Melding om eierskap i kommunens selskaper og foretak

Melding om eierskap i kommunens selskaper og foretak Vedtatt av Bergen bystyre 30. januar 2019 EIERSKAPSMELDINGEN 1

Forsidebilder: Toril Apelthun (BKK), David Zadig (BIR) og Thomas Anthun Nielsen (ALF). Sidebunad: Ola Henning Målsnes, Seksjon informasjon

Innhold BYRÅDENS FORORD...5 KAPITTEL I INNLEDNING, SAMMENDRAG OG BYSTYRETS VEDTAK... 7 KAPITTEL II KOMMUNENS EIERSKAP... 10 KAPITTEL III KRAV TIL ET GODT EIERSKAP... 14 KAPITTEL IV ORGANISASJONSFORMER FOR KOMMUNAL VIRKSOMHET... 21 KAPITTEL V GJENNOMGANG AV KOMMUNENS EIERINTERESSER... 25 I. Selskaper underlagt Byrådsavdeling for finans, innovasjon og eiendom... 27 1. BKK AS...27 2. BIR AS...32 3. Bergen Kino AS... 37 4. Fløibanen AS... 39 5. Bergen Parkering AS... 42 6. Bergen tomteselskap AS... 44 7. BTS Utvikling AS... 45 8. Åsane Sentrum Øst AS... 46 9. Kanalveien 52 b AS... 46 10. Arbeidsmarkedsbedriftene... 48 11. Bergen Vann KF... 52 12. Bergen og Omland Havnevesen BOH AS BOH IKS... 55 II. Selskaper underlagt Byrådsavdeling for klima, kultur og næring... 59 1. Bergenstriennalen AS... 59 2. Bergen kommunale kystkultursenter AS... 60 3. Buzz AS...61 4. Mediefondet Zefyr AS... 62 5. Vestnorsk Filmsenter as... 62 6. Bergen Sentrum AS... 63 7. Grieghallen AS... 64 8. Grieghallen IKS... 64 9. Bergen Vitensenter AS... 65 10. Den Nationale Scene AS...66 11. Carte Blanche AS... 66 12. Biblioteksentralen SA... 67 13. Bergen arrangementsselskap AS... 67 III. Selskaper underlagt Byrådsavdeling for byutvikling... 68 1. Hardangerbrua AS... 68 2. Bergen Os Bompengeselskap AS... 68 3. Nordhordlandspakken AS...68 4. Arnatunnelen AS... 69 5. Driftsassistansen i Hordaland vann og avløp IKS (DIHVA)... 69 IV. Selskap underlagt Byrådsavdeling for barnehage, skole og idrett... 73 1. ADO Arena drift AS... 73 VEDLEGG...75 DEFINISJONER...78 EIERSKAPSMELDINGEN 3

4 EIERSKAPSMELDINGEN

BYRÅDENS FORORD Norge har lange tradisjoner for offentlig eierskap. Det gjelder ikke minst for selskap som er opprettet for å forvalte og foredle naturressursene våre. Gjennom offentlig, langsiktig eierskap har disse verdiene kommet fellesskapet til gode. Vi har også opprettet offentlige virksomheter som har håndtert kritisk infrastruktur og felles oppgaver, slik som avfallshåndtering eller vann og avløp. Det offentlige har historisk representert en bærekraftig eierskapspolitikk som har bidratt til stabilitet og langsiktighet for bedriftene. Slik skal det fortsatt være. Som offentlig eier søker vi å ivareta lokale hensyn som sikrer at kompetansemiljøer ikke flagges ut, men beholdes og videreutvikles lokalt. Bergen kommune har eierandeler i 35 aksjeselskap, ett samvirkeforetak og to interkommunale selskaper. Alle selskapene understøtter viktige politikkområder innenfor blant annet byutvikling, kultur, inkluderende arbeidsliv, næring og idrett. For byrådet er det viktig å beholde eierskapet i samfunnsviktig infrastruktur, som strøm, vann, avløp og avfallshåndtering. Det er innen disse sektorene vi også har eierandeler som representerer store økonomiske verdier. å omfatte arbeidsmarkedsbedriftene. Det innebærer at folkevalgte ikke lenger kan innvelges i styrer hvor kommunen har eierinteresser, slik det har vært i andre bedrifter kommunen har eierinteresser i. Som eier må vi til enhver tid spørre oss hva som er til det beste for den enkelte bedrift og hvilken kompetanse som trengs for å utvikle virksomheten videre. Derfor er endringene i meldingen gode grep som gir anledning til å balansere behovet for politisk kompetanse med annen kompetanse når styresammensetningen i de ulike selskapene skal besluttes. Denne eiermeldingen gjør rede for byrådets mål og ambisjoner for de selskaper kommunen har eierandeler i. Den skal sikre god forvaltning av vesentlige verdier som er av stor betydning for bergenssamfunnet. DAG INGE ULSTEIN byråd for finans, innovasjon og eiendom I denne eiermeldingen har vi bevisst gått bort fra tidligere eiermeldingers kategorisering av de ulike selskapene. De aller fleste selskapene har ulike sektorpolitiske formål, dette gjelder til en viss grad også de store selskapene som representerer betydelige finansielle verdier, der formålet med kommunens eierskap er blandet. Et eksempel er BIR AS hvor det for den konkurranseutsatte virksomheten fremkommer et finansielt og til dels næringspolitisk formål, mens det for den lovpålagte virksomheten er et mer samfunnspolitisk formål. Summen blir at formålet med eierskapet er blandet. Et annet eksempel er Bergen Kino AS. Selskapet har først og fremst et kulturpolitisk formål, men selskapet er også av finansiell verdi for Bergen kommune. Arbeidsmarkedsbedriftenes arbeid for å inkludere flere i arbeidslivet gjennom produksjon og tjenesteleveranser gjør hverdagen rikere og mer meningsfull for et stort antall bergensere. Jeg er både stolt og imponert av arbeidet som gjøres i disse bedriftene. Her forvaltes verdier langt utover hva som kan måles i kroner og øre. I denne eiermeldingen foreslår byrådet å utvide retningslinjene for valg av styremedlemmer til også EIERSKAPSMELDINGEN 5

SJEKKER RØR: Rørinspektører ute i felten på jakt etter lekkasjer i vann- og avløpsnettet. Foto: Bergen Vann 6 EIERSKAPSMELDINGEN

KAPITTEL I INNLEDNING, SAMMENDRAG OG BYSTYRETS VEDTAK 1. Innledning Byrådet legger med dette frem en ny eierskapsmelding for Bergen kommune. Meldingen skal på strategisk og prinsipielt nivå danne grunnlaget for kommunens eierskapspolitikk, og den vil samlet sett gi et mer konkret budskap fra eier i forhold til hva man forventer seg av det enkelte selskap eller gruppe av selskaper. Selskapenes hovedmålsettinger er som kjent nedfelt i selskapenes vedtekter, og videre omtalt i eventuelle strategidokument som selskapsstyrene har fått utarbeidet. Det er imidlertid viktig at kommunen gjennom eierskapsmeldinger får redegjort nærmere for sine overordnede forventninger til selskapene, og at denne type dokument således kan bidra til å underlette styrets langsiktige arbeid og forvaltning av selskapene. Det har i løpet av de siste 10 årene blitt knyttet en stadig større oppmerksomhet og interesse til kommunenes eierskapsforvaltning i ulike selskap i Norge, og nærmest alle storbyene har nå utarbeidet eierskapsmeldinger som grunnlag for deres eierskapsforvaltning. I Oslo kommune pågår det også et arbeid med å få fremlagt kommunens første helhetlige eierskapsmelding. I eierskapsmeldingene gis kommunestyrene anledning til å få fastsatt nærmere rammer for en mer aktiv oppfølging og kontroll av deres selskapsinteresser, og konkrete føringer for selskapsforvaltningen legges vanligvis i eierskapsmeldingene. I Bergen kommune har bystyret tidligere behandlet 2 eierskapsmeldinger, og den siste ble vedtatt av bystyret i 2011. Siden den tid har det også blitt foretatt flere selskapskontroller og en forvaltningsrevisjon av kommunens helhetlige eierskapsforvaltning. Sistnevnte forvaltningsrevisjon ble utført av Deloitte i 2015/-16. Det kan opplyses om at en nå har fulgt opp flere av anbefalingene som Deloitte oppsummerte i sin rapport, bl.a. nevnes utarbeidelse av en del skriftlige rutiner for selskapsforvaltningen, risikovurderinger og tydeliggjøring av ansvarsforholdene for eierskapsforvaltningen mellom de ulike byrådsavdelingene. Sistnevnte forhold er for øvrig nærmere omtalt i kapittel III i denne meldingen. Det er imidlertid viktig at kommunens selskapsforvaltning er rasjonell og formålstjenlig, og således vurderes løpende opp mot ulike variabler så som selskapenes formål, kompleksitet, eierandel og størrelsen på kapitalen som forvaltes. I denne meldingen er den kategorisering av kommunens eierskap som er gjort i tidligere eierskapsmeldinger blitt endret, og formålet med kommunens eierskap i selskapene er således ikke blitt inndelt i finansielt versus politisk eller samfunnsmessig formål. Hovedbegrunnelsen for dette er at det for flesteparten av selskapene fremkommer ulike sektorpolitiske formål ved at de understøtter prioriterte politikkområder, mens det for de øvrige og store selskapene fremkommer et mer blandet formål med kommunens eierskap. Meldingen begrenser seg til å omfatte kommunens eierskap i aksjeselskaper, interkommunale selskaper og kommunale foretak. Øvrige eierposter i kommunens balanse er ikke kommentert. Denne nye eierskapsmeldingen fremsendes for øvrig i samsvar med bystyrets tidligere vedtak, jf. bl.a. bystyresak 205-16 vedr. NOU 2016: 4 Ny kommunelov, og hvor kommunen uttalte seg slik vedr. ny bestemmelse om eierskapsmelding: «Bergen kommune slutter seg til utvalgets forslag om at det skal utarbeides en eierskapsmelding til kommunestyret minst en gang i valgperioden». 2. Sammendrag Byrådet mener at kommunen gjennom denne eierskapsmeldingen legger grunnlaget for en forsvarlig og tydelig eierskapsoppfølging i de selskaper kommunen har eierinteresser i. Det er viktig at Bergen kommune er en aktiv eier som forventer sunn drift, følger opp vedtatte politiske målsettinger og at selskapene tar samfunnsansvar innen sitt virkeområde. Diverse medieoppslag og uttalelser om offentlig eierskap i ulike selskap, viser at det dessverre ofte er manglende innsikt og forståelse for den ansvarsog myndighetsfordeling som er mellom eier, styret og daglig leder i selskapene. Byrådet forstår at det i noen tilfeller kan være utfordrende å håndtere enkelte saker tydelig og klart i forhold til de rammer for ansvarsfordeling som bl.a. aksjeloven setter, men da blir det desto viktigere for kommunen å være tydelig og bevisst denne ansvarsfordelingen i sin løpende eierskapsforvaltning. EIERSKAPSMELDINGEN 7

Kommunen vil derfor i all hovedsak utøve sitt eierskap i selskapenes generalforsamlinger, og dette omtales flere steder i meldingen. Byrådet har delt meldingen inn i følgende fem kapitler: I kapittel I gis et sammendrag av meldingens hovedinnhold. I kapittel II gis en samlet oversikt over kommunens eierskap samt anslag over de økonomiske verdiene knyttet opp i selskapsporteføljen. I dette kapittelet er det også redegjort for hvorfor byrådet har valgt å gå bort fra den kategorisering av kommunens eierskap som ble gjort i forrige eierskapsmelding, nemlig finansielt versus politisk og samfunnsmessig formål. I kapittel III er kommunens krav til et godt eierskap nærmere omtalt, herunder 10 prinsipper for god eierstyring. Her gis generelle retningslinjer og prinsipper for samspillet mellom Bergen kommune som eier og det enkelte selskap. Særlig styrets rolle, kompetanse og fullmakter drøftes, og dette både i forhold til daglig leder og til eier/generalforsamlingen. Spørsmål om avkastnings- og utbyttepolitikk drøftes generelt. Prinsippene som her er nedfelt forventes å bli lagt til grunn for styrets arbeid i det enkelte selskap. I dette kapittelet er det også blitt redegjort nærmere for hvordan ansvaret for selskapsforvaltningen delegert fra bystyret til byrådet, er blitt videredelegert til ulike byrådsavdelinger basert på den virksomhetsfaglige kompetansen de innehar. Det var det forrige byrådet som første gang foretok en slik oppdeling av ansvaret for den løpende selskapsforvaltningen mellom byrådsavdelingene i 2012. I den nye eierskapsmeldingen foreslås det noen presiseringer og endringer i forhold til den enkelte byrådsavdelings ansvar for den løpende eierskapsforvaltningen. Det innebærer at hver byrådsavdeling som utøver eierskapsforvaltning i kommunalt eide selskap, både systematiserer og dokumenterer sitt eget arbeid med eierskapsforvaltningen. I kapittel IV beskrives kort ulike organisasjonsformer for kommunal virksomhet, bl.a. kommunale foretak, interkommunale selskap og aksjeselskap. I kapittel V foretas det en gjennomgang av de selskaper som kommunen har eierinteresser i. Selskapene er blitt kommentert av de ulike byrådsavdelingene som er ansvarlige for selskapsforvaltningen basert på deres virksomhetsfaglige kompetanse. I denne gjennomgangen beskrives virksomhetene og deres formål nærmere, samt hvordan kommunen rent politisk vurderer eierskapet i det enkelte selskap. Det legges til grunn at de signaler kommunen her gir også blir hensyntatt av styrene i deres strategi- og budsjettarbeid i selskapene. Rammer for kommunens eierskapsutøvelse reguleres av både eksterne lover og interne regler. En henvisning til det mest sentrale regelverket er satt inn som et eget vedlegg til slutt i denne meldingen. I anledning byrådets forslag til vedtak kan følgende kommenteres: I 2011 ble det inngått en langsiktig leieavtale mellom Bergen kommune og Bergen Parkering AS om drift og vedlikehold av de kommunale parkeringsanleggene. I avtalen inngår også ansvaret for tilrettelegging av nye betalingssystem og større vedlikeholdsprosjekt. Avtaleforholdet har fungert godt frem til nå, og det legges derfor opp til at denne avtalen fornyes i 2018. Se nærmere omtale av Bergen Parkering AS under pkt. 5 i kapittel V. I forrige eierskapsmelding ble det vedtatt at bystyrerepresentanter, og byråkrater som innenfor sitt saksområde har regulerende eller kontrollerende myndighet overfor selskaper, eller har til behandling saker av vesentlig betydning for selskaper, ikke skal være medlemmer i styrer i aksjeselskap som Bergen kommune er hel- eller deleier i. Unntak ble gjort for de aksjeselskapene som er arbeidsmarkedsbedrifter samt for kommunale foretak. I denne meldingen foreslås det at dette unntaket oppheves slik at arbeidsmarkedsbedriftene og kommunale foretak også omfattes av denne bestemmelsen. Det vises her til kapittel III prinsipp 8. Det anbefales å sette en øvre grense på 8 10 år for sammenhengende tjenestetid i samme selskapsstyre. Dette for å tilstrebe en fornyelse av ressursene i styrene. Dette er nærmere omtalt i kapittel III prinsipp 6. 8 EIERSKAPSMELDINGEN

Byrådet ønsker at det settes et forsvarlig og nøkternt nivå på lederlønninger i selskapene, men som likevel vil være konkurransedyktige i markedet. Når det gjelder selskaper som har et tydelig sektorpolitisk formål, bør det legges til grunn et lønnsnivå som reflekterer kommunens lønnsnivå på tilsvarende stillinger. Dette begrunnes i at disse selskapene forvalter offentlige midler i et marked som normalt er skjermet fra konkurranse, jf. kapittel III - prinsipp 9. Bystyret vedtok i 2016 klima- og energihandlingsplanen «Grønn strategi» for Bergen kommune. Planen omhandler kommunens strategiske beslutninger med hensyn til å begrense sitt klimafotavtrykk i tråd med FNs klimaavtale, og Bergen ønsker å være en foregangskommune innenfor dette feltet. For å nå målene i planen må alle involveres, også næringslivet og selskapene kommunen har eierinteresser i. Det er derfor viktig at selskaper som kommunen har vesentlige eierinteresser i gjør seg kjent med og opptrer i samsvar med denne planen, jf. kapittel III prinsipp 10. Bystyret har gitt byrådet fullmakt til å kjøpe og selge aksjer på kommunens vegne. Rammene er omtalt i 26 i «Byrådets fullmakter», vedtatt av bystyret 21.09.2016, sak 236-16, samt i «Bergen kommunes økonomireglement og budsjettfullmakter» sist endret av bystyret 20.06.2018, sak 182-18. Byrådet foreslår i denne meldingen å øke byrådets fullmakt til kjøp og salg av aksjer fra kr. 100 000,- til kr. 500 000,-. Tilsvarende beløpsgrenser gjelder også ved emisjoner. Dette er gjort utelukkende av praktiske hensyn, blant annet i forbindelse med byrådets håndtering av de mindre aksjepostene i kommunens selskapsportefølje. Eventuelle transaksjoner vil hvert år bli rapportert til bystyret. Se for øvrig vedlegg med «Rammer for kommunens eierskapsutøvelse». 3. Bystyrets vedtak Bergen bystyre behandlet saken i møtet 30.01.2019 sak 30/19 og fattet følgende vedtak: 1. Bystyret vedtar eierskapsmeldingen. Bystyret slutter seg til den fremtidige håndteringen av kommunens eierskap i de ulike virksomheter som omtalt i meldingen. Dette innebærer bl.a.: a) Det innledes forhandlinger med Bergen Parkering AS om å videreføre nåværende drifts- og forvaltningsavtale med selskapet om kommunens parkeringsanlegg. b) Nåværende retningslinjer for valg av styremedlemmer utvides til også å omfatte arbeidsmarkedsbedriftene og kommunale foretak med virkning fra neste bystyreperiode. c) Det anbefales en øvre grense på 8-10 år for antall sammenhengende år et styremedlem kan sitte i samme styre. d) Kommunen ønsker et nivå på lederlønningene i selskapene som på den ene siden er konkurransedyktige i markedet, og på den annen side uttrykker moderasjon. For alle de små selskapene med et tydelig sektorpolitisk formål som kommunen har eierinteresser i, bør lønnsnivået reflektere kommunens lønnsnivå for tilsvarende stillinger. e) Bergen kommune legger til grunn at selskapene gjør seg kjent med, og opptrer i samsvar med mål og tiltak i kommunens klima- og energihandlingsplan, «Grønn strategi». Byrådsavdeling for klima, kultur og næring vil ha en oppfølgende dialog med selskapene om dette. 2. Byrådets fullmakter til kjøp og salg av aksjer økes fra kr. 100 000,- til kr. 500 000,-. Tilsvarende beløpsgrenser gjelder også ved emisjoner. EIERSKAPSMELDINGEN 9

KAPITTEL II KOMMUNENS EIERSKAP 1. Bergen kommunes økonomiske verdier i selskaper Bergen kommune (BK) har pr. 31.12.2017 eierandeler i 35 aksjeselskaper, 1 samvirkeforetak og 2 interkommunale selskaper, jf. tabell på neste side. Hovedtyngden av den økonomiske verdien kommunen har knyttet opp i selskapsporteføljen ligger i et begrenset antall av selskapene. De 6 største selskapene representerer anslagsvis 98 % av de økonomiske verdiene kommunen har i porteføljen. De øvrige 32 selskaper er forholdsvis små, og utøver i all hovedsak oversiktlige aktiviteter med begrensede investeringer og lav finansiell risiko. Mange av disse mindre selskapene understøtter imidlertid viktige politikkområder, og de er slik sett viktige for kommunens politiske virksomhet innenfor bl.a. byutvikling, kultur, inkluderende arbeidsliv, næring og idrett. Kommunens aksjeportefølje har en total verdi på anslagsvis MRD 7,7, og der BKK AS representerer den klart største verdien for kommunen med ca. MRD 6,6. I tillegg representerer BIR AS en betydelig aksjepost med en selskapsverdi på MNOK 531. Verdijustert egenkapital er lagt til grunn for verdivurderingen av BKK AS, BIR AS og Bergen tomteselskap AS, og for de øvrige selskapene uttrykker bokført egenkapital selskapenes markedsverdi i tabellen. For de selskapene som representerer de største økonomiske verdiene for kommunen, er det iht. bystyresak 107-15 av 29.04.15 fastsatt avkastningskrav og som det hvert år rapporteres om til bystyret. Selskapene følges i all hovedsak opp av den byrådsavdelingen som har det virksomhetsfaglige ansvaret i kommunen for det som anses å være selskapenes hovedformål, jf. byrådssak 1302/12. Byrådsavdeling for finans, innovasjon og eiendom (BFIE) har imidlertid ansvaret for eierskapsforvaltningen for de selskapene som forvalter de største økonomiske verdiene for kommunen. 10 EIERSKAPSMELDINGEN

Økonomiske nøkkeltall alle selskaper fordelt på ansvarlig byrådsavdeling Byrådsavdeling for barnehage, skole og idrett (BBSI) Driftsinntekter Pr. 31.12.2017 - (tall i hele tusen). Viser ordinært resultat før skatt. Konserntall. Resultat Totalkapital Egenkapital Anslått markeds verdi - BK Eierandel ADO arena drift AS 25 257 973 12 462 2 578 2 578 100,00 % Anslått Byrådsavdeling for byutvikling Drifts- Total- Egen- Resultat markeds (BBU) inntekter kapital kapital verdi - BK Eierandel Arnatunnelen AS 0-35 2 235 2 235 2 235 100,00 % Driftsassistansen i Hordaland vann og avløp IKS (DIHVA) 11 008 639 6 713 4 394 2 702 61,50 % Bergen Os Bompengeselskap AS 0-29 984 2 083 244 336 81 24,00 % Nordhordlandspakken AS 0-119 139 139 28 20,00 % Hardangerbrua AS 107 415 0 1 539 671 21 460 1 431 6,67 % Anslått Byrådsavdeling for klima, kultur Drifts- Total- Egen- Resultat markeds og næring (BKKN) inntekter kapital kapital verdi - BK Eierandel Bergen arrangementsselskap AS 3 679 188 5 340 1 321 1 321 100,00 % Bergen kommunale kystkultursenter AS 2 634 368 918 289 289 100,00 % Bergenstriennalen AS 5 123 7 2 975 28 28 100,00 % Buzz AS 304 256 3 751 3 679 3 679 100,00 % Mediefondet Zefyr AS 17 159 759 57 069 26 363 14 903 56,53 % Vestnorsk Filmsenter AS 20 321-22 13 498 918 459 50,00 % Grieghallen IKS 17 772 83 291 944 2 278 1 139 50,00 % Bergen Sentrum AS 10 182-1 053 4 143 593 291 49,00 % Grieghallen AS 98 788 4 297 141 809 32 661 11 039 33,80 % Bergen Vitensenter AS 41 941-5 194 31 341 13 316 3 936 29,56 % Den Nationale Scene AS 148 635 2 393 76 621 41 411 6 903 16,67 % Carte Blanche AS 40 065 476 22 252 9 021 1.353 15,00 % Biblioteksentralen SA 757 217-569 564 005 286 653 53 4,66 % Anslått Byrådsavdeling for finans, Drifts- Total- Egen- Resultat markeds innovasjon og eiendom (BFIE) inntekter kapital kapital verdi - BK Eierandel Bergen Parkering AS 122 664 5 845 33 390 11 593 11 593 100,00 % Bergen tomteselskap AS 82 981 99 161 221 662 143 049 150 000 100,00 % BTS Utvikling AS 106 862 65 743 244 247 172 262 172 262 100,00 % Kanalveien 52 b AS 13 439 8 149 42 757 40 114 40 114 100,00 % Magnus Barfotsgate 12 AS 7 863 2 584 90 307 4 141 4 141 100,00 % BIR AS 744 805 48 203 2 504 925 343 189 530 720 80,00 % Åsane Sentrum Øst AS 0-126 9 868 7 468 5 974 80,00 % Bergen Kino AS 146 328 15 831 138 253 101 684 51 859 51,00 % Bergen og Omland Havn AS 1) 0-11 9 999 9 994 4 997 50,00 % Fløibanen AS 86 741 28 305 111 990 78 442 37 150 47,36 % BKK AS 4 289 000 1 573 000 22 962 000 7 674 000 6 606 250 37,75 % Rehabiliteringssenteret AiR AS 81 246 9 339 92 534 54 332 27 0,05 % Arbeidsmarkedsbedrifter Bjørkhaug Arbeidsfellesskap AS 8 918 164 2 466 1 541 1 541 100,00 % Spekter Pluss AS 21 086 1 067 8 272 5 023 5 023 100,00 % Midtun Vekst AS 9 900 505 13 312 11 956 11 956 100,00 % Nordnes Verksteder AS 14 143 680 5 859 3 868 3 868 100,00 % Senter for Arbeidslivsforberedelse ALF AS 48 401-751 6 980 791 791 100,00 % Grønneviken AS 36 191 2 711 21 725 16 365 12 182 74,44 % A2G Gruppen AS 145 720 6 842 117 553 10 561 5 856 55,45 % TOTALT ANSLÅTT MARKEDSVERDI 7 710 753 1) Aksjekapitalen i Bergen og Omland Havn AS består av havnekassemidler. EIERSKAPSMELDINGEN 11

8 000 000 BOKFØRT EGENKAPITAL/MARKEDSVERDI 7 174 120 7 000 000 6 000 000 5 000 000 4 000 000 3 000 000 2 000 000 1 000 000 536 633 0 SELSKAPER MED AVKASTNINGSKRAV SELSKAPER UTEN AVKASTNINGSKRAV Illustrasjonen over viser kommunens økonomiske verdier i selskap hvor avkastningskrav er fastsatt iht. bystyresak 107-15 av 29.04.15, og som det rapporteres årlig om til bystyret. Av denne figuren fremkommer at disse selskapene forvalter 93 % av kommunens økonomiske verdier i selskapene. Ekskluderes Bergen tomteselskap AS og BTS Utvikling AS, som begge er under avvikling, fra talloppstillingen ovenfor økes denne prosentandelen til 97 %. 2. Kategorisering av eierskapet Bergen kommune har i tidligere eierskapsmeldinger delt inn og kategorisert sitt eierskap etter hvilke formål som er definert for de ulike selskapene. Dette da med bakgrunn i at klare målsettinger med eierskapet gjør det enklere å formulere forventninger til selskapene, samt vurdere selskapenes resultat og prestasjoner. I eierskapsmeldingen fra 2011 ble eksempelvis formålet med eierskapet inndelt i kategori I som er et finansielt formål, og kategori II som er inndelt i A) politisk formål og B) samfunnsmessig formål. I de tidligere eierskapsmeldingene ble det for øvrig gjort oppmerksom på at selv om ett selskap hadde fått definert eksempelvis et finansielt formål, måtte ikke dette tolkes som om selskapet ikke også kunne drive virksomhet som det var knyttet sektorpolitisk interesse til, for eksempel næringseller kulturpolitisk. Det var således flere selskaper som det var knyttet et blandingsformål til, men det ble imidlertid foretatt en kategorisering basert på hva som ble ansett å være det mest tungtveiende formålet med eierskapet. I denne eierskapsmeldingen har en ikke funnet det riktig å kategorisere kommunens eierskap basert på en overordnet og for så vidt enkel formålsinndeling av eierskapet. Hovedbegrunnelsen for dette er at det for flesteparten av selskapene fremkommer ulike sektorpolitiske formål, mens det for de øvrige og store selskapene fremkommer et blandet formål med kommunens eierskap. Til eksempel kan nevnes BIR AS hvor det for den konkurranseutsatte virksomheten fremkommer et finansielt og til dels næringspolitisk formål, mens det for den lovpålagte virksomheten er et mer samfunnspolitisk formål. Tilsvarende kan sies om eierskapet til Bergen Kino AS som først og fremst har et kulturpolitisk formål, men som sekundært også kan sies å ha et finansielt formål. Selv eierskapet i BKK AS anses å ha et todelt formål, nemlig en blanding mellom finansielt og næringspolitisk. For å unngå misforståelser og uheldig stigmatisering rundt formålet med kommunens eierskap i ulike selskap, har en i denne eierskapsmeldingen derfor valgt å gå bort fra den kategorisering med formålsinndeling av kommunens eierskap som er blitt gjort i eierskapsmeldingene tidligere år. Det henvises derfor til avsnittene som omhandler kommunens eierskapsstrategi for det enkelte selskap, eller grupper av selskap, i 12 EIERSKAPSMELDINGEN

eierskapsmeldingens kapittel V når en ønsker mer informasjon om kommunens formål og strategier tilknyttet sitt eierskap i selskapene. For de selskapene som forvalter store økonomiske verdier for kommunen er det, uavhengig av kommunens formål med eierskapet, fastsatt avkastningskrav til egenkapitalen selskapene forvalter. Dette for å påse at disse selskapene etterlever kommunens krav til en rasjonell og effektiv drift, og at kommunen oppnår en markedsmessig avkastning på kapitalen som er knyttet opp i disse selskapene. HAVNELIV: Små og store båter til kai i Vågen. Foto: Vidar Trellevik, Bergen Havn EIERSKAPSMELDINGEN 13

