Den akuttmedisinske kjeda Dialogmøte 21. november 2014
Pasientforløp Mål: Akutt sjuke/skadde pasientar skal kome til endeleg behandling/rehabilitering og kome heim mest mogeleg restituert. For å få dette til må han få hjelp/behandling av ulike ledd i ei kjede, og omfanget som trengst av ledd og kompetansen i dei ulike ledda vil variere alt etter kva som har skjedd med den einskilde pasienten (alvorsgrad/hastegrad).
Sortering (AMK-/LV-sentral) Pasienthending: Heime, på vegen, på sjøen, på fjellet, i utlandet? Alvorsgrad/hastegrad/kompetansebehov: a) Stor b) Middels c) Mindre
a) Stor (liten andel) Eksempel: Akutte tilstandar som rammar hjerte, hjerne og alvorlege skadar (traumer) Pasient i ulike situasjonar, men endeleg behandling vil oftast skje på stort sjukehus (HUS) alt. mindre (FSS) Hastegrad (geografi) og kompetansebehov medfører at helikoptertransport er ønskjeleg i dei fleste tilfella (regularitet )
Utvikling i tal LA-oppdrag
Eksempel på standard for prehospitale innsatstider ved hjartestans: 5 kritiske tilstandar: Hjartestans, hjarteinfarkt, hjerneslag, respirasjonssvikt og alvorleg traume (skade)
b) Middels (andel) Eksempel: Mindre alvorleg hjartesjukdom, lungesjukdom, magehendingar og brotskader (større) Endeleg avklaring/behandling kan skje på mindre sjukehus (FSS lokalsjukehus), tidvis HUS Hastegrad/kompetansebehov varierer mykje i høve den aktuelle pasienten (timar ofte)
c) Mindre (stor andel) Eksempel: Forverring av kjend sjukdom, mindre skadar, infeksjonssjukdommar (stort spekter) Endeleg avklaring/behandling vil ofte kunne skje innan kommunehelsetenesta, evt. med vidaretilvising til spesialisthelsetenesta Hastegrad: Oftast same dag (timar) Transportbehov varierer etter aktuell pasient
Norsk helsevesen - organisering Vi har to nivå med tilhøyrande lov- og forskriftsverk 1. Kommunehelsetenesta 2. Spesialisthelsetenesta Desse har ansvar og mynde i høve eigne tenester, og begge har ansvar i høve akuttmedisinske tenester til befolkninga Samhandling (avtalebasert) skal regulere grenselandet mellom, og generell rettleiingsplikt for spesialisthelsetenesta
Ledd i akuttmedisinske kjeda Vi har skal-ledd (obligatorisk) og kan(bør)-ledd Kravet er levering av forsvarlege tenester til befolkninga (gjeldande fagleg standard - Helsetilsynet)
Lokal akutthjelparordning Ulike navn: «First responder»/»første responsenhet» Kan (bør)-teneste basert på vurdering av svakt ledd/tomrom i den akuttmedisinske kjeda (før LVlege/ambulanse kjem til staden) a) Kommunalt helsepersonell i vakt b) Anna personell i vakt t.d. brannvern c) Eksterne/frivillige, t.d. Røde Kors, lokale org. Ansvar og mynde kommunalt - fagleg samarbeid med spesialisthelsetenesta
Bil-/båtambulansetenesta Eigar med systemansvar og mynde (dirigering/disponering AMK) er spesialisthelsetenesta (evt. AMK-lege) Fagleg ansvar for enkeltpasientbehandling fram til institusjon (akuttmottak) i spesialisthelsetenesta er den aktuelle kommunale LV-legen (evt. interkommunal) Sentralt samhandlingspunkt mellom nivåa
Samhandling Delavtale nr 11 mellom xx kommune og Helse Førde HF Koordineringsrådet: 34/14 DELAVTALE OM BEREDSKAP Samarbeid om den akuttmedisinske kjeda Vedlegg: Utkast til delavtale med vedlegg, 27.08.14
Akuttutvalget 31. oktober 2014 Akuttutvalgets delrapport til Helse- og omsorgsdepartementet Akuttutvalgets rapport til Helse- og omsorgsdepartementet 31. oktober 2014 sikre felles planlegging mellom kommunar og helseføretak om dei akuttmedisinske ressursane i eit område betre samarbeidet og styrke leiinga av tenestene heve kvaliteten i tenestene og styrke forskinga i den akuttmedisinske kjede utanfor sjukehus innføre nasjonale kvalitetsmål heve utdanningsnivået og styrke kompetansen hos personellet auke samhandlingen mellom ledda i akuttkjeda og tenkje nytt omkring bruken av personell styrke ø-hjelptilbodet i kommunane styrke dei prehospitale tenestene i spesialisthelsetenesta ein samanhengande akuttmedisinsk kjede