Driftsplan Aurlandsvassdraget 2015-2018 Aurland elveeierlag Februar 2015 1
Innhold DEL I: INNLEDNING s. 3 - Driftsplan - Bakgrunn - Målsettinger DEL II: STATUS s. 6 - Beskrivelse av vassdraget - Tekniske inngrep - Vannføring - Gyteforhold og oppvekstmiljø - Temperatur - Bestandsforhold - Fiskeforsterkende tiltak - Organisering og tilrettelegging - Annet DEL III: TILTAK s. 12 - Administrasjon - Tekniske utbedringer - Økologi - Praktisk fiske - Fiskesykdommer / parasitter - Forsterket oppsyn - Rapportering Kilder s. 15 Vedlegg s. 16 - Historikk - Fangststatistikk 1876-2005 Forsidebilde: Nattfangst fra Langhølen i Aurlandselva, dr. Wahl, 1939. 2
Del I: Innledning DRIFTSPLAN Loven om laksefisk og innlandsfisk av 15. mai 1992 legger et større ansvar for forvaltningen av fiskeressursene på rettighetshaverne enn tidligere. I vassdrag der det er hensiktsmessig, plikter rettighetshaverne å organisere seg og utarbeide driftsplaner for fisk. Organisering av elveeierlag har bakgrunn i oppdelte eiendomsforhold. Skal fisken i vassdraget forvaltes og brukes på en biologisk riktig måte, må fiskerettshaverne organisere et felles organ som får ansvaret for driftsplanlegging og forvaltning av vassdaget. Et slikt fellesorgan bør kunne fatte vedtak som gjelder for hele eller aktuelle deler av vassdraget. 1 Driftsplanen som nå foreligger for Aurlandsvassdraget inneholder en statusdel og en tiltaksdel. Statusdelen bygger hovedsakelig på materiale gjengitt fra Norsk institutt for naturforskning (NINA), Rådgivende Biologer AS og UNI Miljø LFI som i hver sine perioder har hatt ansvaret for den biologiske overvåkningen av vassdraget etter kraftutbyggingen. Tiltaksdelen er basert på synspunkter og erfaringer fra henholdsvis fagmiljøer, sportsfiskemiljøer og rettighetshavere, i tillegg til driftsplaner fra andre vassdrag. Til slutt er det lagt ved en historisk oversikt over sportsfisket i Aurlandselva, i tillegg til offisiell fangstrapport fra vassdraget i perioden 1876-2005. BAKGRUNN Aurlandselva har fra gammelt av vært kjent som en meget god fiskeelv med fangster opp i 5 tonn med sjøørret og laks i de beste årene. 2 Spesielt sjøørreten har vært attraktiv på grunn av størrelsen, med eksemplarer på opp til 10-12 kg. Fangstene har imidlertid gått kraftig tilbake siden kraftutbyggingen i Aurlandsvassdraget tok til rundt 1970, med en foreløpig bunn i 2006 med ca 300 kg sjøørret. Laksen, som også utgjorde en betydelig del av fangstene, ble nærmest borte fra vassdraget etter utbyggingen, og ble totalfredet i 1989. I de siste årene ser vi imidlertid en positiv utvikling og det gjelder og styrke og sikre denne utviklingen. I forbindelse med kraftutbyggingen ble Vassbygdelva tørrlagt, og dermed ødelagt som gyteog oppvekstområde for laks og sjøørret. Elveløpet har siden blitt restaurert, og er nå sikret en minstevannføring på 0,3 m3/s. Videre medførte kraftutbyggingen tekniske inngrep som ifølge undersøkelser har medført ulemper for laksefisk i form av vandringshinder og feilvandringer. 3 I tillegg viser undersøkelser at det er grunn til å tro at smoltutvandringen fra vassdraget er betydelig mindre enn tidligere antatt. 4 Med bakgrunn i henholdsvis lave fangster av sjøørret i Aurlandselva de siste årene, samt undersøkelser som peker på negative forhold for laksefisk knyttet til inngrep i vassdraget i 1 Norske lakseelver: Lokal forvaltning og driftsplanlegging i vassdrag med laks, sjøørret og sjørøye, Håndbok, Suldal 1997 2 NINA: Nedgang i fangst av laks og sjøaure, Fakta nr. 4, 1994. 3 Anders Lamberg m.fl, LBMS- rapport 3-2007: Videoovervåkning av gytefiskvandring fra Vassbygdvatnet ned i Aurlandselva, høsten 2006 og Anders Lamberg m.fl., NNO- Rapport 04-2007: Videoregistrering av vandrende laksefisk i Aurlandselva i Sogn og Fjordane i 2006. 4 Anders Lamberg m.fl., NNO- Rapport 04-2007: Videoregistrering av vandrende laksefisk i Aurlandselva i Sogn og Fjordane i 2006. 3
forbindelse med kraftutbyggingen, er det vedtatt å gjennomføre tiltak som det er grunn til å anta vil ha gunstig effekt på fisken i vassdraget. Dette innebærer følgende tiltak (finansiert av Eco energi): 1. Etablering av ny fisketrapp på utosen av Vassbygdvannet som vil sikre fri vandring for fisk mellom Vassbygdvannet og Aurlandselva om høsten (gjennomført 2009). 2. Forsøk på å hindre fisk i å vandre ned i tunnelen til Vangen kraftverk ved hjelp av stengsler/barrierer (ikke gjennomført). 3. Utvidelse av produksjonsområder i vassdraget med utsetting av rognkasser med aure. 4. Forskningsprosjekt EnviDORR (siden 2009, www.cedren.no) som skal finne metoder for å øke vanntemperaturen (2015), en mer gunstig vannføring (2015) og konkrete tiltak for å styrke fiskebestanden og bedre habitatforholdene («Tiltaksprosjektet» se ndf.). 5. I rammen av Tiltaksprosjektet (se Pulg et al. 2013) 5 ble det satset på følgende tiltak: Klekkeri med stamfisk av laks (foret opp av gentestet lakseparr) som gir grunnlag for 200.000-500.000 lakserogn til rognplanting per år. Restaurering av sideløp: Tokvamsbekkene og Klekkeribekken (det meste gjennomført), men også Tivesja (2015), Løelva (= Midjeelva fra 2015), bekken ovenfor klekkeriet (2015) tre sidebekker i Vassbygdelva (2015 og 2016), Prestøyni mfl. Restaurering av gyteplasser, andel gyteareal skal økes fra 0,2 % (2009) til mer enn 3 %, (mer en halvparten gjennomført). Harving for å bedre skjul og ungfiskhabitat i alle elvestrekninger med dårlige oppvekstvorhold, delvis gjennomført. 5 Pulg, Ulrich, Bjørn T. Barlaup, Helge Skoglund, Tore Wiers, Sven-Erik Gabrielsen, Eirik S. Normann 2013: Gyteplasser og sideløp i Aurlandsvassdraget. UNI Miljø LFI rapport nr. 221. Uni Research Bergen 4
