UTSLIPP FRA BORING...

Dato Rev. nr. Innhold 1 STATUS... 8 1.1 Generelt... 8 1.2 Status for nullutslippsarbeidet... 12 2 UTSLIPP FRA BORING... 16 2.1 Boring med vannbasert borevæske... 16 2.2 Boring med oljebasert borevæske... 16 2.3 Boring med syntetisk borevæske... 17 2.4 Disponering av syntetisk og oljebasert borevæske... 17 3 UTSLIPP AV OLJEHOLDIG VANN... 18 3.1 Utslipp av olje og oljeholdig vann... 18 3.2 Utslipp av tungmetaller og organiske komponenter... 23 4 BRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER... 28 4.1 Samlet forbruk og utslipp... 28 4.2 Bore- og brønn (Bruksområde A)... 29 4.3 Produksjons (Bruksområde B)... 31 4.4 Injeksjons (Bruksområde C)... 32 4.5 Rørlednings (Bruksområde D)... 33 4.6 Gassbehandlings (Bruksområde E)... 33 4.7 Hjelpe (Bruksområde F)... 34 4.8 Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen (Bruksområde G)... 35 4.9 Kjemikalier fra andre installasjoner (Bruksområde H)... 35 5 EVALUERING AV KJEMIKALIER... 37 5.1 Samlet utslipp av... 37 5.2 Bore... 39 5.3 Produksjons... 40 5.5 Rørlednings... 42 5.6 Gassbehandlings... 42 5.7 Hjelpe... 44 5.8 Kjemikalier som går med produksjonsstrømmen... 45 5.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder... 45 5.10 Kjemikalier for reservoar styring... 46 6 RAPPORTERING TIL OSPAR... 48 6.1 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser... 48 6.2 Bruk og utslipp av prioriterte miljøfarlige forbindelser som tilsetning i produkter... 48 6.3 Bruk og utslipp av prioriterte miljøfarlige forbindelser som forurensning i produkter... 49 7 UTSLIPP TIL LUFT... 50 7.1 Forbrenningsprosesser... 50 7.2 Utslipp ved lagring og lasting av råolje... 52 7.3 Diffuse utslipp og kaldventilering... 52 8 AKUTTE UTSLIPP TIL SJØ OG LUFT... 53 8.1 Akutte oljeutslipp... 53 8.2 Akutte utslipp av og boreslam... 53

Dato Rev. nr. 8.3 Akuttutslipp til luft... 54 9 AVFALL... 55 10 Vedlegg... 57

Dato Rev. nr. 7 av 68 INNLEDNING Rapporten dekker utslipp til sjø og luft, samt håndtering av avfall fra Veslefrikkfeltet i 2004. Kontaktpersoner hos operatørselskapet: Eli Dalland (tlf: 97541879)

Dato Rev. nr. 8 av 68 1 STATUS 1.1 Generelt Veslefrikk er et olje- og gassproduserende felt som ligger på norsk sokkel. Statoil er operatør på feltet. Eierfordelingen er : RWE Dea Norge AS: 13,5% Paladin Resources (Norway) Ltd: 27,0% Svenska Petroleum Exploration AS: 4,5% Statoil ASA: 18,0% Petoro AS: 37,0% Utvinningstillatelse PL052 for blokk 30/3 ble tildelt i 1979. I juni 1987 ble feltet vedtatt utbygd og satt i produksjon ved årsskiftet 1989/1990. Veslefrikk er bygget ut med en bunnfast brønnhodeplattform (plattform A) og en halvt nedsenkbar plattform med prosessanlegg og boligkvarter (plattform B). Oljen fra Veslefrikk blir transportert til land via A-plattformen på Oseberg-feltet og gjennom Oseberg Transportsystem (OTS) til råoljeterminalen på Sture. Tørrgassen blir transportert gjennom Statpipe til Emden. Reinjeksjonsanlegget for gass som ble satt i drift ved årsskiftet 96/97 muliggjør separasjon fra høytrykksbrønner i eget høytrykksanlegg. Våtgass fra høytrykksanlegget blandes med tørrgass og reinjiseres. I oktober 1997 ble nytt produsert vann anlegg i parallell med eksisterende anlegg satt i drift. Det nye renseanlegget har fungert tilfredstillende. I forbindelse med innfasing av Huldra i 2001 er prosesskapasiteten forandret med følgende oppgraderinger: Oljeproduksjonen er økt fra 14200 Sm 3 /d til 16000 Sm 3 /d. Gasskapasiteten er økt fra 1,85 mill Sm 3 /d til 3 mill Sm 3 /d. PUD for innfasing av kondensat fra Huldra ble godkjent i februar 1999. Olje/kondensat fra Huldra transporteres i rør til Veslefrikk for videre prosessering. Produksjonen fra Huldra startet den 21.11.2001. Produsert vann på Huldra med produksjons som er benyttet på Huldra går til utslipp på Veslefrikk, og er inkludert i denne rapporten.

Dato Rev. nr. 9 av 68 Oversikt over energiforbruk Oversikt over energiforbruk for feltet er vist i tabell 1.0a. Tabell 1.0a - Status forbruk Måned Injisert gass (m3) Injisert sjøvann (m3) Brutto faklet gass (m3) Brutto brenngass (m3) Diesel (l) Januar 55 344 272 490 511 870 647 5 030 112 0 Februar 47 108 774 310 980 2 197 404 3 845 185 0 Mars 45 438 377 448 732 1 103 377 4 522 098 0 April 50 239 050 465 853 1 225 456 4 643 222 0 Mai 34 337 629 481 515 1 046 759 3 617 489 0 Juni 28 550 738 442 287 2 771 057 3 193 576 5 313 710 Juli 42 923 165 611 709 2 064 233 4 529 061 0 August 45 986 988 694 754 616 876 5 326 080 0 September 35 655 188 710 050 675 119 5 158 142 0 Oktober 44 406 596 624 483 1 731 741 4 465 492 0 November 42 979 965 560 604 2 995 942 4 135 902 0 Desember 34 539 862 455 746 3 075 686 3 599 803 5 363 400 507 510 604 6 297 224 20 374 297 52 066 162 10 677 110 Produksjonsdata for feltet På Veslefrikk var det 21 brønner i drift pr 31.12.2004. To vanninjektorer og to produsenter var nedstengt ved årsskiftet. Det har ikke vært revisjonsstans i 2004. Status produksjon som innrapportert til OD fremgår av tabell 1.0b. Tabell 1.0b - Status produksjon Måned Brutto olje (m3) Netto olje (m3) Brutto kondensat (m3) Netto kondensat (m3) Brutto gass (m3) Netto gass (m3) Vann (m3) Netto NGL (m3) Januar 167 889 162 356 0 0 58 786 779 2 838 000 430 709 1 987 Februar 129 897 126 530 0 0 49 917 743 2 286 000 354 949 1 585 Mars 133 577 131 495 0 0 49 301 429 421 000 388 771 1 116 April 138 448 137 130 0 0 57 052 884 2 206 000 409 578 2 065 Mai 119 584 116 992 0 0 39 128 740 687 000 408 652 1 048 Juni 132 570 133 368 0 0 38 583 572 1 202 000 408 172 1 627 Juli 150 698 148 770 0 0 53 605 640 1 062 000 413 049 1 571 August 135 002 135 373 0 0 57 413 251 1 780 000 471 047 1 771 September 123 174 119 359 0 0 43 158 882 2 123 000 480 037 1 623 Oktober 118 558 118 331 0 0 56 424 347 2 375 000 448 117 2 099 November 135 035 135 953 0 0 58 370 033 2 714 000 437 283 2 501 Desember 122 738 123 005 0 0 50 229 822 2 270 000 422 960 2 659 1 607 170 1 588 662 0 0 611 973 122 21 964 000 5 073 324 21 652

