Den store norske Båtførerprøven av skipper Jon Warhuus Komplett pensum til båtførerprøven med eksamensoppgaver 1
Copyright 2009 by Jon Warhuus ALL RIGHTS RESERVED Copyright Monstro bok 2009 1. opplag 2009 Omslagsdesign: Factorydesign, Kai Holmen Layout: Factorydesign, Kai Holmen Illustrasjoner: Factorydesign, Kai Holmen Trykk: WS Bookwell Ltd. Originaltittel: Den store norske Båtførerprøven ISBN: xxxxxxxxxx www.monstro.no forlagets hjemmeside 2
Forord Kurset dekker teoridelen til Båtførerprøven, pluss en god del nyttige opplysninger og tips, som du vil ha god brukt for når du er ute i båt. Pensum er delt opp i kapitler og etter hvert kapitell er det en omfattende test. Slik er du sikret at du har forstått og behersker pensum før du går videre. Boken kan brukes til selvstudium, på kurs eller sammen med internettkurset www.livredd.no. Online-kurset er beregnet for selvstudium og vil sammen med boken gi deg et utmerket grunnlag for å bestå eksamen. På www.livredd.no vil du finne animasjoner, interaktive oppgaver og en rekke linker til annet nyttig båtstoff. Eksamen må avlegges på et godkjent eksamenssted med eksamensvakt til stede. En oversikt over 2-300 eksamenssteder i Norge finner du på hjemmesidene til Norsk Test www.norsktest.no. På hjemmesidene til Den store norske Båtførerprøven www.livredd.no, vil du finne en oversikt over kursarrangører som tilbyr båtførerkurs. Du kan altså velge om du ønsker å ta kurset som selvstudium online eller i kombinasjon med tradisjonell undervisning. Alle som kjøper denne boken får et avslag på kr. 200,- ved kjøp av online-kurset www.livredd.no. Ta en titt på kurset det ligger gratis ute en omfattende demo og en eksamenstest som vil gi deg et godt inntrykk av hvordan kurset fungerer. Du vil også få tilgang til et brukerforum hvor du kan stille spørsmål og få hjelp til pensum. Ønsker du å få tilgang til kurset, animasjonene og brukerforumet er det bare å gå inn på www.livredd.no, i rabattfeltet fyller du inn koden «xcpt3265» da vil du automatisk få kr. 200,- i rabatt og umiddelbar tilgang til alt dette. 3
Test Innhold Kapittel 1: Båten... 6 Introduksjon...6 Båttyper...6 Båtmotoren...9 Registrering av båt...12 Stabilitet og last...16 Sjøvett...18 Maritime uttrykk...18 Kapittel 1: Test...26 Kapittel 2: Sikkerhetsutstyr...30 Introduksjon...30 Hastighetsbegrensninger...31 Bøter og straff...31 Kapittel 2: Test... 45 Kapittel 3: Turplanlegging...46 Introduksjon...46 Sjekkliste...47 Vær, vind og bølger...48 Kapittel 3: Test...54 Kapittel 4: Sjømannskap...56 Introduksjon...56 Fortøyning og tillegging...56 Knoper og stikk...59 Ankring...61 Å gå på grunn...65 Flaggregler...66 Kapittel 4: Test...68 4
Test Kapittel 5: Sjøveisreglene... 70 Introduksjon... 70 Definisjoner... 70 Utkikk og kollisjonsrisiko... 71 Regler for styring og seilas... 72 Lanterneføring... 77 Lydsignaler... 84 Kapittel 5: Test... 86 Kapittel 6: Sjømerker...92 Introduksjon...92 Staker...93 Varder og midtgrunnsmerker...93 Nord- og sydmerke...94 Vest- og østmerke...94 Lateralmerker - røde og grønne staker...95 Spesialmerke, senterledsmerke...95 Kardinalmerker/Kompassavmerking...96 Fyr...96 Fyr - sektorer...97 Fyrkarakterer...98 Overett lys og merker...99 Kapittel 7: Navigasjon... 102 Introduksjon... 102 Sjøkart... 103 Kurs, kompass og deviasjon...112 GPS og kartplotter... 126 Kapittel 7: Test... 130 Kapittel 8: Maritimt miljø... 134 Introduksjon... 134 Forurensning... 136 Klimagasser... 137 Støy... 137 Gjenvinning... 138 Allemannsretten... 139 Natur og fuglereservat... 140 Kulturminner... 140 Fiske i sjøen... 141 Kapittel 8: Test... 142 Fasit på tester... 144 Stikkorrdregister... 156 Kapittel 6: Test...100 5
