Regelverk fr "Tilskudd til primæringer" - søkerbasert tilskudd 2019 Nrsk
Ávjvárgeaidnu 50 9730 Karasjk/Kárášjhka Telefn +47 78 47 40 00 samediggi@samediggi.n www.samediggi.n
Innhld 1.1 Mål g pririteringer til tilskuddsrdningen... 4 1.1.1 Mål fr tilskuddsrdningen... 4 1.1.2 Pririteringer... 4 1.1.3 Kriterier fr målppnåelse... 4 1.2 Søknadens frm g innhld... 5 1.2.1 Tilskuddsmttaker / Hvem kan søke... 5 1.2.2 Søknadsfrist... 5 1.2.3 Krav til søknaden... 5 1.2.4 Vilkår til søker... 5 1.3 Beregningsregler, definisjner g EØS-reglement... 5 1.3.1 Beregningsregler... 5 1.3.2 Definisjner... 6 1.3.3 EØS-regler... 7 1.4 Søknadsbehandling... 7 1.4.1 Søknadsbehandling... 7 1.4.2 Vedtak g aksept... 8 1.4.3 Vilkår fr tilskuddsmttaker... 8 1.4.4 Frist fr ferdigstillelse... 8 1.4.5 Endringer i frutsetninger fr tilskuddet... 8 1.4.6 Utbetalingsvilkår... 9 1.5 Rapprtering... 9 1.5.1 Rapprtering i henhld til målppnåelse... 9 1.5.2 Kntrll g ppfølgning... 10 1.5.3 Tilbakebetaling g annullering av tilskudd... 10 3
1.1 Mål g pririteringer til tilskuddsrdningen 1.1.1 Mål fr tilskuddsrdningen Økt antall arbeidsplasser i primærnæringene innen 2025. 1.1.2 Pririteringer Jrdbruk Ombygging g tilbygg til eksisterende driftsbygninger Tilretteleggende tiltak g prsjekter sm bidrar til rekruttering, høyere verdiskapning g utvikling av jrdbruksnæringen. Marine næringer: Tilretteleggende tiltak g prsjekter sm bidrar til høyere verdiskaping g viderefredling av marine råvarer, spesielt med sikte på å ppretthlde g styrke fiskemttak. Førstegangsinvesteringer i fiskefartøy, redskap g utstyr. Ungdmsfiskeprsjekter. Reindrift: Samarbeidsprsjekter reindriftsnæringen sm bidrar til å sikre reindriftens arealgrunnlag. Kmpetanse- g kapasitetsbygging i reindriftsnæringen. Fellesprsjekter sm støtter pp m reindrifta sm familiebasert næring. Samarbeidsprsjekter fr verføring av reindriftas tradisjnskunnskap mellm generasjner. 1.1.3 Kriterier fr målppnåelse Jrdbruk: Mderniserte driftsbygninger i jrdbruket Stabilt antall gårdsbruk i de fem kmmunene sm mfattes av SápmiAgri Øke slaktevektene fr kser i Trms g Finnmark til landsgjennmsnittet Øke prduksjnen av kjekjøtt Marine næringer Stabilt antall fiskemttak fr fjrdfiskeflåten Oppretthlde antall fiskebåter i STN-mrådet Styrke rekrutteringen Reindrift: Økt antall samarbeidsprsjekter sm styrker reindriftens arealvern Ingen reduksjn i reindriftens arealgrunnlag Bidra til kmpetanse- g kapasitetsbygging Styrke reindrifta sm familiebasert næring g øke verdiskapingen. Økt dkumentasjn av reindriftas tradisjnskunnskaper 4
1.2 Søknadens frm g innhld 1.2.1 Tilskuddsmttaker / Hvem kan søke T eller flere reinbeitedistrikter/siidaer sm ønsker å igangsette samarbeidsprsjekter. Næringsrganisasjner sm ønsker å igangsette samarbeidsprsjekter der flere aktører fra reindriftsnæringen deltar. Søkere sm vil bygge m driftsbygninger, g søkere sm vil utvikle jrdbruket i samiske mråder. Enkeltpersnsfretak, eller AS, registrert i enhetsregistret. Fiskere registrert i Fiskermanntallet. Mttaksanlegg g serviceanlegg. T kmmuner i STN-mrådet sm vil iverksette