Aktualitetsmagasin for domstolene nr. 4 2014 PORTRETTET Magni Elsheim S. 23-25 KOMPETANSELØPENE s. 36-45 Tiltroen til domstolene slår alle rekorder s. 4-5 1
LEDER DUSØR Halvannet år etter huset til sorenskriver utfordrer mange miljøer i sin yrkesutøvelse. Derfor må arbeidet for å øke sikkerheten i domstolene fortsette. Soneinndelingen er et INNHOLD Ola. P Svor på Hamar ble påtent har politiet enda ikke oppklart saken. Derfor ble det utlovet en dusør på 100 000 kroner til de som kan bidra til oppklaring. I dette nummeret av Rett på Sak påpeker direktøren i Domstoladministrasjonen viktigheten av at denne saken oppklares. Politiet vet med sikkerhet at brannen er påsatt, og at det er fremsatt trusler mot Svor og andre dommere ved flere domstoler virkemiddel som er tatt mer i bruk. Høyesterett får nå en sikkerhetsportal. Det var det meningen at også Oslo tingrett skulle få, inntil den nye regjeringen strøk forslaget fra den forrige regjeringen i budsjettet for 2014. Norge har åpne domstoler. Slik vil det fortsatt bli også etter at sikkerheten er blitt bedre ivaretatt. Inntil for få år siden kunne man spasere rett fra Karl Johan til stortingssalen. Det er det nå blitt slutt på. Likevel er det fullt mulig å komme i kontakt med en stortingsrepresentant. Det bør heller ikke være mulig å spasere rett TILTROEN TIL DOMSTOLENE SLÅR ALLE REKORDER 4-6 TILTRO TIL DOMSTOLENE Tiltroen til domstolene slår alle rekorder Norden har høyest tiltro til rettssystemet 7 Sikkerhetsdag i Tromsø 8-9 Brannen hos sorenskriver Ola P. Svor: - Viktig med oppklaring 10-16 TEMA: BARN I DOMSTOLENE Bedre løsninger i høykonfliktsaker En domstol på barns premisser Møte med statsråden Samlet aktørene for innspill Bred front for beste praksis Obligatorisk med barnehus? Samtaler med barn i foreldretvister 17 Startkurs for nyleg utnemde dommarar forut for brannen. Og politiet etterforsker saken med utgangspunkt i at det kan være en sammenheng mellom Svors rolle som domstolleder og brannstiftelsen. Nettopp sammenhengen mellom Svors yrkesutøvelse og brannen er det viktig å få avklart. Sikkerheten til dommere og domstoler er kommet mer på dagsorden. Vi har ikke eksakt kunnskap om omfanget av trusler mot dommere i Norge, men sammenlignet med andre land er vi også på dette området privilegert. Det generelle trusselbildet i samfunnet er imidlertid økende. Dommere fra gata og inn på kontoret til en sorenskriver. Det skal selvsagt være mulig å gå fra gata inn til en rettssal, det er en viktig del av den demokratiske kontrollen, slik det fortsatt er mulig å benytte sideinngangen fra Karl Johan for å kunne overvære stortingsdebattene fra galleriet. Balansegangen mellom åpenhet og sikkerhet er viktig i et demokrati. Svarene er ikke enkle. Det er fordi vi lever i et demokrati. 11. årgang Gis ut fire ganger i året av Domstoladmini strasjonen. Distribueres til samtlige ansatte i Norges Høyesterett, lagmannsretter, tingretter, jordskifteretter og Domstol administrasjonen, samt til forvaltningen og politiske organer. Rett på Sak er et bransjemagasin for domstolene som skal: Sette dagsorden i domstolfaglige spørsmål Bidra til faglig utvikling for alle ansatte i domstolene Være identitetsbyggende for de som arbeider i og med domstolene SAMLET AKTØRENE FOR INNSPILL STARTKURS FOR NYLEG UTNEMDE DOMMARAR 18-19 AKTØRPORTALEN: TRE NYE DOMSTOLER GODT I GANG 20-22 Vitnestøtte - regionale samlinger 23-25 PORTRETTET: MAGNI ELSHEIM 26-32 HØYESTERETT 200 ÅR Høyesterett markerer 200-årsdag i juni Universitetet i Bergen: Har tyvstartet feiringen av Høyesterett Kvifor har vi sjølvstendige domstolar 33 UTSYN: JORDAN 34-35 UTSYN: ROMANIA Sigøynernes tilgang til domstoler i Romania Redaksjonen tar gjerne imot tips, innlegg og andre bidrag. 36-45 KOMPETANSELØPENE Kompetanseløp i domstolene - en ny æra innen STATISTIKK Straffereaksjoner, etter type reaksjon 1 400 000 350 000 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 Forelegg Forenklet forelegg Forelegg og forenklet forelegg Andre typer reaksjoner Kontaktinformasjon: E post: redaksjonen@domstol.no Telefon: 73 56 70 00 Telefaks: 73 56 70 01 Adresse: Postboks 5678, Sluppen, 7485 Trondheim Ansvarlig redaktør: Erling Moe erling.moe@domstol.no Redaksjonsmedlemmer: Iwar Arnstad iwar.arnstad@domstol.no Tage Borøchstein tage.borochstein@domstol.no Åste R. Ruud aaste.ruud@domstol.no KOMPETANSELØPENE kompetanseheving Utvikling av dommerhåndverket Jordskiftefag og dommerrolle Helhetlig jobbing med nye kompetanseløp Stor forbedring for dommerfullmektiger Utvikling av saksbehandlere Egne tiltak for ledere Konkrete tiltak for ingeniører Grunnleggende kunnskap om domstolen viktig for DA-ansatte 46 Nytt i ny straffelov 47 Ny ordning for studiepermisjon for dommere NYTT FRA TU NYTT OM NAVN 48-49 Norge bruker minst på domstoler 50 000 0 1960 1970 1980 1990 2000 2012 Layout: Headspin Advertising 50 Sammenslåinger vurderes fem steder 51 Svært lavt sykefravær 1 Den kriminelle lavalder ble hevet fra 14 til 15 år fra 1990. Kilde: Statistikkbanken, tabell 10622, og NOS kriminalstatistikk, tabell 25, Statistisk sentralbyrå. Av de i alt 317 000 straffereaksjonene i 2012 gjaldt 285 600 saker kun forseelser. Drøyt 31 400 saker dreide seg om forbrytelser. Sammenliknet med året før er dette 1 900 flere reaksjoner for forseelser, men nesten tilsvarende færre forbrytelser. Det ble registrert 5,3 prosent færre straffereaksjoner i forbrytelsessaker i 2012 enn året før. Samtlige forbrytelsesgrupper, unntatt saker med voldsforbrytelser som hovedlovbrudd, viste en nedgang. Trykk: Skipnes Manusstopp neste nummer: 15.02.2015 Forsidebilde og portrett: Bilder av Magni Elsheim tatt av Bjørn Erik Larsen. NORGE BRUKER MINST PÅ DOMSTOLER 52-53 MED LOV SKAL LANDET: POLITIRETTENS HISTORIE DEL 2 54 PÅ DEN SIKRE SIDEN: SKAP DEG EN BEDRE ARBEIDSPLASS 55 ANBEFALINGEN SORENSKRIVEREN 2 3
