at det anbefales å dimensjonere sålen for å kunne stå på en komprimert sprengsteinsfylling. 3.6.4 Byggemetode Portalen støpes fra bergpåhugg og utover, med 1 støpeskjøt på midten. Det benyttes støpevogn tilpasset geometrien. 3.6.5 Utstyr Membran: Rundt hvelvet legges det en prefabrikert asfaltmembran med finmasser rundt for beskyttelse. Rekkverk: Rekkverksbehov må vurderes i sammenheng med rekkverk for vegen utenfor portal. Regelverk i HB V160 punkt 3.3.3.2 og V161 punkt 3.12, som omhandler portalområder, skal følges. Det antas behov for N2-rekkverk på begge sider av portal, siden K231 får utgående trafikk. Lagre og fuger: Det er ikke behov for lagre i forbindelse med konstruksjonen. Totallengde på portal på 20 m, tilsier at det heller ikke er behov for fuge. Drenering: Drenert konstruksjon med tilbakefylling av drenerende masser og drensledning i nivå med UK såle. Elektriske anlegg og trekkerør: Konstruksjon og fundamentering av portal må tilpasses føringsveger for elektro som ligger i tunneltverrsnittet.

16 av 33 Figur 9 Plantegning av portal. Mye av trakten tas i berg.

17 av 33 3.7 K235 Nes II Overgangsbru 3.7.1 Generelle data Overgangsbru for kryssing av driftsveg/turveg over E16. Erstatter overgangsbru som er i bruk i dag. Oversiktstegning: FRE-20-K-21235 Brunummer: 06-2118 Konstruksjonstype: Sprengverksbru i betong. Plassering: Ved profilnr. Ca 11 950 for E16 Antall spenn: 3 (14 m + 22 m + 14 m) Total lengde: 50 m. Føringsbredde: 6,0 m. 3.7.2 Konstruksjonsløsning Overgangsbru av type sprengverk i normalbetong, fasthetsklasse B45. Pga. høye bergskjæringer på begge sider, og at veglinjen krysser høyt over E16, ligger det til rette for en slik bru. Rammebeinene fundamenteres mot bergskjæring, slik at horisontalkrefter tas opp her. Med sprengverksbru unngår man søyle i midtdeler, noe som er fordelaktig for trafikksikkerhet og estetikk. Søyler i akse 2 og 3 støpes monolittisk med overbygning, mens det er glidelagre i akse 1 og 4. Brua er således fastholdt på midten. 3.7.3 Fundamentering Alle 4 akser fundamenteres direkte på berg. For akse 2 og 3 fundamenteres rammebein/skråsøyler mot bergskjæring. Her må det enten tas ut en berghylle som det kan støpes et fundament på, eller så må fundamentet boltes eller forankres med forspente forankringer til bergflaten. Man må da påse at krav i N400, om %-andel av kapasitet som tas opp av slike forankringer, er oppfylt. I byggeplanfasen må det ses nærmere på fundamenteringsløsning. Bergets kvalitet må vurderes av ingeniørgeologer, og det kan medføre endringer av akser og spennlengder for brua. Hvis skjæringer må utføres slakere enn antatt, vil det medføre lengre bru. 3.7.4 Byggemetode Brua er antatt bygd med reis fra bakken. For å få bygd hele brua, må enten vegen legges om, eller brua må bygges i 2 etapper med en støpeskjøt. Det vil da være behov for en hjelpesøyle i byggefasen, og at brua dimensjoneres for denne byggefasen. 3.7.5 Utstyr Membran og slitelag: På brudekket benyttes betongslitelag (belegningsklasse B1). Dette støpes samtidig og monolittisk med bruoverbygning. Prosjektert overdekning for overkantarmering økes med 30 mm. Rekkverk og støyskjerm: Det benyttes brøytetett H2 rekkverk på overgangsbrua med høyde min. 1200 mm fra OK asfalt til topp rekkverk. Hensyn og sikkerhet for turgåere med tanke på klatrevennlighet og åpninger i rekkverk må vurderes iht. krav i HB V161. Lagre og fuger: Det er antatt glidelagre i akse 1 og 4. Brua er så kort, at det ikke er behov for fuger. Drenering: Brua har lengdefall 1,5 % fra midten og ut til begge sider, samt tverrfall. Vannet føres på utsiden av laveste vange og via plastrede renner til veggrøfter på E16. Elektriske anlegg: Det er ikke planlagt belysning på brua. Trekkerør Trekkerør kan støpes inn i bruoverbygning.

