Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst Bystyret 06.09.2011 90/2011

Like dokumenter
ENDRING AV OPPTAKSREGLENE FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I FORBINDELSE MED INNFØRING AV BARNEHAGERETT

HØRING OM ENDRING I BARNEHAGELOVEN - KORTERE VENTETID PÅ BARNEHAGEPLASS

Hovedopptak barnehager 2012, utfordringer i forhold til årets hovedopptak knyttet til kapasitet

Hovedopptak barnehager utfordringer knyttet til retten til barnehageplass

BESKRIVELSE AV RUTINER FOR SAMORDNET OPPTAKSPROSESS I BARNEHAGENE I LYNGDAL 2016.

ENDRING AV RUTINE VED UTMÅLING AV TILSKUDD TIL IKKE- KOMMUNALE BARNHAGER

Saksframlegg. STATUS FOR BARNEHAGETILBUDET PR 2009 OG NYE OPPTAKSKRITERIER FOR 2010 Arkivsaksnr.: 09/41105

Vedtekter for kommunale barnehager i Stavanger kommune

Drifts- og investeringsplan for barnehage

Namdalseid kommune. Saksframlegg. Høring om endringer i barnehageloven - uttalelse

KOMMUNENS FRAMTIDIGE BARNEHAGETILBUD OG BARNEHAGESTRUKTUR

Saksframlegg. Trondheim kommune. MELDING OM OPPTAK TIL BARNEHAGEPLASS 2004 Arkivsaksnr.: 04/ Forslag til vedtak:

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/794-1 Arkiv: A10 &60 Saksbehandler: Kariann Hætta INNFØRING AV TO HOVEDOPPTAK

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret

Stavanger kommune gir sin tilslutning til forslag om at barnehageloven 12a skal lyde:

Saksframlegg. Saksb: Marianne Slåen Bruket Arkiv: 14/40-1 Dato:

Saksframlegg. Trondheim kommune. MELDING OM OPPTAK TIL BARNEHAGEPLASS 2008 Arkivsaksnr.: 08/ Forslag til vedtak/innstilling:

Verdal kommune Sakspapir

Vedtekter for kommunale barnehager i Stavanger kommune

Skole og barnehage. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO SVAR PÅ HØRING. NOU 2012:1 TIL BARNAS BESTE - NY LOVGIVNING FOR BARNEHAGENE

Lokale retningslinjer for samarbeid mellom kommunen og ikkekommunale barnehager i Inderøy kommune

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyre

Høring - NOU 2012: 1 "Til barnas beste" - Ny lovgivning for barnehagene. Saksordfører: Jan Åge Størseth

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite oppvekst Kommunestyret

Vedtekter for kommunale barnehager i Stavanger kommune

VEDTEKTER FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE I BARDU

Barnehagen er organisert som aksjeselskap som eies av Grenland Barnehagedrift AS.

Byrådssak 393/16. Justering av opptaksordning for barnehager i Bergen ESARK

Vedtekter og reglement

Høringsutkast: Lokale retningslinjer for samarbeid mellom kommunen og ikkekommunale barnehager i Hurdal kommune tilskuddsåret 2015

Kommunestyret vedtok i k.sak 125/2006 årsbudsjett for 2007 og handlingsprogram med økonomiplan for Vedtakets punkt 20 var:

Barnehagene i Nittedal kommune 2017

VEDTEKTER FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE I BARDU

Høringsuttalelse om endringer i barnehageloven kortere ventetid på barnehageplass

SØKNAD OM GARANTI FOR KOMMUNALT TILSKUDD FOR ETABLERING AV NY BARNEHAGE PÅ RÅNÅSFOSS

Saksfremlegg. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører.

Rådmannens innstilling: «Barnehagebehovsplan for Ås kommune » godkjennes med følgende innstilling og rekkefølge:

KOMMUNESTRUKTURPROSJEKTET. Utredning av tema 1: BARNEHAGE

Vedtekter for barnehagene i Agdenes

Saksframlegg. Saksb: Marianne Bruket Arkiv: 18/323-1 Dato: BARNEHAGE, ENDRING I FORSKRIFT OM PEDAGOGISK BEMANNING

SAKSFREMLEGG. Vedlegg: Søknad av fra foreldre i Rognsund om opprettelse av barnehagetilbud i området.

Saksframlegg. ENDRINGER I UTBYGGINGSPROGRAMMET FOR BARNEHAGE Arkivsaksnr.: 10/11885

Drifts- og investeringsplan

Saksframlegg. NYE OPPTAKSKRITERIER TIL PLASS I TRONDHEIMSBARNEHAGENE FRA Arkivsaksnr.: 08/37796

SØKNAD OM UTVIDET GARANTI FOR LÅN - STRUTS`EN ET PEDAGOGISK BARNESENTER A/S

Øyan barnehage as Telneset 2500 TYNSET. Tlf VEDTEKTER FOR ØYAN BARNEHAGE

Samarbeidsavtale. mellom X barnehage og Kongsberg kommune.

TO HOVEDOPPTAK I BARNEHAGE ELLER MER FORTLØPENDE OPPTAK

4 Opptaksregler Søknad Søknadsfrist 1. mars Opptak Opptakskrets Tildeling av plass Supplerende opptak Annet

RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur

Saksframlegg. NY SØKNADSFRIST FOR BARN FØDT ETTER VED HOVEDOPPTAKET TIL BARNEHAGEPLASS I 2009 Arkivsaksnr.: 09/11193

Utviklingsplan barnehagedrift - Namsos kommune,

VEDTEKTER FOR SKRUKKETROLLET FAMILIEBARNEHAGE

KOMMUNEDELPLAN BARNEHAGE DEBATTHEFTE

Barnehagen skal drives i samsvar med de til enhver tid gjeldende lover, forskrifter, vedtekter og årsplan for barnehagens pedagogiske virksomhet.