MÅLSETTINGER Driftsplanen for Aurlandsvassdraget har følgende målsettinger: 1. Legge til rette for tiltak som kan ta vare på, og forbedre forholdene for lakse- og sjøørretbestanden i Aurlandsvassdraget, og i fjordbassenget omkring. 2. Styrke fiskebestandene 3. Utnytte fiskeressursene i Aurlandselva som en del av næringsgrunnlaget langs vassdraget innenfor rammer som sikrer en livskraftig fiskebestand. 4. Legge til rette for et godt og organisert sportsfiske som ivaretar en kvalitativ og tradisjonsrik sportsfiskekultur. 5. Utvikle en god, lokal og rettighetshaverstyrt forvaltning, og øke rettighetshavernes styring over eget vassdrag. 5
Del II: Status BESKRIVELSE AV VASSDRAGET Den anadrome delen av Aurlandsvassdraget består av Vassbygdelva, Vassbygdvannet og Aurlandselva, med et nedbørsfelt på 773 km3 som i stor grad består av høgfjell. Vassbygdelva, som etter utbyggingen har mistet nesten alle nedslagsfeltene som ligger høyere enn 1 000 meter over havet, 6 renner fra innerst i Vassbygdi og ut i Vassbygdvannet. I enden av Vassbygdvannet renner vannet videre ut i Aurlandselva, som ender ut i Aurlandsfjorden, en strekning på ca 6 km. Total anadrom elvestrekning i vassdraget er tidligere beregnet til 9,5 km, og anadromt elveareal var 390.000 m2 ved middelvannføring (260 000 m2 i Aurlandselva og 130 000 m2 i Vassbygdelva). Dette tilsvarer 25 % mindre vanndekt areal enn før reguleringen. Etter registrering av naturlig gyting av laks og sjøørret ovenfor Sitjandefossen, betraktes det anadrome arealet som økt med ca 65.000 m2 ved middelvannføring. 7 Aurlandsvassdraget er et stridt vestlandsvassdrag, representert av stryk brutt av naturlige høler, samt oppbygde terskelhøler, som alle utgjør gode fiskeplasser, standplasser og oppvekstområder for laks og sjøørret. Vassdraget har flere øyer, med bekker og sideløp omkring. Elva karakteriseres som grunn, med klart vann og med bunnsubstrat av stein. Elva er omkranset av kulturlandskap, med strandsone av stein og løvskog. Elvas struktur egner seg særlig godt for sportsfiske. Vassdraget har et godt potensial for utarbeidelse av produksjonsområder både i Aurlandselva, Vassbygdelva og ovenfor den anadrome strekningen. 8 Vannkvaliteten er ikke påvirket av forsuring. TEKNISKE INNGREP I forbindelse med kraftutbyggingen er det etablert vannmagasiner i fjellet som fører vannet fra nedslagsfeltene via tunnel ned til Aurland kraftverk I og videre ut i Vassbygdvannet. I enden av Vassbygdvannet er det etablert en justerbar demning som regulerer vannstanden i Vassbygdvannet om høsten, og den pålagte minstevannføringen i Aurlandselva. Herfra ledes vannet bort fra elveløpet, og ned i en ny tunnel til Vangen kraftverk med utløp i Aurlandsfjorden. Demningen sikrer minstevannføring i Aurlandselva på 3 m3/s om vinteren, men har blitt ansett som et vandringshinder for laksefisk, til tross for at det var etablert fisketrapp. Kameraovervåkning viste blant annet at fisk ikke benyttet trappen for å vandre ned igjen i Aurlandselva om høsten etter at den hadde kommet seg opp i vannet. 9 Dette hindret naturlig vandring, og medførte blant annet redusert utnyttelse av gyteområdene nedstrøms Vassbygdvannet. Videre har kameraovervåkning vist at det er grunn til å tro at visse mengder 6 NINA: Nedgang i fangst av laks og sjøaure, Fakta nr. 4, 1994. 7 Rådgivende Biologer AS: Fiskeundersøkingar i Aurland og Flåm, årsrapport 2006, s. 9 8 Aurlendingen; årg. 13 april 2008 nr. 4. 9 Anders Lamberg m.fl, LBMS- Rapport 3-2007: Videoovervåkning av gytefiskvandring fra Vassbygdvatnet ned i Aurlandselva, høsten 2006. 6
av laksefisk vandrer ned i tunnelen til Vangen kraftverk. 10 Siden den nye fisketrappen ble ferdigstilt i 2009 ble vandringsmuligheter forbi demningen bedret betydelig. Både radiomerking og dykkeobservasjoner (Pulg muntlig) tyder på at fisken vandrer gjennom trappen og at de forflytter seg fra Vassbygdvannet ned i elven i september og oktober. VANNFØRING Vannføringen er betydelig redusert i Aurlandselva og Vassbygdelva etter utbyggingen. 11 Minstevassføring vinterstid er 3 m3/s i Aurlandselva (pålagt), og 0,3 m3/s i Vassbygdelva i form av et frivillig slipp. Årlig middelvannføring var 3,3 m3/s i Vassbygdelva i årene 2003-2006, og har i Aurlandselva vært 17,8 m3/s i snitt i perioden 1990-2002. Etter dette har gjennomsnittlig årsvannføring vært 12,1 m3/. Gjennomsnittlig årlig vannføring før regulering var ca 40 m3/s i begge elveavsnittene. Årlig gjennomsnittlig vannføring i perioden fra 1989 2002 har vært 17,6 m3/s, med årlige variasjoner mellom 13,0 m3/s i 1991 og 22 m3/s i 2000. I perioden oktober til april er gjennomsnittlig månedsvannføring mellom 3,5 m3/s og 4,0 m3/s, mens den i mai til august ligger mellom 33 m3/s og 46 m3/s i snitt for hver måned. I september, som er nedtrappingsmåned mot minstevannføring, har gjennomsnittlig vannføring i perioden frem til og med 2002 vært 16 m3/s. I årene 2003, 2004 og 2005 var gjennomsnittlig vannføring for hele året henholdsvis 10,5, 12,2 og 13,6 m3/s. I 2006 var snittvannføringen på 12,6 m3/s. For perioden mai til juli har det før 2002 i gjennomsnitt vært en vannføring på 41,7 m3/s. De fire siste årene har vannføringen i samme periode vært henholdsvis 18,9, 25,6, 27,7 og 24,0 m3/s. I fiskesesongen (10. juli 15. september) har det årlig i perioden 2003 til 2006 i gjennomsnitt vært henholdsvis 30, 29, 34 og 29 m3/s, mens det i perioden 1989 2002 i snitt var 42 m3/s i fiskesesongen. 