Smøla kommune Sluttrapport Implementering av ROS-analyse og utredning av vannstand og bølgevurdering i Utgave: 1 Dato: 2014-04-03
1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Sluttrapport Implementering av ROS-analyse og utredning av vannstand og bølgevurdering i Utgave/dato: 1 / 2014-04-03 Arkivreferanse: - Lagringsnavn rapport Oppdrag: 532887 Oppfølging av ROS-analyse for Været Oppdragsbeskrivelse: Oppdraget omfatter: Sammendrag og vurdering av rapporter. Forenklet bølgeberegning mot molo/bølgebryter. Anbefaling til plassering av molo/bølgebryter, og vurdering av planlagte tomter og eksisterende hus iht TEK10 og avbøtende tiltak iht. ROS. Oppdragsleder: Kjerlaug Marie Kuløy Fag: Plan og analyse Tema Plan Leveranse: Analyse Skrevet av: Kvalitetskontroll: Kjerlaug Marie Kuløy www.asplanviak.no
2 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av Smøla kommune for å utarbeide en avgrenset risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) basert på landheving, havstigning, stormflo og bølgepåvirkning på Veiholmen på Smøla, datert 25.11.2013. Dette arbeidet har ført til en videre utredning av vannstand og bølgevurdering for området, som ble utført av Multiconsult, rapport datert 14.3.2014. Denne rapporten skal oppsummere de foreliggende rapporter og finne aktuelle løsninger for hvordan implementere dette i reguleringsplanen for Været. Rapporten skal også se på effekten av en eventuell etablering av molo, som avbøtende tiltak. Fagrapportene (ROSanalyse og vurdering av bølgepåvirkning) er vedlegg til sluttrapporten. Denne rapporten vurderer ikke forholdet til hensynssoner for bevaring av kulturmiljø, da det er en egen prosess med øvrige myndigheter. Denne rapporten skal legges til grunn for det videre arbeidet. Det avgjørende punktet er at kravene i TEK10 er oppfylt, og at området er sikret mot fare for liv og helse gjennom reguleringsplan. Kommunen har bidratt med grunnlagsmateriale, og Kirsten Stensø Skaget har vært Smøla kommunes kontaktperson for oppdraget. For denne rapporten har Kjerlaug Marie Kuløy har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Jon Vidar Jonsson har vært Kvalitetssikrer og vurdert effekten av molo. Stavanger, 3.4.2014 Kjerlaug Marie Kuløy Oppdragsleder Jon Vidar Jonsson Kvalitetssikrer
3 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 2 1 Innledning... 4 2 Rammer for planarbeidet... 5 2.1 ROS-analysen... 5 2.2 Vannstands- og bølgevurdering... 5 2.3 Usikkerhetsmomentet... 9 2.4 Oppskylling, bølgepåvirkning og anbefalt minimum planeringshøyde... 9 3 Avbøtende tiltak...11 3.1 Effekt av molo...11 3.2 Alternative byggemåter...14 3.3 Oppsummering og anbefaling...15 4 Anbefaling og implementering i reguleringsplanen...16 4.1 Generelt...16 4.2 Eksisterende boligområder...17 4.3 Nye byggeområder...17 5 REFERANSER...20 6 VEDLEGG...21