TILTRO TIL DOMSTOLENE Tiltroen til domstolene slår alle rekorder Nær ni av ti sier nå at de har svært stor eller ganske stor tiltro til domstolene. Årets tiltroundersøkelse for domstolene bekrefter en sterk økning i tiltroen over mange år. En bemerkelsesverdig høy tillit, sier professor Peggy Brønn ved BIs institutt for kommunikasjon og kultur. Av Iwar Arnstad 32 prosent av de spurte oppgir at de har svært høy tiltro til domstolene. 56 prosent svarer at de har ganske høy tiltro, hvilket gir den største andelen med domstoltillit som noensinne er målt. Selv om det nå er en prosent mindre som sier de har svært stor tiltro, så er det en økning med hele fem prosent med ganske stor tiltro. Andelen med liten tiltro, eller ingen tiltro, er nå nede på ni respektive en prosent. Undersøkelsen viser også at domstolene kommer bedre ut enn både politi, regjering og Storting som er de andre institusjonene spørsmålet stilles om. For politiet er det likevel en hyggelig måling, med en sterk økning i tilliten fra 2013. 25 prosent av de spurte har svært høy tiltro til politiet og 63 prosent har ganske stor tiltro. Det er en oppgang med til sammen ni prosentenheter. Isteden er det Regjeringen som færre nå har tiltro til, med til sammen 63 prosent. En nedgang med syv prosent siden i fjor. For Stortinget er det omtrent likt fra 2013. Tillit over hele landet Undersøkelsen viser at det ikke er noen Nordmenn har bemerkelsesverdig stor tiltro til sine institusjoner. større forskjeller mellom unge og eldre i synet på domstoler. I tidligere undersøkelser har Oslos befolkning hatt en betydelig større tillit til domstolene enn øvrige landet. I årets undersøkelse er det mindre regionale forskjeller. Fortsatt er det dog de med høyest inntekt og høyest utdanning som også har høyest tiltro til domstolene. Med unntak for velgerne til Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne har samtlige andre over 90 prosent tiltro til domstolene. - Dette er bra tall for domstolene. Nordmenn har bemerkelsesverdig stor tiltro til sine institusjoner, sier professor Peggy Brønn ved BIs institutt for kommunikasjon og kultur. Lavere tiltro til politikere - Det er interessant at det er regjeringen som har lavest tillit av de fire undersøkte institusjonene. Også internasjonalt er det vanlig at folk har større tiltro til kontrollerende institusjoner, som anses å verne Fortsatt er det dog de med høyest inntekt og høyest utdanning som også har høyest tiltro til domstolene. deres interesser, enn til regjeringen og politikere. Folk ser politiet mer eller mindre daglig og de har tillit til at domstolene gjør de riktige tingene. Det ser ut til at nordmenn mener at de ville bli rettferdig behandlet i, og kan stole på, domstolsystemet, sier Brønn. Undersøkelsen er utført av Ipsos/MMI i midten av november. I årene 2007-2009 ble undersøkelsen ikke gjennomført. Foto: BI Peggy Brønn, professor ved BIs institutt for kommunikasjon og kultur. Tiltro til utvalgte institusjoner 2014 Tiltro til domstolene 2014 Tiltro til domstolene 1996-2014 100 1 90 Svært stor tiltro Ganske stor tiltro 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 56 62 63 52 32 18 11 25 Stortinget Regjeringen Domstolene Politiet Svært stor tiltro Ganske stor tiltro 9 56 3 32 Svært stor tiltro Ganske stor tiltro Liten tiltro Ingen tiltro Vet ikke / ubesvart 80 70 60 50 40 30 20 10 0 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2010 2011 2012 2013 2014 4 5
TILTRO TIL DOMSTOLENE Sikkerhetsdag i Tromsø Norden har høyest tiltro til rettssystemet De nordiske land er sammen med Sveits helt på topp i en europeisk undersøkelse om tilliten til rettssystemet. Danmark troner øverst, mens Norge i de siste år har passert Finland og er på en andreplass. kommer Bulgaria, Kosovo, Slovenia og Slovakia med rundt 3 i score. Det er også spurt om i hvilken grad domstolene behandler alle likt. Også her kommer Danmark og Norge øverst med en score på over 8 sammenlignet med Tyskland og Storbritannia 6,5, Polen og Tsjekkia 4 og nederst Bulgaria og Slovakia med mellom 2 og 3. seg meget trygg når de ferdes alene i nabolaget etter mørkets frembrudd. Men også i Danmark og Norge svarer over 50 prosent ja på dette. I Tsjekkia og Portugal er tilsvarende tall under ti prosent. Undersøkelsen, som er fra 2012, er ikke tidligere presentert i Norge. European Social Survey har spurt over 44 000 personer over Den 17. november 2014 satte Nord-Troms tingrett, Hålogaland lagmannsrett og Senja tingrett av hele dagen til sikkerhet. Formålet med sikkerhetsdagen var å få mer informasjon og kunnskap til bruk i sikkerhetsarbeidet i Tinghuset i Tromsø. Av Inger-Ann Lahm og Kari Mjølhus. God planlegging og gjennomføring gjorde arrangementet, som samlet 65 deltakere, vellykket. Politi og brannvesen er aktuelle samarbeidspartnere innen fysisk sikkerhet og var sentrale bidragsytere. Vel så viktig var mot myndighetspersoner vil kunne ramme Tinghuset. Tilstedeværelse av uniformert politi medfører en overførbar trussel som vi må være oppmerksomme på. Politioverbetjent Bård Nygård fra PST (Politiets sikkerhetstjeneste) redegjorde for trusselbildet generelt og lokalt samt organiseringen av sikkerheten i politidistriktet. Når brannalarmen går reagerer vi ikke optimalt før vi forstår at en fare truer oss. Det er viktig med øvelser slik at alle kjenner sin rolle ved en eventuell brann og er trygge på hva de skal gjøre. Har vi riktig slukkeutstyr og kan vi bruke det? I en rettssal med mange mennesker vil det ved en brann være ulike reaksjoner. Besøkende til Tinghuset må være trygge på at sikkerheten deres blir Krisereaksjoner og krisemestring - reaksjonene er sammenfallende med hvor godt trente vi er i møtet med kriser og hvor gode vi er til å mestre ettervirkningene. Selv om mennesker reagerer ulikt, finnes det noen fellestrekk på reaksjoner ved akutt krise. Klinikkoverlege Mads Gilbert v/akuttmedisinsk klinikk, UNN brukte eksempler fra sin hverdag og fortalte hvordan dette kan overføres til domstolene. Etter en dag i retten med sterke inntrykk, kan det være godt å bearbeide inntrykkene sammen. Det å ha et trygt og godt arbeidsmiljø gjør oss mer robuste i møte med kriser. Overordnet sikkerhet i domstolene og sikkerhet på sosiale medier Sikkerhetsleder i DA, Kjell Arne Reisch rede- For politiet er det Finland, Danmark og 15 år i 23 europeiske land om trygghet og det å få informasjon fra andre aktører som ivaretatt på lik linje med sikkerheten til de gjorde om overordnet sikkerhet i domstolene Av Iwar Arnstad Island der størst andel av befolkningen har rettsvesen. har mye kompetanse på krisehåndtering og ansatte. Branningeniør Berit Moe fra Tromsø og oppfordret til å melde avvik ved sikker- tillit til dem. Her er Norge på 5. plass. ulike reaksjonsmønstre. Kommunens krise- brann og redning ga i sitt innlegg mange hetshendelser. Avviksmeldinger er nyttig På en skala 0-10 får Danmark og Norge over team og klinikkoverlege Mads Gilbert ga gode råd og trakk fram hva vi må være informasjon i DA sitt arbeid med kartlegging 7. Dette kan sammenlignes med mellom 5 Den generelle tryggheten varierer også nyttige og informative bidrag for det videre ekstra oppmerksomme på vedrørende brann og utbedring av sårbare sikkerhetsområder. og 6 for Tyskland og Storbritannia. På bunn betydelig. Island er det land der flest anser sikkerhetsarbeidet. og brannsikkerhet. Sikkerhetsleder i Bergen tingrett, Espen Ask Husby hadde i sitt innlegg som målsetting Trusselbildet bærer preg av politisk motivert Fra kommunens kriseteam fikk vi en rede- å bevisstgjøre oss i forhold til hva som blir vold som ekstrem islamisme samt radikali- gjørelse om hvordan deres arbeid organi- lagt ut på sosiale medier som Facebook, sering i lokale miljøer. Enkeltpersoner med seres og hva de kan bidra med dersom det Twitter, Instagram og Snapchat. Han delte varierende tilknytning til høyreekstreme oppstår en krise. Kriseteamet stiller opp også erfaringer fra sikkerhetsarbeidet som miljøer som lar seg inspirere, utgjør i dag i den akutte fasen og tilbyr emosjonell og er gjort i Bergen. Gjennomsnittlig score der 0 er null tillit og 10 er full tillit. European Social Survey 2012. den mest aktuelle trusselen. Trusselbildet praktisk bistand til de som har behov for det. 