CE registrering og annen godkjenning Krav til registrering og merking Motorlære Rederansvar Hvem kan føre båten Maritime utrykk Båter som krever sertifikat Stabilitet, lasting og motorstyrke Du får også en innføring i de nye reglene som gjelder for registrering og merking av båten. Legg spesielt merke til at du vil få store problemer med å innføre båter som ikke er CE-registrert. Det gjelder for båter importert fra USA og andre steder utenfor EU. At båten ikke er CE-serifisert, betyr ikke nødvendigvis at den ikke oppfyller alle kravene, men det er en dyr prosess som du må bekoste selv og få båttypen testet. Valg av båt Det finnes et utall båter med forskjellige bruksområder. Hvilken båt du velger, er smak og behag. Men det er åpenbart viktig å vurdere hvilket behov du har. Har du behov for en båt til å fiske med på hytta, eller ønsker du en båt du kan seile jorda rundt med? Tendensen er klar, båtene og motorene blir større og større. Vi vil likevel slå et slag for rimeligere og mindre båter. Båtgleden er like stor i en liten båt, og vedlikeholdet er mindre. Miljøet både i sjøen og på land blir bedre. Det er steder langs kysten der trafikken og støyen nå er som å bo langs motorveien. Det er ikke sikkert at du behøver 100 hk på en landstedsbåt på hytta. Her vil vi presentere de viktigste båttypene og hvilke bruksområder de har. Overgangen mellom de forskjellige båttypene kan være uklar. Jolle/robåt Denne typen båt er svært anvendelig og kan brukes som robåt, motorbåt og slepebåt. Båten skal være synkefri og er som oftest klassifisert i CE-kategori D - fartøy for beskyttet farvann. Passbåt/daycruiser I annonsering og reklamen heter disse båtene nå stort sett daycruisere. Som navnet sier er de beregnet på dagsturer. Under dette begrepet finnes mange forskjellige typer. Skjærgårdsjeep, Walkaround, weekendcruiser. Hvis de er under 6 m, skal de være synkefri. Som oftest kategorisert I CE-kategori D. 6
Cabincruiser I en cabincruiser kan du overnatte og reise på ferie. De finnes i mange størrelser og skrogformer. Det har blitt moderne med flybridge. Dvs. styreposisjon på taket. CE-kategori C eller B. Fartøy til bruk langs og utenfor kysten. Snekke Snekka Har lange tradisjoner i Norge. Dens aner kan føres helt tilbake til vikingskipene. Mens årer og seil var eneste fremdrift gjennom århundrer, gjorde motoren sitt inntog ved forrige århundreskifte. Den fikk plass i snekka midtskips, både fiskere og lystseilere var godt fornøyd med de 5-7 knopene snekkene fikk med motor. Snekka har sjøegenskaper det står respekt av. Men skrogformen begrenser fartsmulighetene. Riktignok jukser mange med snekkeskroget i dag. Akterenden bygges flatbunnet og bred for å få båtene til å bli halvplanende. Man vinner opp til 6 knop mer fart, men mister også mye av snekkas sjarm og stabile sjøegenskaper. RIB Rigid-inflatable boat. Båttypen er en videreutvikling av gummibåten. Harde materialer i skroget ga mulighet for dypere V-form i baugen, som ga bedre dynamiske egenskaper og større fartspotensial. Samtidig ble bunnen mindre sårbar. Båttypen er meget stabil og sjødyktig fordi den oppblåsbare slangen gjør at båten ikke mister flyteevne selv om store mengder vann skylles om bord. Båttypen ble utviklet som livbåt og redningsbåt, men blir mer og mer vanlig som fritidsbåt. Har ofte stor motor og høy hastighet. CE-kategori B eller C til bruk utenfor og langs kysten. Seilbåt Kommer i uendelig mange typer, motorseilere,wwflerskrogsbåter osv. Typen på bildet er den vanligste. I en slik båt kan du reise på ferie med familien, og endog seile jorda rundt. Soveplass til 4-6 personer. CE-kategori A. Havgående fartøy. Seiljolle Typisk begynnerbåt for ungdom som skal lære å seile. Kan benyttes til dagsturer. CE-kategori C eller D 7
