KOMMUNENS FRAMTIDIGE BARNEHAGETILBUD OG BARNEHAGESTRUKTUR Rapport fra komité 1 Behandlet i kommunestyret 30.04.15 1
1. Bakgrunn og forutsetninger I forbindelse med kommunestyrets behandling av strategiplan 2014-2015 ble det fattet følgende vedtak: «I løpet av 2014 legges det fram en sak som omhandler kommunens framtidige barnehagetilbud og barnehagestruktur». Formannskapet behandlet i møte 23.09.2014, sak 71/14, punkter for oppdrag med utredning av barnehagetilbudet i Gausdal kommune. Formannskapet gjorde følgende vedtak: 1. Formannskapet gir komite 1 følgende utredningspunkt for oppdraget med utredning av barnehagetilbudet i Gausdal kommune. a. Gi en barnehageoversikt over dagens barnehagetilbud, b. Gjøre en vurdering av framtid behov ved befolkningsframskriving. c. Vurdere ulike alternativ knyttet til nivå på tjenesten. i. Ved oppfyllelse av lovbestemt rett ii. Ved tilbud til alle som søker innen hovedopptak med oppstart 1. august. iii. Ved løpende opptak. d. Barnehagestruktur dagens struktur/bygningsmasse alternative muligheter for framtida, utfra nivå og framskrevet behov for plasser. Inkludert grove kostnadsoverslag. e. Ved eventuell utbygging av antall plasser/endret struktur: vurdere fordeler og ulemper ved at kommunen bygger og driver kontra private aktører, herunder økonomiske konsekvenser og det pedagogiske tilbudet. f. Vurdere temaet foresattes valg av barnehageplass i andre kommuner. 2. Saken legges fram for kommunestyret i løpet av april 2015. 2
1.A 1. Oversikt over dagens barnehagetilbud Barnehagetilbudet i Gausdal kommune gis av både private og kommunalt eide barnehager. Søknadsfrist for hovedopptak i Gausdal kommune er 15. februar. Gausdal kommune har en bemanningsnorm på 1 pedagog og 2 assistenter pr 9 barn under 3 år og 1 pedagog og 2 assistenter pr 18 barn over 3 år. Barnehageopptaket skjer etter foresattes prioritering av barnehage og etter vedtektene for Gausdal kommune. Alle barnehagene skal ha 5 planleggingsdager i løpet av barnehageåret. På planleggingsdagene er barnehagene stengt. Det gis et barnehagetilbud 12 måneder i året. Barnehagetilbudet de tre siste ukene i juli, samt jul og påske tilbys samlet i én barnehage. Barna skal ha minimum 3 ukers ferie som må tas ut sammenhengende i perioden 15. juni til 15. august. Barn som skal starte på skolen må ta ut 3 uker sammenhengende ferie før 1. august. Styrestillingen i kommunal barnehage er 100 %, fordelt på 80 % administrativt arbeid og 20 % annet pedagogisk arbeid. Betalingssatser fastsettes av kommunestyret. Foreldrebetaling innkreves én gang per måned. Det betales for 11 måneder i året, med samme sum hver måned. Det gis 30 % søskenmoderasjon for barn nr. 2 og 50 % for søsken nr. 3 og flere, selv om barna har plass i forskjellige kommunale og /eller private barnehager. Kommunen er pliktig til å refundere søskenmoderasjon i de private barnehagene. Dette gjøres 2 ganger i året etter søknad fra den enkelte barnehage. ( Jmfr.lov om likeverdig behandling av barnehager Nr F-05/2011.) 3
Barnehageåret 2014/2015 ved telledato 15.08 er det følgende tilbud: De kommunale barnehagene kan legge åpningstida mellom 06.30-17.00. Dette gjøres etter behov i den enkelte barnehage. Vanlig åpningstid er 07.00-16.30. Navn barnehage Eierskap Antall avd. Netto leke- og oppholds areal * Antall barn Under 3 år Over 3 år Tilbud om Plassstørrelse Åpningstid Kornhaug barnehage Kommunal 3 240 16 39 40-60-100 07.00-16.30 Myra ** Kommunal 3 240,8 12 25 40-60-100 07.00-16.30 Fjerdum barnehage Kommunal 3 225 7 42 40-60-100 07.00-16.30 Forset barnehage Kommunal 3 275 21 33 40-60-100 07.00-16.30 Baklia stallog gårdsbarneha ge Kvila familiebarne hage Follebu Fus barnehage Barnehagen i Svatsum Privat 2 139 10 17 40-60-80-100 Privat 6 plasser 7 40-50-60-80-100 07.00-16.30 07.00-16.30 Privat 3 272,9 16 32 60-80-100 06.45-17.00 1 140 1 6 20-40-60-07.00-80-100 16.30 Antall barn 90 194 **Myra barnehage hadde noe ledighet pr. telling 15.08.14. *Netto leke- og oppholdsareal er det areal som er godkjent i hver barnehage og sier noe om hvor mange barn hver barnehage kan ta inn. Gausdal kommune har en arealnorm på 5,2 kvm for barn under 3 år og 4 kvm for barn over 3 år. 4
