Kurs 5 i EØS-rett 2. avdeling, høst 2009 Henrik Bjørnebye henrik.bjornebye@adeb.no
Kursopplegg Tid og sted Onsdag 14., tirsdag 20. og torsdag 22. oktober Alle dager kl. 1615-1800, DN rom 543 Hovedvekt på diskusjon/gjennomgang med utgangspunkt i kursoppgavene Onsdag: Oppg 1 og 2 (Finanger I og II) Tirsdag: Oppg 3 og 4 (malerikjøp og Nille) Torsdag: Oppg 5 og 6 (alkoholreklame og vannscooter) Eventuelle andre tema Si i fra underveis!
Finanger I-saken (Rt 2000 s 1811) Passasjer alvorlig skadet i bilulykke Sjåføren påvirket av alkohol, og passasjeren ansett for å være klar over dette Årsakssammenheng mellom førerens alkoholpåvirkning og skaden Trafikkforsikringsselskapet avslo passasjerens krav på erstatning i hht daværende 7 tredje ledd bokstav b jf 4 i bilansvarslova Skadelidaren kan ikkje få skadebot utan at særlege grunnar er for det, dersom han av fri vilje køyrde eller let seg køyre i den vogna som gjorde skaden endå han b)visste eller måtte vita at vognføraren var påverka av alkohol eller andre rusande eller døyvande råder (jf vegtrafikklova 22 første leden). Særregelen her gjeld likevel ikkje i den mon ein må leggja til grunn at skaden villa ha skjedd jamvel om vognføraren ikkje hadde vore påverka som nemnd Antatt at bilansvarslova 7 tredje ledd b) var i strid med EØS-direktiver om motorvognforsikring Hovedspørsmål: Tilsidesettelse av 7 tredje ledd b) eller ikke? Høyesterett i plenum: 7 måtte følges (dissens 10-5)
Finanger II-saken (Rt 2005 s 1365) Spørsmål om staten kunne bli gjort erstatningsansvarlig overfor passasjeren som følge av uriktig gjennomføring av et direktiv Høyesterett i plenum kom til at staten var erstatningsansvarlig (dissens 9-4) Kort om Finanger III
Finanger-sakene tidslinje Ikrafttredelse EØS-avtalen 01.01.1994 EFTA-domstolens rådgivende uttalelse (E-1/99) etter anmodning fra Høyesterett 17.11.1999 Høyesteretts dom i Finanger I, Rt 2000 s 1811 16.11.2000 Høyesteretts dom i Finanger II, Rt 2005 s 1365 28.10.2005 11.10.1995 Skadetidspunkt 14.09.2000 EF-domstolens avgjørelse i sak C-348/98, Ferreira (Bilansvarslova 7 (3) b endret ved lov nr. 61/2001)
Kort om forrangsprinsippet i EØS-loven 2 - anvendelsesområde Bestemmelser i norsk rett som tjener til å oppfylle Norges forpliktelser etter avtalen Omfatter Bestemmelser gitt for å gjennomføre EØS-forpliktelser Bestemmelser som allerede var i samsvar med EØSforpliktelsene på ikrafttredelsestidspunktet ( tjener til å oppfylle ) Omfatter ikke EØS-forpliktelser som ikke er gjennomført i norsk rett, jf Finanger I
Kort om forrangsprinsippet i EØS-loven 2-2 første punktum Forrang for lovbestemmelser Lovbestemmelsen som tjener til å oppfylle EØS-forpliktelser går foran eldre lovbestemmelser Uproblematisk, jf også lex posterior-prinsippet Lovbestemmelsen som tjener til å oppfylle EØS-forpliktelser går foran forskrift ( andre bestemmelser ) Uproblematisk, jf også lex superior-prinsippet Kan lovbestemmelse som tjener til å oppfylle EØS-forpliktelser gå foran senere lovbestemmelser? Kan anvendes som et kollisjonsprinsipp, men bestemmelsen innebærer ingen innskrenkning i Stortingets grunnlovsfestede lovgivningskompetanse Sentralt: Har lovgiver ment å fravike EØS-forpliktelsene?
