Fritid i forbindelse med helg og høytid

Fritid i forbindelse med helg og høytid

Innholdsfortegnelse side Forord 3 Fritid i forbindelse med helg og høytid 4 Søndagsarbeid, Aml 10-10 5 Daglig og ukentlig arbeidsfri. Aml 10-8 5 F1, F2, F3, F4 og F5 markering 7 Oppskrift for høytidsturnus 8 Ulike måter å utarbeide turnus i forbindelse med høytid 8 Eksempel A 1 Følgende søn- og helgedag fri 9 Eksempel A 2 Arbeidsfri gjennomsnitt annenhver søn- og helgedag over en periode på 3 uker 10 Eksempel B 1 Gjennomsnitt arbeidsfri annenhver søn- og helgedag over en periode på 26 uker 11 Eksempel B2 Halvparten fri over 3 uker 12 Arbeidstakerorganisasjonenes råd til medlemmene 13 Oppsummering 14 Eksempel på avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver 15 Spørsmål og svar 16 2

Forord Dette heftet er utarbeidet av Fagforbundet, Norsk Sykepleierforbund, Delta og Fellesorganisasjonen (FO) med den hensikt å klargjøre regelverket knyttet til arbeid og fritid i forbindelse med helg og høytid. I gruppen som har utarbeidet heftets innhold har Torhild S. Johannessen fra forhandlingsavdelingen vært Deltas representant Arbeid på søn- og helgedager er som hovedregel ikke tillatt, jf. aml 10-10. Arbeidstakerne skal derfor ha fri på slike dager. Fordi enkelte arbeidsplasser ikke kan stenge på søn- og helgedager dager, har aml kapittel 10 også regler for dette. Bestemmelsen i aml 10-10 må ses i sammenheng med bestemmelsen i aml 10-8 (4) om at ukentlige arbeidsfri dersom det er mulig skal legges til søndager og at arbeidstaker som har jobbet på en søn- og helgedag skal ha fri følgende søn- og helgedag. Bestemmelsen er først og fremst begrunnet i hensynet til arbeidstakernes sosiale og velferdsmessige behov. Arbeidsmiljøloven gir adgang til å gjennomsnittsberegne søn- og helgedagene i forbindelse med helg og høytid, men det krever skriftlig avtale med arbeidstaker. Tidligere var det arbeidsgiver og tillitsvalgte som kunne inngå slik avtale. Etter ny arbeidsmiljølov av 2006 er avtaleadgangen endret, og vår erfaring er at det har skapt uklarhet rundt hvordan loven kan praktiseres. Det er viktig at arbeidstaker og tillitsvalgte er kjent med aml 10-8(4), fordi bestemmelsen har betydning for omfanget av fritid i forbindelse med helg og høytid. I dette heftet er arbeidsmiljølovens bestemmelser som omhandler arbeid og fritid i tilknytning til søn- og helgedager tatt inn, nærmere omtalt og eksemplifisert. Oslo November 2008 En høytidsturnus som arbeidstaker er fornøyd med gir: Økt trivsel og medarbeidertilfredshet Bidrar til et godt arbeidsmiljø Kan være en medvirkende årsak til reduksjon av sykefraværet 3

Fritid i forbindelse med helg- og høytid Det er viktig for både arbeidsgiver og arbeidstaker å starte planleggingen av arbeids- og fritiden i forbindelse med høytiden i god tid. Spesielt viktig er det i forhold til medarbeidertilfredshet og et godt arbeidsmiljø på arbeidsplassen. Arbeid på søn- og helgedager er som før nevnt ikke tillatt. Arbeidstakerne skal derfor i utgangspunktet ha fri på slike dager. Det har alle dagarbeidstakere, men turnusarbeidere må av naturlige årsaker arbeide noen av disse dagene, slik arbeidsmiljøloven gir adgang til. Turnusarbeidere har derfor i de store høytidene i de fleste tilfeller krav på flere fridager enn i den ordinære turnusplanen. Dette gjelder uavhengig av om arbeidsstyrken kan reduseres eller ikke. Turnusplaner i forbindelse med i høytider blir ofte omarbeidet og nedfelt i en egene høytidsturnuser. Helge- og høytidsplaner som utarbeides skal i likhet med andre turnusplaner være utarbeidet i tråd med amls bestemmelser i kap.10. De mest aktuelle paragrafer i denne forbindelse er: 10-3 Arbeidsplan 10-5 Gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstid 10-8 Daglig og ukentlig arbeidsfri 10-10 Søndagsarbeid I tillegg har tariffavtalen egne bestemmelser som bl.a. regulerer fritiden i forbindelse med høytidene. Arbeidsplaner skal drøftes med tillitsvalgte senest 2 uker før iverksettelsen. På de fleste arbeidsplasser har partene lokalt imidlertid avtalt lengre varslingsfrist for høytidsturnuser, oftest over 1 måned før iverksettelsen. Det er for å sikre at arbeidstakerne skal kunne planlegge fritiden i forbindelse med høytidene i god tid. Viktig: En omarbeiding av ordinær turnus i forbindelse med høytider eller utarbeidelse av en egen høytidsturnus krever skriftlig avtale med tillitsvalgte. 4

