Studiekatalog del ll - Emnekatalog Versjon vår 2019

Like dokumenter
Dette dokumentet inneholder emnebeskrivelse for fagene: KRI1030 Kristendomshistorie og konfesjonskunnskap (10 stp/ects)

TEO1040 Apologetikk og kristen initiasjon (10 stp/ects)

Grunnstudium i kristendom/krle (60 stp/ects) Bachelor i teologi og ledelse(180 stp/ects)

RLE1020 Samfunnsanalyse og Etikk (10 stp/ects)

08 Høst EMNEKATALOG 2018/2019

EMNEKATALOG 2018/2019

08 Høst EMNEKATALOG 2018/2019

EMNEKATALOG 2019/2020

TEO1040 Apologetikk og kristen initiasjon (10 stp/ects)

EMNEKATALOG 2018 / 2019

Studiekatalog ved HLT Versjon 10. mars 2016

Studiekatalog ved HLT Versjon 10. mars 2016

Denne dokumentet inneholder emnebeskrivelse for fagene:

Studieplan bachelor i teologi og ledelse

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012/2013

Studiekatalog ved HLT Versjon 9. mars 2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 8.TRINN SKOLEÅR

Årsplan Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) 8. klasse

Kode/emnegruppe: KRL 100 Kristendom, religion og livssyn

Mastergradsprogram i religionsvitenskap Studieplan

Høst 2018 ] Års- og vurderingsplan KRLE. Selsbakk skole 10. trinn. Skoleåret Lenke til kompetansemålene i KRLE etter 10.

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi

Årsplan Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) 9. klasse

August Års- og vurderingsplan KRLE. Selsbakk skole 10. trinn. Skoleåret Lenke til kompetansemålene i KRLE etter 10.

Sektor for skole og oppvekst Breilia skole ÅRSPLAN. Skoleår: Høst og Vår 2015/2016. Kjersti Nilsen

På sporet av Jesus.l Kristendommen

2MKRLE KRLE 1, emne 2: Kristendom, religionsmangfold og etikk

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2)

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i teologi

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I KRLE 9. TRINN SKOLEÅR Periode 1: UKE 34-UKE 37. Kompetansemål:

Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag.

RLE kjennetegn på måloppnåelse Kristendommen: (8.trinn) + (9.trinn) + (10.trinn)

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2,5 + 2,5)

Studieplan, Bachelor i journalistikk

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I KRLE 9. TRINN

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Studieplan 2017/2018

2MKRLE171-3 KRLE 2, emne 3: Filosofi, etikk og konfesjonskunnskap

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I RLE 8. TRINN SKOLEÅR

RLE1020: Bibelen og kristen livstolkning

Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan. Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014

LOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: KRLE 8. klasse

Lokal læreplan RLE Huseby skole. 8. trinn. Finne fram i Bibelen Muntlige diskusjoner Gruppearbeid

Årsstudium i Kristendom- religion og livssynskunnskap (60 stp)

Studieplan. Bachelorgradsprogram i russlandsstudier. Universitetet i Tromsø Det samfunnsvitenskapelig fakultetet Det humanistiske fakultet

Årsplan for RLE 8. trinn

Studieplan 2017/2018

Studieplan. Årsstudium i menighet og ledelse. Omfang: 60 studiepoeng. som studietilbud innenfor program: Teologi og ledelse

KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i

Årsplan i KRLE (kristendom, religion, livssyn og etikk) ved Blussuvoll skole

ÅRSPLAN I KRLE FOR 10. KLASSE Faglærar: Morten Haaland

Religion, livssyn og etikk 1, emne 1 ( trinn)

VÅR KRISTNE KULTURARV (1+1+1) FELLES PROFILFAG FOR LUNDENESET VIDAREGÅANDE SKOLE

ÅRSPLAN I KRISTENDOMSKUNNSKAP MED RELIGIONS- OG LIVSSYNSORIENTERING 10. KLASSE

September Års- og vurderingsplan Kristendom, religion, livssyn og etikk Selsbakk skole 8.trinn

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist

SPØRREUNDERSØKELSE. Studiesteder som utdanner til kirkelige stillinger. Hans Stifoss-Hanssen

Kode/emnegruppe: KRLE 100 Kristendom med RLE

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN

Lærar: Eva Madeleine Buer

Årsstudium i Kristendom-, religionog livssynskunnskap

Grunnstudiet i KRL (60 stp/ects)

