DNA replikasjon. Hovedvekt på prosesser i eukaryote celler. Dannelse av primere og Okazaki-fragment
|
|
- Ørnulf Madsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1 DNA replikasjon, Stadium IC, 2012, Tonje Strømmen Steigedal 2 Vil bli gjennomgått: Hovedvekt på prosesser i eukaryote celler Initiering av replikasjonen Dannelse av primere og Okazaki-fragment Koordinering av DNA-syntesen i leading og lagging strand Fjerning av gamle primere Hva skjer ved inkorporering av feil base, eller hvis replikasjonskomplekset møter en DNA-skade? 1
2 3 I løpet av cellens livssyklus, må DNA-innholdet i cellekjernen fordobles Dette skjer i S- (syntese)- fasen i cellesyklus. Selve prosessen kalles. Tallet foran n angir hvor mange kopier av hvert kromosom (unntatt xog y) som er tilstede i cellekjernen 4 Viktige punkt (repetisjon) skjer i cellekjernen og i mitokondriene. I cellekjernen skjer dette en gang pr generasjon, i S-fasen. Nytt DNA kan også dannes i forbindelse med DNA-reparasjon. Replikasjonen er semikonservativ (Meselsohn & Stahl). Kromosomal replikasjon er bidireksjonell. Replikasjonen skjer i bestemte replikasjonsorigi. DNA-syntesen skjer i retning. DNA-polymeraser utfører selve syntesen. 2
3 5 Replikasjon foregår i replikasjonsfabrikker Ved hjelp av immunologiske teknikker, og studier av merkede proteiner, har en vist at en foregår i store proteinkompleks som dannes tidlig i S-fasen. Disse kompleksene inneholder svært mange (også uidentifiserte) proteiner. Mye tyder på at kompleksene ligger på relativt fikserte punkt i kjernen, og at DNAet spoles gjennom kompleksene under replikasjonen. Hver fabrikk inneholder sannsynligvis mange replikasjonsgafler. PCNA (Proliferating cell nuclear antigen) koblet til Green Fluorescent protein kolokaliserer med nydannet DNA i S-fasen, visualisert med anti-brdu antistoff. 6 De klassiske eukaryote DNApolymerasene Hovedfunksjon Initiering av Okazakifragment Kromosomal replikasjon (lagging str.) Kromosomal replikasjon (leading str.) DNA reparasjon Replikasjon av mitokondrie DNA Masse (kda) Lokalisering Kjernen Kjernen Kjernen Kjernen Mitokondrier 3-5 exonuklease Nei Ja Ja Nei Ja Primase Ja Nei Nei Nei Nei Prosessivitet Lav Høy Høy Lav Høy Nøyaktighet Høy Høy Høy Lav Høy Replikasjon Ja Ja Ja Nei Ja Reparasjon Ja Ja Ja Ja Ja 3
4 7 DNA-syntesen skjer i 5-3 retning De to trådene i DNA-heliksen går i motsatt retning av hverandre (de er antiparallelle). Den enden av DNAtråden som mangler en nukleotid i 5 - pososjon på sukkerringen, kalles 5 - enden, og tilsvarende kalles den enden som mangler en nukleotide i 3 - posisjon, 3 -enden. Den DNA-tråden som tjener som templat, leses alltid i 3-5 -retning, og dattertråden syntetiseres i 5-3 -retning Initiering av replikasjonen (dagens modell) Langs DNA-molekylet ligger mange replikasjonsorigi (ori) P P I G1-fasen vil et prereplikasjonskompleks av ORC-proteiner, Cdc6, Cdt1 og MCM2-7 binde til ori. I S-fasen fosforyleres MCM av S- fasespesifikke kinaser, slik at det lastes rundt DNA-trådene og helikaseaktiviteten aktiveres. Dette danner et åpent replikasjonskompleks. Det åpne replikasjonskomplekset rekrutterer Cdc45 og DNApolymerase /primase, og dannelsen av primere kan starte. Samtidig binder Geminin til Cdt1 og inaktiverer det, slik at enda en initiering av samme ori ikke kan skje før neste S-fase. Helikase ori 4
5 9 Transkripsjonsfaktorer påvirker initieringen ORC i høyere eukaryoter (inkludert mennesket) ser ut til å ha lav DNAsekvensspesifisitet. Dette er en av årsakene til at vi har mange potensielle initieringsseter. Enkelte replikasjonsorigi blir aktivert i starten av S-fasen, og disse ser ut til å ligge i områder med høy transkripsjonsaktivitet. En tror at transkripsjonsfaktorene påvirker initieringen enten via kromatin-remodellering (indiriekte), eller via direkte interaksjon med ORC. 10 Hvordan blir riktig nukleotid satt inn? Spesifikk baseparing Tymin Adenin Cytosin Guanin Induced fit Polymerasen registrerer templat-basen, og modifiserer strukturen i det aktive setet slik at det er optimalt for binding av den korrekte basen 5
6 11 Replikasjonen starter med en RNA-primer Korte fragmenter av RNA dannes først, og tjener som utgangs-punkt for forlengelse ved DNA polymerase (og ) (både på leading og lagging strand) 12 Mange primere dannes på lagging strand Leading strand syntetiseres kontinuerlig fra én primer, og i samme retning som replikasjonsgaffelen. Lagging strand syntetiseres i små biter fra hver sin primer, og i motsatt retning av replikasjonsgaffelen. Syntesen av begge trådene er imidlertid nøye koordinert. 6