4 1 INNLEDNING Erfaringsdata er benyttet som utgangspunkt for ROS-analysen. 6. mars 1938 slo «Rånna» inn over Været og denne hendelsen er satt som utgangspunkt for ROS-analysen. Ved en 200års flom, vil neste flom kalkuleres til å skje rundt år 2130. Storbølgene som slår innover havet vil bli påvirket av andre faktorer og sannsynligheten for at en større bølge vil kunne slå inn over Været i løpet av dette århundret er til stede. Videre kan stormfloa gjøre ytterligere skade og inntreffe i ulik tid som en eventuell stør bølge. Siden «Rånna» har Smøla og Været blitt utsatt for en rekke uværshendelser. Blant annet kan man nevne orkanen i nyttårshelga 1992, Dagmar i 2011 med orkan i kastene. Det var ingen større materielle skader og ingen større bølger som slo inn over Været, selv om stormfloa var reell. Meteorologisk institutt utsender såkalte ekstremvarsler når været kan utgjøre en fare for liv og verdier dersom det ikke igangsettes forebyggende tiltak. Et ekstremvær kommer sjeldent overraskende, og det bygger seg ofte opp i form av lavtrykk og vind over flere dager, før dette kan øke i styrke til sterk storm/orkan med stormflo. Store havbølger kan inntreffe i dette hendelsesforløpet. Det er stor forskjell på havbølger og vindbøler. Det er derfor utført ytterligere vurderinger og analyser av ekstrem vannstand og bølgevurdering for Været. Deler av problemstillingen på Været et at bebyggelsen er underlagt hensynsone for kulturmiljø og noe bebyggelse er også båndlagt etter kulturminneloven. Mange av disse boligene er helårsboliger, mens andre er fritidsbebyggelse. Vernet er bundet opp i antikvariske retningslinjer for skal sikre nybygging, ombygging, påbygging, rehabilitering og vedlikehold. Dette gjør at størsteparten av bebyggelsen på Været ikke er i tråd med TEK10, eller står i samsvar med klimautfordringene for risikoområde for flom. Dette vanskeliggjør planprosessen, hvor man på en side ønsker å ivareta kulturmiljøet, men på en annen side ønsker å ha en bolig med dagens standard og krav til isolasjon, elektriske installasjoner o.l. I tillegg er hele området risikoutsatt, og om det ikke er direkte fare for liv og helse, er det en reell fare for materialistiske skader. Denne sluttrapporten, med vedlegg, har som mål å være gjenstand for at Fylkesmannen i Møre og Romsdal skal kunne trekke sin innsigelse til reguleringsplanen, angående manglende utgreiing for risiko og sårbarhet. Rapporten har ikke som mål å løse reguleringsplanen i forhold til kulturminnevernet. Dette er en egen prosess for kulturminnemyndighetene, og må avgjøres på fylkesnivå om hvordan dette skal løses.
5 2 RAMMER FOR PLANARBEIDET 2.1 ROS-analysen Det er gjennomført en begrenset risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) basert på hendelsene landheving, havnivåstigning, stormflo og bølgepåvirkning for reguleringsområdet Været på Veiholmen. Analysen viser at Været i framtida i økt grad vil være utsatt for disse hendelsene. De forventede returperiodene tilfredsstiller ikke kravene som er gitt for bebyggelse i TEK10, som medfører at risikoreduserende tiltak vil være nødvendig. For ny bebyggelse på Været vil risikoreduserende tiltak være å sette krav til minimum planeringshøyde i reguleringsbestemmelsene til reguleringsplanen. Planeringshøyden skal tilfredsstille krav til sikkerhetsklasse F2 i TEK10, som gir en største nominell årlig sannsynlighet på 1/200. For næringsbygg kan man sette største nominell årlig sannsynlighet på 1/100, da det forventes at næringsbygg har mindre levetid enn 100 år. På bakgrunn av Ros-analysens dimensjonerende tilfeller er det anbefalt et krav til minimum planeringshøyde på 3.8 meter over middelvannstad (NN1954) for Været. I strandlinjen (inntil 10 meter) anbefales det et nivå på 4,3 