18 av 33 Figur 10 Ny Nes overgangsbru oppriss Figur 11 Ny Nes overgangsbru snitt

19 av 33 3.8 06-1514 Nes overgangsbru 3.8.1 Generelle data Eksisterende overgangsbru på dagens E16, ca 280 m nord for ny overgangsbru K235. Brua skal rives. Figur 12 Eksisterende Nes overgangsbu, rives. Konstruksjonstype: Overgangsbru, NOB 700 bjelker med plasstøpt dekke. Brunummer: 06-1514 Plassering: Ved profilnr. Ca 12 230 for E16 Lengde: 23 m. 3.8.2 Brutype Brua er fra 1986, og overbygningen består av prefabrikerte NOB 700 bjelker og plasstøpt dekke. NOB 700 er en type spennarmerte I-bjelker som tidligere var normert løsning for SVV, men nå er utgått. I- bjelker og dekke er støpt med samvirke. Brua er fritt opplagt med 1-spenn. 3.8.3 Anleggstrafikk Det kan være ønskelig å benytte brua for anleggstrafikk i byggeperioden, før den rives. Brua er opprinnelig dimensjonert for SVV sine trafikklaster fra 1986, type V1, V2 og V3. Dvs. laster som var i bruk før Eurocodelaster ble innført. Det er gjort en sjekk på lastvirkninger for typiske anleggslaster (80 tonns dumper), og sammenlignet disse med lastvirkninger for laster V1-V3. Uten dynamiske forsterkningsfaktor (typisk 1,3-1,4) er momenter og skjærkrefter 20-25% større enn for laster brua opprinnelig er dimensjonert for. Med dynamisk forsterkning vil dette bli enda større. Konklusjonen er dermed at det ikke uten videre kan kjøres vilkårlig anleggstrafikk over brua, og at dette bør undersøkes nærmere i byggeplan for de laster som er aktuelle. Hvis det blir problemer med bæreevne, må man gå ned på størrelsen på anleggsmaskiner som kan kjøre over, evt. i kombinasjon med sikkerhetstiltak. Dette kan for eksempel være å kjøre sentrisk med sakte fart, samt ha måleprogram for forskyvninger.