1. B Framtidig behov for barnehageplass Barnetallsutvikling 1-5 år i følge tall fra SSB 2014 2030 Det legges til grunn middels vekst 2014 2015 2016 2017 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 333 314 317 304 304 306 308 310 311 312 315 Kommentar: Barnetallet vil i løpet av en 15 års periode være synkende. Det vil i 2017 være 29 færre barn enn i 2014, men barnetallet vil gradvis stige noe fram til 2030. I 2030 vil det være 18 færre barn enn i 2014. Andel barn 1-5 år med barnehageplass: Andel barn 1-5 år fordelt pr. år som har hatt barnehageplass i Gausdal kommune. Dette er kostra tall hentet fra årsmeldingene de siste fire årene. År Andel barn 1-5 år med barnehageplass i % Andel barn 1-2 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 1-2 år 2010 89,2 % 2011 92,3 2012 90,2 2013* 88,9 74,6 97,2 Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3-5 år. *Det var rundt 20 barn på venteliste etter hovedopptaket totalt i kommunen i 2013. Gausdal kommune hadde innfridd lovbestemt rett til barnehageplass. Oversikten fra de siste fire år viser at full barnehagedekning for barn i aldersgruppen 1-5 år, i Gausdal kommune ligger mellom 89-92 %. Hvis en legger en dekningsgrad på 90 % vil behovet for antall barnehageplasser se slik ut: Antall barn totalt 90 % dekning 2014 2015 2016 2017 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 333 314 317 304 304 306 308 310 311 312 315 300 283 285 274 274 275 277 279 280 281 284 Kommentar: Behovet for barnehageplasser vil være lavest i 2017/2018 før det stiger noe igjen fram mot 2030. Det vil være behov for 16 færre plasser i 2030 i forhold til 2014. 5
1. C Ulike alternativer knyttet til rett til barnehageplass I Ved oppfyllelse av lovbestemt rett Barnehageloven 12 a. «Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august i samsvar med denne loven med forskrifter. Barnet har rett til plass i barnehage i den kommunen der det er bosatt. Kommunen skal ha minimum ett opptak i året. Søknadsfrist til opptaket fastsettes av kommunen.» Kommunen har hatt kapasitet til å tilby alle barn med lovbestemt rett, en barnehageplass i kommunen. II Ved tilbud til alle som søker innen hovedopptak med oppstart 1. august. Gausdal kommune kan velge å tilby plass til alle som søker innen hovedopptaket, med oppstart 1. august. Da vil kommunen måtte tilby et større antall barnehageplasser også til de barna som er født etter 1. september det året de fyller 1 år. Det er vanskelig å si hvor mange dette dreier seg om, men erfaringen tilsier at det kan være mellom 5-8 barn. I 2014 klarte kommunen å tilby barnehageplass for barn født etter 1. september, med ønsket oppstart 1. august. III Ved løpende opptak Gausdal kommune kan velge å tilby løpende opptak gjennom hele året. Er målet for kommunen å kunne tilby barnehageplasser gjennom hele året, må det være en overkapasitet på antall barnehageplasser. Foresatte søker også i dag gjennom hele året og de tilbys en plass hvis det er ledig plass i ønsket barnehage. En simulering av kostnadene knyttet til å ha en overkapasitet/ledige plasser i de kommunale barnehagene viser; Simulering - konsekvenser av ledig kapasitet Bakgrunnsinformasjon Kr tilskuddssatser 2015 små barn 210 628 tilskuddssatser 2015 store barn 105 637 6
