FRUEN FRA HAVET UNDERVISNINGSOPPLEGG TIL SKOLER DNS VÅREN 2007
Undervisningsopplegg Fruen fra havet DNS, Våren 2007 Av Silje Birgitte Folkedal Henrik Ibsen Instruktør!! Scenograf Med Fruen fra havet Morten Borgersen Olav Myrtvedt Kjersti Elvik, Per Frisch, Siren Jørgensen, Anna K Haukeland, Gerald Pettersen, Petter W Kristiansen, Bjørn Sothberg, Frode Winther Dette undervisningsopplegget er rettet mot ungdomstrinnet og videregående skole i forbindelse med oppsettingen på Den Nationale Scene. Materialet er utarbeidet på bakgrunn av prøver på teatret, litteratur og samtaler med skuespillere og instruktør. Materialet er lagt opp med dramapedagogiske metoder som innfallsvinkel til stoffet. Opplegget tar ca. 2 skoletimer, men kan også utvides for de som har mer tid til rådighet. Det er beregnet på en skoleklasse og er ment som et forarbeid til teaterbesøk. For lærere som trenger en liten oppfriskning av handlingen i stykket, står et kort handlingsreferat bakerst i heftet (vedlegg 3), men jeg anbefaler at resymeet ikke brukes i klassen før evt. etter dere har gjennomført opplegget. Forslag til etterarbeid står bakerst i heftet. Lykke til! Vennlig hilsen Silje Birgitte Folkedal Innhold 1. Innledning om Ibsen og Fruen fra Havet 1. Lærer-i-rolle: En politisak 2. Diskusjon: Frihet til å velge 3. Assosiasjoner blir tablå 4. Ellida og Bollettes drømmer 5. a. Dialog b. Undertekst 6. Lek med det usagte 2. Etterarbeid 3. Tekstutdrag/ Vedlegg
IBSEN OG FRUEN FRA HAVET Handlingsresymé Doktor Wangel er lege i en liten by på vestkysten av Norge. Han har to døtre fra sitt første ekteskap, Bolette og Hilde. Etter at hans første kone døde, giftet han seg med Ellida, som er mye yngre enn ham. Hun er datter av en fyrvokter, og har vokst opp ute i havgapet. Ellida og Wangel fikk en gutt sammen, som døde som spedbarn. Etter den tid har de ikke hatt noe ekteskapelig samliv, og doktoren er bekymret for Ellidas mentale helbred. Han har skrevet til Bolettes tidligere huslærer Arnholm og invitert ham til å komme og besøke dem, fordi han tror det vil ha gunstig virkning på Ellida. Men Arnholm misforstår og tror det er Bolette som går og venter på ham, og han frir til henne. Motstrebende går Bolette med på å gifte seg med sin gamle lærer, siden hun ser det som sin eneste mulighet til å komme seg ut i verden. Ellida var for ti år siden forlovet med en sjømann. Etter å ha begått et mord på en skipskaptein ble han nødt til å rømme, men han ba henne om å vente på ham til han kom tilbake for å hente henne. Hun forsøkte forgjeves å heve forlovelsen. Denne fremmede mannen har en dragende makt over henne, og når han nå etter alle disse årene kommer tilbake for å ta henne med seg, forstår Wangel at han er nødt til å gi Ellida valget i frihet mellom å bli hos ham eller reise med den fremmede. Hun velger da å bli hos sin mann, og stykket ender med at den fremmede drar sin vei mens Ellida og Wangel tar fatt på sitt nye samliv. (Fra nettsiden www.ibsen.net) Frihetens pris Fruen fra havet er et av Ibsens symboldrama, skrevet i München i 1888. En del av replikkene i stykket er tidvis svært billedlig og nærmest drømmeaktig. Likevel er det en realisme i karakterene og i deres dilemmaer som gjør at det er lett å kjenne seg igjen i Fruen fra Havet. Stykket handler først og fremst om valg. De store valgene i livet som handler om hva en ønsker for seg selv, sin egen og dermed andres lykke. De valgene som er med å konstituere oss som selvstendige individer, basert på egne drømmer, ærgjerrighet og muligheter. Når stykket ble skrevet var valgene færre, mange drømmer var tabubelagte, det å velge kjærlighet i ekteskapet var