Båtskrog er enten av fortregningstypen eller planende skrog. Skrogtyper Båtskrog er enten av fortregningstypen eller planende skrog. Båter med fortrengingsskrog er designet slik at de beveger seg gjennom vannet med minimum av kraft. Båter med skrog som planer er laget slik at de hever seg og glir over vannet hvis du har kraftig nok motor. De fleste seilbåter, snekker og større motorbåter har fortregningsskrog, disse båttypene har en mykere gange gjennom vannet, men oppnår ikke samme hastighet som planende båter. Mange mindre motorbåter og noen seiljoller har planende skrog som gjør dem i stand til å gli over vannet (plane), og dermed oppnå høyere hastighet. Skrogformer Flatbunnet båt Fordeler En slik planende båt stikker ikke dypt, og egner seg godt i mindre innsjøer og elver. Ulemper Egner seg dårlig i sjø, slår mot bølgene. V-formet skrog Gir en mykere gange i bølger enn den flatbunnede. Krever mer motorkraft for å oppnå samme hastighet. Rundt skrog Et typisk fortregningsskrog som beveger seg lett gjennom vannet, også ved lave hastigheter. Har en tendens til å rulle fra side til side, hvis det ikke er en kjøl eller annet som stabiliserer. Flere skrog Flerskrogsbåter har også fortregningsskrog, men er meget stabile fordi de har så stor bredde. Trenger stor plass for å snu. Vanskelig eller umulig å rette opp dersom de kullseiler. 8
Totaktsmotoren En totaktsmotor har i forhold til en firetaktsmotor kun 2 «takter»: En «innsugningstakt», hvor stemplet på veien ned suger/henholdsvis trykker bensin/luft-blandingen inn i sylinderen - og en «utstøtnings/ kompresjonstakt», hvor stemplet på veien opp først kvitter seg med restene fra forrige forbrenning, og så kompresjonstakten, da gassblanding komprimeres. Når stemplet når toppen, antennes gassblandingen av gnisten fra tennpluggen, og forbrenningen presser stemplet ned, og det hele gjentas. Sjekkliste-utenbordsmotor Før start: Sjekk at påhengsmotoren er godt festet til båtens akterspeil. Sjekk at du har nok drivstoff til turen, ta med en ekstra kanne. Totaktsmotorer bruker som oftest oljeblandet bensin. Forsikre deg om at du bruker riktig olje og blandingsforhold (ofte 2% olje). Glemmer du dette, kan motoren både stoppe og bli ødelagt. Firetaktsmotorer har egen oljesump som på bil, sjekk oljenivået med en pinne. Hvis motoren har vannfilter, undersøk om det er rent, hvis ikke, tøm og rens. Åpne lufteskruen på tanken. Trykk på matepumpen til den er full. Fest dødmannsknappen til motoren og snoren til et sted på kroppen. (Er obligatorisk på nye motorer. Da stopper motoren hvis du faller over bord.) Etter start: Sjekk umiddelbart at det flommer vann ut av eksosutløpet. La motoren varme opp før du setter i gang. Er båten liten bør du ha med årer. Se animasjon på www.livredd.no Strømbryter Fjernkontroll gass, gear Dødmanns bryter Fjernkontroll styring Matepumpe Bensinfilter Festebolter til akterspeilet Bensintank Propell Tanklokk med lufteskrue Bensintank 9
Firetaktsmotoren I en firetaktsmotor er taktene styrt av ventilene som igjen er styrt av kamakselen. Firetaktsmotorer finnes både i bensin- og dieseldrevne utgaver. Selv om firetaktsmotoren har lavere effekt enn totaktsmotoren i forhold til egenvekt, har den relativt mye høyere virkningsgrad og er derav mer miljøvennlig, også da den ikke bruker olje slik som totaktsmotoren. På grunn av lav vekt har ofte påhengsmotorer vært totaktere. Men de senere årene har firetakterne tatt over mye av markedet fordi de er mer miljøvennlige og fordi de har blitt lettere. Sjekkliste-innenbordsmotor Før start: Hvis du har innenbords bensinmotor, er det påbudt med motorvifte, den må gå noen minutter før du starter. Sjekk at du har nok drivstoff til turen, ta med en ekstra kanne. Sjekk drivstoffiltre, det er særlig viktig meddieselmotorer som er svært følsomme for vann eller urenheter i dieselen. (Du må absolutt lære deg å lufte en dieselmotor, luft i systemet er kanskje den vanligste årsaken til at motoren stopper eller ikke vil starte.) Sjekk motor - og girolje med målepinnen. Slå på startbatteriet. Du må ikke slå av batteriet mens motoren går, en dieselmotor stopper ikke, men kan øde legge dynamoen. Etter start: Sjekk bestandig at det kommer rikelig med vann ut av eksosutløpet. Hvis ikke må du stoppe motoren og sjekke at sjøvannsinntaket er åpent. La motoren bli varm før du setter i gang. Drivstoffmåler Batteribryter det er fornuftig å ha separat startbatteri og et til forbruk Se animasjon på www.livredd.no Motorvifte obligatorisk på innenbords bensinmotorer. Ferskvanstank på motorer som ikke blir kjølt med sjøvann Fettpresse på motorer med tradisjonell propellaksel Batteri Girboks oljemåler Drivstoff-filter Motorolje oljemåler Skroggjennomføring med kran som åpner og stenger for sjøvann. Sjøvannsfilter 10