7 13 Lagging strand danner en loop for å orientere trådene i samme retning Replisom = proteinkompleks med DNA-polymerase + andre protein Loopen på lagging strand dannes en gang pr Okazakifragment 14 Primerene dannes av Pol /primase DNA-polymeraser kan ikke starte DNA-syntese direkte på ss (single-strand)-dna. DNA pol Replikasjonen er avhengig av et spesialisert enzym, primase til å lage korte RNA-primere. I eukaryoter er dette enzymet et kompleks, som blant annet inneholder DNA pol. Pol / primase DNA-polymeraseaktivitet i p180. RNA-primase-aktivitet i p49/p58. p70 dirigerer komplekset til replikasjonsgaffelen. Eukaryoter: p49 danner et 8-12 nt RNAfragment, og p58 overfører dette til p180, som forlenger dette med ca 20 DNA-trinn. Det to delene utgjør tilsammen primeren. Deretter dissosierer primasekomplekset, og Pol fortsetter forlengelsen av Okazakifragmentet. 7
8 15 Okazaki-fragmentene forlenges av Pol og hjelpeproteiner RFC (replikasjonsfaktor C) binder først på enden av primeren. PCNA (Proliferating Cell Nuclear Antigen - prosessivitetsfaktor for polymerasen) binder RFC, og lastes på DNA-tråden. Polymerase / binder til PCNA og DNA-syntesen starter. Krystallstrukturen til PCNA i kompleks med RFC 16 Modell av eukaryot replikasjonsgaffel Basert på studier av replikasjonsgaffelen i bakterier, og lignende forsøk i gjær og mammalske celler, har en kommet frem til en modell av replikasjonsgaffelen som har mange likhetstrekk med den i E. coli. Det er imidlertid flere proteiner involvert i eukaryot replikasjon, noe som tyder på et mer komplekst reguleringsnivå. Forenklet modell 8
9 17 Hva skjer når Okazakifragmentet når det forrige Okazakifragmentet? 1 Pol pløyer av primeren i det forrige fragmentet. 2 RPA (replikasjonsprotein A, ss- DNA-bindende) binder. 3 Endonukleasen Dna2 rekrutteres av RPA, og kutter av RNA-delen. 4 Fen1 (Flap-endonuklease1) (eller andre) kutter resten av primeren. 5 DNA ligase 1 danner fosfodiesterbinding mellom gammelt og nytt fragment. 18 Prosessering av Okazaki-fragmentene Topoisomerase Helikase Polymerase / PCNA RFC Templattråd Dattertråd Fen-1 og RNaseH1 fjerner RNA primer Pol /primase RPA DNA ligase I ligerer trådene RNA primer Polymerase forskyver RNAprimeren og fyller igjen gapet 9
10 19 Hva skjer ved enden av kromosomene? Når replikasjonsgaffelen når enden av et kromosom (telomer-regionen), vil ikke den ytterste 3 -enden kunne kopieres, da DNA-polymerasen ikke har en primer her. Dette gjør at kromosomene blir kortere og kortere for hver celledeling. Dette fenomenet har blitt satt i forbindelse med aldringsprosessen. Kjønnsceller, stamceller og kreftceller løser problemet med telomerforkortning vha enzymet telomerase. Mye forskning på dette feltet mtp ny kreftterapi og aldring. Humane kromosomer forkortes med ca 100 bp for hver replikasjonsrunde. 20 Hva skjer når polymerasen treffer en DNA-skade? Mange typer DNA-skader fører til at de replikative polymerasene blir blokkert, og replikasjonen stanser opp. En slik stans gjør cellen i stand til å reparere DNA-skaden. Hvis massive skader opptrer, kan cellen velge å gå inn i programmert celledød (apoptose) for å unngå å introdusere mutasjoner. Endel celler kan ikke ofres på denne måten, og det fins derfor en gruppe (relativt nyoppdagete) polymeraser som kan polymerisere over skadene. Slike polymeraser kalles translesion-synthesis (TLS-) polymeraser. Disse har generelt lav nøyaktighet, selv om enkelte faktisk setter inn riktige nukleotider ovenfor bestemte skader. Ett eksempel på sistnevnte er DNA polymerase (eta), som vil sette inn AA ovenfor en tymindimer (vanlig UV-skade) eller C ovenfor 8-oxoG (oksydert guanin). Pol kan bytte plass med Pol ved at PCNA først ubiquitineres som følge av DNA-skade. 10