Orienteringssak - behov for nye barnehageplasser i Ås kommune.

Drifts- og investeringsplan for barnehage

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Vibeke Hillestrøm Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 15/1731

Forslag vedtatt av Fellesnemda i møtet Forskrift om vedtekter for kommunale barnehager i Asker kommune

Høringsnotat om kortere ventetid til barnehageplass

Bygging av ny barnehage på Støren

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I BÆRUM. Sist endret av Sektorutvalg barn og unge og

Molde kommune Rådmannen

V E D T E K T E R FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I ØSTRE TOTEN. Vedtektene gjelder for barnehager som eies og drives av Østre Toten kommune.

Vedtatt i kommunestyret 1. februar 2012 sak 7/12

VEDTEKTER FOR OPPDAL KOMMUNALE BARNEHAGER.

Vedtekter og reglement

Saksframlegg. Saksb: Marianne Bruket Arkiv: A10 &60 18/ Dato:

VEDTEKTER FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE I HEMNE BAKKELY BARNEHAGE GRØTNES BARNEHAGE SVANEM BARNEHAGE VINJE BARNEHAGE

Prinsipper vedr åpningstider barnehagene i Hattfjelldal

VEDTEKTER FOR BARNEHAGENE I TRANØY

Arkivn r: A10 &13 L37010/07

Informasjon om søknad og opptak Barnehageplass i Tromsø. Samordnet opptak. Private og offentlige barnehager

Vedtekter for Fagertun

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Kommunestyret. Sak angående videreføring av tilskudd til Fosslibekken barnehage AS

VESTBY KOMMUNE RO Barnehage

Vedtekter for Villa Villekulla familiebarnehage

Komité for oppvekst behandlet saken i sitt møte , med følgende vedtak:

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/267-1 Arkiv: A10 Sakbeh.: Tor Fredriksen Sakstittel: SØKNAD OM BARNEHAGETILBUD I ROGNSUND

LOKALE RETNINGSLINJER FOR SAMARBEID MELLOM KOMMUNEN OG IKKE KOMMUNALE BARNEHAGER I NES KOMMUNE

Saksbehandler: Bjørg Fladeby Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 10/ Dato: * HØRING - NYTT FINANSIERINGSSYSTEM FOR IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER

Vedtekter. for barnehagene i Rennebu. Vedtatt av kommunestyret 13. desember 2007

VEDTEKTER FOR TUSSELADDEN FAMILIEBARNEHAGE. Gjeldende fra august 2015 EIERFORHOLD

VEDTEKTER FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE I HEMNE KOMMUNE BAKKELY BARNEHAGE GRØTNES BARNEHAGE SVANEM BARNEHAGE VINJE BARNEHAGE

VEDTEKTER KOMMUNALE BARNEHAGER

Barnehager BARNE- OG FAMILIEDEP AP.YJVNR.: 3 Q Q. SAKSBEH: SAKSitiFt.:-Z,,

Her finner dere oversikt over tall for barn og ansatte i barnehager per 15. desember 2016.

RUTINER FOR SAMORDNA OPPTAK BARNEHAGER

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref KRI

Møtedato: /10

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

Saksframlegg. UTNYTTELSE AV LEKE- OG OPPHOLDSAREALET I BARNEHAGENE Arkivsaksnr.: 10/35759

Vedtekter for Nordre Øyen Barnehage i henhold til Barnehageloven 7.

Vedtekter for barnehagene i Agdenes. Forslag

V E D T E K T E R FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I ØSTRE TOTEN. Vedtektene gjelder for barnehager som eies og drives av Østre Toten kommune.

Høringsuttalelse om endringer i barnehageloven - Rett til plass for barn født i november

Vedtekter for Høtten Barnehage

Vedtekter Kommunale barnehager

Transkript:

SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201104800 : E: 144 A10 : Mai Elin Tveit Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 05.09.2011 60/2011 Bystyret 06.09.2011 90/2011 PLAN FOR BARNEHAGEUTBYGGING 2012-2015 1. Saken gjelder: Rådmannens forslag til barnehageutbygging for perioden 2012-2015 2. Lovgrunnlag og vedtak fattet av bystyret 2.1 I 2009 ble følgende endringer gjort i Lov om barnehager: Kommunen har plikt til å tilby plass i barnehage til barn under opplæringspliktig alder som er bosatt i kommunen, jf. 12a. Utbyggingsmønster og driftsformer skal tilpasses lokale forhold og behov. Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august i samsvar med denne loven med forskrifter. Barnet har rett til plass i barnehage i den kommunen der det er bosatt. 2.2 Regler for opptak Kommunen skal ha minimum ett opptak i året. Søknadsfrist til opptaket fastsettes av kommunen. Det kan i forbindelse med samordnet opptak søkes på fire barnehager som søkerne rangerer. Søkerne som ikke blir tildelt plass i forhold til sitt første valg har lovfestet rett til å stå på venteliste i forhold til sitt første valg. Søkere med barnehagerett som ikke får noen av de barnehagene de har søkt på blir gitt mulighet til omprioritering til barnehager med ledig plasser. 2.3 Finansiering Kommunene har fått ansvar for å bygge ut et tilstrekkelig antall barnehageplasser, og fikk ved overgang til rammefinansiering av barnehagesektoren fra 01.01.2011 det totale ansvaret for finansiering av de private barnehagene. Utmåling av tilskuddet skal gjøres slik at en privat barnehageplass finansieres likt med en kommunal plass. Dette innebærer at kostnadene for en barnehageplass for kommunen vil være lik uavhengig om plassen drives privat eller kommunalt når det gjelder drift. Når det gjelder kapitalkostnader har Sandnes valgt (jf B.sak 57/11) å bruke nasjonal sats, hovedsakelig fordi vi mangler en god nok oversikt over kapitalkostnader til egne barnehagebygg. Alternativet ville vært å beregne de reelle kapitalkostnadene for alle de kommunale barnehagebyggene og finansiere de private barnehagene i samsvar med kommunens reelle kapitalkostnader. Det vil være en betydelig arbeidsprosess å utføre slike beregninger med tilstrekkelig nøyaktighet til at disse kan legges til grunn. Dette er situasjonen i flertallet av kommunene, og departementet går derfor langt i å anbefale kommunene å bruke nasjonale satser. Det store flertallet av kommuner har valgt å finansiere de private barnehagenes kapitalkostnader etter nasjonale satser. Innretningen i forhold til finansiering av de private barnehagene reguleres i stor grad av forskrift. Bystyret har i vedtak av 31.mai 2011 som en overgangsordning lagt inn at nyere barnehager gis mulighet for å søke ekstra kapitaltilskudd. Side 1 av 11