KAPITTEL III KRAV TIL ET GODT EIERSKAP 1. Eierstyring og eiers krav til virksomheten Formål og vedtekter: Selskaper som Bergen kommune har eierskap i skal tydeliggjøre sin virksomhet og sitt formål i vedtektene. Selskapets vedtekter danner rammen for virksomheten, og selskapet skal ha mål og strategier som samsvarer med eiers ønske for virksomheten. Det ligger til generalforsamlingen å foreta en avveining mellom hensynet til styrets og den daglige ledelses handlingsrom, og eiers ønske om å legge føringer eller begrense dette. Mål- og målekriterier: For selskaper Bergen kommune har store økonomiske eierinteresser i, har kommunen stilt opp konkrete målekriterier for selskapene. Dette for å sikre at disse selskapene etterlever kommunens krav til en rasjonell og effektiv drift, og at kommunen oppnår en markedsmessig avkastning på den forholdsvis store kapitalen som er bundet opp i disse selskapene. Bergen kommune forventer imidlertid at styrene og den daglige ledelse i alle selskapene kommunen har eierinteresser i, uavhengig av formålet med eierskapet, utøver sin virksomhet så effektivt og rasjonelt som mulig. Eiers oppfølging: For de selskapene der kommunens eierinteresser er av vesentlig økonomisk betydning bør det under året avholdes eiermøter som enten selskapene selv, eller ansvarlig byråd kaller inn til. For de øvrige selskapene anses det tilstrekkelig at eierskapsutøvelsen foregår på den årlige generalforsamlingen, med mindre spesielle forhold dukker opp under året. I løpet av året vil det i noen sammenhenger også være naturlig med en mer uformell dialog mellom eier og selskapet om forhold som kan anses å ha prinsipielle eierskapsmessige sider ved seg. Besøk hos bedriftene vil også kunne forekomme, både på initiativ fra politisk og administrativt hold, eller fra bedriftene selv. 2. Prinsipper for god eierstyring Det er utarbeidet forskjellige retningslinjer når det gjelder krav til god eierstyring av selskaper i Norge. Norsk utvalg for eierstyring og selskapsstyring (NUES) har utarbeidet anbefalinger for de børsnoterte selskapene. Bergen kommune har ingen eierinteresser i børsnoterte selskaper. BKK AS følger likevel NUES sine anbefalinger så langt det er hensiktsmessig i forhold til konsernets struktur, og innenfor rammene som konsernets organisasjonsform og eierskap setter. En undersøkelse foretatt av KPMG, publisert i Finansavisen 11. november 2016, viser imidlertid at ett av fem børsselskaper følger mindre enn 60 prosent av anbefalingene fra NUES. Det er imidlertid viktig at kommunen som eier nedfeller noen grunnleggende prinsipper for sitt eierskap. Dette for å tydeliggjøre kommunen sin rolle som profesjonell aksjonær, og kommunens forventninger til selskapene som eier. Noen av kommunens følgende prinsipper vil gjelde uavhengig av det økonomiske omfanget på eierskapet og eierandelen, mens andre påvirkes naturligvis i vesentlig grad av disse to sentrale forholdene ved kommunens eierskap. Eksempelvis kan nevnes at punktene 1 og 2 nedenfor vil gjelde for alle selskapene kommunen har eierinteresser i, mens relevansen av de øvrige prinsippene må i oppfølgingsøyemed vurderes særskilt i forhold til det konkrete eierskapet. Dersom en vurderer kommunens eierskap i eksempelvis Biblioteksentralen SA, vil en se at prinsippene fra 3 til 10 har svært begrenset relevans. Det understrekes således at kommunens eierskapsforvaltning hele tiden må vurderes i relasjon til sentrale forhold som økonomisk omfang av kommunens eierskap og eierandel. Dette for å unngå en unødig byråkratisering av kommunens eierskapsforvaltning med tydelig preg av ineffektivitet og lite hensiktsmessig bruk av kommunale ressurser. Bergen kommunes 10 prinsipper for god eierstyring: 1. Det skal være åpenhet knyttet til kommunens eierskapsutøvelse i selskapene og selskapenes virksomhet. 2. Eierbeslutninger og vedtak skal foregå på generalforsamlinger og representantskapsmøter. 3. Kommunen setter opp resultatmål for selskap som forvalter betydelige økonomiske verdier for kommunen. Styret er ansvarlig for realisering av målene. 4. Kapitalstrukturen i hvert selskap skal være tilpasset formålet med eierskapet og selskapets situasjon. 5. Styresammensetningen skal kjennetegnes av kompetanse, kapasitet og mangfold ut fra det enkelte selskaps formål og egenart. 14 EIERSKAPSMELDINGEN

6. Styret har det overordnede ansvar for forvaltningen av selskapet, og skal ivareta en uavhengig kontrollfunksjon overfor selskapets ledelse på vegne av eierne. 7. Kommunen skal i den grad det er relevant medvirke til at styret utøver en effektiv virksomhetsstyring og evaluerer sin virksomhet. 8. Bystyremedlemmer, byråder og politiske rådgivere skal ikke velges inn i styrene i aksjeselskap og kommunale foretak av habilitetshensyn. 9. Lønns- og insentivordninger bør utformes slik at de fremmer verdiskapingen i selskapene og fremstår som rimelige. 10. Selskapet skal være bevisst sitt samfunnsansvar. Prinsipp 1: Det skal være åpenhet knyttet til kommunens eierskapsutøvelse i selskapene og selskapenes virksomhet. Åpenhet og forutsigbarhet øker tilliten til det kommunale eierskapet. I Norge har vi prinsipp om offentlighet i forvaltningen. Forvaltningsloven stiller krav til saksbehandlingen, og offentlighetsloven skal sikre innsyn i saksdokumenter, journaler og lignende, i offentlig eide selskaper. Lov om offentlige anskaffelser setter rammer for hvordan anskaffelser i offentlig regi skal foretas. Muligheten for innsyn og dermed til å gjøre seg kjent med, påvirke og kontrollere forvaltningens virksomhet, bidrar til å øke tilliten til forvaltningen. Selskaper som Bergen kommune har eierinteresser i, og som kommer innunder nevnte lover, skal selv være ansvarlig for å påse at regelverket følges. Kommunen ønsker at det legges til rette for meroffentlighet i selskapene så langt det er praktisk og forretningsmessig mulig. Høy grad av åpenhet vil kunne begrense mulige misforståelser knyttet til kommunens eierutøvelse og øke forutsigbarheten. Prinsipp 2: Eierbeslutninger og vedtak skal foregå på generalforsamlinger og representantskapsmøter. Formelt sett skal kommunens eiermyndighet i aksjeselskaper, IKS-er og kommunale foretak utøves henholdsvis i generalforsamlingen, representantskapet og i foretaksmøte. Kommunen skal som eier ikke involvere seg i virksomhetens daglige drift. I aksjeselskapene er generalforsamlingen beslutningsarena der kommunen opptrer som eier. Dette skal likevel ikke være til hinder for en uformell kontakt mellom eier på den ene siden, og styre og administrasjon på den andre siden, om viktige og prinsipielle saker. Styret er ansvarlig for måloppnåelsen. Dersom styret ikke klarer å oppfylle de krav som eier har definert, må styret og eier vurdere årsakene til at målene ikke ble nådd. Gjennom generalforsamlingen har eier myndighet til å velge styremedlemmer, og ved manglende måloppnåelse kan styret bli skiftet ut. Dette vil være gjenstand for en fortløpende vurdering. Styreleder skal fortrinnsvis velges av generalforsamlingen og ikke av styret. Prinsipp 3: Kommunen setter opp resultatmål for selskap som forvalter betydelige økonomiske verdier for kommunen. Styret er ansvarlig for realisering av målene. Når eier har oppstilt sine eierkrav, jf. bystyresak 107-15 av 29.04.15, skal kommunen begrense seg til overordnet styring. Detaljstyring fra eier kan pulverisere styrets ansvar. Det er viktig å her understreke at Bergen kommune v/byrådet som utgangspunkt må utøve sine aksjonærrettigheter i aksjeselskapene gjennom generalforsamlingene. Forvaltningen av selskapene som sådan hører inn under styret, og det er styret som skal sørge for en forsvarlig organisering av virksomheten og at denne utøves innenfor formålets rammer. Dette prinsippet er uttrykkelig nedfelt i aksjeloven. Bergen kommune verken skal eller vil gripe inn i de oppgaver som etter lovgivningen ligger under styret, da dette ville skape uforutsigbarhet og uholdbare situasjoner for selskapene. For selskaper som helt eller delvis forvalter eller følger opp viktige politiske forhold, kan det i noen tilfeller også bli stilt nærmere definerte mål til, men slike mål vil gjerne da bli uttrykt i verbal form. For selskap med slike sektorpolitiske formål vil det imidlertid være normalt med en mer uformell dialog mellom selskapet og eier for å unngå mangelfull gjennomføring av politiske vedtak og prioriteringer. Bergen kommune skal som eier kontrollere selskapenes eventuelle måloppnåelse og holde styret ansvarlig for denne. Eierkravene bør være tydelige og ikke gi grunnlag for tvil om hva eier egentlig vil oppnå. Kravene må ha en utforming som gjør at måloppnåelsen kan etterprøves. Det må på objektivt grunnlag kunne fastslås om eierkravene er innfridd eller ei. Eiers krav bør være utfordrende og krevende, men innenfor de rammer som det vil være mulig å oppnå. Kravene må videre sikre forutsigbarhet for selskapene. Når kommunen som eier har fremsatt sine eventuelle krav må selskapet få frihet og tilstrekkelig selvstendighet til å realisere disse. EIERSKAPSMELDINGEN 15

Prinsipp 4: Kapitalstrukturen i hvert selskap skal være tilpasset formålet med eierskapet og selskapets situasjon. Kapitalstrukturen skal være tilpasset formålet med eierskapet og virksomhetens situasjon. Kapitaliseringen av et selskap, vurdert etter forholdet mellom gjeld (fremmedkapital) og egenkapital, er et relevant eierspørsmål. For mye eller for lite egenkapital kan medføre effektivitetstap. Ideelt sett bør det for hver virksomhet foretas en nærmere vurdering av kapitalstrukturen. Forretningsrisiko, bransjemessige særtrekk, prisen på fremmedkapital og finansiell styrke er alle forhold som er relevante når virksomhetens kapitalstruktur vurderes. Vanligvis er verdiskaping over tid det overordnete mål for eier. Som eier vil kommunen kunne påvirke kapitalstrukturen både gjennom avkastningskrav, forventninger til utbytte, kapitalnedsettelser og emisjoner. Avkastningen fra virksomhetene kan kanaliseres til eier på flere måter: Renter på lån til selskapet, aksjeutbytte, kapitalnedsettelse og verdiøkning av virksomhetenes egenkapital. For mange av de kommunale selskapene ligger sektorpolitiske formål til grunn for eierskapet, eksempelvis nærings-, kultur-, samferdsels- eller sosialpolitiske formål. Uansett om kommunen velger å prioritere sektorpolitiske mål i selskapene, forutsettes som nevnt ovenfor at selskapsstyrene og den daglige ledelse også utøver en rasjonell og effektiv drift. UTBYTTE OG OVERFØRINGER Utbetalinger fra selskapene i 2018 for regnskapsåret 2017 Utbytte Utbetalt for 2017 BKK AS 202 036 595 Bergen tomteselskap AS 158 563 000 BIR AS 15 301 639 BTS Utvikling AS 60 000 000 Bergen Parkering AS 2 000 000 Fløibanen AS 4 794 750 Bergen Kino AS 1 020 000 Sum utbytte aksjeselskaper 443 715 984 Overføring fra KF Bergen Vann KF 5 000 000 Totalt 448 715 984 Den direkte avkastningen eller utbyttene kommunen hever fra sine selskaper går med til å drive kommunens velferdstilbud for innbyggerne. Utbyttene setter kommunen i stand til å yte bedre eller flere tjenester overfor sine innbyggere. Det er derfor god velferdspolitikk at kommunen som eier krever høy direkteavkastning på sine verdier som står i samsvar med risikoen. Utbyttenivået skal overveiende ta utgangspunkt i selskapets økonomiske situasjon. Likevel skal eiers kapitalbehov, og eiers muligheter for alternativ investering, vektlegges i en totalvurdering av utbyttenivået. Utbyttepolitikk For å ivareta behovene for en rimelig direkteavkastning på kommunens risikokapital i selskap som forvalter vesentlige verdier for kommunen, vil det bli tatt ut minimum 50 % i utbytte i tiden fremover om ikke særlige forhold tilsier noe annet. Prinsipp 5: Styresammensetningen skal kjennetegnes av kompetanse, kapasitet og mangfold ut fra det enkelte selskaps formål og egenart. God styrerekruttering er en viktig oppgave for kommunen som eier. Styrets sammensetning bør avstemmes i forhold til virksomhetens strategiske og forretningsmessige karakter. Styret bør sammensettes slik at det kan ivareta aksjonærfellesskapets interesser og selskapets behov for kompetanse, kapasitet og mangfold. Det bør tas hensyn til at styret kan fungere godt som et kollegialt organ. Styret må være en ressursbase som tilfører innsikt og kunnskap på de områder som er viktige for virksomhetens utvikling, vekst og lønnsomhet. Det er svært viktig at styrets medlemmer forstår den virksomheten som selskapet bedriver. Rekruttering til styrer i aksjeselskaper skal skje på grunnlag av kompetanse og ikke på grunn av politiske verv eller bakgrunn. Sittende medlemmer av bystyret og byrådet skal ikke ha styreverv i selskaper eid av kommunen. Dette skal også gjelde for kommunale foretak. Ved valg av styremedlemmer er det viktig å klargjøre forventingene til styrene som kollegium og hvilke krav som bør gjelde både til kompetanse, kapasitet og mangfold. Disse forhold kan i det følgende kort kommenteres slik: Kompetanse- og kunnskapshensyn Styresammensetningen må samlet sett gi den ønskede kompetanse og kunnskap for selskapet. 16 EIERSKAPSMELDINGEN

Det er vanligvis nødvendig med bransjekunnskap fra den sektoren virksomheten opererer i. For kommersielle virksomheter bør det søkes å velge representanter med erfaring fra næringsvirksomhet. Kjennskap til offentlig forvaltning og politikkutøvelse er relevant i alle selskaper. Kapasitetshensyn Styreverv krever betydelig innsats. Omfanget av aktuelle kandidaters øvrige stillinger og verv, må være forenlig med den tidsbruken det er rimelig å påregne at styrevervet krever. Styremedlemmene må hver for seg ha tilstrekkelig tid til å utføre styrevervet slik at styret har kapasitet til å utføre sine oppgaver. Mangfold Ulik erfaringsbakgrunn vil være en styrke i styrearbeidet. Styrets evne til å analysere et sakskompleks fra ulike synsvinkler blir bedre dersom det er bredt sammensatt, og det er viktig at det også sikres en god kjønnsfordeling i styrene. Det vises her til kommunelovens 80a, og aksjelovens 20-6 om representasjon av begge kjønn i styrer. Prinsipp 6: Styret har det overordnede ansvar for forvaltningen av selskapet, og skal ivareta en uavhengig kontrollfunksjon overfor selskapets ledelse på vegne av eierne. Styret har det overordnede ansvaret for forvaltningen av selskapet, og for å føre tilsyn med den daglige ledelse og selskapets virksomhet. Et kompetent styre skal være en viktig diskusjonspartner og støttespiller for virksomhetens ledelse. Samtidig må styret kontrollere ledelsens arbeid ut fra gitte målsettinger. Styret må derfor ha en uavhengig rolle i forhold til ledelsen. Styret må i forlengelsen av kontrollfunksjonen vurdere selskapets ledelse og endringer i denne. Med styrets forvaltningsansvar menes blant annet ansvaret for å organisere virksomheten på en forsvarlig måte, ansvaret for å fastsette planer og budsjetter for selskapets virksomhet, ansvaret for å holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling og at dets virksomhet, formuesforvaltning og regnskaper er gjenstand for betryggende kontroll. Styret skal ivareta den strategiske ledelsen av selskapet innenfor de rammene som er gitt av eier. I denne rollen bør styret lede den strategiske planleggingen for selskapet og ta føringen i diskusjoner om strategiske veivalg. De enkelte styremedlemmer og daglig leder i aksjeselskap er ved sin forvaltning av selskapet underlagt personlig erstatnings- og strafferettslig ansvar. Når det gjelder styreforsikring vil dette være opp til det enkelte selskap å avgjøre, avhengig av selskapets størrelse og kompleksitet. Valgperiode og tjenestetid I henhold til aksjeloven 6-6 tjenestegjør styremedlemmer i to år. I vedtektene kan det imidlertid fastsettes kortere eller lengre tjenestetid, herunder at styremedlemmene tjenestegjør på ubestemt tid. Ved hver ny byrådsperiode utpeker byrådet samtlige av sine styremedlemmer for fire år. Det anbefales at det foretas en løpende vurdering av tjenestetiden for styremedlemmer. Dette bl.a. fordi forhold knyttet til selskapets behov kan endres. Det anbefales derfor i denne meldingen at det på generelt grunnlag settes en øvre grense på 8-10 år for hvor lenge et styremedlem bør sitte sammenhengende i det samme selskapsstyre. Rekruttering til styret bør foregå slik at ikke alle styremedlemmene skiftes samtidig. Prinsipp 7: Kommunen skal i den grad det er relevant medvirke til at styret utøver en effektiv virksomhetsstyring og evaluerer sin virksomhet. Årlig plan Styret skal ha en plan for sitt arbeid med særlig vekt på mål, strategi og gjennomføring. Styreinstruks I aksjeselskaper hvor styremedlemmer er valgt av og blant de ansatte, skal styret etter aksjeloven fastsette en styreinstruks med nærmere regler for styrets arbeid og saksbehandling. Instruksen skal blant annet inneholde regler om hvilke saker som skal styrebehandles og daglig leders arbeidsoppgaver og plikter overfor styret. Instruksen skal også inneholde regler for innkalling og møtebehandling. Evaluering Når det gjelder de selskaper hvor kommunen har store økonomiske verdier som BKK AS og BIR AS, bør styret foreta egenevalueringer. Det anbefales at selskapsstyrene bestående av mer enn 4 styremedlemmer foretar egenevalueringer 1 2 ganger i den kommunale valgperioden. Utover dette står det enkelte selskap fritt i sin vurdering av hvorvidt det er behov for slike egenevalueringer. Styrets egenevaluering av egen virksomhet, kan også inkludere en vurdering av styrets sammensetning og kompetanse samt måten styret EIERSKAPSMELDINGEN 17

fungerer på, både individuelt og som gruppe, i forhold til de mål som er satt for virksomheten. Kurs i styrearbeid Det vil fra byrådets side bli lagt til rette for at styremedlemmer etter egne behov kan bli tilbudt relevante kurs i styrearbeid gjennom at det inngås avtale med aktuell aktør om avholdelse av denne type kurs. De styremedlemmene som føler behov for å få styrket sin kompetanse, vil således kunne få tilbud om dette i selskapets regi. Det kan også være aktuelt at ansvarlig byråd ber styremedlemmer om å ta konkrete kurs. Prinsipp 8: Bystyremedlemmer, byråder og politiske rådgivere skal ikke velges inn i styrene i aksjeselskap og kommunale foretak av habilitetshensyn. Styrene i selskapene må sammensettes slik at de kan handle uavhengig av særinteresser. Forvaltningslovens 6 om ugildhet fastslår at ingen kommunalt ansatt eller folkevalgt skal håndtere saker i kommunen som gjelder et selskap der de selv er styremedlem, der selskap er fullt ut offentlig eid. Dette innebærer at ledere og styremedlemmer i selskapet ikke kan delta når bystyret behandler saker hvor selskapet er part. Kommunelovens 65 nr. 2 lyder som følger: Daglig leder, medlem av kommuneråd, medlem av fylkesråd eller administrasjonssjef eller dennes stedfortreder kan ikke være medlem av styret. For Bergen kommune, som en parlamentarisk styrt kommune, innebærer dette bl.a. at medlemmer av byrådet ikke kan velges inn i styrene i de kommunale foretakene. For å unngå habilitets- og interessekonflikter vedtok bystyret, i forbindelse med eierskapsmeldingen fra 2011, at Bergen kommunes bystyrerepresentanter ikke skal være medlemmer i styrer i aksjeselskap som Bergen kommune er hel eller deleier i. Dette gjelder også for byråkrater som innenfor sitt saksområde har regulerende, eller kontrollerende myndighet overfor selskapet, eller har til behandling saker av vesentlig betydning for selskapet. Det ble gjort unntak for de aksjeselskaper som er arbeidsmarkedsbedrifter og for kommunale foretak. Det foreslås i denne meldingen at dette unntaket oppheves og at bystyrerepresentanter heller ikke kan velges inn i arbeidsmarkedsbedriftene og i kommunale foretak. I bystyremøte 28.04.08, sak 74-08, ble det vedtatt endringer i valgordningen med hensyn til valg av styremedlemmer. Det ble da besluttet at byrådet skal velge styremedlemmer til de aksjeselskaper som kommunen har eierinteresser i. Når det gjelder styrer i kommunale foretak er det i dag byrådet som utnevner styret, jf. kommunelovens 62.2. Byrådet velger også leder og nestleder til styrer i kommunale foretak, jf. kommuneloven 65 nr. 4. Prinsipp 9: Lønns- og insentivordninger bør utformes slik at de fremmer verdiskapingen i selskapene og fremstår som rimelige. Styrehonorar For å tiltrekke ønsket kompetanse i selskapene vil det være nødvendig med lønns- og insentivordninger som tiltrekker seg riktig styre og ledelse. Lønns- og insentivordninger bør utformes slik at de fremmer måloppnåelsen i selskapene samtidig som de fremstår som rimelige. Styrehonorarer bør fastsettes basert på selskapenes økonomiske omfang og kompleksitet, risiko samt styrets arbeidsbelastning under året. Det er byrådet gjennom utøvelsen av generalforsamlingsfunksjonen som har fullmakt til å fastsette styrehonorarene for disse aksjeselskapene. For arbeidsmarkedsbedriftene og kommunale foretak skal godtgjørelsen til styret fortsatt følge honorarreglementet. Lederlønninger Det er selskapsstyret som fastsetter lønnen til daglig leder, og det har gjennom dette et særskilt ansvar med å påse at det settes et forsvarlig og nøkternt nivå på lederlønninger, pensjoner og annen godtgjørelse til de ansatte i selskapene. For kommunen vil det være ønskelig å finne et nivå på lederlønningene i selskapene som på den ene siden er konkurransedyktige i markedet, og på den annen side uttrykker moderasjon. Har virksomheten selskapet utøver et mindre økonomisk omfang og tydelig sektorpolitisk formål, bør lønnsnivået i kommunen også reflekteres i selskapets lønnsnivå, og slik sett uttrykke moderasjon. En slik moderat lønnsvurdering underbygges av at denne type selskap forvalter offentlige midler i et marked som normalt er skjermet fra konkurranse. Prinsipp 10: Selskapet skal være bevisst sitt samfunnsansvar. Styret bør som et utgangspunkt klargjøre selskapets verdigrunnlag, og i samsvar med dette, utforme retningslinjer for etikk og samfunnsansvar. Med samfunnsansvar menes her selskapets ansvar for mennesker, samfunn og miljø, og omhandler bl.a. 18 EIERSKAPSMELDINGEN

menneskerettigheter, antikorrupsjon, arbeidsforhold, HMS, diskriminering og miljømessige forhold. Det legges her til grunn at kommunale foretak som ikke er selvstendige rettssubjekt, følger kommunens retningslinjer innenfor dette området. Hva gjelder aksjeselskapene og IKS`ene, må styrets arbeid innenfor dette området naturligvis vurderes og avstemmes opp mot selskapenes konkrete virksomhet og særegenhet, bl.a. størrelse og kompleksitet. Bergen kommune forutsetter at selskapene gjør seg kjent med og opptrer i samsvar med mål og tiltak innen klima og miljø, slik de er formulert i klima- og energihandlingsplanen «Grønn strategi». Planen ble vedtatt i bystyret den 21.09.16, sak 218-16, og omhandler kommunens strategiske beslutninger med hensyn til klima og miljø. Målet er at innbyggerne i Bergen skal begrense sitt klimafotavtrykk i tråd med FNs klimaavtale, og Bergen skal være en foregangskommune innen miljø, bærekraftig utvikling og tilpasning til klimaendringer. Miljøhensyn skal være et overordnet prinsipp i all virksomhet og planlegging, og det skal være lett å leve miljøvennlig i Bergen. For at målene skal nås må alle deler av byen involveres. Næringsliv, universitet og høyskoler, frivillige organisasjoner og innbyggerne i Bergen er viktige aktører. Byrådets ambisjon er at Bergen skal bli den grønneste storbyen i Norge. 3. De ulike byrådsavdelingenes ansvar for eierskapsforvaltningen I henhold til bystyrets delegasjonsfullmakt til byrådet vedtatt i bystyret i sak 236-16 i september 2016, fremgår bl.a. at byrådet ivaretar kommunens interesser i AS og IKS. I byrådssak 1302/12 fra 2012 vedtok det daværende byrådet en nærmere ansvarsfordeling mellom de ulike byrådsavdelingene for den løpende eierskapsforvaltning. Det sittende byrådet har i all hovedsak fulgt denne ansvarsfordelingen, jf. matrise i kapittel II. Byrådssak fra 2012 har frem til nå således regulert detaljene i byrådets interne eierskapsforvaltning/- oppfølging. Ettersom denne ansvars- og arbeidsfordelingen mellom byrådsavdelingene nå har fungert i noen år, og at byrådssaken ble behandlet året etter forrige eierskapsmelding, vil byrådet nå komme med noen betraktninger til denne saken, herunder orientere om noen presiseringer og endringer i forhold til den enkelte byrådsavdelings ansvar for den løpende eierskapsforvaltningen. I den ansvarsfordeling som er foretatt mellom byrådsavdelingene for eierskapsoppfølgingen omtalt i denne meldingens kapittel II, fremgår at selskap der kommunens eierinteresser anses å være av vesentlig økonomisk verdi fortsatt forvaltes av Byrådsavdeling for finans, innovasjon og eiendom (BFIE). Ansvarsdelingen innebærer videre at Byrådsavdeling for klima, kultur og næring har ansvaret for eierskapsforvaltningen av selskapene innunder denne byrådsavdelingens virksomhetsfaglige område. Tilsvarende gjelder for Byrådsavdeling for byutvikling og Byrådsavdeling for barnehage, skole og idrett for selskaper med virksomhetsfaglig tilknytning til disse byrådsavdelingene. I byrådsavdelingenes eierskapsforvaltning inngår utøvelsen av generalforsamlingsfunksjonen og annet arbeid som de finner relevant for deres eierskapsforvaltning i selskapene. Byrådet vil i denne eierskapsmeldingen understreke betydningen av at hver byrådsavdeling som utøver eierskapsforvaltning i kommunalt eide selskap, både systematiserer og dokumenterer sitt eget arbeid med eierskapsforvaltningen. Det forventes således at den enkelte byrådsavdeling utarbeider egne rutiner og eventuelle risikovurderinger for sin selvstendige eierskapsforvaltning. I kapittel V i denne eierskapsmeldingen er det for det enkelte selskap, eller kategori av selskap, også blitt gitt orienteringer om i forhold til hvilken byrådsavdeling som nå er ansvarlig for den løpende eierskapsforvaltningen. I byrådssak 1302/12 omtalt ovenfor fremgår for øvrig at forhold i aksjeloven som regulerer bl.a. stiftelse av aksjeselskap, forhold vedrørende selskapskapitalen, forhøyelse og nedsetting av aksjekapitalen, fusjon (sammenslåing av selskaper), fisjon (deling av selskaper) samt salg, oppløsing og avvikling av aksjeselskap, skal håndteres av BFIE. For ytterligere å klargjøre ansvarslinjene mellom byrådsavdelingene, er det byrådets oppfatning at den enkelte byrådsavdeling nå også blir ansvarlig for å håndtere denne type saker for egne selskaper, såfremt de ikke selv ønsker og fatter egne vedtak om å overføre den kommunale saksbehandlingen i en konkret sak til BFIE. I slike tilfeller blir sistnevnte byrådsavdeling ansvarlig for den kommunale saksbehandlingen. BFIE skal fortsatt yte faglig bistand innenfor eierskapsforvaltningsområdet til de øvrige byrådsavdelingene når dette blir etterspurt. Selv om den enkelte byrådsavdeling nå også blir ansvarlig for arkivfunksjonen for egne selskaper, vil BFIE fortsatt være ansvarlig for å ha oversikt over kommunens samlede eierskap i AS og IKS. Tilsvarende vil BFIE være ansvarlig for utarbeidelsen av eierskapsmeldingen og den årlige rapporteringssaken til bystyret innenfor eierskapsområdet. De øvrige byrådsavdelingene innestår naturligvis for opplysninger gitt om de selskaper som de er ansvarlige for i disse to nevnte sakene. EIERSKAPSMELDINGEN 19