Søndagsarbeid. Aml 10-10. Arbeidsmiljøloven regulerer søn- og helgedagsarbeid. I utgangspunktet skal alle arbeidstakere ha fri på søn- og helgedager. Dette følger av tider/dager som fremgår i aml 10-10 (1): Det skal være arbeidsfri fra kl. 18.00 dagen før en søneller helgedag og til kl. 22.00 dagens før neste virkedag. Jul-, påske- og pinseaften skal det være arbeidsfri fra kl. 15.00 til kl. 22.00 dagen før neste virkedag. Arbeid innenfor disse tidsrom regnes som søn- og helgedagsarbeid (aml 10-2(1)). Arbeid på søn- og helgedager er ikke tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig (aml 10-10(2)). Kan ikke alle arbeidstakere få fri på søn- og helgedager, skal det ikke være flere arbeidstakere på jobb enn det som strengt tatt nødvendig. Behovet drøftes med tillitsvalgte: Arbeidsgiver skal drøfte behovet for søn- og helgedagsarbeid med arbeidstakernes tillitsvalgte før det iverksettes (aml 10-10(3)). Daglig og ukentlig arbeidsfri. Aml 10-8). Arbeidsmiljølovens 10-8 omtaler ukentlig fritid: Arbeidsfri som nevnt i andre ledd skal så vidt mulig omfatte søndag. Arbeidstaker som har utført søn- og helgedagsarbeid skal ha arbeidsfri følgende søn- og helgedagsdøgn. Arbeidsgiver og arbeidstaker kan skriftlig avtale en arbeidstidsordning som i gjennomsnitt gir arbeidstaker arbeidsfri annenhver søn- og helgedag over en periode på 26 uker, likevel slik at det ukentlige fridøgn minst hver tredje uke faller på en søn- eller helgedag. (aml 10-8 (4)) Andre setning i aml 10-8(4) om at arbeidstaker som har utført søn- og helgedagsarbeid skal ha arbeidsfri følgende søn- og helgedagsdøgn er amls hovedregel. Dersom arbeidstaker i sin turnusplan er satt opp til å jobbe en søn- eller helgedag, skal følgende søn- eller helgedag være fri. Står arbeidstaker deretter på fri på en søn- og helgedag i turnusplanen, opprettholdes denne fridagen. Det betyr altså ikke at en arbeidstaker som etter turnus har fri på en søn- og helgedag, skal arbeide på neste søn- og helgedag. 5