11 21 TLS-polymeraser (foreløpige data) Navn MW Karakteristika hittil funnet Pol (eta) 78 TLS av UV skader (AA ovenfor TT-dimer C ovenfor 8-oxoG) (defekt gir Xeroderma pigmentosum type V, XPV) Pol (iota) 81 TLS av UV skader. Setter ofte inn feil nukleotid ovenfor skade, men foretrekker G ovenfor U Pol (zeta) 353 TLS? Mispar ekstensjon Pol (kappa) 99 TLS? Mispar ekstensjon. Kan lese gjennom bulky skader dcmp transferase 138 TLS? Setter inn dcmp ovenfor AP-seter Pol (theta) 198 Helikase? Reparasjon av kryssbindinger Pol (lambda) 66 Meiose-assosiert DNA reparasjon Pol (my) 55 Somatisk hypermutering 22 Vil helikasen fortsette å åpne DNA-heliksen om polymerasen stopper? Flere faktorer kan forsinke eller stoppe DNA-polymeriseringen, blant annet mangel på DNA-byggesteiner (eks: Hydroxyurea (Droxia); hemmer ribonukleotid reduktase). For å unngå at helikasekomplekset fortsetter å spole ut ssdna, er polymerasene koblet fysisk sammen med helikasene via et Fork protection complex (FPC), som består av 4 proteiner. FPC-komplekset danner også en plattform for DNA-skade signalisering, og binder kinaser som medierer intras-cellesyklusarrest. 11
12 23 Oppsummering: Hva bør du kunne etter denne forelesningen? Relevante læringsmål, Biokjemi; 5 Genetikk, cellebiologi 5.1 Studenten skal kunne: gjøre detaljert rede for nukleinsyrenes kjemiske og fysiske egenskaper, den genetiske koden, replikasjon, transkripsjon, translasjon og prinsipper for regulering av genekspresjon Initiering av replikasjonen Dannelse av primere og Okazaki-fragment Koordinering av DNA-syntesen i leading og lagging strand Fjerning av gamle primere Hva skjer i telomerregionen? Hva skjer ved inkorporering av feil base, eller hvis replikasjonskomplekset møter en DNA-skade? 12
DNA-replikasjon. DNA-replikasjon. Viktige punkt (repetisjon) Replikasjon foregår i replikasjonsfabrikker. Vil bli gjennomgått: I løpet av cellens
, 1C/D Geir Slupphaug, IKM Vil bli gjennomgått: Hovedvekt på prosesser i eukaryote celler Initiering av replikasjonen I løpet av cellens livssyklus, må DNAinnholdet i cellekjernen fordobles G0 G1 Dannelse
DNA-replikasjon. DNA-replikasjon. Viktige punkt (repetisjon) Replikasjon foregår i replikasjonsfabrikker. Vil bli gjennomgått: I løpet av cellens
, 1C Geir Slupphaug, IKM Vil bli gjennomgått: Hovedvekt på prosesser i eukaryote celler I løpet av cellens livssyklus, må DNAinnholdet i cellekjernen fordobles G0 G1 Initiering av replikasjonen Dannelse
DNA-replikasjon. Dannelse av primere og Okazaki-fragment Koordinering av DNA-syntesen i leading og lagging strand
DNA-replikasjon, 1C Geir Slupphaug, IKM DNA-replikasjon Vil bli gjennomgått: Hovedvekt på prosesser i eukaryote celler Initiering av replikasjonen Dannelse av primere og Okazaki-fragment Koordinering av
Ulike former for DNA-replikasjon. DNA er selv templat for replikasjon. Meselson og Stahls eksperiment (1958) I løpet av cellens
DNA-replikasjon Ulike former for DNA-replikasjon I løpet av cellens livssyklus, må DNAinnholdet i cellekjernen fordobles Dette skjer i S- (syntese-) fasen i cellesyklus. Selve prosessen kalles DNA-replikasjon
I løpet av cellens. fordobles. Dette skjer i S- (syntese-)fasen i cellesyklus. Selve prosessen kalles. DNA-replikasjon
Geir Slupphaug Inst. For Kreftforskning og Molekylærbiologi Det Medisinske Fakultet DNA-replikasjon I løpet av cellens livssyklus, må DNAinnholdet i cellekjernen fordobles G0 G1 2n Dette skjer i S- (syntese-)fasen
Flervalgsoppgaver: proteinsyntese
Flervalgsoppgaver - proteinsyntese Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Proteinsyntese 1 Hva blir transkribert fra denne DNA sekvensen: 3'-C-C-G-A-A-T-G-T-C-5'? A) 3'-G-G-C-U-U-A-C-A-G-5' B) 3'-G-G-C-T-T-A-C-A-G-5'
FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, DNA, RNA, Translasjon, Transkripsjon Proteinsyntese, Cellesyklus
FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2017 7 DNA, RNA, Translasjon, Transkripsjon Proteinsyntese, Cellesyklus Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO 18.09.2017 1 DNA A / C / G / T 2 -deoxyribose monofosfate
ML-208, generell informasjon
ML-208, generell informasjon Emnekode: ML-208 Emnenavn: Molekylærbiologi Dato:20.12.2017 Varighet:4 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader:Lag gjerne tegninger og figurer for å illustrere og forklare
Kapittel 12: FRA DNA TIL PROTEIN:
Kapittel 12: FRA DNA TIL PROTEIN: fra genotype til fenotype 1. Gener og polypeptider 2. DNA, RNA og informasjonsflow 3. Transkripsjon: DNA-dirigert RNA-syntese 4. Den genetiske kode 5. Aktører i Translasjon
Grunnleggende cellebiologi
Grunnleggende cellebiologi Ann Kristin Sjaastad Sert. yrkeshygieniker, Dr. Philos HMS-seksjonen, NTNU Tema Cellens oppbygning Transportmekanismer Arvestoff og proteinsyntese Mutasjoner og genotoksisitet
Flervalgsoppgaver: Arvestoffet