20 av 33 3.9 K240 Hvalpåstunnelen sør 3.9.1 Generelle data Portalkonstruksjon i sørlig ende av Hvalpåstunnelen. Her er det bare nordgående kjørefelt som går i tunnel. Oversiktstegning: FRE-20-K-21240 Brunummer: 06-2119 Konstruksjonstype: Tunnelportal Plassering: Ved profilnr. Ca 12 450 for E16 Lengde: 40 m. Tverrsnitt: T13 tunnelprofil med trakt i avslutning. 3.9.2 Konstruksjonsløsning Portalen har et T10,5 tverrsnitt utvidet med 2,5 m rettstykke i henget pga. siktkrav, slik at det blir et T13 tverrsnitt. Det er stripefundament under vegger. 20 m av portalen har konstant tverrsnitt. Siste 20 m har traktform, slik at tverrsnittet utvides iht. krav i HB N500. Her skråskjæres tverrsnittet og det støpes en kantbjelke/brem rundt kuttflaten. Portalen kuttes i lengderetning med 1:1,5, slik at det kan tilbakefylles mot bremen. Ved påhugget avsluttes portal med en kontaktstøp mot bergtunnelen. Hvor langt kontaktstøpen føres inn i bergtunnelen vurderes på grunnlag av bergkvalitet og bergoverdekning. Portalen er en drenert konstruksjon. 3.9.3 Fundamentering Portalen ligger i utsprengt forskjæring. Sålen og sålebredden kan dimensjoneres for å stå på berg. Eventuelt kan det benyttes en noe større sålebredde, slik at det kan tillates noe underspregning. Sålen kan da stå på en komprimert sprengsteinsfylling, og man har en mer fleksibel løsning. Erfaring viser at det ofte sprenges dypere enn prosjektert, slik at det anbefales å dimensjonere sålen for å kunne stå på en komprimert sprengsteinsfylling. 3.9.4 Byggemetode Portalen støpes fra bergpåhugg og utover. Det legges opp til støpeavsnitt på 10,0 m (kan tilpasses lengde på konstruksjon). Det kan da benyttes en forskalingsvogn tilpasset tverrsnittet. I trakten utvides tverrsnittet og skråskjæres. Det kan benyttes forskalingsvogn også her, men den må tilpasse geometrien. Kantbjelken støpes til slutt med en støpeskjøt mot veggen. 3.9.5 Utstyr Membran: Rundt hvelvet legges det en prefabrikert asfaltmembran med finmasser rundt for beskyttelse. Rekkverk: Rekkverksbehov må vurderes i sammenheng med rekkverk for vegen utenfor portal. Regelverk i HB V160 punkt 3.3.3.2 og V161 punkt 3.12, som omhandler portalområder, skal følges. Det antas behov for H2-rekkverk på begge sider av portal, siden K240 får inngående trafikk og påkjørselfare mot betongvegger i trakten. Lagre og fuger: Det er ikke behov for lagre i forbindelse med konstruksjonen. Totallengde på portal på 40 m, tilsier at man er i grenseland for om det er en fuge i konstruksjonen. Behov for fuge bør vurderes nærmere i byggeplan. Drenering: Drenert konstruksjon med tilbakefylling av drenerende masser og drensledning i nivå med UK såle. Elektriske anlegg og trekkerør: Det skal være et teknisk bygg på utsiden av portal, i havarilomme på østsiden av vegen. Dette skal forsyne tunnelen, slik at trekkerør og kabler må føres fra bygget og inn i tunnelen. Konstruksjon og fundamentering av denne må tilpasses føringsveger for elektro.

21 av 33 3.10 K241 Hvalpåstunnelen nord 3.10.1 Generelle data Portalkonstruksjon i nordlig ende av Hvalpåstunnelen. Oversiktstegning: FRE-20-K-21241 Brunummer: 06-2120 Konstruksjonstype: Tunnelportal Plassering: Ved profilnr. Ca 12 890 for E16 Lengde: 49 m. Tverrsnitt: T13 tunnelprofil med trakt i avslutning. 3.10.2 Konstruksjonsløsning, fundamentering og byggemetode Tilsvarende som for K240. 3.10.3 Utstyr Membran: Rundt hvelvet legges det en prefabrikert asfaltmembran med finmasser rundt for beskyttelse. Rekkverk: Rekkverksbehov må vurderes i sammenheng med rekkverk for vegen utenfor portal. Regelverk i HB V160 punkt 3.3.3.2 og V161 punkt 3.12, som omhandler portalområder, skal følges. Det antas behov for N2-rekkverk på begge sider av portal, da K241 har utgående trafikk. Lagre og fuger: Det er ikke behov for lagre i forbindelse med konstruksjonen. Etter første støpeavsnitt ut fra påhugg legges det en fuge. Dette pga. fastholding fra berget. Resten av portalen støpes monolittisk, men med støpeavsnitt på 10 m og støpeskjøt mellom disse. Drenering: Drenert konstruksjon med tilbakefylling av drenerende masser og drensledning i nivå med UK såle. Elektriske anlegg og trekkerør: Konstruksjon og fundamentering av portal må tilpasses føringsveger for elektro som ligger i tunneltverrsnittet.

22 av 33 Figur 13 Lengdesnitt av portalene ved Hvalpåstunnelen. K240 vist. Figur 14 Plan av portalene ved Hvalpåstunnelen. K240 vist.