Plassering av motor Påhengsmotor - påhengsmotoren er montert på båtens hekk. Du styrer båten enten med en rorkult festet på motoren eller et ratt som beveger hele motoren når du svinger. Hekkaggregat - er en mellomting av påhengsmotor og en innenbordsmotor. Motoren er inne i båten, mens drevet og propellen går gjennom skroget. Når du styrer, svinger drevet og propellen. Innenbordsmotoren - er montert inne i skroget, og kraftoverføringen går gjennom en drivaksel som er festet til propellen. Du styrer med et ror direkte bak propellen. Det finnes flere typer propeller. Faste propeller, vridbare propeller og foldepropeller for seilbåter. Trimming av påhengsmotoren Trimme ned Senker baugen. Båten planer lettere, særlig med tung last. Kan bedre kjøring i krapp sjø. Nøytral trim Baugen står vannrett. Vanligvis den mest effektive trimmingen. Legg merke til at proppelaksen er vannrett. Trimme opp Løfter baugen. Øker topphastigheten. Øker klaringen i grunt vann. Kan føre til at båten hopper. 11
Motorbrann Ved innenbords bensinmotor ma det utvises særlig aktsomhet. Sørg for tette brennstoffslanger, rør og koplinger i motoren. Bensin som lekker og legger seg i bunnen av motorrommet fordamper og kan eksplodere når motoren startes. Det er derfor påbudt med utsugingsvifte i motorrommet på alle båter med innenbords bensinmotor. Viften må alltid stå på en stund før motoren startes. Motorkassen må kles med brannhemmende materiale. Det er også påbudt med fastmontert brannslukkingsanlegg i motorkassen på slike båter. De fleste innenbordsmotorer er dieselmotorer. Dette fordi en innenbords bensinmotor utgjør en betydelig sikkerhetsrisiko. Diesel som lekker ut vil ikke fordampe og danne eksplosive gasser (med mindre den skulle renne over varme motordeler). Dieselmotoren er betydelig billigere i drift enn bensinmotoren. Dieselmotoren er en uhyre pålitelig motortype. Dieselmotoren er imidlertid dyrere i anskaffelse enn bensin motoren. Registreringsnummeret kommer på selvklebende plast og skal plasseres på hver side av båten, fortrinnsvis på forskipet. Registreringsnummeret består av tre bokstaver og tre tall, for eksempel ABD417. Den første bokstaven viser eierens hjemfylke. Hos Redningsselskapet kan du lese alt om Småbåtregisteret. Registrere båten din, endre person-opplysninger, eierskifte og andre endringer. Registrering av båt I 1997 ble det opprettet et sentralt småbåtregister der alle småbåter måtte registreres. Fra 1. januar 2003 ble registreringen frivillig. Men mange småbåthavner og alle forsikringsselskap krever at båten er registrert. Du bør heller ikke kjøpe en båt dersom den ikke er registrert og eieren ikke kan legitimere seg. Det er mange båter som blir stjålet hvert år. Hvilke båter kan registreres? Fritids- og småbåter som har fast havn her i riket, eller som brukes i norsk kystfarvann, innsjø eller vassdrag av person med fast oppholdssted her i riket, kan registreres i RSSR. (Redningsselskapet sikkerhets- og småbåtregister). Med fritids- og småbåt menes enhver flytende innretning som er beregnet på og i stand til å bevege seg på vann og som har en største lengde på inntil 15 meter. Er båten 15 m eller lenger er den registreringspliktig i Skipsregisteret NOR. Følgende båter kan ikke registreres. Båter som er registreringspliktige i andre båtregistre, for eksempel Skipsregistrene og Fiskebåtregisteret, kan ikke registreres i RSSR. Båtkortet Sammen med registreringsnummeret får du et båtkort. Det inneholder tekniske data om båt og motor. Båtkortet har samme funksjon som vognkortet i biler og skal forevises politiet og andre kontrollmyndigheter som ber om det. 12
