1 Samfunnsmedisin ved NTNU
Samfunnsmedisin ved NTNU Hva undervises Om utplasseringen Samfunnsmedisinske oppgaver 2
Semester IIIc - Yrkesfag Allmennmedisin Samfunnsmedisin Arbeidsmedisin 3
4 Semester IIIc - emnefag
5 Semester IIIc - metodefag
Pensum i samfunnsmedisin? Læringsmål i stedet for pensum Forelesninger sier mye om mulige eksamensoppgaver 6
7
Læringsmål for Semester IIIC Holdninger Etikk og vitenskapsteori Klinisk allmennmedisin Sosial- og trygdemedisin Regulering og organisering av helsevesenet 8
Læringsmål for Semester IIIC Arbeidsmedisin Miljømedisin Helsefremmende og forebyggende arbeid Samfunnsmedisin Geriatri/eldreomsorg 9
Læringsmål i samfunnsmedisin Studenten skal kunne: 10
11 Studenten skal kunne:
12 Studenten skal kunne:
13 Studenten skal kunne:
Forelesninger i IIIC 14 Kommuneoverlegens rolle og oppgaver Kommunelegen i lovverket Taushetsplikt, informasjonssikkerhet Helseregistre Fastlegeordningen Helseberedskap Jus og forvaltning Folkehelsearbeid Prinsipper for helsefremming og forebygging Strategivalg i forebyggende helsearbeid Miljørettet helsevern
Forelesninger i IIIC forts. 15 Mat, miljø og smitte - næringsmiddelhygiene Drikkevann Smittevern Sosial ulikhet og helse Innvandrere og asylsøkere Bruk av tolk Helsetjenester for psykisk utviklingshemmede Kommunal eldreomsorg Bruk av makt og tvang Vurdering av samtykkekompetanse Rusomsorg/LAR
Timeplan i Semester IIIC 2 uker felles undervisning 6 uker Gruppe A utplassert Gruppe B på ISM 6 uker Gruppe B utplassert Gruppe A på ISM 2 uker felles undervisning, inkl. samfunnsmed. oppg. Muntlig evaluering av video + Skriftlig eksamen 16
Utplasseringen 3 dager klinisk allmennmedisin 1 dag samfunnsmedisin Praksis + oppgave 1 studiedag 17
Samfunnsmedisinsk oppgave Litt om tidligere ordning Student og praksislærer ble enige om tema 3-10 sider Noen eksempler: 18
Innføring av «multidose» og «previsitt» i hjemmesykepleien Multidose i Nesodden kommune Bruk av komplementær og alt. med. (KAM) blant pas. på to legesenter i Trh - og fastlegers åpenhet rundt temaet. Kartlegging av eksisterende tilbud, og muligheter for ikkemedikamentell rehabilitering av hjertesviktpasienter Personer med livsbelastninger - risiko for ko- og multimorbiditet. Skolemåltid i Surnadal Kommune Evaluering av kantineutvalg på ungdomsskole og vgs i surnadal Helsestasjon for Ungdom - kun klamydia, kondylomer og (anti)- konsepsjon? Psykisk helsearbeid for barn og unge: Deskriptivt om kommunale psykologer i helsetjenesten i Malvik". Barn og unge med overvekt på Røros Motiverende intervju- et verktøy for allmennpraktiker for å fremme livsstilsendring. 19
Evaluering av psykososialt kriseteam i Holtålen kommune (med utgangspunkt i flommen 16.08.11) Kriser, ulykker og katastrofer - arbeid med psykososiale tiltak i Hareid kommune Kriseteamet i Namsos kommune - med henblikk på katastrofen på Utøya PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I LEKSVIK KOMMUNE 2011 Psykososial kriseberedskap i Østre Toten kommune - med utgangspunkt i håndteringen av 22. juli 2011 Delt svangerskapsomsorg i Norge - foretrekker gravide kontroll hos lege eller jordmor? Beskrivelse av tilbudene innen psykisk helsevern for flyktninger i 1.linjetjenesten, i Trondheim kommune Mental helse og fysisk aktivitet - ulike tilbud som finnes i Trondheim Kommune Vektreduksjon i allmennpraksis - en pasienthistorie" Den døve pasientens møte med fastlegen 20
Hvordan innfrir Tynset kommune per i dag kravene til den nye Folkehelseloven? Frisklivssentralen- hva er det? Frisklivssentralen i Trondheim Fysisk aktivitet i Fræna Diabetikere og trening Hvordan innfrir Tynset kommune per i dag kravene til den nye Folkehelseloven? Frisklivssentralen- hva er det? Frisklivssentralen i Trondheim Fysisk aktivitet i Fræna Diabetikere og trening Diagnosegrupper ved forskrivning av sykmeldinger ved Sjøsia legekontor? i tråd med resten av Norge? Den nye sykmeldingsordningen Demensteamet i Tydal; utredning, diagnostisering og behandling Etablering og organisering av demensteam i Midtre Namdal 21
Samfunnsmedisinsk oppgave Ny ordning fra 2012 6 forhåndsdefinerte oppgaver, 3 for hver utplasseringsgruppe Introduksjonsforelesning med bakgrunnsmateriale Mal for oppbygging av oppgaven Forutsetter lokalt feltarbeid, flere enn praksislærer involvert Besvarelse på 3-5 sider 22
Tema for oppgaver 2012 Sosial og helsemessig beredskap Folketrygden/NAV Helsetjenester til utsatte grupper Helsefremmende og forbyggende arbeid Samhandling eldreomsorg Miljørettet helsevern, smittevern, kommuneepidemiologi 23
24 Fra oppgave 5
25
Regelverk: Utskrivningsklare pasienter Lov om kommunale helse og omsorgstjenester, http://lovdata.no/all/hl 20110624 030.html Kapittel 6 om samarbeid mellom kommuner og helseforetak 11 4. Kommunalt finansieringsansvar for utskrivningsklare pasienter Forskrift om kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter http://lovdata.no/for/sf/ho/xo 20111118 1115.html Kapittel 3 om kommunal betaling for utskrivingsklare pasienter 26