Flervalgsoppgaver - Arvestoffet ver oppgave har ett riktig svaralternativ Arvestoffet 1 va er komponentene i et DNA-nukleotid? A) et par komplementære baser B) en dobbelthelix som holdes sammen av hydrogenbindinger
Kapittel 14: Det eukaryote genom og dets uttrykksregulering
Kapittel 14: Det eukaryote genom og dets uttrykksregulering Innhold: 1. Det humane genom 2. Struktur av protein-kodende gener 3. RNA processering 4. Transkripsjonell kontroll 5. Posttranskripsjonell kontroll
ML-208, generell informasjon
ML-208, generell informasjon Emnekode: ML-208 Emnenavn: Molekylærbiologi Dato:20.12.2017 Varighet:4 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader:Lag gjerne tegninger og figurer for å illustrere og forklare
Sammenligningen mellom Arabidopsis thaliana genomet og de kjente genomene fra cyanobakterier, gjær, bananflue og nematode, viser bl. a.
Sammenligningen mellom Arabidopsis thaliana genomet og de kjente genomene fra cyanobakterier, gjær, bananflue og nematode, viser bl. a. Antall gener som er involvert i cellulær kommunikasjon og signaloverføring
UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i MBV 1030 Generell biokjemi Eksamensdag: 6. /7. januar 2005 Tid for eksamen: Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: 1 Tillatte hjelpemidler:
FLERVALGSOPPGAVER BIOTEKNOLOGI
FLERVALGSOPPGAVER BIOTEKNOLOGI FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 V2008 - V2011 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver
EKSAMEN I EMNE TBT4100 BIOKJEMI GRUNNKURS. 29. november 2007 kl
NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR BIOTEKNOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Institutt for bioteknologi, Gløshaugen Professor Kjell M. Vårum, tlf. 93324 (mob. 930 22165) EKSAMEN
Amplifikasjonsteknikker - andre metoder
Amplifikasjonsteknikker - andre metoder Svein Arne Nordbø TH-28973 17.03.15 Alternative amplifikasjonsmetoder Templat-amplifikasjons metoder Signal-amplifikasjonsmetoder Templat-amplifikasjons metoder
Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen, 98691. EKSAMEN I: BI1001 Celle- og molekylærbiologi BOKMÅL
Side 1 av 5 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen, 98691 EKSAMEN I: BI1001 Celle-
EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Berit Johansen Tlf.: 91897000 Eksamensdato: 04. desember
Cellesyklus. Medisin stadium IA, 17. september 2012
Cellesyklus Medisin stadium IA, 17. september 2012 Trude Helen Flo Cellesyklus: En oversikt Definisjoner De ulike fasene av cellesyklus Regulering av cellesyklus Kort om apoptose Kort om stamceller Cellesyklus:
Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen (91897000) EKSAMEN I: BI1001 Celle- og molekylærbiologi BOKMÅL
1 av 7 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen (91897000) EKSAMEN I: BI1001 Celle-
DNA - kroppens byggestener
DNA - kroppens byggestener Nina Baltzersen 22. september 2011 Enten man har slått seg, er forkjølet, støl etter trening eller rett og slett bare har en vanlig dag, så arbeider kroppen for fullt med å reparere
NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK. EKSAMEN I FAG CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl
NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Professor Tore Lindmo Tlf.:93432 EKSAMEN I FAG 74618 CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl
Cellesignalisering II: Reseptor tyrosin kinaser, cytosoliske kinaser
Cellesignalisering II: Reseptor tyrosin kinaser, cytosoliske kinaser! Introduksjon! Definisjon og klassifisering! Kinasefamilier: Receptor/cytosol! Receptor Tyrosin kinase-mediert signalisering! MAP kinase
EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for biologi KSAMNSOPPGAV I BI1001 CLL- OG MOLKYLÆRBIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Jens Rohloff Tlf.: 97608994 ksamensdato: 4. juni 2010 ksamenstid:
Eksamensoppgave i BI1001 Celle og Molekylærbiologi
Institutt for Biologi Eksamensoppgave i BI1001 Celle og Molekylærbiologi Faglig kontakt under eksamen: Professor Berit Johansen Tlf.: 73598691 Eksamensdato: 30 november Eksamenstid (fra-til): 9-15 Hjelpemiddelkode/Tillatte
Kap 12. Det eukaryote kromosom. En organelle for pakking og styring av DNA
Kap 12. Det eukaryote kromosom En organelle for pakking og styring av DNA Oversikt over kapittel 12 Komponentene i et kromosom: DNA, histoner, og nonhiston proteiner Ett langt DNA molekyl og mange typer
Oppgave 2b V1979 Hvor i cellen foregår proteinsyntesen, og hvordan virker DNA og RNA i cellen under proteinsyntesen?
