MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

RANA KOMMUNE Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 01.10.2013 Tid: 11:00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Orienteringer: - Orientering av Adm. dir i RU, Henrik Johansen. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 59/13 13/752 TV-AKSJONEN NRK NASJONALFORENINGEN FOR FOLKEHELSEN 2013 60/13 12/1614 FRITAK FRA VERV - MEDDOMMERE 2013-2016 61/13 13/1422 SØKNAD OM SKOLESKYSS - KLAGE 62/13 13/1470 PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALGTE 63/13 11/1845 FORVALTNING AV SOSIALLÅN 64/13 11/1845 ETTERGIVELSE AV LÅN 65/13 13/1182 HØRING - HUSBANKENS STARTLÅNSORDNING 66/13 12/192 REG. PLAN 8005 BRATTLIVEIEN - DIVERSE AVTALE OM BEGRENSNING I KRAV OM ØKONOMISK BIDRAG KOMMUNALTEKNISK OPPARBEIDELSE (FRAMTIDIG BYGGING OFFENTLIG VEG).

67/13 12/2005 RANA KOMMUNES NÆRINGSPLAN PERSPEKTIV 2014-2030. STRATEGISK NÆRINGSPLAN UTEN HANDLINGSDEL LAGT UT TIL OFFENTLIG ETTERSYN. 68/13 13/1556 POLITIREFORMEN (NOU 2013:9) HØRING - (Sak leveres ut på møtet) Ordføreren i Rana, 25. August 2013 Kai Henriksen Ordfører Tomas A. Bang Sekretær

RANA KOMMUNE Sak 59/13 TV-AKSJONEN NRK NASJONALFORENINGEN FOR FOLKEHELSEN 2013 Saksbehandler: Marianne Kibsgaard Arkiv: X03 Arkivsaksnr.: 13/752 Saksnr.: Utvalg Møtedato 59/13 Formannskapet 01.10.2013 Rådmannens innstilling: Rådmannen i Rana, 19.09.13 Side 3 av 32

Sak 59/13 Saksutredning: TV- aksjonen NRK 2013 går til Nasjonalforeningens arbeid med demens. Over 70 000 mennesker har i dag en demenssykdom, og det er ventet en fordobling de neste tiårene. Rundt 300 000 mennesker er nærmeste pårørende, og hele Norges befolkning er mer eller mindre berørt. Pengene skal gå til forskning, og et bedre tilbud til demenssyke og pårørende. Rana kommune ga fra Formannskapets reservert bevilgninger i 2010 kr. 50 000,- til Flyktninghjelpen, i 2011 kr. 50.890 til Norsk folkehjelp og i 2012 kr. 26 000,- til Amnesty International. Vurdering: En eventuelt støtte bør derfor bevilges fra Formannskapets reserverte bevilgninger. Av årets bevilgning på kr. 494.000,- gjenstår kr. 188 000,-. Marianne Kibsgaard Rådgiver Linda Løvaas Leder Sentrale Støttetjenester Vedlegg: - Brev fra fylkesaksjonskomiteen med oppfordring til bidrag, 29.08.13. Side 4 av 32

RANA KOMMUNE Sak 60/13 FRITAK FRA VERV - MEDDOMMERE 2013-2016 Saksbehandler: Marianne Kibsgaard Arkiv: X42 Arkivsaksnr.: 12/1614 Saksnr.: Utvalg Møtedato 60/13 Formannskapet 01.10.2013 Rådmannens innstilling: Marit Klomstadlien innvilges fritak som verv som meddommer. Rådmannen i Rana, 19.09.13 Side 5 av 32

Sak 60/13 Saksutredning: Marit Klomstadlien har søkt fritak som meddommere. Mulighet for fritak er regulert av Domstolloven 74; En person kan søke seg fritatt fra valg dersom helsetilstand eller andre særlige grunner tilsier det, eller vedkommende har vært medlem av et utvalg av lagrettemedlemmer eller meddommere i to perioder tidligere. Avgjørelse om fritak treffes av kommunen. Vurdering: Marit Klomstadlien har søkt fritak som meddommer etter å ha vært meddommer siden 1987. Administrasjonen anbefaler at søknad innvilges. Marianne Kibsgaard Rådgiver Linda Løvaas Leder Sentrale Støttetjenester Utrykte vedlegg: Søknad om fritak fra Marit Klomstadlien, 21.08.2013 Side 6 av 32

RANA KOMMUNE Sak 61/13 SØKNAD OM SKOLESKYSS - KLAGE Saksbehandler: Ulla Myhre Arkiv: N06 Arkivsaksnr.: 13/1422 Saksnr.: Utvalg Møtedato 61/13 Formannskapet 01.10.2013 47/13 Oppvekst- og Kultur 18.09.2013 Behandling/vedtak i Oppvekst- og Kultur den 18.09.2013 sak 47/13 Vedtak: Klagen tas til følge. Behandling: Repr. Jarl Stian Johansson (H) fremmet flg. forslag: Klagen tas til følge. Votering: Repr. Jarl Stian Johanssons forslag ble satt opp mot rådmannens innstilling Jarl Stian Johanssons forslag ble enstemmig vedtatt med 10-0. Rådmannens innstilling: Klagen tas ikke til følge. Rådmannen i Rana, 4.9.2013 Side 7 av 32

Sak 61/13 Saksutredning: Det er mottatt og avslått søknad om fri skoleskyss for elev f. 29.06.00. Elev går i 8. klasse ved Selfors ungdomsskole, skoleåret 2013-2014. Eleven bor i Åenget ca. 2,8 km. fra skolen. Avstanden skal måles fra dør til dør på farbar vei uavhengig av årstid. Det er ikke foretatt en eksakt måling men foreldrene har selv målt avstanden til 3,3 km. Eleven kommer ikke inn under kilometer reglene i loven som er 4 kilometer. Det er 60 og 70 km. fartsgrense langs skoleveien. Det går vanlig skolebuss som eleven kan følge som vanlig reisende. Grensen for fri skoleskyss er i hht. Opplæringslovens 7, 2. km. for 1. klassetrinn og 4. km. for 2.-10. klassetrinn. I tillegg har Rana kommune utarbeidet egne retningslinjer for elever med særlig farlig skolevei. De kommunale retningslinjene omfatter kun barneskoleelever fordi de ikke har like gode evner til å ta seg frem i trafikken som de eldre elevene. Elever på ungdomstrinnet er mye ute i trafikken på egen hånd. De kan bedømme fart og avstand, og de kan konsentrere seg. Det ble gitt avslag med bakgrunn i de kommunale retningslinjene. Trykte vedlegg: - Søknad fra foresatte datert 18.08.2013 - Avslag fra kommunen datert 20.08.2013 - Klage fra foresatte datert 26.08.2013 - Brev om mottatt klage datert 28.08.2013 - Brev fra rektor ved Selfors ungdomsskole datert 28.08.2013 - Kommunale retningslinjer for særlig farlig skolevei - vedtatt i Kommunestyret 15.05.2006 - Kart: Saltfjellveien 124 Selfors ungdomsskole, Sjøforsgt. 28 Side 8 av 32

file://h:\k2000tmp\13027828.html Page 1 of 2 02.09.2013 Fra: Myhre, Ulla [/O=RANA KOMMUNE/OU=INTERN/CN=RECIPIENTS/CN=UMY] Til: Postmottak [/O=RANA KOMMUNE/OU=INTERN/CN=RECIPIENTS/CN=P] Kopi: Sendt: 19.08.2013 10:41:39 Emne: VS: skoleskyss Vedlegg: div class=wordsection1> Opprett sak i ESA. Ulla Fra: Myhre, Ulla Sendt: 19. august 2013 10:41 Til: Griegel, Fritz Roar Emne: SV: skoleskyss Tenkte på de generelle reglene. Men jeg tar saken og sender han et svarbrev med kopi til deg. Ulla Fra: Griegel, Fritz Roar Sendt: 19. august 2013 10:20 Til: Myhre, Ulla Emne: SV: skoleskyss Tenker du da på saksgang eller på regler i forhold til skyssrettigheter? I forhold til skyssrett er dett noe som uansett må avklares på nivå over meg, jeg har relativ liten kompetanse på å avgjøre hva som er farlig skolevei. Fritz -----Opprinnelig melding----- Fra: Myhre, Ulla Sendt: 19. august 2013 10:12 Til: Griegel, Fritz Roar Emne: SV: skoleskyss Kom på mail direkte til oss. Tar du kontakt med han og informerer om reglene? Ulla Fra: Griegel, Fritz Roar Sendt: 19. august 2013 10:01 Til: Myhre, Ulla Emne: SV: skoleskyss Dette er ukjent for meg. Fritz Griegel Rektor ved Selfors Ungdomsskole Tlf: 75145772 mob. 93195967 -----Opprinnelig melding----- Fra: Myhre, Ulla Sendt: 19. august 2013 07:24 Til: Griegel, Fritz Roar

file://h:\k2000tmp\13027828.html Page 2 of 2 02.09.2013 Emne: VS: skoleskyss Hei Har du vært i kontakt med denne familien? Ulla Fra: Håkon Jakobsen [mailto:haakon@mekanikeren.no] Sendt: 18. august 2013 16:22 Til: Servicetorget Emne: skoleskyss Hei. Jeg har en datter Natalie Jacobsen født 29.06.00 som begynner på selfors ungdomskole, og som trenger skoleskyss. Vi Bor i Åenget saltfjellveien 124, det er ca 3,6 km fra skolen. Men det er ikke en tryg skolevei, og ingen gang å sykkelvei heller. Strekkningen fra Bimbo veikro og til der vi bor innerst i åenget, er det opp til 70 km/t. Men hastigheten holder ikke alle. Jeg håper Dere kan forstå hvorfor jeg vil ha skoleskyss til min datter, og hun han bruke rutebussen som kommer fra storforshei om morgen og hjem igjen. Mvh Ingvill jacobsen Saltfjellveien 124 8613 Mo i Rana. tlf 41308873. Denne epost har blitt kontrollert for virus av Serit This e-mail has been scanned for viruses by Serit