for eksempel ingen selvfølge, men snarer en bonus. For kvinner vet vi at det å jobbe stort sett begrenset seg til å få seg en post. I vår tid er det kjærligheten og forelskelsen som er malen for det gode samliv, fornuftsekteskap og særlig tvangsekteskap er noe som tilhører en annen tid og andre kulturer. Tvangsekteskap forbinder vi med en kultur som er strengt konservativ sammenliknet med vår egen, og selv om vårt flerkulturelle samfunn gjør dette til vårt felles anliggende, hva så med vår egen historie? Hva er det som ligger til grunn for det valget man faktisk gjør når man velger seg en livspartner? En utdannelse? Verdier og ståsted i livet? Er vi fire da? Som psykolog Finn Skårderud sier det: Er vi frie nok til å tørre å være avhengige? Når Ellida velger sin mann istedenfor den fremmede, velger hun da vekk friheten, eller er selve valget nettop hennes frihet? Unge mennesker i dag har nesten ubegrensede muligheter for seg selv, noe som igjen kan bli et tyranni når det gjelder å klare valgene. Fruen fra havet handøler også om savn og tap av foreldre-barn kjærlighet. I dag opplever mange ungdommer har splittelse av kjernefamilien, så dette er stoff de kan og mener mye om. Det er også lett å kjenne igjen ungdommer som Hilde, i
Fruen fra Havet - som leker seg gjennom livet, utspekulert og tilsynelatende slem, som kanskje egentlig bare tester hvor langt hun kan tøye strikken før noen (les, stemoren) virkelig ser henne.? Innledning til elevene: Vi skal sammen utforske stykket Fruen fra Havet på en praktisk måte, gjennom spill og andre metoder og refleksjoner. Jeg (læreren) kommer til å gå i rolle, og henvende meg til dere i rolle, og jeg er ikke på jakt etter at dere skal spille godt, men bare at dere aksepterer den fiksjonen som vi lager sammen. Utstyr du trenger: Et åpent klasserom med pulter satt ut til sidene og stolene satt i en sirkel, 5 ekstra stoler, 5 lapper med navn på karakterene, en jakke til lensmannen, en kapteinslue el.l. i en bevispose replikker til 4-5 grupper (se utdrag) klassesett av hagescenen (se utdrag) 1. Lærer-i-rolle: En politisak!!!! ca 10 min Læreren informerer om at vi skal forflytte oss til en liten bygd på Vestlandet, som heter Fjordby. Her er det ikke tett mellom husene, og folk har gjennom tidene livnært seg av havet. Lensmannen I Fjordby innkaller lensmenn og betjenter fra hele distriktet for å kikke på en litt spesiell sak: (I rolle): Ja, mitt navn er Jonsen Lensmann Jonsen for de av dere som ikke kjenner meg fra før, ja jeg ser jo mange kjente ansikter her, men også noen nye fra andre politikamre. Et lik er funnet på en øy rett ute i fjorden her, uidentifisert foreløpig. Antakelig har han ligget I sjøen lenge, ja vi snakker faktisk år her - gjennomtrukkket av vann og ille tilredt. Rettsmedisinerne daterer liket til å være fem år siden døden inntraff, og at det er snakk om en mannsperson. Det eneste sporet vi har her, er en historie for fem år siden ja det er sikkert noe av dere som var med på søket ute i fjorden her, etter en kaptein husker dere? Det var en av disse store utenlandske flåtene som ligger here ute i fjordmunningen, der en kaptein ble slått ned og drept, angivelig av en av sine egne styrmenn. Liket ble aldri funnet og styrmannen forsvant sporløst samme kveld, og ingen har sett han siden. Det sises at styrmannen var Amerikaner, og at han var forlovet med en jente fra Fjordby. Det har ikke lykkes politiet så langt å komme i kontakt med denne jenta. Det eneste tekniske beviset vi har, er denne kapteinslua som vi fant noen meter unna liket, som er av samme type som offiserene ombord på flåten hadde. (Holder opp bevisposen med lua oppi). Er det noen av dere som sitter på noen oplysninger I saken? Hva kan ha skjedd med liket? Med styrmannen? Hvorfor stakk han av? Og hva skjedde med denne forlovelsen? Kort diskusjon. Spillet brytes. Improvisasjon to og to: Læreren informerer om at politimennene ble sendt ut på bygda for å snakke med lokalbefolkningen, for å fiske litt i hva de vet om det som skjedde. Noen treffer kanskje på folk som selv så styrmannen, eller vet akkruat hva som skjedde, andre har hørt rykter gjennom andre. Hva skjedde