Dato Rev. nr. 10 av 68 Produksjonsprognoser Etterfølgende figurer (figur 1.1, 1.2 og 1,3) viser historiske data (1990-2004) og prognoser for olje-, gass- og vannproduksjon på feltet. Olje- og vannproduksjon fra Huldra som prosesseres på Veslefrikk er inkludert. Produksjonsprognoser er som innmeldt til RNB høsten 2004. O lje p r o d u k s jo n 5 4, 5 4 3, 5 P r o d u se r t V F Mill Sm3 o.e. 3 2, 5 2 1, 5 P r o g n o se V F T i l l e g g p r o g n V e sl e fr i k k + H u l d r a 1 0, 5 0 19 90 19 92 19 94 19 96 19 98 20 00 20 02 20 04 20 06 20 08 Figur 1.1: Produksjon G a s s p r o d u k s jo n 1 0, 9 0, 8 0, 7 Miill m3 o.e 0, 6 0, 5 0, 4 0, 3 0, 2 0, 1 0 P r o d V F P r o g n o se V F 19 90 19 92 19 94 19 96 19 98 20 00 20 02 20 04 20 06 20 08 Figur 1.2: Produksjon av gass

Dato Rev. nr. 11 av 68 V an n p r o d u ksjo n 7 6 Mill m3 5 4 3 2 1 0 P r o d u s e r t V F P r o g n os e V F Tille gg prod/progn Huldr a 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 Figur 1.3: Vannproduksjon Oversikt over utslippstillatelser for feltet: Følgende utslippstillatelser er gitt for Huldra/Veslefrikk. Utslippstillatelse Dato Referanse Boring og Produksjon på feltene Huldra og Veslefrikk Boring og Produksjon på feltene Huldra og Veslefrikk. Oversendelse av endret vedtak 27.01.2003 SFT 02/105-448.1 09.07.2004 SFT 2002/105-15 448.1 Oversikt over overskridelser på feltet Følgende tabell viser en oversikt over overskridelser i utslippstillatelsen for feltet for år 2004, samt oversikt over avviksbehandling / varsling. Det har vært 7 hendelser med overskridelse av olje i vann i døgnprøve, og dette er varslet iht WR015. Overskridelse av konsesjonsgrensen på 40 mg/liter for produsert vann i to måneder, juli og november. Dette er avviksbehandlet i Synergi. Overskridelse av konsesjonsgrense på 40 mg/liter for spillvann i to måneder, februar og mai. Dette er avviksbehandlet i Synergi. Tabell 1.1 : Oversikt over overskridelser i utslippstillatelsen Innretning Referanse Myndighetskrav Avvik Kommentar VFB RUH 250631 Statoil krav WR0015 AppD VFB RUH 266835 Statoil krav WR0015 AppD Overskridelse av oljeinnhold i døgnprøve Overskridelse av oljeinnhold i Varslet Ptil Varslet Ptil

Dato Rev. nr. 12 av 68 døgnprøve VFB RUH 273115 Statoil krav WR0015 AppD Overskridelse av oljeinnhold i døgnprøve VFB RUH 278964 Statoil krav Overskridelse av WR0015 AppD oljeinnhold i døgnprøve VFB RUH 283729 Statoil krav Overskridelse av WR0015 AppD oljeinnhold i døgnprøve VFB RUH 284412 Statoil krav Overskridelse av WR0015 AppD oljeinnhold i døgnprøve VFB RUH 284413 Statoil krav Overskridelse av WR0015 AppD oljeinnhold i døgnprøve VFB RUH 267315 SFT krav Overskridelse av konsesjonsgrensen på 40 mg/liter i juli. Månedsgjsn. 45,37 mg/liter VFB RUH 286952 SFT krav Overskridelse av konsesjonsgrensen på 40 mg/liter i nov. Månedsgjsn. 47,6 mg/liter. VFB RUH295850 SFT krav Overskridelse av konsesjonsgrense på 40 mg/liter for spillvann i februar VFB RUH295870 SFT krav Overskridelse av konsesjonsgrense på 40 mg/liter for spillvann i mai Varslet Ptil Varslet Ptil Varslet Ptil Varslet Ptil Varslet Ptil Avviksbehandlet internt, siden oljeinnhold er lavere enn 55 mg/liter Avviksbehandlet internt, siden oljeinnhold er lavere enn 55 g/liter Avviksbehandlet internt, siden mengde utslipp er mindre enn 500 kg Avviksbehandlet internt, siden mengde utslipp er mindre enn 500 kg 1.2 Status for nullutslippsarbeidet Vi viser til oppdatert statusrapport angående nullutslippsarbeidet for Veslefrikk som ble sendt til SFT den 01.06.03. Arbeidet går som planlagt. Det ble utført test av Pect-F med godt resultat på Veslefrikk høsten 2003. Installasjon av tiein for Pect-F er planlagt i 2005. Det pågår også andre tiltak for å forbedre vannkvaliteten. Dette er beskrevet i kap 3.1, side 20. I 2004 ble det utført en test for å stenge av vannproduserende sone i brønn A-16. Resultatet var positivt, og Statoil vil videreutvikle konseptet. Utskiftning av som ikke er miljømessig akseptable. Det arbeides i Veslefrikk med utskiftning av som ikke er miljømessig akseptable i henhold til gjeldende definisjon. Arbeidet gjøres i samarbeid med andre lisenser i

