Rapport med bruk av radiobjeller på lam i Sør-Aurdal 2018

Rapport med bruk av radiobjeller på lam i Sør-Aurdal 2018

Bakgrunn: Sør-Aurdal kommune har årvisse, store tap av lam på beite. Samtidig er det lite funn av ferske kadaver. Det er derfor få dyr som blir bekreftet tatt av freda rovvilt. Derfor ble det våren 2017 satt i gang et prosjekt mellom Fylkesmannen i Oppland, landbrukskontoret i Sør-Aurdal, Mattilsynet, Maren Rønnaug Sæteren Hippe og Espen Nerødegård. I 2018 ble Kari og Oddvin Sørbøen også med i prosjektet. Alle saueeierne har hatt årvisse store tap av lam. Mål: Vi ønsker å kartlegge hvilke årsaker som gir høye tap av lam på utmarksbeite og få bekreftet funnene av SNO. For å få målretta søk etter tapte dyr tas det i bruk radiobjeller på lam. I 2017 ble det vurdert om radiobjelle på lam hadde positive eller negative effekter på tilvekst og trivsel. Litt om deltakerne i prosjektet: Maren Rønnaug Sæteren Hippe. Maren Rønnaug Sæteren Hippe og Bjørn Erik Hippe eier gården Øvre Sæteren 54/5 i Seterbygda i Sør-Aurdal kommune. Med leid og egen jord har de 118 dekar dyrket mark og 17 dekar innmarksbeite. Sauen sleppes på utmarksbeite fra setra i Reinsjødalen ca 820moh. Dyra har et vidt beitemønster. Øvre Sæteren ligger vest for Begna I sæterbygda. De røde prikkene viser gården og setra Flyfoto fra tunet på Øvre Sæteren I 2018 ble 43 søyer sleppt på utmarksbeite sammen med 61 lam. Maren Rønnaug har hatt årvisse store tap de siste åra, I 2017 ble 3 lam konstatert drept av gaupe og 1 lam død av andre årsaker.

Statistikk over slept, sanket og tapsprosent de siste 4 åra for Maren Rønnaug Sæteren-Hippe. År Søyer Lam Slept Sanket Tap Tap% Slept Sanket Tapt Tap% 2018 43 42 1 2 61 51 10 16,0 2017 45 44 1 2,2 82 61 21 25,6 2016 47 47 0 0 80 61 19 23,8 2015 51 45 6 11,8 86 73 13 15,1 Espen Nerødegård. Espen Nerødegård eier gården Stanfinmarken 42/3 på Leirskogen i Sør-Aurdal kommune. Med leid og egen jord har han 214 dekar dyrka jord og 154 dekar beite. Espen slepte 95 søyer på innmarksbeite og 170 lam. Av disse ble 91 søyer og 158 lam fraktet til setra Knaldre som ligger ca 830 moh på utmarksbeite. Sauen beiter i skogbeltet hvor det er mye blokkstein. Det har derfor et krevende terreng med mye tett skog som gjør det vanskelig å finne kadaver. I 2017 ble tre lam bekreftet drept av gaupe. Stanfinmarken ligger øst for elva Begna på Leirskogen Flyfoto fra tunet på Stanfinmarken Statistikk over slept, sanket og tapsprosent de siste 4 åra for Espen Nerødegård: År Søyer Lam Slept Sanket Tap Tap% Slept Sanket Tapt Tap% 2018 91 89 2 2 158 148 10 6 2017 89 84 5 5,6 186 169 17 9,1 2016 98 97 1 1 181 162 19 10,5 2015 92 92 0 0 174 143 31 17,8

Kari og Oddvin Sørbøen De driver gården Mikkelsgård 42/1 på Leirskogen med 75 dekar dyrka jord og 118 dekar innmarksbeite. Kari og Oddvin slepte 91 søyer og 180 lam. Det ble ikke bekreftet gaupedrepte lam i 2017. Om våren når sauen skal sleppes, åpner Oddvin og Kari grinda mot utmarksbeite. Når alle dyra har gått oppover åsen, lukkes grinda til innmarksbeite. Statistikk over slept, sanket og tapsprosent de siste 3 årene. År Søyer Lam Slept Sanket Tap Tap% Slept Sanket Tapt Tap% 2018 91 87 4 4 180 175 5 3 2017 88 80 8 9 164 146 18 12 2016 90 86 4 4 170 152 18 11 2015 85 80 5 6 170 149 21 12 Gjennomføring: Resultat fra 2017 viste ingen indikasjon på at radiobjeller hadde negativ effekt på tilvekst I eller trivsel. I 2017 ble det satt på radiobjelle på det ene av tvillinglam. Resultatet var at det var overvekt av tapte lam som ikke hadde radiobjelle. 2018 var en tørr, men god beitesesong og det var fine lam som kom fra utmarksbeite. Radiobjellene var festet på samme type bånd som i fjor, en kvik-klave med innfelt strikk. Lam med levende vekt på 70 kg ble spesiellt kontrollert i forhold til klaven. Det var ingen tegn på at klaven var for stram, da det ikke var antydning til sår eller slitasje på ulla under båndet. Gardbruker anmerket at det var i grenseland stramt på så store lam. I 2017 ble det registrert at det var overvekt av lam uten radiobjelle som ble borte. Derfor ble opplegget for 2018 endret. I år fikk derfor begge lammene under ei søye radiobjelle. Nerødegård og Sørbøen satte på 40 radiobjeller, dvs 25 % av alle lam, mens Maren Rønnaug Sæteren Hippe satte på radiobjeller på alle lam. Radiobjella var av typen Telespor. Posisjoner ble sendt hver 8. time, men dette var mulig til å endre underveis i sesongen.