Viktig: Arbeidstaker som har utført søn- og helgedagsarbeid skal ha arbeidsfri følgende sønog helgedagsdøgn. Følgende søn- og helgedagsdøgn fri betyr at arbeidstaker som i sin turnusplan er satt opp til å jobbe på en søn- eller helge dag alltid har krav på fri det neste søn- og helgedagsdøgn. Tredje setning i aml 10-8 (4)- unntak I helsesektoren har det vært tradisjon for å gjennomsnittsberegne søn- og helgedager i en høytidsturnus for eksempel over en perioden på 3 elle 6 uker. Etter gammel arbeidsmiljølov var avtaleadgangen for gjennomsnittsberegning av søn- og helgedagene lagt til tillitsvalgte. Etter lovendringen er det nå arbeidstaker som kan inngå slik avtale med arbeidsgiver. Avtale om gjennomsnittsberegning av søn- og helgedagene etter aml 10-8 (4) må ikke forveksles med gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid, jf aml l10-5 (2) og andre bestemmelser i aml som krever skriftlig avtale med tillitsvalgt. Arbeidstakerorganisasjonene er kjent med at arbeidstaker ofte ønsker sammenhengende fritid i forbindelse med helge- og høytider og inngår derfor skriftlig avtaler med arbeidsgiver om gjennomsnittsberegning av søn- og helgedagene, noe loven gir adgang til. Slik gjennomsnittsberegning kan gjøres for en periode på inntil 26 uker. Arbeidstakerorganisasjonene gjør her oppmerksom på at skriftlig avtale med arbeidsgiver om gjennomsnittsbergning av arbeidsfri for søn- og helgedager hele 26 uker, i verste fall kan medføre at den enkelte arbeidstaker i turnusplanen settes til å arbeider både hver annen søndag og hver annen helge-/ høytidsdag over 26 uker, se eksempel på side 11. Viktig: Arbeidstakerorganisasjonene anbefaler at avtaleadgangen begrenses for å sikre medlemmene tilstrekkelig fritid på lik linje med arbeidstakere som ikke arbeider i turnus. 6

F1, F2, F3, F4 og F5 - markering For mange år tilbake ble KS og arbeidstakerorganisasjonene enige om å bruke egne symboler (F1, F2, F3, F4 og F5) for å markere og skille de ulike fridager i forbindelse med turnus- og høytidsplaner. Da sykehusene i 2002 ble overført fra KS tariffområde til tariffområdet Navo, nå Spekter, ble denne praksis videreført. Aml har imidlertid ingen bestemmelse om å markere ulike fridager i en turnusplan. F1 Ukefridag Den lovbestemte ukentlige fridagen etter aml 10-8(2). Slik fridag skal strekke seg over 35 timer i løpet av sju dager. Disse fridager skal være innarbeidet i den løpende turnusplanen. Aml har ingen bestemmelse om å markere den lovbestemte fridagen. Når grunnturnus utarbeides er det partene som avtaler hvilken ukefridag som er den lovbestemte, ikke arbeidsgiver alene. Blir partene ikke enig om hvilken ukefridag som skal markeres som er den lovbestemte, skjer det ingen markering og teksten i tariffavtalens bestemmelser kommer til anvendelse. (KS kap 1, pkt 5.6, Spekter del III, punkt 3.4) F2 - Ekstra ukefridag Fridag som oppstår ved at arbeidstiden fordeles på gjennomsnittlig 5 dagers uke. Ekstra ukefridag skal fortrinnsvis legges i sammenheng med den ukentlige lovbestemte fridag (F1). Det er ingen krav til lengden av slik fridag. F3 Helgedagsfri Arbeidsmiljølovens hovedregel er at alle så vidt mulig skal ha fri på søn- og helgedager. I den utstrekning driften tillater det, gis arbeidstakerne derfor fri på helge- og høytidsdagene m.m som nevnt i tariffavtalen uten trekk i lønn. I aml 10-8(4) står det at arbeidstaker som har utført søn- og helgedagsarbeid, skal ha følgende søn- eller helgedagsdøgn fri. Dette er minimumsfritid. Dersom driften tillater det skal det gis fritid utover dette. Fritid som gis på helgedager p.g.a. lovens minimumsbestemmelser, eller fordi driften tillater det, markeres ofte med F3 Helgedagsfri. F4 Godtgjøringsfri Kompenasjon for arbeid på helge- og høytidsdager kan i stedet for betaling helt eller delvis avspaseres, se tariffavtalen. Slik(e) fridag(er) markeres ofte med F4. F4/F3 Kombinasjonsfri Etter aml 10-10(1) skal det være arbeidsfri jul-, pinse- og påskeaften fra kl.15.00. Betalingen reguleres av tariffavtalen. Den gir rett til helge- og høytidstillegg fra kl. 12.00 på jul-, nyttår- og pinseaften, onsdag før skjærtorsdag og for hele påskeaften (inneklemt svart dag). Tariffavtalen har bestemmelser om at slik fritid kan avspaseres, men ikke til tider/dager som gir rett til helge- og høytidsbetaling (se KS, kap. 1, 5.3.1 og 5.3.2, Spekter del III, pkt. 3.2.). Eksempel: D=kl.07.00-15.00 (F4= 07.00-12.00 og F3 =12.00-15.00) F5 Erstatningsfridag Dersom lovbestemt fridag (F1) etter den opprinnelige turnusplanen faller på en helge- eller høytidsdag mellom to søndager, skal det i henhold til tariffavtalen gis en ekstra fridag, eventuelt utbetales ordinær daglønn. Slik fridag markeres som erstatningsfridag med F5. Vær oppmerksom på at F5 ikke gjelder for arbeidstakere i Oslo kommune. Se tariffavtalen for egne bestemmelser. Staten har også egne bestemmelser her. 7