Dato Rev. nr. 13 av 68 Statoil. De faste kjemikalieleverandørene har utarbeidet utfasingsplaner for sine. Status for arbeidet for Veslefrikk fremgår av tabell 1.2. Svarte. Det er ikke gått til utslipp svarte i 2004. Følgende svarte ble benyttet i 2004: Produktet HZ20 ble benyttet i forbindelse med vannavstengning i brønn A-16, i henhold til utslippstillatelse SFT 2002/105-15 448.1. Produktet gikk ikke til utslipp, ettersom all gelen ble bullheadet i brønnen. Resultatet etter denne testen var positivt. Vannraten ble redusert med 800 m3/dag og oljeraten ble øket med 40 Sm3/dag. Statoil vurderer å gå videre med konseptet, med røde. Det benyttes svart gjengefett på borestreng. Det gjelder produktene Bestolife 3000 og Jet Lube Kopper Cote. Bestolife 3000 ble skiftet ut med produktet Bestolife 3010 Ultra sommeren 2004, som har rød kode. Ettersom de fleste brønner bores med oljebasert borevæske, er det bare en liten andel av forbrukt gjengefett som er gått til utslipp. Det er kun boret en seksjon med vannbasert borevæske i 2004, og da ble Bestolife 3010 Ultra benyttet. Det er en utfordring å finne erstatningsprodukt for gjengefett som er teknisk og miljømessig akseptable. Veslefrikk følger med i det arbeidet som blir utført, og planlegger utskiftning når nye produkt er kvalifisert. Røde Det er testet ut erstatning for den røde avleiringsinhibitoren SA860A i en brønn. Erstatningsproduktene heter Gyptron SA 1810 og Gyptron SA1820. Man avventer resultatet fra testen før endelig erstatning besluttes. Den røde avleiringsoppløserer SD132 er erstattet med det gule produktet SD250. Produktet FRW-14 er erstattet med produktet FRW16. Dette har ikke vært benyttet på Veslefrikk i 2004. Det røde produktet MCS-E er bytte ut med MCS-J kombinert med D-4GB. De to sistnevnte produktene er begge gule. Utskiftning av skumdemperen Dyno DF 550 har lav prioritet, ettersom dette er et injeksjonskjemikalium. Nytt mål for utfasing er 3. kvartal 2005. Nye sement: FDP-C701-03L skal erstatte CFR-5LE+ (gul) og tildels CFR-3L (rød). FDP-C703 skal erstatte Halad-413L (rød). Miljømessig vil skiftet bli bedre siden et rødt produkt erstattes med et gult. CFR-5LE+ er i utgangspunktet miljømessig bedre enn FDP-C701-03L, men dette skiftet godkjennes på bakgrunn av at CFR-5LE+ ikke fungerer tilfredsstillende, samt at forbruket av CFR-3L vil reduseres. Tabell 1.2: Oversikt over som skal prioriteres for utskiftning Substitusjonskjemikalie Vilkår stilt Status utfasing Nytt kjemikalium Dyno DF550 27.01.2003 3. kvartal 2005 Sementkjem.

Dato Rev. nr. 14 av 68 Halad 344L Intern vurdering, likestilt med Halad 600 LE+ 01.01.2005 CFR-3L 27.01.2003 4. kvartal 2004 FDP-C701-03L (gult) Halad 600 LE+ 27.01.2003 01.01.2006 Halad 413L Intern vurdering 4. kvartal 2004 FDP-C703 (gult) Kompletterings kjem Claymaster 5C 27.01.2003 31.12.2005, ny dato Ultralube 2 31.12.2004 02.01.2004 Ultralube 2-ny formel, gult produkt. Det er ikke brukt på Veslefrikk i 2004. FRW-14 27.01.2003 30.06.2004 FRW-16 (gult) Produktet er ikke benyttet på Veslefrikk i 2004 SA860A 27.01.2003 1. kv 2004 Gyptron SA 1810 Gyptron SA 1820 Resultatet evaluers før endelig beslutning. MCS-E 27.01.2003 2.halvår 2004 MCS-J kombinert med D-4GB, (begge gule) CI-28 Intern vurdering 31.12.2005, ny dato A266 27.01.2003 2.kv 2006 F103 27.01.2003 4.kv 2005 Sandtrol 27.01.2003 Ikke tidfestet. Ute av bruk Otpiprop Coated Sand Oljebasert borevæske: Versavert PE Ny vurdering pr 01.01.2002 31.12.2005 (oljebasert borevæske) Versavert SE Ny vurdering pr 01.01.2002 31.12.2005 (oljebasert borevæske) Versavert F Ny vurdering pr 01.01.2002 31.12.2007 (oljebasert borvæske) Bentone 128 Ny vurdering pr 01.01.2002 31.12.2007 (oljebasert borevæske) Versatrol 27.01.2003 31.12.2007 (oljebasert borevæske) VG Supreme 31.12.2007 (oljebasert borevæske) Versapro PS 31.12.2007 (oljebasert borevæske) Gjengefett: Jet Lube 21 Inneholder svarte Ikke tidfestet komponenter som kobber og petroleum base OCR 325 AG Inneholder røde men ikke Ikke tidfestet Jet Lube Kopr Cote svarte komponenter Inneholder svarte komponenter som kobber Ikke tidfestet

Dato Rev. nr. 15 av 68 og petroleum base Bestolife 3010 Rød Ikke tidfestet Ultra Hjelpekjemikali er Liquid Flowzan 27.01.2003 31.12.2007 (Lav prioritering pga tilsetn til kaksslurry som reinjiseres) Ecotrol September 1999. Intern 31.12.07 vurdering ved leverandørskifte Polythin September 1999. Intern 31.12.07 vurdering ved leverandørskifte Versapac September 1999. Intern vurdering ved 31.12.07 Safe-Solv OE leverandørskifte September 1999. Intern vurdering ved leverandørskifte 01.04.2004 Safe-Solve 148 (lavere rød andel)

Dato Rev. nr. 16 av 68 2 UTSLIPP FRA BORING Brønnstatus. Brønnoperasjoner (boreoperasjoner) som er gjennomført på feltet i 2004 er listet opp i tabell 2.1 og 2.2. Aktiviteten forventes å bli på omtrent samme nivå de nærmeste årene med boring av sidesteg i gamle brønner. Det betyr at det i hovedsak bare benyttes oljebasert borevæske. Brønnseksjoner som er ferdig ved årets utgang er inkludert i rapporteringen. 2.1 Boring med vannbasert borevæske Vannbasert borevæske er benyttet ved plugging av brønn 30/3-A-8A og boring av 17 1/2"-seksjon i brønn 30/3-A-8B i 2004. Tabell 2.1 - Bruk og utslipp av vannbasert borevæske Brønnbane Forbruk av borevæske Utslipp av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Basevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon 30/3-A-8 A 846 20 685 0 141 30/3-A-8 B 1 045 890 53 0 101 1 891 910 738 0 243 Tabell 2.2. - Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt Utslipp av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land 30/3-A-8 A 0 0 0 0 0 0 0 30/3-A-8 B 1 073 167 500 0 500 0 0 1 073 500 0 500 0 0 2.2 Boring med oljebasert borevæske Boring med oljebasert borevæske fremgår av følgende tabell. Det er boret sidesteg med følgende brønnbetegnelser, 30/3-A-14A og 30/3-A-23A. Tabell 2.3 - Boring med oljebasert borevæske Brønnbane Forbruk av borevæske Utslipp av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Basevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon 30/3-A-14 A 894 0 741 18 135 30/3-A-23 407 0 72 93 242 30/3-A-23 A 1 255 0 852 164 239 2 555 0 1 665 275 615

Dato Rev. nr. 17 av 68 2.3 Boring med syntetisk borevæske Det er ikke benyttet syntetisk borevæske på Veslefrikk i år 2004. 2.4 Disponering av syntetisk og oljebasert borevæske I praksis er all utboret kaks med vedheng av borevæske reinjisert. Mindre mengder er ilandsendt som spesialavfall. Tabell 2.4 - Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt Utslipp av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Midlere konsentrasjon av basevæske som vedheng på kaks (g/kg) Utslipp av basevæske som vedheng på kaks 30/3-A-14 A 30/3-A-23 A 1 570 113 339 0 0 339 0 0 0 3 129 195 586 0 0 586 0 0 0 4 699 309 926 0 0 926 0 0 0 Boreaktiviteter i 2004 fremgår av tabell 2.7. Innretning Brønnbane Seksjon Vannbasert Oljebasert VFA 30/3-A14 8 ½ Oljebasert 12 ½ Oljebasert 30/3-A23 P&A Oljebasert 30/3-A23A 8 ½ Oljebasert 12 ½ Oljebasert 30/3-A08B 17 ½ Vannbasert 30/3-A08A Trekke casing Vannbasert Tabell 2.7 Boreaktiviteter i 2004