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Bulgaria Kosovo Slovenia Slovakia Portugal Russland Polen Spania Tsjekkia Cypros Belgia Estland GJENNOMSNITT Irland Storbritannia Israel Island Tyskland Nederland Sverige Sveits Finland Norge Danmark Viktige innspill fra foredragsholderne: Politiet: Det forebyggende sikkerhetsarbeidet må baseres på en helhetlig risikoanalyse. I denne vil inngå spørsmål som 1) hva slags trussel kan ramme oss, 2) hva er det vi har som er verd å beskytte 3) hvordan skal vi sikre best mulig og 4) hvor sårbare er vi. Ha en lav terskel for å melde fra til lokalt politi ved alle former for trusler. Brannvesenet: Ha brannøvelser. Lag en god risiko- og sårbarhetsanalyse. Én må ta ledelsen, gi klare ordrer og fordel oppgaver. Opptre rolig, behersket og kontrollert. Ta i mot brannvesenet, informer og orienter. Mads Gilbert: Øv, øv, øv Sikkerhetsdagen må kombineres med praktiske øvelser. Kunnskap og øvelser gir god mestring ved kriser. Hva er din oppgave i akuttsituasjonen? Kjenner du planene og er du forberedt? Foto: Bjørnar Stokkan Mads Gilbert skapte engasjement med sitt innlegg om krisereaksjoner og krisemestring. 6 7
Brannen hos sorenskriver Ola P. Svor Foto: Cathrine Dillner Hagen - Viktig med oppklaring - Det er veldig viktig at brannen hos sorenskriver Ola Svor oppklares. Svor har hatt det tøft etter brannen, og jeg har stor medfølelse med ham og hans familie etter det som har skjedd. Det er positivt at politiet setter inn store ressurser for å oppklare saken. Dette sier Domstoladministrasjonens direktør Sven Marius Urke etter at det nå har utlovet dusør til de som kan bidra til oppklaring. Av Erling Moe Det var i 22. juli i fjor at huset til sorenskriver Ola P. Svor på Hamar ble totalskadet i brann. Svor og hans kone var ikke hjemme, det var imidlertid hans datter og hennes venninne. Siden brannen har Svor levd under et sterkt sikkerhetsregime, lagt opp av politiet. Foto: DA Ola P. Svor. 6 6 Tirsdag 2. desember Her 2014 står sorenskriverens hus i flammer. Nå N lever DØDE: Monika Sviglinskaja (8) sammen med moren sin Kristina. Foto: PRIVAT/NTB SCANPIX han på hemmelig adresse. Politiet vil ha kontakt med flere vitner som kan ha vært i området da Monika Sviglinskaja (8) ble funnet død i hjemmet sitt på Sotra mandag 14. november 2011. Personer som var i området Skogsskiftet-Forland fra morgenen av og frem til klokken 12 den aktuelle dagen, blir bedt om å ta kontakt med politiet på telefon 479 75 815. «Dette gjelder uavhengig av om man gikk til fots, kjørte bil, kjørte buss eller benyttet andre transportmidler», heter det i en pressemelding fra Hordaland politidistrikt. ETTERLYSER MONIKA-VITNER! Den kongolesiske geriljalederen Thomas Lubanga (53) tapte ankesaken i Den internasjonale straffedomstolen. Dermed blir dommen på 14 års fengsel for krigsforbrytelser stående. Lubanga ble i 2012 dømt til 14 års fengsel for å ha brukt barnesoldater da han ledet geriljagruppen Unionen av kongolesiske patrioter. 110 MÅ GÅ I TINE De ansatte i TINE ble i går informert om at konsernet kutter 110 årsverk. Konsernsjef Hanne Refsholt (bildet) sier endringene kommer som en følge av at TINE må tilpasse seg et tøffere konkurranseklima mens selskapet har handlingsrom. Dette er selvsagt svært beklagelig for de av våre medarbeidere som blir berørt, sier konsernsjefen. TAXI-APP ANMELDES Bymiljøetaten i Oslo kommune anmelder taxi-appen Uber for brudd på yrkestransportlovgivningen. Det er vår vurdering at de ikke har de nødvendige tillatelsene for å drive i Oslo kommune, sier etatsdirektør Hans Edvartsen til E24. Selskapet Uber lanserte 19. november en tjeneste som setter kunder i kontakt med profesjonelle sjåfører som kjører dem dit de ønsker i luksusbiler. RUSSLAND TRAPPER OPP Russland planlegger å øke både antallet og omfanget av militærøvelser. Den største, som finner sted til sommeren, involverer titusenvis av soldater, melder det russiske forsvarsdepartementet. Den gigantiske øvelsen skal foregå flere steder både innenfor og utenfor Russlands grenser. Storbritannias utenriksminister Philip Hammond sier han er bekymret over den drastiske økningen av russiske militærøvelser. Den svært aggressive krenkelsen av vårt luftrom av russiske luftfartøy skaper bekymring hos oss, sa han i går. Stor belastning - Det er opplagt at sikkerhetsopplegget har vært en stor personlig belastning for Svor. Han har likevel i mesteparten av tiden etter brannen fungert som sorenskriver, og vært opptatt av å lede den velfungerende domstolen som Hedmarken tingrett er. Dette har vi stor respekt for, sier Urke. Ikke forberedt Sven Marius Urke sier at Domstoladministrasjonen (DA) ikke var forberedt på at huset til en domstolleder skulle bli påtent. - Vi har opplevd trusler mot dommere, og vi vet at dommere er utsatt på grunn av at de utfordrer en del miljøer. Men dette var vi rett og slett ikke forberedt på. Det må vi bare innrømme. Vi forsøkte etter beste evne å støtte Svor i tiden etter brannen, men når man ikke er forberedt er det vanskeligere å opptre optimalt. Vi har likevel lært mye av denne hendelsen og DA har en betydelig bedre koordinert kriseledelse og opplegg for å håndtere slike situasjoner nå enn vi hadde før. Dette er selvsagt ikke til hjelp for Gjerningsmannen på frifot Oppdaget av våkne naboer Datteren flyktet ut vinduet TOTALSKADET: Eneboligen til sorenskriver Ola P. Svor ble totalskadet i brannen og måtte rives. I disse dager står det nye huset klart. Men når dommeren kan flytte inn igjen i villaen på Hamar, er uvisst. Svor, men vi står i alle fall bedre rustet neste gang, sier Urke. Han sier at noe av det viktigste for DA er å være tilstede for medarbeidere i domstolene som kommer i en krisesituasjon. Denne saken har vist at det er mangler ved statens regelverk. Svakt regelverk - Denne saken har vist at det er mangler ved statens regelverk for å håndtere de økonomiske konsekvenser som kan oppstå i situasjoner hvor dommere blir underlagt spesielle regimer knyttet til trusselsituasjoner eller anslag. Slike regimer kan for eksempel medføre utgifter til leie av alternativ bolig, tapte arbeidsinntekter for ekte- Foto: POLITIET Tirsdag 2. desember 2014 Av ROLF J. WIDERØE I SKJUL: Sorenskriver Ola P. Svor er en erfaren dommer og har ledet en lang rekke rettssaker. Siden i fjor sommer har han og familien levd på hemmelig adresse. Foto: LINN CATHRIN OLSEN, NTB SCANPIX 7 7 Natt til 22. juli fjor smøg en ukjent person seg inn i hagen til sorenskriver Ola P. Svor og tente på familiens enebolig. I kjelleren sov dommerens til at politiet tok saken ekstra alvorlig. 