23 av 33 3.11 K242 Teknisk bygg Hvalpåsen sør I forbindelse med etablering av ny tunnel i Hvalpåsen kommer det et teknisk bygg i sørenden av tunnelen. Det tekniske bygget plasseres øst for vegen, i forbindelse med havarilomme. Det er behov for følgende rom i bygget: Tabell 4 Romfordeling teknisk bygg Fag Areal m 2 Kommentar Traforom 5 x 5 m Minimumsmål iht. HB N500 Lavspenningsrom 5 x 5 m Minimumsmål iht. HB N500 Nødstrømsrom 5 x 5 m Økt bredde i forhold til N500 Batterirom 3 x 5 m Minimumsmål iht. HB N500 Radio- og nødnettrom 3 x 5 m Minimumsmål iht. HB N500 Mobilrom 3 x 5 m Minimumsmål iht. HB N500 Totalt areal innvendig rom 120 m2 Bygget skal plassers i et område der det skal deponeres overskuddsmasser. Det nye terrenget og det tekniske bygget bør utformes slik at bygningen blir skjult av det nye terrenget og bare fasaden mot vegen blir synlig, dersom dette er teknisk mulig. Det henvises til «FRE-00-A-25317 Fagrapport tekniske bygg i dagen Veg» og «FRE-00-A-25150 Formingsveileder», for mer informasjon om tekniske bygg.

24 av 33 3.12 K250 Berget II 3.12.1 Generelle data Kulvert for kryssing av driftsveg/turveg under E16. Erstatter dagens Berget kulvert, som rives. Ny kulvert ligger ca. 140 m nord for eksisterende. Oversiktstegning: FRE-20-K-21250 Brunummer: 06-2121 Konstruksjonstype: Kulvert med vingemurer. Plassering: Ved profilnr. Ca 13 140 for E16 Lengde: 39 m. Innvendig Bredde/Høyde: 6,0 m/>4,50 m. Figur 15 Typisk snitt av kulvert 3.12.2 Konstruksjonsløsning Berget kulvert er planlagt som en plasstøpt kulvert i normalbetong, fasthetsklasse B45. Kulverten bygges med hel bunnplate. Avstanden i fra OK kulverttak til OK asfalt er min 800 mm. Det er tilstrekkelig avstand for beskyttelse av membran på takplate og vegoverbygning. Vingemurer ligger parallelt med overliggende E16, dette gir et åpnere inntrykk i landskapet. Disse er adskilt fra kulverten med fuge, for å minimere tvangskrefter og passivt jordtrykk ved deformasjoner fra svinn og temperatur. I østenden ligger kulverten i bergskjæring. Pga. kurver i begge ender av kulvert og siktkrav, er innvendig bredde økt til 6,0m. 3.12.3 Fundamentering I østenden er det bergskjæring, men berget faller av mot vest. For å få en mest mulig enhetlig fundamentering, anbefales det å fundamentere på sprengstein hele veien.

25 av 33 3.12.4 Byggemetode Grunnarbeider utføres til UK konstruksjon. Kulverten støpes ferdig og videre omfylling/overfylling utføres. Trafikken forutsettes å gå på eksisterende E16 i byggeperioden. Alternativt må kulverten støpes i to etapper. Det er ca 10 m mellom nord og sørgående kjørefelt, slik at man har plass til å flytte veien sideveis hvis kulverten bygges i 2 faser. 3.12.5 Utstyr Membran og slitelag: Det planlegges med bruk av prefabrikert membran over takplaten. Membranen beskyttes av en armert betongpåstøp. Innvendig i kulverten benyttes betongslitelag (belegningsklasse B1). Dette støpes samtidig og monolittisk med bunnplaten. Prosjektert overdekning for overkantarmering økes med 30 mm. Rekkverk og støyskjerm: Det benyttes kjøresterkt H2 rekkverk på E16 over undergangen. Rekkverket føres på vingemurer. Det er ikke behov for støyskjermer. Lagre og fuger: Det er ikke behov for lagre i forbindelse med konstruksjonen. Vingemurer får fuger i overgangen mot kulvertåpning. Drenering: Kulverten har fall i lengderetning mot vest. Langs kulvert legges drensledning i nivå med bunnplate. Det fylles rundt og over kulvert med drenerende masser. Elektriske anlegg: Eksisterende kulvert har ikke belysning, og det er heller ikke planlagt i ny kulvert. Trekkerør Gjennomgående trekkerør langs vegen kan støpes gjennom takplaten, hvis det ikke er plass til kabelkanaler over.