Sandnes kommune stiller følgende betingelser for økt kapitaltilskudd: Barnehagen skal ved opptak prioritere barn med barnehagerett innenfor sin opptakskrets. Barnehagen kan likevel ta inn barn til eier, og et tilstrekkelig antall plasser til ansatte slik at driften sikres. Barnehagen skal ta inn nye barn på plasser som blir ledig. Dette gjelder plasser som barnehagen allerede mottar tilskudd for på bakgrunn av tellingen 15. desember. Det vil bli foretatt en rimelighetsvurdering dersom det viser seg at barnehagen ikke har nok søkere på sin søkerliste for å kunne fylle opp ledige plasser. Bystyret har videre vedtatt at tilskudd beregnes ut fra årsmelding for barnehagene pr. 15. desember hvert år. Det er videre lagt inn mulighet for å melde endringer to ganger i året, 1. mai og 15. september. Samtidig er det gjort endringer i lovverket slik at finansiering av private barnehager knyttes opp til kommunenes plan for barnehageutbygging. Dette innebærer at barnehager som ikke er en del av kommunens planer, ikke lenger har krav på offentlige driftstilskudd. Kommunene er med dette gitt større mulighet for å styre utvikling av barnehagetilbudet. Kommunen har imidlertid finansieringsplikt for barnehager etablert innen 31. desember 2010. Private barnehager har fremdeles rett til å ha sine egne vedtekter, herunder å definere opptakskrets og bestemme egne opptaksregler. I opptaksreglene til de kommunale barnehagene prioriteres barn med barnehagerett. Overgangen til rammefinansiering betydde overgang fra stykkprisfinansiering av barnehageplasser til finansiering basert på kriterier som antall barn i barnehagealder, barn som mottar kontantstøtte og foreldrenes utdanningsnivå. Rådmannen bemerker at rammetilskuddet ikke tar hensyn til kommunens vekst. Sandnes kommune fastsatte ved behandlingen av økonomiplanen for 2011-2014 at ambisjonsnivå for antall barnehageplasser er å tilby plass til søkere som har barnehagerett. 3. Vurderinger av behovene for og dimensjoneringen av barnehageplasser 3.1 Behovet for barnehageplasser Tallfesting av hva som er full barnehagedekning har vist seg å være vanskelig. Andelen barn det søkes barnehageplass for i forhold til totalt antall barn i hver enkelt aldersgruppe, er stadig økende. Det antas at tilgjengelighet samt lavere pris vil ha innvirkning på søkermengden. Sandnes kommune har de siste årene vokst med ca. 130 barn pr. år i barnehagealder (jfr. Kostra. Dette skaper i seg selv behov for en ny 8-avdelings barnehager hvert år for å kunne håndtere veksten. Det ønskes plass for flere barn under 3 år. Utbygging av disse plassene er mer krevende enn utbygging av plasser for barn over 3 år. En avdeling for barn under 3 år bygges nå ut for 14 barn med 4 ansatte, mens en avdeling for barn over 3 år bygges for 19 barn og 3 ansatte (forutsatt at det er tilstrekkelig areal og pedagogressurs). Når et barn tilbys plass som 1-åring, må det tilstrebes at barnet får gå i samme barnehage fram til skolestart. Dette skaper behov for fleksibel alderssammensetning i alle barnehagene, som kan tilpasses søkernes behov fra år til år. Dette betyr også at antall 14 barns grupper for småbarn vil variere fra år til år. Side 2 av 11

