Markedsbaserte reguleringer Gull av gråstein eller Keiserens nye klær? John R. Isaksen Fiskeriforskning
Innledning Denne meldingen legger et verdikjedeperspektiv til grunn for fiskeripolitikken St.meld. nr. 51 (1997-98) Fangst Produksjon Salg
Arbeidsgruppen for havbruk oppnevnt av Det Kongelige norske Videnskabers Selskab og Norges Tekniske Vitenskapsakademi (puh) 1999 Verdiskaping i tradisjonell fiskerinæring NOK 65 mrd i 2030 Kilde: NTVA (1999)
ECON og Norges Forskningsråd 2001 150 mrd i omsetning i 2020 Eksportinntekter i utvalgte næringer, 1992-2020 Kilde: SSB og ECON
Hvor er vi? Samlet verdiskaping 2001: 15.4 milliarder Eksport og engros 7 % Fiskeforedling 28 % Fiske og fangst 49 % Oppdrett 16 % Kilde: Eksportutvalget for fisk - Per 2003 har eksporten av sjømat falt med 22 % fra 2000, mens eksportverdien av villfanget fisk er redusert med 28 prosent siden 1998
Status Har møtt sterk konkurranse på våre viktigste markeder sammen med ugunstig valutakursutvikling (inntil i fjor) med tapte markedsandeler og prisfall som konsekvens Negativt fokus på enkelte norske fiskeprodukter i utlandet som følge av kvalitetsulemper (salt og ferskfisk)
Problemområder Kvalitet på landingene Beskatningsstrategi kan innsatsen på havet rettes mot de delene av bestandene som gir høyest avkastning i markedet (størrelse kvalitet) Sesongsvingninger i høstingen skaper problemer for produksjons- og markedsarbeid
Påstand Skal vi kunne realisere det visjonære verdiskapingspotensiale i fiskerinæringa så må atferden til havs (og til lands) stå i forhold til de krav og behov som markedet har Verdikjedeperspektiv - markedsorientering Fangst Produksjon Salg
Profit pool i norsk fiskerinæring 1998
Profit-pool i pelagisk sektor 1994-2002 Fiskeflåten Resultatmargin + Sildemel og sildolje Omsetning Konsumindustri
Perspektiv Biologi Fangstbasert Fangst Fangst Regulering Regulering Produksjon Produksjon Marked Biologi Markedsbasert Marked
Sesonger i kystfiskeriene NVG-sild Lofoten/Vestfjorden/Ofotfjorden Vinterloddefiske Barentshavet/Finnmarkskysten Rognkjeks Nordland/Troms/Finnmark Konvensjonelt seifiske Lofoten-Finnmark Seinotfiske Troms/Finnmark Hyselinefiske Finnmark Vårtorskefiske Finnmark Makrell Norskehavet Torsk-/Skreifiske Vesterålen - Finnmark Skreifiske Lofoten Kongekrabbe Østfinnmark jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des
Sesongsvingninger (2002) 60 000 50 000 Norge - 227' tonn Island - 213' tonn Tonn rund torsk 40 000 30 000 20 000 10 000 0 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des
2 500 2 000 1 500 Kystflåte i Finnmark Under 10m 304 (antall fartøy i vårtorskefisket 2002) 2 500 2 000 1 500 10-15m 548 1 000 1 000 500 500-1999 2000 2001 2002 2003-1999 2000 2001 2002 2003 2 500 2 000 1 500 15-21m 21-28m 2 500 2 000 102 63 1 500 Stopp 10. apr 1 000 Stopp 21. apr 1 000 500 500-1999 2000 2001 2002 2003-1999 2000 2001 2002 2003
Kvote og størrelse, Finnmark 600 48 % Kvotestørrelse (1.000 tonn) 500 400 300 200 100 18 % 13 % 22 % 23 % 22 % 21 % 26 % 25 % 37 % 41 % 44 % 39 % 40 % 32 % 24 % 16 % 8 % Andel liten/mellomstor fisk i norske torskefangster (mars-mai) 0 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Norsk torskekvote Norsk loddekvote Andel 0 %
Garnfanget torsk (efter et himmelsk sildemåltid)
Pumping av loddetorsk
Biologi Tilgjengelighet Fangstreguleringer Redskapsbruk Årsaker Andre konsesjoner Etterspørselsforhold
Dilemma Økt verdiskaping gjennom kontinuerlig fangst over året innebærer en avveining mellom fangstkostnader og merverdien fra markedsriktig fangst Ulike strategier i produksjonsleddet
Keiserens nye klær? Det er imidlertid lite reguleringsregimet alene kan gjøre for å fremme forbedret kvalitet dersom prismekanismene i råvaremarkedet ikke bidrar til å premiere kvalitetsråstoff. Dreyer, B. (1995) Endringer i reguleringsregimet- Konsekvenser for foredlingsleddet
Paradoks Kan man hevde at torskekvota er for lav? Kan man hevde at førstehåndsprisen er for dårlig? Kvalitetsdiskusjonen dukker opp i år med lave kvoter når forholdene for råstoffhåndtering er gunstigst