JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år Sted: Hammerfest, Arktisk kultursenter 13/11/2011 Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle - men er alt like viktig for alle, og skal alle gå på ALT? Dette var utgangspunktet til direktør i Norsk Publikumsutvikling, Harm- Christian Tolden, da han møtte rundt 30 arrangører på black box-scenen til Arktis kultursenter under Dansefestival Barents i Hammerfest. Søndag 13. november inviterte Dansearena Nord og Norsk publikumsutvikling til seminar om jakten på publikum 15-29 år. Caroline Greiner rapporterer her fra arrangementet.
Dansearena nord og Norsk publikumsutvikling inviterte her til seminar om publikumsutvikling med særlig vekt på publikum i aldersgruppen 15-29 år. Og aller først ble det understreket at utgangspunktet for publikumsutvikling ikke er å utvikle publikum, men å øke publikumsoppslutningen. Det er et fantastisk inspirerende potensiale. Med sju milliarder mennesker på jorden har vi et godt utgangspunkt for å øke, smilte Tolden. Hvem er publikum? Så lenge det finnes kunst- og kulturproduksjon er arrangøren nødt til å spørre seg «hvem er vårt publikum?» og «hva er publikumsutvikling?». I følge Tolden er det ikke bare i markedsavdelingen, eller i forbindelse med markedsføring at vi skal tenke på publikum og hvordan man får dem til å oppsøke sine produkt: alle i ditt nettverk er en del av din publikumsutvikling, sa han. Fra å være noe, handler det nå om å være for noen. Jobben arrangørene gjør er i relasjon til publikum i samfunnet. Kunst er ikke noe som skjer i det lukkede rom, men for noen. Det er dette skiftet i holdning som skal sikre at folk kommer igjen og igjen på arrangement. Harm-Christian Tolden på Arktisk kultursenter.
Slå inn åpne dører Arrangement trenger publikum. Det er mange grupperinger i samfunnet, som i forskjellig grad er interessert i å delta på et kulturarrangement. Det er en interesse blant folk, og vi må i det minste forsøke å nå ut til dem der vi vet at interessen finnes. Den første utfordringen er altså å nå de gruppene der data viser at vi kan slå inn åpne dører. Det er det mest grunnleggende vi som publikumsutviklere må gjøre. Men dette er hardt kommunikasjonsarbeid, sa Tolden, og fortsatte. Før vi gir opp å få med de andre må vi vite at de har gjort et bevisst valg om ikke å komme. Samtidig er det viktig å huske på at småbarnsforeldre og eldre ikke nødvendigvis er passive av egen vilje. Trenger kunnskap For å lykkes med publikumsarbeid trenger vi å vite hva det er som virker. Hvilke kanaler foretrekker publikum å få informasjon gjennom? Vi må klare å øke motivasjonen til publikum og senke barrierene for at dette velger å besøke oss. Norsk publikumsutvikling jobber mot to parallelle mål. Det ene er å øke publikum, mens det andre er å rekruttere et nytt publikum. Et økt publikum er å få flere besøkende fra den gruppen som er interessert i utgangspunktet. Et nytt publikum er de som ikke opplever at kunst og kultur er en del av deres hverdag. Som arrangører bør utgangspunktet vårt være at «ingen i utgangspunktet er interessert i det vi gjør». En årsak til at mange potensielle publikummere ikke går på forestilling, kan rett og slett være at det aldri har falt dem inn. Det er ikke en del av deres tradisjon eller bevissthet at de kan ta seg en tur på museum eller teater, forklarer Tolden.