Ingvill Jacobsen Saltfjellveien 124 8613 MO I RANA Mo i Rana,20.08.2013 Saksnr.-dok.nr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. 13/1422-2 N06 SERV/SERV/UMY SVAR - SØKNAD OM SKOLESKYSS Vi har mottatt søknad fra dere datert 18.08.2013 vedr. fri skoleskyss for Natalie Jacobsen f. 29.06.00, elev i 8. klasse ved Selfors ungdomsskole, skoleåret 2013-2014. Eleven bor i Åenget ca. 2,8 km. fra skolen. Det er 60 og 70 km. fartsgrense langs skoleveien. Grensen for fri skoleskyss er i hht. Opplæringslovens 7, 2 km for 1. klassetrinn og 4.km. for 2.- 10. klassetrinn. I tillegg har Rana kommune egne retningslinjer for elever med særlig farlig skolevei (se vedlegg). De kommunale retningslinjene omfatter kun barneskoleelever fordi de ikke har like gode evner til å ta seg frem i trafikken som de eldre elevene. Natalie går i 8. klasse og omfattes derfor ikke av disse reglene. Søknaden avslås. Vi gjør oppmerksom på klageadgang på enkeltvedtak i hht. Forvaltninglovens 28. Klagefristen er 3 uker fra mottatt underretning av vedtaket, og klagen skal sendes Utvalg for oppvekst i Rana, Postboks 173, 8601 Mo i Rana. Med hilsen SERVICETJENESTER Servicetjenester Ulla Myhre konsulent Tlf: 75 14 51 84 Kopi til: Skolesjef Jørn Håkon Halmøy, her Selfors ungdomsskole, Sjøforsgt. 28, 8613 Mo i Rana Vedlegg: Kommunale retningslinjer for skoleskyss Adresse: Telefon: Telefax: +47 75 14 50 01 Org.nr: 872 418 032 Rådhusplassen 2 Sentralbordet +47 75 14 50 00 E-post: postmottak@rana.kommune.no Bankgiro: Pb 173, 8601 Mo i Rana Servicetorget +47 75 14 51 80 Internett: www.rana.kommune.no 4509.44.00124

file://h:\k2000tmp\_k21f.html Page 1 of 1 11.09.2013 Fra: Myhre, Ulla [/O=RANA KOMMUNE/OU=INTERN/CN=RECIPIENTS/CN=UMY] Til: Postmottak [/O=RANA KOMMUNE/OU=INTERN/CN=RECIPIENTS/CN=P] Kopi: Griegel, Fritz Roar [/O=RANA KOMMUNE/OU=INTERN/CN=RECIPIENTS/CN=FGR] Sendt: 27.08.2013 07:10:20 Emne: VS: Klage på søknad om skoleskyss. saksnr:13/1422-2 Vedlegg: div class=wordsection1> Scannes inn i Esa. Fritz: Til orientering. Ulla Fra: ingvill yvonne jacobsen [mailto:yvonne-73@hotmail.com] Sendt: 26. august 2013 17:16 Til: Servicetorget Emne: Klage på søknad om skoleskyss. saksnr:13/1422-2 Til Utvalg for oppvekst i Rana. Klage på avslag på skoleskyss. Jeg ingvill Jacobsen mor til natalie Jacobsen født 29.06.2000 ved selford ungdomskole klager herve på avslag på skoleskyss. Når vi søkte om skoleskyss var det fordi hun har en Veldig farlig skolevei. Hun må gå langs den hvite stripen på E6, og der er det både 60 og 70 sone. Å det er ikke stor plass å gå langs veien, det er ca 20cm fra hvitstripen til bergveggen/grøfta på den ene siden, og andre siden er det samme avstand å rett ned til eleven/grøften.( Vinteren er det ingen plass.) Det er nesten ikke veiskulder som hun kan gå på siden av, å farten er stort sett høyerer en 60/70 km/t. Det er også stor trafikk av trailerer og andre store kjøretøy. Sammen me min mann håkon Jacobsen syns ikke vi det er forsvarlig å sende henne langs denne veien. Vi kommer ikke til å sette vår datter i fare for at hun skal komme seg på skolen, da får hun heller bli hjemme. Jeg har målt avstanden fra busstopp hjemme å til skloen, og den er på 3.3 km å ikke 2.8 km. Håper Dere forstår vårt problem, Mvh Ingvill Og Håkon Jacobsen Saltfjellveien 124 8613 Mo i Rana. Denne epost har blitt kontrollert for virus av Serit This e-mail has been scanned for viruses by Serit

Ingvill og Håkon Jacobsen Saltfjellveien 124 8613 MO I RANA Mo i Rana, 28.08.2013 Saksnr.-dok.nr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. 13/1422-4 N06 SERV/SERV/UMY FORELØPIG SVAR - KLAGE - SØKNAD OM SKOLESKYSS Vi har mottatt klage på avslag på skoleskyss for Natalie Jacobsen f. 29.06.2000, elev ved Selfors ungdomsskole, skoleåret 2013/2014. Til informasjon vil saken bli oversendt Utvalg for Oppvekst til behandling i møte 18.09.2013. Dette til orientering. Med hilsen SERVICETJENESTER Ulla Myhre Konsulent Tlf: 75 14 51 84 Kopi til: Selfors ungdomsskole, Sjøforsgt. 28, 8613 Mo i Rana Skolesjefen, her Adresse: Telefon: Telefax: +47 75 14 50 01 Org.nr: 872 418 032 Rådhusplassen 2 Sentralbordet +47 75 14 50 00 E-post: postmottak@rana.kommune.no Bankgiro: Pb 173, 8601 Mo i Rana Servicetorget +47 75 14 51 80 Internett: www.rana.kommune.no 4509.44.00124

Skoleskyss nye retningslinjer Kommunestyret vedtok i møte den 15. mai 2006 nye retningslinjer for farlige skoleveier i Rana. De nye retningslinjene omfatter de elever som ikke har lovpålagt rett til skoleskyss - 2. km (1. klassinger) eller 4. km. (5.-10. kl). Tvilstilfeller/grensetilfeller avgjøres av den enkelte rektor ut fra vurdering av de lokale forhold og etter at involverte foreldre har uttalt seg i saken. Rektors avgjørelse i slike saker er enkeltvedtak og kan påklages etter gjeldende regler. Vinterskyssen blir endret til å gjelde fra 01.11-15.04. De nye reglene blir gjeldende fra skolestart 2006/07 og inntill videre. Dersom det iverksettes spesielle trafikksikkerhetstiltak (gang-/sykkel vei, fartsgrense, belysning, utvidelse av skulder, endret bosetting o.a.) kan vedtakene endres. Kriterier som legges til grunn for vurdering av skyss-rett: 70 og 80 sone Alle elever (1.-7. kl.) som bor i eller må ferdes i 70/80 sone gis helårs skyss. 60 sone. Denne fartssonen er vurdert slik at de minste (1. 4.) skal ha helårs skyss. 5.-7. klassingene innvilges vinterskyss på de mest trafikkerte veier, som E6 og riksvei 12. 60 sonen på mindre trafikkerte veier er vurdert særskilt. 50 sone eller lavere Her er det gjort individuelle vurderinger i forhold til vei bredde, trafikkmengde, belysning, andre sikringstiltak. Alteren skole Strekning: Kl.tr. Sone Type skyss Avstand Altermarkveien/Steinholmen 1.-4. 30/50 Helår De som må krysse RV12 Altermarkveien/Steinholmen 5.-7. 30/50 Vinter De som har over 2 km. RV12 der det ikke er g/s vei 1.-7 70 Helår Uavhengig Båsmo barneskole Strekning: Kl.tr. Sone Type skyss Avstand Øijordveien 1.-7. 80 Helårs Alle langs Øijordsveien Gamle Nesnavei 1.-4. 50 Helårs Fra Stenneset Gamle Nesnavei 5.-7. 50 Vinter Over 2 km Dalsgrenda skole Strekning: Kl.tr. Sone Type skyss Avstand E6 nordover (mot Mo) 1.-7. 60 Helårs De som må ferdes langs E6 E6 sørover 1.-7. 70/80 Helårs Uavhengig Øverdalsveien/Fagermoveien 1.-7. 80 Helårs i 80 sonen