Oppskrift på høytidsturnus 1. Gå til grunnturnus og finn ut hvor mange søn- og helgedager ( røde dager på kalenderen) hver enkelt arbeidstaker har krav på fri etter aml 10-8(4). 2. Arbeidsgiver fastsetter minimumsbemanningen og gir arbeidstaker fri på søn- og helgedager etter amls hovedregel i 10-8(4) (F3). 3. Hvis arbeidstaker ønsker å samle F3 inntil andre fridager i turnusen kan arbeidstaker inngå skriftlig avtale med arbeidsgiver for den enkelte høytid. 4. Betaling for arbeid på helge- og høytidsdager kan enten tas ut i penger eller helt eller delvis avspaseres, jf. Tariffavtalen. Avspasering kan da legges i tilknytning til de øvrige fridager i turnus. 5. Plassering av erstatningsfridag (F5 for F1) avtales med den enkelte arbeidstaker. Slik fritid kan også legges i forbindelse med øvrige fridager i turnus. 6. Ved å samle fridager etter punktene her kan den enkelte turnusarbeidstaker få mange sammenhengende fridager. 6. Høytidsturnus utarbeides deretter i samarbeid med tillitsvalgte. 7. Til slutt inngår arbeidsgiver og tillitsvalgte på arbeidsplassen skriftlig avtale om høytidsturnus. Årsak: Slik avtale omfatter gjennomsnittsberegning av arbeidstiden og andre forhold som etter aml krever skriftlig avtale med tillitsvalgte. Ulike måter å utarbeide turnus i forbindelse med høytid: Her vises noen eksempler på hvordan fritiden i forbindelse med helg og høytid kan fordeles avhengig av om man velger å nytte hovedregelen i aml 10-4 (8), dvs påfølgende søn- og helgedag fri (A1), nytter unntaksregelen om gjennomsnittsberegning av søn- og helgedagene (B1 og B2) eller en kombinasjon av disse reglene (A2). Eksempel A 1) Ekstra fridager i forbindelse med søn- og helgedager settes inn i grunnturnus. - Krever ingen avtale med arbeidstaker eller tillitsvalgt. A 1 2) Ekstra fridager i forbindelse med søn- og helgedager settes inn i grunnturnus og i tillegg gjennomsnittsberegnes søn- og helgedagene for hver høytid. - Krever skriftlig avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, og i tillegg kreves ny skriftlig avtale om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden med tillitsvalgt. A 2 Eksempel B 3) Gjennomsnittsberegning av søn- og helgedagene for en periode på inntil 26 uker - Krever skriftlig avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver (B1 og B 2) 8

Eksempel A1 Følgende søn- og helgedag fri Hovedregel - Aml 10-8(4) andre setning (med følgende rød dag fri). Påske Uke 1 Uke 2 Uke 3 Nr M T O T F L S M T O T F L S M T O T F L S 1 A A D F1 A D D F A D D F F F1 A A D D D F F1 2 A A D F1 A D D F A D F3 F F F1 A A D D A F F1 Nr./linje 1 er arbeidstid i grunnturnus. Nr./linje 2 er påsketurnus hvor fridager etter er satt inn. Her får arbeidstaker 1 F3 dag Forklaring på påsketurnus etter aml hovedregel i 10-8(4) andre setning med følgende søn- og helgedag fri: Det er ikke gjort endringer i grunnturnus ut over å sette inn en ekstra fridag (F3) på skjærtorsdag. Turnus krever derfor ingen ny avtale med tillitsvalgte. Arbeidstaker Jobber på søndag i uke 1. Følgende rød dag er Skjærtorsdag i uke 2 som arbeidstaker har krav på fri. Markert med F3 i nr./linje 2. Har fri i grunnturnus på fredag i uke 2 som er Langfredag. Beholder fridagen. Har fri i grunnturnus på søndag i uke 2 som er 1. påskedag. Beholder fridagen. Jobber i grunnturnus på mandag i uke 3 som er 2. påskedag. Har fri i grunnturnus på søndag i uke 3. Denne fridagen er følgende rød dag etter jobb på 2. påskedag, og skal være fri. Beholder fridagen. NB! I eksemplet her får arbeidstaker ved å bruke amls hovedregel (med følgende rød dag fri) 4 røde fridager. Arbeidstaker kan få ytterligere fri ved at det gis F4 eller F5. 9