meter. Denne høyden tilfredsstiller TEK10. Tabell 2-1: Kotehøyder for dimensjonerende tilfeller for Været, gitt av TEK10, basert på 2009-rapporten inkludert oppdaterte tall for havnivåstigning fra 2012-rapporten. Sikkerhetsklasse Største nominelle årlige sannsynlighet Forventet stormflo 2100 (NN1954) Bølgepåvirkning Kotehøyde (Stormflo + bølgepåvirkning) F1 1/20 214 cm -- -- F2 1/200 239 cm 140 cm 379 cm F3 1/1000 254 cm -- -- Hvis man tar utgangspunkt i hendelsene landheving, havnivåstigning, stormflo, ser vi at planeringshøyden kan være 2,4m, og 3m i strandlinjen (10m sone), se tabell 1. Det vil si at bølgepåvirkningen har relativ stor innflytelse for fremtidig bygging og bevaring på Været. 2.2 Vannstands- og bølgevurdering I ROS-analysen er beregningene for bølgepåvirkning satt til 1,4m. Multiconsult i Tromsø har utført en analyse for vannstand og oppskylling rundt Veiholmen ut fra tilgjengelige værdata, vannstandsdata og bølgeberegninger. Målet er å estimere 200 års bølgeoppskylling ved Veiholmen fram mot år 2100 for karakteristiske profiler, på bakgrunn av dimensjonerende vannstand og bølgetilstand og graden av samtidighet ved inntreff av disse. Dette ble gjort ved først å estimere vannstandsnivå i 2100 og så vurdere samtidighet av høy vannstand og høye havbølger utenfor kysten og sterk vind rundt Veiholmen. Det er utredet at 200 års hendelsen kan representeres ved:
6 200 års stormflo (fra Kartverket, dvs. 200 års vannstand) 200 års bølgehøyde utenfor kysten 200 års vindhastighet. Figur 2-1: Maksimal beregnet signifikant bølgehøyde (vist som koter i m) oppsummert for alle undersøkte tilfeller av vind, innkommende havbølger og kombinasjoner av disse (Multiconsult 2014). Basert på resultatene av denne analysen ble det beregnet 200 års bølgetilstand rundt Veiholmen. Disse bølgene sammen med vannstanden ble brukt til å estimere oppskylling for karakteristiske profiler. Profilenes plassering er vist i figur 2-2. Karakteristiske høyder for ulike oppskyllingsrater framkommer i tabell 2-2. Resultatene viser som forventet at Veiholmens søndre og vestre deler er betydelig mer utsatt for oppskylling av bølger enn områdene nord og øst på holmen (Multiconsult 2014).
7 Figur 2-2: Anvisning av profiler for undersøkelse av bølgeoppskylling. Kystlinje markert med grønn farge, høydekoter markert med rødt, ekvidistanse 1m (Multiconsult 2014). ISO 21650:2007 angir oppskyllingsrate 0.03 l/s/m som grenseverdi for strukturell skade på bygninger. Standarden omhandler kystkonstruksjoner (som fyllinger og moloer) som skal beskytte bakenforliggende bygninger. Tabell 2-2 viser utdrag fra ISO-standarden og hvilke type skader man forventer til hvilken rate. Multiconsult har i sin vurdering lagt oppskyllingsrate 0.03 l/s/m som grenseverdi. Ut i fra tabell 2-2 ser man at ved 0,03 l/s/m vil man kunne forvente materielle skader av liten grad. Øker man raten opp til 1,0 l/s/m vil man kunne forvente materielle skader, begynnende skader på land uten molo, og det er her det starter å bli en fare for liv og helse. Tatt i betraktning alle usikkerhetsmomentene i analysene, se kapittel 2,3, legges oppskyllingsrate 1,0 l/s/m til grunn for minimum planeringshøyde i reguleringsplan. ROSanalyse skal forhindre fare for liv og helse, og noen materielle skader må påberegnes.