21-årige datter og hennes venninne. Mens flammene Vi er blitt godt informert av herjet, klarte naboer å redde de to kvinnene ut av vilover dette å la politiet uttale seg, politiet når det gjelder etterforskningen, men vi ønsker utlaen, som ble totalskadet. sier Svor via sin bistandsadvokat. Den eksplosjonsartede brannen kunne ha krevd livet til datteren og hennes venninne. Politiet mener den påsatte brannen var rettet mot sorenskriveren på Ha- Den erfarne dommeren er veldig Godt ivaretatt mar og har gjennomført en storstilt etterforskning. familien har fått etter forsøket takknemlig for hjelpen han og på mordbrann. Vi har blitt svært godt ivaretatt av politiet i den situasjon vi Ingen pågrepet En sorenskriver er den administrative leder av en domstol. profesjonelt og betryggende, ut- er i, noe vi har opplevd som både Så langt er ingen pågrepet i saken. Politimester Tormod Bakke i trykker Svor. Vi har tenkt mye på hvilket Hedmark politidistrikt omtaler fatalt utfall ildspåsettelsen kunne ha fått. Vi er svært takknem- villa som svært alvorlig og unikt angrepet mot sorenskriverens lige for den innsatsen naboer i norsk sammenheng. gjorde for å få datteren og hennes venninne ut av huset, uttaler blitt utsatt for et forsøk på mord- Det er en dommer som er Svor via sin bistandsadvokat brann og dette kan ha en sammenheng med hans arbeid. Det Svein Holden. I dag, halvannet år etter mordbrannforsøket, bor Svor og hans forskningen, sier politimesteren. har også vært et spor i etter- familie fortsatt på hemmelig adresse, med strenge sikkerhetstilnomførte en omfattende etter- Hedmark politidistrikt gjentak, i frykt for at han skal bli utsatt for et nytt attentat. etter ildspåsettelsen. forskning i de første månedene Kort kan jeg si at å leve på Riksadvokaten bestemte i fjor skjult adresse er som å leve med høst at etterforskningen skulle livet på vent. Det er selvsagt en overtas av Seksjon for organisert kriminalitet i Oslo. Begrun- stor belastning ikke å få ha et normalt privatliv og sin vanlige nelsen er at de har langt større hverdag, sier sorenskriveren via kapasitet når det gjelder ressurser og metoder for å etterforske bistandsadvokaten. saken. Det at Riksadvokaten valgte Fikk ut kvinnene å overføre etterforskningen av Han følges nå tett opp av spesialmedarbeidere i politiet som har også alvoret i denne saken, sier saken til Oslo politidistrikt viser ansvaret for å bistå personer politimesteren, og legger til: som er truet på livet, får VG opplyst. for å komme til bunns i denne Vi ønsker å snu alle steiner Ved 04-tiden natt til 22. juli i saken. fjor kom minst en ukjent person Svor er fortsatt dommer og leder for tingretten på Hamar og inn i hagen som omkranset den brune villaen i det rolige boligstrøket på Hamar. Denne natten sivile saker og kriminalsaker. har i en årrekke jobbet med både var sorenskriveren bortreist og datteren hadde overnattingsbesøk av en venninne. De to venninnene lå og sov i kjelleren da Kommunikasjonssjef Erling Svært alvorlig flammene spredte seg raskt, og Moe i Domstolsadministrasjonen mener den påsatte brannen deler av villaen ble raskt overtent. er svært alvorlig. Av hensyn til etterforskningen Som dommer utfordrer man vil ikke politiet utdype hvordan en del miljøer, og vi er kjent med brannen ble påtent. Til alt hell at dommere trues. Men det er ble den voldsomme brannen første gang vi opplever noe lignende. Vi setter pris på politiets oppdaget av naboer som løp til og fikk hjulpet de to kvinnene ut grundige arbeid i denne saken, av det brennende huset ved å og er opptatt av større sikkerhet knuse vinduene i sokkeletasjen. i domstolene, sier Moe til VG. Klokken 04.17 fikk politiet den Etter brannen måtte villaen til første meldingen om brannen i dommeren rives ned og det siste Borchgrevinks gate 59. Like etter kom en rekke utrykningskjø- fra bunnen av. Men når domme- året er den blitt bygget opp igjen retøy. Brann- og redningsetaten ren kan flytte inn igjen i villaen klarte ikke å slukke flammene på Hamar er uvisst. Fortsatt går før eneboligen var totalskadet. en eller flere ukjente gjerningspersoner på frifot. Også familiens bil som sto foran dobbeltgarasjen, ble utbrent sammen med garasjen. dommer Det ble raskt klart at sorenskriveren utfordrer man en del bodde i huset, og jakten på ildspåsetteren ble innle- miljøer, og vi er kjent med det. Svor var i at dommere trues årrekke dommer og leder for tingretten i Hamar. Det Kommunikasjonssjef Erling Moe i var også grunnen Som Domstolsadministrasjonen fellen, lengre reisevei etc. Utgiftene kan være av både direkte og indirekte karakter. - For å kunne opptre uavhengig i alle situasjoner, må dommerne føle seg trygge. Først og fremst må de følge seg trygge i sitt daglige arbeid på kontoret og i rettsalen. Dette håndteres gjennom sikkerhetsforanstaltninger på arbeidsstedet. Dernest må de følge seg trygge på at dersom trusselsituasjoner og anslag likevel inntreffer, vil de bli godt ivaretatt av et regelverk som medfører at samfunnet, og ikke den enkelte dommer, bærer de negative økonomiske konsekvensene som følger av de sikkerhetstiltak som iverksettes. Dette er rett og slett en pris samfunnet må betale for å ha et uavhengig og uredd rettsvesen, sier Urke. - DA er i dialog med Justisdepartementet om denne konkrete saken. DA har også tatt saken og de prinsipielle spørsmål den reiser opp direkte med justisministeren. Det er bra at vi nå har koplet sammen DA og Dommerforeningen i dette arbeidet. Arbeidsgruppe Det er nå satt ned en arbeidsgruppe med medlemmer fra Den norske Dommerforening og DA som skal vurdere spørsmål rundt oppfølging av dommere som blir utsatt for trusler eller anslag. Mandatet for dette utvalget er godkjent av DAs styre, og fremgår i vedlagte faktaboks. - Det er bra at vi nå har koplet sammen DA og Dommerforeningen i dette arbeidet. Sammen kan vi fremme forslag som departementet kan jobbe videre med. Etter min mening bør det utarbeides et regelverk som gjør det mulig for DA å håndtere slike situasjoner uten innblanding fra Justisdepartementet. Å sikre dommernes og domstolenes uavhengighet er jo en av DAs kjerneoppgaver. For å kunne fylle denne viktige oppgaven må DA gis virkemidler som er tilpasset den virkelighet som norske dommere vil møte fremover, sier Urke. Arbeidsgruppens mandat Etter brannen hos Svor ble en rekke prinsipielle og praktiske spørsmål og problemstillinger reist, disse har bl.a. omhandlet forhold i tilknytning til: Dommerens mulighet til fortsatt å utøve sin uavhengige dømmende funksjon Erstatning for økonomiske- og ikke-økonomiske tap for alle berørte Dekning av utgifter knyttet til