Rederansvar Har du en båt er du reder, og som reder har du ansvar selv når du ikke er om bord. Hvis båten din forårsaker skade, risikerer du å måtte betale store beløp i erstatning. Det gjelder både personskade og materiell skade. Dette kan du til en viss grad forsikre deg mot. Men dersom du har brutt lover og forskrifter, eller benyttet båten på annen måte enn den er beregnet til, kan du regne med avkortning eller tap av forsikringsutbetalingen. Det gjelder f. eks. hvis du promillekjører, har flere passasjerer enn båten er beregnet for eller på annen måte har opptrådt uansvarlig. Du har ansvar for at båten er i ordentlig stand, at utstyr er i orden og at sikkerheten er ivaretatt. Hvis du låner bort båten, må du forsikre deg om at vedkommende har de nødvendige kvalifikasjoner. Boat type Fritidsbåten AS Norway OCEAN 52 Design category A Max 10 Max load kg + 2750 0575 Registreringsnummeret kommer på selvklebende plast og skal plasseres på hver side av båten, fortrinnsvis på forskipet. Registreringsnummeret består av tre bokstaver og tre tall, for eksempel ABD417. Den første bokstaven viser eierens hjemfylke. CE-registrering og godkjenning Fra 1. januar 2006 blir «Forskrift av 20.12.2004 om produksjon og omsetning av fritidsfartøy m.v. (fritidsbåtforskriften)» obligatorisk. Den iverksetter direktiv 2003/44/EF og inneholder forskriften av1996 med tillegg. Forskriften omfatter nybygde fartøy og brukte fartøy som importeres og tollbehandles fra 3. land etter årskiftet. Den vesentlige endring av forskriften består i at det stilles krav til utslipp (støy og eksos). Hensikten med forskriften er at kun sikre og miljøvennlige fritidsfartøy kan omsettes. Som bruker vil dette være en fordel for deg. Fra 1998 skal alle nye båter fra 2,5 til 24 meter CE-merkes. Det er noen unntak, eksempelvis: kajakker, undervannsfartøy og konkurransebåter. For noen viktige komponenter i drivstoff system, -styresystem og startsperre for utenbordsmotorer, er det også krav om CE-merking. Normalt er det produsenten som er ansvarlig for å påføre CE-merket. Når du kjøper en ferdig båt, så kontroller at dette er i orden. Du bør sjekke følgende: Båt med påført byggenummer - CIN (Craft identification number) skal vises på styrbord side akter. Produsentskilt som viser båtbygger, modellnavn, konstruksjonskategori, maks. antall personer, maks last som kan bringes. 13
Som bruker av båten skal du være klar over at produsentens ansvar forutsetter at båten brukes slik som anbefalt. Fartøyskategorier Bater som brukes på et lite tjern stilles det naturlig nok mindre krav til enn for et fartøy som brukes på det åpne hav. Derfor opererer forskriftene med konstruksjonskategorier hvor kravene er tilpasset de forhold fartøyet kan utsettes for. Tar du en båt i kategori D (fartøy for beskyttet farvann) og seiler den utaskjærs med for mange personer om bord og bruker en større motor enn beskrevet, har du eksempelvis brutt 3 forholdsregler fra produsenten. Da kan du ikke bebreide produsenten hvis det går galt. Kategori A - havgående fartøy: Båter konstruert for lange reiser der vindstyrken kan overstige 8 (på Beaufort-skalaen) og den signifikante bølgehøyden kan overstige 4 meter. Dvs. tåle sterkere vind enn 21 m/sek, og bølger høyere enn 6,8 m. Kategori B - fartøy til bruk utenfor kysten: Båter konstruert for reiser utenfor kysten der vindstyrken kan komme opp i 8 Beaufort og den signifikante bølgehøyden kan komme opp i 4 meter. Dvs. tåle vind inntil 21 m/ sek, og bølger inntil 6,8 m. Kategori C - fartøy til bruk langs kysten: Båter konstruert for reiser nær kysten og i store bukter, elvemunninger, sjøer og elver, der vindstyrken kan komme opp i 6 Beaufort og den signifikante bølgehøyden kan komme opp i 2 meter. Dvs. tåle vind inntil 14 m/sek, og bølger inntil 3,4 m. Kategori D - fartøy for beskyttet farvann: Båter konstruert for reiser på små innsjøer, elver og kanaler der vindstyrken kan komme opp i 4 Beaufort med opp til 0,5 meter bølgehøyde. 14