12 Vannføringen i Vassbygdelva har vært logget siden 2003. I 2003, 2004 og 2005 var gjennomsnittlig vannføring henholdsvis 2,8, 3,2 og 4,3 m3/s. I 2006 var snittvannføringen på 2,7 m3/s. Vårflommen i 2003 kom ikke ført starten av juni, mens vårflommen var betydelig større og markert i 2004. I 2005 var det en liten flomtopp midt i mai, og to større flomtopper midt i juni og tidlig i juli. I 2006 var det ingen store flommer, og største vannføring ble registrert 13. juni med 16,7 m3/s, som var eneste dag med snittvannføring over 14 m3/s i 2006. 13 GYTEFORHOLD OG OPPVEKSTMILJØ Gyte- og oppvekstområder og vannføring er endret som følge av utbyggingen. Den tidligere så viktige gyteplassen på utosen av Vassbygdvannet eksisterer ikke lenger på grunn av oppdemmingen av vannet etter fiskesesongens slutt, og tidligere elve- og sideløp er tørrlagte. Dessuten viste Uni Miljø LFI sine kartlegginger at det nesten ikke var gyteplasser igjen i Aurlandselva i 2009, hovedsakelig som følge av reguleringen (Pulg et al 2013). 10 Anders Lamberg m.fl, NNO- Rapport 06-2007: Videoregistrering av laksefisk i Vangen kraftverkstunnel i Sogn og Fjordane i 2007. 11 NINA: Nedgang i fangst av laks og sjøaure, Fakta nr. 4, 1994 12 Rådgivende Biologer AS: Fiskeundersøkingar i Aurland og Flåm, årsrapport 2006, jfr. figur 7, s. 13. 13 Rådgivende Biologer AS: Fiskeundersøkingar i Aurland og Flåm, årsrapport 2006, jfr. figur 8, s. 13. 7
I Vassbygdelva er det imidlertid foretatt forbedringer av produksjonsarealet i form av økt vanntilførsel ved at tidligere mindre elveløp er ført sammen i ett løp, reetablering av bunnsubstrat med gytegrus, samt etablering av terskler. Det er de senere årene også reetablert flere gamle bekkeløp på Trolløyna, Tokvam, ved klekkeriet og Onstad, og ved E- CO energi AS sitt settefiskanlegg. I tillegg er det tilført større mengder gytegrus på gamle gyteplasser i vassdraget, noe som har gitt gode resultater. Mer enn 10.000 m2 pakket elvebunn (armeringslag) ble harvet i rammen av tiltaksprosjektet noe som gir betydelig mer skjul for ungfisk. Antall ungfisk har steget signifikant (ca. en dobling) etter at tiltakene ble satt i gang (i følge foredragene fra Pulg og Ugedal på Aurlandseminaret 2014, Envidorr Rapport publiseres i 2015). Ungfisktetthet ved 6 restaurerte gyteplasser 2010-2014 (Pulg et al 2014 14 ). NINA (Ugedal muntlig) observere en lignende utvikling på sinde 26 elfiskestasjoner. TEMPERATUR Temperaturen i Vassbygdelva og Aurlandselva hadde før utbyggingen en gjennomsnittstemperatur i august på 11 C. Kraftutbyggingen har medført en temperatursenkning i vassdraget og en reduksjon i den naturlige fiskeproduksjonen som følge av dette. EnviDORR- prosjektet vil i løpet av 2015 avgi rapport, der temperaturforholdene i vassdraget vil bli belyst. 14 Pulg Ulrich, m.fl. Tiltaksprosjektet i Aurlandsvassdraget. Aurlandseminaret 2014. LFI UNI Research Bergen. 8
BESTANDSFORHOLD I perioden 1876-1968, hvor det ikke ble operert med differensierte fangster mellom laks og sjøørret, ble det tatt i gjennomsnitt 2258 kg med laks og sjøørret pr år i Aurlandselva. I 1969, året før kraftutbyggingen, og hvor det for første gang ble operert med differensierte fangster mellom laks og sjøørret i de offisielle fangstberetningene, ble det tatt hele 4540 kg med sjøørret og 820 kg med laks på sportsfiskerredskap. 15 I perioden 1970-2006, ble det tatt i gjennomsnitt 1414 kg med sjøørret pr år i Aurlandselva, i tillegg til et årlig gjennomsnitt på 625 kg med laks pr år inntil 1989 da laksen ble fredet påfølgende år. 16 Tatt i betraktning at Aurlandselva er en kort elv, i tillegg til et relativt lavt fisketrykk historisk sett, må fangstene i hundreårsperioden før utbyggingen anses som store. Etter hvert bedre fiskeutstyr, et høyere kunnskapsnivå blant fiskere, samt et høyere fisketrykk, gjør at nedgangen i fangstene etter 1970 kan betraktes som betydelig. Dette gjelder spesielt etter at alle utbyggingstrinnene i vassdraget sto ferdig i 1984, da fangstene falt dramatisk. 17 Fangsten av aure var svært lav i 2006 i forhold til 2003 og 2004. I antall individer var dette den laveste fangsten siden 1969. Snittvekten var imidlertid rekordhøy i 2006, og i vekt økte fangsten litt sammenlignet med 2005, men er likevel av de laveste fangstene i perioden. Også gytebestanden av aure var lavere i 2006 enn de fem foregående årene. Totalt innsig til vassdraget i 2006 var 577 aurer større enn 1 kg, som er om lag halvparten av snittet siden 1969. Samlet biomasse av aure i fangst og gytebestand var om lag 1600 kg. 18 Laksen i Aurlandsvassdraget har vært fredet siden 1990. Innsig, fangst og gytebestand av sjøørret i Aurlandselva har vært jevnt økene de senere årene frem til 2014. Økningen har vært særlig markant siden 2009. I disse årene har også fisket vært kvoteregulert med 1 fisk pr. døgn pr. fisker, i tillegg til økt praktisering av gjenutsetting (fang og slipp). Gjenutsettingsprosenten i Aurlandselva ligger nå på ca. 80% (2014). EnviDORR- prosjektet vil i løpet av 2015 avgi rapport, der bestandsforholdene i vassdraget vil bli nærmere belyst. 15 Direktoratet for naturforvaltning: www.laksereg.no. 16 Direktoratet for naturforvaltning: www.laksereg.no. 17 Direktoratet for naturforvaltning: www.laksereg.no. 9