Case: Dagens areal og bemanning Med færre barn enn per 2013 Økonomisk konsekvens tall i hele 1000 kr 3 færre små barn 2 færre små barn 1 færre små barn Redusert inntekt foreldrebetaling 77 51 26 Økt tilskudd ikke-kommunale barnehager 307 198 90 Sum økte utgifter 384 249 116 Avrundes til 0,4 mill. 0,25 mill. 0,1 mill. Fra 2015 vil beregning av tilskudd til ikke-kommunale barnehager være på bakgrunn av avlagt regnskap 2 år før. Det vil si at for beregning av tilskudd i 2015 vil avlagt regnskap for de kommunale barnehagene fra 2013 ligge til grunn. Gausdal kommune har valgt to telledatoer for beregning av tilskudd til ikke-kommunale barnehager; 15.8 og 01.01. Telledatoene regulerer i stor grad opptaket i de private barnehagene. Hvis en privat barnehage tar inn et barn mellom telledatoene vil de ikke motta tilskudd for barnet før neste telledato. Barnehagen får kun foreldrebetaling for barnet i denne perioden.. De private barnehagene bestemmer selv om de ønsker å tilby barnehageplasser løpende. De kommunale barnehagene får tildelt sin faste ramme for ett år om gangen og foretar opptak når de har/får en ledig plass uavhengig av telledato. Har de kommunale barnehagene ledige plasser ved telledato virker dette inn på størrelsen på tilskuddet til ikke-kommunale barnehager. Dette gir høyere enhetskostnader enn om en hadde maksimalt oppfylte barnehager. 7
1. D Barnehagestruktur og bygningsmasse Dagens struktur og bygningsmasse alternative muligheter for framtida, utfra nivå og framskrevet behov for plasser, inkludert grove kostnadsoverslag. I møte 03.12.14 ønsket komiteen at følgende blir utredet: Kostnadsvurdering ved å slå sammen Myra og Fjerdum barnehager vs. drift av to barnehager som i dag: Vurdere og kostnadsberegne utbyggingsbehov ved Fjerdum barnehage til 5 og 6- avdelings barnehage. Utrede investerings -og driftskostnader av dagens to barnehager og for en barnehage med en 5- og en 6-avdelings barnehage. Fjerdum skole sine lokaler som grenser til barnehagen skal tas med i vurderingen. Økt behov for uteareal må legges inn. Adkomst og trafikale forhold må vurderes og kostnadsberegnes. Det må også, som et alternativ, legges inn økonomiske konsekvenser/beregninger ved å legge ned 1 avdeling ved Myra barnehage. Grovt kostnadsoverslag skal forstås som på nivå med et forstudie. Er det mulig å si noe om faglig kvalitet i små vs. større barnehageenheter? Ønskelig at dette tas inn i rapporten. 8
Kartutsnitt Fjerdum Kartutsnitt Myra 9
Forvaltning, Drift og Vedlikehold (FDV) Når man skal vurdere 5 eller 6 avdelinger, har man da 4 alternativer 1: Fem avdelinger på Fjerdum Myra barnehage legges ned. Lokalene selges/rives. Barna fra denne barnehagen samles i en 5 avdelingers barnehage på Fjerdum barnehage. På Fjerdum benyttes hele fløyen til barnehage, dvs. også de rommene som i dag nyttes til skole. 2: Seks avdelinger på Fjerdum Myra barnehage legges ned. Lokalene selges/rives. Barna fra denne barnehagen samles i en 6 avdelingers barnehage på Fjerdum barnehage. På Fjerdum benyttes hele fløyen til barnehage, dvs. også de rommene som i dag nyttes til skole. 3: Fem avdelinger på Myra Fjerdum barnehage legges ned. Lokalene nyttes til skoledrift. Barna fra denne barnehagen samles i en 5 avdelingers barnehage på Myra barnehage. 