Byrådet har ovenfor redegjort for noen presiseringer og endringer som vil bli lagt til grunn i byrådets videre eierskapsforvaltning i forhold til byrådssak 1302/12 omtalt ovenfor. Det gjøres imidlertid her oppmerksom på at byrådet senere gjennom selvstendige vedtak, kan gjøre endringer i sin eierskapsforvaltning innenfor rammene til den til en hver tid gjeldende delegasjonsfullmakt fra bystyret. 4. Selskapskontroll Selskapskontroll innebærer å vurdere i hvilken grad kommunen sin eierstyring og virksomhet i selskapene er i tråd med gjeldende vedtekter, og med vedtakene og forutsetningene til bystyret. Selskapskontroll (jf. kommunelovens 80) kan romme ulike former for kontroller, henholdsvis eierskapskontroll og forvaltningsrevisjon av selskaper. Det kan også gjennomføres selskapskontroller som kombinerer elementer fra de to nevnte formene. Eierskapskontroll er den obligatoriske delen av selskapskontrollen, og innebærer å kontrollere hvordan kommunen forvalter sine eierskap. Selskapskontroll er en obligatorisk oppgave for kontrollutvalget. Iht. kommunelovens 77 nr. 5 skal kontrollutvalget påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens eller fylkeskommunens interesser i selskaper m.m. Innsynsretten etter kommuneloven 80 er avgrenset til interkommunale selskap og aksjeselskap som er fullt ut eid av kommuner og fylkeskommuner. Dette innebærer at selskapskontrollen overfor selskaper som ikke er fullt ut offentlige eid, begrenses til offentlig tilgjengelig materiale. Fra et kontrollperspektiv skaper det således større utfordringer der kommunen er aksjonær sammen med private eiere i et selskap. 20 EIERSKAPSMELDINGEN

KAPITTEL IV ORGANISASJONSFORMER FOR KOMMUNAL VIRKSOMHET 1. Innledning Virksomhetens formål og karakter er avgjørende kriterier ved valg av selskapsform. I de tilfeller der det er behov for tett oppfølging og kontroll fra eiers side må selskapsformen som velges være tilrettelagt for dette. Dette kan være viktig på områder der oppgaven er pålagt kommunen ved lov, der selskapet må samarbeide tett med andre offentlige etater, eller der kommunen er avhengig av å kunne trekke på selskapets kompetanse. I de tilfeller virksomheten bærer preg av produksjon, enten i form av varer eller tjenester, og gjerne i tillegg opererer i et konkurranseutsatt marked, vil en løsere tilknytningsform og dermed mer selvstendighet for selskapet være en fordel. 2. Kommunale foretak (KF) Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) av 25. september 1992 nr. 107, kapittel 11, gir regler om kommunalt og fylkeskommunalt foretak. Et kommunalt foretak er en del av kommunen som rettssubjekt. Foretaket er således ikke noe eget selskap med rettslig eller økonomisk selvstendighet. Foretakets forpliktelser er kommunens forpliktelser, og kommunen er kontraktsmotpart i de avtalene som foretaket inngår. Foretaket skal ledes av et styre med alminnelig myndighet til å treffe avgjørelser i foretakets saker. Reglene om kommunalt foretak tar særlig sikte på å gi et alternativ for mer selvstendig organisering av kommunale oppgaver. Organisasjonsformen benyttes som regel når både forretningsmessige og samfunnsmessige hensyn skal ivaretas. Foretaket ledes av et styre og en daglig leder. Dette er obligatoriske organ. Dersom ikke kommunestyret har delegert til annet organ å velge foretakets styre, er det kommunestyret selv som velger styremedlemmene, jamfør kommunelovens 62, 2. ledd. Kommunestyrets styrevalg skjer etter reglene om forholdstallsvalg og flertallsvalg i kommunelovens 36 og 38, jamfør 35 nr. 4. I parlamentarisk styrte kommuner er det naturlig at valgmyndigheten er delegert til byrådet. Styret har et overordnet ansvar for organiseringen av foretakets virksomhet. Ledelsesansvaret gjelder ikke bare den forretningsmessige siden av virksomheten, men generelt forvaltningen av de verdier og oppgaver kommunen har lagt til foretaket. Det er styret og daglig leder som opptrer utad på kommunens vegne. Det kommunale foretaket er en del av kommunen og er som sådan underlagt kommunestyret. Gjennom vedtektenes formålsbestemmelse fastsetter kommunestyret den virksomhet foretaket skal drive. Kommunestyret fastsetter derved den ytre rammen for styrets myndighet. Kommunestyret kan gjennom vedtektene eller andre typer vedtak gi bindende pålegg for foretaket. Under parlamentarismen er det naturlig at instruks mellom foretaket og kommunen skjer fra ansvarlig byråd. Som en del av kommunen er foretaket underlagt kommunestyrets budsjettmyndighet. Dette betyr at de kommunale budsjettene setter rammer for foretakets virksomhet, og styret er bundet av bybudsjettet. Etter kommunelovens 69 kan styrets selvstendige myndighet begrenses ved vedtektsbestemmelse som fastsetter at nærmere angitte saker må være godkjent av kommunestyret for å være bindende for kommunen. Kommunens styrings- og kontrollmuligheter er flere og mer omfattende i kommunalt foretak enn i selvstendige selskaper. Daglig leder i KF-ene ansettes av byrådet. Daglig leder står i et direkte underordnings- og ansvarsforhold til styret som igjen er underlagt byrådet og bystyret. 3. Interkommunalt selskap (IKS) Lov av 29. januar 1999 nr. 6 regulerer rettsområdet for interkommunale selskaper (IKS). Et interkommunalt selskap skiller seg både fra kommunalt foretak og interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 27. IKS er et eget rettssubjekt, som rettslig og økonomisk er skilt fra deltakerkommunene. De har sin egen formue og sine egne inntekter, og svarer selv for sine forpliktelser. Det er selskapet selv som inngår og er part i avtaler og har partsstilling i rettssaker og overfor forvaltningsmyndighetene. Et særtrekk ved interkommunale selskaper er at hver av deltakerne har et ubegrenset ansvar EIERSKAPSMELDINGEN 21

for en prosent eller en brøkdel av selskapets samlede forpliktelser. Dette skiller interkommunale selskaper fra aksjeselskap, hvor deltakeransvaret er begrenset. Samlet skal deltakernes ansvarsandeler utgjøre selskapets samlede forpliktelser. Selskapets øverste myndighet er representantskapet. Representantskapet er eiernes organ, og deltakerkommunenes eiermyndighet utøves av representantskapet. Dette innebærer at den enkelte deltakerkommune ikke kan utøve eiermyndighet direkte overfor selskapets styre eller administrasjon. Hver deltakerkommune skal ha minst ett medlem i representantskapet. Deltakerkommunene kan gjennom representantskapet treffe vedtak som binder styret, og det kan omgjøre vedtak som styret har truffet. Gjennom en rekke bestemmelser legger loven om interkommunale selskaper særlige oppgaver til representantskapet. Dette gjelder fastsettingen av regnskap, budsjett, økonomiplan, valg av revisor samt vedtak om salg eller pantsettelse av fast eiendom eller andre større kapitalinvesteringer. I selskapsavtalen kan det dessuten fastsettes at visse saker som ellers hører innunder styrets forvaltningsmyndighet, må godkjennes av representantskapet. Samlet sett gir disse bestemmelsene deltakerkommunene større innflytelse over styringen av selskapet enn det aksjeloven gir deltakerne i et aksjeselskap. Denne merinnflytelsen har først og fremst sammenheng med selskapsdeltakernes ubegrensede ansvar for selskapets forpliktelser. Når deltakerne påtar seg et større ansvar er det også naturlig at styringsmulighetene utvides. Et hvert interkommunalt selskap skal ha et styre og en daglig leder som står ansvarlig for forvaltningen av selskapet. Daglig leder ansettes av styret med mindre det er vedtektsfestet at daglig leder skal ansettes av representantskapet. I forvaltningen av selskapet er styret underlagt representantskapet, og det må følge vedtak og retningslinjer som dette fastsetter. Styrets forvaltningsmyndighet må videre utøves innenfor rammen av selskapets formål, selskapsavtalen og selskapets årsbudsjett. 4. Interkommunalt samarbeid Kommunelovens 27 har regler om samarbeidsavtaler mellom kommuner og/eller fylkeskommuner når samarbeidet er organisert med eget styre. Kommunelovens 27 gjelder bare for samarbeid som ikke er organisert som eget rettssubjekt. Ønsker samarbeidspartene å etablere samarbeidet som et eget rettssubjekt, må de organisere samarbeidet som et interkommunalt selskap etter Lov om interkommunale selskaper. Styret for et interkommunalt samarbeid må tildeles en viss selvstendig avgjørelsesmyndighet, men den må begrenses til avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering. Dette innebærer at styrets myndighet er begrenset i forhold til det som gjelder for styret i et interkommunalt selskap. Styrets rolle og forhold til samarbeidskommunene må utformes i vedtektene. 5. Aksjeselskap (AS) Bestemmelsene om aksjeselskap er regulert i aksjeloven av 13. juni 1997 nr. 44. Det viktigste særtrekket ved aksjeselskapsformen er at deltakerne (aksjeeierne) ikke er ansvarlige for selskapets forpliktelser annet enn for innskutt kapital. Et aksjeselskap som ikke er i stand til å oppfylle sine forpliktelser, kan tas under konkursbehandling. Et motstykke til ansvarsbegrensningen er at selskapets eiere ikke rår fritt over selskapets inntekter og formue. Selskapets midler disponeres av selskapets styre og daglig leder. Ønsker kommunen som eier selskapet å ta ut midler, må dette skje etter aksjelovens regler om utdeling av utbytte eller fondsemisjon. Utdeling av utbytte til eierne kan bare foretas etter forslag fra styret og må vedtas av generalforsamlingen. Et aksjeselskap er et eget rettssubjekt og kan ha en eller flere deltakere. Lovgivningen setter ingen grenser for hvem som kan være deltakere (aksjeeiere) i et aksjeselskap. Denne selskapsformen kan derfor være tjenlig dersom man ønsker å ha ulike grupper av eiere eller legge til rette for at flere, både fysiske og juridiske personer, kan være eiere. Aksjekapitalen i et aksjeselskap må være på minimum kr 30.000. Aksjeselskapets øverste organ er generalforsamlingen. Generalforsamlingen er eiernes organ i selskapet. Styret har det overordnede ansvaret for forvaltningen av selskapet. Som hovedregel er det styret som ansetter daglig leder og er dennes overordnede. Daglig leder skal styre selskapet etter de planer, retningslinjer og prinsipper styret har vedtatt. Eiermyndigheten i denne typen selskap er formalisert slik at myndigheten må utøves gjennom generalforsamlingen. Dette betyr at kommunen som aksjeeier ikke skal intervenere uten at dette skjer i form av en beslutning fra generalforsamlingen. I generalforsamlingen kan eierne gjennom generalforsamlingsvedtak fastsette rammer og gi nærmere regler for styret og daglig leder av selskapet. Det er generalforsamlingen som velger styret. I generalforsamlingen representeres kommunen 22 EIERSKAPSMELDINGEN

ved en fullmektig. I Bergen kommune er generalforsamlingsfullmakten delegert til byrådet, som igjen har delegert denne til ansvarlig byråd. Bystyret eller byrådet kan før generalforsamlingen avholdes treffe vedtak som binder opp representantens stemmegivning på generalforsamlingen. Aksjonæravtaler benyttes ofte for å detaljere forholdet mellom aksjonærene. Aksjonæravtalen kan regulere ulike eierspørsmål så som stemmerett, fordeling av styreplasser, innsynsrett, innskuddsplikt og forkjøpsrett. Byrådet vil imidlertid i selskaper hvor kommunen er i eierskap med andre som hovedregel etablere aksjonærforhold innenfor vedtektenes rammer og uten aksjonæravtaler. En aksjonær har ulike rettigheter i et selskap beroende på hvor stor andel av selskapet vedkommende eier. For kommunen er det derfor viktig at eierandelen er tilpasset kommunens formål med eierskapet. Dersom kommunen har strategiske målsetninger for sitt eierskap bør kommunen ha kontroll med selskapet ved å eie 50 % eller mer av de stemmeberettigede aksjene i selskapet. Dersom kommunen ønsker maksimal frihet over selskapet bør kommunen eie selskapet fullt ut. Dersom eierskapet er av mer finansiell karakter er det nødvendigvis ikke så betydningsfullt hvor stor andel av selskapet kommunen eier. 100 % (aksjer og stemmer) I denne situasjonen trenger ikke eieren å ta hensyn til de rettigheter og regler som ellers gjelder for å gi vern til øvrige aksjonærer. Et selskap eiet 100 % kan ses på som et datterselskap i et konsern, der kommunen representerer konsernet eller morselskapet. 90 % (aksjer og stemmer) Dersom en aksjonær eier over 90 % av aksjekapitalen og stemmene i et aksjeselskap, kan vedkommende majoritetsaksjonær tvangsutløse de øvrige aksjonærene i selskapet, og konsernbidrag kan gis mellom selskap i konsernforhold. 67 % (stemmer) Vedtak om endring av et selskaps vedtekter forutsetter minst to tredeler av stemmene. Det samme gjelder beslutninger om fusjon eller fisjon, vedtak om forhøyelse eller nedsettelse av aksjekapitalen, opptak av konvertible lån, vedtak om omdanning og vedtak om oppløsning av selskapet. 50 % (stemmer) Eksempel på beslutninger som fattes med alminnelig flertall er valg av styremedlemmer, godkjenning av årsregnskap og vedtak om utdeling av utbytte. Vedtekter og aksjonæravtaler kan regulere behov for bredere, men ikke snevrere tilslutning ved slike saker. 34 % (stemmer) Dersom en aksjonær har mer enn en tredjedel av stemmene, vil denne normalt ha negativ kontroll over mange av de vesentligste beslutningene i selskapet. Særlig gjelder dette vedtektsendringer. 6. Stiftelser Lov om stiftelser (stiftelsesloven) av 15. juni 2001 nr. 59, regulerer rettsforholdet for stiftelser. En stiftelse disponerer en formuesverdi som ved testament, gave eller annen rettslig disposisjon selvstendig er stilt til rådighet for et bestemt formål av ideell, humanitær, kulturell, sosial, utdanningsmessig, økonomisk eller annen art. Den skiller seg fra andre selskapsformer ved at den ikke har noen eiere eller deltakere. Stiftelsen er selveiende. Når stiftelsen er opprettet har oppretteren eller stifterne ikke lenger rådighet over formuesverdien som er overført til stiftelsen. En stiftelse kan være en alminnelig stiftelse eller en næringsdrivende stiftelse. Med næringsdrivende stiftelse menes i loven stiftelser som har som formål å drive næringsvirksomhet selv, eller som på grunn av avtale, eller som eier av aksjer eller selskapsandeler, har bestemmende innflytelse over næringsvirksomhet utenfor stiftelsen. Alminnelige stiftelser er stiftelser som ikke er næringsdrivende. Ved opprettelse av alminnelige stiftelser skal grunnkapitalen være på minst 100.000 kroner, og for næringsdrivende stiftelser skal den være på minst 200.000 kroner. Stiftelsen ledes av et styre og styres etter vedtekter utarbeidet av oppretteren. Styret sørger for at stiftelsens formål ivaretas og at utdelinger foretas i samsvar med vedtektene, samt påser at regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll. Hvis ikke annet er fastsatt i vedtektene kan styret ansette en daglig leder. I næringsdrivende stiftelser som har en grunnkapital på 3 millioner kroner eller mer, skal en ha daglig leder. Daglig leder står for den daglige ledelse av stiftelsens virksomhet og skal følge de retningslinjer og pålegg styret har gitt. Stiftelsestilsynet fører tilsyn med stiftelsen. En stiftelse vil kunne være en egnet organisasjonsform for løsning av bestemte oppgaver som man ønsker å skille ut og gi full selvstendighet. Siden en stiftelse ikke kan ha eiere, EIERSKAPSMELDINGEN 23

kan en kommune ikke øve noen form for styring, innflytelse eller kontroll. Dette kan fremstå som en ulempe ved bruk av stiftelsesformen, men samtidig gi mulighet for å sikre verdier også under skiftende forhold. 7. Samvirkeforetak (SA) Lov om samvirkeforetak (samvirkeloven) av 29. juni 2007 nr. 81, regulerer rettsforholdet for samvirkeforetak. Samvirkeforetak er en sammenslutning som har til formål å fremme medlemmenes økonomiske interesser gjennom deres deltakelse i virksomheten som kjøpere eller tilbydere av varer eller tjenester. Med andre ord, det drives av og for medlemmene. Et samvirkeforetak skal alltid stiftes av minst to personer og ha minst to medlemmer. Både fysiske og juridiske personer kan være stiftere. Samvirkeforetak er en aktuell foretaksform når bruken og nytten av foretakets virksomhet er viktigere enn avkastning på innskutt kapital. Virksomhetens avkastning, bortsett fra en normal forrentning av innskutt kapital, blir enten stående i virksomheten eller fordelt blant medlemmene på grunnlag av deres andel i omsetningen. Samvirkeforetak kjennetegnes også ved at deltakernes ansvar for foretakets forpliktelser er begrenset. Samvirkeforetak har i utgangspunktet åpent og frivillig medlemskap, men samvirkeloven åpner for å stille betingelser knyttet til medlemskap så lenge det er saklig grunn for det. Det har en demokratisk styringsform, og årsmøtet er foretakets øverste organ. På årsmøtet fattes beslutninger med utgangspunkt i prinsippet ett medlem en stemme, og alle medlemmer skal behandles likt. Det er styret som forvalter og sørger for forsvarlig organisering av foretaket, og som fastsetter planer, budsjett og retningslinjer for virksomheten. Styret skal også holde seg orientert om økonomi, regnskap og formuesforvaltningen. Daglig leder står for den daglige ledelsen av virksomheten i foretaket, og skal følge de retningslinjer og pålegg styret har gitt. 24 EIERSKAPSMELDINGEN

KAPITTEL V GJENNOMGANG AV KOMMUNENS EIERINTERESSER På de neste sidene kommer en beskrivelse av selskaper kommunen er hel- eller deleier i. Selskapene er satt opp under den byrådsavdeling som har det virksomhetsfaglige ansvaret. u EIERSKAPSMELDINGEN 25

ENTREPRENØR: Montører fra BKK Enotek i arbeid på en linje. Foto: BKK 26 EIERSKAPSMELDINGEN

I. Selskaper underlagt Byrådsavdeling for finans, innovasjon og eiendom 1. BKK AS ØKONOMISKE NØKKELTALL (KONSERN) Kommunens eierandel 37,75 % Tall i MNOK 2017 2016 Sum driftsinntekter 4 289 4 240 Driftsresultat 1 577 1 589 Ord.resultat før skatt 1 573 1 577 Årsresultat 879 1 011 Resultat av driften i % 37 % 37 % Utbytte 535 505 Utbyttegrad *) 61 % 50 % Andel av utbytte til BK 202 191 Totalkapital 22 962 20 929 Bokført egenkapital 7 674 7 535 Soliditet (egenkap.andel) 33 % 36 % Gj.snitt ant. årsverk (inkl.lærl.) 1 075 1 090 *) Utbyttet utbetales av morselskapet, og måles her mot konsernets årsresultat. Formål: BKK AS (BKK) sitt formål er produksjon, overføring, distribusjon og omsetning av energi samt annen virksomhet knyttet til disse områdene. Virksomheten kan også drives i samarbeid med eller ved deltakelse i andre foretak med tilsvarende eller lignende formål. Selskapet skal drives på en sunn og forretningsmessig basis med vekt på langsiktig verdiskapning for aksjonærene. EIERFORHOLD: BKK er regionalt forankret på Vestlandet med virksomhet i Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Hovedkontoret er i Bergen. Selskapet er et av Vestlandets største selskap, og er organisert som et konsern med BKK AS som morselskap. Bergen kommune eier 37,75 % av aksjene i selskapet, og har sammen med 16 andre kommuner totalt 50,1 % av aksjene. Statkraft Industrial Holding AS eier de øvrige 49,9 % av aksjene. Kort om selskapet VIRKSOMHETEN: Konsernets hovedaktiviteter er produksjon, omsetning og transport av elektrisk kraft. I tilknytning til hovedaktivitetene selges også rådgivnings- og entreprenørtjenester. BKK tilbyr dessuten bredbånd, fjernvarme og felles måling av energi. Selskapet har som visjon å lede an i utviklingen av klimavennlig energi og fremtidsrettede infrastrukturløsninger. Det har som mål å være et ledende og fremtidsrettet energi- og infrastrukturselskap, og som innenfor sitt område bør kunne ha en betydelig rolle i samfunnsutviklingen i tiden fremover. Selskapets satsingsområder er vannkraft nasjonalt og internasjonalt, fjernvarme og strømnett. Selskapet er organisert som et konsern med BKK som morselskap, og er inndelt i fire forretningsområder: Innovasjon og Utvikling, Produksjon, Nett samt Entreprenør og Marked. FORRETNINGSOMRÅDE INNOVASJON OG UTVIKLING har som oppgave å videreutvikle BKKkonsernet, planlegge for fremtiden og å være en pådriver for innovasjon. Forretningsområdet har ansvaret for konsernstrategi, M&A (fusjoner og oppkjøp), innovasjonsportefølje og forretningsutvikling. Innovasjon og Utvikling skal modne frem nye ideer og mulige forretningsområder EIERSKAPSMELDINGEN 27

AVKASTNING 2017 (HELE TALL I MNOK) Anslag verdijustert egenkapital 20 000 15 000 Bergen kommunes avkastningskrav (7,0 %) 1 400 1 050 Regnskapsmessig resultat BKK AS 2017 707 707 Avkastning BKK AS (MNOK 707) 3,5 % 4,7 % Regnskapsmessig resultat BKK konsern 2017 879 879 Avkastning BKK konsern (MNOK 879) 4,4 % 5,9 % Aksjonærenes utbytte 535 535 Direkteavkastning 2,7 % 3,6 % med utgangspunkt i BKKs kjernevirksomhet og kompetanse. I forretningsområdet ligger også BKKs innovasjonssatsing Grønn InVest. Grønn InVest skal investere i oppstarts- og vekstvirksomheter som utvikler innovative løsninger innen fornybar energi. FORRETNINGSOMRÅDE PRODUKSJON består av selskapet BKK Produksjon AS som ivaretar vannkraftproduksjonen, og som utgjør en betydelig andel av BKKs markedsverdi. FORRETNINGSOMRÅDE NETT omfattes av selskapet BKK Nett AS. Selskapets virksomhet er eierskap og drift av eget strømnett. FORRETNINGSOMRÅDE ENTREPRENØR OG MARKED består av selskapene BKK Digitek AS, BKK Enotek AS, BKK Varme AS, BKK Energitjenester AS og BKK Elsikkerhet AS. Selskapene BKK Digitek AS, BKK Fiber AS og BKK Kundetjenester AS ble fra 1.3.2017 slått sammen til ett selskap, BKK Digitek AS. Selskapet leverer digitale kommunikasjonstjenester både i direktemarkedet og gjennom forhandlere og operatører. BKK Enotek AS (77 % eierandel) omfatter entrepriser innen samferdselselektro, fiber/telekom og strømnett. BKK Varme AS (51 % eierandel) leverer fjernvarme innenfor konsesjonsområdet i Bergen. BKK Energitjenester AS tilbyr energirelaterte varer og tjenester for å effektivisere kundens bruk av energi. BKK Elsikkerhet AS selger tilsynstjenester til nettselskaper i regionen. Rapportering på måltall MÅL- OG MÅLEKRITERIER: I bystyresak av 29.04.2015, sak 107-15, «Revidering av mål og målekriterier for aksjeselskap der kommunen har vesentlige eierinteresser», ble det for BKK satt et måltall for avkastningen på verdijustert egenkapital på 7,0 % med virkning fra regnskapsåret 2015. Som grunnlag for å vurdere avkastningen er benyttet konsernets årsresultat og verdijustert egenkapital. Avkastningsresultatet rapporteres inn fra selskapet etter hvert regnskapsår. BKK har gitt en redegjørelse og vurdering av årsresultatet i forhold til det avkastningskrav bystyret har satt for regnskapsåret 2017. Avkastning:Eieravkastningen vil over tid være en funksjon av utviklingen i markedsverdien av egenkapitalen og løpende utbyttebetalinger fra BKK. I tabellen nedenfor er benyttet et anslag på markedsverdien av BKK på mellom MRD 20 og MRD 15. I tillegg er vist kommunens krav til avkastning og tilhørende resultatkrav, samt regnskapsmessig resultat i 2017 for BKK AS og BKK konsern med tilhørende avkastning. Tabellen øverst på siden viser at oppnådd avkastning i 2017 på verdijustert egenkapital ligger mellom 3,5 % og 4,7 % for BKK AS og mellom 4,4 % og 5,9 % for konsernet. Tabellen viser også aksjonærenes utbytte for 2017 (utbetalt i 2018), og utbyttet delt på anslått verdijustert egenkapital. Dette gir en direkteavkastning på henholdsvis 2,7 % og 3,6 %. I 2016 var den på henholdsvis 2,5 % og 3,4 % i intervallet mellom MRD 20 og MRD 15. Bransjeranking av BKK i 2017 Pareto Securities AS utgir årlig en analyse av avkastning og soliditet i kraftbransjen. Analysen tar for seg de 30 største kraftselskapene i Norge målt etter bokført totalkapital og sammenlikner selskapene med hverandre. Ved konsernforhold benyttes konserntall, med unntak av utbyttetall, da utbytte utbetales av morselskapene. Av rapporten for 2017 fremgår bl.a. at egenkapitalrentabiliteten (bokført) i sektoren var 8,0 %, tilsvarende som i 2016. Egenkapitalandelen forble uendret fra 2016 til 2017 med 36 %. Når det gjelder utbytte lå utbyttegraden for sektoren på 32 %, dette også tilsvarende som i 2016. Av ovennevnte rapport fremgår det at i 2017 var BKK det 5. største selskapet målt etter bokført totalkapital i sammenligningen mellom de 30 største norske kraftselskapene. Selskapene foran i rekken var hhv. Statkraft, 28 EIERSKAPSMELDINGEN