Sjøaure gytefisktelling Aurlandselva Vassbygdelva 2000 1800 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Laksebestanden er fortsatt lav men den skal reetableres med en omfattende rognplanting i 200.000-500.000 rogn-per-år-klassen. Gar vi ut i fra at sjøoverlevelsen er som i Lærdal (men kaldere i Vassbygelva!) så kan vi regne med en sakte vekst av laksebestanden inntil 2020 og en reetablering til gamle høyder (innsig 1000-2000 kg) og oppnåelse av gytebestandsmål 2020-2025. Smoltproduksjon, behandling mot lus og sleping (som i Vossoprosjektet) vil gi en raskere måloppnåelse (2017-2019). Laks gytefisktelling Aurlandselva Vassbygdelva 500 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 2009 2010 2011 2012 2013 2014 10
FISKEFORSTERKENDE TILTAK Ifølge konsesjonsvilkårene for utbyggingen av Aurlandsvassdraget, ble regulanten pålagt å sette ut 30.000 sjøørretsmolt og 10.000 laksesmolt for å kompensere for tapt naturlig smoltproduksjon, 19 og fra 1976-1999 ble det drevet utsettinger av laks- og auresmolt i vassdraget. Frem til 1992 ble mesteparten av fisken satt ut i Aurlandselva. Etter 1999 har det vært utsettinger av aure i Vassbygdvannet. I 2001 ble det satt ut 15.000 ettåringer i februar, 20.000 toåringer i juni og 20.000 ettåringer i november. All utsatt aure var fettfinneklippet. Det har ikke vært utsettinger av fisk i vassdraget siden dette. Våren 2003, 2004 og 2005 ble det imidlertid lagt ut øyerogn av laks i Vassbygdelva både ovenfor og nedenfor Jørve. I 2006 ble det lagt ut øyerogn ovenfor Jørve, totalt 35.000. I 2005 og 2006 ble det i tillegg lagt ut 5.000 lakseegg i Tokvambekken. 20 I ettertid har det årlig blitt lagt ut rognkasser med aure eller laks. Klekkeriet er også opprustet og modernisert. I vassdraget er det som tidligere nevnt gjort biotoputbedringer i flere elve- og bekkeløp. Det er også tilført ny gytegrus flere steder i elva og elvebunnen har blitt harvet. Undersøkelser viste at den gamle fisketrappa på utosen av Vassbygdvannet ikke fungerte tilfredsstillende. 21 Den gamle trappa er ikke lenger i bruk, og er erstattet av en ny fisketrapp på Lovensiden på osen, som sikrer fri passasje for fisk både opp i vannet og ned i elva etter at lemmen på osen er hevet om høsten. ORGANISERING OG TILRETTELEGGING Fisket er i hovedsak organisert gjennom elveeierlaget og det lokale jeger- og fiskerlaget. Fisket reguleres etter Lov om laks- og innlandsfisk, som innfører fredningsprinsippet for anadrom laksefisk og for annen fisk i vassdrag eller deler av vassdrag hvor det går anadrom laksefisk. Fisket i Aurlandsvassdraget baseres i hovedsak på salg av fiskekort og privat utleie. Fiskekort selges på strekninger disponert av det lokale jeger- og fiskerlaget, mens de private strekningene leies ut av grunneierne direkte. Hvordan er det i Vassbygdelva og Vassbygdvannet? Dette er viktig ikke minst med tanke på (ikke rapportert) uttak av fisk. Fiskeforvaltningen skal være samkjørt over hele det anadrome vassdraget og i utgangspunkt bør de samme fangstbegrensningene gjelde som i Aurlandselva Fisket er tilrettelagt i form av kastebrygger, murstier og kvilebuer. Det er satt opp informasjonsplakater på de fleste strekningene som disponeres av jeger- og fiskerlaget, som blant annet gir informasjon om fiskeregler. På enkelte strekninger er det satt opp skilt som markerer navn på fiskeplass. 19 NINA: Nedgang i fangst av laks og sjøaure, Fakta nr. 4, 1994. 20 Rådgivende Biologer AS: Fiskeundersøkingar i Aurland og Flåm, årsrapport 2006, s. 9. Se for øvrig vedleggstabell N, s. 82. 21 Anders Lamberg m.fl, LBMS- Rapport 3-2007: Videoovervåkning av gytefiskvandring fra Vassbygdvatnet ned i Aurlandselva, høsten 2006. 11
ANNET Det er ikke registrert kjente fiskesykdommer eller parasitter i vassdraget, og det er heller ikke registrert særlige fangster av oppdrettslaks. Del III: Tiltak ADMINISTRASJON Mål: Skape et eierforhold til vassdraget som i sin tur ivaretar forvaltningsansvaret på en hensiktsmessig måte. Tiltak: 1) Fordeling av ansvar. 2) Gjennomføre jevnlige møter i elveeierlaget. 3) Ta initiativ til møter, befaringer osv med fagmiljøene omkring vannregime og fiskeforsterkende tiltak. 4) Helhetlig fiskeforvaltning inkludert Vassbygdelva og Vassbygdvatnet? 4)5) FISKEFORSTERKENDE TILTAK Mål: Redusere skadelige virkninger på fisk og fiskeforhold i vassdraget grunnet tekniske inngrep som for eksempel kraftutbygging, elveregulering og effekter av oppdrettsindustrien. Øke bestanden av laks og sjøørret i Aurlandsvassdraget. Tiltak: 1) Hindre muligheten for fisk til å feilvandre inn i tunneler i vassdraget knyttet til kraftutbygging. 2) Jobbe aktivt for alternativ regulering av vassdraget med hensyn til vanntemperatur. 3) Jobbe aktivt for alternativ regulering av vassdraget med hensyn til økt minstevannføring i Vassbygdelva og Midjeelva. 12
4) Arbeide for at Aurlandselva blir nasjonalt referansevassdrag for sjøørret. 5) Fortsette arbeidet med utlegging av gytegrus. 6) Fortsette arbeidet med bedring av oppvekstmråder for ungfisk. 7) Fortsette arbeidet med restaurering av sideløp. 8) Oppsyn og vedlikehold av nye produksjonsområder i elve- og bekkeløp og sikre disse mot predasjon og vannmangel (minstevannføring). 9) Utsetting av rognkasser. 10) Opprettholde lav beskatning i form av kvoter og stimulere til økt gjenutsetting av stor fisk (rettet fiske). 11) Gjennomføre kursing i Fang og slipp. 12) Gjenopptakelse av klekkerivirksomhet, for eksempel produksjon av utvandringsferdig smolt som tilskudd til vassdraget, og sikre stamfisk til dette. 22 a. Herunder også tilnærming til Vossoprosjektet vedr. smoltproduksjon av laks, behandling med middel mot lus, sleping av smolt ut Sognefjorden osv. 13) Fokus på forhold knyttet til situasjonen i sjøfasen. 14) Vern av kantvegetasjon. 15) Systematisk minkfangst. 16) Fiskeribiologiske undersøkelser/overvåkning m/ rapportering. 23 17) Fokus på vanntemperatur, vannføring og god habitatkvalitet. PRAKTISK FISKE Mål: Legge til rette for god og praktisk utøvelse av sportsfiske, og ta vare på kulturelle verdier knyttet til sportsfiskets lange tradisjoner i Aurland. Tiltak: 1) Redusere lysforurensningen langs elva, herunder slukke / dempe / skjerme vegbelysning og belysning fra næringsbygg o.a. 22 Ved eventuell smoltproduksjon kan det vurderes nulluttak av villfisk, og kvotebasert uttak av produksjonsfisk. 23 Herunder også en egen studie av Vassbygdvannet (hvis dette ikke eksisterer) 13