8 Tabell 2-2: ISO 21650:2007(E) kritiske verdier for oppskyllingsrater
9 Tabell 2-3: Høyder (m)(relativ NN 1954) for ulike overskyllingsrater (liter/sekund/løpemeter)for de fem undersøkte profilene. 2.3 Usikkerhetsmomentet Validiteten sier noe om gyldigheten av resultatene. Ros-analysen og bølgevurderingene er resultater av teoretiske målinger, og er absolutt valide analyser, men har flere usikkerhetsmomenter ved seg. I både ROS-analysen og vurderingene fra Multiconsult er det tatt utgangspunkt i sammenfall av de verste tenkelige situasjonene, både i forhold til stormflo, vannstand, bølger og vindretning. Det er f.eks. tatt utgangspunkt i 200års vannstand, som vil si 48cm høyere vannstand enn hva vi har i dag, hvilket er en ekstremsituasjon. Profilene som det er tatt utgangspunkt i ved oppskylling har konstruerte geometri Verdiene kan således ikke benyttes direkte for denne studien der naturlig topografi er studert og bygninger er plassert på begge sider langs profilene og ikke bak. Det er ikke tatt med i beregningene hvilken effekt bygninger og infrastruktur har på oppskyllingsrater. Det er rimelig å anta at bygninger og infrastruktur vil dempe oppskyllingen av bølger, og avta i styrke. I andre ROS-analyser av samme karakter har man satt forventet levetid på bygningene. Spesielt gjelder dette næringsbygg som man forventer har kortere levetid enn bolighus, og er dermed satt til 1/100 års største nominelle årlige sannsynlighet. I henhold til ROS-analysen utgjør forskjellen mellom 100 og 200 års gjentagelsesfrekvens kun 10cm. Dette på grunn av Værets beliggenhet og at området til stadighet er utsatt for vær og vind, og spesielt havbølger. Det er derfor tatt utgangspunkt i 200års gjentagelsesfrekvens for alle bygninger. 2.4 Oppskylling, bølgepåvirkning og anbefalt minimum planeringshøyde Kartet i figur 2-3 viser soneinndeling av 200års stormflo med bølgepåvirkning og oppskylling, baser på foreliggende rapporter. Sonene er delt inn i henhold til profilene som er vurdert i rapport fra Multiconsult. Ut i fra dette kan Været deles inn i to soner på henholdsvis 3,1 og 2,5 m.o.h som anbefalt planeringshøyde for bebyggelse innenfor sikkerhetsklasse F2. Fargene indikerer hvor høyt bølgene vil skylle opp på Været. De hvite områdene vil ikke kunne bli påvirket av 200års stormflo med bølgepåvirkning.
10 Figur 2-3: Soneinndeling som følge av 200års stormflo med bølgepåvirkning (Asplan Viak).
11 3 AVBØTENDE TILTAK 3.1 Effekt av molo Det er foretatt en beregning på hvilken effekt en eventuell molo vil ha. Den forenklede bølgevurderingen baserer seg på at havbølger og oppskyllinger i området er bestemt ved å vurdere sjøtilstand i åpent hav og deretter beregne hvor stor andel av denne havsjøen som kan trenge inn mot området (skjermingseffekten er vurdert). Grunningseffekten er vurdert på enkel måte. Refraksjonseffekten kombinert med grunningseffekten er ikke vurdert. Denne effekten kan være stor og kan vurderes med avanserte numeriske beregningsmodeller. Her kan havbunn og land er modellert og effekten havbunnen har på bølgen beregnes. I følge Kystverket (2000) [1] er 100 år signifikant bølgehøyde i (H s,100 ) for Haltenbanken 14,7-15,9 m for bølger fra sør-sør-vest og vest (pik-bølgeperiode: 16-17 sek). Dette stemmer bra med bølgehøydene oppgitt i Norsok standard [2]. I vedlegget er det vist data for skjermingseffektberegningene. Skjermingseffekt er beregnet til k skjerm =0,53. Når bølgen nærmer seg land og vanndybden blir mindre vil bølgen påvirkes av havbunnen. Bølgehøyde, -lengde, og -retning forandres avhengig av bunnen, dvs. refraksjon og grunneffekter. Grunneffekten er her vurdert i programmet «GOBREAK» [1]. Effekten vises i tabell 3-1. Beregningsresultatene vises i figur 3-1.