Statnett, E-CO, og Lyse. Totalkapitalen i BKK konsern utgjorde MNOK 22.962 i 2017, mens den i 2016 var på MNOK 20.929. Beregninger basert på selskapets bokførte egenkapital viser at egenkapitalrentabiliteten i BKK var 11,6 % i 2017, mot 13,9 % i 2016, en nedgang på 2,3 prosentpoeng. Selskapene Lyse, Statkraft, Tafjord, Mørenett, TrønderEnergi og Nordkraft lå foran BKK, som var på 7. plass. Totalkapitalrentabiliteten i BKK var på 4 % i 2017 mot 4,8 % året før. Sammenlignet med selskapene i analysene kom BKK på en 10. plass. Bokført egenkapital i BKK var i 2017 på MNOK 7 674, og egenkapitalandelen basert på bokførte verdier utgjorde 33,4 %. I 2016 var egenkapitalen MNOK 7 535, og egenkapitalandelen var 36 %. I bransjeanalysen ligger BKK på en 18. plass. BKK hadde brutto driftsinntekter på MNOK 4 289 i 2017 mot MNOK 4 240 i 2016. Dette plasserte konsernet på en 6. plass, etter Statkraft, Agder, Lyse, Statnett og Hafslund. BKK lå på 4. plass i rapporten når det gjelder driftsresultat med MNOK 1 577 i 2017 mot MNOK 1 589 i 2016, en reduksjon på MNOK 12. Selskapene foran i rekken var hhv. Statkraft, Lyse og E-CO. BKK hadde en driftsmargin på 36,8 % i 2017, tilsvarende 2016, og var på en 8. plass i analysen. I absolutte tall kommer BKK på en 4. plass når det gjelder størrelsen på utbyttet for 2017 med MNOK 535. Foran i rekken kommer Statkraft, E-CO og Agder. I 2016 var utbyttet MNOK 505. Utbytte utbetales av morselskapet. Utbyttegraden i Paretos bransjeanalyse beregnes imidlertid som utbytte/konsernets årsresultat. Av et samlet utbytte på MNOK 535 fra BKK for regnskapsåret 2017, har Bergen kommune fått utbetalt MNOK 202. BKK hadde en utbyttegrad på 60,9 % i 2017 vurdert ut fra konserntallene. Dette plasserer konsernet på en 7. plass i bransjeanalysen. I 2016 var utbyttegraden på 50 %. Alternativt vil en her også kunne vurdere utbytte i relasjon til morselskapets årsresultat, og som da gir en utbyttegrad på 75,7 % i 2017. Eierskapsstrategi BKK er et viktig selskap så vel for Bergen kommune som Vestlandsregionen for øvrig. Selskapet har mange ansatte og forvalter betydelige verdier på vegne av sine eiere. Selskapets aktiviteter genererer sysselsetting, skatteinntekter og ringvirkninger for hele regionen. Selskapet er en bærebjelke i regionens næringsklynge sentrert rundt energi og miljø. BKK er således et viktig selskap for kommunen også i næringspolitisk sammenheng. Som deleier i et slikt betydningsfullt regionalt selskap, er kommunen opptatt av at selskapet er bevisst sitt samfunnsansvar, og har en høy etisk standard i sin virksomhetsutøvelse. En viktig del av dette samfunnsansvaret er naturligvis knyttet opp til kravene om høy samfunnsmessig beredskap og forsyningssikkerhet. Bergen kommunes opprinnelige formål med eierskapet i BKK var å sikre kommunen og innbyggerne stabile og rimelige kraftleveranser. Før liberaliseringen av kraftmarkedet i 1991 var det i stor utstrekning mulig å fastsette kraftprisene politisk gjennom vedtak. I dag er det fri konkurranse i markedet, og kundene kan kjøpe strøm fra den leverandøren man selv ønsker. Stabilitet og sikkerhet i kraftforsyningen sikres i dag i bare begrenset grad gjennom eierskap, men gjennom lover og regler fra sentrale myndigheter. NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) er i dag ansvarlig for å sikre strømleveransene. Bergen kommune eier som nevnt ovenfor bare 37,75 % av aksjene i BKK. Kommunens muligheter til å utøve direkte innflytelse over virksomheten er således begrenset. Dette demonstreres også i styret hvor kommunen kun velger 2 av 12 styremedlemmer (7 er aksjonærvalgte). Kraftproduksjon, transport og salg er ikke i dag noen kommunal kjerneoppgave. Statkrafts inntreden i BKK i 1999, og emisjonen i 2002, ga selskapet kapital til å fortsette oppkjøp og konsolidering av mindre kraftselskaper i regionen. I de selskapene BKK nå er i minoritetsposisjon, bør det arbeides for å oppnå majoritet eller full overtagelse. Dette vil kunne gi stordriftsfordeler og synergier som vil tjene lønnsomheten i både BKK og overtagende selskap. Fusjonsløsninger med oppgjør i BKK-aksjer kan være et alternativ der eierne i denne type selskap fortsatt ønsker å være eksponert i sektoren. BKK vedtok i 2016 et lønnsomhetsprogram som foruten å gi kostnadsforbedringer for å møte endringer i selskapets markeder og rammebetingelser, også vil øke avkastningen på de verdier selskapet forvalter på vegne av eierne. Det etablerte forbedringsprogrammet «BKK 2020» har som formål å legge til rette for effektivisering, forbedring og økt lønnsomhet. Det er målsatt at programmet skal bidra til resultateffekter før skatt på MNOK 350 årlig innen 2020. Det er viktig at selskapet når de målsetninger som er definert i lønnsomhets-programmet, og eierkommunene budsjetterer også med forholdsvis store utbytter fra BKK i sine økonomiplaner. Styret i BKK har som EIERSKAPSMELDINGEN 29

mål at 70 prosent av resultat etter skatt over tid skal utbetales som ordinært utbytte til aksjonærene. Bergen kommune støtter her selskapets ambisjon, men er innforstått med at styret i forbindelse med fastsettelse av utbytte foretar løpende vurderinger i tilknytning til bl.a. investeringsbehov og risiko knyttet til selskapets finansiering, herunder kredittrating. BKK har tidligere anslått markedsverdien av selskapet til å ligge et sted mellom MRD 20 og MRD 15. Tar en utgangspunkt i et gjennomsnitt av de to beløpene vil en markedsverdi på MRD 17,5 tilsi at Bergen kommunes aksjepost på 37,75 % har en markedsverdi på MRD 6,6. De samlede økonomiske verdiene kommunen har knyttet opp i sin aksjeselskapsportefølje er anslått til ca. MRD 7,7. Kommunens verdier av aksjeposten utgjør således 86 % av kommunens selskapsverdier i aksjeselskap. Aksjene i BKK er ikke bare den klart største enkeltinvesteringen som kommunen har i noe selskap, men utgjør også klart den største enkeltstående formuesposten i kommunens regnskap. Bergen kommune sitt eierskap i BKK ble i eierskapsmeldingen fra 2011 definert å ha et finansielt formål med fokus på avkastning på investert kapital og utbytte. Dette ble begrunnet ut fra aksjepostens betydelige verdi for kommunen, og det faktum at kraftproduksjon, transport og salg ikke lenger anses å være noen kommunal kjerneoppgave. Selv om kommunen anser eierskapet i BKK også å være viktig i næringspolitisk sammenheng, fremheves likevel betydningen av at selskapet fortsatt må ha sterkt fokus på høy verdiskapning og å gi god finansiell avkastning til eierne på kapitalen som forvaltes. Det er forholdsvis stor økonomisk risiko knyttet til deler av BKKs virksomhet. Under henvisning til bystyresak 107-15 av 29.04.2015 «Revidering av mål og målekriterier for aksjeselskap der Bergen kommune har vesentlige eierinteresser», ble det i denne saken vedtatt et avkastningskrav på verdijustert egenkapital i BKK på 7 %. En ser ingen grunn til å gjøre endringer i dette avkastningskravet, og som det for øvrig rapporteres om til bystyret hvert år. BKK følger prinsippene for eierstyring og selskapsledelse i Norsk anbefaling fra NUES så langt dette passer og anses hensiktsmessig, og selskapet forventes også å gjøre dette i fremtiden. Energisektoren er nå preget av store omskiftninger drevet av klimaendringer, miljøutfordringer, politikk, økonomi, teknologi og ulike sosiale forhold. Økt satsing på fornybar energi og ønske om mindre avhengighet til fossile brensler, særlig kull, er en tydelig global trend. Kommunen mener det her vil være viktig for BKK å fokusere på egne industrielle posisjoner, og de mulighetene som ligger i det grønne skiftet med fokus på økt bærekraft og nullutslipp. Det bør ligge store muligheter knyttet til selskapets vannkraftressurser hva gjelder industriens og næringslivets fremtidige behov for grønn og fornybar energi. Vannkraften er unik som energikilde, og er så langt overlegen annen grønn energi som eksempelvis solkraft. I et næringspolitisk perspektiv forventes således BKK på energisiden å innta en aktiv rolle til industriens og næringslivets fremtidige utvikling i Vestlandsregionen. Rammevilkårene for nettvirksomheten i Norge er i dag også i endring. Kommunen ser at det her kan åpne seg interessante muligheter for BKK med hensyn til de strukturendringer som særlig kommer innenfor nettområdet lokalt når Statnett overtar sentralnettet. De forestående strukturendringene kan bidra til en mer rasjonell nettstruktur, og der BKK kan gis gode muligheter til å vokse og effektivisere i årene fremover. Kraftvirksomheten til BKK er kapitalintensiv. Som følge av dette mener Bergen kommune at produksjon og nett/transport av elektrisk kraft bør utgjøre kjernevirksomhetene for selskapet. En slik strategi skal likevel ikke være til hinder for at BKK er engasjert i forretningsmessige og lønnsomme muligheter innen f.eks. miljø- og samfunnsmessig bærekraft eller andre områder som BKK har naturlige fortrinn eller kompetanse innenfor. Bergen kommune har et svært langsiktig perspektiv for sitt eierskap i BKK. I dag inngår BKK som en viktig del av Statkraft-alliansen, som er Norges største kraftprodusent. Et kraftkonsern som BKK på Vestlandet blir imidlertid lite i europeisk perspektiv, men selskapet vil like fullt være en stor lokal og regional aktør. I fremtiden vil det kunne bli en endring i eierstrukturen i BKK da Statkraft over flere år har varslet at de ønsker å selge seg ut av BKK. I den forbindelse pågår det nå en prosess der BKK og deres kommunale aksjonærer har etablert et forhandlingsutvalg som er gitt mandat til å føre samtaler med Statkraft om mulige løsningsmodeller. Målet er ikke bare å sikre de kommunale verdiene i BKK og offentlig kontroll med regional forankring og styring av selskapet, men naturligvis også BKKs fremtidige finansieringsevne og verdiskapning. En eventuell fremtidig avtale med Statkraft vil kunne inneholde mange moment som bl.a. bytte av verdier, kontanter og kjøp av aksjer. Alle nåværende 17 eierkommuner må til slutt godkjenne en eventuell avtale. En uttreden av Statkraft fra BKK kan også gi muligheter for BKK på sikt til å inngå et tettere samarbeid med andre regionale kraftaktører. BKK har i de senere årene avholdt ett til to 30 EIERSKAPSMELDINGEN

eiermøter pr. år, og kommunen forventer at selskapet også i fremtiden tar initiativ til å avholde slike møter for eierne. Formålet med disse møtene har bl.a. vært å informere om selskapets økonomiske utvikling, herunder utbytte, strategi, samt få drøftet og avklart ulike eiermessige problemstillinger. Slike eiermøter bidrar også til å sikre lik og samtidig informasjon til eierne, hvilket i seg selv er viktig. Kommunens formelle eierskapsoppfølging av BKK foregår gjennom utøvelsen av generalforsamlingsfunksjonen, men selskapet rapporterer også årlig på resultatene oppnådd i henhold til ovennevnte avkastningskrav. Kommunen vil i fremtiden ha en nærmere dialog med selskapet om dets resultatoppnåelse i anledning avkastningskravet. FEMTESTØRST: I 2017 var BKK det 5. største selskapet målt etter bokført totalkapital sammenlignet med de 30 største norske kraftselskapene Foto: BKK EIERSKAPSMELDINGEN 31

2. BIR AS ØKONOMISKE NØKKELTALL (KONSERN) Kommunens eierandel 80 % Tall i 1000 2017 2016 Sum driftsinntekter 744 805 736 684 Driftsresultat 91 098 85 001 Ordinært resultat før skatt 48 203 33 153 Årsresultat 41 363 30 826 Årsresultat etter minoritet 41 221 30 407 Resultat av driften i % 12,2 % 11,5 % Utbytte 19 126 17 611 Utbyttegrad 46,2 % 57,1 % Andel av utbytte til BK 15 302 14 088 Totalkapital 2 504 925 2 416 682 Bokført egenkapital 343 189 320 953 Soliditet (egenkap.andel) 13,7 % 13,3 % Årsverk (inkl. innleid) 389 376 Formål: BIR AS (BIR) sitt formål er å eie og forvalte selskaper som skal sørge for innsamling, transport og behandling av husholdnings- og næringsavfall. Selskapet kan også etablere innsamling, transport og behandling av produksjonsavfall og farlig avfall. EIERFORHOLD: BIR er eid av de ni kommunene Askøy, Bergen, Fusa, Kvam, Os, Osterøy, Samnanger, Sund og Vaksdal, og Bergen kommune eier 80 % av aksjene. Selskapet er organisert som et konsern med BIR AS som morselskap. Kort om selskapet Virksomhet BIR sin visjon er å være «vestlendingenes egen miljøbedrift». Sammen med ordinær avfallshåndtering, innsamling av farlig avfall og restavfallsbehandling i BIR sitt energianlegg i Rådalen, gir BIR et helhetlig tilbud for effektiv ressursutnyttelse og høyest mulig gjenvinning. Restavfallet benyttes til å produsere fjernvarme og elektrisk kraft. Konsernets kjernevirksomhet er utøvelse av lovpålagte renovasjonsoppgaver på vegne av eierkommunene. BIR-konsernet har en tydelig todelt struktur som innebærer et klart skille mellom offentlige renovasjonsoppgaver og konkurranseutsatte tjenester. Innenfor den førstnevnte delen ligger utførelsen av renovasjonsoppgavene knyttet til innsamling, gjenvinning og behandling av husholdningsavfallet. Disse tjenestene skal finansieres etter selvkostprinsippet i henhold til det til enhver tid gjeldende regelverk. Den konkurranseutsatte virksomheten i konsernet skal generere avkastning til aksjonærene. Lovpålagt virksomhet Eierkommunene har tildelt BIR enerett til å utføre kommunens forpliktelser i henhold til forurensningsloven 30. BIR har følgende datterselskap (100 % eierandel) som utfører de lovpålagte renovasjonstjenestene: BIR Privat AS ivaretar de lovpålagte renovasjonsoppgavene knyttet til innsamling, gjenvinning og behandling av husholdningsavfallet. BIR Transport AS forestår innsamling av avfall i Bergen kommune innunder forurensningsloven 30. BIR Nett AS ble etablert i 2007 for å sikre BIR AS utbygging og drift av vakuumbasert bossnett, herunder oppsamling, innsamling og transport av avfall. Bossnettet er et nedgravd rørsystem som frakter avfall under bakken ved hjelp av luft. BIR Avfallsenergi AS driver energianlegget i 32 EIERSKAPSMELDINGEN

Rådalen som mottar brennbart avfall. Deponiet på Mjelstad på Osterøy tar imot bunnaske/slagg fra energianlegget i Rådalen. Metallet som tas ut fra slagget leveres til materialgjenvinning. BIR Avfallsenergi AS har en egen stasjon for farlig avfall på Espehaugen 52. Konkurranseutsatt virksomhet AVFALLSVIRKSOMHET: De konkurranseutsatte tjenestene uføres av datterselskapet BIR Bedrift AS (100 % eierandel). BIR Bedrift AS har igjen eierskap i følgende virksomheter: Bossug AS (100 % eierandel). Selskapets virksomhet er salg, formidling, service og vedlikehold av avfallssystem, bl.a. i forbindelse med tilknytning til bossnettet i Bergen. Brødrene Salomonsen AS (100 % eierandel) driver innsamling av ikke-farlig avfall. TH Paulsen AS (100 % eierandel) forestår bl.a. papirsorteringsanlegget på Lønningen i Fana. Anlegget sorterer papir og papp fra alle private husholdninger i BIR-området og fra andre kommuner. I tillegg kommer store mengder papir fra næringslivet. Fra 2018 er selskapet innfusjonert i BIR Bedrift AS. KnowWaste AS (100 % eierandel) ble stiftet i november 2017 og skal drive med utvikling og salg av produkt- og programvareløsninger. I tillegg har selskapet eierandeler i følgende selskaper i Retura-gruppen: Retura Vest AS (80 % eierandel), Retura Øst AS (33 % eierandel), Retura Nomil AS (33 % eierandel) og Retura Norge AS (20 % eierandel). EIENDOMSSELSKAPER: BIR har 100 % eierandel i 5 eiendomsselskaper. Conrad Mohrs veg 15 AS, Møllendalsveien 31 AS og Møllendalsveien 40 AS er datterselskaper av BIR. Fleslandsveien 67 AS og Lønningshaugen 6 AS er organisert under BIR Bedrift AS og er således i indirekte eie. FJERNVARME: BKK Varme AS (49 % eierandel) har konsesjon til å bygge og drive fjernvarmeanlegg i Bergen. Selskapet produserer, distribuerer og leverer varme basert på fornybar energi. BKK AS eier de resterende 51 % av aksjene i selskapet. Rapportering på måltall Mål- og målekriterier: I ovennevnte bystyresak om mål og målekriterier, jf. bystyresak 107-15 av 29.04.2015, ble det for den konkurranseutsatte delen av BIR- konsernet satt et måltall for avkastningen på verdijustert egenkapital på 7,0 %. BIR har gitt en tilbakemelding på måloppnåelse i forhold til ovennevnte avkastningskrav etter selskapets regnskapsavslutning for 2017. Tilbakemeldingen er omtalt nedenfor. Avkastning på bundet/verdijustert egenkapital (fratrukket monopolvirksomheten) for BIR-konsern: Verdijustert egenkapital for den konkurranseutsatte delen av konsernet er beregnet til MNOK 663,4 pr. 31.12.2017 mot MNOK 576,3 året før. I verdivurderingen av egenkapitalen er hensyntatt eiendommer utenfor kjernevirksomheten og et tilknyttet selskap. En vesentlig del av bundet kapital i konsernet er benyttet til investeringer i lovpålagte anlegg. Dette er anlegg som er tillagt selvkostregimet og avkastning på denne kapitalen styres av en selvkostberegning med lav rentebelastning. Avkastningen etter skatt på verdijustert egenkapital for den konkurranseutsatte delen av konsernet er beregnet til 7,8 % for 2017 mot 5,3 % i 2016. Dette vurderes som et meget tilfredsstillende resultat tatt i betraktning kommunens avkastningskrav på 7 %. Eierskapsstrategi Avfallshåndtering og reduksjon er en viktig del av den sirkulære økonomien, og der samfunnet i langt større grad enn i dag skal gjenbruke og gjenvinne ressursene i avfallet. Det som ikke kan repareres eller gå direkte til ombruk, skal sorteres, separeres og omdannes til sekundære råvarer. BIR er således et viktig verktøy for å kunne oppfylle Bergen kommunes ambisjon om å være en grønn by. Etter Forurensningsloven er norske kommuner pålagt et ansvar for innsamling av husholdningsavfall og spesialavfall. Bergen kommunes betydelige ansvar på dette området forutsetter god styring og kontroll med den enheten som forestår den faktiske gjennomføringen av oppgaven. Bergen kommune eier som omtalt 80 % av aksjene i BIR, og kan slik sett utøve en større innflytelse i dette selskapet enn eksempelvis i BKK. Det er av flere grunner viktig å skille mellom BIRs monopolvirksomhet (husholdningsavfall) og den konkurranseutsatte delen av virksomheten. For det første skal monopoldelen av virksomheten finansieres etter selvkostprinsippet. Det betyr at denne delen av virksomheten skal gå i null, og ikke omfattes av noe avkastningskrav. Det er viktig at ingen kostnader fra den konkurranseutsatte delen EIERSKAPSMELDINGEN 33

HENTER BOSS: Renovatører eller bossmenn på folkemunne på jobb. Foto: David Zadig, BIR 34 EIERSKAPSMELDINGEN

av virksomheten belastes selvkostområdet og vice versa, og det har etter selskapsomdannelsen til aksjeselskap i 2001 blitt foretatt organisatoriske endringer av virksomheten nettopp for å skape trygghet for at kryssubsidiering ikke skal forekomme. Det kan her nevnes at Konkurransetilsynet i 2004/-06 gjennomførte undersøkelser av BIR og konkurranseforholdene innen denne sektoren, uten at det ble avdekket kritikkverdige forhold av betydning. Konkurransetilsynet viste imidlertid til at BIR rent organisatorisk kunne ha trukket et klarere skille mellom den konkurranseutsatte virksomheten og monopoldelen. BIR og eierkommunene fulgte deretter opp dette, og i 2007 ble det vedtatt ny organisering av BIR, og der anbefalingene fra Konkurransetilsynet ble tatt hensyn til. Kravene til klare skiller, spesielt for selskaper som opererer i begge strukturene, ble ytterligere innskjerpet gjennom endringene i Avfallsforskriften i 2014. BIR er et todelt konsern som skal ivareta både lovpålagte renovasjonstjenester og tjenester i konkurranse. Det vil derfor være en oppgave for konsernet å påse at organisasjonen også i fremtiden er tilpasset det til enhver tid gjeldende lovverk innenfor de to forskjellige strukturene. BIR AS er tildelt enerett til å behandle eierkommunenes lovpålagte oppgaver innen husholdningsrenovasjon, som er innsamling, gjenvinning og behandling av dette avfallet. Denne eneretten kan videre tildeles fra BIR AS til 100 % eide datterselskaper som oppfyller vilkårene for å være offentligrettslige organ. I dag er denne oppgaven tildelt BIR Privat AS. BIR Transport AS og BIR Nett AS forestår transporten av dette husholdningsavfallet for Bergen kommune, og Bergen kommune ønsker ikke å konkurranseutsette denne transporten. Når det gjelder de øvrige eierkommunene har transporten av husholdningsavfallet tidligere vært konkurranseutsatt. Reno Norden ASA, som var Nordens største private avfallsaktør, og som utførte disse tjenestene for de øvrige eierkommunene i BIR, gikk konkurs i september 2017. Konkursen i Reno Norden ASA viser hvor sårbar en konkurranseutsetting av disse tjenestene i realiteten er. BIR Transport AS fikk som en konsekvens av dette i en overgangsperiode tildelt enerett for innsamling av husholdningsavfall i BIR s eierkommuner, samt i nabokommunene Fjell og Øygarden. Målene for avfallsarbeidet i BIR Privat AS er nedfelt i Avfalls- og ressursstrategien for 2016-2020. Strategien er et viktig arbeidsdokument for BIR Privat AS i arbeidet med å få redusert mengden restavfall, sørge for en effektiv drift, et moderne, godt tilrettelagt og fleksibelt tilbud til kundene samt bidra til at eierkommunene når sine klimamål. Det blir viktig at selskapet har fokus på tiltak for å få gjennomført disse forholdene i tiden fremover. Ut fra et miljøperspektiv har avfallsbehandling fått stadig større oppmerksomhet i vårt samfunn. Det blir viktig at BIR også i fremtiden klarer å utnytte de mulighetene som ligger i en moderne avfallshåndtering, herunder være i forkant når det gjelder energigjenvinning. Avfallet er blitt en etterspurt vare som det er konkurranse om å få utnytte, og det vil i tiden fremover være viktig å utnytte ressursene i avfallet lokalt. Det forventes at BIR sørger for å være rustet til å møte disse utfordringene, og evner å se nye muligheter i utnyttelsen av avfallet som sekundære råvarer. Dette blir en strategisk viktig oppgave for BIR. Bergen kommunes klima- og energihandlingsplan har som mål at Bergen skal være fossilfri i 2030. Dette gjelder ikke bare kommunens egen virksomhet, men for Bergen som sådan. Kommunen forventer at BIR arbeider for å bidra til å realisere dette målet og særlig ser på løsninger for Co2-fangst fra forbrenningsanlegget i Rådalen. Kommunen viser også til Stortingets vedtak vedrørende matavfall og ber BIR intensivere arbeidet med å samle inn matavfall i Bergen. Kommunen vurderer sitt eierskap i BIR Privat AS å være av samfunnspolitisk karakter. Dette da med bakgrunn i at å ta hånd om husholdningsavfallet i kommunen er et lovfestet ansvar, og som videre skal utøves til selvkost. Det hviler således et samfunnsansvar på kommunen å påse en betryggende og formålstjenlig avfallsbehandling. Når det derimot gjelder den konkurranseutsatte virksomheten som BIR utøver, representert bl.a. ved BIR Bedrift AS, drives denne fullt ut i konkurranse med andre, og eierskapet her anses slik sett å ha et finansielt formål. Det er imidlertid viktig at BIR forankrer miljøvennlige løsninger som en bærebjelke i sin drift, og dette samtidig med at virksomheten drives så rasjonelt og effektivt som mulig. Det å utøve en slik allsidig virksomhet som BIR-konsernet gjør innenfor renovasjonsområdet, innebærer således at BIR også er viktig i næringspolitisk sammenheng. Dette fikk en ikke minst erfare i forbindelse med konkursen til RenoNorden ASA i 2017. BIR fikk da frigjort og tilført ressurser slik at datterselskapet BIR Transport AS umiddelbart kunne ta over transporttjenestene RenoNorden AS utførte for flere av nabo-/eierkommunene i BIR. Andre steder i landet var det mange kommuner som fikk forholdsvis store utfordringer med å håndtere transporten av avfallet som følge av konkursen i RenoNorden AS. For den konkurranseutsatte delen av BIRs EIERSKAPSMELDINGEN 35

virksomhet forventes en avkastning på 7 % på den verdijusterte egenkapitalen som forvaltes, og et utbytte på mellom 50-70 % av resultatet. BIR rapporterer årlig på utviklingen innenfor dette virksomhetsområdet, og deres orientering videresendes til bystyret. BIR har i de senere årene avholdt ett til to eiermøter pr. år, og kommunen forventer at selskapet også i fremtiden tar initiativ til å avholde slike møter for eierne. Formålet med disse møtene har bl.a. vært å informere om selskapets økonomiske utvikling, herunder utbytte, strategi samt få drøftet og avklart ulike eiermessige problemstillinger. Slike eiermøter bidrar også til å sikre lik og samtidig informasjon til eierne, hvilket i seg selv er viktig. Kommunens formelle eierskapsoppfølging av BIR foregår gjennom utøvelsen av generalforsamlingsfunksjonen, men selskapet rapporterer også årlig på resultatene oppnådd i den konkurranseutsatte delen av virksomheten iht. ovennevnte avkastningskrav. Det kan for øvrig nevnes at Byrådsavdeling for byutvikling har en løpende dialog med selskapet mht. monopolvirksomheten, og de oppgaver som kommunen har delegert til selskapet å utføre iht. bestemmelsene i forurensningsloven. Byrådsavdeling for byutvikling har således også ansvaret for den økonomiske oppfølgingen av monopol-/selvkostvirksomheten, jf. bystyresakene om fleksibel gebyrmodell. KONTROLL: I kontrollrommet på energianlegget til BIR i Rådalen. Foto: David Zadig, BIR 36 EIERSKAPSMELDINGEN