Bi2 «Genetikk» [3B] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for transkripsjon og translasjon av gen og forklare korleis regulering av gen kan styre biologiske prosessar. Oppgave 2b V1979
UNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i MBV 1030 Generell biokjemi Eksamensdag: Mandag 6. desember 2004 Tid for eksamen: kl. 09.00 12.00 Oppgavesettet er på 9 sider Vedlegg:
Introduksjon til Biokjemi. Ingar Leiros, Institutt for Kjemi, UiT
Introduksjon til Biokjemi Ingar Leiros, Institutt for Kjemi, UiT Biokjemi Biokjemi (Wikipedia): -Studien av de kjemiske prosesser i levende organismer, eller sagt på en annen måte; det molekylære grunnlaget
BI Celle- og molekylærbiologi
BI1001 1 Celle- og molekylærbiologi Oppgaver Oppgavetype Vurdering Startside Dokument Automatisk poengsum 1 1a Skriveoppgave Manuell poengsum 2 1b Skriveoppgave Manuell poengsum 3 1c Skriveoppgave Manuell
EKSAMEN I BI1001 CELLE OG MOLEKYLÆRBIOLOGI
Fag/ Emnekode: BI1001 Dato: Kandidatnr.: Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet Institutt for Biologi EKSAMEN I BI1001 CELLE OG MOLEKYLÆRBIOLOGI Ansvarlig kontakt ved eksamen: Berit Johansen Phone:
REGULERING AV TRANSKRIPSJON I EUKARYOTE ORGANISMER
REGULERING AV TRANSKRIPSJON I EUKARYOTE ORGANISMER av Frank Skorpen, IKM, DMF, NTNU FORELESNING April 2001 Cellebiologi - Hovedfag 1 REGULERING AV TRANSKRIPSJON I EUKARYOTE ORGANISMER Det er flere nøkkel-mekanismer
Hvordan standardisere en metode for isolering av plasmid til syntese av diabetes antigener?
Hvordan standardisere en metode for isolering av plasmid til syntese av diabetes antigener? Ranveig Østrem, Bioingeniør Hormonlaboratoriet, Aker Oslo Universitetssykehus Bakgrunn for analysen Pasienter
Faglig kontaktperson under eksamen: Jens Rohloff (mob 97608994)
Side 1 av 6 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Jens Rohloff (mob 97608994) EKSAMEN I: BI1001
FYS3710 Molekylærbiologi
1 2 I en eukaryot celle er kromosomene festet i en indre membran som omgir en kjerne. Proteinene produseres i cellens cytoplasma. 3 I en prokaryot celle (for eksempel en bakteriecelle) er det ett kromosom.
EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Jens Rohloff Tlf.: 976 08 994 - Eksamensdato: 29.5.2008
Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden
Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Arvestoff Genetisk materiale, DNA. Baser En del av et nukleotid som betegnes med bokstavene A, C, G og T. Med disse fire bokstavene skriver DNAtrådene sine beskjeder
Regulering av DNA Transkripsjon i Eukaryote Organismer. ID, Kull 99, Vår 2001 Frank Skorpen IKM, DMF
Regulering av DNA Transkripsjon i Eukaryote Organismer ID, Kull 99, Vår 2001 Frank Skorpen IKM, DMF 1 Regulering av gen-uttrykk på mange nivåer Klargjøring av DNA Transkripsjon Initiering Stopp hnrna prosessering
Protein Sorting- Kap. 17
Forelesninger i BI 212 - Cellebiologi - Våren 2002 Protein Sorting- Kap. 17 Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu e-mail : Tor- Henning.Iversen@chembio chembio.ntnu.no Tlf.
Naturfag for ungdomstrinnet
Naturfag for ungdomstrinnet Arv Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om arvestoffet, DNA celledeling genetisk variasjon arv 2 DNA Arvestoffet kalles DNA. DNA er kjempestore molekyler som inneholder
Foreleser: Eivind Coward, kontor 5. etg. Datablokken. coward@ii.uib.no Gruppeleder: Harald Barsnes
Foreleser: Eivind Coward, kontor 5. etg. Datablokken. coward@ii.uib.no Gruppeleder: Harald Barsnes Forelesninger: tirsdag og fredag 12 14 rom 2104 Øvinger: fredag 10 12 rom 2143 Gi en innføring i noen
Oncogenic Mutations Affecting Cell Proliferation
Oncogenic Mutations Affecting Cell Proliferation Fra RTK til Nucleus (Boka s.1070-74) Normalt kreves et vekst stimulerende signal ( growth factor eks. PDGF, EGF, NGF) for at celler skal gå inn i celledeling,
GENER, genregulering, og genfamilier
GENER, genregulering, og genfamilier 1-A, H-11 Forelesning 21.11.11 Frank Skorpen, Institutt for Laboratoriemedisin, Barne- og Kvinnesykdommer, DMF, NTNU Gener Kromosom, kromatin og DNA Hva er et gen?
NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK
Side av 1 av5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Catharina Davies Tel 73593688 eller
Reproduksjon av dyrevirus. Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring
Reproduksjon av dyrevirus Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring ATTACHMENT Click after each step to view process PENETRATION
Kapittel 16 Utvikling: differensielt genuttrykk
Kapittel 16 Utvikling: differensielt genuttrykk 1. Utvikling 2. Differensielt genuttrykks rolle i celledifferensiering 3. Polaritets rolle i cellebestemmelse 4. Embryonisk induksjon i cellebestemmelse
GENTEKNOLOGISK ARBEID MED NAKENT DNA
Sosial- og helsedepartementet Pb 8011 Dep. 0030 OSLO Oslo, 2. mai 1996. Ref. 96/00015-003RKA/401 GENTEKNOLOGISK ARBEID MED NAKENT DNA Det vises til brev fra Sosial- og helsedepartementet datert 6. februar
FARGEGENETIKK. av Cecilie Schleer
FARGEGENETIKK Del 1: Introduksjon til genetikk av Cecilie Schleer Genetikk er læren om biologisk arvelighet. For å få fullt utbytte av fargegenetikk er det helt essensielt å forstå de genetiske begrepene
Reproduksjon av dyrevirus. Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring
Reproduksjon av dyrevirus Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring ATTACHMENT Click after each step to view process PENETRATION
Fasit til oppgavene. K-skallet L-skallet M-skallet
Kapittel 1 1. Tegn atomet til grunnstoffet svovel (S), og få med antall protoner, nøytroner, elektroner, elektronskall og antall valenselektroner. K-skallet L-skallet M-skallet Svovel har, som vi kan se
Vcu. ( K"nto ev-e<ne* - fil, H-oS) UNIVERSITETET I OSLO. Det matemati sk-n aturviten skapelige fakultet. Eksamen i MBV 1030 Generell biokjemi
Vcu UNIVERSITETET I OSLO ( K"nto ev-e
Figurer kapittel 8: Bioteknologi Figur s
2 Figurer kapittel 8: Bioteknologi Figur s. 236 237 5' 3' 5' 3' DNA-primer 5' 3' DNA bit som skal kopieres Oppvarming 3' 5' 5' DNAprimer tilsettes 3' 3' 5' DNApolymerase Nytt DNA dannes Kopieringen gjentas
Kokeboka, oppskriften og kirsebærpaien
Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Farefull spleising - en ny måte å tenke om det skadelige huntingtinproteinet Forskere
Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling?
Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Hege G. Russnes Forsker ved Avd. For Genetikk, Institutt for Kreftforskning og overlege ved Avd. For Patologi Oslo Universitetssykehus
Nukleinsyrer basal innføring
Nukleinsyrer basal innføring (+ Noen sentrale teknikker og analysemetoder) Geir Slupphaug, Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin Litt historikk DNA ble først isolert av Johannes F. Miescher
FLERVALGSOPPGAVER GENETIKK
FLERVALGSOPPGAVER GENETIKK FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver oppgave, og bare ett
BIOS 2 Biologi
. Figurer kapittel 2: Energi Figur s. 48 Solenergi Økosystem CO 2 + 2 O Fotosyntese i kloroplaster Organiske molekyler + O 2 Celleånding i mitokondrier Energi til arbeid Varme rodusentene i økosystemet
EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Jens Rohloff Tlf.: 97608994 Eksamensdato: 14. desember
4260 Mikrobiologi. Midtprøveoppgaver. 02. oktober 2013
1 Høgskolen i Telemark Fakultet for allmennvitenskapelige fag 4260 Mikrobiologi Midtprøveoppgaver 02. oktober 2013 Tid: 2 timer Sidetall: 7 (40 spørsmål) Hjelpemidler: Ingen Velg kun ett svaralternativ
Medisin stadium 1A Geir Slupphaug, IKM. Den eukaryote cellen I
Medisin stadium 1A Geir Slupphaug, IKM Den eukaryote cellen I Celler finnes i utallige varianter Prokaryote celler Prokaryote celler deles inn i archaebakterier og eubakterier. De er relativt små (1-5
Den eukaryote cellen I. Prokaryote celler
Medisin stadium 1A Geir Slupphaug, IKM Celler finnes i utallige varianter Den eukaryote cellen I Prokaryote celler deles inn i archaebakterier og eubakterier. De er relativt små (1-5 μm) og har en enkel
Forelesninger i BI Cellebiologi. Enzymer : senker aktiveringsenergien. Figure 6.13
Enzymer : senker aktiveringsenergien Figure 6.13 Aktive seter : camp-avhengig protein kinase *For å illustrere hvordan det aktive setet binder et spesifikt substrat er valgt som eksempel camp-avhengig
Hvordan klarer organismer å vedlikeholde arvematerialet?