2) Kultivering og vedlikehold av fiskeplasser, herunder moderat og lokal rydding av busk og kratt, vedlikehold av terskler, kastebrygger, gjerder/grinder/bommer, skilting, merking av eiendomsgrenser, benker, kulturminner (f. eks kjær) osv. 3) Informasjon om fiskeregler og elvevett - regler på fiskekort og for turister på egne skilt langs vassdraget (for eks: Privat / Fiske pågår / Vær vennlig og vis hensyn e.l.). RAPPORTERING Mål: Sikre god rapportering av fangst i hele vassdraget, herunder også fisk som er gjenutsatt. Tiltak: 1) Krav om rapportering av fangst fra sportsfiskere 2) Tilgjengelige fangstdagbøker / rapporteringsskjemaer FORSTERKET OPPSYN Mål: Etablere et helhetlig og systematisk oppsyn. Tiltak: 1) Generelt oppsyn med både elv, sjø og Vassbygdvatnet. 2) Kontroll av fiskekort, fisketrygd, fangst og redskapsbruk. Formatert: Norsk (nynorsk) 3) Oppsyn med nyetablerte produksjonsområder og rognkasser. FISKESYKDOMMER / PARASITTER Mål: Hindre innføring / spredning av fiskesykdommer og parasitter. Tiltak: 1) Sikre systematisk desinfisering av fiskeutstyr (og båter) gjennom krav, informasjon og godt tilrettelagte desinfiseringsstasjoner. 2) Krav og informasjon om desinfisering av kano/kajakk 14
Kilder Anders Lamberg m.fl, LBMS- Rapport 3-2007: Videoovervåkning av gytefiskvandring fra Vassbygdvatnet ned i Aurlandselva, høsten 2006. Anders Lamberg m.fl., NNO- Rapport 04-2007: Videoregistrering av vandrende laksefisk i Aurlandselva i Sogn og Fjordane i 2006. Anders Lamberg m.fl., NNO- Rapport 06-2007: Videoregistrering av laksefisk i Vangen kraftverkstunnel i Sogn og Fjordane i 2007. Anthony Buxton: Travelling Naturalist, London, 1848: 159 Anthony Buxton: Happy Year. The Days of a Fisherman-Naturalist, London, 1950: 17 Aurlendingen; årg. 13 april 2008 nr. 4. B. M. Man. Saml. No. 227 b. Charles R. Dodd (red.): Burkes Peerage, Baronetage & Knightage, London 1901 Direktoratet for naturforvaltning: www.laksereg.no. Suldalslågen Forvaltningslag: Driftsplan for Suldalslågen 2007-2010, Suldal 2007. Fiskeriinspektørens innberetninger om ferskvannsfiskeriene, 1884-1886. John Debrett (red.): Debrett s Illustrated Peerage and Baronetage, with the Titles of Courtesy, And the Knightage, London, 1870: 199 John Rennie: I Have been Fishing, London 1949. NINA: Nedgang i fangst av laks og sjøaure, Fakta nr. 4, 1994. Norske lakseelver: Lokal forvaltning og driftsplanlegging i vassdrag med laks, sjøørret og sjørøye, Håndbok, Suldal 1997. NVE: Tillatelse for Oslo Lysverker til å foreta reguleringer og overføringer i Aurlandsvassdraget, Kongelig resolusjon, 26. september 1969. Oslo sportsfiskere: Stangfiskeren, Oslo 1954. Per G. Gulbrandsen: Med karjol og laksestenger i Norge for 150 år siden, Oslo, 1994: 76 1 Pulg, Ulrich, Bjørn T. Barlaup, Helge Skoglund, Tore Wiers, Sven-Erik Gabrielsen, Eirik S. Normann 2013: Gyteplasser og sideløp i Aurlandsvassdraget. UNI Miljø LFI rapport nr. 221. Uni Research Bergen Pulg Ulrich, m.fl. 2014: Tiltaksprosjektet i Aurlandsvassdraget. Aurlandseminaret 2014. LFI UNI Research Bergen Ugedal Ola m fl. 2014: EnviDORR i Aurland Statusrapport. Aurlandseminaret 2014. NINA Trondheim Rådgivende Biologer AS: Fiskeundersøkingar i Aurland og Flåm, årsrapport 2006 Formatert: Skrift: Times New Roman, 10 pkt Formatert: Norsk (nynorsk) Statsarkivet i Bergen: Sorenskrivaren i Ytre Sogn, II.B 15, Pantebok 1863-1868, Lnr. 83 Ohnstad Statsarkivet i Bergen: Sorenskrivaren i Ytre Sogn, II.B 16, Pantebok 1868-1875, dokument, 7. thgl. 15
T.T. Phelps: Fishing Dreams, London 1949 Vedlegg HISTORIKK Av Bjørn Ivar Vasaasen Den vitenskapelige revolusjonen på 1700- tallet, de påfølgende oppdagelsesreisene, og den europeiske imperialismen på 1800- tallet førte stadig flere mennesker ut på reiser rundt omkring i verden. Det britiske imperiet førte an i denne utviklingen, og den engelske overklassen, som var i besittelse av enorm rikdom kombinert med en godt utviklet sports- og friluftskultur, søkte spenning og utfoldelse under fjerne himmelstrøk. Felles for mange av de reisende var at de begynte å berette om det de hadde opplevd på reisene sine. Bøker, reisebrev og artikler ble spredt over hele Europa, og omhandlet alt fra ekspedisjoner til det indre av Afrika, til fjorder og fjell i Skandinavia. I disse beretningene ble også Norges ypperlige jakt- og fiskemuligheter gjort kjent. De første britiske sportsfiskerne kom til Norge på begynnelsen av 1800- tallet. Disse turene bar preg av rene oppdagelsesreiser, og var representert ved et fåtall personer. Rundt 1850 utviklet det seg til et mer regelmessig sportsfiske, og de fleste store lakseelvene var nå kartlagt. Rundt 1860 økte omfanget kraftig, og de fleste store og mellomstore lakse- og sjøørretelvene i Norge ble bortleid til britiske sportsfiskere. Fisket ble etter hvert underlagt omfattende organisering og kommersialisering, og var under britisk kontroll frem til utbruddet av 1. verdenskrig i 1914 da de fleste kontraktene ble avsluttet på grunn den usikre verdenssituasjonen. De britiske sportsfiskerne i Aurlandselva De første britiske sportsfiskerne kom til Aurlandselva i 1840- årene. Dette var tidlig sammenlignet med andre elver i Norge. Den første til å leie elva var sannsynligvis den britiske sportsfiskeren Morris Sterling, som blant annet hadde besøk av den bergenske stiftamtmann W. F. Christie i forbindelse med Christies embetsreise i Sogn og Fjordane i 1846. 