3. Bergen Kino AS ØKONOMISKE NØKKELTALL (KONSERN) Kommunens eierandel 51 % Tall i 1000 2017 2016 Sum driftsinntekter 146 328 155 611 Driftsresultat 8 369 15 538 Ordinært resultat før skatt 15 831 23 288 Årsresultat 13 762 19 154 Årsresultat etter minoritet 12 138 18 052 Resultat av driften i % 5,7 % 10,0 % Utbytte 2 000 7 000 Utbyttegrad (e. minoritet) 16,5 % 38,8 % Andel av utbytte til BK* 1 020 3 570 Totalkapital 138 253 135 830 Bokført egenkapital 101 684 95 556 Soliditet (egenkap.andel) 73,5 % 70,3 % Gj.snitt antall ansatte 60 60 *) Utbyttet utbetales av morselskapet, og måles ovenfor mot konsernets årsresultat. Utbyttegraden er beregnet av årsresultat etter minoritetsinteresser. Formål: Bergen Kino AS (Bergen Kino) har som formål å levere et bredt tilbud av forestillinger basert på levende bilder til byens befolkning. Programmet skal ha høy kvalitet og bredde, og et godt filmtilbud til barn skal vektlegges. Bedriften kan dessuten drive kioskvirksomhet, salg av varer, eie og drifte fast eiendom, eie aksjer og andeler i andre selskaper med lignende formål, samt alt hva står i forbindelse hermed. Bedriften skal videre yte tilskudd til virksomheter som bidrar til å utfylle bredden i filmtilbudet til byens befolkning, herunder en årlig filmfestival. EIERFORHOLD: Svensk Filmindustri Kino AS (SF) eier de resterende 49 % av aksjene. Kort om selskapet VIRKSOMHET: Bergen Kino driver 12 kinosaler i Konsertpaleet og 5 kinosaler i Magnus Barfot kinosenter. I forbindelse med salget av 49 % av aksjene til SF i 2013, ble kinosenteret Magnus Barfot utfisjonert i et eget aksjeselskap, Magnus Barfotsgate 12 AS (MB 12 AS). Dette selskapet er 100 % eiet av Bergen kommune. Bergen Kino har inngått en leieavtale med MB 12 AS om leie av Magnus Barfot kinosenter, og har også en leieavtale med Bergen kommunale Pensjonskasse (BKP) om leie av Konsertpaleet. Bergen Kino eier selv en mindre del av Neumannsgate 1/Konsertpaleet. Selskapets forretnings- og kontoradresse er i Neumannsgate 3 i Bergen. KONSERNFORHOLD: Konsernet Bergen Kino AS (konsernet) består pr. 31.12.2017 av morselskapet Bergen Kino samt følgende aksjeposter i andre selskaper: 100% - Bergen Internasjonale Filmfestival AS 52,2% - Kinovasjon Norge AS 50% - Location Norway AS 9,6% - Filmweb AS Kinovasjon Norge AS eier 50 % av CAPA AS. De resterende 50 % eies av Svensk Filmindustri Kino AS Rapportering på måltall MÅL- OG MÅLEKRITERIER: I bystyresak 107-15, «Revidering av mål og målekriterier for aksjeselskap der Bergen kommune har vesentlige eierinteresser», var ikke kommunens eierskap i Bergen Kino gjenstand for en egen analyse. Dette fordi kommunens eierskap i selskapet på det tidspunktet var definert å være av samfunnsmessig karakter, jf. eierskapsmeldingen fra 2011. KVALITATIVE OG KVANTITATIVE MÅL: I forskrift for konsesjon for visning av film i næring i Bergen kommune av 19.10.2009, står det blant annet at konsesjonshaver skal bidra til gjennomføringen av Bergen kommunes kulturpolitiske mål slik de er vedtatt i bystyret. Videre heter det at konsesjonshaver plikter å tilby et bredt utvalg av alle sjangre som finnes på markedet av norske EIERSKAPSMELDINGEN 37

filmer, barnefilmer og importerte filmer som gjenspeiler mangfoldet i både den internasjonale filmproduksjonen og den europeiske og nordiske filmproduksjonen. Bergen Kino oppfylte i 2017 de kulturpolitiske mål i tråd med Bergen kommunes konsesjonsbestemmelser som er satt til selskapet. Dette ved å sikre et best mulig kvalitativt og bredt filmtilbud til flest mulig mennesker i alle aldersgrupper. Antall kinobesøkende i 2017 var 923.100 personer (eks. BIFF). Dette er en nedgang på 11,2 % i forhold til 2016. Eierskapsstrategi Hovedformålet med kommunens salg av 49 % av aksjene i Bergen Kino til en industriell, langsiktig kinoaktør (SF) i 2013, var ønsket om å sikre Bergen Kino sin posisjon i et fremtidig kinomarked. Dette kinomarkedet synes i økende omfang å være preget av sterke kjedeallianser og konkurranse fra tunge kinoaktører som ønsker å etablere seg i Bergensregionen. Film-/kinobransjen er i høy grad eksponert for en eskalerende teknologisk utvikling, og således også publikums mange valgmuligheter hva gjelder ulike distribusjonskanaler for filmvisning. Byrådet er imidlertid av den oppfatning at film er best på kino, og at den totale kinoopplevelsen, inklusive tilstøtende sosiale aktiviteter, er et viktig bidrag til kulturmangfoldet i Bergen. I aksjonæravtalen som SF og Bergen kommune inngikk i forbindelse med aksjetransaksjonen i 2013, er det bl.a. nedfelt enighet om selskapets formål, jf. vedtektenes 2, og som også er sitert innledningsvis ovenfor. Denne formålsbestemmelsen støtter byrådets og kommunens politiske syn hva gjelder kulturmangfoldet i Bergen. I tillegg ble det avtalt at selskapets virksomhet skal drives etter forretningsmessige prinsipper innenfor formålets rammer, og at formålet bl.a. skal danne rammen for selskapets budsjett, strategi- og forretningsplan. Aksjonæravtalen med SF bidrar således til å oppfylle kommunens ønske om å tilby bergenspublikummet et bredt og godt kinotilbud i et langsiktig perspektiv. I likhet med SF ønsker naturligvis også Bergen kommune en tilfredsstillende avkastning på kapitalen selskapet forvalter. Kommunens eierskap i Bergen Kino kan, med henvisning til selskapets formålsbestemmelse og aksjonæravtale, således sies å ha både et kulturpolitisk og finansielt formål. I et lokalt kinomarked med stadig økende konkurranse fra flere ulike kinoaktører, vil Bergen kommune som konsesjonsmyndighet for visning av film og kino, måtte forholde seg likt til alle aktører som driver denne type virksomhet. Så lenge konsesjonsvilkårene består, kan politiske forutsetninger og ambisjoner forankres i konsesjonsvilkårene. Det enkelte selskap vil, ved siden av å følge konsesjonsbestemmelsene, være avhengig av å ha en effektiv og rasjonell drift for hele tiden å kunne ha et godt finansielt handlingsrom, bl.a. for å kunne ta aktivt del i den teknologiske utviklingen som denne bransjen forventes å møte i årene fremover. Kommunens eierskapsoppfølging av dette selskapet vil primært foregå gjennom utøvelsen av generalforsamlingsfunksjonen, og dette bl.a. begrunnet ut fra kommunens eierandel i selskapet. Kommunen vil avholde eiermøter med SF iht. bestemmelsene i foreliggende aksjonæravtale, og det legges videre til grunn at selskapets styre i årsrapportene kommenterer årsregnskap, herunder årsresultat, og kvalitative mål ved virksomheten omtalt ovenfor. STJERNEKRIG: Noen kinobesøkende tar det fullt ut når favorittfilmen kommer. Foto: Harald Sejersted / Bergen kino 38 EIERSKAPSMELDINGEN

4. Fløibanen AS ØKONOMISKE NØKKELTALL Kommunens eierandel 47,36% Tall i 1000 2017 2016 Sum driftsinntekter 86 741 78 914 Driftsresultat 28 338 20 423 Ordinært resultat før skatt 28 305 20 115 Årsresultat 21 481 15 132 Resultat av driften i % 32,7 % 25,9 % Utbytte 10 125 7 695 Utbyttegrad 47,1 % 50,9 % Andel av utbytte til BK 4 795 3 644 Totalkapital 111 990 100 451 Bokført egenkapital 78 442 67 086 Soliditet (egenkap.andel) 70,0 % 66,8 % Antall ansatte 21 20 FORMÅL: Fløibanen AS (Fløibanen) skal i henhold til selskapets vedtekter ha som formål drift av elektrisk bane til Fløyen, og deltakelse i tilknyttet virksomhet som kan øke banens trafikk. EIERFORHOLD: Konsernet består av Fløibanen AS og Fløirestauranten AS. Ved utgangen av 2017 var det 447 aksjonærer i selskapet, og Bergen kommune er største enkeltaksjonær. Foruten GC Rieber AS som har en aksjepost på 13,67 %, er det en rekke aksjonærer (bedrifter og enkeltpersoner) med mindre aksjeposter i selskapet. Bergen kommune har fokus på lønnsomhet og god avkastning på de midler som er investert i selskapet. Kort om selskapet Fløibanen er en tradisjonsrik bedrift i det bergenske bybildet. Banen startet opp i 1918 og har siden den gang vært i kontinuerlig drift. I 2018 har selskapet således 100 års jubileum. Fløibanen og Fløyen har de senere årene utviklet seg til å bli en populær destinasjon fylt med aktiviteter for både lokalbefolkningen og tilreisende. I tillegg til å være en turistmagnet er banen også et godt kommunikasjonsmiddel for beboerne på fjellsiden. Selskapet har da også fokus på å bringe flest mulig reisende til og fra Fløyen og mellomstasjonene på en sikker, brukervennlig og effektiv måte. Det er lagt ned mye arbeid i bedriftens strategi for de neste årene, og det å opprettholde og forsterke Fløyen sin posisjon som regionens ledende og mest besøkte attraksjon er første prioritet. Virksomheten består utover Fløibanen av Fløistuen butikk og kafé, Fløyen Aktiv som skaper aktivitet og tiltrekningskraft, samt eierskap i Fløirestauranten AS. Fløirestauranten AS leier ut restaurantbygningen til Fløien Folkerestaurant AS. I 2017 ble det lagt ned store ressurser i vedlikehold av restaurantbygget, og dette arbeidet fortsetter i 2018. Fløibanen bruker lite strøm og er et fossilfritt transportmiddel. For å støtte Bergen kommune sin strategiske plan om en «Grønnere by», skal selskapet arbeide strategisk innenfor området klima og miljø. Fotavtrykket etter Fløibanens besøkende skal være så lite som mulig. I overordnet strategi for de neste 5-7 årene legges det opp til anskaffelse av nye og større vogner, samt digitalisering av driften av vognene og billetthåndteringen. Dette vil forenkle kundereisen og gjøre det mulig å øke kapasiteten betraktelig. Selskapets visjon «Det skal alltid være en grunn til å reise til Fløyen» tydeliggjør fokuset på vekst og aktiviteter, og ambisjonen om å nå to millioner påstigninger antas nådd i 2019. Selskapet har hatt en jevn økning i trafikken, og de siste ti årene har det vært en vekst på 35 %. I 2017 ble det satt nok en besøksrekord med 1 834 000 antall påstigninger mot 1 700 099 besøkende i 2016, noe som utgjør en økning på ca. 8 %. Hovedtyngden av besøkende er i perioden april september, og det arbeides bevisst med EIERSKAPSMELDINGEN 39

ZIP: Å legge til rette for opplevelser på Fløyen er en stadig større del av virksomheten til Fløibanen. Foto: Sverre Hjørnevik 40 EIERSKAPSMELDINGEN

å øke besøkstallet for årets øvrige måneder. Det tilrettelegges for ulike aktiviteter og gode friluftsopplevelser gjennom hele året, og sammen med butikk og kafé gir dette bergenserne et godt fritidstilbud. Rapportering på måltall Mål- og målekriterier: I bystyresak 107-15 av 29.04.2015 «Revidering av mål og målekriterier for aksjeselskap der Bergen kommune har vesentlige eierinteresser», vedtok bystyret et avkastningskrav for Fløibanen AS på 9,5 % på verdijustert egenkapital. Avkastning: Det er så langt ikke foretatt noen konkret verdivurdering av selskapet for å finne markedsverdien av egenkapitalen, og en har slik sett ikke noe godt estimat over verdijustert egenkapital å beregne avkastningen ut fra. I ovennevnte bystyresak fra 2015 om mål og målekriterier ble imidlertid avkastningskravet for Fløibanen satt til 9,5 %. Dersom en med bakgrunn i selskapets årsresultat de to siste årene legger til grunn en estimert markedsverdi på MNOK 200, blir avkastningen for 2017 på 10,7 %. Basert på denne estimerte markedsverdien av selskapet og oppnådd resultat, er avkastningen i 2017 meget tilfredsstillende. Med den kraftige økningen i omsetning og resultat selskapet har hatt de senere årene, er det naturlig å forvente at selskapets verdijusterte egenkapital har økt betydelig fra anslaget på MNOK 120 som ble gjort i 2015. blitt en meget viktig turistattraksjon, men er samtidig et nyttig transportmiddel både for fastboende langs Fjellsiden og lokalbefolkningen i Bergen som ønsker seg en snartur på fjellet. Bergen kommune mener det er viktig å fokusere virksomheten i selskapet inn mot begge disse to områdene også i fremtiden, dvs. for kommunen anses selskapets virksomhet å ha både et finansielt- og samferdselspolitisk formål. Ettersom selskapets virksomhet og inntjening nå har blitt forholdsvis stor, er det imidlertid viktig at kommunen har fokus på lønnsomhet og god avkastning på de midler som er investert i selskapet i sin eierskapsoppfølging. Kommunen vil således fortsatt be selskapet kommentere sine årsresultat og avkastning iht. bystyresak 107-15. Kommunens eierskapsoppfølging av selskapet vil primært foregå gjennom utøvelsen av generalforsamlingsfunksjonen, og dette begrunnet ut fra selskapets størrelse og kommunens eierandel på 47,36 % i selskapet. Eierskapsstrategi Dagens eierskap i Fløibanen AS har egentlig et historisk utgangspunkt. I forbindelse med etablering og drift av skinnegående kabelvognanlegg mellom Bergen sentrum og Fløyen, stilte Bergen kommune i 1913 nødvendig tomteareal til disposisjon for banedriften. Kommunen bidro dette året også til finansiering av banen gjennom å gå inn på eiersiden i Fløibanen AS. Selskapet ervervet en del tilhørende tomteareal fra Bergen kommune i 2011. Dette innebar at eierrollen ble mer rendyrket, og at selskapet på sin side kunne stå mer fritt til å foreta de investeringer selskapet anser som nødvendig for å møte fremtiden. Det er tradisjon for at kommunen er eier i selskaper som eier infrastruktur, og som driver virksomhet knyttet til sentrale attraksjoner i byen. Selskapet har i dag utviklet seg fra å være en transportbedrift til å bli en mer turist- og opplevelsesbedrift. I tillegg til kommunen som største enkeltaksjonær, er det en rekke bedrifter og enkeltpersoner som er aksjonærer med mindre aksjeposter i selskapet. Banen er nå EIERSKAPSMELDINGEN 41

5. Bergen Parkering AS ØKONOMISKE NØKKELTALL Kommunens eierandel 100 % Tall i 1000 2017 2016 Sum driftsinntekter 122 664 117 707 Driftsresultat 5 540 5 159 Ordinært resultat før skatt 5 845 5 550 Årsresultat 4 409 4 131 Resultat av driften i % 4,5 % 4,4 % Utbytte 2 000 4 000 Utbyttegrad 45,4 % 96,8 % Totalkapital 33 390 30 656 Bokført egenkapital 11 593 9 183 Soliditet (egenkap.andel) 34,7 % 30,0 % Antall årsverk 17,6 16,6 FORMÅL: Bergen Parkering AS (BP AS) skal ivareta den konkurranseutsatte delen av Bergen kommunes parkeringsvirksomhet og tilhørende servicetjenester. EIERFORHOLD: BP AS ble etablert pr. 1.1.2011 som følge av at det kommunale foretaket Bergen Parkering KF ble delt i to uavhengige organisasjoner. Den konkurranseutsatte delen av virksomheten til foretaket, herunder drift av kommunens parkeringsanlegg, ble overført til det nystiftede BP AS. Kort om selskapet VIRKSOMHET: BP AS har inngått en langsiktig leieavtale (5 + 3 år) med Bergen kommune om drift og vedlikehold av de kommunale parkeringsanleggene som er definert å ligge innenfor den konkurranseutsatte delen av kommunens parkeringsvirksomhet. Disse parkeringsanleggene er ByGarasjen, KlosterGarasjen, SolheimsGarasjen og NordnesGarasjen. I ovennevnte leieavtale er også ansvaret for tilrettelegging av nye betalingssystem og større vedlikeholdsprosjekt lagt til BP AS. I tillegg har BP AS inngått avtale med Bymiljøetaten v/parkeringsavdelingen om drift og vedlikehold av parkeringsautomatene og parkometrene på kommunal gategrunn. Styret og administrasjonen har utarbeidet en strategiplan for avtaleperioden med kommunen, og der forretningsmessig fokusering og markedstilpasning står sentralt. INNOVASJON OG DIGITALISERING: Hva gjelder føringer i ovennevnte strategiplan nevnes det at BP AS i 2015 lanserte den billettløse, selvbetjente parkeringsløsningen Sesam Sesam (Sesam) i ByGarasjen og KlosterGarasjen, og som er basert på nummerskiltgjenkjenning. Løsningen har blitt svært godt mottatt blant parkeringskundene, og pr. 31.12.2017 var det registrert i overkant av 77.700 kjøretøy og rundt 55.000 avtaler/brukere. Sesam er utviklet av teknologiselskapet BT Signaal AS og BP AS i fellesskap. I tillegg til at løsningen har blitt svært populær blant parkeringskundene til BP AS, har den vist seg å være attraktiv også for andre aktører i parkeringsbransjen. For å kunne utnytte dette potensialet på en mer hensiktsmessig måte, etablerte BT Signaal AS og BP AS i 2016 selskapet Sesam Parkering AS (SP AS), og med en eierandel på 50 % hver. Dette for lettere å kunne tilby tidsriktige og kostnadseffektive parkeringstjenester, dvs. løsningen Sesam i kombinasjon med øvrig parkeringsfaglig drift, til andre parkeringsaktører både i Bergensregionen og landet forøvrig. Det nevnes i denne sammenhengen at SP AS i 2016 inngikk avtale med GC Rieber Eiendom AS om drift av dette selskapets parkeringsareal. Etter en anbudsprosess høsten 2017, inngikk Avinor en 3 treårskontrakt med SP AS om å drive parkeringsvirksomheten ved lufthavnene i Bergen, Trondheim og Stavanger fra 1. juni 2018. Kontrakten kan forlenges i ytterligere 2 år, og er av et betydelig omfang. Dette oppdraget medfører 42 EIERSKAPSMELDINGEN

KUNDESENTER: Kundesenteret i Bygarasjen. Foto: Bergen Parkering AS også at SP AS har ansvaret for blant annet salg- og markedsføring, parkeringsteknikk og driftssentral. I tillegg har BP AS i 2017 på sin side inngått en avtale med Kristiansand Parkering KF om fjernovervåking og kundesupport knyttet til flere av deres parkeringsanlegg på ettermiddag, kveld og natt. BP AS åpnet et eget ladeområde med 54 ladeplasser for elbiler og ladbare hybrider i ByGarasjen i 2016. Ladeområdet fungerer som en egen takstsone innenfor ByGarasjen der både egen bomfri inn- og utkjøring, samt betaling for lading skjer via Sesam og nummerskilt- gjenkjenning. Betaling for strøm kommer i tillegg til ordinær parkeringsavgift. Eierskapsstrategi Det forventes at selskapet driver effektivt og tilpasser seg markedet i konkurranse med andre private aktører innenfor det til enhver tid gjeldende regelverk. BP AS er nå inne i siste fase av en langsiktig avtale med kommunen, og det legges til grunn at selskapet i 2018 er konkurransedyktig, og slik sett vil kunne være i stand til å operere fritt i et konkurranseutsatt marked i tiden fremover. Kommunens parkeringsanlegg som BP AS forvalter iht. ovennevnte drifts-/forvaltningsavtale, anses imidlertid å være viktig infrastruktur for kommunen. Det å ha et eget selskap som drifter og forvalter disse parkeringsanleggene er således hensiktsmessig for kommunen. Overnevnte avtaleforhold har forløpt godt og til gjensidig nytte så langt, og det legges derfor opp til at denne avtalen fornyes ved dens utløp i 2018. Kommunen anser sitt eierskap i BP AS å være av mer finansiell karakter da selskapet driver en konkurranseutsatt virksomhet, og virksomheten forventes drevet etter klare forretningsmessige prinsipper med fokus på økonomiske resultater. Kommunens formelle eierskapsoppfølging av BP AS foregår gjennom utøvelsen av generalforsamlingsfunksjonen. Fra tid til annen vil det imidlertid kunne oppstå situasjoner og saker hvor det kan være behov for en viss kontakt av formell eller uformell karakter mellom ansvarlig byråd og selskapet. Et eksempel på slik uformell dialog er den situasjonen som oppstod under sykkel-vm i Bergen der ulike grupper, bl.a. drosjenæringen og politiet, meldte inn særskilte behov for parkering og fremkommelighet, og som selskapet i dialog med kommunen bidrog med gode løsninger til. Kommunen vil fortsatt ta initiativ til uformelle samtaler og møter med selskapet i fremtiden dersom relevante og overordnede problemstillinger ønskes tatt opp, enten av selskapet selv eller kommunen. BP AS er imidlertid et forholdsvis lite og oversiktlig driftsselskap som forvalter kommunens parkeringsanlegg, og en ser derfor ikke behov for at det avholdes regulære møter mellom selskapet og kommunen utover generalforsamlingene. EIERSKAPSMELDINGEN 43

6. Bergen tomteselskap AS Kommunens eierandel: 100 % FORMÅL: Bergen tomteselskap AS (BTS) har som formål å anskaffe arealer i Bergensregionen, gjøre disse byggeklare og overdra dem til tomtekjøpere til priser som reflekterer underliggende verdier. Selskapet skal også kunne etablere selskaper sammen med andre for utvikling av bolig- og næringsarealer i regionen. Selskapet skal drives etter forretningsmessige prinsipper, men være bevisst det samfunnsansvar som påligger virksomheten. Gjennom opparbeidet kompetanse om arealutvikling og markedet skal selskapet kunne utvikle nye infrastrukturtjenester/-løsninger. EIERFORHOLD: Ved inngangen av 2017 hadde selskapet 100 % eierskap i Kokstad 3 AS og 80 % i Åsane Sentrum Øst AS. Kokstad 3 AS ble fusjonert med BTS 01.01.2017, og aksjene i Åsane Sentrum Øst AS ble solgt til Bergen kommune i desember 2017. Kort om selskapet VIRKSOMHET: BTS ble etablert i 1970 og har siden etableringen stått for utvikling av betydelige tomte-arealer til bolig-, nærings- og offentlige formål i Bergensregionen. Driften i BTS har i de senere årene vært preget av en omfattende nedskalerings- og ryddeprosess med tanke på en eventuell avvikling av selskapet. Også i 2017 var driften rettet inn mot en avvikling av selskapet, jf. bl.a. bystyresak «225/15 Bergen tomteselskap AS - Gjennomgang av selskapets eiendomsportefølje iht. bystyrevedtak i sak 120-15, pkt. 3». BTS er i rute hva gjelder oppfølging av relevante vedtakspunkter i ovennevnte bystyresak, herunder også den gjennomførte fisjonen med BTS Utvikling AS i 2016 (i bystyresak 225-15 var dette selskapet omtalt som BTS1), samt overføre aktuelle eiendommer til kommunen, øvrige offentlige instanser og diverse andre i løpet av 1-2 år. Den daglige driften i BTS opphørte pr. 30.06.2017, og etter dette tidspunktet har selskapet ikke lenger hatt fast ansatte. De ansatte i BTS på tidspunktet for opphør av driften i selskapet, har blitt godt ivaretatt gjennom ulike individuelle ordninger. Selv om daglig drift opphørte 30.06.2017 står BTS fremdeles som formell eier av selskapets resterende eiendomsportefølje, og som forvaltes av Bergen kommune gjennom en tjenestekjøpsavtale. Selskapet ledes av et administrativt styre frem til en endelig avvikling. Dette i tråd med premissene i ovennevnte sak der byrådet bl.a. så for seg følgende fremdriftsplan for den videre forvaltningen av eiendomsporteføljen i BTS: «De eiendommer som kommunen har interesse av i gruppe A, samt eiendommene i gruppe B - I, blir liggende i det nåværende BTS. Dette selskapet gis et administrativt styre som får til oppgave å overføre ønskede eiendommer til kommunen, øvrige offentlige instanser og diverse andre, og som bør ha ambisjon om å få avviklet selskapet i løpet av 1-2 år.» ØKONOMISKE NØKKELTALL Tall i 1000 2017 2016 Sum driftsinntekter 82 981 69 531 Driftsresultat 63 244 37 103 Ordinært resultat før skatt 99 161 100 618 Årsresultat 84 193 90 925 Resultat av driften i % 76,2 % 53,4 % Utbytte 158 563 20 000 Utbyttegrad 188,3 % 22,0 % Totalkapital 221 662 153 321 Bokført egenkapital 143 049 110 885 Soliditet (egenkap.andel) 64,5 % 72,3 % Antall ansatte 2,5 5 Eierskapsstrategi Mål for selskapet er at det avvikles i løpet av 2018. 44 EIERSKAPSMELDINGEN

7. BTS Utvikling AS Kommunens eierandel: 100 % FORMÅL: Anskaffe arealer i Bergensregionen, gjøre disse byggeklare og overdra dem til tomtekjøpere til priser som reflekterer underliggende verdier. Selskapet skal også kunne etablere selskaper sammen med andre for utvikling av bolig- og næringsarealer i regionen. Selskapet skal drives etter forretningsmessige prinsipper, men være bevisst det samfunnsansvar som påligger virksomheten. Gjennom opparbeidet kompetanse om arealutvikling og markedet skal selskapet kunne utvikle nye infrastrukturtjenester/-løsninger. EIERFORHOLD: BTS Utvikling AS (BTSU) ble stiftet 4. mai 2016 som følge av fisjon av Bergen tomteselskap AS (BTS), og ved utgangen av 2017 bestod BTSU-konsernet, foruten morselskapet, av 17 heleide selskaper og 2 deleide selskaper. Kort om selskapet VIRKSOMHET: BTSU ble stiftet ved en fisjon av BTS i 2016, og selskapet arbeider med planlegging og salg av tomteareal til bolig- og næringsformål til profesjonelle utbyggere. Det kjøpes ikke opp nye arealer uten at dette er formålstjenlig som et supplement til den eksisterende eiendomsmassen, og fokus videre fremover er å selge ut eiendomsporteføljen samt aksjene i datterselskapene. Selskapet har ingen ansatte, og ble frem til sommeren 2017 driftet via en forretningsføreravtale med BTS. Etter avviklingen av daglig drift i BTS pr. 30.06.2017, har drift av BTSU blitt ivaretatt av arbeidende styreleder samt innleide konsulenter. Bakgrunnen for opprettelse av selskapet og fisjon av BTS knytter seg til bystyresak 225/15 «Bergen tomteselskap AS - Gjennomgang av selskapets eiendomsportefølje iht. bystyrevedtak i sak 120-15, pkt. 3», og der bl.a. følgende ble vedtatt: «2. Bystyret slutter seg til byrådets anbefaling om å selge de eiendommene som er angitt som utviklingseiendommer i kategori A i vedlagte notat dog med unntak av de eiendommene som kommunens eiendomsavdeling har anbefalt benyttet bl.a. til kommunale formål. Tilsvarende gjelder for de aksjer BTS eier i ulike eiendomsselskap. 3. Bystyret delegerer til byrådet å gjennomføre en fisjon av BTS iht. den modellen som er beskrevet i saken. Dette innebærer at BTS sine salgbare eiendommer i kategori A, jf. vedtakspunkt nr. 2 over, fisjoneres ut i et nytt BTS1. Eiendommer som i vedlagte notat inngår i kategoriene B - I, samt eiendommer i kategori A som kommunens eiendomsavdeling har anbefalt blir benyttet til kommunale formål, blir liggende i BTS etter en fisjon.( ).» BTS Utvikling AS er omtalt som BTS1 i vedtakspunkt 3 i sitat over, og forvalter i dag eiendommer definert som «salgbare eiendommer i kategori A» i samme vedtakspunkt. Disse eiendommene selges på det åpne markedet som eiendommer eller som salg av aksjer i datterselskap eller deleide selskap, og det legges opp til at BTSU vil bli avviklet innen utgangen 2019. Dette i tråd med premissene i ovennevnte sak der byrådet bl.a. så for seg følgende fremdriftsplan for den videre forvaltningen av eiendomsporteføljen i daværende BTS: «De eiendommer som ligger i gruppe A og som kommunen ikke har interesse av, fisjoneres ut i et nytt BTS1. Styret i BTS blir nytt styre i BTS1, og får til oppgave å selge resterende portefølje enkelteller gruppevis, beroende av hvilken løsning styret finner å være økonomisk og forretningsmessig optimal.» ØKONOMISKE NØKKELTALL (KONSERN) Tall i 1000 2017 2016 Sum driftsinntekter 106 862 43 886 Driftsresultat 65 688 19 569 Ordinært resultat før skatt 65 743 19 942 Årsresultat 64 468 19 858 Resultat av driften i % 61,5 % 44,6 % Utbytte 60 000 10 000 Utbyttegrad 93,1 % 50,4 % Totalkapital 244 247 189 522 Bokført egenkapital 172 262 168 014 Soliditet (egenkap.andel) 70,5 % 88,7 % Antall ansatte 0 0 Eierskapsstrategi Bergen kommune anser sitt eierskap i BTSU som finansielt, og dette da med bakgrunn i bystyresak 120-15 omtalt ovenfor. Mål for selskapet er imidlertid at det nedskaleres og avvikles i løpet av 2018-2019. EIERSKAPSMELDINGEN 45