27 Osv..
Samfunnsmedisinsk oppgave Hvordan har kommunen løst utfordringene knyttet til mottak av utskrivningsklare pasienter? Har kommunen foretatt omorganiseringer av mottaket av pasienter fra sykehuset? hva er rutiner og oppgavefordeling hvor blir disse pasientene tatt i mot (i sykehjem, hjem med hjemmetjenester etc.) 28
Er det blitt flere eller færre liggedøgn pa sykehuset med utskrivningsklare pasienter evt. hva sier kommunen er den viktigste forklaringen Har ordningen endret hvilke pasienter som utskrives fra sykehuset til kommunal omsorg? Sykere pasienter Nye diagnoser/grupper av pasienter Har ordningen ga tt utover noen andre pasienter eller annen virksomhet? Tilbudet til egne pasienter om sykehjem eller hjemmetjeneste Mindre eller kortere rehabilitering 29
30
31
18 Fra oppgave 3 Utsatte grupper Oppgave: Hvordan er helse- og omsorgstilbudet til utsatte grupper i din kommune? Oppgaven består i å kartlegge hvordan kommunens helse- og omsorgstjeneste håndterer utsatte grupper. Har man oversikt over hvor mange av kommunens innbyggere som kan falle inn under ulike utsatte grupper? Oppgaven begrenses til noen av de mest vanlige gruppene: Psykisk utviklingshemmede Psykisk syke Rusmisbrukere Flyktninger/innvandrere Hvordan identifiseres disse gruppene? Hva slags tilbud har kommunen til de ulike gruppene, hvilke aktører tilbyr dette? Er dette beskrevet? 32
Kartlegging på administrativt nivå Det er aktuelt å spørre ledere for helse- og omsorgstjenester i kommunen. Eksempelvis helse- og sosialsjef, sektorsjef, kommuneoverlege, NAV-leder osv. Identifiser en eller flere personer som har overordnet ansvar for planer på dette området. Har man oversikt? Har man planer? Hvordan identifiseres personer i utsatte grupper? Hva slags tilbud, fra hvem? I hvilken utstrekning brukes Individuell plan i kommunen, hvordan er dette organisert? 33
Kartlegging hos fastleger Det er aktuelt å spørre en eller to av fastlegene i kommunen om utsatte grupper på fastlegens liste. (For å unngå at enkeltleger henges ut ber en om at det svares på vegne av fastleger på aktuelt legesenter eller generelt i kommunen.) Har fastlegen oversikt over personer på fastlegelista som faller inn under de nevnte utsatte grupper? Hvordan identifiserer fastlegen disse personene? Hvordan håndterer fastlegen disse personene? Kontrollprogram? Kalles inn? Bestiller time selv? Osv. Samarbeid med andre aktører? I hvilken utstrekning brukes Individuell plan? Deltar fastleger i ansvarsgrupper? 34
Erfaringene Et løft for undervisningen i samfunnsmedisin Fra studentene: Lærte mye av oppgaveskrivingen Tidkrevende, går ut over annen læring Vanskelig å finne noen å spørre 35
Erfaringene Fra praksislærerne/kommunene Oppgavebesvarelsene var nyttig kartlegging for kommunen Noen helse/omsorgsledere fikk stort press Fylkes/regionnivå Verktøy for å "ta pulsen" på hva som foregår ute i kommunene? 36
Veien videre? Informasjon om oppgaver før utplasseringen Færre oppgaver? Hva sier dere? 37