SKYGGELAND ET UTVALG TEKSTER

SKYGGELAND ET UTVALG TEKSTER Børstad ungdomsskole 2013 skyggen er mørkets avtrykk av deg Janne

du og jeg oss vi to sammen for alltid - det hadde vært fint Martine Disse tekstene er ET UTVALG hentet fra SKYGGELAND. Tekstene er av skrevet høsten 2013 av elever på 9.trinn ved Børstad ungdomsskole. Skrivekurset var et tilbud i regi av, og i samarbeid med, Hamar Kulturskole. Etter en introduksjon for alle elevene på trinnet søkte 9 elever om å få delta på det påfølgende kurset. Tekstene i SKYGGELAND er resultatet, og dette er altså et ET UTVALG Noen tekster er ferdige, andre er underveis! Takk til BUS, og spesielt Mette Flermoen, for fint samarbeid. Elevene som (mer eller mindre) har deltatt er Mika Serna Malmer, Amanda Lauritzen Moen, Maja Grøneng Flengsrud, Martine Børresen, Nora Lien, Lillian My Vy Thai, Janne Dahl Sørensen Dimitrova, Juni Mostue og Minda Amalie Hellerud. Alle foto er tatt av Klausine Røtnes og brukt med tillatelse. Hamar desember 2013 Widar Aspeli 2

JANTEJUL du er noe Men det gjør jeg Jeg er så mye mer enn du kan forestille deg Jeg er meg Jeg er lei for at du er sjalu at du er like meget som oss men det er jeg Kanskje til og med mer Jeg er i hvert fall meg Og det er mer enn du noensinne kan være du er klokere enn oss Så synd da, det er ikke mitt problem Men, hvis jeg var det er det heller ikke ditt problem - Du skal ikke innbille deg du er bedre enn oss - Ja, men det er jeg jo - Jeg er kanskje ikke bedre enn dere i alt - Jeg ER bedre enn dere. 3

du vet mer enn oss Jo, det gjør jeg Alle vet noe Jeg vet mer om meg selv enn du vet Jeg vil alltid vite mer enn deg du er mere enn oss - Jo det skal du, du er så mye mer Du er 100 ganger større i mine øyne Så lenge du tror på det, tror hele verden på det at du duger til noe Jo, det skal du! Ingen er udugelige. Har du vilje og tro, duger du til det meste Du skal ikke le av oss Hvem skal jeg le av da? For jeg trenger noen å le av Hvis ikke blir alt bare trist Dagene blir ikke de samme uten en god latter Derfor velger jeg å le 4

at noen bryr seg om deg - Joda, mange bryr seg Kanskje ikke alle, men alle de jeg trenger du kan lære oss noe - Men jeg kan det. Jeg vet så mye du kan dra nytte av, så mye som du trenger å vite. Om du ikke orker å lære det jeg kan så er det ditt problem fellestekst JEG ER EN SANG 1 Jeg er sangen om et brev Jeg er sangen ingen skrev Jeg er tonen uten melodi Jeg er en ingenmanns-sti Jeg er tonen som ikke holder vann Jeg er sangen til Skyggeland Juni 1 Inspirert av JEG GIKK MEG VILL I SKOGENE av Inger Hagerup 5

gå vekk! jeg vil ikke ha deg her mer! du bare irriterer meg! dukker bare plutselig opp noe jeg ikke liker. Nora du er alltid med meg du forlater meg aldri du vil alltid være der Maja Ord er som bananskall. Du ligger på ryggen før du vet hva som skjer. De ordene er i tankene mine hver gang jeg snakker med deg. Du er merkelig. Alle følelsene dine blir til ord. Jeg må takle dette. Dette er sånn det skal være. Du skal slenge dritt, og jeg skal ta imot med åpne armer. Jeg har sagt imot deg en gang. Kalte deg slem, og sa at jeg ikke orka mer. Det er aldri du, det er bare meg. Du sier jo aldri noe galt. Du gjør jo aldri noe feil. Hva annet kan jeg gjøre enn å tilgi deg? For alt du har gjort og sagt, kommer jeg fortsatt til å klemme deg, og si at du er min for alltid. Min pus, min eneste. Hjelp. Amalie jeg er ikke alene selv om det føles som om det er bare er jeg som er her noen ganger fanget i en boble men jeg er ikke den eneste jeg er vel ikke alene er du her? Maja 6