4: Seks avdelinger på Myra Fjerdum barnehage legges ned. Lokalene nyttes til skoledrift. Barna fra denne barnehagen samles i en 6 avdelingers barnehage i Myra barnehage. For alle alternativer kan man velge å benytte eksisterende «rektorbolig». Forutsetninger Forhold knyttet til en eventuell ny 5 eller 6-avdelings barnehages beliggenhet i kommunen er nærmere beskrevet på side 13. Evt. ulemper ved barnehagedriften knyttet til bruk av "rektorboligene" er ikke vurdert. Verken salgsinntekter, rivningsutgifter eller kostnader med å la bygg stå tomt er medtatt. Konsekvens mht. boligutleie er ikke vurdert. Eventuelle frigjorte arealer på Fjerdum kan nyttes til annen drift (skole). Det er ikke tatt inn eventuelle utgifter til drift av barnehagen i midlertidige/andre lokaler i byggeperioden. Grunnlagsdata Forvaltning, drift og vedlikeholdskostnader (FDV) kr Bruker 1000.-kr/m 2 brutto areal, eks mva. Administrative kostnader medtatt med 5 %. Avskrivninger/kapitalkostnader er ikke medtatt. 10
Investeringskostnader: nybygg: 32 000.- kr/ m 2 ombygging Fjerdum 15 000.- kr/ m 2 ombygging Myra: kr 17 000.- kr/ m 2 Priser er totalkostnader, inkl. byggherreadministrasjon, inventar m.m. og mva. Beregna arealbehov for 5 avdelingers barnehage: ca. 870 m 2 Beregna arealbehov for 6 avdelingers barnehage: ca. 1050 m 2 Oppstilling over investeringskostnader med de ulike alternativene 5 avdelinger, rektorbolig benyttes 5 avdelinger, rektorbolig benyttes ikke 6 avdelinger, rektorbolig benyttes 6 avdelinger, rektorbolig benyttes ikke Fjerdum 14,7 mill. 17,9 mill. 20,5 mill. 23,3 mill. Myra 4,7 mill. 8,3 mill. 12,1 mill. 15,3 mill. Differanse 10 mill. 9,6 mill. 8,4 mill. 8 mill. Besparelser i størrelsesorden 8 10 millioner ved å samle de to barnehagene i Myra. Den lave investeringskostnaden ved alternativene som omfatter utbygging av Myra, framkommer ved at man da forutsetter at de frigjorte lokalene ved Fjerdum benyttes til skole, og at man dermed slipper tilsvarende investering i nybygg. Ombyggingskostnader er medtatt. Besparelsen kommer ikke «barnehageprosjektet» til gode, men er likevel synliggjort her. Oppstilling over FDV-kostnader ved de ulike alternativene. FVD-kostnad for dagens drift i Fjerdum kr 710 000.- FVD-kostnad for dagens drift i Myra kr 660 000.- Sum FVD for dagens to barnehager kr 1 370 000.- FVD for en bhg. med 5 avdelinger kr 870 000.- FVD for en bhg. med 6 avdelinger kr 1 050 000.- 11
Legge ned 1 avdeling ved Myra barnehage med 12 plasser: Økonomiske konsekvenser/beregninger ved å legge ned 1 avdeling ved Myra barnehage. Spart FVD-kostnad 40 000 Spart styrerressurs, inkl. effekt tilskudd private barnehager 440 000 Sum innsparing 480 000.- Ved å legge ned en avdeling med 12 plasser i Myra barnehage vil det kunne være mulig å spare i underkant av 0,5 mill. kr. Dette fordrer at det som følge av dette ikke vil være behov for flere barnehageplasser i andre kommunale eller private barnehager i kommunen. Utendørs lekearealer Behov i hht. norm (6 x innendørs leke- og oppholdsareal) 5 avdelinger: ca 1,9 daa 6 avdelinger: ca 2,4 daa Lekearealet målt på kart : Fjerdum: ca. 2,7 daa Myra: ca. 3,6 daa Konklusjon: Uteareal er ok for alle alternativer. Adkomst og trafikale forhold Kostnadsoverslag er ikke utarbeidet, da løsning er svært avhengig av skolestruktur Er det mulig å si noe om faglig kvalitet i små vs. større barnehageenheter? Barnehagene i Norge er regulert gjennom Barnehageloven med tilhørende forskrifter. Det er rammeplanen for barnehagen som beskriver barnehagens innhold og oppgaver. Alle barnehagene skal drives i tråd med lov og forskrift. Det er ulike forskningsrapporter som viser at det likevel er stor forskjell på kvaliteten i barnehagene. Forskningen viser at det er de ansatte som er den viktigste faktor for om en barnehage har god eller dårlig kvalitet. Faglig kvalitet i barnehagen vil derfor avhenge av de ansattes formelle kompetanse og realkompetanse. 12