egentlig den gangen? Politiet går på Fjordbys eneste pub, hvor de kommer i snakk med noen som har sagt seg villige til å fortelle det de vet. Snu dere til den ved siden av dere, avtal hvem som er politi og hvem som er en lokal person. Samtal om det som har skjedd I noen minutter. Politiet prøver selvfølgelig å få mest mulig informasjon ut av personen han snakker med. Etter en liten stund samler Lensmannen alle betjentene for å høre hva de har fått vite. Er det noe som kan være verd å ta med seg videre I etterforskningen? Betjentene deler erfaringer, Lensmann jonsen kan gjerne notere litt / tegne opp et kart over informasjonen på tavla underveis. Denne innfallsvinklen gir elevene en sjangse til å gå litt bakenfor handlingen og teksten i stykket. Denne delen av historien får de aldri vite noe mer om, men ved å utforske hva som kan ha skjedd åpner det opp for en nysjerrighet på Den Fremmede og Ellida og deres forventninger og mulig forståelse for Ellidas dillemma senere. 2. Diskusjon: Frihet til å velge!!!! ca 10-15 min I sirkel. I vårt samfunn snakker vi mye om frihet til å velge som en menneskerett. Hva er frihet for deg? Hvordan definerer du det? Snu deg til den ved siden av og utveksle noen tanker om dette, før vi tar det i fellesskap. Er vi frie i bunn og grunn, når vi skal gjøre valgene våre? Hva eller hvem er med på å styre valgene vi gjør? Hva er viktig for deg når du skal velge? Foreldre? Søsken? Skolen? Økonomi? Drømmer? Kjærligheten? Hvem er ansvarlig for valgene som skal tas? Argumenter kan gjerne listes opp på tavlen etter en liten samtale to og to. 3. Ellida og Bollettes drømmer!!! ca 15 min Setter fram to stoler, ved siden av hverandre med litt avstand i mellom. En stor lapp med navn på karakteren festes på stolene etter hvert som læreren forteller: A. Den første stolen tilhører en kvinne som er gift med en lege, en enkemann med to barn. Hun mistet selv sitt eneste barn i krybbedød. De bor innerst i en fjord, og hun lengter hele tiden ut mot havet. Spørsmål: Hva tror dere det er hun lengter etter? Åpent spørsmål til klassen, som kan komme med forslag. B. Den andre stolen tilhører en ung jente på 20 år. Hun bor sammen med sin far og søster, moren er død og faren har giftet seg på nytt med en ung kvinne, som nå er hennes stemor. Hun vil ut i verden og studere og oppleve verden. Faren sier han skal hjelpe henne ut, men gjør det ikke. Spørsmål: Hva kan hun gjøre for å klare å gjennomføre sin drøm? Klassen kan komme med forslag. Når begge er presentert åpner læreren opp for at de som ønsker det kan gå opp en og en og sette seg på stolen som en av de to kvinnene. Tenk på dette når dere setter dere der: Hvordan sitter hun tror du? Hva ser hun på? Er hun glad, trist, sint, likegyldig? Hva tenker hun på? Er dere andre fornøyd, eller vil dere komme med nytt forslag? Elevene kan gå inn og ta over hverandres plass med små justeringer. Alle som prøver seg skal bare sitte i frys, og ikke si noe. Etterpå kan vi problematisere omkring temaet: Når stykket ble skrevet, hva slags valg hadde kvinnen da? Er det langt fra valg som unge jenter/ gutter av i dag står ovenfor?