ELVIS Han dumpa Elvis i søppelcontaineren. Jeg har selvfølgelig en mistanke om hva som kan være grunnen til at han gjorde det. Etter at Elvis ble drept, måtte han ha et sted å gjøre av liket. Hvis noen andre hadde fått greie på hva som skjedde med Elvis, ville alt gått til helvete. Så derfor var det bare en løsning på den saken. Jeg hadde sett hva som skjedde med Elvis, og fikk med en gang beskjed om å holde kjeft. Jeg er ikke den tøffeste gutten her i byen, så det er nok lurt å gjøre som Benny sier. Dagene etter at Benny hadde dumpa Elvis, var uvanlige. Før mordet hadde Benny og jeg vært bestevenner, men nå var alt forandra. Vi var aldri med hverandre på fritida lenger. Selv om vi fortsatt gikk i samme klasse, snakka han aldri med meg. Ikke nok med det, han så ikke på meg heller. Jeg var som luft for han. En dag jeg satt inne og gjorde lekser, skjedde det noe uvanlig. Regnet pisket mot de tynne vinduene på rommet mitt. Den høye lyden fra ringeklokka gjentok seg to ganger. Da visste jeg det med en gang. Det var Benny. Det var kjennetegnet hans. To ringelyder, sånn var det alltid. Med ett unntak. Noen ganger kom han også stormende inn i huset. Vanligvis for å erte meg for at Liverpool nok en gang hadde tapt. Men denne gangen var det annerledes. Han skrek ikke ut noe fotballresultat med en gang. Han var bare stille, helt stille. Ikke et eneste ord kom ut av munnen hans. Bare de kalde øynene hans stirret inn i mine øyne. Til slutt kom det ut noen ord fra munnen hans. Du må hjelpe meg. Mika Jeg skrur aldri av lyset, for lys er den eneste kilden til at vi kan være oss. Jeg liker å være oss. Du er den eneste som ikke har gitt meg opp. Det er synd at vi snart må skilles. Jeg vil savne deg. Alt svinner. Er du der fortsatt, skyggen min? Juni 7

fullt av blomster i håret de rosa leppene hennes hun ler de rosa leppene smiler i mørket vi hører alle lydene her banker hjertet hennes her banker hjertet mitt det eneste vi mangler er månen 2 Janne Jeg er lei! Lei av og alltid måtte være den som står utenfor for å se på hvor flinke alle andre er. Hvorfor kan ikke jeg være flink i noe? Jeg er ikke flink på skolen. Jeg er ikke flink i idrett. Jeg er ikke flink i musikk. Jeg er ikke flink til å ta bilder. jeg er ikke flink i noe som helst. Når skal det være min tur? Jo forresten! Det er en ting. Jeg er flink til ikke å være flink i noe. Juni Kommer du inn i Skyggeland, kommer du aldri ut igjen. Lillian 2 Inspirasjon: Et dikt av Hans Sande 8

FØLELSEN AV Å FALLE Jeg falt bakover. Det føltes deilig. Jeg hadde aldri gjort det her før. Dette var på ordentlig. Dette er livet, tenkte jeg rett før jeg traff de små, rosa ballene nede i bassenget. Det var mykt, men jeg lå der bare en stund. Stemmene rundt meg overdøvet tankene mine, så jeg reiste meg opp. Jeg klarte ikke så mange mennesker. Før eller senere ville noen begynne å snakke til meg. Jeg ville ikke engang visst hva jeg skulle svare. Men jeg ser ingen grunn til at noen vil snakke med meg. Janne Hvorfor følger du meg? Jeg er lei deg. Orker ikke å se deg mer. Du er bare mørk. Hade. Mika 9

Jeg blir tråkket på hele tiden. Alle setter ikke igjen like mye spor. Men noen legger jeg ekstra merke til. De som hopper og danser på meg. De som trykker meg ekstra langt ned. Og de som bare går videre uten å tenke på hva det gjør med meg. Tenker ikke på at jeg merkes for livet. Merker som aldri går bort. Arr. Maja SKYGGELAND Det er der de bor, de utenkelige. Er det stygt der? Skummelt? Kanskje, men hva vet vel jeg. De som bor der kan være snille og fantastiske, men det vet jeg ikke. Ett mørkt paradis, kanskje? Der regnbuen bare blir en gråtoneskala. Amalie 10