Posisjoner på senderne ble sjekket 1-2 ganger i døgnet. I tillegg ble det utført ekstra tilsyn ved varsler der senderen hadde beveget seg mindre enn 50 meter siste 12 timer. Underveis i beitesesongen ble det sjekket på lam om klaven hadde blitt for stram. Det er antatt brukt ca 30 timer tilsyn pr uke, 10 timer pr besetning. Kadaverhundekvipasjer Norsk kadaverhund avd. Valdres var positive til å bistå i prosjektet. I 2017 ble det gått kadaverhundsøk ved mistanke om tap. Dette ble endret i 2018, da problemet ligger i at det er vanskelig å finne kadaver. I tillegg var 2017 sesongen preget av ulveangrep på Hadeland som båndla mye av kapasiteten til kadaverhundekvipasjene i Valdres. I 2018 bestemte vi at det skulle gå fast oppsatte søk. Det ble utarbeidet en liste over hvilken besetning og uke som skulle ha søk. Hvilken dag og hvor ble bestemt mellom dyreeier og ekvipasjen. I tillegg til fast opplegg ble det bestemt at det skulle rekvireres ekstra søk med hund ved mistanke eller funn av kadaver utenom fastsatt uke. Rute til kadaverhundekvipasjen ble bestemt ut fra signal fra radiobjeller med trekant og dødsvarsel, ved mistanke hvis tvillinglam ikke fulgte hverandre eller ut fra erfaring av tidligere tap. Eivind Arntzen gikk de fleste søkene med oppsatt rute. Guro Schlytter steppet inn 2 ganger da Arntzens hund ble «sjukmeldt» pga ormebitt. I tillegg ble Morten Steinsrud satt inn i ekstra ordinære søk på slutten av sesongen. Kadaverhund gikk søk ved funn av kadaver, og blindsøk, totalt 13 ganger. De tre siste søkene var ekstraordinære. Kadaverhunden fant ett lam som ble bekreftet tatt av gaupe. I tillegg fant hunden 6 kadaver som ikke var mulig å bekrefte tapsårsak da kadaveret var kommet for langt. Kadaverhundekvipasjen leverte rapport for hvert søk, der de også beskrev om det var observert fugl, om sauen var rolig og om det var misforhold mellom slips og antall lam som gikk med søya. Det var opplysninger som var fine å få for saueeier. Oversikt søk og ekvipasje Uke Ekstra søk Hos hvem Ekvipasje 25 Espen Arntzen 26 Maren Arntzen 27 Oddvin og Kari Arntzen 28 Maren Arntzen 28 Espen Arntzen 29 Oddvin og Kari Schlytter 31 Maren Arntzen 31 Espen Arntzen 32 Oddvin og Kari Arntzen 33 Maren Arntzen 34 X Espen Arntzen 35 X Maren Steinsrud 38 X Hedalen-Ulv Arntzen 38 X Oddvin og Kari Arntzen I uke 38 ble det gått ett søk i Hedalen pga ulveangrep på grensa mellom Nes/Gol og Hedalen.

Telesporsenderne Det var totalt 140 Telesporsendere i prosjektet, fordelt i antall mellom besetningene 60:40:40. Nøyaktighetene på senderne ser ut til å være bra. Det har vært en del tilfeller der senderen skal ha beveget seg lite siste 12 timer. Ved undersøkelse i felt har det ofte ikke funnet sau i området, men ved neste oppdatering har de beveget seg til nye områder. Det har også vært ugyldige signaler, selv der det er mobildekning. Det har vært noen tilfeller med alarm der lam har vært friske og raske. Det er 3 sendere som ikke har gitt alarm på lam som er tapt på utmarksbeite. Nytt i år var at noen få sendere varierte mellom å sende ut dødssignal (rød stjerne) og liten bevegelse (orange trekant). Eier dro ut i felt for å søke opp kadaver, men fant lammet i beste velgående, eller det var borte. Ved neste oppdatering hadde status på lammet endret seg. Disse senderne skapte frustrasjon. Endel sendere sluttet å virke på slutten av sesongen, trolig pga programvare oppdatering hos Telespor og batteri med dårligere kapasitet, men i hovedsak fungerte bjellene bra. Sender nr 90 varierte mellom å vise dødssignal og orange trekant. Resultat for hver enkelt bruker: Maren Rønnaug Sæteren Hippe: Har totalt mistet 1 søye og 10 lam. 1 lam er bekreftet drept av gaupe, men 6 kadaver har blitt funnet for sent til å fastslå dødsårsak. Maren Rønnaug mistet i tillegg på utmark, ett lam på innmarksbeite. Det var kopplam som kun gikk ute på dagtid. En ettermiddag reagerte Maren på mye fugletraffikk bak låven, der hun fant ett oppspist lam. Det var ikke mulig å fastslå dødsårsk da lammet var så oppspist, tiltross for at kadaveret var dagfersk. 25 av 60 sendere sluttet å sende iløpet av sommeren. Gjennom prosjektet har Maren fått kartlagt at hun taper sau som beiter i Garthusberget, mens alle søyer og lam som beiter rundt setra sankes om høsten. Maren har derfor slaktet alle søyer