I en større barnehage vil det være flere ansatte å spille på og den vil dermed ikke være så sårbar som i en mindre barnehage. Men har en mindre barnehage godt kvalifisert personale, kan det være en like god faglig kvalitet i en liten barnehage som i en stor barnehage. Kvaliteten vil og påvirkes av i hvilken grad barnehagen evner å være en lærende organisasjon, der kompetanse utvikles gjennom evaluering og refleksjon rundt egen praksis i personalgruppa For å kunne ivareta «toppene» i barnetallsutviklingen, har komiteen valgt å synliggjøre investeringsutgiftene knyttet til en 6 avdelings barnehage. Med bakgrunn i at kommunen per i dag ser at det er vanskelig å få foreldre til å benytte et barnehagetilbud i Myra når de er bosatt i andre deler av kommunen, ble alternativet med å slå sammen Myra og Fjerdum barnehager med lokasjon i Myra vurdert til å være lite fremtidsrettet og således forkastet. Dersom en fremtidig utbygging av Fjerdum skole forutsetter at barnehagebygget benyttes til skole, vil et mulig alternativ være etablering av en ny 6- avdelings barnehage sentralt i Gausdal kommune. Komiteen vurderte dette alternativet til å være svært kostnadskrevende, og konkluderte at en eventuell fremtidig utvidelse av arealer bør skje ved utbygging av Fjerdum barnehage. Etter anmodning fra komité 1, har administrasjonen utarbeidet en oversikt over investeringskostnader og endrede driftskostnader ved nedleggelse av Myra barnehage og etablering av en 6 avdelings barnehage ved Fjerdum. Alternativer med og uten rektorbolig er medtatt. Bemanningsmessige konsekvenser. Ved sammenslåing av to barnehager vil kommunen i sum kunne spare en 60 % styrerressurs. Dagens styrere er dette i 80 % stilling, men når to barnehager slås sammen vil det være behov for 100 % styrerressurs. Innsparingen vil dermed være en 60 % stilling. Ettersom det er forutsatt samme barnetall vil det ikke være øvrige bemanningsmessige konsekvenser. Endring tilskuddssats ikke-kommunale barnehager. En endring av kommunens utgifter (både FDV og utgifter til drift av selve barnehagetjenesten) vil medføre endring i sats for tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Ettersom dagens regelverk for fastsetting av tilskuddssats benytter seg av regnskapet 2 år tidligere som grunnlag, vil en effekt av endringen først komme i år 3. Det er bebudet en endring i regelverk knyttet til likeverdig behandling av tilskudd til ikkekommunale barnehager fra 2016. Ettersom det per nå ikke er kjent hvordan dette vil bli, må dagens regelverk legges til grunn. 13
Økonomisk konsekvens. De to alternativene ved å investere i en seks avdelings barnehage på Fjerdum (med og uten rektorbolig) er beregnet og de samlede økonomiske konsekvenser er lagt inn i tabellen nedenfor. Følgende forutsetninger er gjort: All momskompensasjon på prosjektet inngår som finansiering og reduserer dermed behov for låneopptak. Rentesats 4 % Avdragstid 40 år Tilskudd ikke-kommunale barnehager satsene for 2015 er benyttet som grunnlag. Dagens regelverk benyttet. ALTERNATIV 1. Inv. Fjerdum rektorbolig benyttes År 1 År 5 År 10 År 15 År 20 Spart 60 % styrerressurs -0,4-0,4-0,4-0,4-0,4 Netto sparte FDV-utgifter -0,3-0,3-0,3-0,3-0,3 Endring tilskudd private barnehager - -0,2-0,2-0,2-0,2 Kapitalutgifter (renter og avdrag) 1,1 1,0 0,9 0,8 0,7 Netto endring utgifter 0,3 0,1-0,0-0,1-0,2 ALTERNATIV 2. Inv. Fjerdum rektorbolig benyttes ikke År 1 År 5 År 10 År 15 År 20 Spart 60 % styrerressurs -0,4-0,4-0,4-0,4-0,4 Netto sparte FDV-utgifter -0,3-0,3-0,3-0,3-0,3 Endring tilskudd private barnehager - -0,2-0,2-0,2-0,2 Kapitalutgifter (renter og avdrag) 1,2 