Regjeringen har besluttet å innføre obligatorisk båtførerbevis i Norge. Ordningen trer i kraft fra 1. mai 2010. Hvem kan føre båten? Vedtaket som nå er gjort innebærer at alle som skal føre en fritidsbåt over 8 meter og/eller har 25 hk eller mer etter 1.mai 2010, må ha båtførerbevis. Regjeringen har også besluttet å innføre et fritak fra ordningen for alle som er født før 1.1.1980. Det understrekes at alle som har tatt båtførerprøven tidligere, slipper å ta prøven på nytt. Men du må være 16 år for å føre båt som: kan oppnå større fart enn 10 knop har motor med større yteevne enn 10 HK har større lengde enn 8 meter Dagens regler I dag krever båter under 15 m eller inntil 25 brutto registertonn ikke sertifikat. Barn som ikke har fylt 16 år kan føre små, saktegående båter. Det er båteierens ansvar å sørge for at barna har den nødvendige ferdigheten til å føre båten. Hvis båten er lenger enn 15 meter eller over 25 brutto registertonn, må føreren være over 20 år og ha fritidsbåtsertifikat. Dette sertifikatet gir rett til å føre fritidsbåter opp til 50 brutto registertonn inntil 20 mil utenfor det norske fastlandet. Har du enda større båt, eller skal seile i andre farvann, må du ha sertifikat av høyere grad. Båter som frakter passasjerer i næring, skal alltid ha fører med godkjent sertifikat, selv om båten er under 25 brutto registertonn. 15
ængning rader Krængning i grader Kapittel 1: Båten Alle nyere båter er CEmerket, og største last, inkludert eventuelt utenbordsmotor, er oppgitt. Stabilitet og last For å bevare stabiliteten i ditt fartøy, er det noen grunnleggende regler du må kjenne. Især når du laster eller flytter rundt på ting og mennesker om bord. Husk at du aldri må overbelaste båten. Det er også maksimalt antall personer som kan være om bord. T T O O Tyngdepunkt og oppdriftspunkt Når en båt er på rett kjøl ligger tyngde- og oppdriftskraft i samme langskipsplan. Tyngdepunktet (T) er plassert presist loddrett over oppdriftspunktet (O). Stabiliteten på rett kjøl er altså nøytral. T T O O Når båten krenger Krenger båten, vil T bli liggende mens O vil forskyve seg til den side båten krenger. Det opprettende moment - det som sikrer at båten søker å komme på rett kjøl - avhenger av den vannrette avstanden mellom T og O. T T O O Negativ stabilitet - med bunnen i været Hvis båten krenger for mye, flytter O sig over på den andre siden av T, og stabiliteten blir negativ - noe som får båten til å fortsette rundt. Båten vil forstette å rulle inntil T og O igjen er i samme loddrette plan. Båten er nå igjen stabil, men dessverre med bunnen i været. Merk at for en del båter er det et krav at de skal være selvrettende, dvs. at de av seg selv skal rulle rundt på rett kjøl. Opprettende moment Opprettende moment 0 120-130 180 Stabilitet i seilbåt Typisk stabilitetskurve for en seilbåt på ca. 10 m. Båten har størst opprettende moment ved en krengning på ca. 70. Stabiliteten er positiv til ca. 120, deretter blir den negativ. Det betyr at båten vil søke å rette seg opp med en krengning til ca. 120. Ved større krengning vil den ende med bunnen i været. 16
Krængning i grader Kapittel 1: Båten Ballast og trim I mindre båter kan vi selv påvirke stabiliteten. Alle vet vi at vi ikke skal reise oss i en liten robåt eller kano, og at forflytninger må være avtalte og rolige. Statistikken viser, at ca. halvparten av båtførere som drukner hvert år, faller over bord fra en jolle. Mye tyder på at jollenes dårlige stabilitet er den vesentligste årsak til ulykkene. Men også i større båter kan du påvirke stabiliteten ved å flytte på mennesker og utstyr. Du har kanskje lagt merke til at mannskapet på seilbåter rir på ripa - det gjør de som oftest for at båten skal krenge mindre og tåle mer seilføring. Men også i motorbåter er det viktig hvordan vekten er fordelt. Som tommelfingerregel