8. Åsane Sentrum Øst AS Kommunens eierandel: 80 % FORMÅL: Selskapets formål er å eie og utvikle, gjennom regulering, tomteområdet benevnt Felt C i Åsane, Bergen kommune. EIERFORHOLD: Bergen kommune eier 80 % og Ole Bull Utvikling AS eier 20 % av aksjene. Kort om selskapet VIRKSOMHET: Åsane Sentrum Øst AS er et singlepurpose selskap som eier tomteområdet «Felt C» i Åsane med henblikk på å regulere og utvikle dette på kommersielt grunnlag. «Felt C» er lokalisert mellom Åsane Storsenter og E39 på den ene siden, og Selegrend borettslag i Åsligrenda på den andre siden. Selskapet har ingen ansatte. ØKONOMISKE NØKKELTALL Tall i 1000 2017 2016 Sum driftsinntekter 0 0 Driftsresultat -79-80 Ordinært resultat før skatt -126-115 Årsresultat -126-115 Resultat av driften i % - - Totalkapital 9 868 9 959 Bokført egenkapital 7 468 7 595 Soliditet (egenkap.andel) 75,7 % 76,3 % Antall ansatte 0 0 Eierskapsstrategi Kommunens aksjer i Åsane Sentrum Øst AS ble ervervet fra Bergen tomteselskap AS (BTS) ved utgangen av 2017 som følge av avviklingsplanen for BTS, jf. omtalen av dette selskapet i meldingen. Det ble for flere år siden inngått en aksjonæravtale mellom selskapets tidligere eiere, og som bl.a. gir føringer knyttet til regulering og verdioptimalisering av eiendommen med henblikk på salg av aksjene i selskapet til markedsmessige vilkår. Kommunens eierstrategi er å bidra til en formålstjenlig regulering av eiendommen «Felt C» i tråd med ovennevnte aksjonæravtale. 9. Kanalveien 52 b AS Kommunens eierandel: 100 % FORMÅL: Selskapets formål er investering og utvikling av fast eiendom. EIERFORHOLD: Bergen kommune ervervet samtlige aksjer i single-purpose selskapet Posten Eiendom Kanalveien AS i desember 2017 fra Posten Norge AS. Dette var med henblikk på å sikre seg en potensiell, fremtidig skoletomt i sentrale deler av Årstad. Selskapet eier den såkalte «Bring-tomten» beliggende ved Solheimsvannet på Mindemyren. I januar 2018 ble selskapets navn endret til Kanalveien 52 b AS. Kort om selskapet VIRKSOMHET: Eiendommen i Kanalveien 52 B i Bergen med påstående bygningsmasse, leies ut i sin helhet til Posten Norge AS i en periode på 5-7 år. Selskapet har ingen ansatte, men det er inngått en avtale med Etat for bygg og eiendom i Bergen kommune om drift og forvaltning av selskapets eiendom, herunder bygningsmassen. ØKONOMISKE NØKKELTALL Tall i 1000 2017 2016 Sum driftsinntekter 13 439 13 330 Driftsresultat 7 446 7 311 Ordinært resultat før skatt 8 149 8 581 Årsresultat 5 924 6 190 Resultat av driften i % 55,4 % 54,8 % Totalkapital 42 757 144 868 Bokført egenkapital 40 114 142 190 Soliditet (egenkap.andel) 93,8 % 98,2 % Antall ansatte 0 0 Eierskapsstrategi Som nevnt innledningsvis ble Kanalveien 52 b AS ervervet for å bidra til å sikre kommunen en ny skoletomt i sentrale deler av Årstad bydel, jf. bystyresak 319/17 og byrådssak 1251/17. I sistnevnte sak vises det bl.a. til merknad nr. 6 i vedtaket knyttet til bystyresak 164/16 «Skolebruksplan 2016-2030. Rett bygg på rett sted til rett tid. I merknad nr. 6 i vedtaket ber bystyret byrådet «sikre skoletomt i sentrale deler av Årstad bydel, og som kan møte et eventuelt behov for økt elevtall» Av forretningsmessige årsaker ble «Bring-tomten» solgt til Bergen kommune i form av samtlige aksjer i selskapet i Posten Eiendom Kanalveien AS, og ikke som innmat. Da kommunens motiv bak ervervelsen av eiendommen er å benytte tomten til skoleformål i fremtiden, anses det uhensiktsmessig å la denne ligge i et aksjeselskap over lengre tid. I løpet av høsten 2018 vil det således bli tatt stilling til om selskapet bør avvikles innen en forholdsvis kort tidshorisont, og at eiendommen slik sett innlemmes i kommunens øvrige eiendomsportefølje. 46 EIERSKAPSMELDINGEN

PUSSER: Ansatte i Spekter Pluss har fast oppdrag for Akvariet i Bergen. Foto: Spekter Pluss EIERSKAPSMELDINGEN 47

10. Arbeidsmarkedsbedriftene ØKONOMISKE NØKKELTALL Tall i hele tusen pr. 31.12.2017 Vekstbedrift Omsetning Resultat Totalkap. Egenkapital Eierandel Bjørkhaug Arbeidsfellesskap AS 8 918 164 2 466 1 541 100,00 % Midtun Vekst AS 9 900 505 13 312 11 956 100,00 % Nordnes Verksteder AS 14 143 680 5 859 3 868 100,00 % Spekter Pluss AS 21 086 1 067 8 272 5 023 100,00 % Grønneviken AS 36 191 2 711 21 725 16 365 74,44 % Attførings- og inkluderingsbedrifter Omsetning Resultat Totalkap. Egenkapital Eierandel Senter for Arbeidslivforberedelse ALF AS 48 401-751 6 980 791 100,00 % A2G Gruppen AS * 145 720 7 066 117 553 10 561 55,45 % *) Konsern FORMÅL: Arbeidsmarkedsbedriftene har som overordnet formål å gi mennesker med ulike langvarige yrkeshemminger mulighet for å bruke sine ressurser i arbeid der oppgavene er tilpasset den enkeltes evner og behov. Bedriftene er i hovedsak innrettet enten med tiltakstilbud, og som har som mål å kvalifisere til arbeid eller utdanning innen det ordinære arbeidsmarkedet, eller med tiltak som er av mer varig karakter i skjermet arbeidsmiljø. Dette tilbys gjennom kartlegging/avklaring, opplæring, arbeidstrening og attføring, og gjennom arbeidsoppgaver innenfor industriproduksjon, tjenesteyting og beslektet virksomhet. Kort om bedriftene Bedriftene er organisert som aksjeselskap og er regulert ved forskrift om arbeidsmarkedstiltak av 01.01.2016. Bedriftene mottar offentlig tilskudd fra hhv. NAV og Bergen kommune, og er i tillegg avhengig av egne salgsinntekter. De produkter og tjenester som ytes er mangfoldige. Dette er organisasjoner som ikke betaler skatt og det utbetales heller ikke utbytte til aksjonærene. Eventuelt overskudd skal forbli i bedriftene og brukes til å styrke bedriftenes formål og videre drift. Bedriftene deles gjerne inn i to kategorier. Det er Vekstbedriftene som primært tilbyr opplæring og varig tilrettelagt arbeid i skjermet arbeidsmiljø for personer som har, eller vil bli innvilget uførepensjon, og som vil ha vanskeligheter med å tilpasse seg et ordinært arbeidsliv. En annen kategori er Attførings- og inkluderingsbedriftene som har som målsetting å kartlegge/avklare, gi opplæring og arbeidsforberedende trening med tanke på tilbakeføring av arbeidstakere til det ordinære arbeidslivet. Det er et vilkår at arrangører av arbeidsmarkedstiltak skal gjennomføre kvalitetssikring og sertifisering for å kunne godkjennes som tiltaksarrangør. Alle bedriftene som Bergen kommune er eier eller deleier i har gjennomført en slik sertifisering, og er godkjent enten gjennom EQUASS eller ISO 9001. Nedenfor følger en oversikt over arbeidsmarkedsbedriftene Bergen kommune er heleller deleier av. Forklaring til forkortelser på arbeidsmarkedstiltak brukt i teksten: AFT Arbeidsforberedende trening VTA Varig tilrettelagt arbeid Bjørkhaug Arbeidsfellesskap AS Bjørkhaug Arbeidsfellesskap AS startet opp i 1991 og er lokalisert på Storaneset 12 i Indre Arna. Ved utgangen av 2017 sysselsatte bedriften 40 yrkeshemmede arbeidstakere i ulike tiltak fordelt på 25 VTA-plasser og 12 AFT-plasser. I tillegg har det vært tre hospitanter fra videregående skole 2-3 dager i uken dette skoleåret. Bedriften har 8 ordinært ansatte. Arbeidsoppgavene i bedriften består bl.a. av oppdrag innen vedproduksjon, pakkeoppdrag, kildesortering av utrangert IT-utstyr, reparasjon og videresalg av brukte PC-er, premieavdeling, gårdsdrift på 4H-gården på Garnes, og kantinedrift for ansatte. Sommeren 2018 åpnet selskapet nettbutikk for gaveartikler. Det som produseres ved bedriften blir for det meste solgt til private kunder, enten rett fra bedriften, ved salg på messer eller via bedriftens nettsider. 48 EIERSKAPSMELDINGEN

Midtun Vekst AS Midtun Vekst AS startet opp i 1991 og holder til i Osvegen 16A på Nesttun. Gjennom fabrikasjon og annen virksomhet sysselsatte selskapet ved utgangen av 2017 i alt 33 yrkeshemmede arbeidstakere i like mange VTA-plasser, samt at en tiltaksplass var fullfinansiert av Bergen kommune. I tillegg har det vært elever fra videregående skoler på arbeidsutprøving. Selskapet har 9 ordinært ansatte. Bedriften utfører arbeid for ordinær industri, kantinedrift for skoler og produksjon av tekstilprodukter. Sistnevnte produkter selges direkte fra Midtun Vekst AS og ved sommer- og julemarkeder. Bedriftens satsingsområde er tjenesteproduksjon for grafisk industri, pakking, plastsveising og søm av støvmansjetter. Oppdragsgivere er bedrifter både i og utenfor Bergen. Nordnes Verksteder AS Nordnes Verksteder AS ble stiftet i desember 1990. På nyåret 2018 flyttet selskapet inn i nye lokaler på Dalhaugene 2 på Bønes. Bedriften skaper utviklingsmuligheter og tilpasset arbeid til den enkelte arbeidstaker, og hadde ved utgangen av 2017 50 VTA-plasser hvorav 1 er fullfinansiert av kommunen. Bedriften tilbyr også arbeidsutprøving for elever fra videregående skoler. Det er 13 fast ansatte ved bedriften. Bedriften sysselsetter sine ansatte gjennom arbeidsoppgaver innen keramikk, tekstil, snekkeri, vaskeri og fruktpakking. Varene som produseres selges både fra egen butikk, nettbutikk og i markedet for øvrig, bl.a. på turiststeder som Fløyen og Ulriken. I tillegg har bedriften TV- og filmproduksjonen TV BRA. Her får arbeidstakerne jobbe som reportere, fotografer og redigerere. Spekter Pluss AS Spekter Pluss AS ble etablert i 1991, og holder til i Liavegen 10 på Nyborg i Åsane. Ved utgangen av 2017 sysselsatte bedriften 74 yrkeshemmede arbeidstakere fordelt på 65 VTA-plasser, 6 AFTplasser og 3 kommunalt fullfinansierte plasser. I tillegg har bedriften samarbeid med videregående skoler om arbeidsutprøving av utviklingshemmede elever, avtale med Hordaland Friomsorg om utplassering av domfelte som skal utføre samfunnstjeneste, og en avtale med Nygård skole om språkpraksisplasser for flyktninger. Det er 15 ordinært ansatte ved bedriften. rydde- og rengjøringsarbeid og andre enkle vaktmesteroppgaver. De interne arbeidsgruppene holder til i lokalene i Liavegen, og utfører småindustrioppgaver, pakke- og monteringsarbeid samt produksjon av innleggsåler. Grønneviken AS Grønneviken AS ble stiftet i 1988 og holder til i Damsgårdsveien 227 på Laksevåg. I tillegg har selskapet et snekkerverksted i Simonsviken næringspark. Pr. 31.12.2017 hadde bedriften 95 VTA-plasser og 35 AFT-plasser, og i tillegg en tiltaksplass fullfinansiert av Bergen kommune. Det er 25 ordinært ansatte i bedriften. Selskapet driver innen industriproduksjon og tjenesteyting og kan gjennom sine tiltaksplasser tilby ansatte arbeid innen mekanikk, i snekkerverksted, arbeid med pakking og montering, trykk- og profilering, samt lager- og logistikk arbeid. Selskapet driver også kantiner, både internt og eksternt. Selskapets varer selges både på det lokale, nasjonale og internasjonale markedet. Senter for arbeidslivsforberedelse ALF AS Senter for arbeidslivsforberedelse ALF AS ble stiftet i 1999. Bedriften holder til i Klaus Hanssens vei 22 og i Strangehagen 2 med Klosterhagen Hotell, samt i et butikklokale i Øvregaten 35. Ved utgangen av 2017 hadde bedriften 50 AFT-plasser, hvorav 15 er knyttet til «Medarbeider med brukererfaring». Bedriften har avtale med Bergen kommune om finansiering av 115 tiltaksplasser for personer med alvorlig psykiske lidelser og rusproblematikk, hvorav 29 av disse er VTA-plasser finansiert av staten (80 %) og kommunen (20 %). Bedriften hadde 48 ordinært ansatte ved utgangen av 2017. Bedriften produserer en rekke produkter og tjenester og tilbyr sine ansatte arbeidsoppgaver innen områdene tekstil og interiør, grafisk design, drift og vedlikehold, vaskeri, kantine, butikk og snekkerverksted. Gjennom tiltak, prosjekter og programmer tilbyr bedriften karriereveiledning, arbeidsutprøving, arbeidstrening og rehabilitering til mennesker med ulike behov og i ulike livssituasjoner. Her nevnes Dagsverket, et lavterskel tilbud til rusavhengige, gatemagasinet Megafon, Medarbeider med brukererfaring (MB), Narkotikaprogram med domstolskontroll (ND), Klosterhagen Hotell, Prosjekt Aurora samt Servicekurs for nyankomne flyktninger. Selskapet består av både eksterne og interne arbeidsgrupper. De eksterne gruppene utfører arbeidsoppgaver som kantinedrift, avfallshåndtering, EIERSKAPSMELDINGEN 49

BEDRE UTSIKT: Med blanke glass blir det mindre selsomt for både gjester og beboere på Akvariet. Foto: Spekter Pluss A2G Gruppen AS Selskapet ble stiftet i 1966 og er et konsern som består av morselskapet A2G Gruppen AS og datterselskapene A2G Consulting AS, A2G Eiendomsdrift AS, A2G Kompetanse AS, A2G Logistikk AS, A2G Profilering AS og Sentrallageret AS (65 %). Konsernet er lokalisert i Blådalen og Storbotn i Åsane, Bergen Sentrum, Fana og Os. A2G Gruppen AS er en av Hordalands største arbeidsmarkedsbedrifter, og nedenfor følger en nærmere beskrivelse av tjenestespekteret til de ulike datterselskapene i konsernet. Pr. 31.12.2017 var det 770 tiltaksdeltakere i konsernet fordelt på en rekke arbeidsmarkedstiltak. Hovedtyngden av plassene var på tiltakene avklaring, oppfølging, arbeidsrettet rehabilitering og arbeidsforberedende trening (AFT) samt oppdatering og yrkesopplæring. Ved utgangen av 2017 hadde bedriften 190 årsverk. A2G Kompetanse AS har fokus på deltakelse i arbeids- og samfunnsliv gjennom inkludering, læring og kompetansebygging. Tjenestene retter seg mot NAV, arbeidsgivere, arbeidstakere og ulike grupper arbeidssøkere. Selskapet tilbyr avklaring, arbeidsrettet rehabilitering, kvalifisering og opplæring, oppfølging av innvandrere, samt bistand til å finne og/eller beholde arbeid. I tillegg gis det tilbud om praksisutplassering for elever i videregående skole. A2G Consulting AS tilbyr kompetanse innen HR-området og leverer tjenester for bedrifter med behov for endring og mobilitet i organisasjonen. A2G Eiendomsdrift AS tilbyr arbeidsrettede tjenester innen byggvedlikehold, vedlikehold av utomhus arealer samt drift av kantiner og renholdstjenester. A2G Logistikk AS tilbyr arbeidsrettede tjenester innen transport og logistikk, og det utføres lager- og distribusjonsoppdrag for både privatpersoner og faste bedrifter i Bergensområdet. A2G Profilering AS tilbyr arbeidsrettede tjenester gjennom salg av selskapets produkter og tjenester innen skilt og dekor, gravering og grafiske tjenester. Sentrallageret AS er et eiendomsselskap som eier Storbotn 108. Konsernet driver også egen barnehage, A2G barnehage, for barn i alderen 0 6 år. Utover dette samarbeider A2G Gruppen AS med andre bedrifter og organisasjoner for å gi medarbeidere på attføring både avklaring og kvalifisering innen arbeidsarenaer konsernet selv ikke har. Det er etablert et eget markedsteam som jobber med å skaffe samarbeidsavtaler med bedrifter nasjonalt og lokalt. Selskapet har vært en del av «Ringer i Vannet»-prosjektet til NHO fra starten av. 50 EIERSKAPSMELDINGEN

Eierskapsstrategi for arbeidsmarkedsbedriftene Arbeidsmarkedsbedriftene har et samfunnsnyttig formål gjennom å gi en meningsfull hverdag til mange mennesker med nedsatt yrkesevne og/eller funksjonshemming. Rent samfunnsøkonomisk er det også mer gunstig å ha en person sysselsatt i en bedrift enn med tilsyn hjemme, alternativt i en daghjemsplass på institusjon. Bergen kommune betrakter i eierskapsmeldingen sitt eierskap i disse bedriftene således å være av samfunnspolitisk karakter, og der hovedmålsettingen er å sikre meningsfull sysselsetting til personer som av ulike årsaker er falt utenfor det ordinære arbeidsmarkedet for en kortere eller lengre periode. Bergen kommune vil i fremtiden støtte opp om arbeidsmarkedsbedriftenes virksomhet og gode formål, bl.a. gjennom tiltak som kan bidra til å øke bruken av arbeidsmarkedsbedriftene. I denne sammenhengen nevnes det arbeidet kommunen siste året har gjort i forhold til reserverte kontrakter. Den 29. juni 2017 fattet byrådet i Bergen et vedtak som innebærer at Bergen kommune i større grad enn tidligere er forpliktet til å fremme et inkluderende arbeidsliv gjennom strategisk bruk av kommunens anskaffelser. Det er nå blitt utarbeidet en instruks om prosedyrer for bruk av reserverte og inkluderende kontrakter. Instruksen sier at kommunen i økende grad skal benytte muligheten for reserverte kontrakter for arbeidsmarkedsbedrifter der det er relevant, og som et nytt virkemiddel er det også vedtatt at kommunen skal vurdere om kontrakten kan være egnet som en såkalt inkluderende kontrakt. Instruksen er gjort gjeldende fra 1. september 2017, og omfatter alle anskaffende enheter i kommunen. Tidligere er det vedtatt at kommunen skal foreta sine gavekjøp av arbeidsmarkedsbedriftene, jf. byrådsvedtak av 22.10.08 sak 1395-08. Bergen kommune vil oppfordre arbeidsmarkedsbedriftene å samarbeide der dette er naturlig for å oppnå synergieffekter og økt ressursutnyttelse. Det legges til grunn at arbeidsmarkedsbedriftene tilrettelegger for at deltakerne har store deler av sin kvalifisering/arbeidspraksis hos eller i nær tilknytning til ordinære virksomheter innen privat og offentlig arbeidsmarked. Bergen kommune har i 2017 avholdt to eiermøter med arbeidsmarkedsbedriftene samlet, og der noen felles og overordnede problemstillinger ble diskutert, bl.a. ga disse møtene grunnlag for byrådets vedtak fra 29. juni 2017 omtalt ovenfor. Kommunen vil ta initiativ til tilsvarende møter i fremtiden dersom relevante og overordnede problemstillinger ønskes tatt opp enten av bedriftene selv eller kommunen. Arbeidsmarkedsbedriftene er forholdsvis små og har et oversiktlig virksomhetsomfang. Den formelle eierskapsoppfølgingen av disse selskapene vil således bli gjort gjennom utøvelsen av generalforsamlingsfunksjonen. UTSALG: Arbeidstakerne Gerd Lillian Münster og Margot Bøe betjener kunden Ida Lohne Grønland i ALF-butikken som tilbyr håndlagede produkter fra ALFs tekstil- og treverksteder. Foto: Thomas Anthun Nielsen, ALF AS. EIERSKAPSMELDINGEN 51

11. Bergen Vann KF ØKONOMISKE NØKKELTALL Tall i 1000 2017 2016 Resultat: Driftsinntekter 294 091 288 862 Netto driftsresultat 1 342 2 844 Regnskapsmessig merforbruk(-)/ mindreforbruk 5 842 7 475 Kommunens eierandel 100 % Balanse: Anleggsmidler 214 018 195 254 Omløpsmidler 84 655 79 456 Sum eiendeler 298 673 274 710 Egenkapital -35 589-19 366 Langsiktig gjeld -214 095-210 756 Kortsiktig gjeld -48 989-44 589 Sum egenkapital og gjeld -298 673-274 710 Antall ansatte 159 161 FORMÅL: Foretaket skal sørge for en god, tilstrekkelig og sikker vannforsyning, og en god og miljømessig riktig avløpshåndtering. EIERFORHOLD: Organisasjonsformen kommunalt foretak (KF) er en del av kommunen som rettssubjekt, og er således ikke noe eget selskap med rettslig eller økonomisk selvstendighet, jf. omtale av organisasjonsformen KF under kapittel IV. Bergen Vann KF (BV) er kommunens eneste kommunale foretak. Kort om foretaket VIRKSOMHET: Bergen Vann KF (BV) ble etablert i 2004, og har sitt hovedkontor på Spelhaugen i Fyllingsdalen. Foretaket er et av Norges største operatørselskap på VA-sektoren, og har iht. egen avtale med VAetaten ansvar for drift og vedlikehold av kommunens vannforsynings- og avløpsanlegg. I tillegg utføres VA-tjenester for noen få eksterne oppdragsgivere. BV er organisert i seksjonene Vannproduksjon, Vanndistribusjon, Avløpstransport og Avløpsrens. Foretaket har også eget vannlaboratorium i tillegg til faglige- og administrative støttefunksjoner. Pr. 31.12.2017 var det 159 ansatte i foretaket. BV har Bergen kommune v/vann- og avløpsetaten (VA-etaten) som sin største kunde, og drifter og vedlikeholder vannbehandlingsanlegg, bassenger, vann- og avløpsnett, pumpestasjoner samt avløpsrenseanlegg i Bergen. Foretaket har også ansvar for nødvendige reparasjoner og tiltak både på ledningsanlegg og øvrige anlegg. I tillegg har BV fått i oppdrag av VA-etaten å drifte kommunens biogassanlegg beliggende i Rådal. Biogassanlegget er bygget som et sentralt slambehandlingsanlegg for renseanleggene i Bergen kommune, og ble satt i drift i 2016. Anlegget kan også ta imot andre substrater, bl.a. fett fra fettavskillere, forbehandlet matavfall og avisningsvæske fra flyplasser. All biogass som produseres skal oppgraderes til drivstoff, og med biogassanlegget i full drift vil dette kunne produsere nok biogass for omlag 80 busser, og slik sett være et viktig tiltak i målet om et fossilfritt Bergen i 2030. Os kommune lyste i 2014 ut en anbudskonkurranse knyttet til drift- og vedlikehold av egne VA-anlegg. BV leverte tilbud og inngikk samme år kontrakt med en varighet på 5 (3 + 2) år. Kontraktsinngåelsen medførte bl.a. at medarbeidere i Os kommune som utførte VA-relatert arbeid, ble tilbudt fast ansettelse i BV. Forannevnte er gjennomført i tråd med at eier har åpnet opp for at BV skal kunne yte tjenester til noen få andre oppdragsgivere i et regionalt marked. Foretakets tjenesteproduksjon innenfor gebyrområdene for vann og avløp er regnskapsmessig skilt fra øvrig forretningsvirksomhet. 52 EIERSKAPSMELDINGEN

OPERATØR: Bergen Vann er et av de største operatørselskapene i vann- og avløpssektoren i landet. Foto: Bergen Vann EIERSKAPSMELDINGEN 53

Foretakets inntekter ble i 2017 på MNOK 294. Herav utgjorde omsetning tilknyttet aktører utenfor selvkostområdet i Bergen, bl.a. Os kommune, MNOK 30. Eierskapsstrategi Da BV ble etablert i 2004 hadde dette sin begrunnelse i å gjøre kommunens drift billigere gjennom økt konkurranse, og dette i kombinasjon med en rendyrket og effektiv driftsorganisasjon. Ved denne etableringen ble således driftsavdelingen i daværende VA-etaten skilt ut i et eget foretak, og den øvrige virksomheten i VA-etaten fikk rollen som myndighetsutøver samt eier av kommunens VAanlegg. Behovet for foretakets tjenester øker, og fremtidig konkurranseeksponering og leveranser til nye kunder gjør det fortsatt nødvendig å fortløpende videreutvikle organisasjonen også på det kommersielle planet. Oppdragsvolumet knyttet til andre enn VA-etaten vokser, og omsetningen utenfor gebyrområdet i Bergen er derfor økende. Som tidligere nevnt utfører BV kontraktsbaserte VA-tjenester til Os kommune. Foretaket har også hatt samtaler med andre kommuner hva gjelder tilsvarende tjenester, dog uten at disse så langt har ført til konkrete avtaler av noe omfang. Kommunen synes det er positivt at BV kan bistå nabokommuner og andre aktører med sine utfordringer knyttet til en tilstrekkelig og sikker vannforsyning, og en miljømessig riktig avløpshåndtering. Dette særlig i relasjon til at BV yter moderne og kostnadseffektive leveranser, og at BV vil kunne utnytte sine ressurser enda bedre, bl.a. i forbindelse med ulike beredskapsordninger. Videre er ovennevnte eksterne aktiviteter i tråd med kommunens ambisjon om at BV, på kommersiell basis, utnytter sin kapasitet og kompetanse til å utføre VA-tjenester for andre enn Bergen kommune. Kommunen legger imidlertid til grunn at BV også i kontraktsperioden med Os og evt. andre kunder, håndterer Bergen kommune sine behov knyttet både til løpende drift, beredskap og utvikling innen VA-området med minst like god kvalitet og kapasitet som i dag. Kommunen påpeker også viktigheten av at BV holder ved like gode systemer og rutiner for å ha tilfredsstillende kontroll på å holde omsetning relatert til VA-gebyrmiddelområdet i Bergen adskilt fra øvrig virksomhet i foretaket. regelverk knyttet til det såkalte aktivitetskriteriet. Det ble i 2004 lagt til grunn at det i løpet av få år ville utvikles et velfungerende marked for denne type VA-driftstjenester som BV utøver. Dette markedet er imidlertid fremdeles umodent, og en stor VAaktør i Bergen vil praktisk talt være monopolist. Det eksisterer således ikke noe velfungerende marked for denne type tjenester i dag. Tidligere diskusjoner rundt en videreutvikling av organiseringen henimot et aksjeselskap, er av konkurransemessige hensyn, herunder ikke minst hensynet til gebyrnivået overfor byens befolkning, avsluttet. Kommunen har i de senere årene gjennomført betydelige investeringer i VA-sektoren i Bergen, og da særlig som følge av strengere nasjonale krav til avløpsrensing. Oppgradering av flere avløpsrenseanlegg og byggingen av biogassanlegget i Rådal, er eksempler på store investeringer som relativt nylig har vært foretatt. Tatt i betraktning den kvalitetsheving som har funnet sted innenfor vannforsyningen og avløpstjenestene i tidsrommet 2003-2017, og med en forholdvis moderat økning på de totale driftskostnadene i perioden, må intensjonen med etableringen av foretaket kunne sies å være vellykket. Det er imidlertid vanskelig å si om bestiller-/leverandørmodellen, der et KF er leverandøren, er mer kostnadseffektiv enn om leverandøren eksempelvis hadde vært en kommunal etat eller del av en slik etat. Det vises i denne sammenhengen til at Bergen Bolig og Byfornyelse KF og Bergen hjemmetjenester KF begge har blitt avviklet, og at virksomhetene har blitt ført tilbake til kommunen som etater/enheter etter at forrige eierskapsmelding ble utgitt. Med bakgrunn i de ovennevnte forhold anses det riktig å definere kommunens formål med foretaket som samfunnspolitisk. Det er imidlertid viktig at foretaket utfører sin virksomhet og driftsmessige oppgaver så effektivt og rasjonelt som mulig. Videre er det av vesentlig betydning at foretakets styre og ledelse fortløpende påser at andelen omsetning som stammer fra direktetildeling fra Bergen kommune i egenregi, i forhold til annen omsetning, til enhver tid er i tråd med gjeldende 54 EIERSKAPSMELDINGEN