ungdmsfiskeprsjekt. Fretak, institusjner g rganisasjner sm mttar tilskudd må være registrert i Enhetsregisteret i Nrge. 1.2.2 Søknadsfrist Åpen søknadsfrist 1.2.3 Krav til søknaden Sametingets digitale søknadsskjema skal benyttes Søknader sm ikke ppfyller kriteriene fr å kunne søke vil bli avvist. Fullstendig kstnadsverslag g finansieringsplan fr prsjektet, samt driftsbudsjetter fr fretaket. Prsjektbeskrivelse sm mtaler prsjektets mål, resultatmål, faglig innhld, kunder g framdriftsplaner. Den sm underskriver søknaden, må ha fullmakt til å frplikte fretaket/institusjnen. 1.2.4 Vilkår til søker Søkerens virksmhet skal drives i samsvar med gjeldende lver g regler, herunder skatte-, avgifts- g regnskapslvgivningen. Tiltaket det søkes støtte til kan ikke være gjennmført eller påbegynt før Sametinget har mttatt søknaden. Søker plikter å gi Sametinget alle pplysninger sm er nødvendige fr å behandle søknaden, inkludert infrmasjn m eventuell annen ffentlig støtte. 1.3 Beregningsregler, definisjner g EØS-reglement 1.3.1 Beregningsregler Nedre grense fr tilskudd til prsjekter eller tiltak er kr 30 000. Samlet ffentlig tilskudd til investeringer kan ikke verstige 50 % av prsjektets/tiltakets regnskapsførte kstnader. Fr utviklingsprsjekter kan høyere andel gdkjennes. Sametinget deltar ikke i finansiering av prsjekter sm har et kstnadsverslag ver kr 8 000 000. Eget arbeid kan ikke verstige 20 % av gdkjente prsjektkstnader. Egen lønn g leie av eget utstyr skal ikke verstige markedspris. Det stilles krav til underskrevne timelister. Omfanget av 5
eget arbeid skal vurderes på søkertidspunktet g beskrives i søknaden. Sametinget vurderer eget arbeid individuelt i hver søknad, dette gjelder gså krav til egenkapital. Reindrift Sametinget kan bidra med tilskudd inntil 35 % av gdkjent kstnadsverslag g maksimalt kr 300 000. Jrdbruk Sametinget kan bidra med tilskudd inntil 35 % av gdkjent kstnadsverslag g maksimalt kr 300 000. Marine næringer Førstegangsinvestering i fartøy: - Sametinget kan bidra med tilskudd inntil 35 % av gdkjent kstnadsverslag. - Maksimalt tilskudd er kr 200 000 til kjøp av brukt fartøy. Til investering i nye fartøy er maksimalt tilskudd kr 300 000. - Det gis kun støtte til kjøp av fartøy sm er under 30 år. - Ved tilskudd til fiskebåter skal tilskuddsmttaker være registrert i Fiskermanntallet. Til redskaper g utstyr ved førstegangsinvestering i fartøy: - Sametinget kan bidra med tilskudd inntil 35 % av gdkjent kstnadsverslag g maksimalt tilskudd er kr 100 000. Støtte til redskaper g utstyr gis kun sammen med støtte til fartøykjøp. Til viderefredling, utviklingsprsjekter g mttaksanlegg g serviceanlegg i fiskerinæringen: - Tilskudd inntil 35% av gdkjente kstnader, maksimalt tilskudd inntil kr. 300 000. Ved tilskudd til mttaksanlegg skal disse ha mttaks- g kjøpegdkjenning. - Det kan kun gis tilskudd til serviceanlegg sm mfatter fellesfunksjner g bruk. Ungdmsfiskeprsjekt: - Tilskudd inntil 35% av gdkjente kstnader, maksimalt tilskudd inntil kr. 100 000. Målgruppen er ungdmmer mellm 14 g 25 år sm vil delta i ungdmsfiskeprsjektet. Kstnader sm kan gdkjennes er lønn til skipper/ pplæringsansvarlig, båtleie, drivstff, frsikring, mindre investeringer samt planlegging g rganisering. - Prsjektleder skal være en yrkesfisker/fiskeskipper med eget eller innleid fartøy. Han/Hun skal gi pplæring i sikkerhet g redskapsbruk g handtering av fangst/råstff til leveranser på mttaksanlegg. 