24 Sterling var skotsk og kom sannsynligvis til Norge allerede i 1836 som praktiserende lege, og skal visstnok ha fisket i en rekke vestlandselver før han kom til Aurland. 25 Den neste til å fiske i Aurlandselva var etter all sannsynlighet lord Methuen. 26 Det er vanskelig å tidfeste dette noe nærmere, men mest sannsynlig var det snakk om i 1850- årene. Dette fordi vi i ettertid har bedre oversikt over både tid, sted og personer som fisket i Aurlandselva. I 1860- årene var det for eksempel mr. Roland Hunt som hadde det meste av fisket i elva. Dette kan vi se ut i fra to fiskekontrakter som ble gjort av neste leietaker igjen, nemlig lord Garvagh d.e. på slutten av 1860- tallet, der det i en avtale mellom Garvagh og gårdbruker Ole Johannesen Ohnstad sto at «Jeg Ole Johannesen Ohnstad bortforpakter til lord Garvagh min ] Andel i Aurlandselven ] regnet fra 1 st April 1869, da min Kontrakt med 24 B. M. Man. Saml. No. 227 b. 25 Per G. Gulbrandsen: Med karjol og laksestenger i Norge for 150 år siden, Oslo, 1994: 76 26 Anthony Buxton: Travelling Naturalist, London, 1848: 159 16
mr. Hunt udløber». 27 Fra dette tidspunktet var det nå lord Garvagh som leide de fleste fiskerettighetene både i Aurlandselva og i Flåmselva. Lord Garvagh var ire, og het opprinnelig Charles Henry Spencer George Canning. 28 Han var født den 18. mars 1826, og var eier av Garvagh-house i Londonderry og Canningstown, Cavan, i Irland. Charles Henry Spencer George etterfulgte sin far som «2nd Baron» av adelskapet i Irland i 1840, og tilhørte det ypperste aristokratiet. Han var i tillegg utdannet ved Eton College, og ble i perioden 1846-1851 utnevnt til løytnant i «10 th Dragoons», deretter til kaptein i «7 th Dragoons», før han trakk seg tilbake i 1851. Etter dette ble han depotløytnant av Londonderry, for til slutt å tiltre som «Magistrate for the counties of Cavan and Londonderry», det vil si dommer i de lavere rettsinstanser. Charles Henry Spencer George gjorde kontrakter om fiske i Aurlandselva i 1870 for 20 år frem i tid, men døde allerede i 1871, 45 år gammel. 29 Den neste til å overta fiskerettighetene var lord Garvaghs eldste sønn, Charles John Spencer George Canning. Han var født 2. juni 1852, 30 og etterfulgte sin far som «3 rd Baron of Garvagh» i 1871, også kalt lord Garvagh d.y. Han ble utdannet «Bachelor of Arts» ved «Christ Church» i Oxford i 1874, og ble senere «Master of Arts» i 1877. Dette var akademiske grader innen humanistiske fag. Senere fungerte han som «Doctor at Law» og «Justice of the Peace» (stillinger i rettsvesenet) i Londonderry. Han ble også utnevnt til løytnant i «2 nd Brig. North Irish Div. Royal Artillery». Charles John Spencer George skrev boken Pilgrim of Scandinavia (1875), hvor han blant annet fortalte om reiser tilbake til Aurland i tiden etter at hans far var død. Han overdro imidlertid fiskerettighetene til en annen brite, nemlig Sir Charles Hampden Wigram, allerede i 1873. 31 Sir Charles Hampden Wigram ble født den 12. april 1826. Han bodde i Manchester Square i grevskapet Middelsey i England, 32 og var oberstløytnant i Middlesex. Også han fungerte som «Justice of the Peace» og «Doctor at Law», og var også formann i Lloyds Patriotic Fund i London i perioden 1874-1901. 33 Han var en del av aristokratiet, og ble utnevnt til «Knight» i 1902. Wigram sluttet å fiske i Aurlandselva i 1900 da han var 74 år gammel, og de fleste kontraktene var gått ut. Den neste leietakeren i Aurlandselva var Sir Henry Clarke-Jervoise. Han overlappet Wigram allerede i 1894, da han leide fiskerettigheter på Loven. 34 Jervoise var født den 7. september 1831, og var oberst-løytnant i «Coldstream Guards». Han ble utnevnt til «high sheriff» i Rutland i 1898, hvor han tjenestegjorde som slottets sjefsoffiser i distrikter og byer med ansvar for statlige og sermonielle tjenester. Han etterfulgte sin nevø som «4 th baronet» av Idsworth Park, Hants, i 1902, og var dermed en aristokrat. Jervoise sluttet å fiske i Aurlandselva i 1904, 73 år gammel. 27 Statsarkivet i Bergen: Sorenskrivaren i Ytre Sogn, II.B 15, Pantebok 1863-1868, Lnr. 83 Ohnstad 28 John Debrett (red.): Debrett s Illustrated Peerage and Baronetage, with the Titles of Courtesy, And the Knightage, London, 1870: 199 29 Charles R. Dodd (red.): Burkes Peerage, Baronetage & Knightage, London, 1901: 637 30 Charles R. Dodd (red.): Burkes Peerage, Baronetage & Knightage, London, 1901: 636 31 Statsarkivet i Bergen: Sorenskrivaren i Ytre Sogn, II.B 16, Pantebok 1868-1875, dokument, 7. thgl. 32 Statsarkivet i Bergen: Sorenskrivaren i Ytre Sogn, II.B 16, Pantebok 1868-1875, dokument, 7. thgl. 33 Lloyds oppstod på 1600- tallet, og var en privat forsikringsinstitusjon som bestod av en rekke enkeltmedlemmer (underwriters) som i grupper ytet forsikringer for egen regning og risiko. 34 Statsarkivet i Bergen: Indre Sogn sorenskrivarembete, II.A.a. 30, Panteregister, Aurland 1, 1829-1935 17
