Læringsutbyttebeskrivelser

Like dokumenter
Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling?

ML-208, generell informasjon

ML-208, generell informasjon

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK

Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen, EKSAMEN I: BI1001 Celle- og molekylærbiologi BOKMÅL

Flervalgsoppgaver: proteinsyntese

Oppgave 2b V1979 Hvor i cellen foregår proteinsyntesen, og hvordan virker DNA og RNA i cellen under proteinsyntesen?

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK. EKSAMEN I FAG CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl

Hva er kreft? Tonje Strømholm Ass. lege Arbeidsmedisinsk avd.

Kapittel 14: Det eukaryote genom og dets uttrykksregulering

Cellesyklus. Medisin stadium IA, 17. september 2012

Cellesignalisering II: Reseptor tyrosin kinaser, cytosoliske kinaser

Hvilke nye krav stiller den persontilpassede kreftdiagnostikken patologifaget overfor?

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden

Kapittel 12: FRA DNA TIL PROTEIN:

Oncogenic Mutations Affecting Cell Proliferation

Målrettet behandling

EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI

Sak I-SPU Gjennomgang av innkomne delemnebeskrivelser DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET

Kapittel 20, introduksjon

Grunnleggende cellebiologi

Reproduksjon av dyrevirus. Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring

Eksamensoppgave i BI1001 Celle og Molekylærbiologi

Nytt innen kreftforskning. Marianne Frøyland, PhD, rådgiver i Kreftforeningen

«Immunterapi» Kreftutvikling. Myelomatose. Immunterapi. Anders'Sundan Senter'for'myelomforskning Institutt'for'klinisk'og'molekylær'medisin,'NTNU

Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen ( ) EKSAMEN I: BI1001 Celle- og molekylærbiologi BOKMÅL

BI Celle- og molekylærbiologi

Viktige opplysninger: Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall vekttall er vist i parentes ved hver spørsmålsgruppe.

FLERVALGSOPPGAVER GENETIKK

Reproduksjon av dyrevirus. Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring

Kreftforskning.no/myklebost. Eva Wessel Pedersen. Cancer Stem Cell Innovation Centre

LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED

Faglig kontaktperson under eksamen: Jens Rohloff (mob )

EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI

BI Celle- og molekylærbiologi

DNA - kroppens byggestener

Brystkreft og gener. Vårmøtet Britt Fritzman

EKSAMEN I BI1001 CELLE OG MOLEKYLÆRBIOLOGI

HPV og molekylærbiologi Molekylære mekanismer bak HPV-indusert kreftutvikling

Klinisk molekylærmedisin (4): Indirekte diagnostikk ved koblingsanalyser

Sammenligningen mellom Arabidopsis thaliana genomet og de kjente genomene fra cyanobakterier, gjær, bananflue og nematode, viser bl. a.

Introduksjon til Biokjemi. Ingar Leiros, Institutt for Kjemi, UiT

Hva er kreft? Informasjon fra Kreftforeningen

Holder cytoplasmaet på plass. Regulerer transporten inn i og ut av cellen og har kontakt med naboceller.

EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 Celle og molekylærbiologi

Kapittel 16 Utvikling: differensielt genuttrykk

GENER, genregulering, og genfamilier

Hva gjør vi på molekylærpatologisk laboratorium?

Uke 16 (nb, spm. fra uke 16 og uke 17 overlapper ofte)

Celle- og molekylærbiologi. 2.januar 2019 kl Maria Dung Cao. Mette Lundstrøm Dahl. Norunn Konstanse Storbakk

EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI

FYS3710 Molekylærbiologi

NGS = Next generation sequencing Massiv parallell sekvensering (MPS) Dypsekvensering

NB! Presentasjonen er basert på en ikke ferdig utgave av boka

NB! Presentasjonen er basert på en ikke ferdig utgave av boka

Hva er myelomatose? Hva er immunterapi?

EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI

FAKULTET FOR TEKNOLOGI OG REALFAG EKSAMEN

Brystkreft; Hva har molekylærbiologi lært oss?