Eksempel A 2 Arbeidsfri gjennomsnitt annenhver søn- og helgedag over en periode på 3 uker Hovedregel i kombinasjon med unntaksregel Aml 10-8(4) tredje setning krever skriftlig avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver som gir arbeidstaker arbeidsfri annenhver søn- og helgedag over en periode på 3 uker. (Lovtekst: Arbeidstidsordning som i gjennomsnitt gir arbeidstaker arbeidsfri annenhver søn- og helgedag over en periode på 26 uker ). Påske Uke 1 Uke 2 Uke 3 Nr M T O T F L S M T O T F L S M T O T F L S 1 A A D F1 A D D F A D D F F F1 A A D D D F F1 2 A A D F1 A D D F A D F3 F F F1 A A D D A F F1 3 A A D F1 A D D F A D F3 F F F1 D A D D A F F1 4 A A D F1 A D D F A A D F F F1 F3 A D D A F F1 Nr./linje 1 er arbeidstid i grunnturnus. Nr./linje 2 er påsketurnus hvor fridager etter 10-8(4) andre setning er satt inn. Nr./linje 3 og 4 er F3 dagen flyttet (F3 på Skjærtorsdag mot F3 på 2. Påskedag) og samtidig er A-vakt på 2 påskedag byttet til D-vakt skjærtorsdag (Byttet rød mot rød ) Forklaring på påsketurnus utarbeidet etter aml hovedregel i kombinasjon med unntaksregelen i 10-8(4): Denne arbeidstaker ønsker å ha fri siste del av påsken. For å få til det må vedkommende arbeide 2 påfølgende røde dager (søndag i uke 1 og skjærtorsdag). Dette krever skriftlig avtale med arbeidstaker. I tillegg er det foretatt bytte av vakter som i tillegg krever ny skriftlig avtale med tillitsvalgte. NB! I eksemplet her opprettholder arbeidstaker 4 røde fridager som i eksempel A1 Arbeidstaker kan få ytterligere fri ved at det gis F4 eller F5. 10

Eksempel B1 Gjennomsnittlig arbeidsfri annenhver søn- og helgedag over 26 uker Unntaksregel - Aml 10-8(4) tredje setning (unntaksregel): Arbeidsgiver og arbeidstaker kan skriftlig avtale en arbeidstidsordning som i gjennomsnitt gir arbeidstaker arbeidsfri annenhver søn- og helgedag over en periode på 26 uker, likevel slik at det ukentlige fridøgn minst hver tredje uke faller på en søn- eller helgedag. Arbeidstakerorganisasjonene er kjent med at medlemmene ofte ønsker sammenhengende fritid i forbindelse med helge- og høytider. Mange arbeidsgivere tilbyr derfor arbeidstakerne avtale om en gjennomsnittsberegning av søn- og helgedagene for en periode på hele 26 uker. Slik avtale kan imidlertid medføre at arbeidstaker i turnus må arbeide uforholdsmessig mange søn-og helgedager sammenlignet med hva dagarbeidere gjør. Arbeidstakerorganisasjonene anbefaler derfor ikke slike avtaler og begrunner det i følgende eksempel: 26 uke = 26 søndager 10 helge- og høytidsdager (normalt per år) = 10 dager Sum = 36 røde dager Arbeidsfri hver annen søn- og helgedag ( 10-8(4) andre setning, unntaksregelen, gir 36 røde dager : 2 = 18 røde dager En turnus hvor det arbeides 3.dje hver helg gir 26 uker : 3 = ca. 8 røde dager + 10 helge- og høytidsdager = 10 dager Sum arbeid på søn- og helgedager = 18 røde dager Dersom en arbeidstaker, som samtidig arbeider hver 3. helg, inngår skriftlig avtale med arbeidsgiver om arbeidsfri gjennomsnittlig annenhver søn- og helgedag over 26 uker, kan arbeidstaker settes til å jobbe alle årets helge- og høytidsdager. Dersom det ikke gjøres endringer i grunnturnus kreves ingen ny avtale med tillitsvalgte og arbeidstaker får ingen F3 dager i forbindelse med helg og høytid i løpet av de 26 ukene. NB! I eksemplet her får arbeidstaker ingen røde dager fri. Arbeidstaker i turnus kan med andre ord bli pålagt å arbeide alle røde dager i høytidene mens dagarbeidstakere har alle disse dagene fri. 11