Gruben barneskole Strekning: Kl.tr. Sone Type skyss Avstand Steinbekkhaugveien 1.-4. 60 Helårs Nord for gammeljordet Steinbekkhaugveien 5.-7. 60 Vinter Nord for gammeljordet Brennåsen 1.-4. 50 Helårs Som må gå langs Brennåsveien Brennåsen 5.-7. 50 Vinter Øst for krysset til Anleggsh. Hammerveien 1.-4. 60 Vinter Mellom svenskv.-bru over Revelåga Hauknes skole Strekning: Kl.tr. Sone Type skyss Avstand Vatnaveien 1.-7. 40 Vinter (fredet furu) husnr.19 Sørlandsveien 1.-7. 70/80 Helår Fra der gangveien slutter Lyngheim skole Strekning: Kl.tr. Sone Type skyss Avstand Langnes 1.-4. 50/30 Helår De som bor i Langnes/Fageråsen Selfors barneskole Strekning: Kl.tr. Sone Type skyss Avstand Åenget 1.-7. 60/70 Helårs De som må gå langs E6 Skonseng skole Strekning: Kl.tr. Sone Type skyss Avstand Langfjellveien (Plurdalen) 1.-4. 50/60 Helårs Uavhengig Langfjellveien (Plurdalen) 5.-7. 50/60 Vinter Over 2 km Sagheiveien 1.-7. 80 Helårs Uavhengig Plurheiveien (Pruglheia/Tverrvatnet) 1.-4. 60 Helårs Uavhengig Plurheiveien (Pruglheia/Tverrvatnet) 5.-7. 60 Vinter Over 2 km Alle som bor på Røssvoll siden av Skonseng bru 1.-4. 60 Helår Uavhengig Alle som bor på Røssvoll siden av Skonseng bru 5.-7. 60 Helårs Som må gå langs E6 Sør for Langvassåg bru 1.-7. 60/80 Helårs Uavhengig Røvassdalsveien 1.-7. 80 Helårs Uavhengig Storforshei skole Type Strekning: Kl.tr. Sone skyss Avstand Swampton/Fjellbakken 1.-4. 80/50 Helårs Uavhengig Solbrå 1.-4. 80 Helårs Uavhengig Nevermoen 1.-7. 80 Helårs De som bor i 80 sonen Storvoll skole Type Strekning: Kl.tr. Sone skyss Avstand Hjartåsen 1.-7. 60 Helårs Må ferdes langs E6 Utskarpen skole Strekning: Kl.tr. Sone Type skyss Avstand RV12/17 mot Stokkvågen 1.-7. 80 Helår Som bor i 80 sonen RV12/17mot Nesna 1.-7. 60 Helår Uavhengig Buvikveien (Dilkestad) 1.-7. 80 Helår Uavhengig RV12 mot Mo (etter gangsti) 1.-7. 80 Helår Etter gang/sykkelsti

RANA KOMMUNE Sak 62/13 PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALGTE Saksbehandler: Linda Løvaas Arkiv: 570 Arkivsaksnr.: 13/1470 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret 62/13 Formannskapet 01.10.2013 / Partsammensatt utvalg Rådmannens innstilling: Pensjonsordningen for de folkevalgte skal fra 01.01.14 følge den ordinære OTP. Rådmannen i Rana, Side 9 av 32

Sak 62/13 Saksutredning: Bakgrunn: Nye pensjonsregler for lokale folkevalgte trer i kraft fra 01.01.2014. I denne sak er det vedlagt et brev fra DNB av 22.04.2013: Valg angående ny pensjonsordning for folkevalgte Det vises også til FOR 2012-12-03 nr 1121: Forskrift om pensjonsordning for kommuner eller fylkeskommuner. Kommunen må velge mellom å tilby de folkevalgte opptak i den nye tjenestepensjonsordningen for folkevalgte, eller innlemme de folkevalgte i den ordinære tjenestepensjonsordningen for de øvrige ansatte (TPO). Valget må være foretatt innen utgangen av oktober 2013 for å gi tid til overgang til ny ordning. Alderspensjon for opptjeningstid før 01.01.14 følger det gamle regelverket og opptjente rettigheter beholdes. Fra 01.01.14 lukkes muligheten for ny/fortsatt opptjening i den gamle folkevalgte ordningen. I brevet fra DNB har en beskrevet forskjellen mellom dagens folkevalgt ordning og ny folkevalgt ordning. Videre har en beskrevet forskjellen mellom ny folkevalgte ordning og ordinære tjenestepensjonsordning (TPO). KS vil ikke komme med en anbefaling. Det blir opp til den enkelte kommune å velge den løsningen som er best. Vurdering: Det er fordeler og ulemper for den enkelte folkevalgt og kommunen ved de to alternativene. Det ble på møte i pensjonsutvalget den 12.09.13 foretatt en gjennomgang av ordningene av kommunens pensjonsrådgiver Pareto. Pensjonsutvalget behandlet sak 1/13 Pensjonsordning for folkevalgte: Pensjonsutvalget anbefaler at pensjonsordningen for de folkevalgte fra 01.01.14 skal følge den ordinære OTP Pensjonsutvalget er et rådgivende organ. Pensjonsutvalgets anbefalinger oversendes rådmannen. Rådmannen vurderer videre oppfølging av anbefalinger fra pensjonsutvalget. Vedlegg: Brev fra DNB av 22.04.13 Forskrift om endring i forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte i kommune eller fylkeskommune Side 10 av 32

FOR 2012-12-03 nr 1121: Forskrift om endring i forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte i kommune eller fylkeskommune DATO: FOR-2012-12-03-1121 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) AVD/DIR: Pensjonsavd. PUBLISERT: I 2012 hefte 13 IKRAFTTREDELSE: 2014-01-01 SIST-ENDRET: ENDRER: FOR-1997-04-22-375 GJELDER FOR: Norge HJEMMEL: LOV-1992-09-25-107- 43, FOR-1992-12-18-1079 SYS-KODE: BF02 NÆRINGSKODE: 911 KUNNGJORT: 04.12.2012 kl. 16.20 RETTET: KORTTITTEL: Endr. i forskrift om pensjon for folkevalgte For å lenke til dette dokumentet bruk: http://www.lovdata.no/cgiwift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20121203-1121.html INNHOLD Forskrift om endring i forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte i kommune eller fylkeskommune I II Forskrift om endring i forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte i kommune eller fylkeskommune Hjemmel: Fastsatt av Arbeidsdepartementet 3. desember 2012 med hjemmel i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) 43 annet ledd, jf. delegeringsvedtak 18. desember 1992 nr. 1079. I forskrift 22. april 1997 nr. 375 om pensjonsordninger for folkevalgte i kommune eller fylkeskommune gjøres følgende endringer: 1 skal lyde: I 1. Omfang

En pensjonsordning skal, dersom den opprettes, omfatte alle folkevalgte med verv av en viss størrelse og være i samsvar med forskriften her. Minstekravet og utfyllende bestemmelser fastsettes i regelverket for ordningen. Alle verv skal ses under ett. Alternativet til en særskilt pensjonsordning for folkevalgte i samsvar med forskriften her, er den ordinære tjenestepensjonsordningen som kommunens eller fylkeskommunens ansatte er omfattet av. 2 skal lyde: 2. Alderspensjon for opptjeningstid fra 1. januar 2014 Alderspensjon til folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner kan for opptjeningstid fra 1. januar 2014 ikke være basert på en høyere opptjeningsprosent eller være av annen art enn det som følger av lov 16. desember 2011 nr. 60 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (stortings- og regjeringspensjonsloven) kapittel 2. 3 skal lyde: 3. Alderspensjon for opptjeningstid før 1. januar 2014 Alderspensjon for opptjeningstid før 1. januar 2014 kan ved full opptjening ikke være høyere eller av annen art enn det som følger av lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse. Pensjonsgrunnlaget skal ikke settes høyere enn den folkevalgtes godtgjørelse i opptjeningsperioden, herunder medregnet verdien av eventuelle naturalytelser. Det kreves minst 16 års opptjeningstid for full alderspensjon. Ved kortere opptjeningstid avkortes ytelsen forholdsmessig. Opptjeningstiden skal utgjøre den tid det er betalt medlemsinnskudd for vedkommende. Det kan også regnes med tid som folkevalgt før ordningen ble opprettet. Den folkevalgte kan ha krav på et garantert pensjonsnivå, jf. reglene i lov om Statens pensjonskasse 24a, likevel slik at garantien tilpasses kravet til full opptjeningstid som gjelder for folkevalgte. For folkevalgte som har mindre enn full opptjeningstid, utgjør det garanterte pensjonsnivået et forholdsmessig nivå. Det kan ikke utbetales alderspensjon fra ordningen før fylte 65 år. Alderspensjon etter bestemmelsen her kan ikke ytes så lenge vedkommende mottar godtgjørelse som folkevalgt eller er i stilling med rett til medlemskap i pensjonsordning i offentlig sektor. Dersom den folkevalgte mottar redusert godtgjørelse eller er tilsatt i statlig eller kommunal/fylkeskommunal stilling på deltid, kan det likevel gis en forholdsmessig redusert alderspensjon. Ved fratredelse før nådd pensjonsalder skal medlemmet gis rett til en oppsatt pensjon som avkortes på grunnlag av opptjeningstiden i forhold til den tid som kreves for full pensjon. Medlemmet får rett til oppsatt pensjon etter 20 måneders opptjeningstid. Er opptjeningstiden kortere, men likevel minst 1/10 av den tjenestetid som kreves for full pensjon, har medlemmet likeledes rett til oppsatt pensjon. Ved

vurderingen av om minstekravet er oppfylt inngår også opptjeningstid fra 1. januar 2014. 4 skal lyde: 4. Uføre- og etterlattepensjon Uførepensjon til folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner og etterlattepensjon til deres etterlatte kan ikke være høyere eller av annen art enn det som følger av stortings- og regjeringspensjonsloven kapittel 5 og 6. Ved omregning av opptjeningstid før 1. januar 2014 benyttes omregningsfaktoren 1,875 for folkevalgte. Nåværende 5 og 6 oppheves og 7 og 8 blir nye 5 og 6. Endringene trer i kraft 1. januar 2014 II