sikkerhetstiltak iverksatt av politiet Eventuell dekning av advokatutgifter som ikke omfattes av bistandsadvokatordningen Inntektsmessig dekning for de berørte som ikke kan utføre sitt arbeid som følge av iverksatte sikkerhetstiltak Statens ansvar for å finne annet passende arbeid dersom de berørte ikke kan eller er i stand til å gjenoppta sitt opprinnelige arbeid Domstoladministrasjonens myndighet til å iverksette tiltak og pådra staten utgifter Det har siden desember 2013 vært i kontakt med aktuelle departementer eller andre statlige institusjoner, herunder KMD, for å søke informasjon og avklaring. Siden i slutten av desember 2013 har det vært løpende kontakt med JD. Dialogen med ulike departement har synliggjort at det er få eller ingen ordninger som på en god Sven Marius Urke, direktør for Domstoladministrasjonen. måte ivaretar de berørte og de konsekvenser en slik hendelse medfører. Domstoladministrasjonen mener de nevnte spørsmål må utredes. JD ønsker å avvente resultat av en voldsoffererstatning før det ser nærmere på de øvrige prinsipielle spørsmål. Forhold knyttet til å finne annet passende arbeid for de berørte mener JD at DA må vurdere. DA vil vurdere dette, men vil samtidig utrede og vurdere de øvrige prinsipielle spørsmålene slik at det kan legges frem for JD konkrete forslag til overordnete, statlige ordninger. Det vises også til henvendelsen fra Den norske dommerforening om å sette ned et utvalg e.l. for å se på disse spørsmålene. Det er besluttet å nedsette en arbeidsgruppe for å gjøre de nødvendige utredninger og fremme forslag til ordninger og eventuelle regelverksendringer. 8 9
TEMA: BARN I DOMSTOLENE Familievernkontor og tingrett samarbeider: Bedre løsninger i høykonfliktsaker Sør-Trøndelag tingrett og familievernkontoret i Sør-Trøndelag har etablert et prosjekt for å styrke samarbeidet i foreldretvister med høyt konfliktnivå. Av Tage Borøchstein - Vi vil utforske potensialet som ligger i et bedre samarbeid mellom familievernkontoret og domstolen. Målet er at prosjektet «Bedre arbeid i høykonfliktsaker» skal gi et bedre samarbeid mellom foreldrene til beste for barna. Videre vil vi at forlikene skal bli mer robuste, at flere foreldretvister i domstolen bruker familievernkontoret underveis samt at flere saker blir løst i før de ender i retten. Det sier psykologspesialist Elin Bjøru ved familievernkontoret i Sør Trøndelag. Hun påpeker at viktige verktøy for å oppnå dette blir å utvikle gode samarbeidsformer, retningslinjer og rutiner. Samtidig skal alle involverte få økt sine kunnskaper og ferdigheter på området. Vil følge opp foreslåtte tiltak Prosjektet er en oppfølging av flere tiltak som er påpekt i nylige rapporter fra blant annet BUF-etat, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Barneombudet. Der sies det blant annet at flere saker kan løses før de kommer til retten, at samarbeidet mellom aktørene kan styrkes og at barn kan ivaretas bedre i høykonfliktsaker. - I disse tvistene er kommunikasjonen mellom partene brutt sammen og alt som sies og gjøres grunnstøter i et hav av mistillit. Alle bevegelser møtes med mottrekk, og foreldrene gir hverandre svært lite handlingsrom. Dermed føler de seg gjennomgående misforståtte og avmektige. Flere tusen barn lever daglig i slike fastlåste konflikter og antall tvister i domstolene øker, sier Bjøru. Jobber mellom saksforberedende møter - Vi har som mål at antall saker som sendes til oss fra retten økes. Det gjelder både mellom saksforberedende møter og etter at saken er avsluttet i retten, sier Bjøru. I fjor ble kontoret koblet på mellom saksforberedende møter i ca. 10 % av sakene fra Sør-Trøndelag tingrett, men dette vil øke for 2014. - Det kan være avgjørende at vi bedrer samarbeidsklimaet i perioden mellom møtene i retten, og vi ser også at det er gunstig at det går litt tid mellom disse møtene. Da rekker samarbeidet å sette seg. Vi ser også at det er veldig nyttig at retten og advokatene blir klar over våre funn rundt hva parenes utfordringer består i. Dette er helt sentralt i disse sakene, alle gode krefter må dra i samme retning. Det er også en fordel at familievernkontoret avtaler møter med partene etter et forlik i retten, sier Bjøru. Da gis paret muligheten til å befeste enigheten og styrke samarbeidet, slik at dette ikke blir et forlik med kort holdbarhetstid. - Vi kan med enkle grep hjelpe dem på rett vei om samarbeidet går i stå, sier psykologspesialisten. - I prosjektet vil vi også også systematisere hva som kjennetegner nettopp disse sakene som sendes til familievernkontoret fra retten. En dommer vil generelt vise til kommunikasjonsvansker og samarbeidsproblemer og vi familieterapeuter har gode verktøy for å få løst opp i disse. Bevisst på familievernkontorets kompetanse I hele 2014 har Sør-Trøndelag tingrett vært særlig oppmerksomme på å koble på familievernkontoret, både underveis og etter sakens avslutning. Prosjektgruppen består av 5 dommere og 6 familieterapeuter og til nå har 30 par deltatt i dette samarbeidet. -Vi har blant annet etablert hensiktsmessige rutiner rundt taushetsplikt og informasjonsflyt. Nå skal disse forslagene oversendes departementet for å se om dette er noe som kan gjelde over hele landet, sier Bjøru. Hun understreker imidlertid at en slik satsing betinger at familievernkontorene tilføres ressurser. Samtidig vil dette føre til færre saker i domstolen. Det er langt mer kostnadskrevende, sier psykologspesialisten ved Sør-Trøndelag familievernkontor. Familievernkontoret kan foreldresamarbeid Tingrettsdommer Anne Marie Selvaag er med i prosjektet mellom familievernkontoret og tingretten. Hun mener arbeidet så langt har gjort at aktørene i saker etter barneloven har fått mer kunnskap om kompetansen og arbeidsmetoden hos familieterapeutene og psykologspesialistene ved familievernkontoret. - Dette er viktig for å nå målet om å ivareta barna i disse sakene på en bedre måte. Vi tror at det er avgjørende for kvaliteten på avgjørelser om bosted og samvær at foreldresamarbeidet fungerer. Utfordringer knyttet til foreldresamarbeid har familievernkontoret bedre forutsetninger enn domstolen for å jobbe med, sier Selvaag. Tingrettsdommeren sier at hun og dommerkolleger har fått gode tilbakemeldinger fra foreldre som har vært til mekling hos familievernkontoret. De opplever også at par selv ber om at saksforberedende møter utsettes, fordi de opplever at meklingene hos familievernkontoret gir så gode framskritt at de vil fortsette i det sporet inntil flere knuter er løst opp. Resultatene skal systematiseres - Vi har søkt om midler til å gjennomføre en studie som dokumenterer og systematiserer materialet vårt. Resultatene fra dette arbeidet blir interessant å dele på landsbasis slik at enda flere barn forhåpentligvis kan bli bedre ivaretatt i foreldretvister, sier Anne Marie Selvaag. En