og lam som har beitet i Garthusberget, og vil bygge videre på stammen som holder seg rundt setra. Kopplam død og spist i løpet av en dag. Ikke mulig å fastslå dødsårsk da hodet er borte. SNO har derfor definert lammet som «antatt naturlig død». Espen Nerødegård Har totalt mistet 10 lam og 2 søyer. 1 lam er bekreftet drept av gaupe og det er funnet rester av 2 lam med ukjent dødsårsak. Lam nr 80049 funnet av eier. En flokk sau ble oppservert løpende ut av beiteområdet. Eier hentet flokken og gikk fjellsiden opp for å undersøke hva årsaken var og fant ett fersk kadaver. Kari og Oddvin Sørbøen Mistet 4 søyer og 5 lam. Det er funnet rester av ei søye og 1 lam i samme område med ukjent dødsårsak. Funn av «etegilde» med kadaverhundsøk. Eier reagerte på oppførselen til egen hund ved tilsyn og antok at det noe var skjedd. Det ble satt inn ekstra ordinært søk, og det ble funnet rester etter ei søye og ett lam.

Erfaring med radiobjelle på lam I 2017 og 2018 har totalt 240 lam blitt påsatt radiobjølle. 4 disse er bekreftet tatt av gaupe, 4 lam med sendere er borte (sender virker ikke), 1 er antatt drept av rev, 1 er antatt naturlig død (ble sluppet ut fra fjøset på morgen, ble funnet noen timer senere nesten oppspist), resten har kommet hjem friske og raske. Fylkesmannen, mattilsynet, Oppland bondelag og Oppland sau og geit var på befaring i Sør-Aurdal for å se på hvor vanskelig det er å finne dyr i skogsbeite, samt hvordan klave med radiobjelle fungerte på lam. Konklusjon Telespor sine radiobjeller ser ut til å virke tilfredsstillende. Maren hadde 25 sendere som sluttet å virke. Tilbakemelding fra Telespor tyder på feil på batteri. De kan brukes til å finne igjen døde lam og se beitemøsnteret gjennom beitesesongen. Det ble bekreftet 2 gaupedrepte lam i 2018. Tapsprosenten gikk ned i 2018. Årsaken er vanskelig å bevise, men det ble skutt en gaupe i beiteområdet og to gauper i nærheten av Dokka. Med bruk av 240 radiobjøller over to sesonger er det bare 2 av disse lammene som er antatt døde av naturlige årsaker. Kadaverhundeneekvipasjene finner kadaver, men det er vanskelig å finne ferske nok kadaver for å konstantere dødsårsak. For saueeier er det allikevel verdifullt å ha oversikt over hvem som er død i forhold til sanking. Videre arbeid 1. Vi vurderer å søke midler for å fortsette prosjektet i 2019. 2. Ut fra erfaringene hos Maren R. S. Hippe som hadde bjeller på alle lam, ser en at det gir ett betre bilde om «det er noe som skjer». Det er også med å kartlegge hvor dyr blir borte og eier kan sette inn tiltak med å ta ut individ hvis det er noen spesielle områder

som peker seg ut. I en søknad i 2019 vil det derfor være aktuellt å sette bjeller på alle lam i noen få besetninger. 3. En samspill med bjeller og kadaverhund er viktig, da kadaverhunden finner mer kadaver. Rekneskap: Kostnad og finansiering Kostnad: Utvidet tilsyn besetningseier 1,2 og 3 95 000,- Prosjektledelse 45 000,- Kadaverhund ekvipasje 14 søk (13 i prosjekt og 1 i Hedalen) 21 810,- Leie radiobjeller 36 400,- Erstatning radiobjeller 3 000,- Transport 9 900,- Div møter etc 2 890,- SUM utgifter 214 000,- Finansiering: Egeninnsats/dugnad utvidet tilsyn 55 100,- FKT-midler 100 000,- Kommunalt tilskudd 48 900,- Tilskudd fra beitelag 10 000,- Sum kr 214 000,-