2KRLB2N Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL)

Årsstudie i musikk. Studieplan Innhold. Studieplan Årsstudie Musikk

2KRLFB12N Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL)

Filosofi og etikk livssynshumanismen. Side 1 av 7. Torridal skole

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN To timer i uke uke 11 25, en time i uke 48-10

FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016

Lokal læreplan KRLE 9. trinn

Studieprogrambeskrivelse: PhD-programmet/forskerutdanningen

Kode/emnegruppe: Kristendom, religion og livssyn (krl100)

Studieplan 2004/2005

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2)

Innhold STUDIEPLAN FOR BACHELOR TEOLOGI

Studieplan 2007/2008

HARALDSVANG SKOLE Årsplan: 9.trinn FAG:KRLE

Studieplan 2019/2020

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet

Deltidsstudier ved Profesjonshøgskolen

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i KRLE for 9. trinn 2018/19 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGS- FORMER

ÅRSPLAN FOR 10. TRINN KRLE Klasse:10a og 10b Faglærarar: Åse Hagesæter og Elin Monstad Johannesen

KRLE - Øygard ungdomsskole

Studieplanfor bachelor i journalistikk

Studieplan 2018/2019

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE trinn KRISTENDOM

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER. Se på innholdet i Horisonter 10 samtale om hva de ulike kapitlene handler om.

Studieplan 2018/2019

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I RLE 9. TRINN SKOLEÅR Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Operasjonaliserte mål:

Studieprogrambeskrivelse

Felles spørsmål er tenkt for alle emner på begge nivå. Emnespesifikke spørsmål kan legges til på slutten av evalueringen.

Pedagogikk grunnleggende enhet

3. Undervisningsspråk: Norsk (engelsk og spansk, avhengig av emne)

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i KRLE for 9. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGS- FORMER

STUDIEPLAN SAMFUNNSFAG

HVA? Innhold Tema. Kristne kirker Kirketreet Kirke og økumenikk Den katolske kirken Den ortodokse kirke Pinsebevegelsen Frelsesarmeen

Studieplan. Bachelor i Teologi og ledelse. Engelsk tittel: Bachelor of Theology and Leadership. 180 studiepoeng (180 ECTS)

Årsplan KRLE 10.klasse. Skoleåret

Transkript:

KRI1030 Kristendomshistorie og Studenten skal gjennomføre: En sekstimers (6) skoleeksamen. er delt opp i 3 timer i KRI1031, 1,5 timer i KRI1032 og 1,5 timer i KRI1033/KRI1034 Arbeidskrav Redusert undervisning: Se emnebeskrivelser for KRI1031, KRI1032, KRI1033, og KRI1034. 48 undervisningstimer beskrivelse t skal på den ene siden gi studenten innføring i, kunnskap om og forståelse for kirkens historie, og på den andre side innsikt i og respekt for de ulike kirkesamfunns konfesjonelle egenart. Valgfagene baptisthistorie eller pinsebevegelsens og den karismatiske bevegelsens historie vil gi en grunnleggende innføring i de respektive kirkesamfunns historie og teologiske egenart. t settes sammen av 3 kurs hvor to er obligatorisk og det siste er valgfritt. KRI1031 Allmenn kirkehistorie (5 stp/ects) og KRI1032 Norsk kirkehistorie (2,5 stp/ects) er obligatoriske kurs. I tillegg skal studenten velge mellom ett av kursene: KRI1033 Pinsebevegelsen og den karismatiske bevegelse (2,5 stp/ects) KRI1034 Baptismens historie (2,5 stp/ects) Som helhet sikter emnet KRI1030 på å gi en oversikt over den historiske utviklingen i kirken fra den første tid og til i dag. Vi følger den kristne kirkes historiske opprinnelse, utvikling og utbredelse, i Europa, verden for øvrig og i Norge. Se de enkelte kursbeskrivelser for læringsutbytte, undervisningsform og pensumlitteratur. 17