RANA KOMMUNE Sak 63/13 FORVALTNING AV SOSIALLÅN Saksbehandler: Linda Løvaas Arkiv: 251 &01 Arkivsaksnr.: 11/1845 Saksnr.: Utvalg Møtedato 63/13 Formannskapet 01.10.2013 Rådmannens innstilling: Informasjonen om forvaltning om sosiallån tas til orientering. Rådmannen i Rana, Side 11 av 32

Sak 63/13 Saksutredning: Innledning NAV kommune bevilger sosiallån etter LOV 2009-12-18 nr 131: Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. Dette er lån som er rente- og gebyrfrie. Det har blitt stadig færre lån de siste årene. Innfordringen av lånene har vært underlagt kommunens økonomiavdeling. Rana kommune har over lengre tid hatt problemer med forvaltning og innfordring av sosiallån. Det skyldes dels overgang til nytt sosialsystem i 2008 og at ressurser avsatt til oppfølging av sosiallån har blitt brukt til andre formål. Rådmannen satte derfor ned et forprosjekt i 2010 for å se på hva som kunne gjøres. En avsluttet forprosjekt i 2011 og en inngikk ny avtale med ekstern forvalter i 2012. I løpet av første halvår 2013 har det endelig blitt gjennomført et prosjekt på bakgrunn av forprosjektet. Dette er en orientering om hva som er gjort og status med anbefalinger. Beskrivelse Forprosjektet ble avsluttet i 2011 med en anbefaling om bruk av ekstern forvalter. Høsten 2011 sa kommunens forvalter av startlån og landbrukslån (Visma Invoicia) opp sin avtale med kommunen. I 2012 ble det derfor gjennomført en ekstern anbudskonkurranse hvor en valgte Lindorff. I dette tilbudet var det lagt inn en opsjon for forvaltning av sosiallån. Høsten 2012 ble forvaltning av landbrukslån og startlån overtatt av Lindorff. Det ble samtidig startet et arbeid med gjennomføring av forvaltning av sosiallån. På nyåret 2013 inngått en justert avtale mellom kommunen og Lindorff vedrørende sosiallån. Avtalen innebærer et registreringsgebyr på pr lån samt at det påløper et administrasjonsgebyr pr lån pr måned. Årsaken var at sosiallån skiller seg ut fra andre lån ved at disse i større grad enn andre lån vil være gjenstand for endringer og justeringer. Videre at disse lån er lånene rente- og gebyrfrie. Det ble foretatt opplæring av saksbehandlere hos NAV kommune vinteren 2013. Det ble laget arbeidsrutiner mellom kommunen og Lindorff knyttet til disse lån. Alle sosiallån gitt i 2013 har NAV kommune løpende innmeldt innvilgede lån til Lindorff. Våren 2013 har gjennomført et prosjekt hvor en har gjennomgått alle sosiallån gitt i perioden fom. 01.01.2009 tom. 31.12.2012. En har oversendt 134 av disse lånene med en restsaldo på ca 1,8 mill kr til Lindorff. Det ble sendt ut brev i juli til låntakerne om dette til låntakerne. Dette for å få eventuelt tilbakemeldinger fra disse låntakerne. Årsaken er at en kan på tross av den foretatte gjennomgang ikke se bort fra at det er enkelte lån som er nedbetalt eller ettergitt uten at vi har oppdaget dette. Det kan videre tenkes at enkelt lån må ettergis på grunnlag av låntakers situasjon nå eller andre forhold. Låntakerne vil bli tilsendt krav på lånene i begynnelsen av september. Økonomi Side 12 av 32

Sak 63/13 Sosiallån utgiftsføres når de innvilges. Det ble gitt om lag 0,7 mill kr i sosiallån i 2012. I 2012 kom det inn i overkant av 0,1 mill kr fra avdrag eller innløsning av sosiallån. Gjennom de nye rutinene fra 2013 og oppfølging av lånene gitt i perioden 2009-2013 vil nok innbetalingene framover bli like store eller større. Kommunen vil i sammenheng med forvaltning av sosiallånene få kostnader. Kostnadene til ekstern forvalter vil være et engangs registreringsgebyr og et administrasjonsgebyr pr forfall. Om det blir gitt om lag lån like mange lån som i 2012 vil kostnadene bli i underkant av 0,06 mill kr. Innfordringskostnader på lån som går til inkasso vil komme i tillegg. Sosiallånene er nedskrevet i kommunens balanse tidligere år. Saldoen i kommunen balanse var ved utgangen av 2012 på 1,26 mill kr. Ved utgangen av 2013 vil dette bli justert til det beløp som er registret hos Lindorff i 2013 etter årets gjennomgang. Vurdering Det nye Velferdssystemet ble anskaffet i 2008. Kommunen har tom dette registrert lånene i ett system. Dette system er ikke egnet til forvaltning av lån. Det er samlet ca 600 lån til en anslått verdi på ca 7 mill kr i perioden før 2009. Av dette er det registrert 45 lån i perioden med pant i perioden 2003-2009. For gjeldsbrevlån som er eldre enn 10 år og hvor det ikke har vært bevegelse i løpet av de 10 siste årene vil disse være foreldet iht gjeldsbrevloven 5. Dersom lånet er sikret med pant i eiendom vil kravet stå seg i 30 år fra utstedelse av pantedokumentet, tinglysingslovens 29. Pantet kan også fornyes ytterligere ved utleggspant. Kommunen kan vurdere å gå gjennom alle lån som er registrert før 2009 ut fra en likhetsvurdering. Dette er små beløp, ca 12000 kr i snitt, gitt til en sårbar gruppe. Lånene er gitt tilbake i tid og hvor det har vært begrenset oppfølgning fra kommunen. Det foreslås derfor at en ikke går lengre bakover enn 2009 for gjeldsbrev som ikke er sikret med pant i eiendom. Rådmannens saksfremlegg samt innstilling er tatt opp med Indre Helgeland Kommunerevisjon. Revisjonen stiller seg positiv til rådmannens innstilling i saken: "Rasjonelle grunner taler etter vår mening for at rådmannens forslag kan være en grei tilpasning i lys av den videre fremdrift i saken, herunder den interne kontroll... Revisjonen ser derfor positiv på at det (også) etableres rutiner for oppfølging og avstemming av sosiale lån." Side 13 av 32

Forvaltning av sosiallån 20.08.13

Forvaltning av sosiallån Nav kommune bevilger sosiallån etter lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen. Innfordringen har vært underlagt Økonomiavdelingen Lånene er rente og gebyrfrie

Forvaltning av sosiallån Rana kommune har over lengre tid hatt problem med forvaltningen og innfordringen av sosiallån. Det skyldes dels overgang til nytt sosialsystem og dels at ressurser avsatt til oppfølging av lånene er brukt til andre formål. Rådmannen nedsatte et forprosjekt i 2010 som i 2011 anbefalte ekstern forvaltning. Kommunen inngikk avtale med ekstern forvalter i 2012. Lindorff var eneste tilbyder.

Forvaltning av sosiallån I løpet av første halvår 2013 gjennomført et prosjekt. I løpet av prosjektet er det gjennomført opplæring av saksbehandlere NAV kommune og utarbeidet arbeidsrutiner. Alle sosiallån gitt i 2013 er innmeldt hos forvalter. Det er foretatt en gjennomgang av sosiallån gitt i perioden 2009 13. En har sendt 134 av lånene til en verdi av 1,8 mill kr til forvalter med forfall 20.09.13. En har varslet låntakerne om dette gjennom brev i juni.

Forvaltning av sosiallån Det ble gitt om lag 0,7 mill kr i sosiallån i 2012 og en mottok i overkant av 0,1 mill kr fra låntakerne. Gjennom de endringer som er gjennomført vil nok innbetalingene bli like store eller større. Kommunen vil få kostnader pga den eksterne forvaltningen. Om en gir omtrent like mange lån som i 2012 vil kostnadene bli om lag 0,06 mill kr Sosiallånene var i kommunens balanse vurdert til 1,26 mill kr ved utgangen av 2012.

Forvaltning av sosiallån Det er samlet gitt ca 600 lån til en anslått verdi på ca 7 mill kr gitt før 2009. Av dette er 45 lån registrert med pant i eiendom og på 10 12 lån mottar en innbetalinger på. For gjeldsbrevlån som er eldre enn 10 år og hvor det ikke har vært fristavbrytelse vil lånene være foreldet. For lån sikret med pant er foreldelsesfristen 30 år. Pantet kan også fornyes.

Forvaltning av sosiallån Kommunen kan vurdere å gå gjennom lån som er registrert før 2009. I snitt er lånene på 12000 kr Rådmannen foreslår at en ikke gjør dette. Årsaken er at det lån til en sårbargruppe og ligger relativt langt tilbake i tid. Rådmannen foreslår at en skal følge opp lånene sikret med pant før 2009 ved å be innløsning ved salg eller skifte. Lån gitt før 2009 og som vi har mottatt innbetalinger på innmeldes Lindorff.