12 Figur 3-1: Beregnet skjermingseffekt k=0,53
13 Tabell 3-1: Beregning av effekt av molo Dybde [m] k skjerm H S,100 [m] H max,100 [m] 300 1,00 15,2 27,3 200 1,00 15,0 26,9 100 0,80 11,2 20,2 50 0,65 9,1 16,5 20 0,60 10,0 16,5 10 0,53 7,4 9,6 7 0,53 5,5 7,4 5 0,53 4,3 5,9 3 0,53 3,1 4,5 1 0,53 1,8 3,0 Gitt at vanndybden foran moloen er på 5 m har vi en signifikant bølgehøyde på 4,3 m. Det er antatt en vanndybde på 3 m i bassenget bak molen. Uten molo anslås bølgehøyden til 3,1 m. Moloens skjermingseffekt er vurdert fra diagrammer gitt i Goda (2000) [3]. Skjermingseffektkoeffisientene er beregnet for området bak molo, se figur 3-2. Figur 3-2: Plassering og effekt av molo (Asplan Viak). Figur 3-2 viser at effekten av en molo er satt til 0,4m reduksjon av bølgehøyde innenfor et gitt område. Fyllingshøyden over SWL er redusert med to, fra 3,1-2,4=0,7 til 0,3m. Det er også vurdert andre tiltak for reduksjon av bølgehøyde og oppskylling. Figur 3-3 viser et at en fyllingskant langs strendene vil ha tilsvarende effekt som en molo. På bakgrunn av dette vil man kunne vurdere om en fyllingskant er et bedre alternativ enn molo, for å redusere konsekvensene av hendelsen.
14 Figur 3-3: Fyllingskant langs strendene vil ha samme effekt som en molo (Kilde:http://www.overtoppingmanual.com/calculation_tool.html). 3.2 Alternative byggemåter I henhold til soneinndelingen i figur 2-3 muliggjør dette at man kan knytte bestemmelser til sonene. For å kunne etablere bebyggelse så høyt er det laget to alternativer til byggemåte. Det understrekes at byggemåtene ikke har hensyntatt kulturminnevernet, men kan benyttes som forslag til løsning for ny bebyggelse. Forholdet til gjenreisning av bygg, må fylkesmannen og kulturvernmyndighetene uttale seg til. 3.2.1 Byggemåte A I forhold til antikvariske retningslinjer er det tillatt med 0,5m sokkel på bolighus, men det er ikke tillatt å bearbeide terreng i form av påkjøring av masse. Et eksempel er hvis eksisterende terreng ligger på 2,3 moh og anbefalte byggekote er +3,1 moh. Man etablerer 0,3m terreng på tomten og bygger 0,5m sokkel. Boligen står da på minimum anbefalte byggekote.