Fra 1905-1911 ble elva leid av oberst Archie Morrison, og deretter av major Anthony Buxton og Owen Hugh Smith frem til 1939. 35 Anthony Buxton var født i 1882, og var 30 år gammel da han kom til Aurland første gang. I tillegg til sin lidenskapelige interesse for sportsfiske, var han også opptatt av natur og dyreliv. Både Morrison, Smith og Buxton etterlot seg detaljerte fangstdagbøker fra den tiden de fisket i Aurland. Buxton skrev i tillegg fire bøker om fiske og friluftsliv, der blant annet sjøørretfiske i Aurlandselva ble viet stor oppmerksomhet. Den norske sportsfiskertradisjonen Etter 2. verdenskrig var den britiske perioden definitivt over i de Norske elvene, og fiskerettighetene ble stort sett overtatt av norske sportsfiskere. Det norske sportsfiskermiljøet befant seg i denne perioden i støpeskjeen, og en gruppe av idealistiske og ressurssterke personligheter, inspirert av det klassiske britiske sportsfisket, fikk i etterkrigstiden stor innflytelse på hvordan den norske sportsfiskekulturen skulle utvikle seg. Dette gjaldt i første rekke Trygve Berntsen, Kaare Berntsen, Gunnar Aamodt, Egil Aamodt, Julius Ytteborg, Leif Kristian Storhaug, Knut Rom, Aage Rygh m.fl., som alle hadde det til felles at de fisket i Aurlandselva. De var dyktige sportsfiskere, og hadde et sunt syn i forhold til både utøvelsen av sportsfiske og forvaltningen av det. De hadde sentrale verv innen sportsfiskermiljøet, og deltok aktivt i den norske sportsfiskerdebatten der de også skrev både bøker og artikler om sportsfiske. Flere av dem satt også i Aurlandskomitèen som ble opprettet i forbindelse med utbyggingen av Aurlandsvassdraget i 1970. I tillegg hadde de posisjoner innen organisasjonsog samfunnsliv generelt, med et stort kontaktnett som gav dem innflytelse på mange områder. Aurlandselva, sammen med Lærdalselva, ble regnet som en av de beste og mest eksklusive elvene i Norge, og representerte et slags sentrum hvor alt annet sjøørretfiske ble definert ut i fra. Aurland, med Aurlandsdalen, Aurlandselva og Aurlandsfjorden representerer i tillegg noe av det mest klassiske vi har innenfor norsk friluftslivstradisjon generelt, og det norske sportsfisket spesielt. Dalen, elva og fjorden er beskrevet i både nasjonal og internasjonal litteratur for sitt mangfold, sin fauna og for sitt gode sjøørretfiske i dramatisk natur. Mens Lærdalselva etter hvert beveget seg i en mer kommersiell retning, beholdt Aurlandselva i stor grad sin klassiske sportsfiskerprofil. I motsetning til Lærdalselva, som i tillegg til sin status som sjøørretelv også er en betydelig lakseelv, har Aurlandselva alltid vært en utpreget sjøørretelv. Dette har gjort at elva har tiltrukket seg grupper av spesielt motiverte sportsfiskere, og har i hele sin kultur og historiske sammenheng vært et arnested for bevisst og seriøst sportsfiske. Tørrfluefisket Aurlandselva er spesielt kjent for sin storvokste sjøørretstamme. Opp igjennom årene har det blitt landet mange store eksemplarer på mellom 5-10 kg. Det mest unike er likevel at disse fiskene også kan tas på tørrflue. Det var oberst Archie Morrison som introduserte tørrfluefiske etter sjøørret i Aurlandselva en varm augustdag i 1905, få år etter at det ble introdusert i Lærdal av engelskmannen major T.T. Phelps i 1902. Tørrfluefisket ble videreført av Anthony Buxton og Owen Huges Smith frem til 2. verdenskrig, og tatt opp i den norske sportsfiskerkulturen av de norske sportsfiskerne som fisket i Aurlandselva etter andre verdenskrig. 35 Anthony Buxton: Happy Year. The Days of a Fisherman-Naturalist, London, 1950: 17 18
Archie Morrison, Anthony Buxton og Owen Huges Smith tilhørte et lite og eksklusivt ørretfiskemiljø hjemme i England, som igjen var preget av de legendariske fluefiskerne og forfatterne Frederic Michael Halford og George Edward Mackenzie Skues. Halford og Skues er mest kjent for utviklingen av henholdsvis det moderne tørrfluefisket og nymfefisket, og ikke minst for dannelsen av de to konfronterende skolene som oppstod i kjølvannet av diskusjonen om hva som var det mest utfordrende fisket av disse to. Det var mao naturlig for Morrison, Buxton og Smith å benytte sine erfaringer fra tørrfluefiske etter ørret i England også etter sjøørret i norske elver. Tørrfluefiske ble ansett som det ypperste av det ypperste innen sportsfiske, og betraktet som så høyverdig at man enkelte steder måtte betale dyrere for sjøørretfiske enn for laksefiske. Så aktverdig var det, at da Julius Ytteborg ble invitert til å fiske noen dager hos Aage Rygh i Lærdal, var det under forutsetning av at han kun fisket sjøørret på dagtid - oppstrøms med tørrflue. Enkelte ganger var holdningene så ekstreme at det ble ansett som direkte usportslig å fiske med noe annet enn tørrflue, som f. eks våtflue om kvelden og natten. Julius Ytteborg måtte unnskylde seg i en artikkel i Stangfiskeren (1954), der han skrev at: Det er nesten med dårlig samvittighet at jeg tilstår at jeg morer meg like meget under nattfiske som under tørrfluefiske. Tørrfluefisket har blitt beskrevet i en rekke bøker og artikler både i Norge og i utlandet. Både Buxton og Phelps gav ut bøker som inneholdt tørrfluefiske i Aurland og Lærdal. Også Berntsen, Aamodt, Ytteborg, Rygh, Rom, Aars, Aarflot og Storhaug skrev både bøker og artikler om sjøørretfiske i Aurland. Fangster Aurlandselva kunne vise til formidable fangster med sjøørret. I 1969, året før utbyggingen, ble det tatt 4.540 kg med sjøørret, og 820 kg med laks fordelt på 6 km elv. 