1.3.2 Definisjner Med driftsbetingede kstnader menes: regnskaps- g revisjnshnrar, rentekstnader, gebyrer, andre finanskstnader, skatte- g avgiftskstnader, strøm, kstnader til lkaler, frsikringer, pensjnskstnader, ssiale kstnader, andre persnalkstnader, styrehnrar, kstnader til styre, bedriftsfrsamlings- g generalfrsamlingsmøter, avskrivinger g nedskrivinger. Med ssiale kstnader menes: Persnalgaver, kurs fr arbeidstakere, fri kantine g andre lignende gder. Med kjøretøy menes: Kjøretøy i henhld til kapittel 2 i FOR-1994-10-04-918 Frskrift m tekniske krav g gdkjenning av kjøretøy, deler g utstyr (kjøretøyfrskriften). Det ytes ikke tilskudd til grunnlagsinvesteringer kjøretøy, jrdbruksredskaper, varekstnader, vedlikehld, driftsbetingede kstnader, ssiale kstnader, tiltak sm virker knkurransevridende, 6
utleiebygg, lagerbygg g redskapshus, kjøp av eiendmmer, leasing, rene utskiftinger, brukte maskiner g utstyr, lønnskstnader, grunnutdanning g til tiltak sm finansieres ver ffentlige budsjettpster. Deltakelse på kurs, seminarer g knferanser støttes ikke, g heller ikke arrangering av disse. Det kan gjøres unntak fr prsjekter fr kmpetanse- g kapasitetsbygging i reindriftsnæringen, samt samarbeidsprsjekter fr verføring av reindriftas tradisjnskunnskap mellm generasjner. 1.3.3 EØS-regler Sametingets tilskuddsrdninger må ligge innenfr rammene av EØS-avtalens regler m statsstøtte. Sametinget er, på lik linje med andre deler av stats-, kmmunal- g fylkesfrvaltningen, bundet av de bestemmelser EØS-avtalen har nedfelt m adgangen til å tildele ffentlig støtte. Tilskuddet kan i enkelte tilfeller tildeles i henhld til EØS avtalens regler m bagatellmessig støtte. Reglene m bagatellmessig støtte følger av frskrift av 14. nvember 2008 nr 1213. I følge disse reglene kan tilskuddsmttaker ikke mtta bagatellmessig støtte på mer enn til sammen 200 000 Eur ver et tidsrm på 3 regnskapsår. Før tilskuddet kan utbetales, må tilskuddsmttaker bekrefte verfr Sametinget at det ikke er mttatt bagatellmessig støtte fra andre kilder i utbetalingsåret eller de t fregående årene sm sammen med støtte fra Sametinget i gjennmsnitt verstiger NOK 600 000. Ved eventuelle nye søknader m ffentlig støtte (uansett støttekilde), har støttemttaker plikt til å pplyse m denne støtten. Opplysningsplikten gjelder i 3 regnskapsår fra tilbudstidspunktet. Dersm tilskuddet ikke er gitt i verensstemmelse med reglene eller mttaker ikke bruker tilskuddet til det frmål tilskuddet er gitt til, kan ESA kan pålegge Sametinget å kreve tilskudd tilbake fra mttaker. 