2010 ble det født 1031 barn i Sandnes kommune. Dette er 68 flere barn enn i 2009 men på nivå med 2008. Antall 0 åringer 1.1.2011 var 1053, som er 85 flere enn 1.1.2010. Erfaringer tilsier at det må legges til grunn at 2/3 av 0 åringene har hatt barnehagerett i forbindelse med 2011 opptaket. Andelen som ønsker barnehageplass. Det har vært en økning i andelen barn det ønskes barnehageplass for. Tabellen under viser andelen barn som har barnehageplass eller står på venteliste i forhold til antallet barn bosatt i kommunen. Årstall Andel småbarn Andel store barn 2007 83 % 96 % 2008 83 % 99 % 2009 91 % 96 % 2010 92 % 98 % 2011 83 %* 100 % *Tallene for 2011 viser andelen barn med plass og søkere våren 2011 som ønsker oppstart før 1. september. Tidligere tall inneholder også et anslag over søknader som var forventet å komme i løpet av høsten. I tillegg har Bratteborg barnehage tatt opp mange småbarn fra oktober 2011. Stadig flere ønsker hel plass i barnehage Utnyttelsesgraden viser hvor mange barn som deler en hel barnehageplass. En reduksjon i utnyttelsesgraden på 0,01 utgjør behov for 20 nye småbarnsplasser. Denne trenden antas å fortsette og forsterkes av ytterligere reduksjon av maksprisen. Årstall Utnyttelsesgrad 2006 1,12 2007 1,08 2008 1,05 2009 1,04 2010 1,03 2011 1.02 3.2 Barnehageopptaket 3.2.1 Erfaringer fra opptaket i 2010 Høsten 2010 fikk alle søkere som hadde barnehagerett etter barnehagelovens 12 a tilbud om barnehageplass. I tillegg til dette tildelte kommunen også barnehageplass til barn som faller utenfor denne definisjonen. Dette er i stor grad barn og familier der kommunen finner det godtgjort at det foreligger særskilte behov for støtte, enten på grunn av barnets eller familiens situasjon. Barn med nedsatt funksjonsevne og barn som det er fattet vedtak om etter lov om barneverntjenester 4-12 og 4-4 annet og fjerde ledd, har dessuten rett til prioritet ved opptak i barnehage uavhengig av om de har alminnelig barnehagerett etter barnehagelovens 12 a. De private barnehagene har definert sin opptakskrets og har egne vedtektsfestede opptakskriterier. I andelsbarnehagene prioriteres barn av andelseiere. De fleste private barnehagene prioriterer også søsken av barn som allerede hadde barnehageplass, uavhengig av om disse har barnehagerett. De private barnehagene prioriterer barn med nedsatt funksjonsevne og barn som det er fattet vedtak om etter lov om barneverntjenester 4-12 og 4-4 annet og fjerde ledd innen for egen opptakskrets. Side 3 av 11

3.2.2 Barnehageopptak 2011 Pr mai 2011 har alle barn med barnehagerett fått tilbud om plass. Det var 1468 nye søkere med barnehagerett til hovedopptaket 2011. I hovedopptaket er det mulig å søke på 4 barnehager som søkeren rangerer. Søkeren har rett til å bli vurdert i forhold til alle de søkte alternativene gjennom samordning av opptaket. De som ikke fikk plass i en av de 4 prioriterte barnehagene, fikk alle tilbud om å prioritere blant andre barnehager med ledige plasser. Søkere som fikk tilbud om å omprioritere fikk samtidig anledning til å opprettholde hele sin opprinnelige søknad. Pr august 2011 står 59 barn med barnehagerett på venteliste for plass fra august. Dette er barn med barnehagerett som har valgt å vente på plass i prioriterte barnehager. I tillegg står ca. 40 barn som i forhold til alder har barnehagerett, men som ikke er bosatt i Sandnes på venteliste til private barnehager. Disse har ikke barnehagerett i Sandnes, men kan bli tatt opp i barnehager der disse er en del av barnehagens vedtektsfestede opptakskrets. 218 søkere med barnehagerett fikk tilbud om barnehageplass som de takket nei til. De private barnehagene har anledning til å definere egne opptakskriterier, og har derfor tatt inn 69 barn uten barnehagerett i hovedopptaket. I kommunale barnehager ble det i hovedopptaket tatt opp ca.12 barn uten barnehagerett. Dette var barn med annen lovfestet rett pluss noen få personalplasser. Både kommunale og private barnehager tilstreber å fylle opp barnehagene, og det er derfor pr. august totalt tatt inn 154 småbarn uten barnehagerett (barn født etter 1.9.2010 ). 90 av disse er tatt inn i private barnehager og 64 i kommunale barnehager. Etter fristen er det for øvrig kommet 242 nye søkere som ønsker oppstart innen 1.9. Mange av de eldste barna er tilbudt plass etter hovedopptaket. Barn uten barnehagerett som de private barnehagene har tatt inn i hovedopptaket er i all hovedsak barn av eier (andelsbarnehagene), personalplasser og yngre søsken til barn som allerede går i barnehagen. Deretter har antagelig private barnehager langt på vei prioritert barn med barnehagerett og på den måten bidratt til at kommunen kan oppfylle barnehageretten. Det er imidlertid slik at de private barnehagene fortsetter opptaket og tar inn søkere uten barnehagerett når de har tatt inn sine prioriterte søkere og søkere med barnehagerett. De kommunale barnehagene stopper opptaket etter at barn med barnehagerett er kommet inn til alle søkere med barnehagerett har fått anledning til å omprioritere. Når alle barn med barnehagerett er plassert, blir barn uten barnehagerett tatt inn dersom det fremdeles er ledige plasser. Det er tatt opp 205 barn bosatt i andre kommuner. En del av disse vil sannsynlig være bosatt i Sandnes fra august. Svanholmen barnehage er bedriftsbarnehage for Statoil, og har et stort innslag av barn bosatt i andre kommuner. Vi har pr. 1. juni 2011 ikke oversikt over hvor mange barn bosatt i Sandnes som går i barnehager i nabokommuner. Fra 2011 er det anledning til å søke refusjon fra bostedskommunen til barn fra andre kommuner i private barnehager. Retten til refusjon gjelder for alle barn med barnehageplass i private barnehager i andre kommuner, uavhengig av om de har barnehagerett eller ikke. I 2010 var det færre barn fra Sandnes kommune som hadde plass i andre barnehager enn barn fra andre kommuner som hadde barnehagetilbudet sitt i Sandnes. Vi mangler pr. august oversikt over hvor mange barn fra Sandnes som har barnehageplass i andre kommuner. Side 4 av 11