Kort om forrangsprinsippet i EØS-loven 2-2 annet punktum Forrang for forskriftsbestemmelser Forskriftsbestemmelse som tjener til å oppfylle EØS-forpliktelser går foran andre forskriftsbestemmelser Nokså uproblematisk Kan forskriftsbestemmelsen som tjener til å oppfylle EØS-forpliktelser gå foran senere lov? Må modifiseres, jf også tilsvarende problemstilling i forholdet mellom gjennomføringslov og senere lov Bestemmelsen regulerer ikke forholdet mellom forskriftsbestemmelse som tjener til å oppfylle EØS-forpliktelser og eldre lov, jf ordlyden
Kort om forrangsprinsippet i EØS-loven 2 - oppsummering EØS-loven 2 uttrykk for et kompromiss Innskrenker ikke Stortingets lovgivningskompetanse, men kan ha stor praktisk betydning som et kollisjonsprinsipp Må antas at domstolene i praksis vil gå langt i å gi nasjonale gjennomføringsbestemmelser forrang i hht 2 med mindre lovgiver har gitt klare indikasjoner på at et annet resultat er tilsiktet EØS-loven 2 størst praktisk betydning ved at den gir forrang til hoveddelen i EØS-avtalen, jf EØS-loven 1
Oppg. 3, malerikjøp - problemstillinger 1. Er nektelsen av eksport av bildet forenlig med EØS art 12? Utgjør vedtaket om å nekte utførsel en kvantitativ eksportrestriksjon eller et tiltak med tilsvarende virkning, jf art 12? Hvis ja; er handelshindringen likevel lovlig, jf art 13? 2. Er gebyret Ås må betale forenlig med EØS art 10? Utgjør behandlingsgebyret en toll på eksport eller avgift med tilsvarende virkning, jf EØS-avtalen artikkel 10?
Ad 1) Utgjør vedtaket om å nekte utførsel en kvantitativ eksportrestriksjon eller et tiltak med tilsvarende virkning? (1) EØS art 12 Kvantitative eksportrestriksjoner og alle tiltak med tilsvarende virkning skal være forbudt mellom avtalepartene Svarer til EF art 29 EF-domstolens praksis klart relevant Åpenbart at enkeltvedtaket er å anse som et tiltak
Ad 2) Utgjør vedtaket om å nekte utførsel en kvantitativ eksportrestriksjon eller et tiltak med tilsvarende virkning? (2) Tolkningen av eksportrestriksjoner og alle tiltak med tilsvarende virkning I vår sak: Norske myndigheter tillater ikke eksport av bildet et rent eksportforbud som rammes av EØS art 12 Merk for øvrig at EF-domstolen ikke har tolket forbudet i EØS art 12 like vidt som forbudet mot importrestriksjoner og tiltak med tilsvarende virkning i EØS art 11 Groenvold, Sml. 1979 s. 3409 omfatter direkte forskjellsbehandling og tiltak med diskriminerende formål Mulig modifikasjon (men ikke helt klart): Monsees, Sml. 1999 s. I-2921 Konklusjon: Vedtaket utgjør en eksportrestriksjon i hht EØS art 12
Ad 1) Kan vedtaket likevel opprettholdes i medhold av EØS art 13? (1) EØS art 13 Bestemmelsene i artikkel 11 og 12 skal ikke være til hinder for forbud eller restriksjoner på import, eksport elle transitt som er begrunnet ut fra hensynet til [ ] nasjonale skatter av kunstnerisk, historisk eller arkeologisk verdi [ ]. Slike forbud må dog ikke kunne brukes til vilkårlig forskjellsbehandling eller være en skjult hindring på handelen mellom avtalepartene. Problemstillinger 1. Er vedtaket begrunnet i et legitimt hensyn? 2. Utgjør vedtaket en vilkårlig forskjellsbehandling/skjult handelshindring? 3. Er vedtaket egnet til å forfølge det legitime hensynet? 4. Forholdsmessighet/proporsjonalitet?
