Klimaeffekt av mulige dyrkingstiltak Lillian Øygarden, NIBIO
Klimagasser jordbruket Utslipp jordbrukssektoren Utslipp i arealbrukssektoren Utslipp- oppvarming- bygg og maskiner Hoveddelen av utslipp knyttet til husdyrproduksjonen. Noen utvalgte tiltak kornproduksjon /planteproduksjon 2
Klimagassutslipp jordbruksektoren (8,5 % av Norske utslipp) Norske klimagassutslipp fordelt på sektorer Totalt 52,4 mill tonn C02 ekvivalenter 3
Jordbruk-klimagasser utslippskilder Jordbruk: metan og lystgass Husdyr- fordøyelse Husdyrgjødsel Mineralgjødsel Kalking, urea, Arealbruk, C02 Arealbruksendringer, Utslipp myr Drivstoff- maskiner Oppvarming- bygg https://www.miljostatus.no/tema/klima/norske-klimagassutslipp/klimagassutslipp-jordbruk/ 4
2017: Totalt 52,5 Mill tonn CO2 ekv Jordbruket 8,7 % Redusert 4 % fra 1990. 5
Hva kan kornbonden gjøre Reduserte utslipp: Gjødsling: tilpasset, redusert, presisjonsgjødsling Drenering Jordpakking Kalking Økt karbonbinding: Fangvekster Endret jordarbeiding Vekstskifter Gras på planerte areal- kryssbytting Tilpasning til endret klima Klimasmart landbruk. Kalkulator gårdsnivå 6
Drenering Areal med dreneringsbehov?? 8 % = 812.000 daa minus drenert (2013-2016) 157.862 daa = 650.000 daa Kornareal 255.000- drenering- redusert 14.600 tonn CO2 ekv. Total effekt drenering eng og kornareal: 60.000 tonn CO2 ekv. Dersom fremtidig omfang av drenering blir som middel for 2013-2016 med 40 000 daa per år: 16 000 daa korn og 24 000 daa eng blir reduksjonen 3 700 tonn CO2- ekv. per år = 6 % av potensiale. Effekt på avlingspotensiale ikke beregnet. Drenering og jordpakking sees i sammenheng. Større behov for drenering Østlandet? Helårsmålinger klimagassutslipp korn effekt av dreneringstilstand IKKE utført. Utslippsfaktor* gjødselnivå- brukt i beregninger. 7
Jordpakking Effekter kornareal; 18.000 tonn CO2ekv (2009) ved redusert jordpakking på 0,9 mill. daa kornareal. Effekt grasareal: 117.000 tonn C02ekv. Samspill drenering jordpakking Inngå i agronomiske forbedringer Korn: Ikke utført målinger av klimagassutslippjordpakking. Jordpakking avling (Riley 2016) Terranimo- redusert risiko for pakkingsskader Mulig å reparere pakkingsskader? pågår forsøk (T. Seehusen) Teknologiutvikling- maskiner Foto Till Seehusen 8
Årsak til avlingsgapet Intensivering - redusert miljøpåvirkning? Øke avling 20-25 % - redusere avlingsgapet gjennom forbedrede agronomiske tiltak? Pakking Tap vendeteiger Dårlig drenering Ensidig vekstskifte kalking Lavt innhold av organisk materiale
Gjødsling 1 mars: Utredning presisjonsjordbruk. Miljøeffekter inkludert. Tidligere beregnet: 600.000 daa med opptil reduksjon 0,5 kg N/daa. 150.000 kg N beregnet til 548 tonn CO2. (2009) + redusert risiko utvasking. 10 % redusert N-gjødsling: Effekt 50.000-100.000 tonn CO2 ekv. 100.000 tonn N fra mineralgjødsel. 10 % reduksjon gir 55.000 tonn redusert CO2 ekv. Økt avlingsnivå: 10-20 % for gras og korn gir reduserte utslipp 51.000 tonn CO2 ekv. og 128.000 tonn CO2 ekv. Kombinerte effekter av økt avling (agronomiske forbedringer )og redusert N-gjødsling: 98.000 CO2 ekv. og 227.000 CO2 ekv. 10
Gjødsling høstkorn- klimagasser Beregning forutsetter lystgassutslipp fra: Direkte utslipp: 1 kg N * 1,0% N2O-N/kg N * 44 /28 * 298 kg CO2 ekv/kg N2O = 4,7 kg C02 ekv. Avrenning: 1 kg N* 22 % * 0.075* 44/28 * 298kg /C02ekv/kg N20= 0,78kg C02 ekv. Indirekte utslipp: ammoniakk, 1 kg N*4,6%*1%*44/28*298=0,22 kg CO2e + Nox :1 kg N*4%*1%*44/28*298=0,18 kg CO2e =0,4 kg C02 ekv./ Sum: 1 kg N= 4,7 + 0.78 + 0,4 = 5,9 kg CO2ekv 11
Gjødsling- matkorn/fôrkorn- klimagasser Høstkornareal 300.000 daa 100.000 daa til matkorn 200.000 daa til fôrkorn 300.000 daa høstkornareal fôrkorn Avling- ikke redusert SSB(2017) Spart N- redusert delgjødsling 500 kg/daa Ikke redusert gjødsling for 100.000 daa 500 kg/daa 2 kg /daa* 200.000= 400.000 kg N 500 kg 2 kg /daa* 300.000= /daa 600.000 kg N Spart CO2 ekv Direkte utslipp 1 880 000= 1880 tonn 2 820 000 = 2820 tonn Redusert CO2 Direkte utslipp, Avrenning Indirekte utslipp 2360 tonn 3540 tonn Alt høstkornareal til fôrkorn Generell reduksjon i N gjødslingjordbruk (ikke bare for høstkorn) 4 kg/daa* 300.000 = 1200 000 kg N = 5640 tonn CO2 10 % reduksjon: 50-100.000 tonn CO2 ekv Fra mineralgjødsel: 55.000 mineralgjødsel 5640 000= 5640 tonn = 1-1,5 % av jordbrukets utslipp 7080 tonn 2360/55.000 = 4,2% 3540/55.000 =6,4 % 7080/55.000=12,8% 4kg reduksjon=12,8 % av den 1 % effekt av generell N reduksjon = 0,12 av jordbrukets utslipp 12