RANA KOMMUNE Sak 64/13 ETTERGIVELSE AV LÅN Saksbehandler: Linda Løvaas Arkiv: 251 &01 Arkivsaksnr.: 11/1845 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret 09.12.2013 64/13 Formannskapet 01.10.2013 Rådmannens innstilling: 1. Museumsgården a. Kommunestyret vedtok i sak 56/88 den 05.0488 å bevilge rente og avdragsfritt lån til Museumsgården på 300.000 kr. Dette lån ettergis. 2. LHL a. Kommunestyret vedtok i sak 114/92 den 06.10.92 et rente og avdragsfritt lån til LHL på 500.000 kr. Dette lån ettergis. Eierskap og forkjøpsrett i sk Gjendalbygget frafalles. 3. Skonseng barnehage a. Kommunestyret vedtok i sak 64/94 den 30.08.94 et rente og avdragsfritt lån på 350.000 kr. Dette lån ettergis. Rådmannen i Rana, Side 14 av 32

Sak 64/13 Saksutredning: Bakgrunn: Indre Helgeland Kommunerevisjon har i revisorbrev nr 10 den 14.05.13 foretatt en gjennomgang av regnskapet for 2012. Under pkt 1.3.3 Balanseførte fordringer er det foretatt følgende konklusjon: Revisor har tidligere tatt opp denne type utlån i revisjonsbrev nr 5 fra 2010 og revisorbrev nr 9 2013. I 2011 ble det funnet frem dokumentasjon iform av kommunestyrevedtak på de ulike utlånene og regnskap/årsberetning fra de ulike låntakerne. De lån hvor en ikke fant politiske vedtak eller annet ble nedskrevet i regnskapet for 2011 og 2012. Det revisor ønsker å få nedskrevet nå er de lån hvor det finnes vedtak i kommunestyret og hvor lånetakerne har innrømmet at de skylder kommunen penger. Låntakerne har innrømmet at de skylder kommunen disse lånene gjennom sine regnskap. Lånene er imidlertid gitt renteog avdragsfrie. I kommunens regnskap for 2012 ble følgende skrevet i note 6 om utlån: Lånene til Museumsgårdens, LHL og Skonseng barnehage er disse ført i deres virksomheters balanser. Nedenfor er begrunnelsen for de aktuelle utlånene gjengitt. Side 15 av 32

Sak 64/13 1. Museumsgården Kommunestyret vedtok i sak 56/88 å bevilge rente og avdragsfritt lån til Museumsgården på 300.000 kr. Eventuell forrentning og / eller avdrag vurderes når driften av gården viser varig overskott. I årsberetningen for 2010 til Museumsgården AS fremgår det i note 6 at selskapet har en langsiktig gjeld til Rana kommune på 488.319 kr. Det er det samme beløp som står i kommunens regnskap. 2. LHL Kommunestyret vedtok i sak 114/92 et rente og avdragsfritt lån til LHL på 500.000 kr. Bakgrunnen var at LHL ønsket at kommunen skulle dekke 50 % av kjøpesummen av «Gjendal-bygget» på Hauknes. Vedtaket var «Rana kommune går inn med kr 500.000 som medeier, i kjøp av Gjendalbygget. Kommunen betinger seg å gjøre forkjøpsrett gjeldende eventuelt salg. Prisen ved gjenkjøp settes lik kjøpesummen med tillegg av eventuelle utbedringer LHL har gjennomført. Tilskott til LHL begrenses til dagens nivå. Kommunens andel dekkes over fonds». I årsberetningen for 2011 til LHL fremgår det at den langsiktige gjelden til Rana kommune er 500.000 kr. Det er det samme beløp som står i kommunens regnskap. 3. Skonseng barnehage Kommunestyret vedtok i sak 64/94 et rente og avdragsfritt lån. I saksframstillingen heter det at lånet gjøres rente og avdragsfritt inntil selskapet har økonomi til å betale. I årsregnskapet for Skonseng naturbarnehage for 2010 fremgår det av note 7 at lånet fra Rana kommune på 350.000 kr er sikret med pant. Det er det samme beløp som står i kommunens regnskap. Vurdering: Revisorbrev nr 10 for 2013 vil bli behandlet i Kontrollutvalget i løpet av høsten. Det normale ville vært å avvente behandlingen i Kontrollutvalget før rådmannen behandler fremmer saken for formannskapet og kommunestyret. Når revisor i revisorbrev nr 10 for 2013 kategorisk har konkludert med at disse lån ikke er lån og skal avskrives er dette unødvendig. Utlånene ble opprinnelig vedtatt i Kommunestyret. Det samme organ som har vedtatt et lån bør derfor ettergi disse lånene. Kommunen bør da samtidig frasi seg forkjøpsretten til og eierskap i LHL bygget. Ettergivelsen vil ikke ha resultatmessig effekt. Vedlegg: Formannskapets vedtak 172/88 lån Museumsgården Årsberetning Museumsgården Side 16 av 32

Sak 64/13 Kommunestyrets vedtak 114/92 lån LHL Årsberetning LHL Kommunestyrets vedtak 64/94 lån Skonseng barnehage Årsmelding Skonseng naturbarnehage Side 17 av 32

RANA KOMMUNE Sak 65/13 HØRING - HUSBANKENS STARTLÅNSORDNING Saksbehandler: Linda Løvaas Arkiv: 251 &13 Arkivsaksnr.: 13/1182 Saksnr.: Utvalg Møtedato 65/13 Formannskapet 01.10.2013 Rådmannens innstilling: Rana kommune er orientert om foreslåtte endring i Husbankens startlånsordning Rådmannen i Rana, Side 18 av 32

Sak 65/13 Saksutredning: Bakgrunn: Det vises til høringsbrev av 28. juni 2013 fra Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) med frist 1. september. På bakgrunn av utviklingen i ordningen de siste årene har KRD har sendt på høring forslag til endringer i ordningen. Forslagene er oppfølging av tiltak som ble varslet i boligmeldingen, Meld. St. 17 (2012-2013) Byggje - bu - leve av 8. mars 2013. De viktigste endringsforslagene er: Innsnevring av målgruppe. Det stilles nå krav om at mottakere skal ha «langvarige boligfinansieringsproblemer» for å utløse ordningen. 1 Formål Utvidet løpetid på lån. Løpetid endres i «særlige tilfeller» fra 30 til 50 år. 6 Rente- og avdragsvilkår Økonomisjefen har den 30.08.13 sendt et svarbrev til departementet. I brevet framgår at politisk vedtak vil bli ettersendt. Vedlegg: Høringsvar fra Rana kommune den 30.08.2013 Høringsbrev fra KRD Høringsutkast fra KRD Retningslinjer for startlån, Rana kommune Utrykt vedlegg: Virkninger av startlån - Proba for Husbanken 2012 o http://biblioteket.husbanken.no/arkiv/dok/fou/virkninger_startlan.pdf Side 19 av 32

Kommunal-og regionaldepartementet Postboks 8129 Dep 0032 Oslo Mo i Rana, 30.08.2013 Saksnr.-dok.nr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. 13/1182-3 251 &13 REGN/KEMNERSJ/PSV SVAR - HØRING - FORSLAG TIL ENDRING AV HUSBANKENS STARTLÅNSORDNING SAK 13/1751 Det gjøres oppmerksom på at høringssvaret ikke er behandlet politisk. Vedtak fra politisk behandling vil bli ettersendt når dette foreligger. Oppsummering Rana kommune tilslutter seg innsnevring av målgruppe til de med «langvarige boligfinansieringsproblemer» under forutsetning av at KRD gjenetablerer egen ordning for nyetablering. Rana kommune ser utvidet nedbetalingstid fra 30 til 50 år i «særlige tilfeller» som positivt for at de mest vanskeligstilte skal etablere seg på boligmarkedet. Forslaget bryter imidlertid med generasjonsprinsippet, og kommunen ber om at dette forhold utredes nærmere. De foreslåtte endringene øker risiko for kommunene ensidig. Rana kommune foreslår derfor: Endringene reflekteres i risikofordeling kommune/stat ved at stat tar tapsansvar for første 25 pst. av mislighold. Kommunene gis igjen anledning til å sette av boligtilskudd til tapsfond. En relevant størrelse på tapsfond legges inn som vilkår for fortsatt opplåning i Husbanken. Adresse: Telefon: Telefax: +47 75 14 50 01 Org.nr: 872 418 032 Rådhusplassen 2 Sentralbordet +47 75 14 50 00 E-post: postmottak@rana.kommune.no Bankgiro: Pb 173, 8601 Mo i Rana Servicetorget +47 75 14 51 80 Internett: www.rana.kommune.no 4509.44.00124