1,1 1,0 0,9 0,8 Netto endring utgifter 0,5 0,2 0,1 0,0-0,1 Alternativet der rektorbolig ikke benyttes, vil bli noe dyrere som følge av at investeringsutgiften er høyere, samtidig som innsparing knyttet til driftsutgifter vil være tilsvarende for begge alternativer. For alternativet nybygg på Fjerdum og benytte rektorboligen, vil de økte utgiftene være like store som innsparingene i år 9. For alternativet der rektorboligen ikke skal benyttes, vil det først være i år 21 at innsparingene er større enn de økte utgiftene. Dersom en ser på de akkumulerte årlige utgiftene til disse to alternativene, ser en at investeringen der en velger å bruke den tidligere rektorboligen på Fjerdum er tjent inn etter ca. 21 år. For alternativet der en ikke benytter seg av rektorboligen vil investeringen ikke være inntjent i løpet av de første 25 år. 14
Mill. kr 3,0 Akkumulert økning i utgiften i perioden på 25 år 2,0 1,0 - -1,0-2,0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 Alt 1. Nybygg Fjerdum, benytte rektorbolig Alt 2. Nybygg Fjerdum ikke benytte rektorbolig 1. E Ved eventuell utbygging av antall plasser/endret struktur: vurdere fordeler og ulemper ved at kommunen bygger og driver kontra private aktører, herunder økonomiske konsekvenser og det pedagogiske tilbudet. På møte 18.02.15 ba administrasjonen om en presisering av mandatet i forhold til vurdering av fordeler og ulemper ved at kommunen bygger og driver, kontra private aktører. Presiseringen lyder som følgende: Administrasjonen gjør en kostnadssimulering med tanke på et scenario der antall kommunale barnehager reduseres til 2 og antall ikke-kommunale barnehageplasser økes tilsvarende, samt eventuelle fordeler og ulemper knyttet til et slikt alternativ. Komite 1 ber om at det tas utgangspunkt i 6-avdelings barnehager. Simuleringen har lagt følgende forutsetninger til grunn; - To kommunale barnehager nedlegges. For å få relevant tallmateriale er det tatt utgangspunkt i Fjerdum og Myra barnehager (5,7 avdelinger) - Barnetall pr. 01.01.15 - Tilskuddssatser til drift og kapital for ikke-kommunale barnehager for 2015 (disse satsene er deretter justert som følge av endrede utgifter og inntekter i de kommunale barnehagene) 15
Oversikt barn som per 01.01.2015 går i kommunale barnehager og som ut fra dette alternativet skal over i et privat barnehagetilbud: Heltidsplass små barn Heltidsplass store barn 17,9 66,9 De økonomiske konsekvensene ut fra dette alternativet framgår av følgende tabell: År 1 År 5 År 10 År 15 År 20 Sparte driftsutgifter barnehagedrift -9 060-9 060-9 060-9 060-9 060 Netto sparte FDV-utgifter -1 370-1 370-1 370-1 370-1 370 Økte utgifter dagens private barnehager som følge av endret tilskuddssats 482 482 482 482 482 Økt tilskudd til private barnehager som følge av 6 (5,7) nye avdelinger i privat(e) barnehage(r) 10 978 10 978 10 978 10 978 10 978 Netto endring utgifter 1 030 1 030 1 030 1 030 1 030 Ut fra dette vil et slikt alternativ kunne generere en merutgift for kommunen i størrelsesorden 1 mill. kr årlig. Det må understrekes at dette kun vil være simuleringstall. Både tilskuddssatser, antall barn og sammensetning av barn i de ulike barnehagene endrer seg årlig. Det vil medføre endringer i tilskuddsnivå fra ett år til et annet. I tillegg er det bebudet endringer i regelverk for beregning av tilskudd til private barnehager i 2016. Hvordan dette vil slå ut er per i dag ikke kjent. Vurdering: Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august. Det blir derfor et kommunalt ansvar å skaffe barn med lovbestemt rett til barnehageplass en plass, uavhengig av om det er i private eller kommunale barnehager. Kommunen er avhengig