Dato Rev. nr. 18 av 68 3 UTSLIPP AV OLJEHOLDIG VANN 3.1 Utslipp av olje og oljeholdig vann Utslipp av oljeholdig vann fra Veslefrikk kommer fra følgende hovedkilder: Produsert vann fra Veslefrikk B. Spillvann fra Veslefrikk B. Produsert vann fra Huldra Tabell 3.1 gir en oversikt over samlede utslipp fra hver utslippstype fra feltet i 2004. Månedsoversikt for hver utslippstype er gitt i vedlegg. Tabell 3.1 - Utslipp av olje og oljeholdig vann Vanntype Total vannmengde (m3) Dispergert oljekonsentrasjon til sjø (IR freon) (mg/l) Dispergert oljemengde til sjø (IR freon) Oljeindex til sjø (ISO ) (mg/l) Oljeindex mengde til sjø (ISO ) Injisert vannmengde (m3) Vannvolum til sjø (m3) Eksportert vannmengde (m3) Importert vannmengde (m3) Produsert 5 067 142 30.2 165 18.1 99.0 0 5 465 162 0 398 020 Fortregning 0.0 0.0 Drenasje 51 405 22.4 1 11.0 0.6 0 51 405 0 0 Jetting 0 8.4 5 118 547 166 108.0 0 5 516 567 0 398 020 Renseanlegget for produsert vann mottar vann fra test separator, 1. trinn separator og den elektrostatiske vannutskilleren i hovedprosessen. Vannet går via hydrosyklonenheter til produsert vann avgassingstanker før det ledes over bord. For å øke fleksibiliteten ved håndtering av vann fra den elektrostatiske vannutskilleren, ble det sommeren 1999 installert et parallelt løp mot den nye hydrosyklonpakken. Derved kan vann fra denne ledes mot begge hydrosyklonene (se fig 3.1.a). Dette øker også fleksibiliteten i forbindelse med jetting. Det er separat vannrenseanlegg på Veslefrikk for brønnstrøm fra Huldra. Brønnstrøm fra Huldra blir ledet til Huldra inletseparator, hvor vann, olje og gass blir separert. De produserte vannmengdene er små, og maksimum vannproduksjon er estimert til ca 2000 m3/dag. Gjennomsnittlig vanproduksjon fra Huldra i 2004 er ca 1000 m3/dag. Prinsippeskisse av anlegg for produsert vann er vist i figur 3.1.

Dato Rev. nr. 19 av 68 Figur 3.1 Prinsippskisse av produsertvann anlegg. Inlet Separator, 20-VA02 2. stage Separator, 20-VA03 Huldra Inlet Separator, 20-VA07 Produced Water Return Pump, 44-PA01 Coalescer, 22-VJ01 Produced Water Degassing Drum 44-VD02 Huldra Produced Water Degassing Drum Produced Water Degassing Drum 44-VD01 Produced Water to Sea Produced Water to Sea Spillvann på Veslefrikk A er hovedsakelig avfall fra boreoperasjoner, som er vanskelige å behandle i et spillvannsystem. I hovedsak blir dette spillvannet reinjisert sammen med borekaks. I perioder hvor det ikke foregår boring og det ikke kommer spesielt mye skitt inn på systemet, blir spillvannet sendt over på Veslefrikk B for prosessering i spillvannsystemet der. Fra spillvannsystemet på Veslefrikk B blir vannet pumpet fra spillvannsseparator gjennom hydrosyklonpakke og via et utløpskammer til sjø. Måleprogram Prøver for olje- i- vann analyser samles opp 3 ganger i døgnet til en døgnprøve. Prøvene analyseres på plattformlaboratoriet i henhold til IR-flatcelle n. Prøvene ekstraheres med pentan, og ekstraktet kromatograferes gjennom florisil og natriumsulfat før analyse på Infracal. Bruk av freon er opphørt i henhold til nye krav. Det er utført korrelasjonstester mellom Infracal-analysen og den nye standard-n NS-EN ISO 9377-2, men plattformene rapporterer ukorrelerte Infracal-verdier. Analysene blir gjennomført av Statoil personell, samt personell fra PKS, Mongstad.

Dato Rev. nr. 20 av 68 I henhold til rutine sendes kontrollprøve av produsert vann til uavhengig laboratorium (PKS, Mongstad) en gang månedlig. Egne og uavhengige analyser sammenlignes med kriterier for reproduserbarhet gitt i WR 1152. Årlig uavhengig kontroll av prøvetaking og analyse på plattformen ble utført i november 2004 av West-Lab. En representant fra West-Lab gjennomgikk prosedyrer, tok prøver og analyserte for olje i vann parallelt med plattform personell, samt at parallelle prøver ble sendt til West-Lab's laboratorium i Stavanger. Hovedinntrykket fra West- Lab var at utførelse av analyse av olje-i vann på Veslefrikk B fungerer tilfredstillende. For å forbedre repeterbarheten/reproduserbarheten skal en representant fra PKS Mongstad gjennomgå analysen sammen med laboranten på Veslefrikk i uke 10 2005. Resultater og tiltak for å forbedre vannkvaliteten Resultatene av månedsgjennomsnitt for produsert vann og spillvann er vist i vedlegg. Oljeutslipp i forbindelse med jetting er inkludert i målingene. Vannproduksjonen på Veslefrikk er økende. Total vannproduksjon i 2004 var 5,4 mill m3, mot 4,6 mill m3 i 2003. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig produksjon på 14800 m3/dag. Kapasiteten for vannbehandling på Veslefrikk B er oppgradert til 20000 m3/dag. Det er stor fokus på å redusere oljeinnhold i produsert vann. Som vist i tabell 1.1 har det vært 7 hendelser med akuttutslipp av olje til sjø, som overskridelse av utslippstillatelsen, i henhold til WR0015. Det er gjennomført en grundig gjennomgang av prosessanlegget for å avdekke problemene og iverksette tiltak. SFT ble i møte den 16.12.2004 informert om hendelsene og hvilke tiltak som skal iverksettes på kort og lengre sikt for å forbedre vannrensningen. Følgende korrektive tiltak er igangsatt: Det er innarbeidet bruk av sjekklister for å unngå høy konsentrasjon av olje i produsertvann. Grovsjekk, identifisere feilkilder i fødestrømmer til hydrosyklonene Optimalisere fødestrømmer (oppholdstid i seperatorer) Driftsoptimalisering av hydrosyklonene (tilbakespyling, trykkforhold) Optimalisering av kjemikaliedosering. Emulsjonsbryter, optimalisere separasjon i separator Asfaltenhemmer, minimalisere utfelling av asfaltener Flokkulant, øke dråpestørrelse for bedre effektivitet i hydrosykloner Følgende arbeid pågår: Work-shops pågår for alle skift med følgende fokusering: Bedre forståelse for drift av prosessanlegget Bedre forståelse for kjemikaliebehandling Beste praksis ved tilbakestrømning av brønner Revurdering av kjemikalieprogram, dette er i oppstartafasen Forberede tie-in for installasjon av Pect-F, som skal gjøres sommeren 2005 Vurdere reinjeksjon av vann til Utsiraformasjonen ved tilbakestrømning av brønner