For klasser som ikke kjenner stykket fra før: Læreren supplerer deretter karakterenes historie ved å stille seg bak hver stol: Stol 1 tilhører Ellida Wangel: Hun giftet seg med Dr. Wangel og flyttet inn i en fjordby, etter å ha vært forlovet med en amerikansk sjømann, som reiste og ba henne vente. Hun har brutt all forbindelse med han, men har likevel en sterk dragning ut mot havet og den hun omtaler som Den fremmede. Hun ønsker å leve lykkelig med sin mann, samtidig drømmer hun om det umulige. Hver for dere kan dere tenke på - Hva er det hun egentlig drømmer om? Stol 2 tilhører Bollette, datteren til Dr. Wangel, stedatteren til Ellida. Den tilsynelatende eneste måten for henne å få oppfylt sine drømmer på, er å ta imot tilbudet om ekteskap fra sin tidligere lærer Arnholm som har kommet for å fri til henne. Men hvis hun takker ja til det, må hun da leve i et ekteskap basert på feil premisser eller? Hva er viktigst for henne? Hva er nøkkelen til et godt samliv, er det forelskelsen eller kan kjærligheten komme? 3. Assosiasjoner blir tablå!!!!! ca 15 minutter Del klassen i grupper på 4, og gi hver gruppe en replikk fra stykket ut fra forslagene i vedlegg 1. Det kan være spennende å ta utgangspunkt i bare en eller to av replikkene og gi den til flere grupper, for å se hvor ulike tolkninger som kan komme ut av det. Til gruppene: (Skriv gjerne stikkord på tavla:) a) Hva slags assosiasjoner får dere til replikken? Hva betyr det? Hva kan det symbolisere? b) Ta utgangspunkt i en av assosiasjonene der fikk og lag et felles tablå som viser deres tolkning av replikken. Visning av tablåer for klassen til slutt. Kommentarer og spørsmål kan tas underveis. 5. Dialog og improvisasjon: ca 15 min Del klassen inn i par, og la hvert par få utdelt et kort utdrag fra Hagescenen i akt. (se vedlegg 2) Til Gruppene: a) Dialog Hagesamtalen mellom Bollette og Arnholm. Les den to og to. Vi tenker oss at hele rommet er hagen, og dere fordeler rollene. Legg så fra dere teksten og fortsett nå samtalen mellom Bollette og Arnholm slik dere tror den foregår. Dere vandrer rundt i hagen mens dere snakker. Hele klassen jobber på likt med denne oppgaven, dvs. uten publikum. Improviser replikker, ikke tenk på at de skal være Ibsenske, det viktigste er hva dere tror karakterene vil snakke om. b) Undertekst: Gå tilbake til tekstutdraget. Ibsen laget mange åpne dialoger, med rom for stor grad av tolknings muligheter. Spør klassen om de vet hva undertekst er, eller forklar: Undertekst er det som ikke blir sagt men som karakterene egentlig mener når de sier noe. For eksempel kan Ellida si til Wangel: Men se så fint pikene har ordnet alt din skyld? og faktisk mene det, eller hun kan si det med underteksten: Jeg hater de jentene som har pyntet så voldsomt til sin avdøde mors fødselsdag. Blir teksten den samme når den gjøres med forskjellig undertekst? Parene får utdelt ulike undertekster: A. Arnholm: Forelsket i Bollette
Bollette: synes Arnholm er irriterende og brysom. B. Arnhom: En sur gammel grinebiter Bollette: Forelsket i Arnholm. C.! Velg deres egen undertekst det som dere synes passer. Parene prøver å spille scenen på ny, deretter kan noen vise for resten av gruppen, for å sammenlikne og se forskjeller på hvordan scenen kan bli med ulike undertekster. 6. Stoler og lek med det usagte ca 10 min På dette tidspunktet er elevene litt mer kjent med de sentrale rollene; Wangel, Ellida, Bollette, Hilde, Arnholm. Rommet er nå åpent, stolene fra første økt settes tilbake i rommet. Vi setter ut tre stoler til og gir hver karakter sin stol med navnlapp på, samt noe sentral informasjon om de nye rollene: Dr Wangel: Lege og enkemann etter sin første kone han har to døtre med, nå gift med den noe yngre Ellida. Drikkfeldig. Hilde: Yngste datter av Wangel. Veldig ung og leken, men samtidig bitter og opptatt av å få oppmerksomhet. Kanskje det skyldes at hun savner en mamma? Arnholm: Bollettes tidligere lærer, godt voksen og tidligere beiler til Dr Wangels nye hustru Ellida. Ærlige hensikter med Bollette. Deretter plukker du ut en elev til å sette seg på en av karakterens plass, som en start. Forklar at denne gang skal de ikke sitte i frys, og trenger ikke tenke på at de skal spille karakteren, men de skal tenke på hva karakteren tenker og hva den kunne ønske å si til en av de andre karakterene. Hvem som helst nå kan nå gå opp og sette seg på stolen til en av de andre karakterene, og de to kan nå improvisere en dialog der de har lov å stille spørsmål om ting de lurer på, og ta opp ting som de synes ikke har kommet frem, eller si noe de tenker at sin karakter lenge har hatt lyst til å si til en av de andre. Hvem har karakteren behov for å si noe til? Hva har han eller hun på hjertet? De kan bytte stol/karakter eller gå ut når de ønsker det. Etter hvert kan læreren styre det slik at det kan være flere enn to karakterer i spill samtidig. Karakterene trenger ikke å svare på ting de ikke vil svare på. Avsluttende samtale: Hvis klassen ikke kjenner stykkets utfall, går det an å avslutte med et spørsmål: Hva skal til for at Ellida skal velge å bli værende hos sin mann? Hva velger Ellida; å bli hos sin mann? Eller velger hun den utrygge og lokkende fremmede?