kan vi si at stor vekt i båtens baug eller hekk er ugunstig. Når du lærer båten din å kjenne kan du trimme den slik at den går best i sjøen. Både for motorbåter og seilbåter betyr vekten og fordelingen mye for hvilken hastighet og stabilitet du oppnår. I de store havkappseilasene er kravene til lav vekt nå blitt så ekstreme at mannskapet kutter av skaftet på tannbørsten for å spare vekt. For de fleste av oss er slikt helt uaktuelt, men for alle er det viktig at alt om bord er godt sikret og festet. Tunge ting som fyker rundt i båten kan skade både mennesker og båt. Båtens stabilitet blir også merkbart dårligere dersom den delvis blir fylt med vann. Væske som beveger seg fra side til side når båten beveger seg i sjøen, kan få båten til å kantre. Ta derfor forholdsregler slik at du ikke får vann i båten - hvis dette likevel skulle skje, er det viktig å ha gode pumper og bøtter slik at du raskt får lenset (tømt) båten. Opprettende moment Mer om stabilitet Ekstra utstyr i masten forringer stabiliteten. Utstyrer du en seilbåt på ca. 10 m med rullefokk og storseil, som ruller inn i masten, forringes stabiliteten med ca. 10%. Seilbåter er følsomme over for vekt plassert i masten. Derfor er det viktig, at du ikke monterer mer utstyr i masten enn strengt nødvendig. 0 120-130 180 For alle båter gjelder reglen om at vekten bør være plassert lavest mulig i båten. For eksempel bør tunge ting som batterier, tanker og anker være plassert lavt og i sentrum av båten. Desto høyere og bredere en stabilitetskurve er desto mer stabil er båten. For kurven under aksen (når båten ligger med bunnen i været) gjelder den samme regelen. Desto lavere og mindre kurven er, desto mindre stabilt ligger båten med bunnen i været, og vi vil jo gjerne at båten kommer på rett kjøl igjen så fort som mulig. 17
Sjøvettreglene Tenk sikkerhet Kunnskap og planlegging reduserer risikoen og øker trivselen Ta med nødvendig utstyr Utstyret må holdes i orden og være lett tilgjengelig Respekter vær og farvann Båten må bare benyttes under egnede forhold Følg Sjøveisreglene Bestemmelsene om vikeplikt, hastighet og lanterneføring må overholdes Bruk redningsvest eller flyteplagg Det er påbudt med godkjent flyteutstyr til alle om bord Vær uthvilt og edru Promillegrensen er 0,8 når du fører båt Vis hensyn Sikkerhet, miljø og trivsel er et felles ansvar Maritime uttrykk Trekk ned det tauet der borte! Hvaforet? Den like ved det der som stikker opp. Denne her? Nei, den ved siden av! Dialogen er tenkt, men kunne falle i hvilken som helst båt, hvis det ikke var slik at sjøfarten betjente seg av en meget presis terminologi. Sjømannen i seilskutetida hadde et ordforråd som var større enn i noen annen profesjon. Årsaken til dette er at yrket krevde en terminologi og nøyaktighet, tilpasset enhver situasjon som kunne oppstå på havet. Det var ikke tid til misforståelser og lange forklaringer når havet kokte. Typisk stokkanker Her får du presentert bare et lite utvalg av de vanligste sjøuttrykkene. Anker - Brukes til å få feste i havbunnen. Se etter ankertegn i sjøkartet. Aktenfor tvers -Uttrykk for alle rettinger aktenfor skipets tverrlinje Midtskips. Akterspeil - Den plane eller svakt krummede flaten som danner bakre ende på et fartøy. Fartøy med akterspeil er plattgattet. Akterskip - Den delen av skipet som ligger aktenfor midtskipet. Akterstag - Staget som går fra mastertoppen ned til hekken. Astronomisk navigasjon - Posisjonsbestemmelser ved hjelp av himmellegemer. Benyttes på åpent hav. Avdrift - Et fartøys sideforskyvning i forhold til den styrte kurs pga. vind og sjø. 18