Hvordan lykkes Hvis du vil lykkes med publikumsutvikling er det tre punkter som bør fokuseres på. - Tilgjengelighet - Fysisk tilgjengelighet er viktig. God skilting er viktig. Universell utforming. Også geografisk nærhet spiller inn når publikum velger å oppsøke forestillinger. - Økonomisk tilgjengelighet. Koster det mye eller lite å benytte seg av tilbudet? For mange kan pris være en barriere for å oppsøke arrangement. Arrangørene bør vurdere dynamisk prissetting som et effektivt tiltak. Noe bør kanskje være gratis. - Som arrangør kan du henvende deg til ulike grupper og jobbe systematisk med dem. Kirkens Bymisjon, Frivillighetssentralen og Røde Kors er institusjoner som kan være fine samarbeidspartnere. - Deltakelse - Kan man åpne opp for at publikum selv er med på å bestemme hva som skal settes opp? Hvis vi klarer å engasjere ved å la publikum bestemme hva som skal vises, kan det føre til at flere føler eierskap til arrangementet og derfor deltar. - Relevans - På hvilken måte er det som vises relevant? Gir dette arrangementet eller kunsten gjenklang i publikummernes liv. - Som arrangører må vi tenke på hvem arrangementet er relevant for. Treffer vi målgruppen? Vi må også ta oss tid til å fortelle publikum på hvilken måte arrangementet er relevant, slik at motivasjonen og forståelsen av arrangementet blir større. Vær nysgjerrig på hvem ditt publikum er Harm-Christian Tolden oppfordret oss til å være oppriktig engasjert i vårt publikum. Det er viktig å ha en grunnleggende humanistisk tilnærming til enkeltmenneskets kulturopplevelse, sa han, og oppfordret oss til å snakke med publikum, og bli kjent med dem. En måte å gjøre det på, er å utfordre deg selv som publikummer. Gå på et arrangement du aldri ville gått på. Der kan du registrere hvordan du opplever å være et nytt publikum. Tenk igjennom
helhetsopplevelsen: hvordan ble du tatt i mot? Var det verdt pengene? Gjennom å gjøre dette kan du kanskje få et bilde av hvorfor det ikke kommer nye publikumsgrupper til deg. Hvor var det at det buttet? Opplever folk det samme når de kommer til deg? Undersøkelsen Jakten på publikum 15-29 år Å øke interessen for ulike kulturtilbud er en grunnleggende utfordring, forteller Tolden, og refererer til undersøkelsen «Jakten på publikum 15-29 år».undersøkelsen er grunnlaget for seminaret i Hammerfest. Jakten på publikum handler om å få et større publikum. Rapporten er en kvalitativ undersøkelse som tar for seg ti ungdommer og fire kulturinstitusjoner i Stavanger. Resultatene i undersøkelsen er kjent stoff. Nå er det dokumentert, sier Tolden, som blant annet peker på at utdannelse er den store avgjørende faktoren i hvor stor grad folk benytter kunst og kultur. Gode eksempler I Hammerfest ble det også lagt fram noen gode eksempler på tiltak. «Prøvekjør kunsten» er et prosjekt som ble gjennomført under Festspillene i Bergen i samarbeid med Norsk publikumsutvikling. I samarbeid med Bergen Taxi fikk passasjerer som aldri hadde vært på Festspillene før en verdikupong de kunne bytte inn i festspillbilletter til forestillinger i Grieghallen. Over 100 personer benyttet seg av tilbudet, og flere av dem ønsker å komme tilbake. Det handler om å gjøre kunsten tilgjengelig. Stammespråket og usikkerheten for hvordan du skal oppføre deg, kan være nok til at et potensielt publikum ikke kommer på en forestilling. Som arrangør må man også innføre en offensiv salgstenkning. Dere kan spørre dere: Hvem andre kan hjelpe oss å nå de gruppene vi ønsker å nå? Ved å vise frem det som skjer bak scenen kan vi gjøre et arrangement mer tilgjengelig, sa Tolden. Han trakk også frem andre tips som kan gjøre et arrangement tilgjengelig for flere: - Meet and greet. La publikum hilse på utøverne. Vis det som skjer bak scenen. - Fortell om prosessen. Hvis forestillingen innebærer kostymeproduksjon kan man fortelle om prosessen det har vært å lage disse.
- Lag helaftens pakker. - Lojalitetsprogrammer. For eksempel: kryss av for tre forestillinger du har vært på, og få en t-skjorte. - Gå rett på skolene for å arrangere et skolearrangement. - Lag et kulturambassadørprogram: Bruk faste publikummere til å invitere inn nytt publikum. Nettopp fordi det er tryggere å gå med noen som kjenner til stammespråket. - Kommuniser om arrangementet bedre og mer relevant. Samarbeid er viktig Er økt samarbeid nøkkelen til et større publikum, spør Tolden. Han svarer at samarbeid er viktig, men at måten samarbeidet gjøres på er avgjørende. Samarbeid er ikke bare et et ord. Det krever mennesker og hender. Skal det samarbeides må man møte i det samarbeidet med overskudd og ressurser til å gjøre det. Fra workshoppen på Arktisk Kultursenter.
Mer informasjon om innsikt i publikum: http://www.artscouncil.org.uk/media/uploads/arts_audiences_insig ht.pdf Denne baserer seg på dybdeintervjuer med 13 kategorier av publikum, fra dem som deltar mye på kulturarrangement til dem som ikke går i det hele tatt. Rapporten er gjort i England, men er også interessant for oss. Det er ikke så stor forskjell mellom publikummet her og i Storbritannia til at ikke vi kan lære av disse funnene, sier Harm-Christian.