Side 2 av 5 Bakgrunn Det vises til høringsbrev av 28. juni 2013 fra Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) med frist 1. september. På bakgrunn av utviklingen i ordningen de siste årene har KRD har sendt på høring forslag til endringer i ordningen. Forslagene er oppfølging av tiltak som ble varslet i boligmeldingen, Meld. St. 17 (2012-2013) Byggje - bu - leve av 8. mars 2013. De viktigste endringsforslagene er: Innsnevring av målgruppe. Det stilles nå krav om at mottakere skal ha «langvarige boligfinansieringsproblemer» for å utløse ordningen. 1 Formål Utvidet løpetid på lån. Løpetid endres i «særlige tilfeller» fra 30 til 50 år. 6 Rente- og avdragsvilkår Rana kommunes merknader til endringsforslagene fremgår under. Innsnevring av målgruppe KRD foreslår å forskriftsfeste at mottakere skal ha «langvarige boligfinansieringsproblemer», 1 Formål. Dette understrekes i 3 Hvem kan få lån «a) ikke får lån eller omsøkt lånebeløp i ordinære kredittinstitusjoner og b) som har langvarige problemer med finansiering av eid bolig» At gruppen unge etablerere faller ut ved det nye forslaget spesifiseres gjennom 2. ledd, siste setning: «... Manglende evne til å oppfylle krav stilt av offentlige myndigheter om egenkapital for å få lån i finansieringsinstitusjon, gir ikke i seg selv grunnlag for å fravike nevnte vilkår.» Startlån erstattet i 2003 Husbankens virkemidler etablerings- og kjøpslån. Startlån skal bidra til at personer og husholdninger som ikke har nok egenkapital, og som ikke får banklån skal settes i stand til å kjøpe egen bolig. Kommunal- og regionaldepartementet oppfordret i 2006 kommunene til å bruke ordningen med formål boligetablering. Dette står i kontrast til den innstrammingen som nå foreslås. Slik Rana kommune ser det, har forslaget fra KRD bakgrunn i at utlånet over ordningen har økt sterkt de senere årene. Dette skyldes bant annet økning i boligpriser og innføring av egenkapitalkrav ved opptak av boliglån i private banker. Finanstilsynets innstramminger overfor bankene har resultert i økt kundemasse hos kommunene. Etter Finanstilsynets krav om 10 pst. egenkapital ved boligkjøp, har etterspørselen etter startlån økt, fra 6 500 lån i 2008 til rundt 10 000 lån i 2011. (Proba for Husbanken 2012) Ved innføring av krav om 15 pst. egenkapital er dette ytterligere forsterket. (Husbanken) Utlån på nasjonalt nivå (2011): ca 63 pst. utlån til førstegangsetablerende ca 17 pst. til økonomisk vanskeligstilte ca 12 pst. til reetablering ca 9 pst. på resterende grupper som flyktninger, rusmiddelavhengige m.v. I perioden 2005-2011 er andel som går til førstegangsetablerende økt fra 55 pst. til 63 pst., mens andel til vanskeligstilte er redusert fra samlet 37 pst. til 25 pst. (Proba for Husbanken 2012) En

Side 3 av 5 økende andel av kundene har gode inntekter og mer enn 60 pst. av de som ble innvilget startlån i 2012 tjente over 400 000 kr i året. (Husbanken) Proba samfunnsanalyse fant i 2012 at startlånsordningen de senere årene har bidratt til boligprisvekst, i stedet for å hjelpe vanskeligstilte mot belastningen som stigende boligpriser gir. Utlån, Rana kommune (2012): ca 40 pst. utlån til førstegangsetablerende ca 40 pst. til økonomisk vanskeligstilte ca 10 pst. til reetablering ca 10 pst. på resterende grupper som flyktninger, rusmiddelavhengige m.v. Selv om det ikke foreligger statistikk for utvikling over tid for Rana utgjør ikke tildeling til førstegangsetablerende en like stor andel i Rana som gjennomsnittlig for landet. Husbanken oppfordrer kommunene til å prioritere varig vanskeligstilte i sitt arbeid med startlån. Rana kommune har tilpasset seg dette i sine interne retningslinjer gjeldende fra 2013, og trenden over kan fremover derfor forventes å forsterkes. Rana kommune savner at KRD selv tydelig grunngir hvorfor målgruppe for ordningen innsnevres samt hvilke konsekvenser dette vil gi. Slik vi ser det, er en slik endring utfordrende for kommunene. Av statistikken over fremgår det at mange kommuner benytter ordningen aktivt som etableringstilskudd for å stimulere til økt bosetning. Den foreslåtte endringen vil da gi ringvirkninger også utover søkergruppene til næringslivsaktører som banker og utbyggere. Samtidig, gitt at utlånsmidlene er begrenset, vil dette i større grad gi kommunene styringssignal til å prioritere de mest vanskeligstilte. For økonomisk vanskeligstilte vil det å eie egen bolig kunne gi en tryggere ramme rundt livene de lever. Imidlertid, vedtas forslaget slik det står vil nyetablering i mange kommuner påvirkes negativt. Rana kommune etterlyser hvilke tiltak KRD vil sette inn for å motvirke en slik uheldig trend. Rana kommune forventer at KRD kommer tilbake til kommunene med ordninger som ivaretar etablering. Utvidet løpetid på lån I dagens forskrift (Forskrift om rente- og avdragsvilkår for lån i Husbanken) benyttes 30 års nedbetalingstid. Dette er videreført i Rana kommunes interne retningslinjer. KRD åpner i forslaget for at det kan innvilges løpetid på 50 år i «særlige tilfeller», 9 Nedbetalingsvilkår. Dette forutsetter at: «a) det dokumenteres at låntaker har varig pensjonsytelse b) det sannsynliggjøres av boligen tilfredsstiller husstandens behov i et langsiktig perspektiv c) det sannsynliggjøres at tilgjengelige leieboliger i området er uegnet og/eller innebærer en betydelig høyere utgift i et langsiktig perspektiv enn det aktuelle Startlånet, og d) det dokumenteres at kommunen ikke anser det som økonomisk forsvarlig å gi et lån med kortere betalingstid.» Overnevnte vilkår kan delvis fravikes, utenom punkt d). Rana kommune mener dette bidrar positivt til at flere av de mest vanskeligstilte får bo i egen eid bolig og slik etablere tryggere livsrammer.

Side 4 av 5 Imidlertid savner vi en drøfting av hvilke konsekvenser en forlenget avdragstid vil ha for prinsippet om bærekraftig utvikling/generasjonsprinsippet. Bak begrepet bærekraftig utvikling ligger en idé om langsiktig solidaritet. En allmenn definisjon av begrepet er Brundtlandkommisjonens definisjon: «Bærekraftig utvikling er en utvikling som ivaretar nåtidens behov uten å stå i veien for at fremtidige generasjoner klarer å ivareta sine.» (Verdenskommisjonen for miljø og utvikling (Brundtland kommisjonen) Begrepet dreier seg om det å handle i et generasjonsperspektiv, det vil si å ta de valg som tar hensyn til senere generasjoners behovsdekning og handlefrihet. Målet om en bærekraftig økonomisk utvikling omtales også som generasjonsprinsippet. Generasjonsprinsippet skal sikre rettferdig fordeling mellom generasjoner. I forarbeidene til kommuneloven er det presisert at økonomistyringen i kommunene skal skje i tråd med det finansielle ansvars- eller generasjonsprinsippet. I forarbeidene til kommuneloven er det finansielle ansvarsprinsipp omtalt slik: «Det finansielle ansvarsprinsipp innebærer at de som drar nytte av et tilbud også bærer kostnaden ved tilbudet. Uten krav om at utgiftene må tilpasses inntektene ( ) vil konsekvensen kunne bli en urimelig forfordeling av en generasjon brukere av tjenester fremfor en annen. At utgifter må tilpasses inntektene innenfor en avgrenset periode, bidrar derfor til å sikre en effektiv ressursbruk over tid.» (Ot.prp. nr. 43 (1999-2000) kap 1.4) KRDs forslag om å forlenge avdragstiden inntil 50 år medfører at framtidige generasjoner vil kunne måtte dekke eventuelle tap på utlån. Dette svekker bærekraftighet og fraviker generasjonsprinsippet. Rana kommune stiller også spørsmål ved vilkårene for slik forlenging, hvor det etter vår mening legges opp til at kommunene, basert på skjønn; «d) det dokumenteres at kommunen ikke anser det som økonomisk forsvarlig å gi et lån med kortere betalingstid» kommer i konflikt med det finansielle ansvarsprinsipp. Vurdering Slik Rana kommune ser KRDs forslag vil det gi flere av de mest vanskeligstilte muligheter til å komme inn på boligmarkedet, mens de med høyest evne til å betjene gjeld skyves ut av ordningen. Dette har store konsekvenser for både offentlig og privat sektor i kommuner hvor ordningen i stor grad møter etterspørsel fra nyetablerere. Rana kommune forventer at KRD etablerer en egen ordning for denne gruppen, for å sikre fortsatt etablering i regionale strøk hvor det allikevel er et presset boligmarked. Forslaget om utvidet løpetid på lån fra 30 til 50 år bryter med generasjonsprinsippet og innvilgning er i sin helhet avhengig av kommunal skjønnsutøvelse. Rana kommune ønsker at KRD grunngir dette forslaget. Generelt aktualiserer forslagene startlånsordningens fordeling av risiko herunder oppbygging av tapsfond. De foreslåtte endringene øker risiko for kommunene betydelig. Statens risiko endres ikke.