REGULERING AV TRANSKRIPSJON I EUKARYOTE ORGANISMER

FLERVALGSOPPGAVER GENETIKK

MØTEINNKALLING. Torsten Risør Leder av SPU / Studieplansjef

EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI

K1 - Redegjøre for hovedtrekk i norsk kosthold, hvordan utviklingen i kostholdet er, og kunne gi råd om anbefalt kosthold til normalbefolkningen.

Naturfag for ungdomstrinnet

Epigenetikk; arvesynden i ny innpakning? Dag O. Hessen University of Oslo, Dept. Biology Center of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES)

Om persontilpasset medisin

Status i forskning: Demens og arvelighet. Arvid Rongve Psykiatrisk Klinikk Helse Fonna

Nytt fra Norsk Bryst Cancer Gruppe (NBCG) Lars A. Akslen, Jan Baak, Torill Sauer, Per Bøhler, Peter Blom, Anna Bofin (avtroppende) og Elin Mortensen

Kapittel 24: TUMOR CELLER OG STARTEN PÅ KREFT

Hovedområde: Bioteknologi Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002).

Proteiner og aminosyrer

EKSAMEN I BI1001 CELLE OG MOLEKYLÆRBIOLOGI

Fosfolipaser, identifikasjon av intracellulære signaliseringsdomener og integrering av multiple signal

MSI erfaringer fra Tromsø

Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen (98691), Anita Skarstad (51266)

UNIVERSITETET I AGDER

EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI Mandag 7. mai 2001 Tid: kl Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt.

Molekylær patologi Amplifikasjonsmetoder

Hva er Immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning, NTNU

DNA replikasjon. Hovedvekt på prosesser i eukaryote celler. Dannelse av primere og Okazaki-fragment

Født sånn eller blitt sånn: om gener, søppel-dna og epigenetikk

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Fakultet for lærer- og tolkeutdanning

IVA TEMPLE. Tools Enabling Metabolic Parents LEarning BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017.

PBM 233 Mikrobiologi for farmasøyter

Foreleser: Eivind Coward, kontor 5. etg. Datablokken. Gruppeleder: Harald Barsnes

Den genetiske revolusjon til nytte for meg?

Kapittel 10, del 2: Klassisk genetikk: Mendels arvelover. -forhold som influerer fenotypen slik at den avviker fra det Mendel observerte:

4260 Mikrobiologi. Midtprøveoppgaver. 02. oktober 2013

Cellebiologiske prosesser som respons på virusinfeksjon

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI

Molekylærdiagnostikk i GI-tractus. Marius Lund-Iversen Avd. for patologi, OUS

Epigenetikk: 2 Fosterhjemskontakt 2/17. Om forfatterene

EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI

EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI

CELLER OG ARV TELLUS 10 KAP 1

EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI

Allmennmedisin i modul 1 våren 2017 Blokk 1: Statistikk, helse, biologi og samfunn ( 9. januar - 9. mars)

Transkript:

Delemne 1.5: Gener, celleproliferasjon og kreft Inngår i emne: MED-1501 Medisin og odontologi 1. studieår Oppdatert dato: 10. november 2018 Godkjent av Studieplanutvalget medisin Omfang: 5 uker Faglig innhold Delemnet inneholder fagene cellebiologi, medisinsk genetikk, grunnleggende patologi og onkologi som gir kunnskaper om arvestoff, celleproliferasjon og kreft. Temaer som dekkes: Struktur og vedlikehold av DNA Mendelsk nedarving, mutasjoner, populasjonsgenetikk og arvelig versus sporadisk kreft Regulering av genuttrykk Cellulær signalering, regulering av celleproliferasjon, cellevekst og celledød Molekylære mekanismer for utvikling av kreft Grunnleggende kreftpatologi og definisjoner av ulike svulster Prinsipper for diagnostikk og behandling av kreft Klinisk problemstilling: 95 Kul i brystet De kliniske problemstillingene er knyttet til casene, men også benyttet i annen undervisning for å vise den kliniske effekt av endringer i basale biomedisinske prosesser Læringsutbyttebeskrivelser Kunnskap: Cellebiologi beskrive oppbygging og pakking av DNA i kromosomer, kromosomenes rolle som informasjonsbærere, samt hvordan dynamikken i pakkinga bidrar til å regulere tilgjengeligheta av den genetiske informasjonen definere begrepene gen og genom beskrive generelle trekk og organiseringa av det humane genomet beskrive hvordan eukaryote gener er bygget opp av kodende og ikke-kodende sekvenser beskrive DNA syntesen (initiering, elongering, terminering) i E. coli tegne replikasjonsgaffelen, navngi og beskrive funksjonen til de involverte enzymene beskrive kort essensielle forskjeller i prokaryot og eukaryot DNA replikasjon beskrive kort de vanligste årsakene til at det kan oppstå feil i DNA, prinsippene for hvordan slike feil repareres, samt mulige konsekvenser hvis feil ikke blir oppdaget og reparert beskrive mekanismene for mismatch repair, nucleotide-excision repair og base-excision repair, samt navngi mekanismer for reparasjon av dobbelttrådige DNA-brudd beskrive mekanismen for homolog DNA rekombinasjon og spredning av mobile genetiske elementer, samt beskrive hvordan disse prosessene bidrar til diversitet, evolusjon og mutasjoner definere Det sentrale dogmet: DNA-RNA-protein

beskrive hvordan et proteinkodende gen transkriberes til pre-mrna beskrive mekanismer for prosessering av et pre-mrna til mrna og hvordan mrna transporteres ut av cellekjerna beskrive mekanismene (DNA sekvenser og involverte proteiner) for initiering av transkripsjon definere begrepene Den genetiske koden, kodon og anti-kodon beskrive funksjonen til mrna, trna, rrna og ribosomer i proteinsyntesen samt de grunnleggende trinnene beskrive hovedtrekkene i regulering av genuttrykk i eukaryote organismer og på hvilke nivåer genuttrykket kan reguleres beskrive hvordan kombinasjonen av regulatoriske DNA sekvenser og DNA bindende proteiner regulerer det celle-spesifikke uttrykket av et gen definere begrepet epigenetikk, beskrive epigenetiske modifiseringer og hvordan genetisk uttrykksmønster overføres til datterceller beskrive funksjonen til et microrna og skissere hvordan et microrna prosesseres fra en forløper forklare hva et såkalt langt ikke-kodende RNA er beskrive hvordan ekstracellulære signaler regulerer cellevekst, celleoverlevelse og celledeling definere begrepene endokrin, parakrin, neuronal og kontaktavhengig signalering beskrive rollene til signalmolekyler, reseptorer, intracellulære signaleringsproteiner, sekundære budbringere, effektorproteiner og signaleringskaskader i cellekommunikasjon beskrive funksjonen til protein kinaser, fosfataser og GTP-bindende proteiner og hvordan intracellulære signaleringsproteiner kan slås av eller på ved fosforylering eller GTP-binding beskrive de basale mekanismene for signaloverføring via G-protein-koplete reseptorer og tyrosinkinasereseptorer beskrive eksempler på funksjonen til hver av de følgende sekundære budbringerne: syklisk AMP (camp), diacylglycerol (DAG), fosfoinositol-trifosfat (IP3) og kalsium i intracellulær cellesignalering beskrive hvordan Ras proteinet aktiveres og hvordan Ras aktiverer MAP kinase signalveien beskrive hvordan PI3-kinase signalveien fører til celleoverlevelse beskrive de viktigste hendelsene i de fire stadiene i cellesyklus (G1, S, G2, M) og mekanismer for kontroll av cellesyklus (rollen til sykliner og protein kinaser) navngi sjekkpunktene i cellesyklus og redegjøre for hvilken betydning disse har beskrive de viktigste hendelsene i de ulike stadiene i mitose (profase, prometafase, metafase, anafase og telofase) og cytokinese beskrive funksjonen til mikrotubuli og motorproteiner i mitosen definere begrepet og beskrive mekanismene for apoptose (funksjon til kaspaser og BclII-familie proteiner) definere begrepet stamcelle definere begrepene proto-onkogen, cellulært onkogen, viralt onkogen, og tumor suppressor beskrive hvordan et proto-onkogen kan forvandles til et onkogen beskrive funksjonen til p53 proteinet, Retinoblastoma (prb) proteinet og BRCA1/BRCA2 proteinene beskrive generelle egenskaper til kreftceller definere begrepene virus og onko-virus gi eksempler på humane DNA og RNA virus og mekanismer for virus-indusert kreft beskrive prinsippene for polymerase chain reaction (PCR) og DNA sekvensering forklare hvorfor kunnskap om DNA replikasjon, DNA reparasjon, gen-uttrykk, cellesyklus og celledeling, cellekommunikasjon, celleoverlevelse og virus er viktig for å forstå utvikling av kreft beskrive signalveien som fører til aktivering av MAP kinase når HeLa celler behandles med EGF beskrive hvordan Gefitinib virker