36 Til sammenlikning ble det i Driva på Nord- Møre samme år tatt 4.166 kg med sjøørret og 4.407 kg med laks fordelt på 70 km elv, også en av landets beste lakse- og sjøørretelver på den tiden. I perioden 1905-1911 da Archie Morrison fisket i Aurland, ble det ifølge de formelle fangstinnberetningene tatt i gjennomsnitt 1.463 kg med laks og sjøørret pr år i Aurlandselva. I perioden 1912-1939 da Anthony Buxton og Owen Huges Smith fisket der, ble det ifølge de formelle fangstinnberetningene tatt i gjennomsnitt 1.505 kg med laks og sjøørret hvert år. Da man tar i betraktning henholdsvis at disse fangstene stort sett bestod av sjøørret, at over halvparten (flere ganger størsteparten) av fangstene ble tatt på tørrflue innenfor et begrenset tidsrom om dagen, 37, og at fangstene ble tatt av kun en håndfull personer, ser vi omfanget klarere. Hvis vi også tar i betraktning utstyr, kunnskap og ferdigheter hos sportsfiskerne for 100 år siden, som begrenser seg relativt markant i forhold til dagens standarder, blir ikke omfanget mindre synlig. Omfanget underbygges ytterligere av både Morrisons, Buxtons og Smiths fangstjournaler, som viser imponerende fangster med sjøørret. 38 I boken I have been Fishing (1949) av John Rennie, kan vi lese at han på èn dag i 1921 fikk 27 sjøørreter på tørrflue mellom 1.5-4.5 kg. Om ikke slike dagsfangster nødvendigvis var representative, forteller de uansett om hvilket potensial elva hadde. Mye kan imidlertid sies ved å sitere Egil 36 www.laksreg.no 37 John Rennie: I Have been Fishing (1949): the sea trout (Aurland) run up to twenty pounds, and the majority are caught on dry fly 38 Privat eie. 19
Aamodt i boken Sportsfiske ble vårt liv (1984), der han beskrev fisket på Aabergeretten i perioden fra 1949 og frem til reguleringen i 1970: Nå vil jeg ikke stikke under en stol at det også kan være svarte dager i Saurea. Du får kanskje bare en eller to. Gunnar og Egil Aamodt fisket i Aurland frem til siste halvdel av 1980- tallet, og viste til dramatisk nedgang i sine fangster etter reguleringen. 39 Ellers kan det sies at Buxton den første sommeren i 1912 i løpet av èn måneds fiske fikk til sammen 78 sjøørreter, hvorav 69 av dem på tørrflue. Buxtons største fisk på tørrflue veide for øvrig 8.5 kg. Ellers kan vi lese: 1923: 14 dagers fiske, 52 sjøørreter, gjennomsnittsvekt på 2.5 kg. 1925: 14 dagers fiske, 69 sjøørreter, 39 på tørrflue 1933: 21 dagers fiske, 68 sjøørreter, 46 på tørrflue 1934: 21 dagers fiske, 43 sjøørreter, 23 på tørrflue 1935: 21 dagers fiske, 46 sjøørreter, 29 på tørrflue Hvis man regner ut gjennomsnittsfangstene på bakgrunn av de offisielle fangstrapportene for Aurlandselva i perioden 1876-1968, gir dette en gjennomsnittsfangst på 2. 258 kg med laks og sjøørret pr. år. 40 Rapportene oppgir ikke separate tall for laks og sjøørret, men det er overveiende sannsynlig at det meste gjelder sjøørret da alt av litteratur og kildemateriale henviser til sjøørretfiske. Det kan f. eks nevnes at Lensmann Ohnstad i 1880- årene rapporterte til fiskeriinspektøren om at: Da Fiskebestanden i Aurlandselven for den overveiende Del bestaar av Sjøørret, og det saaledes er umuligt fra denne Elv at erholde noget støre kvantum Laxrogn til Belæg af det derværende Udklækningsapparat, blev det indkjøpt fra Lærdalselven omtrent 48 000 Laxrogn. 41 39 Gunnar og Egil Aamodt: Sportsfiske ble vårt liv, Oslo 1984 40 www.laksreg.no 41 Fiskeriinspektørens innberetninger om ferskvannsfiskeriene, 1884-1886. 20
FANGSTSTATISTIKK 1875-2005 42 Oppgitt fangstkvantum for perioden 1876-1968 gjelder samlet fangst for laks og sjøørret. For perioden 1969-2005 gjelder differensierte fangster for laks og sjøørret. År (1876-1968) Sum vekt (kg) laks + sjøørret 1876 1980 1877 1512 1878 2304 1879 1710 1880 1620 1881 2070 1882 2490 1883 2718 1884 3034 1885 2249 1886 2890 1887 1872 1888 1966 1889 1800 1890 2053 1891 1950 1892 1347 1893 2815 1894 1203 1895 4031 1896 2507 1897 2090 1898 1129 1899 1650 1900 1720 1901 3011 1902 762 1903 536 1904 980 1905 702 1906 1603 1907 1650 1908 1590 1909 1317 1910 1406 1911 1975 1912 998 1913 845 1914 962 1915 688 1916 909 1917 1205 1918 1232 1919 1691 1920 1525 42 Direktoratet for naturforvaltning: www.laksreg.no 21
1921 2373 1922 2712 1923 2310 1924 1396 År (1876-1968) Sum vekt (kg) laks + sjøørret 1925 1855 1926 1845 1927 530 1928 663 1929 320 1930 56 1931 358 1932 592 1933 820 1934 2250 1935 2000 1936 3964 1937 1319 1938 2768 1939 2370 1940 2270 1941 1118 1942 2935 1943 3905 1944 3544 1945 3748 1946 3184 1947 3496 1948 3867 1949 3924 1950 3173 1951 3185 1952 3730 1953 2760 1954 3856 1955 3418 1956 2440 1957 3170 1958 2485 1959 3593 1960 3168 1961 2710 1962 2950 1963 3000 1964 3800 1965 4915 1966 4805 1967 4000 1968 4485 År (1969-2006) Antall sjøørret Sum vekt (kg) sjøørret Sum vekt (kg) laks 1969 2270 4540 820 1970 1680 3360 740 1971 1466 2933 637 1972 1758 4395 939 1973 1364 2865 909 1974 1499 2849 1253 1975 1128 2482 1278 1976 875 1925 702 22
1977 640 1343 745 1978 879 2021 677 1979 2096 1713 521 1980 1641 2194 650 År (1969-2006) Antall sjøørret Sum vekt (kg) sjøørret Sum vekt (kg) laks 1981 1517 1910 760 1982 2418 2353 540 1983 729 965 446 1984 790 1259 403 1985 518 1003 125 1986 285 522 187 1987 397 699 138 1988 212 348 36 1989 631 886 9 1990 529 726 0 1991 296 528 0 1992 530 696 0 1993 273 500 0 1994 286 403 0 1995 480 620 0 1996 297 417 0 1997 573 740 0 1998 456 876 0 1999 632 903 0 2000 953 1423 0 2001 389 711 0 2002 501 949 0 2003 790 1330 0 2004 495 985 0 2005 288 524 0 23
24