Eksempel B2 Halvparten fri over 3 uker Unntaksregel - Aml 10-8(4) tredje setning Skriftlig avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver over en periode på 3 uker. (Lovtekst: Arbeidstidsordning som i gjennomsnitt gir arbeidstaker arbeidsfri annenhver sønog helgedag over en periode på 26 uker ). Påske Uke 1 Uke 2 Uke 3 Nr M T O T F L S M T O T F L S M T O T F L S 1 A A D F1 A D D F A D D F F F1 A A D D D F F1 2 A A D F1 A D D F A D D F F F1 A A D D A F F1 Nr./linje 1 er arbeidstid i grunnturnus. Nr./linje 2 er påsketurnus som ikke gis noen ekstra fridager. Den skriftlig avtalen mellom arbeidstaker og arbeidsgiver om arbeidsfri annenhver (halvparten) av søn- og helgedag gir ingen ekstra røde fridager. I dette tilfelle får arbeidstaker ingen F3 dag. Antall røde dager er 6. Arbeidstaker har i turnus fri 3 av disse. NB! I eksemplet her får arbeidstaker ved å bruke amls 10-8(4) tredje setning (med gjennomsnittlig rød dag fri). 3 røde fridager. Arbeidstaker kan få ytterligere fri ved at det gis F4 eller F5. Sammenlign med eksemplene på side 9 og 10 som gir 4 røde dager fri. 12

Arbeidstakerorganisasjonenes råd til medlemmene: 1. For arbeidstaker som ønsker å få så mange av søn- og helgedager fri som mulig er det mest hensiktsmessig ikke å inngå skriftlig avtale med arbeidsgiver etter aml 10-8(4). Se eksempel A1. 2. I de tilfeller fridager (F3) er satt inn i turnus og dette ikke gir samlet fritid på røde dager, kan arbeidstaker og arbeidsgiver inngå skriftlig avtale om gjennomsnittsberegning av søn- og helgedagene, dvs arbeide to påfølgende røde dager mot å få samlet fridagene (F3). Se eksempel A2 og avtaleutkast side 15. 3. Skriftlig avtale med arbeidsgiver om gjennomsnittsberegning av søn- og helgedagene for en periode på 26 uker anbefales ikke. Dette kan bl.a. medføre at en arbeidstaker som arbeider hver tredje søndag må arbeide alle røde dager i høytidene. Se eksempel B1. 4. I de tilfeller arbeidstaker ønsker å inngå skriftlig avtale med arbeidsgiver anbefales kortest mulig periode, for eksempel kun 3 uker for hver høytid. Se eksempel B2. Ved inngåelse av avtale må medlemmene selv stille krav om betingelser for avtalen! Se utkast til avtale på side 15. 13

Oppsummering: En høytidsturnus som arbeidstaker er fornøyd med gir økt trivsel og medarbeidertilfredshet, bidrar til et godt arbeidsmiljø og kan medføre at sykefraværet reduseres. For å kunne gjennomsnittsberegne søn- og helgedagene i en turnusplan må arbeidstaker og arbeidsgiver inngå skriftlig avtale. Arbeidstakerorganisasjonene anbefaler at avtaleadgangen begrenses for å sikre medlemmene tilstrekkelig fritid på lik linje med arbeidstakere som ikke arbeider i turnus. I de tilfeller arbeidstaker ønsker å inngå skriftlig avtale med arbeidsgiver anbefales kortest mulig periode. Ved inngåelse av avtale må medlemmene selv stille krav om betingelser for avtalen. Avtale om gjennomsnittsberegning av søn- og helgedagene etter aml 10-8 (4) må ikke forveksles med gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid, jf 10-5 (2) og andre bestemmelser i aml som krever skriftlig avtale med tillitsvalgt. En omarbeiding av ordinær turnus, eller utarbeidelse av en egen høytidsturnus i forbindelse med høytider krever skriftlig avtale med tillitsvalgte. 14