Beregning på gårdsnivå/skiftenivå. Avlingsnivå og matkorn/fôrkorn Forutsetninger Høstkorn gjødslet 12,1 kg Gjødslingshåndboken Høstkorn gjødslet 15,3 kg N SSB (2017) Avling 500 kg 500 kg Klimagassutslipp Ngjødsel 71 CO2 ekv (12,1* 5,9) 90 CO2 ekv Redusert 2 kg N 11,8 CO2ekv = 16% reduksjon 11,8 CO2ekv = 13 % Redusert 4 kg N 23,6 CO2 ekv=33% 23,6 CO2ekv= 26,2 % Lik avling ulik gjødsling Avling 600 kg 800 kg Gjødsling 16 kg N (anbefalt 13,7) 20 kg (anbefalt 16,9) Klimagassutslipp 16 kgn* 5,9 = 94 CO2 ekv 20* 5,9 =118 CO2 ekv Redusert 2 kg 11,8 CO2 ekv =12,5 % reduksjon 11,8 CO2 ekv = 10 % Redusert 4 kg 23,6 CO2 ekv= 25 % 23,6 CO2 ekv = 20 % Utslipp /kg avling 94/600 kg = 0,15 118/800= 0,14 Ved redusert avling 94/400 = 0,23 118/500= 0,23 Ulike avlings nivå I tillegg- risiko avrenning vann. Vårkorn/høstkorneffekter avling/klimagasser 13
Fangvekster Dagens fangvekstareal: 22.400 daa (0,8 %) Potensiale: 60 % av korn og oljevekstarealet (2,85 mill. daa ) gir redusert ca. 200.000 CO 2 ekv. /år Gjennomføring på 20 % av potensialet: 40.000 CO 2 ekv. (tilsvarer arealomfang da det var høyt tilskudd). Gjennomføring på 20 % av kornarealet: 66.000 tonn CO 2 ekv. Forutsatt karbonbinding 32 kg C/daa. 14
Jordbruket- bidra til økt karbonbinding i jord Biokull (langtids karbonlagring i jord Stort teoretisk potensiale. Fra halm, skogsråstoff (GROT, flis, bark). Pyrolyse (biokull, bioenergi). Potensiale 1, 9 Mt. Dersom 10 % gjennomføringsgrad =500.000 tonn CO2 ekv. Avhengig av anlegg- produksjon, tilgang. Få pilotanlegg. Også aktuelt for tilsetning i fôr. Vekstskifter. Vekstskifter med korn og gras + 0-20 kg C/daa (LMD 2016) Økt avling 10%? Omløp 2 år eng /4år eng/ensidig: Redusert C tap 27 % og 65%. 0,1-0,13 tonn redusert CO2 tap/ daa. (Bleken ref i Uhlen et al. 2017) Gras på bakkeplanert jord/jord med lavt karboninnhold. Kryssbytte areal gras og korn uten å øke husdyrproduksjon. NIBIO 15 26.02.2019
Utredning 1 mars 2019: Muligheter og utfordringer for økt karbonbinding i jord. Daniel Rasse m.fl. Økt tilførsel av karbon til jord Redusert tap av karbon i jord Bruk av dekkvekster og underkultur som kan forlenge perioden når karbon bindes Tilførsel av organisk materialer (halm, husdyrgjødsel, kompost, slam) Forbedret drift av eng Forbedret beiting og utmarksforvaltning Bruk av planter med større rotsystem/planteforedling Redusert jordarbeiding Redusert nedbrytningshastighet av organisk materiale via omdanning til biokull Omgraving av dyrket organisk jord Samspill med jordfauna f.eks. meitemark, møkkbiller som kan flytte karbon dypere i jord Balansert gjødsling som også dekker mikrobielt behov Agroforestry/flerårige matvekster Samspill med sopp (Mykorrhiza) Kombinasjon av metoder som ofte inngår i holistiske tilnærminger til jordbruk f.eks økologisk landbruk, regenerativt landbruk, permakultur 16
Tilpasning Flomsikring Kontroll med vann, drenering. Hydrologisk risikoplan gårdsnivå Miljøtiltak- jordbrukslandskapet Tilpasning- plantemateriale Tilpasning jordarbeiding, jordpakking Tilpasning gjødsling (delt gjødsling, presisjonsgjødsling, husdyrgjødsel). Økt fokus; Jordtyper- vanninnhold- lagelighet for jordarbeiding Tidspunkter for jordarbeiding, gjødsling, mm i forhold til risiko for avrenningsepisoder Risikonivå- Eks høstkorn- risiko for avrenning i etableringsfase, risiko for ustabile vintre,
Atle Hauge og Trond Knapp Haraldsen NIBIO Bok 3(4) 2017 Tittel: Planering og jordflytting Utførelse og vedlikehold http://hdl.handle.net/11250/2454793
Klimaeffekt: Sikre produksjonsarealene!! Sikre mot nedbygging Flomsikring Overflatevann Drenering Vatningsmuligheter Lokalisering de gode kornarealer-jordkvalitet Nye teknologiske muligheter- lettere maskiner, roboter mm, muligheter. 19