26 av 33 3.13 K252 Trappa II 3.13.1 Generelle data Kulvert for kryssing av driftsveg/turveg under E16. Erstatter dagens Trappa kulvert, som rives. Ny kulvert ligger ca. 35 m nord fra eksisterende. Oversiktstegning: FRE-20-K-21252 Brunummer: 06-2122 Konstruksjonstype: Kulvert med vingemurer. Plassering: Ved profilnr. Ca 14 850 for E16 Lengde: 30 m. Innvendig Bredde/Høyde: 4 m/>4.20 m. Figur 16 Plan og oppriss av K252

27 av 33 3.13.2 Konstruksjonsløsning Trappa kulvert er planlagt som en plasstøpt kulvert i normalbetong, fasthetsklasse B45. Kulverten bygges med hel bunnplate. Avstanden i fra OK kulverttak til OK asfalt er min 800 mm. Det er tilstrekkelig avstand for beskyttelse av membran på takplate og vegoverbygning. Vingemurer ligger parallelt med overliggende E16, dette gir et åpnere inntrykk i landskapet. Disse er adskilt fra kulverten med fuge, for å minimere tvangskrefter og passivt jordtrykk ved deformasjoner fra svinn og temperatur. I østenden har kulverten en liten breddeutvidelse. Dette som en tilpasning til vegen på utsiden. 3.13.3 Fundamentering Undergangen direkte fundamenteres på pukkavretting over løsmasser. Eventuelt på pukkavretting på berg, hvis berget ligger høyt. 3.13.4 Byggemetode Grunnarbeider utføres til UK konstruksjon. Hvis det er berg, må dette sprenges ned. Kulverten støpes ferdig og videre omfylling/overfylling utføres. Kulverten forutsettes støpt i to etapper, slik at trafikken kan flyttes sideveis og tilpasses byggearbeider. Alternativt legges veien om, utenfor byggegropen. 3.13.5 Utstyr Membran og slitelag: Det planlegges med bruk av prefabrikert membran over takplaten. Membranen beskyttes av en armert betongpåstøp. Innvendig i kulverten benyttes betongslitelag (belegningsklasse B1). Dette støpes samtidig og monolittisk med bunnplaten. Prosjektert overdekning for overkantarmering økes med 30 mm. Rekkverk og støyskjerm: Det benyttes kjøresterkt H2 rekkverk på E16 over undergangen. Rekkverket føres på vingemurer. Det er ikke behov for støyskjermer. Lagre og fuger: Det er ikke behov for lagre i forbindelse med konstruksjonen. Vingemurer får fuger i overgangen mot kulvertåpning. Drenering: Kulverten har fall i lengderetning mot øst. Langs kulvert legges drensledning i nivå med bunnplate. Det fylles rundt og over kulvert med drenerende masser. Elektriske anlegg: Eksisterende kulvert har ikke belysning, og det er heller ikke planlagt i ny kulvert. Trekkerør Gjennomgående trekkerør langs vegen kan støpes gjennom takplaten, hvis det ikke er plass til kabelkanaler over. 3.14 K253 Toalettbygg/servicebygg kontrollplassen I forbindelse med kontrollplass ved profil ca. 14 550, er det behov for et toalettbygg for de som jobber der ved kontroll. Det er tenkt benyttet et prefabrikkert bygg, fra produsent av rasteplasstoaletter. Det er foreløpig antatt en grunnflate på 30 m 2, 10m x 3 m. Detaljer for utforming av dette bygget vil bli nærmere beskrevet i byggeplanfasen.