Eksempel: Avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver om gjennomsnittsberegning av søn- og helgedager, jf aml 10-8(4) Turnusplanen for den enkelte høytid utarbeides med utgangspunkt i grunnturnus (for eksempel 3 uker) Fritid plasseres i turnusplanen etter aml 10-8(4) første setning (hovedregel): Arbeidstaker som har utført søn- og helgedagsarbeid skal ha arbeidsfri følgende søn- og helgedagsdøgn. For å oppnå sammenhengende fritid i høytiden, ønsker jeg i tillegg at fridagene plasseres samlet i turnusplanen. Under forutsetning at at aml hovedregel følges, aksepterer jeg å arbeide to påfølgende røde dager. Avtalen gjelder for følgende høytidsperiode og over uker Dato Arbeidsplass Enhetsleder/leder på arbeidsplassen Arbeidstaker Avtalen returneres til nærmeste leder med personalansvar. 15

Spørsmål og svar i forbindelse med høytidsturnus Nr. Spørsmål Svar 1 Er det lov å bytte svart mot rødt i en høytidsturnus? Nei Det er kun anledning til å bytte rød mot rød og svart mot svart og etter avtale med tillitsvalgte 2 Kan arbeidstaker ta ut ferie på en Nei høytidsdag, for eksempel 17. mai? 3 Kan det settes F4 på hele D-vakten på juleaften? 4 Kan det settes F4 eller F5 på påskeaften (hele dagen)? 5 Har arbeidstaker jobbet 2 helge- /høytidsdager når vedkommende jobbet A-vakt julaften og D-vakt 1. juledag 6 Kan det settes F4 på A-vakt på julaften (A-vakten starter kl.15.00) 7 En arbeidstaker har nattevakt 1. og 2. påskedag og vakten begynner kl. 21.00. Har vedkommende krav på fri på nattevakten 2. påskedag, jf. aml 10-8(4) om følgende sønog helgedag fri. 8 Kan det settes F5 for eksempel på juleaften? Nei Fra kl.07.00 til kl. 12.00 = F4 Fra kl.12.00 til kl. 15.00 = F3 Nei Påskeaften gir etter tariffavtalen helge- /høytidstillegg for hele dagen. Fritid på denne dagen må derfor gis som F3 Nei Etter aml starter 1. juledag kl. 15.00 på juleaften. Arbeidstaker har derfor jobbet kun 1 rød dag Nei Tariffavtalen gir helge-/høytidstillegg på juleaften fra kl. 12.00. Fritid på A-vakt på dette tidspunkt må gis som F3 Ja. Arbeidstaker arbeider etter turnusplanen innenfor tidsrommet kl. 22.00 på 1. påskedag til kl. 22.00 2. påskedag og har derfor krav på fri 2. påskedag som følgende søn- og helgedag. Hvis arbeidstaker likevel pålegges å jobbe utløser dette overtidsbetaling for hele vakten. F5 kan ikke settes inn på røde dager eller tider som gir helge-/høytidstillegg etter tariffavtalen 9 Kan det settes F4 på 1. nyttårsdag? F4 kan ikke settes inn på røde dager eller tider som gir helge-/høytidstillegg etter tariffavtalen 10 Kan det settes F4 på 2. nyttårsdag? Ja, 2. nyttårsdag er en sort dag, dvs vanlig hverdag - ikke søn- og helgedag. 11 Hvordan skal påskeaften markeres dersom arbeidstaker får vakten fri? 12 Dersom en arbeidstaker har F1 på juleaften, skal denne da erstattes med F5? For påskeaften gjelder F3 for hele vakten hvis arbeidstaker får fri. Nei, juleaftene er ikke en rød dag. Erstatningsfri (F5) gis for F1-dag i turnusplanen for en rød dag som faller mellom to søndager. Det gis aldri F5 for F1 på en søndag som er helge- eller høytidsdag. 16