KRI1031 Allmenn kirkehistorie (5 stp/ects) Kurs KRI1031 Allmenn kirkehistorie (5 stp/ects) Hvis kurset tas som et enkeltstående kurs skal studenten gjennomføre: En tretimers (3) skoleeksamen. A-F. Arbeidskrav Redusert undervisning: Oppgave 1250 ord 24 undervisningstimer Læringsutbytte Kunnskaper kunnskap om hovedtrekkene ved den kristne kirkes historie fra oldkirken og til nåtiden kunnskap om hvordan kristen teologi har utviklet seg og blitt tolket gjennom historien kjennskap til forholdet mellom stat og kirke i ulike epoker med særlig vekt på oldkirken god innsikt i utviklingen av den evangelikale kristendomstradisjonen fra 1800-tallet god kunnskap om og innsikt i ulike kirkesamfunns historie og teologiske særpreg Ferdigheter evne til å kunne gi en fremstilling av kirkens historie fra oldkirken og til moderne tid evne til å kunne drøfte ulike teologiske temaer i lys av hvordan den kristne kirke har tolket og besvart disse spørsmålene opp gjennom historien evne til å reflektere over den teologiske utviklingen i sitt eget kirkesamfunn og kunne drøfte kirkesamfunnets nåtidige teologiske plattform i lys av denne Generell kompetanse evne til å se kirkens historie i lys av sin kontekst mulighet for å drøfte kirkens plass i samfunnet generelt respekt for andre kirkesamfunns egenart evne til respektfull dialog med mennesker fra andre kirkesamfunn beskrivelse I den allmenne kirkehistorien vil hovedvekten ligge på oldtiden og reformasjonstiden. Baptismens og pinsebevegelsens historie vil behandles særskilt. Det søkes å gi et bilde av kirken i sin samtid. Det gis en oversikt over de ulike konfesjoner, deres tilblivelse og teologiske hovedpunkter. Undervisningsform Kurset Allmenn kirkehistorie (5 stp) består av 24 undervisningstimer, og består hovedsakelig av forelesninger. Studentene kan bli bedt om å presentere enkelte temaer knyttet til pensum. Pensumlitteratur 18

Enten: Haraldsø, Brynjar (1997): Kirke og misjon gjennom 2000 år. Oslo: Lunde forlag, ss. 13-285. Eller: Hill, Jonathan Hill (2007): Zondervan Handbook to the History of Christianity. 19

KRI1032 Norsk kirkehistorie (2,5 stp/ects) Kurs KRI1032 Norsk kirkehistorie (2,5 stp/ects) Hvis kurset tas som et enkeltstående kurs skal studenten gjennomføre: Én og en halv times (1,5) skoleeksamen. A-F. Arbeidskrav Redusert undervisning: Oppgave 650 ord 12 undervisningstimer Læringsutbytte Kunnskaper kunnskap om hovedtrekkene ved den kristne kirkes historie i Norge kjennskap til forholdet mellom stat og kirke med særlig vekt på norsk frikirkeetablering fra 1850-tallet av kjennskap til Hans Nielsen Hauge og haugianismens betydning i Norge på 1800 tallet god kunnskap om vekkelsesbevegelsene og etableringen av frikirker på 1800-tallet Ferdigheter evne til å kunne gi en fremstilling av kirkens historie i Norge evne til å reflektere over den teologiske utviklingen i sitt eget kirkesamfunn og kunne drøfte kirkesamfunnets nåtidige teologiske plattform i lys av denne evne til respektfull dialog med mennesker fra andre kirkesamfunn Generell kompetanse en viss evne til å se kirkens historie i lys av den samtiden den var en del av mulighet for å drøfte kirkens plass i samfunnet generelt respekt for andre kirkesamfunns egenart Kursbeskrivelse I kurset Norsk kirkehistorie vil hovedvekten ligge på reformasjonstiden og særlig tiden etter Hans Nielsen Hauge. Vekkelsesbevegelsene og etableringen av frikirker på 1800-tallet vil vektlegges spesielt. Undervisningsform Kurset Norsk kirkehistorie består av 12 undervisningstimer, og består hovedsakelig av forelesninger. Studentene kan bli bedt om å presentere enkelte temaer knyttet til pensum. Pensumlitteratur Elstad, Hallgeir og Halse, Per. (2002) Illustrert norsk kristendomshistorie. Bergen: Fagbokforlaget, s 13-228. Supplerende litteratur 20

Oftestad, Bernt T, Rasmussen, Tarald og Schumacher, Jan. (2005) Norsk kirkehistorie. Oslo: Universitetsforlaget. 21