28 av 33 3.15 K255 Øverby II 3.15.1 Generelle data Kulvert for kryssing av driftsveg/turveg under E16. Erstatter dagens Øverby kulvert, som rives. Ny kulvert ligger ca. 20 m nord fra eksisterende. Oversiktstegning: FRE-20-K-21255 Brunummer: 06-2123 Konstruksjonstype: Kulvert med vingemurer. Plassering: Ved profilnr. Ca 15 495 for E16 Lengde: 31 m. Innvendig Bredde/Høyde: 4 m/>4.20 m. Figur 17 Lengdesnitt av kulvert Figur 18 oppriss av vingemurer og inngangsparti 3.15.2 Konstruksjonsløsning Øverby kulvert er planlagt som en plasstøpt kulvert i normalbetong, fasthetsklasse B45. Kulverten bygges med hel bunnplate. Avstanden i fra OK kulverttak til OK asfalt er min 1000 mm. Det er tilstrekkelig avstand for beskyttelse av membran på takplate og vegoverbygning. Vingemurer ligger parallelt med overliggende E16, dette gir et åpnere inntrykk i landskapet. Disse er adskilt fra kulverten med fuge, for å minimere tvangskrefter og passivt jordtrykk ved deformasjoner fra svinn og temperatur. I vestenden er kulverten støpt 4,2 m forbi skulderkant. Dette for å gi plass til grøft som føres over.

29 av 33 3.15.3 Fundamentering Undergangen direkte fundamenteres på komprimert sprengsteinsfylling til berg. 3.15.4 Byggemetode Grunnarbeider utføres til UK konstruksjon. Hvis det er berg, må dette sprenges ned. Kulverten støpes ferdig og videre omfylling/overfylling utføres. Kulverten forutsettes støpt i to etapper, slik at trafikken kan flyttes sideveis og tilpasses byggearbeider. Alternativt legges veien om, utenfor byggegropen. 3.15.5 Utstyr Membran og slitelag: Det planlegges med bruk av prefabrikert membran over takplaten. Membranen beskyttes av en armert betongpåstøp. Innvendig i kulverten benyttes betongslitelag (belegningsklasse B1). Dette støpes samtidig og monolittisk med bunnplaten. Prosjektert overdekning for overkantarmering økes med 30 mm. Rekkverk og støyskjerm: Det benyttes kjøresterkt H2 rekkverk på E16 over undergangen. På østsiden føres dette på vingemurer. På vestsiden er kulvert forlenget forbi skulderkant. Her monteres rekkverk på et støpt fundament som ligger over takplaten, og føres like langt som vingemurer. Det er ikke behov for støyskjermer. Lagre og fuger: Det er ikke behov for lagre i forbindelse med konstruksjonen. Vingemurer får fuger i overgangen mot kulvertåpning. Drenering: Kulverten har fall i lengderetning mot vest. Langs kulvert legges drensledning i nivå med bunnplate. Det fylles rundt og over kulvert med drenerende masser. Elektriske anlegg: Eksisterende kulvert har ikke belysning, og det er heller ikke planlagt i ny kulvert. Trekkerør Gjennomgående trekkerør langs vegen kan støpes gjennom takplaten, hvis det ikke er plass til kabelkanaler over.