beskrive kort prinsipper for Western blott metoden beskrive hvordan PCR kan brukes til å påvise mutasjon i BRCA2-genet beskrive hvordan man lager et genetisk familiekart Genetikk beskrive forholdet mellom kromosomer og gener beskrive kromosomers oppbygning og prinsipper for identifikasjon beskrive forskjellen på meiotisk og mitotisk celledeling bruke prinsippet om meiotisk celledeling til å forklare Mendelsk nedarving definere begrepene homozygot, heterozygot og hemizygot forklare forskjellen mellom dominant og recessiv, autosomal og kjønnsbundet arv beregne risiko for overføring (fra en generasjon til neste) av genetisk sykdom under forskjellige forutsetninger beskrive prinsippet om mitokondriell arv angi forskjellene på gen-mutasjoner, regionale mutasjoner og kromosom-mutasjoner beskrive hvordan strukturelle og numeriske kromosomavvik avvik kan oppstå definere begrepene mutasjon og sykdomsgen beskrive hvilke konsekvenser gen-mutasjoner kan ha på proteinnivå forklare forholdet mellom sykdomsgeners frekvens og tilsvarende sykdommers innsidens/prevalens beskrive faktorer som gjør at sykdomsgener varierer i frekvens, fra en populasjon til en annen beskrive forskjellen mellom sporadisk og arvelig kreft forklare hvordan kreft-mutasjoner berører distinkte grupper av gener samt redegjøre for deres rolle beskrive prinsippet for multi-step utvikling av tumorer Patologi beskrive ulike typer vekstforstyrrelser som kan oppstå i celler og vev beskrive sentrale morfologiske kjennetegn og funksjonelle egenskaper som skiller benigne og maligne svulster, samt forstadiene til maligne svulster navngi sentrale morfologiske begreper som brukes til å beskrive svulster og deres forstadier gjør rede for klassifisering av benigne og maligne svulster beskrive hvordan man ved hjelp av undersøkelse av biopsier ved hjelp av ulike metoder kan påvise kreft og skille ulike krefttyper fra hverandre angi muligheter og den usikkerhet som er forbundet med histopatologisk og molekylærpatologisk kreftdiagnostikk beskrive hvordan resultater fra histopatologisk og molekylærgenetisk undersøkelse kan benyttes i valg av behandling av kreftpasienter beskrive eksterne faktorer som kan føre til genetiske forandringer (virus, stråling, toksiner) beskrive hvordan mikromiljøet som omgir de neoplastiske cellene påvirker tumorvekst og tumorcellenes egenskaper beskrive eksempler på hvordan tumorcellene kan initiere dannelsen av nye blodkar (angiogenese) og lymfekar (lymfangiogenese) beskrive hvordan kreftceller kan bryte ned det omliggende vev og migrere/metastasere beskrive tumorcellers tap av polaritet beskrive metoder for molekylær kreftdiagnostikk beskrive kort eksempler på molekylær kreftdiagnostikk og målstyrt behandling gjengi hvilke prosedyrer en vevsprøve/biopsi må gjennomgå fra den mottas i avdelingen til at diagnosesvaret sendes ut (makroskopisk undersøkelse/beskrivelse, makroskopisk beskjæring,