RINGEN Det er en kald desemberkveld. Mørket har kommet og snøen daler ned som små hvitkledde dansere. I kveld skal det skje, jeg skal spørre. Og nå ligger den her. Jeg kan ikke tro at den faktisk endelig er der foran meg på det lille runde bordet. Den betyr så mye, men er samtidig så liten. Den betyr et nytt liv. Sammen. Hvis det er det du vil. Jeg går med raske skritt inn på kjøkkenet og henter bildene. Bildene som betyr noe. De jeg skal legge rundt den lille boksen for å vekke minnene dine. Jeg vil at du skal si ja. Det er plass til mange bilder, men det skal ikke være så mange. Det skal bare være de om betyr mest. Bare de som er av oss to. De fra vi var små og skulle begynne på skolen sammen. Bildene fra ungdomstiden og de lange turene i parken som vi alltid tok hver søndag. Jeg husker det fortsatt så godt. En etter en legger jeg bildene utover bordet, med boksen i midten. Når jeg har lagt ut alle jeg vil ha der, går jeg to skritt tilbake og ser utover stua. Det er sikkert hundre stearinlys tent. Det er vakkert. Øynene mine fester blikket på et av bildene som har fått plass på bordet. Det er av oss. Vi to, i barnehagen. Jeg kjenner igjen den gule regnfrakken som lille Lisa nå har arvet. Jeg kjenner igjen det blonde og krøllete håret du hadde på den tiden. Det var vått og festet seg på kinnet. Jeg sitter ved siden av og holder 11

lekebilen i den ene hånden. Den andre har jeg plassert over skulderen din. Hånden din ligger over min andre skulder og vi er lent mot hverandre. Vi kysser. Jeg drømmer meg bort og tenker på hvor langt vi har kommet nå, og at svaret bare må bli ja. Midt imellom alle lysene er boksen med det verdifulle i. Den har blå fløyel utenpå, som et trekk som skal holde den trygg. Klokka nærmer seg 18.00, du kommer hjem hvert øyeblikk nå. Jeg kjenner pulsen min stige. Jeg er nervøs. Nervøs for hvordan du kommer til å reagere. Det er enten eller. Nervøs for at den ikke skal passe. Den må passe. Damen i butikken sa at det var den størrelsen du skulle ha når jeg kom med målene. Jeg hører bilen din komme. Du stopper foran huset. Jeg kjenner pulsen stige enda litt til. Nå skjer det. Det knaser i grusen når du går mot trappen. Jeg stiller meg opp ved døren og åpner når jeg hører deg rett utenfor. Sakte går du inn og ser på meg. Du smiler. Du ser lykkelig ut. Det er sånn jeg vil se deg, hver dag, så lenge jeg lever. Jeg smiler tilbake, lukker døren og hjelper deg med jakken. Det er nesten helt mørkt. Bare stearinlysene lyser opp. Jeg tar deg med meg inn i stuen. Du ser spørrende på meg. Jeg må slappe av nå. Alt er under kontroll. Vi er framme ved bordet og du ser ned på det. Du hulker nå. Jeg tar opp boksen fra bordet og går ned på kne. Alt er perfekt. «Du er alt jeg tenker på, hver dag og hver natt. Jeg kan ikke leve uten deg. Så derfor spør jeg deg nå om du vil gifte deg med meg». En tåre renner nedover kinnet ditt. «Nei,» svarer du stille. Jeg rekker ikke å si noe før du slenger jakken over skulderen og går. Jeg hører motoren starte og bilen forsvinne i det fjerne. Martine Begynnelsen på slutten, det er nå. Selv om alt har kommet til ende, vet jeg at det ikke er over enda. Jeg bare vet det, alle instinktene mine sier det. Det er alltid noen som vil hevne seg. I hvertfall når han fortsatt er ute der et sted. Han vil fortsette å bruke andre for å få det som han vil. Han vil fortsette å gå inn i andres tanker og gjøre deres mørkeste tanker virkelige. Lillian 12

SKYGGELAND Den hvite benken foran veggen. Dette var vår plass, vårt sted. Det var her vi alltid satt. Vi to, sammen. Det var de eneste gangene du og jeg hadde alenetid. Det skjedde for to uker siden. Bildene flagret forbi. Alt skjedde så fort. Hva vil skje nå? Kommer alt til å bli borte? Jeg har så mange spørsmål. Nora 13

Årene går ikke lenger fremover Vi tenker ikke på hva som kommer Vi tenker på hva som har vært Vi tenker på dagene på strendene og stevnemøtene og festene og de sløve dagene i sofaen og bestevenninnene våre Vi har ikke mye tid igjen Vi vil ikke få flere minner Så det er godt vi har en fortid 3 Janne du og jeg det er varme Lillian 3 Inspirasjon: Et dikt av Inger Hagerup 14