domstol på barns premisser Barneombudet og Domstoladministrasjonen (DA) arrangerer en konferanse om barn i domstolene 2. mars 2015 i Oslo. Målgruppen er domstolledere, dommere, politikere, sakkyndige, advokater og andre som jobber i grensesnittet mot domstolene. Stadig flere barn blir berørt av saker som behandles i domstolene. Måten disse sakene blir håndtert på kan være avgjørende for barnas framtid. I de senere år har Stortinget vedtatt en rekke lovendringer som fremmer barneperspektivet og barns rettigheter. Foto: DA DAs styreleder Bård Tønder, BLD-minister Solveig Horne, DAs direktør Sven Marius Urke og avdelingsdirektør ved rettsenheten Solveig Moen. Eksempel på god løsning og ressursbesparelse i familievernkontoret: Foreldre skilte lag etter ti år og tvisten gjaldt to gutter på 4 og 6. Sak sendt kontoret etter første møte i retten på grunn av store samarbeidsproblemer og lite kontakt. Dommer hadde imidlertid skrevet at partene var triste over situasjonen og ønsket ting annerledes. Dermed øynet familievernkontoret håp. Etter to møter ble det i rapporten retten fikk, med kopi til advokatene, påpekt at tonen Blant annet er barns rett til å bli hørt styrket innenfor flere sakstyper. Betydningen av barnekonvensjonen har også fått økt fokus. Målet med konferansen er å skape diskusjon og øke bevisstheten om hvordan man kan styrke barneperspektivet og ivaretakelsen av barn i saker som behandles for domstolene. Tema som tas opp er blant annet høring av barn, dommeres og sakkyndiges rolle, barn som tiltalt i straffesaker, samhandling mellom tingrett og familievernkontor Møte med statsråden 4. november møtte Domstoladministrasjonen (DA) barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne. DA orienterte om den betydelige økningen av barnevernssaker og dommeravhør i domstolene. Andre tema på møtet var blant annet evalueringen av fylkesnemndene som departementet har igangsatt, samarbeid mellom tingretter og familievernkontor i foreldretvister og tilgangen til sakkyndige. Det var enighet mellom statsråden og DA om at barn i domstolene skal være et satsingsområde framover. var positiv. Samarbeidet var bedre og paret møtte blant annet sammen til tilstelninger i barnehage osv. Samtidig var partene redd for at neste runde om samværstid i retten ville ødelegge spirene til samarbeid. Nå var imidlertid dommer og advokater informert om utfordringene, og effekten av dette ble bekreftet ved et felles prosesskriv senere begjærte forlik. Uansett holdt familievernkontoret fast på et allerede avtalt møte for å styrke samarbeidet ytterligere. i foreldretvister og oranisering av saker i domstolene. Dommere melder seg på i kompetanseportalen på intranett. Deltakere utenfor domstolene sender epost til Mari-Ann. Fremstad@domstol.no. Påmeldingsfristen er 2. februar 2015. Det er begrenset antall plasser. Tidsbruk i saken for familievernkontoret: To konsultasjoner, totalt fem timer: 2500 kr. Hvis saken hadde gått for retten: Ett rettsmøte med fri rettshjelp og sakkyndig: 25-30 000 kr. Hovedforhandling minimum 100 000 kr. 10 11
Foto: DA TEMA: BARN I DOMSTOLENE Samlet aktørene for innspill I oktober besøkte den kanadiske familieterapeuten Stephen Madigan Trondheim for å gi innspill til et prosjektet mellom Sør-Trøndelag tingrett og familievernkontoret i Trøndelag. Ca. 70 dommere, advokater, terapeuter og sakkyndiger møtte i Sør-Trøndelag tingrett fpr å høre den kanadiske familieterapeuten Stephen Madigans tanker om mekling. Madigan er en ofte brukt veileder i relasjonell mekling for organisasjoner og institusjoner. Av Tage Borøchstein Foto: DA For å nå disse målene trengs det innspill til hvordan meklingen foregår, derfor var den anerkjente familieterapeuten Stephen Madigan invitert til en workshop med familieterapeuter og dommere i Sør-Trøndelag. Analyserte to meklinger Opplegget var at Madigan gjennomførte to meglinger som de andre deltakerne fulgte det hele som tilskuere fra et annet rom, Den ene meklingen gjaldt et par som hadde vært i domstolen med sin tvist, mens den andre gjaldt et par som hadde sin tvist inne til familievernkontoret. Deretter hørte Madigan og paret på tilskuernes betraktninger. Madigan hadde så en samtale med parene for å høre deres syn på de observasjonene dommerne og familieterapeutene hadde kommet med. Til sist ble alle samlet til felles drøfting. - Jeg er virkelig imponert over de parene som stilte opp på dette. Det viser vel en grunntanke som også Madigan poengterer, at par oppsøker hjelpeapparatet fordi de er interessert i en løsning. Det er viktig å ha i Jeg er virkelig imponert over de parene som stilte opp på dette. De oppsøker hjelpeapparatet fordi de er interessert i en løsning. Prosjektgruppen samlet under seminaret i tingretten. Fra venstre; foredragsholder Stephen Madigan, psykologspesialist Elin Bjøru, tingrettsdommer Anne-Marie Selvaag, tingrettsdommer Ingrid Stigum og familieterapeut Jon Olof Finnestrand.- Det er viktig å involvere flest mulig i arbeidet, sier Elin Bjøru. - På dette området er det viktig at aktørene forstår hverandres tenkning og gjør hverandre gode. mente uansett hvor fastlåst konflikten virker, sier Elin Bjøru ved familievernkontoret i Trøndelag. Bruddet må ikke bli altoverskyggende Dagen etter workshopen fortalte Madigan om sine tanker rundt mekling for ca. 70 dommere, familieterapeuter, sakkyndige og advokater. De fikk også se opptak fra meklingene fra dagen i forveien. Madigan understreker at begrepet narrativ terapi peker på mennesker bestandig lager historier knyttet til våre opplevelser. - Disse historiene er preget av samfunnets forestillinger om hvordan ting skal fungere. Et samlivsbrudd blir på denne måten et sterkt brudd med våre forestillinger om hvordan et parforhold og en familie skal være. Derfor er det ikke merkelig at de som gjennomgår et brudd føler seg mislykket og at de ikke innfrir forventningene til dem. De har alt fokus på det de ikke får til, sa Madigan. Disse oppfatningene blir i realiteten et hinder for at konflikten kan finne en annen om mer konstruktiv retning. Han pekte på at den narrative metoden går ut på å løsrive seg fra tanken om et brudd som et personlig nederlag. Det gjøres ved at man i stedet fokuserer på at alle involverte i en konflikt har en subjektiv oppfatning av hva som har skjedd og hvordan det har påvirket dem. - En persons oppfatning er aldri hele virkeligheten, og fortellingen om et brudd definerer ikke hele historien om et parforhold, den viser faktisk bare en snever del av helheten, sa Madigan. - Få fram enkelthistoriene - Ved å skyve det personlige nederlaget til side, og heller reflektere over sin egen og andres personlige historie, vil den enkelte se alternative måter å forholde seg til bruddet på. Da først oppstår muligheten for en konstruktiv tilnærming til å løse konflikten. Partene må får høre