Ad 1) Kan vedtaket likevel opprettholdes i medhold av EØS art 13? (2) Ad 1) Vedtaket kan begrunnes i hensynet til nasjonale skatter av kunstnerisk, historisk eller arkeologisk verdi legitimt, jf EØS art 13 Ad 2) Ingen holdepunkter for at vedtaket utgjør vilkårlig forskjellsbehandling/skjult handelshindring Ad 3) Utførselsforbudet må kunne anses som egnet til å verne nasjonale skatter Ad 4) Problemet: Er forbudet nødvendig for å ivareta hensynet til vern av nasjonale kunstskatter, eller kan tilsvarende vern nås ved hjelp av tiltak som er mindre inngripende for EØS-samhandelen? (nødvendighetsvurderingen)
Ad 1) Kan vedtaket likevel opprettholdes i medhold av EØS art 13? (3) Proporsjonalitetsvurderingen har i prinsippet to sider Spørsmålet om fastsettelse av avtalestatenes beskyttelsesnivå Er det et rimelig forhold mellom mål og middel? Klar hovedregel: Tilligger avtalestatene å fastsette EF/EFTA-domstolen svært tilbakeholden med å overprøve I vår sak: OK Spørsmålet om avtalestatenes beskyttelsesmåte Kan beskyttelsesnivået opprettholdes ved hjelp av tiltak som er mindre inngripende for samhandelen? (nødvendighetsvurderingen) EF-domstolen mer aktiv i prøvingen utgjør i praksis ofte det sentrale tvistepunktet I vår sak: Sannsynligvis greit Konklusjon: Vedtaket kan opprettholdes, jf EØS art 13
Ad 2) Utgjør behandlingsgebyret en toll på eksport eller avgift med tilsvarende virkning? (1) EØS art 10 Toll på import og eksport og avgifter med tilsvarende virkning skal være forbudt mellom avtalepartene. Med forbehold for de bestemmelser som er fastsatt i protokoll 5, skal dette gjelde også fiskaltoll. Første pkt relevant her Tilsvarende bestemmelse i EF art 25 EF-domstolens tolkning av denne bestemmelsen som et klart utgangspunkt relevant for tolkningen av EØS art 10, jf EØS art 6 og ODA art 3 nr. 2 (Mulig modifikasjon: Avgifter knyttet til varebevegelse innen en avtalestat. Uansett ikke relevant i denne oppgaven)
Ad 2) Utgjør behandlingsgebyret en toll på eksport eller avgift med tilsvarende virkning? (2) Følger av ordlyden at bestemmelsen omfatter eksport Tolkningen av Toll [ ] og avgifter med tilsvarende virkning Rekkevidden av avgifter med tilsvarende virkning i praksis avgjørende EF-domstolen lagt til grunn en vid forståelse av begrepet Utgangspunkt: Omfatter alle avgifter eller tilsvarende økonomiske byrder som pålegges en vare fordi den krysser en grense, jf Kommisjonen mot Italia, Sml. 1969 s. 423 Avgiftens formål ikke relevant, jf Diamantarbeidersaken, Sml. 1969 s. 49 Mao er EØS art 10 å anse som et rent restriksjonsforbud
Ad 1) Utgjør behandlingsgebyret en toll på eksport eller avgift med tilsvarende virkning? (3) Tolkningen av Toll [ ] og avgifter med tilsvarende virkning (forts.) Må likevel skille mellom toll/avgifter og vederlag for tjenester, jf Kommisjonen mot Belgia, Sml. 1983 s. 1649 Er behandlingsgebyret å anse som en avgift med tilsvarende virkning som toll, eller som vederlag for en tjeneste? Gebyret knyttet til undersøkelse og kontroll som ledd i utførsel Kontrollen skjer i statens interesse, og gebyret påløper fordi bildet skal krysse en grense Konklusjon: Gebyret må anses som en avgift med tilsvarende virkning som toll. I strid med EØS art 10.
Oppg. 4 Nille 1. Hva var Nilles argument for at det kommunale forbudet mot salg av videokassetter andre steder enn i spesialforretninger var en restriksjon i strid med EØS art 11 om fri flyt av varer? 2. Hvorfor kom EFTA-domstolen til at dette antagelig likevel ikke var en restriksjon etter EØS art 11? 3. Hvilken betydning får det for den EØS-rettslige vurderingen dersom det viser seg at det kommunale forbudet rettslig eller faktisk virker direkte eller indirekte diskriminerende?