Side 5 av 5 Kommunene bærer i dag tapsrisikoen for de første 25 pst. av startlånets restgjeld på tapstidspunktet. Staten bærer risikoen for de neste 75 pst., katastroferisikoen. Begge de foreslåtte endringene som er diskutert over vil øke risikoen for kommunene. Rana kommune vil derfor forutsette at så lenge kommunene gis en større andel av fullfinansieringer og dermed økt tapsrisiko vil Staten ta ansvar for tapsrisiko på de første 25 pst. av startlånets restgjeld selv. Ordningen med å sette av boligtilskudd til tapsfond (inntil 10 pst.) ble stilt i bero i 2011. Kommuner som har svært lave tapsfond kan allikevel søke Husbanken om å sette av midler til slike fond uavhengig av hovedregelen. (Husbankens retningslinjer for ordningen). Rana kommune oppfatter at det i forslaget fra KRD ikke legges opp til endringer i dette. Vi minner om en undersøkelse gjennomført av KS i 2012 i store kommuner hvor 26. pst. mente at tapsfondene deres var for små mens 27 pst. ikke hadde gjort seg opp en mening om relevant størrelse på eget tapsfond. Rana kommune ønsker at det igjen åpnes for å sette av boligtilskudd til tapsfond samt at en viss størrelse på tapsfond legges inn som vilkår for fortsatt opplåning i Husbanken. Med vennlig hilsen Linda Løvaas Økonomisjef Rana kommune

Høringsutkast: 1: Ny forskrift om startlån 2: Endring i forskrift om rente og avdragsvilkår for lån i Husbanken 1: Forskrift om startlån fra Husbanken Fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet med hjemmel i Lov 29. mai 2009 nr. 30 om Husbanken 1 fjerde ledd. 1. Formål Startlån skal bidra til at personer med langvarige boligfinansieringsproblemer kan skaffe seg en egnet bolig og beholde den. 2. Långiver Husbanken gir lån til kommuner for videre utlån av startlån til enkeltpersoner. 3. Hvem kan få lån Kommunen kan gi lån til husstander som: a) ikke får lån eller omsøkt lånebeløp i ordinære kredittinstitusjoner og b) som har langvarige problemer med finansiering av eid bolig Vilkåret i første ledd bokstav b kan fravikes dersom husstanden har barn eller særlige sosiale eller helsemessige utfordringer, og hensynet til å sikre en trygg, god og stabil bolig innen kort tid taler for det. Vilkåret i første ledd bokstav b kan også fravikes dersom husstanden har problemer med å dekke boutgiftene, og refinansiering med startlån kan bidra til at husstanden kan bli boende i boligen sin. Manglende evne til å oppfylle krav stilt av offentlig myndighet om egenkapital for å få lån i finansinstitusjon, gir ikke i seg selv grunnlag for å fravike nevnte vilkår. Startlån skal tildeles etter en behovsprøving. Kommunen kan blant annet legge vekt på at husstanden har en utrygg eller uegnet bosituasjon, og kan få en bedret bosituasjon ved hjelp av startlån. Søkeren skal ha evne til å betjene lånet over tid og fortsatt ha nødvendige midler igjen til livsopphold. 4. Hva det kan gis lån til Kommunen kan gi lån til: a) kjøp av helårsbolig, b) utbedring og tilpasning av bolig, c) oppføring av ny bolig og d) refinansiering av dyre lån dersom det bidrar til at husstanden kan bli boende i boligen

Boligen skal være egnet for husstanden, nøktern og rimelig sammenliknet med prisnivået på stedet. Kommunen kan bruke startlånet til å fullfinansiere boligen eller som topplån der det private eller Husbanken gir grunnfinansiering. Kommunen skal vurdere om samfinansiering kan oppnås. 5. Prioriteringer Departementet kan gi ytterligere føringer for tildeling av startlånet. 6. Rente- og avdragsvilkår Rente- og avdragsvilkår for lån fra Husbanken til kommunene er regulert i forskrift 25. mai 2011 nr. 550 om rente- og avdragsvilkår for Husbanken. Startlån fra kommunen skal tilbys med utgangspunkt i Husbankens rente- og avdragsvilkår. Startlån nedbetales normalt over 30 år. I særlige tilfeller kan det innvilges en løpetid på startlånet på inntil 50 år. Det forutsettes da at: a) det dokumenteres at låntaker har varig pensjonsytelse, b) det sannsynliggjøres at boligen tilfredsstiller husstandens behov i et langsiktig perspektiv, c) det sannsynliggjøres at tilgjengelige leieboliger i området er uegnede og/eller innebærer en betydelig høyere utgift i et langsiktig perspektiv enn det aktuelle startlånet, og d) det dokumenteres at kommunen ikke anser det som økonomisk forsvarlig å gi et lån med kortere nedbetalingstid Vilkåret i første ledd bokstav a kan fravikes dersom husstanden har barn eller står i fare for å miste boligen, og kan dokumentere lav, forutsigbar arbeidsinntekt. Vilkårene i første ledd bokstavene b og c kan også fravikes dersom husstanden står i fare for å miste boligen. Kommunene gis anledning til å påplusse husbankrenten inntil 0,25 prosentpoeng til dekning av administrative kostnader. Dersom det dokumenteres at de faktiske utgiftene til administrasjon og forvaltning av låneordningen overstiger 0,25 prosentpoeng, kan kommunene i tillegg kreve gebyr for inndekning av det overskytende beløpet. Kommunene står fritt til å tilby gunstigere rente- og avdragsvilkår, blant annet andre nedbetalingsplaner, uten at dette får virkning for lånevilkårene mellom kommunen og Husbanken. 7. Sikkerhet for lånet og dekning av tap Lån fra Husbanken gis som gjeldsbrevslån. Startlån fra kommunen bør sikres med pant i boligen. Kommunene har tapsrisikoen for de første 25 prosent av gjenstående hovedstol samt forfalte renter og omkostninger før realisering av pant. Staten har tapsrisikoen for et eventuelt restbeløp. 8. Klageadgang

Det er ikke klageadgang på Husbankens avgjørelse om lån til kommuner for videre utlån til enkeltpersoner. Det er klageadgang etter forvaltningslovens regler på kommunens vedtak om tildeling, utmåling av startlån og på avvisning og avslag på søknader om startlån. 9. Oppfølging og kontroll Kommunene skal innhente og kontrollere opplysninger som er nødvendige for å behandle søknader om tildeling og utbetaling av startlån. Kommunene skal rapportere til Husbanken om bruken av midlene i samsvar med bestemmelser fastsatt av Husbanken. 10. Retningslinjer Husbanken kan fastsette nærmere retningslinjer om beregning av tap som staten skal dekke, jf. 7. Husbanken kan også gi retningslinjer om saksbehandling og administrering av startlån. Kommunene kan fastsette eget regelverk i samsvar med forskriften. Kommunale retningslinjer skal sendes Husbanken til orientering. 11. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft Fra samme dato oppheves forskrift 22. desember 2004 nr. 1759 om startlån fra Husbanken. 2: Forskrift om endring i Forskrift om rente- og avdragsvilkår for lån i Husbanken Fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet med hjemmel i lov 29. mai 2009 nr. 30 om Husbanken 8. 1. Virkeområde Forskriften gjelder for fastsetting av rente- og avdragsvilkår for alle Husbankens låneordninger. For kommunal videretildeling av startlån som er tatt opp i Husbanken, gjelder forskriften med de tillegg og presiseringer som fremkommer i forskrift... om startlån fra Husbanken. 9. Nedbetalingsvilkår Husbanken kan tilby følgende nedbetalingsvilkår: a) Lån avdras som annuitets- eller serielån. b) Lån kan gis med inntil 30 års løpetid. Grunnlån til utleieboliger kan gis med inntil 50 års løpetid. Lån til kommuner for videre utlån av startlån til enkeltpersoner kan i særlige tilfeller gis med inntil 50 års løpetid.

c) Lån kan gis med inntil 8 års avdragsfrihet.

RANA KOMMUNE Sak 66/13 REG. PLAN 8005 BRATTLIVEIEN - DIVERSE AVTALE OM BEGRENSNING I KRAV OM ØKONOMISK BIDRAG KOMMUNALTEKNISK OPPARBEIDELSE (FRAMTIDIG BYGGING OFFENTLIG VEG). Saksbehandler: Sverre Å. Selfors Arkiv: REGPL 8005 Arkivsaksnr.: 12/192 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret 15.10.2013 66/13 Formannskapet 01.10.2013 Rådmannens innstilling: 1. Kommunen åpner for at byggesaksmyndigheten gjennom dispensasjon og utsettelse av krav i Plan- og bygningsloven, Kap.18 Opparbeidelsesplikt og refusjon av utgifter til veg, vann og avløp mv, kan gi tillatelse til fradeling og byggetiltak i tilknytning til de tre ubebygde tomtene 92, 93 og 201 i reguleringsplan 8005 Enge Høgåsen. 2. Som vilkår for slik dispensasjon skal søker i tinglyst erklæring gi tilsagn om følgende bidrag til fremtidig opparbeidelse av Brattliveien: For hver av de ubebygde tomtene 92, 93 og 201 i reg.plan 8005 forplikter søker seg til å betale et avtalefestet bidrag begrenset oppad til kr.300.000 pr. tomt for kostnader til opparbeidelse av Brattlivegen. Refusjonsbeløp beregnes som beskrevet i kap.18 i plan- og bygningsloven, og forfaller til betaling når vegen er bygget og driftes som offentlig veg. Regulert grunn til veg og FRI-areal på fradelt eiendom overdras kostnadsfritt til kommunen hvis og når Brattlivegen opparbeides og settes i drift som offentlig veg. Midlertidig atkomst anlegges slik at den hensyn tar behovet for offentlig gangforbindelse mellom Høgåsvegen og Båsmo skole. Byggeaktivitet må ta hensyn til slik forbindelse. 3. Kommunal opparbeidelse av Brattlivegen med snuplass som vist i reguleringsplan 8005 og 8025 vurderes i økonomiplansammenheng. Rådmannen i Rana, 20.09 2013 Side 20 av 32