Det er flere usikkerhetsfaktorer knyttet til opptaksprosessen. Når barn som går i en barnehage blir tildelt ny barnehageplass i forhold til retten sin til å stå på venteliste til sitt første valg, frigjør dette en barnehageplass i barnehagen barnet forlater. Dette skaper noe usikkerhet i samordningen av opptaket i forhold til hvor mange plasser som til enhver tid er ledig. Det var derfor ikke før i slutten av opptaksprosessen det kunne konkluderes med å være i havn, dvs. at alle barn med barnehagerett var plassert eller hadde takket nei til tildelt plass, eventuelt valgt å ikke ta i mot tilbudet om å omprioritere sin søknad til barnehager med ledig plass. Dersom alle søkere med barnehagerett hadde valgt å takke ja til tilbud om barnehageplass, ville man hatt en underdekning i årets hovedopptak. Dersom man ikke hadde tatt opp barn uten rett i hovedopptaket hadde man likevel hatt en underdekning på barnehageplasser til barn med barnehagerett på ca120 barnehageplasser. Det forventes at de private barnehagene også i fortsettelsen vil ta opp et antall barn uten barnehagerett i hovedopptaket, uavhengig av om kommunen har oppfylt barnehageretten. 1.Antall barn med rett som det ble søkt barnehageplass for til hovedopptaket 2.Antall barn uten rett som det ble søkt barnehageplass for til hovedopptaket 3.Antall barn med rett som det forventes ikke vil ha fått tilbud om plass innen august 4.Antall barn med rett som forventes å ha barnehageplass ved utgangen av august 5.Antall barn uten rett som forventes å ha plass i privat barnehage ved utgangen av august 6.Antall barn uten rett som forventes å ha plass i kommunal barnehage ved utgangen av aug. 7. Andel i prosent av barn i alderen 1-5 år som forventes å ha barnehageplass ved utg. av året 2010 2011 1370 1468 * 117 0 0 4092 4326 49 90 79 64 82.95 % 84.68% * Det ble ikke spesifisert hvilke barn som ikke hadde barnehagerett ved hovedopptaket 2010. 3.3 Dimensjonering av barnehageplasser Alle barna som skal gå i den utvidede Brueland barnehage er tatt opp i Brueland avdeling Hana og skal overflyttes til barnehagen i Kvelluren før årsskiftet. Lokalene i gamle Hana skole vil bli brukt som buffer når den gamle barnehagedelen i Brueland barnehage skal oppgraderes. I økonomiplanen er det i drifts- og investeringsbudsjettet lagt til grunn at utvidelsen av Brueland barnehage tilsvarer 10 nye avdelinger. Prosjektet er nå under oppføring, og arealer er foreløpig vurdert av godkjenningsmyndigheten. Denne vurderingen tyder på at antall plasser kan bli om lag 20 færre enn forutsatt. Årsakene så langt ser ut til å være endringer som følge av krav om kostnadsreduksjon og arealmessige løsninger, for eksempel er arealer forutsatt til lek endret til annet formål. Den nye private barnehagen Bratteborg åpner i oktober. Denne barnehagen vil ha plass til ca. 70 barn dersom barnehagen kan ta opp både små og store barn. Noen få søkere valgte allerede i hovedopptaket å ta i mot plass i Bratteborg barnehage. Deretter fortsetter barnehagen opptaket utover høsten og forskutterer på den måten barnehageopptaket i 2012 med hensyn til opptak av barn med barnehagerett. Riskaområdet har hatt ventelister de to siste årene og flere barn med barnehagerett blir tilbudt mulighet til å omprioritere søknaden sin til plass i barnehager i Sandnes (hovedsaklig Hanaområdet og sentrum). Flere takker imidlertid nei, da de synes reiseveien blir lang, spesielt dersom foresatte har arbeid i Riska/Hommersåk eventuelt i Stavanger. Beboere på Riska tar i noen grad båt til jobb i Stavanger. Side 5 av 11

Figgjo har også en underdekning i hovedopptaket 2011. Noen av søkerne har tatt i mot plasser i Sandnes sentrum/sentrumsnært, mens andre velger å stå på venteliste. Lura bydel har ventelister på liten avdeling, men barn fra Lura blir stor grad tilbudt plass i Varatun barnehage. I den grad vi ellers ikke har tilstrekkelig plasser i bydelene blir dette kompensert med overdekning i bydelene Hana/Vatne, Aspervika, Malmheim, Trones/sentrum og Sandved, hvor barnehagene har god tilgjenglig adkomst via hovedtrafikkårene. Sviland har nå full barnehagedekning etter åpning av ny 3-avdelingsbarnehage våren 2010. Det er fra hovedopptaket 2011 ingen ledige plasser i Sviland barnehage. Det er fra høsten 2011 full dekning i Høle bydel. Høle har fått ny 4 avdelingsbarnehage som åpnet i august. Her var antagelsen at barnehagen til å begynne med ville ha noe ledig kapasitet, men det viser seg at barnehagen er så godt som fylt opp. Den nye barnehagen later altså til å generere flere søkere. 3.4 Valg av barnehage I 2011 var det 218 søkere med barnehagerett som ikke tok i mot tildelt plass. Det er videre 57 søkere som velger ikke å omprioritere til barnehager med ledig plass. Årsaker til at ikke disse tok imot plass, kan være barnehagenes beliggenhet og et ønske om barnehageplass nærmere hjemmet, eller at familien har søkt barnehage for å beholde valgmuligheter og senere har bestemt seg for at de ikke ønsker barnehage likevel. Det har i perioden med stor utbygging vært vanskelig å bygge nye barnehager i allerede etablerte boområder fordi det her ikke har vært tilgjengelige tomter. Ved utbygging av nye boområder er det nå innarbeidet rutiner i reguleringsarbeidet som skal sikre at behovet for barnehagetomter blir ivaretatt fremover. 3.5 Oppsummering: Andelen småbarn (uavhengig barnehagerett og tidspunkt for ønsket oppstart) det ønskes plass for vil stige i perioden. Mange ønsker for eksempel oppstart fra januar. Andelen store barn det ønskes plass er nå tilnærmet 100%. Det er fremdeles store barn på ventelista. Disse har søkt etter frist eller ønsker å vente på plass i bestemte barnehager. Utnyttelsesgraden vil gå mot 1,0 (ett barn per plass). Befolkningsveksten vil være på ca. 150 per år i barnehagealder. For å estimere hva som vil være tilstrekkelig antall plasser, må det tas hensyn til anslag for hvor mange som vil ønske barnehageplass i perioden, utnyttelsesgraden og befolkningsprognosen Alle søkere med barnehagerett tar ikke i mot plassen, men velger heller å stå på venteliste i forhold til sitt første valg. Det knytter seg imidlertid usikkerhet til hvor mange som vil ta i mot plass framover. Grunnen til at en del takker nei til tilbud om plass er at den tilbudte plassen ligger i en bydel familien ikke finner hensiktsmessig for eksempel på grunn av avstand mellom hjem og barnehage, avstand fra arbeidsplass, trafikkforhold, at familien ikke har bil o.l. Ved barnehageopptaket i 2012 vil Brueland være ferdig utbygd slik at plassene kan tilbys uten at barna får en overgangstid i gamle Hana skole. Brueland barnehage er sentralt plassert og kan derfor være aktuell for mange, og en kan tenke seg at dette kan innebære at flere takker ja til tilbudt barnehageplass. Samtidig gir løsningen med fortsatt bruk av gamle Hana skole til barnehageformål muligheter for å kunne takle endringer behovet fra år til år. Side 6 av 11

