Norske nazister på flukt
Anne Kristin Furuseth Norske nazister på flukt Jakten på et nytt hjemland i Argentina
Anne Kristin Furuseth: Norske nazister på flukt Jakten på et nytt hjemland i Argentina Schibsted Forlag AS, Oslo 2013 Elektronisk utgave 2013 Elektronisk tilrettelegging: Manipal Digital Systems, India Omslagsdesign: Trine + Kim Designstudio ISBN 978-82-516-8142-1 Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond, institusjonen Fritt Ord og Eugen Nielsens stiftelse. Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR. Kopiering i strid med norsk lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.schibstedforlag.no
Til onkel Andreas
Innhold Forord Innledning 1. Flukt mot vennligsinnede kyster Ubåt U-977 På Skaugum Det store valget Alarmen går i Argentina Alarmen går igjen 2. Da freden brøt løs Desperat flukt Bak lås og slå Rømninger fra fengslene Et kortvarig Ilebu-opphold Thorvald Thronsen Den argentinske NS-mannen Flukthjelp På nattoget til Stockholm På flukt med gyldige pass
3. I nøtteskall over Atlanteren «Solbris»-flukten Andre fluktforsøk «Mi Casa» Motorskøyta «Rex» Flukten med redningsskøyta «Nordland» «Ida II» 4. Danske nettverk Tyske flyingeniører i Danmark Edderkoppen i København Breiens redningsmann i Malmö Carl Peter Værnet Opprulling og diplomatiske forviklinger 5. Svenske nettverk Viktorgruppen Opprulling og arrestasjoner Helsingborg og Malmö Roald Rygnestad Einar Øistein «Bamse» Johannessen Den økonomiske situasjonen Per Engdahls nettverk Den argentinske koblingen
Vianord 6. Spanske nettverk Den spede begynnelsen Hjelpere i Spania 7. Argentina Mottakskomiteen i Buenos Aires Fremtidslandet Argentinsk politikk Argentinsk innvandringspolitikk Organiseringen av innvandringen 8. Det nye livet i Argentina Å befolke ødemarken Å befolke Patagonia Arne Høygaard Konsul Støren Universitetet i Tucumán Adolf Eichmann Buenos Aires Den nye og den gamle kolonien Etterord Noter Litteratur
Forord Første gangen jeg var i Argentina, var i 2001 og 2002. Jeg var der som utvekslingsstudent og bodde i en mellomstor by på grensen til Uruguay. Der bodde det også en tysk jente, og vi fikk god kontakt. Vi var begge utvekslingsstudenter, skjønte ikke særlig av språket, og prøvde så godt vi kunne å tilpasse oss det nye samfunnet. Vi gikk ofte turer sammen langs byens elvepromenade. På en av disse turene fikk vi oss en overraskelse. På en vegg i enden av elvepromenaden var det malt et stort hakekors. Jeg ble selvfølgelig sjokkert. Sita, min tyske venninne, ble lei seg over at noen kunne male noe slikt. Vi mente det måtte dreie seg om uvitenhet. I Argentina visste de ikke nok om den annen verdenskrig til å skjønne hva dette dreide seg om, tenkte vi. Ikke fikk de særlig undervisning om det i skolen, og vi var jo dessuten på et annet kontinent, langt unna de områdene hvor krigen hadde foregått. I ettertid har jeg tenkt mye på hvem som egentlig kunne ha malt det hakekorset. Jeg har etter hvert skjønt at det ikke nødvendigvis var uvitenhet som var grunnen, det var faktisk ganske mange i Argentina som visste så utrolig mye mer enn Sita og meg om den annen verdenskrig og hva nazismen var. De hadde inngående kjennskap til hvordan nazismen fungerte i praksis, og noen av dem var viktige organisatorer bak uhyrlighetene som foregikk for 70 år siden. Jeg ble etter hvert klar over at også en del norske kollaboratører valgte å dra til Rio de la Platas bredder etter krigen. For meg var det nytt, og jeg syntes hele historien om disse nordmennene i Argentina var vanskelig å få tak på. De fleste i min foreldregenerasjon, og de som er eldre, har nok hørt om nordmenn som endte opp i Argentina. Jeg syntes det var et spennende tema, uten at jeg hadde tenkt å gjøre noe mer ut av det. I 2009 begynte jeg på mastergraden i latinamerikanske områdestudier ved Universitetet i Oslo. Veilederen på masteroppgaven