30 av 33 3.16 K257 Waltersbråten 3.16.1 Generelle data Kulvert med midtvegg som fylles over og fungerer som viltkryssing. Dette er en viktig viltkryssing, siden det er den eneste tilrettelagte krysningen på strekningen. Derfor er den prioritert, og det er valgt å gi kulverten en lengde på 102 m inkl. vingemurer. Takplaten er 80 m lang, og denne lengden er tilgjengelig for viltkryssing. I sørlig ende går det en driftsveg over. Det fylles over takplaten og plantes med vegetasjon. I hver ende av takplaten, ut mot E16, lages det en voll som skjerm for lys og lyd fra vegen. Oversiktstegning: FRE-20-K-21257 Brunummer: 06-2124 Konstruksjonstype: Kulvert med midtvegg og vingemurer. Plassering: Ved profilnr. Ca 16 630 for E16 Lengde: 102 m inkl. vingemurer m. Innvendig Bredde/Høyde: 13,2 m innvendig bredde, frihøyde 5,0 m. 3.16.2 Konstruksjonsløsning Konstruksjonen er en plasstøpt betongkulvert. Pga. lengde er det valgt å dele den opp med 2 fuger. Vingemurer legges parallelt med veglinjer. De er trukket langt nok ut fra skulderkant, til at H2-rekkverk med deformasjonsbredde 1,0 m kan føres på innsiden uten konflikt med betongvegger. Kulverten skal ha belysning. Det er lagt opp til at armaturer festes i taket på innstøpt kabelbru. Det er satt av en høyde på 500 mm til armaturer og kabelbru, i tillegg til frihøyden på 5,0 m. 3.16.3 Fundamentering Kulverten er antatt fundamentert på komprimert sprengsteinsfylling til berg. Det masseutskiftes og bygges opp en komprimert sprengsteinsfylling for å minimere setninger. Det benyttes stripefundamenter under vegger. Det er mangelfullt med grunnboringer i området. Dersom det viser seg å være langt til berg, eller veldig sideskrått berg, må fundamenteringsmetode vurderes. Sideskrått berg og variasjon i oppfyllingshøyder kan gi problemer med differansesetninger og tvangskrefter. Fundamentering må vurderes nærmere i byggeplanfasen, når det er utført tilstrekkelig med grunnboringer. 3.16.4 Byggemetode Fundamenter støpes på komprimert sprengsteinsfylling. Yttervegger og midtvegger støpes i seksjoner på 10-12 m lengde. Takplate støpes med reis fra bakken. Det forutsettes at det støpes 1 løp av gangen, slik at trafikk kan gå parallelt med byggearbeider. 3.16.5 Utstyr Membran og slitelag: Det planlegges med bruk av prefabrikert membran over takplaten. Membranen beskyttes av en armert betongpåstøp. Rekkverk og støyskjerm: H2-rekkverk som føres langs skrå vingemurer og 4,0 m inn i kulverttverrsnittet. Rekkverk avsluttes og festes til vegg med godkjent overgangsskinne og brakett. Lagre og fuger: Det er ikke behov for lagre i forbindelse med konstruksjonen. Kulverten deles opp i 3 seksjoner med 2 gjennomgående fuger, se lengdesnitt Figur 19. Drenering: Kulverten har fall i lengderetning mot nord. Langs kulvert legges drensledning i nivå med fundamenter. Det fylles mot vegger med drenerende masser. Elektriske anlegg: Innvendig belysning, armaturer festet i takplate. Trekkerør Trekkerør til belysning støpes inn i takplata.

Figur 19 Lengdesnitt av kulvert Figur 20 Snitt av kulvert Figur 21 3D-skisse av viltkryssing med terreng og driftsveg som krysser over. 31 av 33

32 av 33 3.17 Riving av eksisterende kulverter 06-1519 Berget kulvert, 06-1516 Trappa kulvert, 06-1517 Øverby kulvert og Waltersbråten kulvert er eksisterende kulverter som alle ligger i nordlig ende av S2. Funksjonen er å føre lokale driftsveger og turveger under E16. Som man ser av Figur 22 er det enkle konstruksjoner med innvendig bredde 4,0 m og vingemurer skrått ut i fra kulvertåpningen. Figur 22 Eksempel eksisterende kulvert Når ny E16 utvides i bredde, og noen steder avviker fra dagens linje, er det nødvendig å rive alle 4 eksisterende kulverter. Disse erstattes med nye kulverter, tilpasset ny veggeometri. Unntaket er Waltersbråten kulvert, som erstattes med en viltkryssing. Nye konstruksjoner kommer noe forskjøvet i forhold til eksisterende. Dette er nærmere omtalt for hver konstruksjon, i eget avsnitt. Når kulverter skal rives må trafikken legges om, på utsiden av riveområdet. Enten ved å etablere en midlertidig omkjøring, eller at ny E16 kan benyttes.

33 av 33 4 DOKUMENTINFORMASJON 4.1 Dokumenthistorikk Rev. 00A Dokumenthistorikk Første utgave. Endret for kommentarer fra SVV og oppdatert for nye/endrede løsninger Høringsutgave