Dato Rev. nr. 21 av 68 Reduksjon av olje via produsert vann har høy fokus i HVF. Det inngår i HMS programmet for plattformen. Det inngår også som tiltak i fra Strategi til handling for Veslefrikk for 2005 og som KPI på måltavlen for Veslefrikk RE. Måltallet for 2005 er 20 ppm. Månedsresultatet for januar 2005 var på 32 mg/liter. I begynnelsen av januar var det meget dårlig vær, som medførte problemer med separasjonsprosessen. Dette bedret seg betraktelig utover måneden da været normaliserte seg. Månedsresultatet for februar måned er pr 20.02. ca 30 mg/liter. Figurene 3.2, 3.3 og 3.4 viser grafiske fremstillinger av utviklingen av produsert vann, oljeutslipp i produsert vann om mengde olje som er gått til utslipp i perioden fra 1990 til 2004. mill m3 6 5 4 3 2 1 0 V annproduksjon, V eslefrikk og Huldra Figur 3.2 Utvikling av mengde produsert vann sluppet ut. ppm 60 50 40 30 20 10 0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Oljeinnhold i produsert vann, Veslefrikk og H uldra 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Figur 3.3 Utviklingen av oljekonsentrasjon i produsert vann.

Dato Rev. nr. 22 av 68 Plattformen hadde fokus på å forbedre vannkvaliteten for 2003, og årsgjennomsnittet for 2003 ble 28,1 mg/liter. Dette var en forbedring på ca 5 ppm sammenlignet med 2002. Resultatet for 2004 ble 30 mg/liter. Det var problemer med å holde god vannrensing, spesielt i 2.halvår. Som tidligere beskrevet er det igangsatt tiltak for å forbedre resultatet. Utslipp ved jetting er inkludert i resultatet for produsert vann. Oljeutslipp i produsert vann Tonn 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Figur 3.4 Utvikling av totalt utslipp av olje i vann Oljeutslippet fremgår av tabell 3.2.1. Tabell 3.2. 1 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Olje i vann) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Olje i vann Olje i vann (Installasjon) 165 000 Økningen av utslipp av olje med prod. vann fra 1990 til 1997 skyldes økning i total vannproduksjonen. Nedgang i oljeutslipp i tonn fra 1997 til 1998 skyldes forbedret årsgjennomsnitt for olje i prod. vann. For 1999 var vannproduksjonen lavere enn i 1998, på grunn av produksjonsstans i 3 måneder sommeren 1999. Dette medførte reduksjon i utslipp av olje i 1999. På grunn av høyere vannproduksjon, ser man økning av det totale oljeutslippet. Vi ser en forbedring av resultatet for 2003 med reduksjon av oljeutslipp på ca 20 tonn. Dette skyldes både reduksjon av innhold av olje i prod. vann og lavere vannproduksjon. Økning av oljeutslipp i 2004 skyldes øket vannproduksjon og øket innhold av olje i vann.

Dato Rev. nr. 23 av 68 3.2 Utslipp av tungmetaller og organiske komponenter Vannprøver for analyse ble tatt ved to forskjellige tidspunkt, henholdsvis i mai og oktober. For beregning av konsentrasjon av de forskjellige komponentene i den totale vannproduksjonen er analysedata beregnet med ca 7% vannstrøm fra Huldra og 93% fra Veslefrikk. Tungmetaller er analysert hos Analytica ved hjelp av ICP/SMS, modifisert EPA 200.7 og 200.8. Prøvene er filtrert, men ikke oppsluttet. For kvikksølv er prøvene oppsluttet i mikrobølgeovn for å unngå inteferens fra olje. For kvantifisering er det benyttet atomfluorescens. Deteksjonsgrense for kvikksølv er 0,002 µg/l. For de øvrige tungmetaller varierer deteksjonsgrensen fra 0,05 µg/l til 2 µg/l. BTEX og organiske syrer er analysert hos West-Lab etter M-24 basert på GC-FID med "Headspace" injektor. Deteksjons- grensen er henholdsvis 0,02 mg/l for BTEX og 5 mg/l for de organiske syrene. NPD og PAH er analysert hos West-Lab etter M-036 basert på GC/MS og fenoler er analysert hos Batelle (USA) ihht Mod EPA 8270. Deteksjonsgrensen er 0,01µg/l for NPD, PAH og fenoler. Radioaktivitet i produsert vann er analysert av IFE. Oversikt over alle komponentene i produsert vann er vist i vedlegg, tabell 10.7.1 til 10.7.7. Utslipp av tungmetall Utslippene av tungmetall er beregnet på bakgrunn av tungmetallanalyse av produsert vann fra plattformen i 2004. Utslipp av tungmetall er vist i tabell 3.2.11. Tabell 3.2.11 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Andre) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Andre Arsen 5.8 Bly 21.4 Kadmium 0.3 Kobber 72.0 Krom 8.4 Kvikksølv 0.4 Nikkel 24.1 Zink 23.7 Barium 205 091.0 Jern 21 158.0

Dato Rev. nr. 24 av 68 15,4% Utslipp, 3,8% fordeling 14,0% 0,2% 14,0% 0,3% 5,5% 46,9% Arsen Kadm ium Krom Nikkel Bly Kobber Kvikksølv Sink Figur 3.5: Fordeling av tungmetallinnhold i produsert vann Produsert vann fra Huldra inneholder spesielt høyt innhold av Ba, i størrelse 500 g/m3. Også innhold av andre tungmetallene er høyere i vann fra Huldra enn fra Veslefrikk, men den totale vannproduksjonen fra Huldra er lav. U ts lip p a v tu n g m e ta ll m e d p r o d v a n n 1 4 0 Kg 1 2 0 1 0 0 8 0 6 0 4 0 2 0 0 A rsen B ly K adm ium K obbe r K rom K vikksølv Nikke l S ink 1 9 9 7 1 9 9 8 1 9 9 9 2 0 0 0 2 0 0 1 2 0 0 2 2 0 0 3 2 0 0 4 Figur 3.6: Oversikt over utslipp av tungmetall i perioden 1997 til 2004. Utslipp av organiske komponenter Tabell 3.2.2 til 3.2.10 viser innhold av BTEX, PAH, PAH-forbindelser, sum NPD, Sum 16 EPA-PAH (med stjerne), fenoler og alkylfenoler og organiske syrer med produsert vann. Figur 3.7 viser fordeling av organiske komponentene i det produserte vannet.