4. Plan for å opprettholde full barnehagedekning Barnehagebyggene ønskes lagt til områder med god adkomst og som kan benyttes av flere bydeler. Kommunen har i dag tre store barnehagebygg som er oppført/utviklet på areal med tidsbegrenset dispensasjon fra reguleringsplanen. For Varatun gård (modulene til Varatun barnehage) og Sandvedhaugen barnehage er det satt i gang arbeid med å omregulere til permanent plasserte barnehagebygg på disse to tomtene. Dispensasjonen gitt for midlertidig oppføring av Rådhusmarka barnehage har vært påklagd. Spørsmålet om full regulering er lagt frem for planmyndigheten, men ikke tilrådd, fordi barnehageformål strider mot vedtatt Gravlundsmelding. Det er derfor søkt om godkjenning på utvidelse av dispensasjonen frem til det tidspunktet at regulert gravlundsformål (inkl. prosesjonsveg fra kapellet til gravlunden) kommer til realisering. Kostnader ved flytting av barnehagen er kalkulert til kr. 10,5 mill. I tillegg vil det påløpe kostnader for kjøp av tomt. Tomt på Sørbø tiltenkt barnehagen vil ikke være klar for bygging før i 2012, samtidig vil dette medføre ekstrautgifter til bygningsmessig tilpasninger jf formingsveileder for området. På bakgrunn av kommunens økonomiske situasjon, prioriteres derfor forlenget dispensasjon. Tomt i Sørbø prioriteres utviklet som selvstendig prosjekt. Tidligere Hana skole har vært godkjent som midlertidig barnehage i påvente av utbyggingen av Brueland barnehage. I samsvar med politisk vedtak er det igangsatt søknadsprosess om å få lokalene omregulert permanent til barnehage/skoleformål. Den gamle skolen er med støtte fra staten rehabilitert og er i dag tilpasset moderne barnehagedrift. Ved årskiftet 2011/2012 flytter Brueland barnehage barna over til en ferdig utbygd Brueland barnehage. Brueland barnehage vil da være dimensjonert tilsvarende 12 avdelinger. For å kunne gi plass til alle med barnehagerett fra hovedopptaket i 2012, er det aktuelt å starte Hana barnehage i de omregulerte arealene. Det foreslås å opprette Hana barnehage med 4 avdelinger i 2012. En fireavdelings barnehage er stor nok til at det kan ansettes en styrer og en personalgruppe som starter arbeidet med å bygge opp enheten Hana barnehage. Hana barnehage kan så vokse til 8 avdelinger etter hvert som kommunen har behov for plassene. Kjerneområdet til den nye enheten vil være Hana/Vatne området, deler av Austrått, men vil også ligge transportmessig godt plassert i forhold til søkere i Riskaområdet. Barnehagen kan i tillegg være en buffer som gir handlingsrom i forhold til forsinkelser i byggeprosjekter. Det har vist seg at forsinkelser er svært vanskelig å håndtere når det ikke finnes tilfredsstillende erstatningslokaler som kan benyttes. Utbygging og rehabilitering av Asperholen og Hommersåk barnehager vil starte opp i løpet av året. Rehabiliteringen vil gi anledning til å øke antall barn i småbarnsgruppene fra 9 til 14. Bratteborg barnehage, som er under etablering av Rise & Sæbbe Barnehager AS vil stå klar oktober 2011. Etter hvert som det blir aktuelt å bygge flere barnehager, kan barnehagene realiseres både som kommunale og private barnehager. Private barnehager skal få tilført de samme ressursene som kommunale barnehager får. Dette gjelder også kapitalkostnader. Ved kommunal utbygging kan kommunen opprettholde kontroll over det offentlige tilskuddet som skal finansiere all drift utover foreldrebetaling. Kommunen kan legge til rette for kostnadseffektiv drift som vil være grunnlaget for beregning av tilskudd til private barnehager. Kommunale barnehager er pålagt å prioritere barn med barnehagerett ved opptak. På den annen side vil privat utbygging medføre at kommunen kan ha et lavere låneopptak. Side 7 av 11