Forskjellsbehandling litt terminologi Problem: Forskjellsbehandling er i seg selv et vanskelig begrep, og terminologien varierer noe fra rettsanvender til rettsanvender Forskjellig begrepsbruk kan gi uttrykk for forskjellige nyanser mht innhold, men i hovedsak er mange av begrepene synonyme Forskjellsbehandling = diskriminering Rettslig/åpen/direkte forskjellsbehandling = tiltak som etter sitt innhold forskjellsbehandler innenlandske og utenlandske varer Eks.: Uttrykkelig krav om at norske varer skal anvendes/prioriteres i en samfunnssektor Faktisk/skjult/indirekte forskjellsbehandling = tiltak som har som virkning at innenlandske og utenlandske varer forskjellsbehandles Eks.: Spesifikasjonskrav for bruk av varer som det i realiteten er enklere å oppfylle for innenlandske enn for utenlandske varer Opprinnelsesnøytrale tiltak = tiltak som etter sitt innhold gjelder likt for innenlandske og utenlandske varer (dvs tiltak som ikke innebærer rettslig/åpen/direkte forskjellsbehandling)
Oppg. 5, Lillevik fotball Drøft og avgjør 1. om reklamen rammes av reklameforbudet 2. om reklameforbudet rammes av EØS art. 11 3. om reklameforbudet, dersom det rammes av EØS art. 11, likevel kan opprettholdes 4. om reklameforbudet er i strid med EØS-avtalens regler om fri bevegelighet for tjenesteytelser, og 5. om reklameforbudet i alkoholloven, dersom det er i strid med EØS-avtalen, må stå tilbake for EØS-avtalens regler.
Ad 1) Det norske reklameforbudet vurdert isolert Idrettslaget erkjenner at navnet Faxe først og fremst er forbundet med øl av folk flest En ikke uvesentlig del av dem reklamen henvender seg til må antas å ville oppfatte den som reklame for alkoholholdig drikk, jf alkoholforskriften 14-1 (1) og (2) Konklusjon: Reklamen rammes av reklameforbudet
Ad 2) Om reklameforbudet rammes av EØS art. 11 (1) Problemstilling Er reklameforbudet å anse som en kvantitativ importrestriksjon eller et tiltak med tilsvarende virkning, jf EØS art. 11? En intern regulering Et tiltak med tilsvarende virkning som en kvantitativ importrestriksjon? Utgangspunktet: Sak 8/74, Dassonville Rammer i utgangspunktet enhver bestemmelse for handelen som direkte eller indirekte, aktuelt eller potensielt, kan hindre samhandelen [i EØS] Sak 120/78, Cassis de Dijon og senere rettspraksis Adekvansprinsippet Neppe for usikre og indirekte følger for samhandelen
Ad 2) Om reklameforbudet rammes av EØS art. 11 (2) Modifikasjon: Forente saker C-267/91 og C-268/91, Keck. Skille: Produktregulering Dvs produktkrav (særlig betydning for markedsadgangen) Dassonville-formelen gjelder Bestemte former for salg Dvs regulering av salgsmåte (særlig betydning for markedsatferden) Restriksjon dersom ordningen rettslig eller faktisk påvirker omsetningen av varer fra andre EØS-land negativt i forhold til innenlandske varer
Ad 2) Om reklameforbudet rammes av EØS art. 11 (3) Mest nærliggende å anse reklameforbudet som et tiltak som regulerer bestemte former for salg/ markedsatferden Påvirker alkoholforbudet rettslig eller faktisk omsetningen av alkoholholdige drikker fra andre EØS-land negativt i forhold til innenlandske varer?