Dato Rev. nr. 25 av 68 Fordeling av organiske komponenter i produsert vann 2 % 7 % 4 % 2 % Alkylfenoler BTEX Fenoler PAH inkl NPD Karboksylsyrer 85 % Figur 3.7: Fordeling av utslipp av PAH-forbindelser, BTX, fenoler, alkylfenoler og karboksylsyrer med produsert vann 2004 Organiske syrer utgjør hovedmengden av organiske komponenter i produsert vann, med ca 85%. Av disse utgjør eddiksyre hovedvekten med et innhold på 165 g/m3. Disse har liten miljømessig effekt. Sammenligning av innhold av organiske komponenter i produsert vann i perioden 1996-2004 er vist i figur 3.8. Utslipp av organiske komponenter i produsert vann 1 200,00 1 000,00 tonn 800,00 600,00 400,00 200,00 0,00 Alkylfenoler BTX Fenoler PAH inkl NPD Karboksylsyrer 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Figur 3.8: Sammenligning av utslipp i perioden 1996 til 2004

Dato Rev. nr. 26 av 68 Tabell 3.2. 2 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (BTEX) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) BTEX Benzen 42 001 Toluen 30 473 Etylbenzen 1 786 Xylen 11 151 85 410 Tabell 3.2. 5 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum 16 EPA-PAH (med stjerne)) 16 EPD-PAH (med stjerne) Utslipp (kg) 2 767 Tabell 3.2. 6 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Fenoler) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Fenoler Fenol 24 321 C1-Alkylfenoler 14 549 C2-Alkylfenoler 5 664 C3-Alkylfenoler 1 967 C4-Alkylfenoler 464 C5-Alkylfenoler 89 C6-Alkylfenoler 6 C7-Alkylfenoler 3 C8-Alkylfenoler 11 C9-Alkylfenoler 3 47 077 Tabell 3.2. 7 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C1-C3) Alkylfenoler C1-C3 Utslipp (kg) 22 181 Tabell 3.2. 8 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C4-C5) Alkylfenoler C4-C5 Utslipp (kg) 553.224574 Tabell 3.2. 9 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C6-C9) Alkylfenoler C6-C9 Utslipp (kg) 22.4 Tabell 3.2.10 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Organiske syrer) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Organiske syrer Maursyre 8 596

Dato Rev. nr. 27 av 68 Eddiksyre 901 216 Propionsyre 99 539 Butansyre 15 690 Pentansyre 13 663 Naftensyrer 0 1 038 704 Tabell 3.2.12 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Radioaktivitet) Gruppe Forbindelse Radioaktivt utslipp (bq) Radioaktivitet 226Ra 9 500 497 200

Dato Rev. nr. 28 av 68 4 BRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER 4.1 Samlet forbruk og utslipp Tabell 4.1 viser en oversikt over total forbruk og utslipp av på Veslefrikk i år 2004. Totalt forbruk av på Veslefrikk var 5609 tonn. Utslipp av fra Veslefrikk var 2108 tonn, inkludert kjemikaliene som følger produksjonsstrømmen fra Huldra, 831 tonn. Figur 4.1 a gir en oversikt over totalt kjemikalieforbruk og utslipp i perioden 1997 til 2004. Brannskum (AFFF) og drikkevannsbehandlings inngår ikke oversikten over forbruk og utslipp av som angitt i kap 4, 5, 6 samt vedlegg. Tabell 4. 1 - Samlet forbruk og utslipp av Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Utslipp Injisert A Bore og brønn 4 264.0 464.0 1 717 B Produksjons 296.0 237.0 0 C Injeksjons 433.0 0.2 0 D Rørlednings E Gassbehandlings 590.0 571.0 0 F Hjelpe 26.6 4.3 0 G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen H Kjemikalier fra andre produksjonssteder 0.0 831.0 0 K Reservoar styring 0.2 0.2 0 5 609.0 2 107.0 1 717 Forbruk og utslipp av 12000 10000 tonn 8000 6000 4000 2000 Forbruk Utslipp 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Figur 4.1: Forbruk og utslipp av i perioden 1997 til 2004

Dato Rev. nr. 29 av 68 Det totale kjemikalieforbruket er redusert sammenlignet med 2003, pga lavere boreaktivitet i 2004. Utslipp av er omtrent på samme nivå som for 2003. Kjemikaliemengden overført fra Huldra er noe lavere enn i 2003, pga noe lavere produksjon. Forbruk og utslipp pr.produsert enhet (kg/sm3 o e) 6 4,5 5 4 3,5 kg/sm3 o e prod 4 3 2 1 3 2,5 2 1,5 1 0,5 HC-prod (mill o e) Forbruk Utslipp Total HC-produ 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 0 Figur 4.2: Forbruk og utslipp av pr produsert enhet i perioden 1997 til 2004 4.2 Bore- og brønn (Bruksområde A) Samlet forbruk og utslipp av som benyttes i bore- og brønnoperasjoner er gitt i tabell 4.2.1 Mengdene er oppgitt som handelsvare, og er fordelt på SFT's standard funksjonsgrupper. Alle verdiene er oppgitt i tonn. En fullstendig oversikt over forbruk og utslipp av enkelt er oppgitt i vedlegg. Forbruk og utslipp av bore- og brønn er basert på miljøregnskapet etter ferdigstilling av hver jobb. Utslipp av er beregnet på bakgrunn av massebalanse av borevæske og mengde kaks som er sluppet ut. I disse tallene er det en unøyaktighet, fordi det ikke er mulig å måle den eksakte mengden av borevæske som er sluppet til sjø som vedheng til kaks. Kjemikalier som benyttes for brønnstimulering er rapportert under bore- og brønn.

Dato Rev. nr. 30 av 68 Tabell 4. 2.1 - Samlet forbruk og utslipp av bore og brønn Funksjon Forbruk Utslipp Injisert Biosid 0.44 0.00 0.35 Korrosjonshemmer 0.18 0.18 0.00 Avleiringshemmer 262.00 154.00 0.00 Oksygenfjerner 4.69 2.31 1.79 Hydrathemmer 138.00 99.20 0.00 Gasstørke 1.45 1.45 0.00 Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) 0.22 0.00 0.00 ph regulerende 55.30 15.70 28.40 Vektstoffer og uorganiske 1 576.00 120.00 914.00 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon 12.30 0.00 10.10 Viskositetsendrende (ink. Lignosulfat, lignitt) 79.30 8.66 43.80 Tensider 5.17 5.17 0.00 Leirskiferstabilisator 21.40 12.40 4.55 Emulgeringsmiddel 52.30 0.00 31.60 Gjengefett 0.41 0.01 0.00 Smøremidler 0.07 0.00 0.06 Sementerings 150.00 1.00 10.80 Kompletterings 213.00 15.90 121.00 Vaske- og rensemidler 1.64 0.00 1.64 Oljebasert basevæske 1 053.00 0.00 549.00 H2S Fjerner 0.45 0.31 0.00 Andre 636.00 26.60 0.00 Totalt 4 264.00 464.00 1 717.00 Figur 4.3 viser en sammenligning av forbruk og utslipp av bore i perioden 1997 til 2004.