Forslag til etterarbeid Drømmeboks!!!!! Hvorfor drømmer vi? Hva drømmer dere om for fremtiden? Del ut små lapper der alle skriver anonymt ned en setning om hva de drømmer for seg selv. Alle lappene samles etter hvert i en boks som settes midt i rommet. Til læreren: Denne boksen kan klassene i etterkant få beholde etter opplegget er ferdig, og de kan i samarbeid med læreren bestemme seg for hva de ønsker å gjøre med dem; skal de leses opp? Skal de lage reklameplakater av dem? Skal de få utdelt hverandres drømmer og skrive videre på dem? Skal de plukke ut noen drømmer som utgangspunkt for små dramatiseringer? Ekteskap Diskusjon om tvangsekteskap: Hvorfor der det ulovlig i Norge? Argumenter for dette, lag så et frysbilde av deres bilde av denne form for ekteskap. Fornuftsekteskap, hva er det da? Er det basert på fritt valg? Tror dere folk flest gifter seg av kjærlighet eller fornuft? I så fall hva er riktig etter deres mening?
Vedlegg 1 Replikker - Her er vannet aldri friskt. Lunkent og slapt. Vannet er sykt her inne i fjordene. -! Havets lokkende makt. Menneskene er i slekt med havet. Må tilbake i det. -! Jeg synes ikke vi lever særlig annerledes, vi enn karpene der nede i dammen her. -! Løftet binder ingen. Verken mann eller kvinne. Når jeg holder så fast ved deg, så er det fordi jeg ikke kan noe annet. -! Det jeg vil, er at vi to skal bli enige om i frivillighet å gi hverandre fri. -! Nå kan du velge i frihet. Og under eget ansvar. Vedlegg 2: Hagescenen Den gangen jeg leste med deg, sa faren din ofte at du skulle få lov å studere.
Å ja, stakkars far, - han sier så mye. Men når det kommer til stykket så -. Det er ikke noe ordentlig framdrift i far. Nei, dessverre, det har du rett i. Det er ikke egentlig det. Men har du egentlig snakket med ham om dette da? Sånn helt alvorlig? Nei, det har jeg egentlig ikke gjort. Men, vet du hva, det burde du virkelig gjøre. Før det blir for sent, Bolette. Hvorfor gjør du ikke det? Å, det er vel fordi det ikke er noen ordentlig framdrift i meg heller, kanskje. Det er visst noe jeg har etter far. Hm, - kanskje du gjør deg selv urett der? Å nei, dessverre. Og så har jo far så liten tid til å tenke på meg og framtiden min. Liten lyst til det har han også. Slikt noe skyver han helst fra seg, når han bare kan. For han er jo så opptatt av Ellida Hvordan -? Jeg mener at han og stemoren min Avbryter Far og mor har jo sitt for seg selv, - skjønner du!? Nå, desto bedre ville det jo være om du så til å komme deg bort fra dette her. Ja, men jeg synes ikke jeg har rett til det heller. Ikke til å forlate far. Men kjære Bolette, det blir du jo nødt til en gang allikevel. Derfor synes jeg at du jo før jo heller Ja, det blir vel slik. Jeg må jo tenke på meg selv også. Søke en eller annen stilling. Når far en gang dør, så har jeg jo ingen jeg kan holde meg til, - Men stakkars far, jeg gruer meg til å reise fra ham. Men herre gud, stemoren din da? Hun blir jo hos ham.
Jo, det er så. Men hun er overhodet ikke skikket til alt det som mor hadde et sånt godt grep på. Det er så mange ting som denne her ikke s e r. Eller som hun kanskje ikke v i l se, - eller ikke b r y r s e g om. Jeg vet ikke Jeg tror nok jeg forstår.