innstøping i parafin, snitting v.h.a. mikrotom, HE-farging, immunhistokjemisk farging, mikroskopering) beskrive histologisk endringer av en lymfeknute med metastase Histologi beskrive funksjonen, oppbygningen og karakteristiske trekk til en lymfeknute til en lymfeknute Identifisere en lymfeåre tilknyttet en lymfeknute beskrive kort hva lymfødem er Onkologi beskrive faktorer som kan føre til utvikling av kreft angi og forklar årsaker til utviklingen innen kreftinsidens, kreftprevalens og kreftoverlevelse i de siste ti-årene angi hvilke som er de fire vanligste kreftdiagnosene i Norge og hvordan utviklingen i kreftoverlevelse har vært for disse beskrive lungekreftsykdommens årsaksforhold og angi utviklingen av denne sykdommen i et historisk perspektiv beskrive forskjeller mellom normale celler og kreftceller og hva som kjennetegner en malign tumor forklare hvorfor kunnskap om tumorbiologi er viktig ved behandling av kreftpasienter angi de 3 hovedtypene kreftbehandling Definere kurativ og palliativ behandling Beskrive på hvilken måte en kreftsvulst kan spre seg til andre organer Angi ulike grupper cellegift beskrive prinsippet for cellegiftbehandling ved å angi de viktigste molekylære angrepspunktene for cellegift i kreftceller beskrive virkningsmekanismen for ulike grupper cellegift beskrive viktige faktorer som spiller inn på effekten av cellegiftbehandling beskrive relasjonen mellom cellegifteffekt og cellesyklus og angi hva begrepene log kill og selektivitetsproblemet innebærer angi hvorfor vevsheterogenitet er et problem i en malign tumor angi hvilke vev som er mest utsatt for bivirkninger av cellegift og beskrive hvorfor disse er utsatt forklare forskjellen på akutte bivirkninger og sene bivirkninger og hvorfor man frykter sene bivirkninger mest beskrive akutte bivirkninger og sene bivirkninger av cellegiftbehandling beskrive cellulære prosesser som kan gi resistens mot cellegift angi virkningsmekanismer ved bruk av endokrin (hormon) behandling ved kreft og nevn to krefttyper der endokrin behandling brukes beskrive prinsippene for målstyrt kreftbehandling beskrive virkningsmekanismen for Trastuzumab beskrive hva ioniserende stråling er og hva som påvirker stråleeffekt beskrive hva som er det molekylære angrepspunktet for ioniserende stråling beskrive hva som ligger i direkte og indirekte effekt av ioniserende stråling beskrive hvilke akuttskader en kan forvente og hvilke senskader en risikerer ved høye doser Ferdighet: pipettere små volum på laboratorium jobbe sterilt på mammalsk celledyrkningslaboratorium identifisere lymfeknute og stadier i mitosen ved hjelp av lysmikroskopi

Generell kompetanse: beskrive rollen til leger og tannleger i og under kreftbehandling relatere basalkunnskaper i cellebiologi, medisinsk genetikk, grunnleggende patologi og onkologi til normal funksjon og sykdom i kroppens organsystemer, både ved undervisning senere i studiet og i klinisk praksis Læringsaktiviteter Forelesninger Case: 3 x 2 timer i grupper Laboratoriekurs Omvisning (patologisk avdeling, UNN) Arbeidskrav Deltagelse på gruppearbeid i forbindelse med case Gjennomført og godkjente journaler fra laboratorieøvelse i cellebiologi/genetikk og histologi