12. Bergen og Omland Havnevesen BOH AS BOH IKS ØKONOMISKE NØKKELTALL Tall i 1000 2017 2016 Resultat: Driftsinntekter 163 648 148 307 Netto driftsresultat 4 150 5 768 Regnskapsmessig merforbruk(-) / mindreforbruk 6 074 13 448 Kommunens eierandel: BOH - 100% (Interkommunalt samarbeidsorgan iht. kommunelovens 27) BOH AS - 50 % BOH IKS - 50 % Balanse: Anleggsmidler 1 080 754 1 062 138 Omløpsmidler 95 651 78 689 Sum eiendeler 1 176 406 1 140 827 Egenkapital -645 395-633 791 Langsiktig gjeld -498 322-482 898 Kortsiktig gjeld -32 689-24 138 Sum egenkapital og gjeld -1 176 406-1 140 827 Antall ansatte 52 54 FORMÅL: Bergen og Omland Havnevesen (BOH) har som formål å samordne all offentlig havnevirksomhet innen samarbeidsområdet. I samarbeidsområdet inngår kommunene Askøy, Austrheim, Bergen, Fedje, Fjell, Lindås, Meland, Os, Radøy, Sund og Øygarden, samt Hordaland fylkeskommune. I tilknytning til dette skal BOH på vegne av samarbeidskommunene ivareta alle forvaltningsmessige og administrative oppgaver som havne- og farvannsloven til enhver tid pålegger disse kommunene. Herunder skal BOH håndheve havnereglementets bestemmelser, og eventuelle andre særregler eller forskrifter innen hele havnedistriktet. BOH skal dessuten planlegge, bygge, drive og vedlikeholde alle offentlige trafikkhavneanlegg innen BOHs havneområde. Målsettingen for virksomheten er at havnen til enhver tid skal fungere som en tidsmessig og konkurransedyktig hovedhavn for regionen og landsdelen. For å kunne sikre og opprettholde et best mulig anløpsgrunnlag skal BOH, etter forutgående godkjennelse av havnerådet og havnestyret, kunne engasjere seg i alle former for havnetilknyttet virksomhet som finnes hensiktsmessig og økonomisk fordelaktig, både i Bergen og i de øvrige samarbeidskommunene. Eierforhold: BOH er et interkommunalt samarbeidsorgan iht. kommunelovens 27 med hovedkontor i Bergen, og i dette samarbeidet inngår kommunene Askøy, Austrheim, Bergen, Fedje, Fjell, Lindås, Meland, Os, Radøy, Sund, Øygarden, samt Hordaland Fylkeskommune. Virksomheten ledes av et havnestyre og et havneråd (representantskap). Basert på denne organisasjonsformen inngår BOH i Bergen kommune, og BOH er således ikke noe selvstendig rettssubjekt. BOH står oppført som et organisasjonsledd under Bergen kommune (BK), og benytter BK s retningslinjer og interne tjenesteleverandører bl.a. hva gjelder HR, regnskap og IKT. Kort om selskapet virksomhet: BOHs virksomhet har stor betydning for samarbeidskommunene da det er stor havnerelatert trafikk i de sjøområdene som BOH forvalter på vegne av disse kommunene. Hordaland er en av Norges største eksportfylker. Bergensregionen er blant landets største utskipningshavner for fisk, Bergen er landets største EIERSKAPSMELDINGEN 55

cruisehavn og Mongstad Europas nest største oljehavn. Nærmere om havnevirksomheten og dens fremtidige organisering Med virkning fra 01.01.2010 trådte det i kraft en ny havne- og farvannslov. Loven opphevet bl.a. de tidligere havnedistriktene, og har lagt forvaltningsansvar- og myndighet direkte til den enkelte kommune. Dagens organisering av BOH anses lite hensiktsmessig med tanke på en framtidsrettet, konkurransedyktig og robust havn i et regionalt, nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Med utgangspunkt i nedenfor nevnte bystyrevedtak ble det i denne forbindelse igangsatt et arbeid for å komme frem til en fremtidig organisering av havnesamarbeidet i regionen. Bergen bystyre behandlet sak BOH - høring- vedr. alternative selskapsformer - fremtidig organisering i møte 29.11.2010, sak 273-10, og fattet der bl.a. følgende vedtak: «3. Bystyret gir byrådet fullmakt til å delta i den videre prosessen i utformingen om alternative selskapsformer i BOH i eiermøtene, i samarbeid med de øvrige medlemskommunene. Endelig utkast til alternative selskapsformer behandles i havnestyre og havnerådet før det fremlegges for bystyret/kommunestyrene for godkjennelse. I de senere årene har det vært gjennomført en rekke møter mellom samarbeidskommunene med henblikk på å få på plass en selskapsstruktur bedre tilpasset fremtidens behov, og der dagens samarbeidskommuner i BOH kan bli fysiske eiere i et reetablert havnesamarbeid. Gjennom konstruktivt samspill har samtlige av samarbeidskommunene blitt enige om: «Intensjonsavtale om avvikling av Bergen og Omland Havnevesen og etablering av nytt regionalt havnesamarbeid» («Intensjonsavtalen»), samt vedtekter for et nytt havneselskap. Denne intensjonsavtalen ble underskrevet i ordførermøte den 17.6.16, og har siden blitt godkjent i de respektive kommunestyrene, jf. bystyresak 228/16. De mest sentrale punktene i intensjonsavtalen og vedtektene er: Opprette et nytt havneselskap i form av et aksjeselskap. Samtlige av dagens samarbeidskommuner blir eiere med ulik eierandel, men der Bergen kommune og omlandskommunene hver eier 50 % av aksjene i selskapet. Formålet med selskapet er å ivareta/ samordne havneoppgaver i eierkommunenes havnefarvann, herunder å arbeide for å utvikle havnene i regionen som attraktive havner i regional, nasjonal og internasjonal sammenheng. Bergen og Omland Havn AS (BOH AS) havnekassen i Bergen BOH AS, jf. ovennevnte intensjonsavtale, ble stiftet 4.11.2016 og registrert i Brønnøysundregistrene 19.1.2017. Ved selskapsetableringen ble det satt inn en aksjekapital på MNOK 5 fra Bergen kommune og MNOK 5 fra omegnskommunene, totalt MNOK 10. Selskapet vil videre bli tilført verdier fra havnekapitalen i Bergen kommune med MNOK 540. En betydelig del av havnekapitalen vil bli tilordnet det nye selskapet i form av anleggsmidler som havnerelaterte driftsmidler og spesifikke havneeiendommer/-innretninger fra dagens BOH. Det nye havneselskapet vil imidlertid få en egenkapitalfinansiering på MNOK 545, da MNOK 5 vil bli overført som egenkapital i det nye BOH IKS, jf. bystyresak 264/17 og omtale nedenfor. Egenkapitalen på MNOK 545 vil gi BOH AS økonomisk evne til å utføre sine løpende oppgaver, samt finansiell løfteevne for framtidige investeringer i havner i regionen. Ut over ovennevnte innskudd i egenkapital på MNOK 545 i det nye havneselskapet, er det lagt opp til at Bergen kommune i fremtiden vil forvalte en egen separat havnekasse på MNOK 450. Dette er midler som Bergen kommune forplikter seg til å overføre til en egen havnekasse disponert kun av Bergen kommune. Beløpet vil bli frigjort og ført inn på egen separat konto for havnekassemidler i bykassens regnskap når havnevirksomheten på Dokkeskjærskaien (Dokken) opphører, og blir flyttet til et annet passende område. Næringsutvikling og bosetting I arbeidet med å komme frem til en bærekraftig organisering av det fremtidige havnesamarbeidet i regionen, har det vært lagt stor vekt på å få til en god modell gjennom en balansert avtale, og som alle kommunene i BOH har funnet det hensiktsmessig å slutte seg til. De nåværende samarbeidskommunene utgjør i nasjonal sammenheng et relativt stort og interessant område der det bor mange mennesker med et velfungerende næringsliv. Det har vært viktig å finne gode samarbeidsløsninger på tvers av kommunegrensene innenfor områder der dette er naturlig og til det beste for innbyggerne, næringslivet og samfunnslivet for øvrig. Enigheten som er uttrykt i forbindelse med etablering av BOH AS fra samarbeidskommunene, vil ikke bare 56 EIERSKAPSMELDINGEN

bidra til å skape et effektivt og velfungerende nytt havneselskap for regionen, men også styrke regionens videre utvikling og attraktivitet både hva gjelder bosetting, eksisterende næringsliv og nyetableringer. Bergen og Omland Havn IKS (BOH IKS) Etter at BOH AS ble stiftet ultimo 2016, gav Samferdselsdepartementet (SD) uttrykk for at den delen av havnevirksomheten som gjelder offentlig myndighetsutøvelse ikke kan delegeres til private. Selv om BOH AS ifølge vedtektene kun kan eies av kommuner, anser SD selskapet i utgangspunktet som en privat aktør. Tatt i betraktning SD sin tilbakemelding om at offentlig myndighetsutøvelse ikke kan delegeres til aksjeselskap, fant byrådet det formålstjenlig å opprette et IKS for å ivareta Bergen kommunes myndighetsoppgaver i relasjon til havne- og farvannsloven. Dette da i samarbeid med de øvrige eierne i BOH AS. På denne måten sikrer en at alle bestemmelsene i dagens havne- og farvannslov blir fulgt gjennom et IKS. Samarbeidskommunene sikrer en kostnadseffektiv drift i IKS`et ved at en knytter til seg den gode kompetansen og kapasiteten som finnes i dagens BOH gjennom en tjenestekjøpsavtale med BOH AS. Ovennevnte modell for ivaretagelse av havneoppgavene i Bergensregionen synes også fleksibel hva gjelder en fremtidig tilpasning til eventuelle endringer i havne- og farvannsloven, så vel som IKS-loven. Begge disse lovområdene er for tiden under revisjon, og utkast til revidert havneog farvannslov har vært på høring i 2018. Bergen kommune sitt høringssvar ble bystyrebehandlet 19.9.2018, jf. sak 187/18 «Høringsuttalelse - NOU2018:4 Sjøveien videre - forslag til ny havneog farvannslov». Dersom den nye loven ikke skulle støtte at oppgavene knyttet til myndighetsutøvelse i tilknytning til havne- og farvannsforvaltningen kan delegeres til BOH IKS i fremtiden, vil det være relativt ukomplisert å avvikle BOH IKS, og i stedet delegere til et annet organ å ivareta kommunens lovpålagte myndighetsutøvelse. Samtlige av de nåværende samarbeidskommunene i BOH har gjort kommunestyrevedtak som støtter en etablering av BOH IKS. Det opplyses for øvrig at selve stiftelsen av selskapet ikke er gjennomført, dette i påvente av gjennomføringen av intensjonsavtalen nevnt ovenfor. Miljø - landstrøm BOH har i en årrekke arbeidet for å kunne tilby landstrøm både til offshorefartøy, Hurtigruten og cruiseskip. For de to førstnevnte kategoriene er det bygget eller igangsatt landstrøm-prosjekter, bl.a. på Festningskaien, Nykirkekaien, Dokken og Hurtigruteterminalen. Egenkapitalandelen i disse landstrømprosjektene finansieres av Enova og BOH/Bergen kommune i fellesskap. Ovennevnte landstrømprosjekt har et stort potensial hva gjelder å redusere luftforurensningen i Bergen, men den største effekten vil kunne komme fra landstrømutbygging til cruiseskipene. Sistnevnte krever dog betydelige investeringer, og hittil har ikke landstrømanlegg til bruk for cruiseskip vært støttet av Enova. I forbindelse med utarbeidelse av statsbudsjettet for 2018, gav Stortinget regjeringen tydelige signaler om at Enova s støtte til landstrømtiltak også skal omfatte utbygging av landstrøm til cruiseskip i kommunal eller privat regi. BOH har, i samarbeid med BKK og andre fagmiljøer utformet et godt grunnlag for en søknad om støtte til landstrømanlegg for cruiseskip i Bergen. Søknaden er p.t. til behandling hos Enova. Forholdet havnekasse - bykasse Parallelt med arbeidet som har resultert i ovennevnte intensjonsavtale, har det pågått forhandlinger mellom Bergen kommune og staten v/kystverket om eierskapet til de såkalte havneeiendommene. BOH har naturligvis også her vært involvert. På overordnet nivå er forholdet mellom havnekassemidler og bykassemidler løst på en måte som sikrer en god og forsvarlig finansiering av det nye havnesamarbeidet. Denne løsningen er nedfelt i intensjonsavtalen, jf. bl.a. avsnittet om BOH AS ovenfor. En nærmere fremstilling av enkeltelementene i ovennevnte fordeling mellom havnekasse og bykasse er imidlertid svært omfattende, og det pågår et løpende arbeid henimot staten v/kystverket hvor det bl.a. redegjøres nærmere for ulike eiendommers beskaffenhet og historiske finansiering. En håper at den grunnlagsdokumentasjonen som her fremskaffes skal være tilstrekkelig for at også staten v/kystverket skal kunne slutte seg til den fordeling av havne- og bykassemidler som tidligere nevnte intensjonsavtale bygger på. Gjennomføring av omstruktureringen av BOH: Ovennevnte omstrukturering av BOH, og som altså innebærer at dagens BOH avvikles og selskapets virksomhet overføres til hhv. BOH IKS hva gjelder den offentlige myndighetsutøvelsen, og BOH AS for øvrig havneaktivitet, har man ambisjoner om å få gjennomført i 2019. Eierskapsstrategi Havnen har opp gjennom årene spilt en svært sentral rolle for Bergen, og dette spesielt i utviklingen av gode infrastrukturløsninger. Bergen havnedistrikt ble utvidet ved etableringen av det interkommunale samarbeidet i 1990, og hvor 11 nabokommuner med sjøgrense inngikk det samarbeidet som i dag fremkommer gjennom EIERSKAPSMELDINGEN 57

BOH. Havnedriften har store ringvirkninger for Bergen og omegnskommunene. Effektive og gode havner i distriktet er svært viktige for både næringslivsutviklingen og innbyggerne i regionen, for transport og kommunikasjon til og fra kommunen og regionen for øvrig. I arbeidet med å utarbeide en ny modell for havnesamarbeidet i Bergensregionen, har det derfor vært et uttalt mål om at den nye organiseringen må støtte opp om sjøtransportens betydning i omgivelsene, herunder videreutvikle BOH sin satsning hva gjelder å være en miljømessig foregangshavn. Det er naturlig at eierskapet i BOH IKS har et rent samfunnspolitisk formål da formålet med selskapet er å ivareta kommunens myndighetsutøvelse i tilknytning til havne- og farvannsforvaltningen. BOH AS vil i første rekke være eierkommunenes instrument for å utvikle havnene i regionen som attraktive havner i regional, nasjonal og internasjonal sammenheng, herunder å fremme sjøtransport og næringsutvikling i regionen i konkurranse med andre transportaktører. BOH AS vil også forvalte store verdier for kommunen som eier, og det er således viktig at selskapet utfører sin virksomhet og driftsmessige oppgaver så effektivt og rasjonelt som mulig. Med bakgrunn i de ovennevnte forhold, herunder den fasen omstruktureringen av havnesamarbeidet nå befinner seg i, anses det inntil videre riktig å definere kommunens formål med BOH AS å være av både samfunns- og næringspolitisk karakter. CONTAINER: Hver dag kommer det nye containere med varer som skal til og fra havnen i Bergen. Foto: Eivind Senneset 58 EIERSKAPSMELDINGEN

II. Selskaper underlagt Byrådsavdeling for klima, kultur og næring BAD: Tarek Atouis konsert og performance i Sentralbadet under Bergen Assembly 2016. Foto: Thor Brødreskift 1. Bergenstriennalen AS Kommunens eierandel: 100 % FORMÅL: Bergenstriennalen AS (Bergenstriennalen) ble opprettet i 2011. Selskapet administrerer og står ansvarlig for gjennomføringen av en internasjonal triennale for samtidskunst i Bergen: Bergen Assembly. Bergenstriennalen har vært et viktig tiltak for å nå hovedmålet i Kunstbyen Bergen 2007-2017: «Bergen skal være Nordens mest spennende og nyskapende kulturby i 2017». Bergen Assembly presenterer samtidskunst av svært høy kvalitet, til berikelse for kunstscenen og publikum. Triennalen skal tilføre byen internasjonal kompetanse og oppmerksomhet, og være en viktig impuls lokalt, nasjonalt og internasjonalt. EIERFORHOLD: Bergenstriennalen er organisert som et 100 % kommunalt eid aksjeselskap. Kort om selskapet VIRKSOMHET: Bergenstriennalen er et ambisiøst, nyskapende og langsiktig prosjekt, som hvert tredje år arrangerer Bergen Assembly. Første utgave ble arrangert i 2013, andre utgave i 2016, og virksomheten gjennomføres på flere visningssteder i Bergen og med et stort antall samarbeidspartnere. Bergen Assembly 2016 produserte og viste 16 utstillinger, 20 større performance- og/ eller konsertarrangementer, 66 seminarer/ foredrag/ workshops/ artist talks eller kurs, 2 konferanser og 32 andre arrangementer i Bergen. Bergen Assembly er nå etablert som et av de virkelig spennende prosjektene i den internasjonale kunstverdenen, med stor publikumsinteresse og anerkjennelse for kunstnerisk kvalitet og vilje til å utfordre og eksperimentere. Det er en utfordring å befeste og videreutvikle dette, noe som vil kreve forutsigbare og tilstrekkelige økonomiske rammer for driften i årene som kommer. ØKONOMISKE NØKKELTALL Tall i 1000 2017 2016 Sum driftsinntekter 5 123 15 836 Driftsresultat 0-561 Ordinært resultat før skatt 7-526 Årsresultat 7-526 Resultat av driften i % 0 % -3,5 % Totalkapital 2 975 2 585 Bokført egenkapital 28-379 Soliditet (egenkap.andel) 0,9 % -14,7 % Antall årsverk 2,5 6,5 EIERSKAPSMELDINGEN 59

Eierskapsstrategi Det forventes at selskapet driver effektivt og etter gjeldende prinsipper for god selskapsdrift. Kommunen anser sitt eierskap i Bergenstriennalen å være av kulturpolitisk karakter da selskapet driver en kunstfaglig virksomhet. Bergen kommune forventer at selskapet holder høy kunstfaglig kvalitet på sin virksomhet og at Bergen Assembly markerer seg internasjonalt og utforsker biennale formatet. Kommunens formelle eierskapsoppfølging av Bergenstriennalen foregår gjennom utøvelsen av generalforsamlingsfunksjonen. Fra tid til annen vil det imidlertid kunne oppstå situasjoner og saker hvor det kan være behov for kontakt av formell eller uformell karakter mellom ansvarlig byråd, fagavdeling for kunst og kulturutvikling og selskapet. Kommunen vil fortsatt ta initiativ til uformelle samtaler og møter med selskapet i fremtiden dersom relevante og overordnede problemstillinger ønskes tatt opp, enten av selskapet selv eller kommunen. Bergenstriennalen er imidlertid et forholdsvis lite og oversiktlig driftsselskap som forvalter kommunens kunstfaglige drift av en internasjonal triennale innen samtidskunst, og en ser derfor ikke behov for at det avholdes regulære møter mellom selskapet og kommunen utover generalforsamlingene. 2. Bergen kommunale kystkultursenter AS Kommunens eierandel: 100 % FORMÅL: Bergen kommunale kystkultursenter AS (Kystkultursenteret) sitt formål er å fremme kystkultur og kystkulturelle aktiviteter, og være et redskap for å gjennomføre kystkulturpolitikk vedtatt av Bergen kommune. Kystkultursenteret er hovedanlegg i Bergen for frivillig kystkultur og fartøyvern og virksomhet knyttet til dette, et kompetansesenter for kystkultur i samspill mellom frivillighet og profesjonelle utøvere. EIERFORHOLD: Kystkultursenteret har Bergen kommune som eneste aksjonær. Selskapet ble stiftet i 2006 under navnet Fellesenheten ved Sandviksboder kystkultursenter AS. I 2016 skiftet selskapet navn til Bergen kommunale kystkultursenter AS. Selskapet har 4 ansatte. Kort om selskapet VIRKSOMHET: Kystkultursenteret forvalter Sandviksboder 15-17, utearealet og havnen, og har kontorfellesskap med Museum Vest, avdeling Norges Fiskerimuseum i Sandviksboder 20. Havnen ved kystkultursenteret er et utstillingsvindu for verneverdige og vernede fartøy. Bergen og Hordaland har landets største flåte av veteranskip, i tillegg til en mangfoldig flåte med veteranbåter av ulik størrelse. Det arbeides med å etablere «Bergen Nasjonale Veteranskipshavn». Det er etablert frivilligsentral i Kystkultursenteret, og det er ca. 3000 aktive frivillige med referanse og tilknytning til senteret gjennom lag og organisasjoner som Sandviken Kystlag, langskiplaget Haakon Haakonsen, Veteranskipslaget Fjordabåten m. fl., samt at redningsselskapets etablering av nye tilbud i Kystkultursenteret er med på å trekke unge inn i aktivitetene. Det arrangeres årlige publikumsarrangementer bl.a. i samarbeid med Bymuseet og Norges Fiskerimuseum. «Beffen»-ruten mellom Vågen og Kystkultursenteret har ca. 5700 reisende i løpet av sesongen. ØKONOMISKE NØKKELTALL Tall i 1000 2017 2016 Sum driftsinntekter 2 634 2 051 Driftsresultat 367 25 Ordinært resultat før skatt 368 25 Årsresultat 368 25 Resultat av driften i % 13,9 % 1,2 % Totalkapital 918 575 Bokført egenkapital 289-79 Soliditet (egenkap.andel) 31,5 % -13,8 % Antall årsverk 3,5 1,5 Eierskapsstrategi Det forventes at selskapet driver effektivt og etter gjeldende prinsipper for god selskapsdrift. Kommunen anser sitt eierskap i Kystkultursenteret å være av kulturpolitisk karakter da selskapet driver en kulturfaglig virksomhet. Bergen kommune forventer at selskapet holder høy kulturfaglig kvalitet på sin virksomhet og markerer seg regionalt og nasjonalt som en kunnskaps- og kulturvirksomhet, med stor samfunnsrelevans for både besøkende publikum og for aktivt deltakende i kystkultursenteret. Kommunens formelle eierskapsoppfølging av Kystkultursenteret foregår gjennom utøvelsen av generalforsamlingsfunksjonen. Fra tid til annen vil det imidlertid kunne oppstå situasjoner og saker hvor det kan være behov for kontakt av formell eller uformell karakter mellom ansvarlig byråd, fagavdeling for kunst og kulturutvikling og selskapet. 60 EIERSKAPSMELDINGEN

STØTTE: Animasjonsfilmen Zara og dei er ein av filmane som fekk produksjonsstøtte frå Vestnorsk filmsenter i 2018. Foto: Piggsvin Film AS Eksempel på dette er vedlikeholdsproblematikken av de kommunale kaiene utenfor Kystkultursenteret. Kommunen vil fortsatt ta initiativ til uformelle samtaler og møter med selskapet i fremtiden dersom relevante og overordnede problemstillinger ønskes tatt opp, enten av selskapet selv eller kommunen. 3. Buzz AS Kommunens eierandel: 100 % FORMÅL: Buzz AS (Buzz) er et investeringsselskap hvis formål er å investere i, eller å låne ut midler til selskap med virksomhet innen musikkbransjen i Bergen. Selskapet skal med dette bidra til å styrke og profesjonalisere driften av selskapene og over tid bidra til å styrke en lokal musikkindustri. EIERFORHOLD: Buzz er et heleid aksjeselskap av Bergen kommune. Kort om selskapet VIRKSOMHET: Buzz driftes av Brak. Selskapet ble opprettet i 2011, og har siden starten investert i selskaper som MADE, HiHat, OIID, Vibble m. flere. Ved å investere i ulike musikkteknologiske bedrifter og musikkselskaper tilføres egenkapital og forretningskompetanse til selskap, som er viktige for videreutvikling og styrking av musikkbransjen i Bergensregionen. ØKONOMISKE NØKKELTALL Tall i 1000 2017 2016 Sum driftsinntekter 304 486 Driftsresultat 6-275 Ordinært resultat før skatt 256-86 Årsresultat 256-86 Resultat av driften i % 2,0 % -56,6 % Totalkapital 3 751 3 771 Bokført egenkapital 3 679 3 423 Soliditet (egenkap.andel) 98,1 % 90,8 % Antall ansatte 0 0 Eierskapsstrategi Det forventes at selskapet driver effektivt og etter gjeldende prinsipper for god selskapsdrift. Kommunen anser sitt eierskap i Buzz å være av kulturpolitisk karakter da selskapet driver en kulturfaglig virksomhet med formål å styrke næringsdimensjonen i musikkbransjen. Bergen kommune forventer at selskapet holder høy kvalitet på sin virksomhet og kan tilby musikkselskaper både kompetent kapital og risikovillig kapital slik at EIERSKAPSMELDINGEN 61

musikkens verdikjede styrkes. Kommunens formelle eierskapsoppfølging av Buzz foregår gjennom utøvelsen av generalforsamlingsfunksjonen. Fra tid til annen vil det imidlertid kunne oppstå situasjoner og saker hvor det kan være behov for kontakt av formell eller uformell karakter mellom ansvarlig byråd, fagavdeling for kunst og kulturutvikling og selskapet. Eksempel på dette er utvikling av musikkselskaper innenfor musikkteknologi og Buzz sitt oppdrag overfor slike selskaper. Ved større snuoperasjoner vil det bli avholdt eiermøter og evt. ekstraordinære generalforsamlinger. 4. Mediefondet Zefyr AS Kommunens eierandel: 56,53 % Formål: Selskapets formål er å yte tilskudd og investere i audiovisuelle produksjoner. Mediefondet Zefyr AS (Zefyr) skal, både kvalitativt og kvantitativt, fremme audiovisuell produksjon og aktivitet i Hordaland og Rogaland, samt i regioner der selskapet har økonomiske samarbeidspartnere, og utvikle finansieringsgrunnlaget for audiovisuelle produksjoner i Virksomhetsområdet. Selskapets formål er ideelt og kulturelt, men private investorer forutsetter avkastning på sine investeringer. Eierforhold: Pr. 31.12.2017 var Bergen kommunes eierandel i selskapet 56,53 % og Rogaland fylkeskommunes eierandel 43,47 %. Etter vedtak i ordinær generalforsamling 16.04.2018 eier Bergen kommune 50 % og Rogaland fylkeskommune 50 %. Kort om selskapet Virksomhet: Zefyr forvalter Bergen kommunes og Rogaland fylkeskommunale investeringsmidler, statlig kapital som mottas årlig fra Norsk Filminstitutt, samt kapital fra private investorer. Zefyr er landets desidert største investeringsselskap for toppfinansiering av kinofilm, TV-drama og dataspill. ØKONOMISKE NØKKELTALL Tall i 1000 2017 2016 Sum driftsinntekter 17 159 17 577 Driftsresultat 1 369 3 152 Ordinært resultat før skatt 759 2 708 Årsresultat 759 2 708 Resultat av driften i % 8,0 % 17,9 % Totalkapital 57 069 50 976 Bokført egenkapital 26 363 22 604 Soliditet (egenkap.andel) 46,2 % 44,3 % Antall årsverk 3 2,5 Eierskapsstrategi Det forventes at selskapet driver effektivt og etter gjeldende prinsipper for god selskapsdrift. Kommunen anser sitt eierskap i Zefyr å være av kulturpolitisk karakter da selskapet driver en kulturfaglig virksomhet med formål å styrke næringsdimensjonen i filmbransjen. Bergen kommune forventer at selskapet holder høy kvalitet på sin virksomhet og kan tilby filmselskaper både risikovillig kapital og investeringstilskudd som bidrar til å øke antall filmproduksjoner i regionen og høyner sysselsetting innen filmbransjen. Kommunens formelle eierskapsoppfølging av Zefyr foregår gjennom utøvelsen av generalforsamlingsfunksjonen. Fra tid til annen vil det imidlertid kunne oppstå situasjoner og saker hvor det kan være behov for kontakt av formell eller uformell karakter mellom ansvarlig byråd, fagavdeling for kunst og kulturutvikling og selskapet. Eksempel på dette er utvikling av nye retningslinjer for filmstøtte og endrede vilkår fra Norsk Filminstitutt. Ved større snuoperasjoner vil det bli avholdt eiermøter og evt. ekstraordinære generalforsamlinger. Det avholdes for øvrig jevnlige partsmøter med øvrige kommuner og fylkeskommuner som ikke er eiere av selskapet, men som yter driftstilskudd mot diverse ytelser fra selskapet. 5. Vestnorsk Filmsenter AS Kommunens eierandel: 50 % Formål: Kjernevirksomheten i selskapet er å forvalte tilskudd til og bidra til utvikling av kortfilm og dokumentarfilm og manusutvikling av spillefilm/tvserier. Vestnorsk Filmsenter AS (VF) er et regionalt filmsenter som også drifter Western Norway Film Commission. Ansvarlig for bransjeutvikling og profesjonalisering. Eierforhold: VF er et aksjeselskap eid av Bergen kommune (50 %) og Hordaland fylkeskommune (50 %), med samarbeidsavtaler med Møre og Romsdal fylkeskommune og Sogn og Fjordane fylkeskommune. Kort om selskapet Virksomhet: VF forvalter tilskudd og bidrar til utvikling av kortfilm og dokumentarfilm og manusutvikling av spillefilm/tv-serier. Videre utvikler og arrangerer VF kompetansehevende tiltak for bransjen samt tiltak for barn og unge, og er en viktig bidragsyter til utviklingen av filmbransjen på Vestlandet. 62 EIERSKAPSMELDINGEN