1.4 Søknadsbehandling 1.4.1 Søknadsbehandling Søknader vurderes ut fra øknmiske, markedsmessige, tekniske, samfunnsmessig nytte, kunstneriske, faglige g andre relevante hensyn. Blant annet vurderes m prsjektet lar seg praktisk gjennmføre. I vurderingen av søknader legges det vekt m tiltaket er innenfr Sametingets pririteringer på faglig innhld, prfesjnalitet g kvalitet. Ved behandling av søknader vil Sametinget kunne vurdere søkers/virksmhetens langsiktighet, stabilitet, øknmi g gjennmføringsevne vil bli vurdert. Sametinget kan innhente kredittpplysninger m søkeren. Manglende rapprteringer g frsinkelser av ferdigstillelse i tidligere tilskuddssaker vil bli vektlagt. Søknader sm ikke ppfyller kriteriene fr å kunne søke vil bli avvist. Søknader blir behandlet frtløpende g innen tre måneder fra vi har mttatt søknaden. Sametinget kan spørre etter mer dkumentasjn eller innkalle til en avklaringssamtale. Sametinget tar frbehld m at søknadssum g mfang av prsjekt kan justeres sm del av vurderingen av ttalrammen fr tilskuddsmidler. 7
1.4.2 Vedtak g aksept Tilskuddsmttaker skal innen 5 uker fra tilskuddsbrevets dat sende skriftlig aksept av vilkårene fr tilskuddet. Hvis Sametinget ikke mttar aksept av vilkår, brtfaller tilskuddet uten ytterligere varsel. Den sm underskriver aksept av vilkårene må ha fullmakt til å frplikte fretaket/institusjnen mv. 1.4.3 Vilkår fr tilskuddsmttaker Tilskuddsmttaker skal pplyse m at Sametinget har støttet tiltaket/prsjektet. Tilskuddsmttaker skal ha et likestillings- g mangfldsperspektiv i sitt virke g i sine tjenester g prdukter. Etter vedtak m tilskudd kan det sm hvedregel ikke gis ytterligere støtte til samme tiltak/prsjekt. 1.4.4 Frist fr ferdigstillelse Frist fr ferdigstillelse er på 1 år, men kan gis senest 2 år etter tilskuddsbrevets dat. Når særlige grunner freligger, kan tilskuddsmttaker skriftlig søke m utsatt frist fr ferdigstillelse av prsjektet/tiltaket. Søknaden skal begrunnes. Ferdigstillelse av prsjektet kan ikke utsettes mer enn 2 år fra tilskuddsbrevets dat. Ved ekstrardinære hendelser kan det gis en ytterligere frlenging av fristen, men dette må det søkes m. 1.4.5 Endringer i frutsetninger fr tilskuddet Tilskuddsmttakeren kan ikke freta vesentlige endringer i det aktuelle prsjektet eller tiltaket uten at dette er skriftlig frelagt fr g gdkjent av Sametinget. Endring av gdkjent finansieringsplan g investeringsplan vil alltid regnes sm en vesentlig endring. 8
1.4.6 Utbetalingsvilkår Tilskuddet kan utbetales med 50 % etter anmdning når prsjektet/tiltaket starter, g 50 % når prsjektet er avslutta g regnskap g rapprt er gdkjent av Sametinget. Dersm søker tidligere har fått innvilget tilskudd fra Sametinget g vilkårene fr tilskudd er mislighldt, vil det kunne medføre stans i utbetalinger inntil mislighldet er pphørt. 1.5 Rapprtering 1.5.1 Rapprtering i henhld til målppnåelse Tilskuddsmttaker skal rapprtere m bruken av midlene ved å bruke Sametingets mal fr rapprtering. Rapprten skal vise resultater sett i sammenheng med prsjektets målsetting g tiltak. Jrdbruk Antall tidsmessige driftsbygninger i jrdbruket Oversikt ver utviklingen av antall gårdsbruk i de fem kmmunene sm mfattes av SápmiAgri Statistikk sm viser slaktevektene fr kser i Trms g Finnmark i frhld til landsgjennmsnittet Antallet butikker i Trms sm msetter kjekjøtt Marine