KRI1033 Pinsebevegelsen og den karismatiske bevegelse (2,5 stp/ects) Kurs KRI1033 Pinsebevegelsen og den karismatiske bevegelse (2,5 stp/ects) Hvis kurset tas som et enkeltstående kurs skal studenten gjennomføre: Èn og en halv times (1,5) skoleeksamen. A-F. Arbeidskrav Redusert undervisning: Oppgave 650 ord 12 undervisningstimer Læringsutbytte Studiet i kurset Pinsebevegelsen og den karismatiske bevegelse har som målsetning å gi følgende læringsutbytte: Kunnskap Studiet skal gi kjennskap til pinsebevegelsens historiske bakgrunn og dens fremvekst på begynnelsen av 1900-tallet kjennskap til pinsebevegelsens videre vekst og utvikling frem til i dag kjennskap til pinsebevegelsens sentrale lærepunkt og typiske særtrekk kjennskap til den karismatiske bevegelsens historie innen de protestantiske kirkesamfunn og innen den katolske kirke kjennskap til pinsebevegelsens og den karismatiske bevegelsens historie i Norge frem til i dag Ferdigheter evne til å kunne gi en fremstilling av pinsebevegelsens og den karismatiske bevegelsens historie frem til i dag, internasjonalt og i norsk sammenheng evne til kortfattet å kunne redegjøre for sentrale lærepunkt og typiske særtrekk ved pinsebevegelsen og den karismatiske bevegelsen Generell kompetanse bakgrunnskunnskap for å kunne vurdere pinsebevegelsens og den karismatiske bevegelsens betydning for den internasjonale kristenhet evne til å samhandle med trendene i moderne pinsebevegelsen med en forståelse av bevegelsens historiske røtter Kursbeskrivelse Kurset KRI1033 Pinsebevegelsen og den karismatiske bevegelse gir en innføring i pinsebevegelsens og den karismatiske bevegelsens historie fra begynnelsen av 1900-tallet og frem til i dag. Undervisningsform 22

Undervisning gis i form av interaktive forelesninger i emnet, eget studium av faglig litteratur og eventuell annen ressurslitteratur. Pensumlitteratur Synon, Vinson (1997): The Holiness-Pentecostal Tradition: Charismatic Movements in the Twentieth Century. Grand Rapids, MI: Wm. B. Eerdmans Publishing Co., s. 1-8, 51-59, 84-116, 127-175, 185-236, 243-259, 264-266, 271-278 (173 s.) Årdal, Øyvind (1993): Pinsebevegelsen, historisk oversikt i Borgen, P. og B. Haraldsø: Kristne kirker og trossamfunn.trondheim: Tapir forlag, s. 245-249. (4 s.) 23

KRI1034 Baptismens historie (2,5 stp/ects) Kurs KRI1034 Baptismens historie (2,5 stp/ects) Hvis kurset tas som et enkeltstående kurs skal studenten gjennomføre: En og en halv times (1,5) skoleeksamen. A-F. Arbeidskrav Redusert undervisning: Oppgave 650 ord 12 undervisningstimer Læringsutbytte Studiet i kurset Baptismens historie har som målsetning å gi følgende læringsutbytte: Kunnskaper god kunnskap om anabaptismen som en særegen retning på reformasjonstiden god innsikt i utviklingen av baptismen fra 1600 tallet og fremover god kunnskap om baptismens historie og teologiske særpreg Ferdigheter evne til å kunne gi en fremstilling av baptismens historie fra reformasjonstiden og til moderne tid, internasjonalt og senere i norsk sammenheng evne til å reflektere over den teologiske utviklingen innenfor baptismen og kunne drøfte kirkesamfunnets nåtidige teologiske plattform i lys av denne Generell kompetanse en viss evne til å se kirkens historie i lys av den samtiden den var en del av mulighet for å drøfte kirkens plass i samfunnet generelt respekt for andre kirkesamfunns egenart Kursbeskrivelse I kurset Baptismens historie vil det gis en grunnleggende innføring i baptismens fremvekst og utvikling. Det legges vekt på bevegelsens historiske og teologiske sæpreg. Undervisningsform Kurset Baptismens historie har 12 undervisningstimer, og består hovedsakelig av forelesninger. Studentene kan bli bedt om å presentere enkelte temaer knyttet til pensum. Pensumlitteratur Leonard, Bill J. (2003): Baptist Ways: A History. Valley Forge, PA: Judson Press. Ss. 1-15. Weaver, Douglas C. (2008): In Search of the New Testament Church: The Baptist Story. Macon, GA: Mercer University Press. Ss. 9-113, 146-179, 201-250. 24