15 3.2.2 Byggemåte B I forhold til TEK10 kan man etablere bolighus hvor 1 etasje er uten varig opphold. Dette vil si at 1 etasjen i bolighuset ikke skal være tenkt for varig opphold, som soverom, stue og kjøkken. Man kan etablere boder, bad, vaskerom o.l. Videre kan man etablere kjellerstue, så lenge hovedstuen er i 2 etasje. I forhold til antikvariske retningslinjer er det ikke vanlig med garasje på Været, men et alternativ er at man tar garasje som 1 etasje, eller deler av 1 etasje som carport/garasje, og bygger opp derifra. Det forutsettes at topp gulv i 2 etasje er på over den anbefalte minimumsgrensen for byggekote for området. Vanlig etasjehøyde er 2,40m. Det understrekes at dette ikke gjelder sjøhus/rorbuer, da bølgeeffekten og kraften vil gjøre større materielle skader, uavhengig av hvilken etasje man oppholder seg i. 3.3 Oppsummering og anbefaling Forholdene rundt risikoreduserende tiltak for ny og eksisterende bebyggelse er utredet. I forhold til akseptkriterier er det viktig å skille mellom hva som er akseptabelt og ikke. TEK10 skiller mellom hva som er en risiko for liv og helse, og hva som er en risiko for materielle skader. Er det akseptabelt om et bolighus får vann inn i 1 etasje hvert femte år, eller hvert 50 ende år? 3.3.1 Molo eller fyllingskant Ut i fra vurderingene som er utført i kapittel 3.1, er effekten av en molo forholdsvis begrenset med en reduksjon på 0,4m i et avgrenset område, se figur 3-3. Det vil dermed ikke være et avbøtende tiltak som sådan, da effekten er begrenset og ikke avbøtende. Videre vil en fyllingskant langs strendene som vist i figur 3-4 ha samme effekt som en molo. En fyllingskant vil derimot være vanskelig å få til i forhold til naustene som er etablert. Hvis Smøla kommune velger å iverksette avbøtende tiltak, vil man kunne sette disse to alternativene opp mot hverandre. 3.3.2 Byggemåter Byggemåte A forutsetter at boligområdet på eksisterende terreng har en viss høyde. Man vil unngå at landskapet bygges opp for mye i forhold til eksisterende terreng, hvor man kan risikere at det står et hus på hver tue. Det forutsettes derfor at bebyggelse over kote +2,5 kan benytte seg av byggemåte A. Disse områdene kan også benytte seg av byggemåte B, hvis det er mest estetisk riktig eller ønskelig. Dette gjelder spesielt i de mer tettbygde områdene langs hovedvegen. Adkomst og veg vil være avgjørende i forhold til hvilken byggemåte som er riktig, og dette avgjøres i byggesak.
16 4 ANBEFALING OG IMPLEMENTERING I REGULERINGSPLANEN 4.1 Generelt For ny bebyggelse på Været vil nødvendig tiltak bestå av å sette et minimumskrav til planeringshøyde i reguleringsplanen, i henhold til sonekartet. Nødvendig planeringshøyde er beregnet til: Sone 1: Minimum anbefalt planeringshøyde på 2,5moh. Sone 2: Minimum anbefalt planeringshøyde på 3,1 moh. For eksisterende bebyggelse på Været må det også vurderes risikoreduserende tiltak. Molo og fyllingskant er slike tiltak som vil redusere bølgehøyden med 0,4m. Forholdene rundt tiltak bør utredes videre i form av en detaljert analyse. Ruhet på molo eller fyllingskant og helningsgraden på disse, vil være faktorer som spiller inn på effekten. Kommunen må definere konkrete akseptkriterier for Været og på bakgrunn av det avgjøre om avbøtende tiltak skal iverksettes. 