Selskapet forvaltet i 2017 kr 10,7 millioner fra Kulturdepartementet til produksjon av kort- og dokumentarfilm, samt 7 millioner fra eiere og regionale samarbeidspartnere til drift, manus- og prosjektutvikling og bransjeutviklende tiltak. Western Norway Film Commission er også en del av VF. ØKONOMISKE NØKKELTALL Tall i 1000 2017 2016 Sum driftsinntekter 20 321 19 579 Driftsresultat -141-244 Ordinært resultat før skatt -22-98 Årsresultat -22-98 Resultat av driften i % -0,7 % -1,3 % Totalkapital 13 498 13 789 Bokført egenkapital 918 940 Soliditet (egenkap.andel) 6,8 % 6,8 % Antall årsverk 4 5 Eierskapsstrategi Det forventes at selskapet driver effektivt og etter gjeldende prinsipper for god selskapsdrift. Kommunen anser sitt eierskap i VF å være av kulturpolitisk karakter da selskapet driver en kulturfaglig virksomhet med formål å styrke utvikling av filmbransjen innenfor kort- og langfilmformatet. Bergen kommune forventer at selskapet holder høy kvalitet på sin virksomhet og kan tilby filmskapere og manusforfattere god veiledning og gode virkemidler. Videre er Bergen kommune opptatt av at VF realiserer Bergen kommunes filmmelding på en god måte. Kommunens formelle eierskapsoppfølging av VF foregår gjennom utøvelsen av generalforsamlingsfunksjonen. Fra tid til annen vil det imidlertid kunne oppstå situasjoner og saker hvor det kan være behov for kontakt av formell eller uformell karakter mellom ansvarlig byråd, fagavdeling for kunst og kulturutvikling og selskapet. Eksempel på dette er endrede vilkår fra Norsk Filminstitutt. Ved større snuoperasjoner eller utfordringer vil det bli avholdt eiermøter og evt. ekstraordinære generalforsamlinger. Det avholdes for øvrig jevnlige partsmøter med øvrige kommuner og fylkeskommuner som ikke er eiere av selskapet, men som yter driftstilskudd mot diverse ytelser fra selskapet. 6. Bergen Sentrum AS Kommunens eierandel: 49 %. Formål: Bergen Sentrum AS har ikke erverv som formål. Bergen Sentrum AS er byens offisielle sentrumsselskap. Samarbeidsorganisasjonen jobber med å skape samarbeid i sentrum for å fremme Bergens attraktivitet som senter for kommersielle og kulturelle tilbud, og for at alle slags tilbud skal tas i bruk så ofte og så mye som mulig. Slik kan vi sammen bidra til at den gamle, fine byen vår kan leve og blomstre. Dette i troen på å få økt etterspørsel (handel, service, servering, kultur, reiseliv, leienivå, skatter/avgifter/gebyrer) som bidrar til verdiskapning for selskapets medlemmer, aksjonærer og andre samarbeidspartnere. Eierforhold: Bergen kommune 49 % Bergen Næringsråd 17 % Bergen reiselivslag 17 % Sentrumsforeningen i Bergen 17 % Kort om selskapet Virksomhet: Bergen Sentrum AS består av 2 ansatte, og har et styre på 9 personer hvorav 2 er oppnevnt av Bergen kommune. Selskapet utgir en årlig markedskalender, gjennomfører arrangement knyttet til bylørdag og andre aktiviteter i Bergen sentrum. Selskapet tilbyr bygavekort og appen byvenn for byens innbyggere. Selskapet er ansvarlig for Pepperkakebyen og Bergen Julemarked, som er etablert som et 100 % eid aksjeselskap under Bergen Sentrum AS med samme styre som Bergen Sentrum AS. ØKONOMISKE NØKKELTALL Tall i 1000 2017 2016 Sum driftsinntekter 10 182 8 689 Driftsresultat -228-87 Ordinært resultat før skatt -1 053-108 Årsresultat -1 053-108 Resultat av driften i % -2,2 % -1,0 % Totalkapital 4 143 4 781 Bokført egenkapital 593 1 646 Soliditet (egenkap.andel) 14,3 % 34,4 % Antall årsverk 2 2 Eierskapsstrategi Bergen Sentrum AS har ikke erverv som formål. For Bergen kommune er selskapet en viktig aktør i arbeidet med å gjøre Bergen sentrum attraktivt for beboerne og besøkende til byen. Det forventes at selskapet driver effektivt og etter gjeldende prinsipper for god selskapsdrift. EIERSKAPSMELDINGEN 63

Kommunen anser sitt eierskap i Bergen Sentrum AS å være av næringspolitisk karakter da selskapet bidrar til aktivitet og næringsutvikling i Bergen sentrum. Kommunens formelle eierskapsoppfølging av Bergen Sentrum AS foregår gjennom byrådens deltakelse i generalforsamlingen, i tillegg til formell eller uformell kontakt mellom ansvarlig byråd, Næringsseksjonen og selskapet. Ved større hendelser eller endringer, avholdes det eiermøter eller ekstraordinære generalforsamlinger. 7. Grieghallen AS Kommunens eierandel: 33,80 % Formål: Formålet med selskapet er å drifte Grieghallen, som er byens storstue for kulturopplevelser, messer og konferanser. I tillegg til drift av tilliggende kontor- og forretningslokaler. Eierforhold: Bergen kommune eier Grieghallen AS (33,80 %) sammen med Musikkselskapet Harmonien (26,8 %), Den Nationale Scene AS (19,7 %) og Festspillene i Bergen (19,7 %) Kort om selskapet Virksomhet: Grieghallen AS leier ut areal til kulturelle aktører som formidler kulturelle opplevelser som trenger større scenekapasitet og publikumsseter. Videre leies Grieghallen ut til messer, konferanser mm. Bergen Filharmoniske Orkester har sin arbeids-, øvings og formidlingsplass i Grieghallen, som var ferdig rehabilitert til dette formålet i 2015. I tillegg leier andre kulturinstitusjoner kontorlokaler i bygget. ØKONOMISKE NØKKELTALL Tall i 1000 2017 2016 Sum driftsinntekter 98 788 77 130 Driftsresultat 6 361 2 806 Ordinært resultat før skatt 4 297 720 Årsresultat 3 301 572 Resultat av driften i % 6,4 % 3,6 % Totalkapital 141 809 135 492 Bokført egenkapital 32 661 31 387 Soliditet (egenkap.andel) 23,0 % 23,2 % Antall ansatte 14 14 Eierskapsstrategi Det forventes at selskapet driver effektivt og etter gjeldende prinsipper for god selskapsdrift. Kommunen anser sitt eierskap i Grieghallen AS å være av kulturpolitisk karakter da selskapet i hovedsak driver en kulturfaglig virksomhet. Bergen kommune forventer at selskapet tilrettelegger for kulturaktører som vil formidle i Grieghallen, og at Grieghallen forblir en storstue for kulturbyen Bergen. Kommunens formelle eierskapsoppfølging av Grieghallen AS foregår gjennom utøvelsen av generalforsamlingsfunksjonen. 8. Grieghallen IKS Kommunens eierandel: 50 % Formål: Formålet med selskapet er eierskap av Grieghallen som bygg med det ansvar som tilligger dette formålet. Eierforhold: Grieghallen IKS er eid av Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune med 50 % eierandeler hver. Kort om selskapet Virksomhet: Grieghallen trengte et rehabiliteringsløft for å fremstå med de funksjoner og tilpasninger et moderne konsert- og konferansebygg trenger. I perioden 2013-2015 ble bygget renovert og fremstår nå langt mer brukervennlig for de kulturaktørene som formidler i bygget. Bergen Filharmoniske Orkester fikk nye arbeidsplasser og formidlingsfasiliteter, salene fremstår som langt mer brukervennlige og publikum tilbys forbedrede fasiliteter. ØKONOMISKE NØKKELTALL Tall i 1000 2017 2016 Sum driftsinntekter 17 772 18 291 Driftsresultat 5 550 5 876 Ordinært resultat før skatt 83 129 Årsresultat 83 129 Resultat av driften i % 31,2 % 32,1 % Totalkapital 291 944 304 616 Bokført egenkapital 2 278 2 194 Soliditet (egenkap.andel) 0,8 % 0,7 % Antall ansatte 0 0 Eierskapsstrategi Det forventes at selskapet driver effektivt og etter gjeldende prinsipper for god selskapsdrift. Kommunen anser sitt eierskap i Grieghallen IKS å være av kulturpolitisk karakter da selskapet i 64 EIERSKAPSMELDINGEN

hovedsak har som formål å eie et kulturhus/ en storstue for kulturbyen Bergen. Kommunens formelle eierskapsoppfølging av Grieghallen IKS foregår gjennom utøvelsen av generalforsamlingsfunksjonen. 9. Bergen Vitensenter AS Kommunens eierandel: 29,56 % Formål: Bergen Vitensenter AS er et opplevelsesog læringssenter innenfor natur-, teknologi- og realfag. Virksomhetens oppdrag er å skape økende og positiv oppmerksomhet rundt disse fagområdene, for å motivere flere til å utdanne seg i den retningen, øke den allmenne kunnskapen om fagene samt skape undring, refleksjon og utløse nysgjerrighet. Eierforhold: VilVite, med juridisk navn Bergen Vitensenter AS, har Bergen kommune som største aksjonær med 29,56 % av aksjene. Andre store aksjeeiere er Høyskolen i Bergen, Universitetet i Bergen og Hordaland fylkeskommune. Selskapet ble stiftet i 2005. Kort om selskapet Virksomhet: VilVites verdier er å være innovativ ved å være nytenkende i valg av metoder og teknologier, være aktuell og inkluderende ved å søke å kunne tilby noe til alle, og å engasjere og involvere ved å bruke lek og glede som element i formidlingen. VilVite hadde ca. 121 000 besøkende i 2017 derav ca. 1/3 skolebesøk. Resten er fritidsbesøkende og arrangementsgjester. Barn og ungdom utgjør 60 % av besøket, voksne 40 %. ØKONOMISKE NØKKELTALL Tall i 1000 2017 2016 Sum driftsinntekter 41 941 44 189 Driftsresultat -5 729 14 854 Ordinært resultat før skatt -5 194 15 260 Årsresultat -5 194 15 260 Resultat av driften i % -13,7 % 33,6 % Totalkapital 31 341 27 873 Bokført egenkapital 13 316 18 510 Soliditet (egenkap.andel) 42,5 % 66,4 % Antall årsverk 33,9 34,5 Eierskapsstrategi Det forventes at selskapet driver effektivt og etter gjeldende prinsipper for god selskapsdrift. Kommunen anser sitt eierskap i Bergen Vitensenter AS å være av kulturpolitisk karakter da selskapet driver en kunnskaps- og opplevelsesfaglig DNS: «Familien som kunne snakke om alt» hadde premiere på Lille Scene 10. mai 2017. Foto: Thor Brødreskift EIERSKAPSMELDINGEN 65

virksomhet. Bergen kommune forventer at selskapet holder høy kvalitet på sin virksomhet og at Bergen Vitensenter AS fremstår som en regional, samfunnsrelevant institusjon. Kommunens formelle eierskapsoppfølging av Bergen Vitensenter AS foregår gjennom utøvelsen av generalforsamlingsfunksjonen. Fra tid til annen vil det imidlertid kunne oppstå situasjoner og saker hvor det kan være behov for kontakt av formell eller uformell karakter mellom ansvarlig byråd, fagavdeling for kunst og kulturutvikling og selskapet. 10. Den Nationale Scene AS Kommunens eierandel: 16,67 % Formål: Den Nationale Scene AS (DNS) er et programmerende, produserende og formidlende teaterhus som skal nå ut til et bredt publikum, men også formidle smalere scenekunstuttrykk, sørge for innholdsproduksjon med samfunnsrelevans, samt ivareta språklig historikk og utvikling. Eierforhold: DNS er et aksjeselskap som eies 2/3 av staten og resten er delt mellom fylkeskommunen og kommunen. Bergen kommunes eierandel er 16,67 %. Kort om selskapet Virksomhet: Siden 1993 har DNS hatt status som nasjonalt teater. DNS er hundre prosent statlig finansiert, og er et teaterhus som produserer og formidler ulike teateroppsetninger for et bredt publikum, men som også formidler smalere scenekunstuttrykk, sørger for innholdsproduksjon med samfunnsrelevans, samt ivaretar språklig historikk og utvikling. Teateret har en stor administrasjon, sceneteknisk avdeling, samt malersal og systue. ØKONOMISKE NØKKELTALL Tall i 1000 2017 2016 Sum driftsinntekter 148 635 150 225 Driftsresultat 2 114 39 665 Ordinært resultat før skatt 2 393 39 953 Årsresultat 2 393 39 953 Resultat av driften i % 1,4 % 26,4 % Totalkapital 76 621 78 436 Bokført egenkapital 41 411 39 619 Soliditet (egenkap.andel) 54,0 % 50,5 % Antall årsverk 151 151 Eierskapsstrategi Det forventes at selskapet driver effektivt og etter gjeldende prinsipper for god selskapsdrift. Kommunen anser sitt eierskap i DNS å være av kulturpolitisk karakter da selskapet driver en kunst- og kulturfaglig virksomhet. Bergen kommune forventer at selskapet holder høy kunstfaglig kvalitet på sin virksomhet og at DNS åpner for samarbeid med det frie scenekunstfeltet i Bergen. Kommunens formelle eierskapsoppfølging av DNS foregår gjennom utøvelsen av generalforsamlingsfunksjonen. Fra tid til annen vil det imidlertid kunne være behov for å drøfte faglige prosjekter direkte med DNS eller kunstpolitisk utvikling på scenekunstfeltet, og i slike tilfeller tar Bergen kommune v/ fagavdeling for kunst og kulturutvikling kontakt med selskapet. 11. Carte Blanche AS Kommunens eierandel: 15 % Formål: Kompaniets mål er å være en pioner innenfor nyskapning, presentasjon og utvikling av samtidsdans i Norge og utlandet. Eierforhold: Carte Blanche AS (Carte Blanche) Norges nasjonale kompani for samtidsdans (1989) eies av staten (70 %), Hordaland fylkeskommune (15 %) og Bergen kommune (15 %). Kort om selskapet Virksomhet: Kompaniet turnerer årlig i Norge og internasjonalt. Ensemblet består av 12 til 15 dansere fra hele verden, som alle kjennetegnes av å ha et svært høyt teknisk nivå, en sterk sceneutstråling og en egen skaperevne. Carte Blanche har også en teknisk avdeling, administrasjon og et eget helseteam. Kompaniet har arbeidet med norske og internasjonalt anerkjente koreografer, og arbeider med kunstnere som har et kritisk blikk på samfunnet og evner å uttrykke dette gjennom dansekunsten. Carte Blanche gir også andre kunstnere mulighet til å vokse gjennom å gi dem tilgang til de privilegiene et offentlig eiet kompani har til rådighet. CARTE BLANCHE «Get Lost». Foto: Erik Berg 66 EIERSKAPSMELDINGEN

ØKONOMISKE NØKKELTALL Tall i 1000 2017 2016 Sum driftsinntekter 40 065 38 743 Driftsresultat 357 1 340 Ordinært resultat før skatt 476 1 461 Årsresultat 476 1 461 Resultat av driften i % 1,2 % 3,8 % Totalkapital 22 252 19 966 Bokført egenkapital 9 021 8 545 Soliditet (egenkap.andel) 40,5 % 42,8 % Antall ansatte 30 30 Eierskapsstrategi Det forventes at selskapet driver effektivt og etter gjeldende prinsipper for god selskapsdrift. Kommunen anser sitt eierskap i Carte Blanche å være av kulturpolitisk karakter da selskapet driver en kunstfaglig virksomhet. Bergen kommune forventer at selskapet holder høy kunstfaglig kvalitet på sin virksomhet og at Carte Blanche markerer seg både nasjonalt og internasjonalt innenfor samtidsdans/scenekunst. Kommunens formelle eierskapsoppfølging av Carte Blanche foregår gjennom utøvelsen av generalforsamlingsfunksjonen. Fra tid til annen vil det imidlertid kunne oppstå situasjoner og saker hvor det kan være behov for kontakt av formell eller uformell karakter mellom ansvarlig byråd, fagavdeling for kunst og kulturutvikling og selskapet. Eksempel på dette er prosjektet Sentralbadet som scenekunsthus. Kommunen vil fortsatt ta initiativ til uformelle samtaler og møter med selskapet i fremtiden dersom relevante og overordnede problemstillinger ønskes tatt opp, enten av selskapet selv eller kommunen. Carte Blanche er imidlertid et forholdsvis lite og oversiktlig driftsselskap som utvikler og formidler samtidsdans, og en ser derfor ikke behov for at det avholdes regulære møter mellom selskapet og kommunen utover generalforsamlingene. 12. Biblioteksentralen SA Kommunens eierandel: 4,66 % Formål: Hovedformålet for Biblioteksentralen SA (BS) er å være serviceorgan for, og hovedleverandør av produkter og tjenester til offentlige bibliotek, skoler og andre offentlige institusjoner. Eierforhold: BS er et samvirkeforetak etablert ved kgl. res. i 1951. Biblioteksentralen er i hovedsak eid og styrt av kommuner og fylkeskommuner. Kommunens Sentralforbund og Norsk bibliotekforening har også små eierandeler. Bergen kommune har 4,66 % eierandel. Kort om selskapet Virksomhet: BS tilbyr bøker/medier, digitale medier, bibliografisk informasjon, publikasjoner og selvbetjeningsløsninger, medier til bibliotek og andre offentlige institusjoner. BS er morselskapet i BS konsern. Gjennom sine datterselskaper tilbyr BS skolebøker, dataløsninger, materiell og innredningsløsninger samt logistikk- og transporttjenester. Bibliotekenes Hus er merkenavnet for virksomheten i BS konsern. ØKONOMISKE NØKKELTALL Tall i 1000 2017 2016 Sum driftsinntekter 757 217 762 125 Driftsresultat -297 4 081 Ordinært resultat før skatt -569 5 126 Årsresultat -5 648-1 169 Resultat av driften i % 0 % 0,5 % Totalkapital 564 005 428 666 Bokført egenkapital 286 653 292 643 Soliditet (egenkap.andel) 50,8 % 68,3 % Antall årsverk 189 165 Eierskapsstrategi BS skal drives etter vanlige bedriftsøkonomiske prinsipper, slik at det skapes økonomisk trygghet og utviklingsmuligheter og slik at medlemmenes interesser ivaretas på beste måte. BS har ikke økonomisk fortjeneste i seg selv som formål for virksomheten - herunder heller ikke for medlemmene. Medlemmenes ansvar er begrenset til andelskapitalen. Kommunens formelle eierskapsoppfølging av BS foregår gjennom utøvelsen av generalforsamlingsfunksjonen. 13. Bergen arrangementsselskap AS Bergen Arrangementsselskap AS ble opprettet høsten 2014, og ble operativt fra begynnelsen av 2015. Selskapet ble besluttet avviklet pr. 01.01.2018, jf. bystyrevedtak av 19.12.2017 - sak 318/17, «Avvikling av Bergen Arrangementsselskap AS». Likvidasjonsutbyttet utgjorde kr. 1 240 547. EIERSKAPSMELDINGEN 67

III. Selskaper underlagt Byrådsavdeling for byutvikling I forbindelse med Bompengereformen og Stortingsmelding 25 (2014-2015) «På rett veg reformar i vegsektoren», er det etablert 5 regionale bompengeselskaper. Fylkeskommunene i Hordaland, Sogn og Fjordane, Rogaland, Vest- og Aust-Agder etablerte det regionale bompengeselskapet Ferde AS (tidligere Sørvest bomvegselskap AS) i 2016. Dette selskapet har fremsatt tilbud på kjøp av aksjene i de ulike bompengeselskapene i regionen. Etter overtagelse av aksjene vil bompengeselskapene deretter fusjoneres opp i Ferde AS. Status for de 2 bompengeselskapene Bergen kommune hadde eierandeler i, følger under. 1. Hardangerbrua AS Bergen kommune hadde en aksje i selskapet som ble solgt til Ferde AS i august 2018, jf. vedtak i byrådet 15.03.2018, sak 1060/18. Salgssummen ble kr. 19 058 og kostpris for aksjen var kr. 10 000. Kompensasjonen utgjorde kr. 9 058. 2. Bergen-Os Bompengeselskap AS Aksjene i selskapet ble solgt til Ferde AS i mars 2018, jf. vedtak i byrådet 15.03.2018, sak 1061/18. Salgssummen ble kr. 427 200 og samlet kostpris for aksjene var kr. 384 000. Kompensasjonen utgjorde kr. 43 200. Vederlaget for Ferde AS sitt kjøp av aksjene i bompengeselskapene baserer seg på bompengeavtalen som innebærer at oppgjør for aksjene skal tilsvare andel av selskapets aksjekapital, justert med 80 prosent av endringen i konsumprisindeksen fra innbetaling av aksjekapitalen. Dette prinsippet er fulgt i oppgjøret for Hardangerbrua AS. Det er imidlertid gjort unntak ved beregning av kjøpesummen for aksjene i Bergen-Os Bompengeselskap AS, da det her også er hensyntatt overkursen i selskapet. 3. Nordhordlandspakken AS Kommunens eierandel: 20 % Formål: Arbeide for utbygging og standardheving på utvalgte stamveger, riksveger og strategisk viktige tilførselsveger i Nordhordland og Bergen nord. Eierforhold: Bergen kommune har 20 % eierandel. Øvrige eiere er Hordaland fylkeskommune med 40 % eierandel og Regionrådet Nordhordland IKS med 40 % eierandel. Kort om selskapet Virksomhet: Arbeider for bedre vegkommunikasjon i Nordhordland og mot Bergen. ØKONOMISKE NØKKELTALL Tall i 1000 2017 2016 Sum driftsinntekter 0 375 Driftsresultat -119 273 Ordinært resultat før skatt -119 273 Årsresultat -119 273 Resultat av driften i % - 72,8 % Totalkapital 139 285 Bokført egenkapital 139 258 Soliditet (egenkap.andel) 100 % 90,5 % Antall ansatte 0 0 Bergen kommune har bidratt med årlige driftsbidrag. Eierskapsstrategi Bergen kommunes eierskap har hatt et samfunnsmessig formål gjennom å delta som pådriver for å realisere ønsket forbedring av veiforbindelse mellom Nordhordland og Bergen. Bompengesøknad er nylig vedtatt i Stortinget, og bompengeinnkreving vil skje i regi av det nyopprettede regionale bompengeselskapet Ferde AS. Prosjektet Nordhordlandspakken ble vedtatt i Stortinget i 2017. Pakken er et lokalt initiativ som omfatter prosjekt og tiltak på E39 og fylkesveinettet nord i Hordaland. Tiltakene skal være med på å møte veksten i trafikk som er ventet i regionen. Videre politisk arbeid med prosjektet Nordhordlandspakken (evt. fremtidige utvidelser av pakken, etc.) skal styres av et kontaktutvalg, og aksjeselskapet får dermed ikke lengre noen rolle i dette arbeidet. Regionrådet Nordhordland har på grunnlag av dette konkludert med å anbefale at aksjeselskapet blir avviklet, og at den politiske innsatsen for å presse på de aktuelle samferdselsutfordringene 68 EIERSKAPSMELDINGEN

blir ivaretatt av det ordinære politiske arbeidet. Byrådet har i møte 05.04.2018 på vegne av Bergen kommune, gitt sitt samtykke til anbefalingen om at Nordhordlandspakken AS avvikles, jf. sak 1074/18. Prosess med avvikling av selskapet startet i juni 2018. Etter dette vil Bergen kommune ikke ha noen eierandeler i selskapet. 4. Arnatunnelen AS Kommunens eierandel: 100 % Formål: Selskapet skal arbeide for å få etablert tilfredsstillende veiforbindelse mot Arna, som kan bidra til å avlaste Bergen sentrum for trafikk, gi innspill til formelle planprosesser, inkludert utrede mulige gjennomføringsmodeller (OPS) som pådriver for at en slik forbindelse kan bli realisert. I arbeidet skal selskapet forholde seg til de politiske vedtak som til enhver tid gjelder. Eierforhold: Arnatunnelen AS er et aksjeselskap heleid av Bergen kommune. Kort om selskapet Virksomhet: Det har vært liten aktivitet i selskapet i de siste årene etter at selskapet i 2013 la fram «Mulighetsstudie for Arnatunnelen» som byrådet behandlet 5.10. 2013 (sak 1398-13). Statens vegvesen skal bl.a. med basis i mulighetsstudien og konseptvalgutredning for bergensområdet (KVU), starte formell planprosess etter plan- og bygningsloven. ØKONOMISKE NØKKELTALL Tall i 1000 2017 2016 Sum driftsinntekter 0 0 Driftsresultat -55-66 Ordinært resultat før skatt -35-49 Årsresultat -35-49 Resultat av driften i % - - Totalkapital 2 235 2 270 Bokført egenkapital 2 235 2 270 Soliditet (egenkap.andel) 100 % 100 % Antall ansatte 0 0 omdanning/justering av selskapets formål, eventuelt en avvikling. Dette vil bli nærmere avklart i løpet av 2018. 5. Driftsassistansen i Hordaland vann og avløp IKS (DIHVA) Kommunens eierandel: 61,5 % Formål: Selskapets formål er å være et kompetansesenter for vann- og avløpstjenester. Selskapet skal utføre og formidle tjenester og produkter, slik som driftsassistanse eller driftsansvar, kvalitetssikring, analysevirksomhet, opplæring, erfaringsutveksling og informasjonsvirksomhet. Eierforhold: DIHVA er et interkommunalt selskap der Bergen har 61,5 % eierandel. Ved inngangen til 2017 hadde DIHVA IKS 22 kommuner registrert som eiere i Brønnøysundregistrene. Ytterligere 7 kommuner har kommunestyrevedtak på å bli eiere, og eierskapet er godkjent av representantskapet. Det er dermed 29 kommuner på eiersiden. Videre er 4 kommuner tilknyttet som medlemmer (ikke eiere). Kort om selskapet Virksomhet: Selskapet har spesielt fokus på opplæring og erfaringsutveksling for VA-personell hos eier/medlemskommunene. Det har også et godt samarbeid med Norsk Vann i forbindelse med blant annet arrangering av VA-kurs på Vestlandet. Selskapet har hatt fokus på drift og videreutvikling av akkreditert prøvetaking, kurs og fagtreff, beredskap og beredskapsøvelser, VA-normer, dam-ansvarlig og ledningskart. Det arbeides med utvikling av samarbeid om kontroll og oppfølging av private slamavskillere og minirenseanlegg. Det vil fremover også bli arbeidet videre med utredning om slamløsninger på tvers av flere sektorer. Eierskapsstrategi Bergen kommunes eierskap har et samfunnsmessig formål gjennom å delta som pådriver for å realisere ønsket forbedring av veiforbindelse mellom Arna og Bergen. Kommunen ønsker å avvikle denne formen for engasjement i enkeltsaker gjennom selskap. Det er startet en prosess med å vurdere Laboratoriearbeid. Foto: Bergen Vann EIERSKAPSMELDINGEN 69

ØKONOMISKE NØKKELTALL Tall i 1000 2017 2016 Sum driftsinntekter 11 008 11 655 Driftsresultat 624 658 Ordinært resultat før skatt 639 669 Årsresultat 639 669 Resultat av driften i % 5,7 % 5,6 % Totalkapital 6 713 6 352 Bokført egenkapital 4 394 3 755 Soliditet (egenkap.andel) 65,5 % 59,1 % Antall ansatte 6 6 Eierskapsstrategi Bergen kommunes eierskap er av samfunnsmessig karakter. Formålet med kommunens eierskap samsvarer med selskapets formål. I tillegg kan det understrekes at Bergen kommune gjennom deltagelse i DIHVA ønsker å bidra til bedre kvalitet og effektivitet på vann- og avløpssystemene i regionen. Aktuelle områder er kompetanseutvikling og ulike former for samarbeidsløsninger innenfor utvikling og produksjon av vann- og avløpstjenester. Kommunesammenslåing 2020 nærmer seg. Den vil omfatte 13 kommuner i Hordaland, og vil redusere antall DIHVA kommuner fra 33 til 26. I hvilken grad DIHVA-samarbeidet blir berørt av sammenslåingen er ikke avklart, men på de fleste arbeidsområdene til DIHVA vil behovet for samarbeid trolig være som før. 70 EIERSKAPSMELDINGEN

ENDELAUS: I 2016 startet anleggsarbeidene på ny vei mellom Os og Bergen i Endelausmarka i Os. Foto:Torbjørn Wilhelmsen EIERSKAPSMELDINGEN 71

HODESTUPS: Ung stuper i aksjon på Ado Arena i forkant av EM for juniorer. Foto: Francisco Munoz. 72 EIERSKAPSMELDINGEN