Dato Rev. nr. 31 av 68 Forbruk og utslipp av B&B- 7000 6000 5000 tonn 4000 3000 Forbruk Utslipp 2000 1000 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Figur 4.3: Forbruk og utslipp av bore- og brønn i perioden 1997 til 2004 Forbruk og utslipp av B&B- pr. produsert enhet o.e kg/sm3 o e prod 6 5 4 3 2 1 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 HC-prod (mill o e) Forbruk Utslipp Total HC-prod Figur 4.4: 2004 Forbruk og utslipp av bore- og brønn pr produsert enhet i perioden 1997 til 4.3 Produksjons (Bruksområde B) Beregning av utslipp av produksjons er gjort ved hjelp av Statoils Kjemikaliemassebalansemodell (forkortet KIV, versjon 1.20). Modellen består av et regneark som ved hjelp av en rekke felt spesifikk informasjon beregner mengde kjemikalie som går til utslipp til sjø. Sentralt i disse beregningene er olje/vann fordelingskoeffisienten av de enkelte stoffene i kjemikaliene. Kilden til disse koeffisientene er enten log Pow verdier hentet fra HOCNF skjemaene eller eksperimentelt bestemte Kow verdier. I de tilfellene hvor begge verdiene foreligger blir Kow verdier foretrukket og brukt. På bakgrunn av olje- og vannproduksjonen på hvert felt og kjemikalieforbruket beregner modellen forbruket og utslippet av hvert stoff i tonn og den prosentvise andelen av hvert stoff

Dato Rev. nr. 32 av 68 i utslippet. En utslippsfaktor for hele kjemikaliet fåes ved å dividere mengde kjemikalie sluppet ut med mengde kjemikalie forbrukt. Modellen er basert på følgende antagelser: 1. kjemikaliet blir kontinuerlig dosert før eller i separator, dvs kjemikaliene er i kontakt med olje og med vann. De årlige olje- og vannratene vil derved være representative for de volumene kjemikaliet skal fordele seg i. 2. kjemikaliet foreligger uforandret etter separasjonsprosessen, dvs en ser bort ifra dekomponering, hydrolyse og andre kjemiske reaksjoner. Typiske produksjons som emulsjonsbrytere, skumdempere, korrosjonshemmere og avleiringshemmere oppfyller begge disse antagelsene. I vedlegg 10.5 tabellene 10.5.1-10.5.9 er vist massebalanse for kjemikaliene innen hvert bruksområde, etter funksjonsgruppe. Tabell 4. 2.2 - Samlet forbruk og utslipp av produksjons Funksjon Forbruk Utslipp Injisert Korrosjonshemmer 62 61 0 Avleiringshemmer 170 170 0 Flokkulant 6 1 0 Emulsjonsbryte 21 4 0 Andre 36 2 0 Totalt 296 237 0 Forbruk og utslipp av produksjons tonn 6 00 5 00 4 00 3 00 2 00 1 00 0 1 99 7 1 9 98 1 9 9 9 20 0 0 20 0 1 2 00 2 2 0 03 2 0 0 4 Forbruk Uts lipp Figur 4.5: Forbruk og utslipp av produksjons i perioden 1997 til 2004 4.4 Injeksjons (Bruksområde C) Kjemikalier tilsettes injeksjonsvannet primært for å hindre mikrobiell betinget korrosjon forårsaket av vekst av sulfatreduserende bakterier. Normalt er det ikke utslipp av injeksjonsvann, men under uforutsette nedstegninger og igangkjøring av injeksjonspumpene vil imidlertid noe vann slippes ut.

Dato Rev. nr. 33 av 68 Utslipp av skyldes periodevis spyling av separatorene og avgassingstankene med injeksjonsvann. En fullstendig oversikt over forbruk og utslipp av injeksjons er oppgitt i tabell 4.2.3. Kjemikalieforbruket for injeksjons følges kontinuerlig opp av prosessteknikker. Ved avslutning av hver uke summeres forbruket, og laboratorieteknikker legger forbruket inn i Teams/miljøregnskap. Tabell 4. 2.3 - Samlet forbruk og utslipp av injeksjons Funksjon Forbruk Utslipp Injisert Biosid 291 0.058 0 Avleiringshemmer 32 0.000 0 Skumdemper 8 0.000 0 Oksygenfjerner 102 0.142 0 Totalt 433 0.200 0 Etterfølgende figur viser en sammenligning av forbruk av injeksjons i perioden 1997 til 2004. Forbruk og utslipp av injeksjons 500 400 tonn 300 200 100 Forbruk Utslipp 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Figur 4.6: Forbruk og utslipp av injeksjons i perioden 1997 til 2004 4.5 Rørlednings (Bruksområde D) Det er ikke benyttet rørlednings på Veslefrikk feltet i 2004. 4.6 Gassbehandlings (Bruksområde E) Stor andel av metanol benyttes i forbindelse med reinjeksjon av gass. Trietylenglycol brukes i gasstørkeanlegget. H 2 S-fjerner doseres i gassen for å sikre at kravet om max. 2,5 ppm i salgsgassen blir

Dato Rev. nr. 34 av 68 overholdt. Utslippene av H 2 S-fjerner er beregnet ut fra målinger, mens utslippene av metanol og trietylenglycol er basert på beregninger. Kjemikalieforbruket for gassbehandlings følges kontinuerlig opp av prosessteknikker. Ved avslutning av hver uke summeres forbruket, og laboratorieteknikker legger forbruket inn i Teams/miljøregnskap. Forbruk og utslipp for feltet i 2004 er vist i tabell 4.2.5. Tabell 4. 2.5 - Samlet forbruk og utslipp av gassbehandlings ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 7 Hydrathemmer 202 192 0 8 Gasstørke 51 43 0 33 H2S Fjerner 338 335 0 590 571 0 Figuren nedfor viser forbruk og utslipp av gassbehandlings i perioden 1997-2004. Kjemikalieforbruket for gassbehandling i 2004 er litt høyere enn for 2003. Forbruk og utslipp av gassbehandlings tonn 700 600 500 400 300 200 100 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Forbruk Utslipp Fig 4.7: Forbruk og utslipp av gassbehandlings, 1997 til 2004. 4.7 Hjelpe (Bruksområde F) Tabell 4.2.6 viser en oversikt over forbruk og utslipp av hjelpe på feltet.

Dato Rev. nr. 35 av 68 Tabell 4. 2.6 - Samlet forbruk og utslipp av hjelpe Funksjon Forbruk Utslipp Injisert Korrosjonshemmer 0.1 0.13 0 Vaske- og rensemidler 25.3 2.99 0 Andre 1.2 1.15 0 Totalt 26.6 4.27 0 Vaske for grovvask i boreområdet blir samlet i lukket drenering, og reinjiseres sammen med oljeholdig kaks. Grafisk fremstilling av forbruk og utslipp av hjelpe er vist i følgende figur. Forbruk og utslipp av hjelpe tonn 35 30 25 20 15 10 5 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Forbruk Utslipp Fig 4.8 Forbruk og utslipp av hjelpe 4.8 Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen (Bruksområde G) Som tidligere år tilsetter ikke Veslefrikk til eksportstrømmen. 4.9 Kjemikalier fra andre installasjoner (Bruksområde H) Veslefrikk mottar gass/olje tilsatt fra Huldrafeltet. Forbruk og utslipp av er vist i tabell 4.2.8 og figur 4.9. Utslippene på Veslefrikk er noe redusert, på grunn av lavere produksjon i 2004 sammenlignet med 2003.