4.1.1 Hensynsoner for bevaring av kulturmiljø Hensynsonene gjelder i hovedsak eksisterende bebyggelse og bevaring av disse. Bestemmelsene for hensynsone 1 sier ingenting om ny bebyggelse. Bestemmelsene for hensynssone 2 9.3.3, og hensynssone 3 9.4.4, tillater oppføring av nybygg og vesentlige endringer av eksisterende bygg, men skal forelegges aktuell kulturvernmyndighet for uttalelse før behandling i kommunen. ROS-analysen og bølgevurderingene skal sikre mot fare for liv og helse, og vil nødvendigvis veie tyngre enn bevaring av kulturmiljø. Selve hensikten med bevaring av kulturmiljøet vil på mange måter falle bort ved at man tillater gjenreisning på et annet planeringsplan, eller annen type arkitektur som enten må ha svært robust materialbruk, eller som ikke har varig opphold i første etasje. Kulturvernmyndighetenes rolle i forhold til reguleringsplan er som høringsinstans. Ved gjenreisning eller etablering av nybygg, må de aktuelle kulturvernmyndighetene få en mulighet til å uttale seg. Mest hensiktsmessige er det hvis kulturvernmyndighetene har en generell metodologi innenfor de ulike hensynsonene, slik at utfall av byggesak vil være mer forutsigbart. 4.1.2 Hensynssone - faresone I henhold til Plan- og bygningsloven «11-8. Hensynssoner» bør det utarbeides hensynssoner i kommuneplanens arealdel og reguleringsplan, med tilhørende bestemmelser som tar ROS-analysen og bølgevurderingen i betraktning. Sonekart utarbeidet av Asplan
17 Viak bør følge reguleringsplanen og oppfyller krav til flomsonekart. I bestemmelsene må det knyttes bestemmelser til de ulike byggeområdene hvor det tillates ny bebyggelse. 4.1.3 Byggegrenser Det å tillate boligformål helt ned i strandsonen er ikke et godt grep i et risikoutsatt område. Vi anbefaler derfor at det settes byggegrenser i boligområdene, som bestemmer hvor bolighuset skal stå på tomta. Dette gjør det lettere å kunne kontrollere plassering av hus i forhold til anbefalt planeringshøyde, eller høyde på etasje for varig opphold. Det bør da stå i bestemmelsene at utenfor byggegrense tillates naust og uthus i forbindelse med bolig. Om det skal tillates brygge, kai eller andre formål, må dette også listes opp i bestemmelsene. 4.1.4 Friområder Det er benyttet arealformål Friområde i utstrakt betydning i reguleringsplanen, både for områder som faktisk er friområder, og på områder som ikke burde vært det, som restareal ved vei. Friområder er grønne områder som kan opparbeides og som er tilrettelagt for allmennheten. Disse områdene er ofte offentlige hvor kommunen har vedlikeholdsansvaret. Det anbefales at områder som er knyttet til vei reguleres til «Annen veggrunn grøntareal» - SOSI kode 2019. Det anbefales at områder som er knyttet til strandsone reguleres til «Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone» SOSI kode 6001. 4.2 Eksisterende boligområder Fortetting eller gjenreisning av bygg: det er lagt opp til en viss fortetting av eksisterende boligområder, som muliggjør at flere bolighus kan oppføres. Det er spesielt viktig å avgjøre byggemåte i forretningsområdene og ved gjenreisning av hus i tettbebygde boligområder. Man kan ikke nødvendigvis avgjøre dette ved kotehøyde alene. Det må brukes skjønn i byggesak over hva som er mest troverdig i forhold til antikvariske retningslinjer, historisk bebyggelse, arkitektonisk uttrykk og funksjonalitet for beboere. Det avgjørende punktet er at TEK10 er oppfylt. 4.3 Nye byggeområder Anbefalt planeringshøyde gjelder nye byggeområder, og gjenreisning av bygg, i henhold til TEK 10. Angående byggemåter må det i byggesak utøves skjønn over hva som er mest troverdig i forhold til antikvariske retningslinjer, historisk bebyggelse, arkitektonisk uttrykk og funksjonalitet for beboere. 4.3.1 Byggeområde 1: Klokkarlurtjønna Planforslaget muliggjør bygging av 5 eneboligtomter. På plankartet er området vist med utfylling av masse, og med boligformål helt ned i strandkanten. Området ligger i dag på høyeste kote +2. I henhold til soneinndelingen skal bebyggelse ligge på kote +3,1.