at bruddet er bare en fase man skal gjennom og at konflikten må løses for at de skal ta steget videre. Konflikten må derfor ikke få farge hele tilværelsen og dermed også meklingen. Skal barnas beste ivaretas, må partene få hjelp til å innse det all forskning viser, nemlig at det ikke er skilsmisser som skader barn. Det er det foreldrenes konflikter som gjør, sa Madigan. Nyttig for alle parter - Oppsummeringene etter seminaret var gode. Madigan presenterte teknikker alle aktørene har en fordel av å kjenne til, sier Elin Bjøru. Hun viser blant annet til Madigans poengtering av at det i et samlivsbrudd vil oppstå begrensninger i informasjonen, både fordi det blir mindre kontakt og fordi paret velger bort alternativ informasjon som ikke passer med det bildet de har lagd av situasjonen. Derfor er det viktig at mekleren «dobbeltlytter» ved å lete etter håp og ressurser, felles verdier og annet som kan få paret til å hente fram flere og andre historier enn bare konflikthistorien, sier psykologspesialist Bjøru. Stephen Madigans åtte verktøy for samarbeid Familieterapeut Stephen Madigan mener at som stilles til parforholdet fra andre relasjoner samfunnet gir for lite støtte når et par etter i livet bør ikke gis for mye vekt. Alle par må samlivsbrudd går gjennom en overgang fra forstå at ingen par har det helt likt og de må kjærester i et parforhold, til samarbeidende ikke henge seg opp i det narrative idealet som foreldre. Her er åtte verktøy han bruker som samfunnet vårt forteller om hvordan de ulike får partene til å samarbeide til barnas beste. relasjonene skal fungere. De må heller dyrke de viktigste relasjonene og ikke ta det som ikke 1) Ikke start med problemet, men få partene fungerer som et personlig nederlag. til å se tilbake på det positive som de en gang hadde felles og følte trygghet i. Det er alltid en 5) Ta utgangspunkt i samarbeidsvilje og løsgrunn til at man ble et par, og man må forsøke ninger. De må akseptere den andres synspunkt å la dialogen ta utgangspunkt i de tankene og behov. Hva som har skjedd i forholdet er sjelden en skylds alene. Det at begge to har møtt til man den gang hadde. Dette er en langt bedre plattform for å ta avgjørelser ut i fra enn den mekling signaliserer et håp om en forandring og frykten og sinnet man har i seg når samlivet ikke bare at den andre skal endre seg. oppløses. Disse følelsene kan ikke styre avgjørelser som vil påvirke partene og barna i 6) Paret må etablere aksept og omtanke for den lang tid framover. andre. Ta felles skritt for å reparere det som ikke fungerer. 2) Legge vekt på parets felles erfaringer, verdier, drømmer, ferdigheter og historie. Dette, 7) Sammen må paret finne en felles beskrivelse og ikke de negative følelsene som hersker for nye relasjoner for barna, paret selv, slekten ved bruddet, kan bringe dem videre i jakten på og lokalsamfunnet. Ved å gå fra hverandre, løsningen. blir et privat forhold til et offentlig forhold som berører mange. Særlig barna trenger en beskrivelse av den nye relasjonen mellom mor og far, 3) Anerkjenne sorgprosessen og få partene til å støtte hverandre i sorgen. De må innse samt eventuelt nye kjærester og deres barn. at sorgprosessene er individuelle og dermed forskjellige. Parforholdet vil alltid være en 8) Relasjonell brevskriving. Dette går ut på å del av dem, etter hvert vil det positive tre fram se for seg at parforholdet skriver et brev til igjen. paret om hva det trenger for at ting skal fungere bedre framover. Hva vil det si at det savner og 4) Alle par må selv bry seg om relasjonen i hvilke endringer krever dette. Skriv også brev til parforholdet, ingen andre har et ansvar her. den andre i parforholdet, til venner, jobbkolleger osv. Om det sendes eller ei er ikke viktig, det Denne relasjonen påvirker igjen alle andre relasjoner de selv og barna har til slekt, essensielle er øvelsen i å formulere for seg selv venner, nabolag, skole og jobb. Samtidig hva en trenger fra andre i en veldig krevende krever også disse relasjonene energi og vil fase av livet. tappe parforholdet om de ikke fungerer. Krav 12 13
TEMA: BARN I DOMSTOLENE Bred front for beste praksis Politidirektoratet (POD) er bekymret over at ventetiden for gjennomføring av dommeravhør av barn er for lang. I mai ble politidistriktene bedt om å lage tiltaksplaner for å finne tidstyver. Av Tage Borøchstein Politidistriktene ble bedt om se på de interne arbeidsprosessene anmeldelse, etterforskning, berammelse av avhøret samt selve avhøret for å kartlegge flaskehalser. - I tillegg skulle politidistriktene blant annet etablere dommeravhørskoordinator innen 1. september, sier Ingunn Roe i Politidirektoratet Nye tall viser at den gjennomsnittlige ventetiden fra anmeldelse til avhør av barn er på vei ned. Den er nå på 40 dager, ennå langt unna fristen på 14 dager. - Fristbruddene og bruk av barnehus er en viktig sak å følge opp, og saken har engasjert politikere, barneombud, media og Unicef. Målet er å komme ned på 30 dager innen året er omme, sier Roe. Vil framheve gode eksempler - Generelt er det jo lett å peke på andre når etater har samarbeidsvansker, sier Roe. - Noen politidistrikt hadde gode samarbeidsrutiner med domstolene, det var eksempler vi ønsket å overføre. Derfor oppfordret vi politidistriktene til å kontakte sine domstoler og bedre rutinene. - Vi har tro på at mange små justeringer vil gjøre utslag når aktørene samles for en gjennomgang. Noe av det som gir effekt er forankring hos toppledelsen og at denne har kunnskap om barnehusene. I tillegg kommer etablering av dommeravhørskoordinator- og instruks samt rutiner på beramming og oppfølging, sier Roe. Gode erfaringer med koordinator Statens Barnehus Hamar dekker politidistriktene Hedmark, Romerike, Gudbrandsdal og Vestoppland. Leder Heidi Myhre Teigen sier at samarbeidet med domstolene og politiet er godt. Rutinene i de ulike politidistriktene og domstolene for beramming av dommeravhør varierer imidlertid noe. - Blant annet har Hedmark politidistrikt god kontroll på alle avhør gjennom sin dommeravhørskoordinator. Etter en dobling på kapasiteten på avhørsrom, har vi ikke hatt ventetid. Siden november har det imidlertid vært et betydelig høyere press fra politi og domstoler for enda raskere beramming, sier Myhre Teigen. Må kunne ivareta barnet Myhre Teigen sier det er viktig at hennes ansatte får informasjon om saken og barnet i forkant fra politi eller barnevern. Da ivaretas barnet på en god og trygg måte, noe som legger til rette for god kommunikasjon i avhøret. -Vi må for eksempel få vite om diagnoser, allergier eller andre behov. Etter dommeravhøret har en av våre ofte en samtale med barnet og følgepersonen. Dette berører ikke etterforskningen, men handler om den praktiske oppfølgingen. Forskjellig praksis Politiinspektør Rolf Thoresen ved Hedmark politidistrikt har hatt