næringer Antall fiskemttak fr fjrdfiskeflåten Antall fiskebåter i STN-mrådet Antall unge sm har deltatt i rekrutteringsprsjektet Rapprtering fr reindrift Antall samarbeidsprsjekter sm styrker reindriftens arealvern Utviklingen i reindriftens arealgrunnlag Antall tiltak knyttet pp mt kmpetanse- g kapasitetsbygging Antall tiltak knyttet pp mt å styre reindriften sm næring, med vekt på: Reindrift sm familiebasert næring Økt verdiskapning i næringen Dkumentasjn av reindriftas tradisjnskunnskaper 9
1.5.2 Kntrll g ppfølgning Regnskapet fr bruken av midlene skal vise ttale kstnader g inntekter. Dette inkluderer andre eventuelle tilskudd g inntekter til prsjektet/tiltaket. I regnskapet skal det kun tas med kstnader g inntekter sm er direkte knyttet til gjennmføring av prsjektet/tiltaket. Der det freligger gdkjent kstnadsverslag, skal regnskapet skal være satt pp slik at det er sammenlignbart med kstnadsverslaget. Ved vesentlige avvik mellm det gdkjente kstnadsverslaget g regnskapet så skal det kmmenteres. Prsjektregnskap ver bruken av midlene skal bekreftes av autrisert regnskapsfører, statsautrisert eller registrert revisr. Sametinget kan be m ytterligere dkumentasjn fra regnskapet. Statlige fretak underlagt Riksrevisjnen er unntatt dette kravet. Fr tilskuddsmttaker sm er registrert i merverdiavgiftsregisteret skal regnskapet vise kstnader g inntekter eksklusive merverdiavgift. Dette gjelder ikke de sm er fritatt eller unntatt fra beregning av merverdiavgift. Dersm de endelige kstnadene i regnskapet til prsjektet/tiltaket er mindre enn gdkjent kstnadsverslag i vedtaket, vil Sametinget avkrte tilskuddet tilsvarende. Sametinget kan iverksette kntrll med at midlene nyttes etter frutsetningene, jf. bevilgningsreglementet 10 annet ledd g riksrevisjnslven 12 tredje ledd. Sametinget kan be m ytterlige pplysninger sm søker er pliktet til å gi. Dette gjelder pplysninger sm skal brukes i statistikk g annen rapprtering. 1.5.3 Tilbakebetaling g annullering av tilskudd Ved ferdigstillelse av prsjektet skal ubenyttede tilskuddsmidler tilbakebetales til Sametinget. Sametinget krever tilbakebetaling av fr mye utbetalt tilskudd. Sametinget vil trekke tilbake tilsagn m tilskudd, hlde tilbake tilskudd eller kreve tilbakebetaling av utbetalte tilskudd dersm: - Tilskuddsmttakeren har brutt pplysningsplikten. - Tilskuddet ikke blir benyttet i henhld til frmålet med tildeling g vilkårene fastsatt i tilskuddsbrevet. - Det er begjært ppbud, fremsatt knkursbegjæring, åpnet private eller ffentlige gjeldsfrhandlinger hs tilskuddsmttaker eller tilskuddsmttaker innstiller sine betalinger. - Tilskuddsmttaker har brutt bestemmelsene i dette regelverket. - Investeringsbjektet blir slgt før fem år er gått etter at tilskudd er bevilget. Tilskuddet kan bli redusert frhldsvis. Dersm mttaker ikke betaler tilbake i slike tilfeller, kan Sametinget iverksette rettslige skritt fr å få utbetalt tilgdehavende. Dersm tilbakebetaling ikke skjer innen den frist sm blir gitt, kan det kreves frsinkelsesrenter i tillegg, jf. lv 17. desember 1976 nr. 100 m renter ved frsinket betaling mv. 10