Sandnes kommune har gjennom de siste årene hatt stort behov for etablering av nye barnehageplasser. Usikkerhet knyttet til opptak, fremdrift i ulike utbyggingsprosjekter og kompleksiteten når det gjelder å gjøre tomter til barnehageformål klare, gjør at det er behov for å kunne håndtere endringer i planen raskt. Det foreslås derfor å videreføre tiltaket om å kjøpe og regulere klart to barnehagetomter utover det som legges fram i utbyggingsplanen. Disse tomtene skal fungere som buffertomter som kan tas i bruk ved forsinkelser i tomteutvikling, eller dersom barnehager planlagt bygget ut ikke lar seg realisere. Tomtene bør være store nok til 6-avdelingsbarnehager som er driftsmessig er en rasjonell størrelse. 5. TILTAK 2012-2015 Utbygging i perioden: Under følger en kort beskrivelse av de ulike foreslåtte prosjektene som skal til for å oppnå ønsket nivå på barnehagetilbudet. 1. Kjøp av tomt: Det kjøpes en tomt som blir regulert til buffer. Tomt på Sørbø er aktuell. 2. Hana barnehage 4 avdelinger (kommunal). TILTAK 2013 1. Hana barnehage utvider med 2 avdelinger (kommunal). 2. Ny barnehage med 4 avdelinger på Hove. Etableres som privat barnehage. TILTAK 2014 1. Utvidelse av Figgjo barnehage med 2 avdelinger (kommunal) 2. Hana barnehage utvides med 2 avdelinger (kommunal) 3. Riska (privat) TILTAK 2015 1. Ny barnehage med 6 avdelinger i Kleivane. Etableres som kommunal barnehage. 2. Ny barnehage på Sørbø eller annen aktuell tomt. Kan etableres som privat barnehage. Strutsen pedagogiske senter Virksomheten er i dag lokalisert på gårdbruk i LNF område og har en tidsbegrenset dispensasjon. I forslaget til revidert kommuneplan 2011-2025 er det innarbeidet mulighet for relokalisering i området Au22 på Austrått. Området er foreslått med kombinert formål bebyggelse og anlegg. Fylkesmannen har fremmet innsigelse til planforslaget. Rådmannen har sluttet seg til Meklingsutvalget sin anbefaling om at saken sendes Miljøverndepartementet til avgjørelse. Bystyret behandler saken i møtet 6.9.2011 og avgjør om forslaget opprettholdes eller ikke. Fylkesmannen har avvist løsninger om utvidelse av dispensasjonen eller permanent lokalisering for Strutsen. En løsning som muliggjør fortsatt drift av Strutsen har betydning for fortsatt full barnehagedekning i Sandnes. 6. Rekruttering Planen skisserer utbygging av barnehager i et arbeidsmarked som allerede er presset. Lov om barnehager stiller krav om førskolelærerutdanning tilsvarende en pedagog per 9 småbarn eller 18 barn over 3 år. Per dato har det samlet for kommunale og private barnehager blitt gitt 93 dispensasjoner fra utdanningskravet for førskolelærer. Det søkes om personlig dispensasjon for søker med annen utdanning eller kompetanse. En stor andel av personene det er søkt om dispensasjon for har annen høyskoleutdanning som barnevernspedagog, lærer eller vernepleiere, eller de er erfarne assistenter og fagarbeidere. Flere assistenter og fagarbeidere er i gang med deltids Side 8 av 11

førskolelærerutdanning som går over 4 år samtidig med at de arbeider 50 eller 60 % i barnehagen, gjerne med dispensasjon fra krav om førskolelærerutdanning. Flere av barnevernspedagogene er i gang med tilleggsutdanning. Utdanningen er deltidsutdanning og går over to år. Utdanningen kvalifiserer for fast ansettelse i pedagogstillinger i barnehagene. Også i 2010 har det vært en stor utfordring å rekruttere kvalifisert arbeidskraft til barnehagene. Det er for få utdannede førskolelærere i arbeidsmarkedet i Rogaland. Rekruttering av kvalifisert personale er et område det holdes stort fokus på. Det er nedsatt en arbeidsgruppe som allerede har gjennomført ulike tiltak som markedsføring av kommunens barnehager, tilbud om veiledning for nyutdannede og prioritering av kvalitetsutvikling. Det har også blitt gjennomført tiltak i forhold til avlønning for å sikre at kommunen skal være konkurransedyktig. Det vil i perioden være behov for å arbeide videre med rekrutteringstiltak samt tiltak for å beholde allerede ansatt personell, både førskolelærere og andre faggrupper som fagarbeidere og assistenter. I Stortingsmelding 41 Kvalitet i barnehagen, ble det signalisert at kommunen som barnehagemyndighet vil få pålegg om å tilby veiledning til nyutdannede førskolelærere i private og kommunale barnehager. Det er nå inngått avtale mellom KS og regjeringen om at slik veiledning skal startes opp i 2011. I to år er erfarne pedagoger i private og kommunale barnehager tilbudt opplæring i forhold til veiledning av nyutdannede. Universitetet i Stavanger har stått for opplæringen. Statlige kompetansemidler er brukt blant annet for å frigjøre studentene når de som en del av opplæringen har veiledet ansatte i andre barnehager enn sin egen. Da veiledning av nyutdannede fra i år blir et krav til kommunen, vil det i forslag i økonomiplanen bli foreslått en stillingsressurs som kan brukes til delvis frigjøring fra fast arbeidsplass av et veiledningsteam. Det vil også være fokus på å stimulere egne ansatte til å ta førskolelærerutdanning og fagbrev som barne- og ungdomsarbeidere. For å opprettholde og øke kvaliteten i barnehagene må kompetansen styrkes. Vikarpool for de kommunale barnehagene har vært en suksess. Arbeidsoppgaver er rekruttering, opplæring og fordeling av vikarer til barnehagene. Vikarene vil erfaringsmessig også være et grunnlag for rekruttering til faste stillinger. Styrerne gir tilbakemelding om at vikarpoolen har hatt en svært positiv effekt for barnehagene. Presset på hver enkelt barnehage, avdeling og ansatte er redusert. Gode vikarer er med på å sikre kvaliteten på tilbudet barnehagene kan gi til barn og foreldre. Arbeid med kvalitet i barnehagene. I tillegg til at det må arbeides med kompetansebygging og rekruttering, må fokus på kvaliteten på barnehagetilbudet opprettholdes og kvalitetssikres gjennom gode rutiner for tilsyn og kompetanseheving. Oppsummering. Sandnes kommune er ansvarlig for å utvikle et barnehagetilbud som er best mulig tilpasset de behovene barn og foresatte måtte ha i forhold til barnehagenes beliggenhet, størrelse, åpningstid osv. Gjennom langsiktig planlegging kan dette løses. Det vil i dag kunne oppstå situasjoner der det ikke vil være mulig å få barnehageplass i det området familien ønsker. Tilbud om plass kan bli gitt i andre bydeler. Rettigheten anses da å være innfridd, med mindre dette gjelder plassering i barnehage som er plassert uhensiktsmessig langt fra barnets bosted. Det er vanskelig å anslå det nøyaktige antallet nye plasser det er behov for, fordi alle søkere ikke ønsker å benytte tilbudet de har søkt om. Alle barn med barnehagerett skal tilbys en plass. Barn som ikke har barnehagerett på bakgrunn av alder eller søknad etter Side 9 av 11