møter med de fire tingrettene i sitt nedslagsfelt for å fjerne tidstyvene rundt dommeravhør. - Tidligere lå vi i feil ende av skalaen på statistikken. Siden det er korte frister, samt mange ledd og involverte i avhørene, tok vi et eget møte med hver våre fire domstoler. - Vi avgjorde blant annet hvem som berammer avhørene for alle involverte. Derfor er praksisen vår nå er ulik fra domstol til domstol, sier Thoresen. Han viser til at for Hedmark tingrett tar politidistriktet hånd om berammingen etter at tingretten bestemt en dato. Det er også de som i snitt har den korteste saksbehandlingstiden (10 dager). Konstituert sorenskriver ved Hedmarken tingrett, Trond Christoffersen, sier tingretten har årlige møter med påtalemyndighet, politiet og faste forsvarere om rutiner, arbeidsbelastning- og fordeling knyttet til beramming. - Samarbeidet med politiet fungerer generelt meget godt. I dommeravhør gir vi mulige datoer, så tar politiet logistikken. Den korte behandlingstiden skyldes blant annet at alle dommerne prioriterer disse, også på dager avsatt til domsskriving. Tar selv hånd om berammingen Sakene går ikke like raskt unna i Sør Østerdal (15 dager), Nord Østerdal (15 dager) og Glåmdal tingrett (34 dager). Disse tre domstolene tar selv tar hånd om berammingen, men tidsbruken kan skyldes flere årsaker som domstolens og barnehusets kapasitet, sier Thoresen. - Sør-Østerdal tingrett har et meget godt samarbeid med påtale-enheten i Elverum, forsvarere og bistandsadvokater i straffesaksavviklingen. Resultatet er en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på ca. 30 dager for meddomsrettssaker og 10 dager for enedommersaker de siste 20 år. Det sier sorenskriver Nils Dalseide. Dommeravhør tar ca. 14 dager regnet fra anmeldelsestidspunkt, som er noe annet enn dato innkommet til retten. I de tilfeller det har tatt lengre tid enn 14 dager, skyldes det i hovedsak ventetid på barnehuset. Noen ganger kan det også pådra noe tid at det skal passe for alle aktører. Det er særlig viktig at kapasiteten på barnehuset er god for å kunne behandle saker om seksuallovbrudd. Det økte antallet 219-saker omfattes ikke av fristreglene, men berammelsen kan ta noe tid her. Saker har aldri ventet grunnet manglende aktoreller dommerkapasitet. Tingretten følger statsrettslige og straffeprosessuelle regler for gjennomføringen av dommeravhør. Retten har derfor, som i andre enedommersaker, ansvar for berammelser og vilkårskontroll selv, sier Dalseide. Frist allerede utgått Sorenskriver Vegard Sunde i Glåmdal tingrett sier at også de har årlige møter med påtalemyndigheten, faste forsvarere og bistandsadvokater. - Vår erfaring er at toukersfristen fra anmeldelse svært ofte er oversittet når vi får saken. Uansett prioriterer, berammer og gjennomfører vi alle mottatte begjær- inger om dommeravhør raskest mulig. Vi tar selv berammingen, siden det etter loven er rettens ansvar når, hvor og hvordan avhøret skjer og hvem som skal delta. Dommeren har et overordnet ansvar for at avhøret skjer på en forsvarlig måte, sier Sunde. - Raskere levering av dokumentene kan spare tid, det har gått opptil 7 dager fra datert begjæring til den er levert oss. Svartiden til berammeren kan også forkortes, sier sorenskriveren. Sunde peker på at mange involverte gir praktiske utfordringer. Barnehuset og avhørsperson skal ha ledig tid og domstolen må ha en ledig, habil dommer. Videre skal forsvarer, bistandsadvokat og aktor gis anledning til å være med. - Hvem som legger puslespillet, har neppe betydning for tidsbruken. Ofte er det påtalemyndigheten det står på, påtalejuristen kan ikke møte og aktorbytter forsinker. I tillegg kommer hensynet til det frie forsvarervalg og at bistandsadvokat kan møte, påpeker Sunde. Også sorenskriver Jens Morten Nesseth i Nord-Østerdal tingrett er enig i de utfordringer som kollegene Dalseide og Sunde beskriver. Mange tidstyver Politiinspektør Thoresen understreker at de korte fristene medfører at alle involverte må følge rutinene. Det er utfordrende, for eksempel når andre personer må avhøres først for å gi utfyllende informasjon. I alle saker må politijuristen uansett raskt konkludere med om saken skal tas videre. Så må tingretten kunne prioritere avhøret og barnehuset må ha ledig rom og personell, sier Thoresen. Aktørene har også endret rutinene for referatskriving. Før gjorde domstolen dette, men nå avgjør vi etter avhøret om det skal skrives et referat. Det er jo ikke nødvendig i saker som uansett skal henlegges, sier han. Dokumentasjonen sikres uansett ved filmopptaket og et kort resyme som etterforskeren skriver etter alle avhør. Politiinspektøren sier at også mindre grep sparer tid. Vi bringer selv dokumentene til domstolen om veien er kort, det sparer 1-2 dager i postgang, sier han. Obligatorisk med barnehus? Lene Vågslid, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og medlem av justiskomiteen, tok i vår et initiativ om å gjøre bruken av barnehus obligatorisk. Av Erling Moe - I mange saker som omhandlet vold og overgrep mot barn viste det seg at mange sorenskrivere valgte bort barnehusene av ulike årsaker. Argumenter som lang reiseavstand ble fremført. Dette bekymret oss, da vi mener at barn som er utsatt for grov vold eller overgrep fortjener den beste rettsikkerheten. Barn blir aller best ivaretatt under avhør ved et barnehus. Undersøkelser viser helt tydelig at det ikke er barna som har vansker med eventuelt reisevei, men foreldre, politi eller dommere, sier Vågslid. Lene Vågslid sier at Ap foreslo å gjøre bruken av barnehus ved dommeravhør obligatorisk for alle barn under 18 år som er utsatt for vold og overgrep. Lene Vågslid, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og medlem av justiskomiteen. Stortinget vedtok å be Justisdepartementet om å komme til Stortinget med et forslag, og statsråd Anders Anundsen har sagt at det skal legges fram for Stortinget våren 2015. - Vedtaket ble å gjøre det obligatorisk for alle barn under 16 år, som hovedregel. Med andre ord noe svakere enn vi ønsket. Vi forstår ikke hvorfor ikke dette burde gjelde alle barn. I Norge er du barn til du er 18 år. Slik forslaget ble vedtatt så vil dette føre til at en 10 -klassing som kan være under 16 år vil ha rett til å bli avhørt på et barnehus etter å ha blitt utsatt for overgrep, mens en annen 10.klassing som er over 16 år ikke vil ha den samme retten, sier Lene Vågslid. Vågslid sier at Arbeiderpartiets forslag ville bidratt til en styrking av barns rettsikkerhet. Vi håpet flertallet i Stortinget hadde gått for forslaget om at det skal gjelde alle barn. Vi foreslår også å øremerke 100 millioner kroner til barnehusene i budsjettet for 2015, da vi mener det er avgjørende viktig å styrke kapasiteten ved Statens Barnehus for å kunne møte utfordringene med en stadig økning i antall saker, sier hun. 14 15