18 Dette området har høyest risiko for liv og helse. Området vil få overskylling fra begge sider og være værutsatt uansett vindretning. Dette forutsetter en spesiell form for bebyggelse som kan stå i mot havbølger, og som er av en type materiale som kan takle dette. Bebyggelsen krever at man har en konstruksjon som ikke er en vegg mot sjø, men som tillater at vann kan infiltreres og slippes lett ut igjen, som pilarer på en brygge. Anbefaling På grunnlag av ROS-analysen og vurderingen av havbølger vil vår faglige vurdering være å fraråde bygging på i dette området, da det har størst risiko for fare for liv og helse på hele Været. Det er vurdert om det sørlige området kan benyttes til naustformål, under sikkerhetsklasse F1, men vil fortsatt få krav til høy planeringshøyde. Det anbefales derfor ikke etablering av nye naust i området. 4.3.2 Byggeområde 2: Bakkaklakken Innenfor dette byggeområdet bør det settes byggegrense ned mot sjø. Naust, brygge, uthus, bod osv kan plasseres utenfor byggegrense. Minimum anbefalt planeringshøyde er på 3,1 moh. Området ligger mellom kote +3 og +4 og er ikke avhengig av byggemåte. Anbefaling Området kan bygges ut til boligformål, på minimum anbefalt planeringshøyde på +3,1. På grunn av at eksisterende terreng ligger på anbefalte planeringshøyde, bør bebyggelsen kunne tilpasses eksisterende bebyggelse og nærmiljø. 4.3.3 Byggeområde 3 «sentrum» Eksisterende terreng innenfor byggeområdet ligger på 2 moh, og anbefalt planeringshøyde er satt til 3,1 moh. Området ligger i hjertet av sentrum på Veiholmen, i tilknytning til eksisterende bebyggelse. Påfylling av masse i dette tilfellet vil være begrenset med hensyn til eksisterende bebyggelse og terreng. Det vil derimot kunne være mulig å benytte byggemåte B, med kjeller uten varig opphold, så fremt kulturminnemyndighetene tillater det. Det forutsettes at bebyggelse som kan stå i mot havbølger, og være av en type materiale som kan takle dette. Det må påregnes at 1 etasje kan flommes over.
19 Anbefaling Planen kan tillate ny bebyggelse i dette området under forutsetning at krav til arkitektur og byggeteknisk konstruksjon tilfredsstilles. Det tas forbehold om krav fra kulturminnevernyndigheter. 4.3.4 Byggeområde 4 Nordsetta Innenfor disse boligområdene må det settes byggegrense for å begrense boligbebyggelse i strandkanten. Videre står det ingenting om antall boliger som skal etableres, hvor de skal stå, om det skal tillates naust osv. Vårt forslag er at byggegrensen settes for å begrense antall ny bebyggelse, hvor den kan lokaliseres iht anbefalt kotenivå, og at det kan etableres naust, uthus o.l. utenfor byggegrense. Områdene har anbefalt planeringshøyde på 2,5 moh. Områdene ligger henholdsvis, se kart: Område 1: Over kote 2,5 og opp til kote 5. Område 2: Eksisterende hus ligger på kote +3. Uvisst om det skal tillates ny bebyggelse her. Område 3: Toppen på området ligger på kote +3, men mesteparten av området ligger på kote +2. Område 4: Områdene mellom eksisterende bebyggelse og som kan tillates bygging av ny bebyggelse, ligger på kote +3 og opp til kote +4. Anbefaling Samtlige av områdene har eksisterende terreng på eller over anbefalt planeringshøyde for området, som er 2,5 moh. Reguleringsplanen må stille krav til at ny bebyggelse tilpasses eksisterende terreng i størst mulig grad. Det anbefales ny bebyggelse for dette området.
20 5 REFERANSER [1] Kystverket Moloer. Mars 2000. SINTEF [2] Actions and action effects. N-003. Norsok Standard. 2. Utgave September 2007. Standard Norge. [3] Goda, Y. Random Seas and Design of Maritime Structures. Advanced Series on Ocean Engineering Volume 15. 2000. World Scientific.
21 6 VEDLEGG Vedlegg 1: ROS-analyse av havnivåstigning, stormflo og bølgepåvirkning for Været, 25.11.2013,, Trondheim Vedlegg 2: Vannstands- og bølgevurdering Veiholmen, 14.3.2014, Multiconsult Tromsø.