Dato Rev. nr. 36 av 68 Tabell 4. 2.8 - Samlet forbruk og utslipp av fra andre produksjonssteder Funksjon Forbruk Utslipp Injisert Avleiringshemmer 0 49 0 Hydrathemmer 0 386 0 Gasstørke 0 11 0 H2S Fjerner 0 385 0 Totalt 0 831 0 Forbruk og utslipp av fra andre installasjoner 12000 10000 8000 tonn 6000 4000 2000 Utslipp 0 2001 2002 2003 2004 Figur 4.9: Forbruk og utslipp av fra andre installasjoner i perioden 2001 til 2004.

Dato Rev. nr. 37 av 68 5 EVALUERING AV KJEMIKALIER 5.1 Samlet utslipp av Tabell 5.1 viser en samletabell over totalt kjemikalieutslipp på Veslefrikk. Tabellen viser totalt mengde komponenter sluppet ut fordelt etter miljøkriterier, basert på informasjon i datasystemet Chems. Unntak her er følgende produkter som ikke enda er etablert i Chems for Veslefrikk: Temblock 50 og Dyno WT 1-WF. Disse produktene er vurdert i henhold til krav gitt i Vedlegg til Opplysningspliktforskriften og deres HOCNF. Tabell 5. 1 - Samlet forbruk og utslipp av SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 872.000 506.0 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 2 338.000 831.0 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) 1 Svart 2 Svart 0.006 0.0 Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart 0.045 0.0 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart 0.129 0.0 Kjemikalier på OSPARs taintingliste To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 5 Rød 6 Rød 35.000 0.6 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød 106.000 36.4 Andre Kjemikalier 100 Gul 2 257.000 734.0 5 609.000 2 108.0 Følgende figur viser fordeling av totalt utslipp av fordelt etter miljøegenskaper.

Dato Rev. nr. 38 av 68 Totalt utslipp av fordelt etter miljøegenskaper Vann 35 % 24 % Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (02-03) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Kjemikalier på OSPARs taintingliste To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 2 0 % 39 % Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% Andre Kjemikalier Figur 5.1: Totalt utslipp av, fordelt på miljøkategorier Utslipp av regnet i prosent av totalt utslipp er vist i følgende figur. Det er ikke gått til utslipp svarte. Dette er en reduksjon fra 3,9 tonn i 2002 og 0,21 tonn i 2003. Det benyttes svarte som gjengefett på borestreng. Utslipp av røde utgjør 36,6 tonn, eller 2,28 % av totalt utslipp. Dette er en reduksjon fra 41,9 tonn (2,5%) i 2003. Sum gule og grønne utgjør ca 98% av totalt utslipp fra Veslefrikk. Det kan kommenteres at den store andel grønne i perioden 2000 til 2002 representerer (glykol) som ble benyttet på Huldra som hydratinhibitor i forbindelse med oppstart av rørledningen. Utslipp av, fordelt på miljøkategorier % av utslipp 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 2004 2003 2002 2001 2000 Svarte Rød Gul Grønn Figur 5.1a: Utslipp av, fordelt på miljøkategorier.

Dato Rev. nr. 39 av 68 5.2 Bore I tabell 5.2 er det gitt en oversikt over komponenter i borekjemikaliene fordelt etter miljøkriterier. Fordelingen er vist grafisk i figur 5.2. Tabell 5. 2 - Bore og brønn SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 351.000 118.0 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 1 981.000 252.0 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) 1 Svart 2 Svart 0.006 0.0 Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart 0.045 0.0 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart 0.129 0.0 Kjemikalier på OSPARs taintingliste To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 5 Rød 6 Rød 34.400 0.6 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød 106.000 36.4 Andre Kjemikalier 100 Gul 1 791.000 57.0 4 264.000 464.0 Det er ikke gått til utslipp svarte. Det er benyttet svarte som gjengefett på borestreng. Det er også benyttet det svarte produktet HZ 20 etter tillatelse fra SFT, datert 09.07.2004. Dette er ikke gått til utslipp. Ca 36 tonn kommer i gruppen røde, som bør erstattes. Største delen av dette er med biodegradering under 20%. Dette gjelder som benyttes for å forhindre avleiring i brønnene. Det er testet ut erstatningsprodukt, og evaluering av resultatene pågår.

Dato Rev. nr. 40 av 68 8 % 0 % 12 % Utslipp av bore fordelt etter miljøegenskaper 25 % Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (02-03) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Kjemikalier på OSPARs taintingliste To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 55 % Bionedbrytbarhet < 20% Andre Kjemikalier Figur 5.2: Fordeling av utslippene i henhold til miljøklassifisering 5.3 Produksjons I tabell 5.3 er det gitt en oversikt over komponenter i produksjonskjemikaliene fordelt etter miljøkriterier. Det benyttes bare gule/plonor produksjons. Tabell 5. 3 - Produksjons SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 124 119 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 2 1 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Kjemikalier på OSPARs taintingliste To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 5 Rød 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul 171 116 296 237 Fordeling av utslippene i henhold til denne klassifiseringen er vist grafisk i figur 5.3.

Dato Rev. nr. 41 av 68 Utslipp av produksjons fordelt etter miljøegenskaper Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer 49 % 51 % Liste over prioriterte som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (02-03) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Kjemikalier på OSPARs taintingliste To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 0 % Bionedbrytbarhet < 20% Andre Kjemikalier Figur 5.3: Fordeling av utslippene i henhold til miljøklassifisering 5.4 Injeksjons I tabell 5.4 er det gitt en oversikt over komponenter i injeksjons fordelt etter miljøkriterier. Skumdemperen DF550 har rød fargekode. Erstatningsprodukt skal være tilgjengelig 3. kvartal 2005. Tabell 5. 4 Injeksjons SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 263.0 0.088 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 153.0 0.111 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Kjemikalier på OSPARs taintingliste To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 5 Rød 6 Rød 0.6 0.000 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul 16.0 0.000 433.0 0.200

Dato Rev. nr. 42 av 68 Fordeling av utslippene i henhold til denne klassifiseringen er vist grafisk i figur 5.3. 0 % Utslipp av injeksjons fordelt etter miljøegenskaper 44 % Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (02-03) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 56 % Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Kjemikalier på OSPARs taintingliste To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% Andre Kjemikalier Figur 5.4: Fordeling av utslippene i henhold til miljøklassifiseringen 5.5 Rørlednings Det er ikke benyttet rørlednings på Veslefrikk-feltet i 2004. 5.6 Gassbehandlings I tabell 5.6 er det gitt en oversikt over komponenter i gassbehandlingkjemikaliene fordelt etter miljøkriterier. Det benyttes bare gule/plonor gassbehandlings.

Dato Rev. nr. 43 av 68 Tabell 5. 6 Gassbehandlings SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 113 112 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 202 192 Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart Kjemikalier på OSPARs taintingliste 5 Rød To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 6 Rød Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul 276 267 590 571 Fordeling av utslippene i henhold til denne klassifiseringen er vist grafisk i figur 5.6. Utslipp av gassbehandlings fordelt etter miljøegenskaper Vann 20 % Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (02-03) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 46 % Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Kjemikalier på OSPARs taintingliste To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 34 % Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% 0 % Andre Kjemikalier Figur 5.6: Fordeling av utslippene i henhold til miljøklassifiseringen