søknadsfristen, tilbys så langt som mulig eventuelle restplasser i de kommunale barnehagene. Dette vil likevel dreie seg om en liten andel av plassene. De private barnehagene har egne opptaksregler og tildeler i større grad plasser til barn uten barnehagerett også i hovedopptaket som beskrevet tidligere i meldingen. En av forutsetningene for at en privat barnehage skal kunne få tildelt utvidet kapitaltilskudd vil imidlertid være at barnehagen prioriterer barn med barnehagerett. Det vil likevel være slik at barn av eier kan prioriteres (andelsbarnehagene) og at barnehagen kan tildele nok ansatt plasser til å sikre barnehagens drift. Ordningen med barnehageplasser i Hana skole videreføres, også etter at Brueland barnehage har flyttet ut i 2011. Hana barnehage søkes permanent omregulert til barnehage og skoleformål. Hana barnehage foreslås etablert med 4 avdelinger, og har mulighet for utvikling til 8 avdelinger på sikt og i takt med behovene. Ny finansieringsordning gir kommunen ansvar for å finansiere de private barnehagene. Tilskudd til private barnehager skal tilsvare det kommunen bruker på egne barnehager, og gjelder både drift og kostnader til bygg og eiendommer. Dette betyr at det kostnadsmessig i prinsippet ikke har noen betydning om barnehagen eies og drives av kommunen eller private aktører. Kommunal utbygging sikrer imidlertid at barn med barnehagerett prioriteres og gjør det dermed enklere å dimensjonere barnehagetilbudet. Fokuset på barnehageutbygging må opprettholdes. Det må tilrettelegges for tomteutvikling slik at nødvendige tomter står klar til bygging i tråd med behovet for nye plasser. Plan for utbygging må følges nøye. Det kjøpes og reguleres to buffertomter i perioden. Dette vil gjøre det mulig å håndtere forsinkelser eller problemer i byggeprosjekter som er planlagt realisert i denne planperioden Det er per d.d. etablert tre modulbarnehager på midlertidige tomter, hvor det er gitt dispensasjon som utløper i denne planperioden. Dette gjelder 6 avdelinger i Rådhusmarka, 18 avdelinger på Sandvedhaugen og 9 avdelinger ved Varatun Gård. Tomtene til Sandvedhaugen og Varatun barnehage er det søkt om å få permanent omregulert. På bakgrunn av store kostnader ved flytting og kommunens stramme økonomi er søkt om å få utvide dispensasjonen for Rådhusmarka, frem til regulert gravlundsformål blir aktuelt å starte opp i samsvar med Gravlundsmeldingen. Rekruttering av barnehagepersonell må ha stort fokus i perioden. Rekrutteringen skal foregå i et stramt arbeidsmarked der kommunene konkurrerer om den samme arbeidskraften. Sandnes kommune må være konkurransedyktig. Sandnes kommune bør samtidig fortsatt stimulere egne ansatte til å ta førskolelærerutdanning. Kommunen bør også legge til rette for at assistenter kan ta fagbrev som barne- og ungdomsarbeider for på denne måten øke kompetansen i hele personalet. Forslag til VEDTAK: 1. Utbygging som beskrevet foreslås innarbeidet i økonomiplanen. 2. Tomter skal tilrettelegges i tråd med beskrevet behov. 3. Det kjøpes og reguleres to tomter, som kan tas i bruk ved forsinkelser og utsettelser i vedtatte byggeprosjekter. 4. Hana skole blir fra sommeren 2011 egen resultatenhet under navnet Hana barnehage med 8 avdelinger som tas i bruk etter behov. 5. Dispensasjonen for Rådhusmarka barnehage søkes forlenget i samsvar med behovet for gravlundsformål, slik at barnehagen blir stående i denne planperioden. Side 10 av 11

6. Plassering av Sandvedhaugen og Varatun Gård modulbarnehager søkes omregulerte permanent til barnehageformål. 7. Rekruttering av kvalifisert personaler er et område det må holdes stort fokus på, både ved nytilsettinger, men også ved å stimulere egne ansatte til å ta førskolelærerutdanning eller fagbrev. I tillegg må fokus på kvalitet opprettholdes og kvalitetssikres gjennom gode rutiner for tilsyn og kompetanseheving. RÅDMANNEN I SANDNES, 22.08.2011 Tore Sirnes Rådmann Torill J. Kind Kommunaldirektør Side 11 av 11