NTVA Julemøte 9. desember 2011 Hvordan klarer organismer å vedlikeholde arvematerialet? Hans E. Krokan Institutt for kreftforskning og molekylær medisin Det medisinske fakultet, NTNU DNA, vårt arvemateriale,
Så, hvordan lager man nye nerveceller?
Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Å omdanne hudceller til hjerneceller: et gjennombrudd innen forskning på Huntingtons
Nye genetiske metoder for en mer effektiv overvåkning av giftproduserende cyanobakterier
Nye genetiske metoder for en mer effektiv overvåkning av giftproduserende cyanobakterier Sigrid Haande, NIVA Fagtreff i Vannforeningen, 11.05.2009 25. mai 2009 1 Innhold Toksinproduserende cyanobakterier
Hovedområde: Bioteknologi Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002).
Hovedområde: Bioteknologi Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 26 V2008 Et eksempel på godkjent bruk av bioteknologi i Norge er A) gentesting for arvelige sykdommer B) genterapi
«Immunterapi» Kreftutvikling. Myelomatose. Immunterapi. Anders'Sundan Senter'for'myelomforskning Institutt'for'klinisk'og'molekylær'medisin,'NTNU
«Immunterapi» Kreftutvikling Myelomatose Immunterapi Anders'Sundan Senter'for'myelomforskning Institutt'for'klinisk'og'molekylær'medisin,'NTNU 1 Kreft er genetiske sykdommer i den forstand at det alltid
SENSORVEILEDNING. Dato: Eventuelt:
SENSORVEILEDNING Emnekode: HSB1309 Emnenavn: Biokjemi Eksamensform: Skriftlig Dato: 03.06.19 Faglærer(e): Norunn Storbakk Eventuelt: Oppgave 1 a) Tegn og beskriv byggesteiner, oppbygging og strukturen
GRUNNLEGGENDE GENETISKE BEGREPER Del I - en serie om kattegenetikk
GRUNNLEGGENDE GENETISKE BEGREPER Del I - en serie om kattegenetikk Dette er første del i en serie om kattegenetikk. I denne første delen vil jeg ta for meg de ulike genetiske begrepene som blir brukt i
Universitetet i Oslo
Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: MBV1030 - Generell biokjemi Eksamenstype: Midtterminseksamen Eksamensdag: Mandag 11. oktober 2004 Tid for eksamen: kl 14.30 17.30
EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 Celle- og molekylærbiologi
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for Biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 Celle- og molekylærbiologi Faglig kontakt under eksamen: Berit Johansen Tlf.: 91897000 - Eksamensdato: 16.1.010
Kapittel 20, introduksjon
Kapittel 20, introduksjon Ekstracellulær signalisering Syntese Frigjøring Transport Forandring av cellulær metabolisme, funksjon, utvikling (trigga av reseptor-signal komplekset) Fjerning av signalet Signalisering
Cellebiologiske prosesser som respons på virusinfeksjon
Cellebiologiske prosesser som respons på virusinfeksjon PBM 336 2005 Siri Mjaaland Infeksjoner - immunresponser 1 Figure 2-49 Interferoner Uspesifikk immunitet viral infeksjon stimulerer direkte produksjon
Medisin stadium 1A Geir Slupphaug, IKM. Den eukaryote cellen II
Medisin stadium 1A Geir Slupphaug, IKM Den eukaryote cellen II Cellens hovedstrukturer og -funksjoner Plasma membran Cellekjernen Lipider proteiner Kjernemembran Nukleoplasma Omslutter cellen Regulerer
PATENTKRAV. og en første lett kjede og en andre lett kjede, hvor første og andre lette kjeder er forskjellige.
1 PATENTKRAV 1. Isolert monoklonalt antistoff som bærer en forskjellig spesifisitet i hvert kombinasjonssete og som består av to kopier av et enkelt tung kjede polypeptid og en første lett kjede og en
EKSAMEN I EMNE TBT4102 BIOKJEMI I. 2. desember 2011 kl
NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR BIOTEKNOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Institutt for bioteknologi, Gløshaugen Hanne Jørgensen, tlf. 591685 EKSAMEN I EMNE TBT4102 BIOKJEMI
Genomiske ustabilitetsmekanismer
Genomiske ustabilitetsmekanismer Konstruksjon og undersøkelse av konsekvensene av en mutasjon i PCNA Kristine Paulseth Larsen 45 studiepoeng Masteroppgave i farmasi ved Farmasøytisk institutt Det matematisk-naturvitenskapelige
Bioenergetikk og Krebs syklus Oksidativ fosforylering
Bioenergetikk og Krebs syklus Oksidativ fosforylering Bioenergetikk, IA 2015 Det store bildet Bioenergetikk ATP Den mengden ATP som brytes ned og dannes pr dag hos mennesket, tilsvarer omtrent kroppsvekten
Holder cytoplasmaet på plass. Regulerer transporten inn i og ut av cellen og har kontakt med naboceller.