Ad 2) Om reklameforbudet rammes av EØS art. 11 (4) Klart at det ikke foreligger rettslig/ direkte forskjellsbehandling Hva med faktisk/ indirekte forskjellsbehandling? Sak C-405/98, Gourmet, premiss 18-21 EFTA-domstolens avgjørelse i sak E-4/04, Pedicel, premiss 45-47 Resonnement: Reklameforbudet vanskeliggjør omsetningen av utenlandske varer i større utstrekning enn innenlandske varer gitt samfunnsmessige tradisjoner, lokale skikker og sedvaner Konklusjon: Reklameforbudet rammes av art. 11
Ad 3) Om reklameforbudet likevel kan opprettholdes (1) Problemstillinger 1. Ivaretar forbudet et lovlig/legitimt hensyn? 2. Vilkårlig forskjellsbehandling eller skjult handelshindring (jf art. 13)? 3. Er forbudet egnet til å ivareta det legitime hensynet? 4. Er forbudet nødvendig for å ivareta de påberopte hensyn, eller kan tilsvarende beskyttelsesnivå nås ved hjelp av tiltak som er mindre inngripende for EØS-samhandelen? (nødvendighetsvurderingen)
Ad 3) Om reklameforbudet likevel kan opprettholdes (2) Ad 1) Krav til lovlig/legitimt hensyn Vernet av menneskers liv og helse uttrykkelig anerkjent i EØS art. 13 Ad 2) Vilkårlig forskjellsbehandling eller skjult handelshindring Ingen holdepunkter for at forbudet utgjør vilkårlig forskjellsbehandling/skjult handelshindring Ad 3) Egnethet Reklameforbudet må anses egnet til å ivareta hensynet til vern av folkehelsen, se også Gourmet premiss 27
Ad 3) Om reklameforbudet likevel kan opprettholdes (3) Ad 4) Proporsjonalitetsvurderingen (Beskyttelsesnivået: Står forbudet i et rimelig forhold til hensynet til folkehelsen?) EF- og EFTA-domstolen svært varsomme med å overprøve Pedicel premiss 55: [ ] Det tilkommer den enkelte EØS-stat å bestemme hvilket beskyttelsesnivå de ønsker å opprettholde for folkehelsen [ ] Beskyttelsesmåte: Er forbudet nødvendig for å ivareta hensynet til folkehelsen, eller kan et tilsvarende beskyttelsesnivå forfølges ved hjelp av tiltak som er mindre inngripende for EØS-samhandelen? (nødvendighetsvurderingen) Det sentrale - (se neste lysark)
Ad 3) Om reklameforbudet likevel kan opprettholdes (3) Nærmere om nødvendighetsvurderingen Gourmet: EF-domstolen overlater vurderingen til den nasjonale domstolen, se premiss 33 (generaladvokaten: Mer aktiv prøving) Marknadsdomstolen: Proporsjonalitetskravet ikke oppfylt det svenske reklameforbudet i strid med EF-retten Pedicel: Overlater også et vidt subsumsjonsskjønn til den nasjonale domstol, se premiss 57-58 Høyesterett i Rt 2009 s 839: Forbudet nødvendig ikke i strid med EØS-avtalen
Ad 3) Om reklameforbudet likevel kan opprettholdes (4) Nødvendighetsvurderingen i vår sak Reklamen retter seg mot allmennheten gjennom draktreklame også potensielt mot yngre mennesker Skiller seg fra sakene om reklameforbud i spesialtidsskrifter Konklusjon: Forbudet kan opprettholdes
Ad 4) Reklameforbudet og tjenestefriheten (1) Problemstillinger 1. Utgjør reklameforbudet en restriksjon på adgangen til å yte tjenester i form av å tilby reklameplass på draktene til potensielle annonsører etablert i andre EØS-stater, jf EØS art. 36? 2. Kan en eventuell restriksjon likevel opprettholdes av hensyn til folkehelsen, jf EØS art. 39 jf art. 33? Ad 1) restriksjoner på adgangen til å yte tjenester Gourmet premiss 37-39 og Pedicel premiss 48-49: Forbudet utgjør en tjenesterestriksjon
Ad 4) Reklameforbudet og tjenestefriheten (2) Ad 2) Opprettholdelse av hensyn til folkehelsen Samme vurdering som i spørsmål 3 ovenfor i hht varereglene
Ad 5) Må et EØS-stridig reklameforbud stå tilbake for EØS-avtalens regler? EØS-avtalens hoveddel gjelder som norsk lov, jf EØS-loven 1 Forrang i hht EØS-loven 2 første pkt. Konklusjon: Reklameforbudet i alkoholloven må stå tilbake for EØS-avtalens regler i den utstrekning det er i strid med EØS-avtalens hoveddel
Oppg. 6, forbud mot bruk av vannscootere 1. Har Lars og/eller Peder rett i at forbudet mot vannscooterbruk i fritids- og småbåtloven er i strid med EØS-avtalen art. 11? 2. Gitt at forbudet er i strid med art. 11: Må Lars og Peder frifinnes, jf EØS-loven 1 og 2, eller må 38-40 i fritidsog småbåtloven uansett gå foran EØS-avtalen art. 11?