av at de private barnehagene deltar i samordnet opptak og prioriterer opptak av barn med lovbestemt rett til barnehageplass. Velger en privat barnehage å legge ned driften så står kommunen med ansvaret for å innfri kravet om lovbestemt rett til barnehageplass for alle barna. Alle barnehagene skal drives etter barnehageloven og rammeplanen for barnehager, og dette gjelder uavhengig av om det er private eller kommunale barnehager. Hvis kommunen ønsker et spesielt fokus eller en felles kompetanseheving på spesielle temaer, står de private fritt til å delta. Kommunen som barnehageeier kan pålegge de kommunale barnehagene å delta. Det er stort sett personalet i de kommunale barnehagene som bidrar til utvikling av pedagogisk verktøy til felles bruk. Kommunen kan ikke pålegge de private barnehagene å 16
delta på slikt arbeid, og vil ved å få flere private barnehager være avhengig av at de private aktørene deltar på felles utviklingsarbeid. Kommunen er lokal barnehagemyndighet. Det er hjemlet i barnehageloven 8. Kommunen skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk. Hver kommune skal opprette og føre register til bruk for arbeids- og velferdsetaten i forbindelse med kontroll av beregning og utbetaling av kontantstøtte etter kontantstøtteloven. Kommunen forvalter de statlige øremerkede tilskuddene til ikke-kommunale barnehager i kommunen. Kommunen skal yte tilskudd til ordinær drift av alle godkjente ikke-kommunale barnehager i kommunen, forutsatt at barnehagen har søkt om godkjenning før barnehagesektoren er blitt rammefinansiert.( Barnehageloven 14) Dette er et tidkrevende og komplekst arbeid for kommunen, fordi regelverket er uklart og under stadig endring. F Foresattes mulighet til valg av barnehageplass i andre kommuner Det er pr i dag fritt for foreldre å benytte seg av et barnehagetilbud utenom sin egen kommune. Går barnet i en privat barnehage i en annen kommune, plikter hjemkommunen å betale nasjonal sats til kommunen der barnet har barnehageplass. Går barnet i en kommunal barnehage, plikter ikke hjemkommunen å betale for barnehageplassen til den kommunen barnet har barnehageplassen i. Barnehageåret 2014/2015 er det pr dags dato tre barn som har valgt et barnehagetilbud i en privat barnehage i Lillehammer kommune. I rundskriv Udir-7-2014: Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av tilskudd til Ikkekommunale barnehager 11: «Refusjon av kostnader knyttet til barn fra andre kommuner Kommuner som har ikke-kommunale barnehager med barn som er bosatt i en annen kommune, har rett til refusjon for kostnader til ordinær drift som ikke dekkes av foreldrebetalingen og andre offentlige tilskudd fra kommunen der barnet er bosatt. Refusjonen skal baseres på nasjonale gjennomsnittssatser for tilskudd til driftskostnader og kapitalkostnader fastsatt av departementet.» Nasjonale tilskuddssatser 2014. Kroner pr heltidsplass Drift inkl adm Kapital Totalt Ordinære bhg, barn 0-2 år Barn født f.o.m 2011 191 300 9 100 200 400 Barn 3-6 år. Barn født 2010 og tidligere 93 300 9 100 102 400 17
Nasjonale tilskuddssatser 2015. Kroner pr heltidsplass Drift inkl adm Kapital Totalt Ordinære bhg barn 0-2 år 197 200 9 500 206 700 Ordinære bhg Barn 3-6 år. 95 700 9 500 105 200 Hvor mange barn/foresatte som benytter barnehage i en annen kommune enn der de bor varierer. For Gausdal kommune har dette ligget på 1-3 barn pr år. Det er lite forutsigbart for kommunen hvor store utgifter det blir hvert år, siden foreldre står fritt til å velge barnehage der de ønsker. Dette påvirker kommunens mulighet til å planlegge sitt barnehagetilbud og behovet for antall barnehageplasser i egen kommune. 18