Klassisk akterspeil Styrke 8 - sterk kuling Styrke 10 - full storm Styrke 11- sterk storm Babord - Venstre side av båten når du ser for(ut)over, motsatt styrbord. Babord halser - Vi seiler med vinden inn om babord. Bakk - Oppbygning (dekk) på forskipet som går fra side til side, Inklusive baugen. Bakke - Gå akterover. Ballast - Lavt anbrakt last (på større skip som regel vann i bunntanker) for å øke fartøyets dyptgående, stabilitet og trim. Barmen - Hjørnet på seilet. I forre nedre hjørne finner vi halsbarmen på seilet, og øverst fallbarmen, i aktre nedre hjørne er skjøtebarmen. Se også Skjøte. Barometer - Instrument som måler lufttrykk i millibar. Belegge - Sette et tau fast på et kryssholt eller puller slik at det hurtig kan tas av igjen. Fortøye en mindre båt. Bestikk - Opptegnelser som skal gjøres (og innføres i dagboken) om et skips tilbakelagte vei. Bidevind - Vind som kommer inn forenom tvers. Bilge - (uttales bilsh) (kjølbrønn) bunnvann. Ikke oppbevar vinkorker og sokker løst i bilgen, da de lett setter seg i pumpene. Bom - Tre eller aluminium, horisontalt montert lavt på mast, til feste av seilets underlik (gaffelrigg, to bommer pr mast, øverst gaffelbom). Breddegrad - En breddegrad er en tenkt linje i jordens koordinatsystem som går parallelt med ekvator. Hver av jordens to halvkuler (den nordlige og den sydlige) deles inn i 90 (breddegrader). Hver grad deles igjen inn i 60 (minutter), og hvert minutt inn i 60 (sekunder). Avstanden mellom hver breddegrad er konstant og 111,12 km. Det vil si at hvert breddeminutt er på 1852 m, som tilsvarer en nautisk mil. Selve ekvator utgjør null-aksen. Bueminutt - Er lik en nautisk mil, Et bueminutt måler du på vertikalsidene av kartet. Avstanden fra ekvator til nordpolen = 90 grader a 60 min. = 90x60 = 5400 bueminutter = 5400 nautiske mil. Bysse - Kjøkken om bord (pentry). Båke - Seilmerker/sjømerke, brukes til veiledning for skipsfarten i kystfarvann. Cockpit - Nedsenket område på dekk hvor rattet er plassert og hvor mannskapet jobber. Dekk - Åpne båter har ikke dekk, dekkede fartøyer har beskyttelse mot å bli fylt av sjø, og er dermed mer sjøsikre. Dette gjelder ikke halvdekkere. Deplasement - Vekten av den vannmengden som et fartøy fortrenger. 19
Dekkk på moderne seilbåt Typisk GPS-mottaker Deviasjon - Deviasjon er et samlebegrep for de magnetiske forstyrrelser som oppstår når magnetiske gjenstander og materialer om bord på fartøyet påvirker kompasset. Draft (eng): Sjøkart, kystkart. Dette er et uttrykk som vi anbefaler å ikke bruke, bruk det norske sjøkart. Dregg Lite, lett anker med flere armer, ofte sammenleggbart. Dregge - Det vil si at fartøyet driver på grunn av at ankeret/ dreggen mister festet i bunnen. Dørk - Gulv i båten. Dybdekurve - Linje i sjøkartet, trukket gjennom punkter med samme dybde. Epirb - Sender nødsignaler til fly og satellitter. Fall - Line til å dra opp og slippe ned seil. Falle av - Å forandre kurs i retning fra vinden. Fjære - Når vannstanden er på det laveste, kaller vi det lavvann, fjære eller ebbe. Forskip - Den delen av skipet som ligger forenom midtskipet. Forstag - Wire som går fra mastetopp til stevn. Kan være det samme som fokkestag. Fot - Lengde og bredde av mindre båter har tradisjonelt blitt oppgitt i fot. I lov av 28. juli 1824 defineres en norsk fot som 31,374 cm. I de senere år har likevel engelsk fot, lik 30,48 cm blitt brukt i stor utstrekning, og forhandlere forsøker i dag å innføre metriske enheter for å få bukt med fot pga uklarhet om båtstørrelser. Også de andre nordiske land har hatt nasjonale standarder for fot: Danmark 31,39 cm, Sverige 29,69 cm. Fender - Luftfylt sylinder eller kule som plasseres mellom båten og annen båt, brygga eller evt. fjellvegg ved fortøyning, beskytter mot skader. Flo - Når vannstanden er på sitt høyeste, har vi høyvann eller flo. Fokk - Navn på forseil. Fokkefall - Line til å heise og ta ned seilet. GPS - Global Positioning System, satellittbasert navigasjonssystem. Lense (1) - Å tømme båten for vann som er kommet inn i den. Lense (2) - å seile med vinden innen 15 grader fra rett akter til hver side. Se Sløre. Lik: Ytterkantene av seilene. Lo - Den siden der vinden kommer fra. Motsatt le. Loffe - Dreie til lo side; legge kursen «nærmere vinden», «høyere». Motsatt falle av. 20