Figurer kapittel 7 Fra gen til egenskap Figur s. 189 elledel ellemembran ytoplasma Lysosom Ribosom Mitokondrie Kanalnettverk (endoplasmatisk nettverk) Kjernemembran ellekjerne rvestoff (= DN) Molekyl Protein
Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen (98691), Anita Skarstad (51266)
Side 1 av 6 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen (98691), Anita Skarstad (51266)
Epigenetikk; arvesynden i ny innpakning? Dag O. Hessen University of Oslo, Dept. Biology Center of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES)
Epigenetikk; arvesynden i ny innpakning? Dag O. Hessen University of Oslo, Dept. Biology Center of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) Den genetiske kode Oppnøstingen av den genetiske kode foregikk
Hfr-stammer Kartlegging ved avbrutt konjugasjon (time of entry)
BAKTERIE OG FAG GENETIKK Man studerer ofte E. coli fordi den inneholder få gener (4700 kb)sammenlihgnet med menneskets ca 6 mill kb, har kort generasjonstid (20 min) og er hele livssyklusen i haploid tilstand.
Hva er Immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning, NTNU
Hva er Immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning, NTNU 1 3 typer immunterapi; Antistoffer som aktiverer immunforsvaret mot kreftcellene. (Anti-CTLA4, -PD1/PD1L) Antistoffer som binder kreftceller
Celle- og molekylærbiologi. 2.januar 2019 kl Maria Dung Cao. Mette Lundstrøm Dahl. Norunn Konstanse Storbakk
SENSORVEILEDNING Emnekode: IRBIO24016 Emnenavn: Celle- og molekylærbiologi Eksamensform: Skriftlig Dato: 2.januar 2019 kl.09.00-13.00 Faglærer(e): Maria Dung Cao Mette Lundstrøm Dahl Norunn Konstanse Storbakk
Forelesninger i BI Cellebiologi. Denaturering og renaturering. Figure 3-13
Figure 3.9 Denaturering og renaturering Figure 3-13 Denaturering og renaturering Figure 3-14 Viser tre trinn i refolding av et protein som har vært denaturert. Molten globule -formen er en intermediær
Læringsutbyttebeskrivelser
Delemne 1.5: Gener, celleproliferasjon og kreft Inngår i emne: MED-1501 Medisin og odontologi 1. studieår Oppdatert dato: 10. november 2018 Godkjent av Studieplanutvalget medisin Omfang: 5 uker Faglig
UNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i : INF2300 Grunnkurs i bioinformatikk Eksamensdag : Tirsdag 15. juni 2004 Tid for eksamen : 09.00 12.00 Oppgavesettet er på : 13
~ høgskolen i oslo. Emne: Biokjemi. Emnekode: SO 461 K Faglig veileder: Ragnhild Augustson. Pruppe(r): 2K. Dato: Antall oppgaver: 4
høgskolen i oslo Emne: Biokjemi Emnekode: SO 461 K Faglig veileder: Ragnhild Augustson Pruppe(r): 2K Eksamensoppgaven består av: Antall sider (inkl. forsiden): 3 Dato: 15.06.04 Antall oppgaver: 4 Eksamenstid:
Hvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen
Hvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen Responser Noen bruker vi hele tiden Noen bruker vi sjelden Noen har vi nesten ikke brukt! Where is the f.. response!? Klasser Funksjonelle
Viktige opplysninger: Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall vekttall er vist i parentes ved hver spørsmålsgruppe.
Ordinær eksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM2 Vår 2012 Onsdag 20. juni 2012 kl. 09:00-15:00 Oppgavesettet består av 6 sider, inkludert vedlegg Viktige opplysninger: Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall
Avl for auka produktivitet. QTL som nytt hjelpemiddel i avlsarbeidet.
Avl for auka produktivitet. QTL som nytt hjelpemiddel i avlsarbeidet. Håvard Bakke Avlsmålene til SalmoBreed er: En frisk og robust fisk med gode produksjonsegenskaper. 1.Tilvekst 2. Helse 3. Kvalitet
BI 212- Protein Sorting - Kap. 17 Syntese og mål for mitokondrie- og kloroplast-proteiner (forts.)
Syntese og mål for mitokondrie- og kloroplast-proteiner (forts.) Veiene for opptak fra cytosol av kloroplast-proteiner Opptak av proteiner fra cytosol til kloroplaster ligner mye på mitokondrie-importen
Kosmos SF. Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk. Akvakultur
Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk
1. En ikke-naturlig forekommende eller konstruert sammensetning omfattende:
1 Patentkrav EP2931898 1. En ikke-naturlig forekommende eller konstruert sammensetning omfattende: et leveringssystem som er operativt konfigurert for å levere CRISPR-Caskomplekskomponenter eller polynukleotidsekvenser
Den eukaryote cellen II Animalsk celle. Endoplasmatisk retikulum
Medisin stadium 1A Geir Slupphaug, IKM Cellens hovedstrukturer og -funksjoner Den eukaryote cellen II Animalsk celle Plasma membran Cellekjernen Organeller Lipider proteiner Kjernemembran Nukleoplasma
Metode for å kartlegge DNA-et og båndmønsteret det har. Brukes for å kartlegge slektskap eller identifisere individer innenfor rettsmedisin.
8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur side 238 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk Husdyravl