Ad 1) EØS-avtalen art. 11 (1) Kan Lars påberope seg EØS-avtalens art. 11? Vannscooter produsert i Japan EØS art. 11 bare anvendelse for produkter med opprinnelse i en EØS-stat, jf art. 8 nr. 2 Japansk vannscooter ikke omfattet Se også Rt. 2004 s. 834 Kan Peder påberope seg EØS-avtalen art. 11? Ja, vannscooter med opprinnelse i en EØS-stat (italiensk), jf EØS art. 8 nr. 2
Ad 1) EØS-avtalen art. 11 (2) Utgjør forbudet mot bruk av vannscootere en kvantitativ importrestriksjon eller et tiltak med tilsvarende virkning, jf EØS art. 11? Er bruksforbudet å anse som et tiltak med tilsvarende virkning som en kvantitativ importrestriksjon ved at det hindrer innførsel av vannscootere med opprinnelse i andre EØS-stater? Utgangspunktet: Sak 8/74, Dassonville Rammer i utgangspunktet enhver bestemmelse for handelen som direkte eller indirekte, aktuelt eller potensielt, kan hindre samhandelen [i EØS] Adekvansprinsippet Ikke for usikre og indirekte følger for samhandelen
Ad 1) EØS-avtalen art. 11 (3) Modifikasjon: Forente saker C-267/91 og C-268/91, Keck Skille mellom produktregulering og bestemte former for salg Utgjør bruksforbudet en produktregulering (restriksjon på markedsadgangen) eller en bestemt form for salg (restriksjon på markedsatferden)? Bruksforbudet i praksis tilnærmet samme virkning som et omsetningsforbud mest naturlig å anse som en restriksjon på markedsadgangen Sak C-142/05, Mickelsson og Roos, premiss 24-28 Tiltak i strid med EØS art 11
Ad 1) Kan restriksjonen likevel opprettholdes? (1) Problemstillinger 1. Ivaretar forbudet et lovlig/legitimt hensyn? 2. Vilkårlig forskjellsbehandling eller skjult handelshindring (jf art. 13)? 3. Er forbudet egnet til å ivareta det legitime hensynet? 4. Er forbudet nødvendig for å ivareta de påberopte hensyn, eller kan tilsvarende beskyttelsesnivå nås ved hjelp av tiltak som er mindre inngripende for EØS-samhandelen? (nødvendighetsvurderingen)
Ad 1) Kan restriksjonen likevel opprettholdes? (2) Ad 1) Lovlig/legitimt hensyn? EØS art. 13: Vernet av menneskers og dyrs liv og helse, plantelivet Suppleres av ulovfestede allmenne hensynene Ordningen ikke direkte diskriminerende de ulovfestede hensynene kan komme til anvendelse Miljøhensyn et legitimt hensyn, se bl.a. Mickelsson og Roos, premiss 32 Ad 2) Vilkårlig forskjellsbehandling/skjult handelshindring, jf EØS art. 13 i.f.? Ingen holdepunkter for å anta dette
Ad 1) Kan restriksjonen likevel opprettholdes? (3) Ad 3) Egnethet Tiltaket må kunne anses egnet (sml. også forarbeidsuttalelsene i oppgaveteksten) Ad 4) Proporsjonalitet (Beskyttelsesnivå har norske myndigheter gått for langt i å prioritere hensynet til miljøet på bekostning av den frie varebevegelighet?) Nei, greit også her, jf også føre var-prinsippet i EØS fortalen pkt 9 og art. 73 nr. 2 Beskyttelsesmåte er bruksforbudet nødvendig for å ivareta hensynet til miljøet, eller kan et tilsvarende beskyttelsesnivå ivaretas ved hjelp av virkemidler som er mindre inngripende for samhandelen? (nødvendighetsvurderingen)
Ad 1) Kan restriksjonen likevel opprettholdes? (4) Nødvendighetsvurderingen Tilnærmelsesvis totalforbud inngripende, men hvilke mindre inngripende tiltak (for samhandelen) kan tenkes å ivareta det samme beskyttelsesnivået? Sml Mickelsson og Roos, premiss 34-44
Ad 2) Må Lars og Peder frifinnes, jf EØSloven 1 og 2? Lars forhold ikke regulert av EØS-avtalen forbudet i fritidsog småbåtsloven gjelder Peder må frifinnes forutsatt at det foreligger restriksjon som ikke kan opprettholdes EØS-loven 1: EØS art. 11 og 13 gjelder som norsk lov EØS-loven 2: Forrang for EØS-avtalens hoveddel (ingen holdepunkter for at Stortinget har ment å tilsidesette forpliktelsene etter EØS-avtalen ved innføringen av forbudet i fritids- og småbåtloven i 2000)