Sak 66/13 Saksutredning: Sammendrag: Saken gjelder avklaring av økonomisk handlingsrom for kommunens byggesaksforvaltning knyttet til behandling av søknader om deling og bygging på regulerte tomter innenfor reguleringsplan 8005 Enge Høgåsen. (Vegløsning også i plan 8025 Tomt nr.204-2011, Båsmo). MPR-utvalget er normalt delegert myndighet til å avgjøre saker av denne art. I dette tilfellet ønsker søkerne at vilkårene for å gi dispensasjon skal begrenses på en måte som kan få økonomisk konsekvens for kommunen dersom det (i økonomiplan) blir bestemt at kommunen skal bygge vegen som vist i gjeldende reguleringsplan. Saken fremmes derfor for Formannskap og kommunestyre Det følger av Kap.18 i plan- og bygningsloven at det ikke skal tillates bygging på nye tomter uten at nødvendig infrastruktur til veg, vann og avløp er opparbeidet. Finansiering av slik (intern) infrastruktur påhviler tomter som gjøres byggeklar gjennom slik opparbeidelse. Loven åpner for at kommunen kan dispensere og gi utsettelse for slik opparbeidelse. Det skal da tinglyses hefte som sikrer finansiering av fremtidig utbygging. Kommunestyret anbefales her å åpne for at det kan settes en øvre begrensning på slikt tinglyst hefte for framtidig refusjonskrav fra de tre gjenværende ubebygde tomter i Brattlivegen. Et slikt tak på tinglyst hefte for refusjon kan innebære at en fremtidig bygging av vegen som vist i reguleringsplanen ikke fullfinansieres med refusjon fra de tre tomtene alene. At man her er kommet i en situasjon at det bare er tre ubebygde tomter å hente finansieringsbidrag fra til intern infrastruktur for tomter som sokner til den ubebygde Brattlivegen, skyldes gamle kommunale vedtak og gitte tillatelser, herunder også i saker hvor spørsmålet om fremtidig finansiering av Brattlivegen burde vært tema. Slik situasjonen er blitt anbefales en øvre beløpsgrense for tinglyst hefte for de tre tomtene som en konstruktiv løsning som åpner for at eierne av de siste regulerte og ubebygde tomtene kan bygge på disse innenfor en forutsigbar ramme. Det byggesaksmyndigheten kan gi tillatelse til er at tomtene fradeles og bebygges med midlertidige atkomstløsninger som kommunen kan akseptere. En slik tillatelse med et tingslyst oppad begrenset fremtidig refusjonskrav innebærer ikke økonomisk risiko for kommunen så lenge det ikke foreligger planer om å bygge vegen. Reguleringsplanen er 30 år gammel, og bygging av vegen har aldri vært innom kommunens fireårige handlingsplan. Det er likevel generelt uheldig at en gjeldende regulering i et sentralt bydelsområde ikke er gjennomført. Reguleringen viser en bærekraftig tilrettelegging hvor overordnet infrastruktur utnyttes ved fortetting av boligbebyggelse. I dette tilfelle skal boliggata Brattlivegen også ivareta en områdefunksjon som gangforbindelse mellom Høgåsvegen og Båsmo skole. Gangforbindelsen er i dag en sti gjennom området. Det vil ikke bli gitt tillatelser til deling eller bygging med midlertidige atkomster som forringer denne forbindelsen. Finner kommunen ut at gangforbindelsen må forbedres og sikres som vist i gjeldende reguleringsplan må Brattlivegen bygges. Da vil dispensasjoner med en øvre begrensning på et fremtidig refusjonsbidrag kunne bety at kommunen må bidra til finansiering av et slikt anlegg. Kommunen vil som byggherre da kunne gjøre tilpasninger og forenklinger som innebærer at behovet for finansiering utover refusjonsbidrag på inntil 3x 300.000 er håndterbare. Søknader, tiltakshavers behov: Side 21 av 32

Sak 66/13 Alexander Johansen og Gøran Nerdal har inngått avtale med grunneier Oddny og Jostein Gilberg om å kjøpe eiendom med bl.a. de tre ubebygde boligtomtene 92, 93 og 201 (fjøs og uthus må rives). Jfr. trykt vedlegg kart, fradelingssøknad. Byggetomtene skal ha atkomst fra den ikke opparbeidede Brattlivegen. Før eiendom som er avtalt kjøpt kan fradeles og de regulerte tomtene skilles ut og bebygges, må krav i 18-1 i Plan- og bygningsloven ivaretas. Offentlig infrastruktur som tomtene skal tilknyttes må være opparbeidet. Dette innebærer at Brattlivegen må bygges. Alternativt kan kommunen gi dispensasjon for utsettelse av slik bygging med åpning for midlertidige løsninger for atkomst til tomtene. Gis slik dispensasjon skal ubebygde tomters finansieringsbidrag til opparbeidelse sikres gjennom tinglyst erklæring. (PBL 18-1). Kjøperne vurderte først selv å iverksette lovpålagt opparbeidelse av infrastruktur. Det har vært dialog mellom dem og kommunen om dette. Det ble vedtatt en mindre reguleringsendring for å forenkle veganlegget noe, samt at det er avklart at kommunen ikke stiller krav om bygging av offentlige vann- eller avløpsledninger i Brattlivegen. Bygging av offentlig veg er krevende. Her må erverves grunn fra tredjemann, krav om offentlig standard skal ivaretas, og det er vanskelig å organisere privat utbygging slik at en avgiftsmessig kommer like gunstig ut som om kommunen er byggherre. Det har vært flere runder med møter og avklaringer. Søkerne er kritisk til kommunens manglende engasjement gjennom 30 år for å få ferdigstilt området. De mener også at kommunen har undergravd det finansielle grunnlag for opparbeidelse gjennom tidligere å tillate deling og bygging uten krav om hefte for refusjon slik de nå blir avkrevet. Søkerne er nå innstilt på å søke om dispensasjon for deling og bygging, og stille tinglyst garanti for en rimelig andel av framtidig utbyggingskostnad. De har imidlertid et behov for at det i en slik garanti angis en øvre grense kostnadsmessig. De trenger forutsigbarhet kostnadsmessig. Som sikkerhet for byggelån vil ei tomt med en ubegrenset økonomisk heftelse være uegnet. Søkerne opplyser at de har avtalt en pris på ca.1 mill.kr. for eiendommen. Det omfatter de tre ikke byggeklare tomtene, veggrunn (Brattlivegen) og halve arealet til ei byggeklar tomt ved Båsmovegen. De innhentet i 2011 et kostnadsoverslag fra en lokal entreprenør på bygging av Brattlivegen pålydende 625.000 eks. mva. Med dette økonomiske utgangspunkt ønsker søkerne at kommunen setter en øvre begrensning for tinglyst hefte for refusjon til fremtidig bygging av Brattlivegen. I samtaler med Teknisk sjef er det diskutert en øvre begrensning på kr.300.000 pr. tomt. Gjennom denne saken anbefales å akseptere en slik beløpsgrense. Skal tomtene bebygges nå må tiltakshaver selv anlegge midlertidig atkomst til offentlig veg som kommunen kan godkjenne. Vann- og avløpstilknytning må gjøres til kommunalt anlegg i Båsmovegen. Planstatus: Brattlivegen ble opprinnelig regulert i plan 8005 Enge Høgåsen stadfestet i 1969. Denne gjelder fortsatt for den østlige delen av vegen, og for de tre tomtene som denne saken gjelder. Det var mye eldre bebyggelse i området og plan 8005 åpnet her for fortetting på private eiendommer. Trolig av denne grunn engasjerte ikke kommunen seg i opparbeidelse av infrastruktur for å gjøre tomtene byggeklare. For de tre fortsatt ubebygde tomtene som sokner til Brattlivegen har heller ikke grunneier vært interessert i å gjøre området byggeklart før nå. Vegløsningen ble i Reguleringsplan 8010 Båsmo fra 1975 endret til blindveg med snuplass. I plan 8025 fra 1984 ble det gjort justeringen på snuplass, atkomstløsninger og FRI-områder slik at noen tomter lengst vest kunne bebygges uten Brattlivegen med midlertidig atkomst til Båsmovegen. Endringen svekket nok det økonomiske grunnlaget for å få finansiert infrastruktur for de øvrige tomtene som soknet til Brattlivegen. Side 22 av 32

Sak 66/13 Gjeldende plan(er) viser gate Brattlivegen som blindveg tilknyttet Høgåsvegen og med snuplass med gangforbindelse til Båsmovegen (og skolen) via regulerte FRI-arealer. Gangvegforbindelsen fra Høgåsvegen via den ikke opparbeidede Brattlivegen og ned til Båsmovegen og skolen er en viktig forbindelse for skoleelever fra Høgåsen. Forbindelsen er ikke sikret verken gjennom opparbeidelse eller offentlig eierskap / grunneieravtale til veggrunn og FRI-areal. Atkomsten brukes i dag i forståelse med private grunneiere. Stien går delvis over de regulerte ikke byggeklare tomtene. Vurdering: Det har gjennom et par år vært møter og dialog med søkerne om denne saken. Som utrykte vedlegg følger brev dat.30.01.12 fra Byplansjefen og brev fra Eiendoms- og oppmålingssjefen dat.08.01.13 som redegjøres for sakens og søknaders behandling så langt. I Notat dat.21.02.13 fra Teknisk sjef etter møte med søkerne 19.02.13 skisseres en løsning for at søkerne kan få fradelt og bebygd de (tre) regulerte tomtene før vegen bygges med midlertidig atkomstløsning, mot at det tinglyses et oppad begrenset refusjonskrav for vegbyggingen. Det legges til grunn at kommunen på sikt vil bygge Brattlivegen etter gjeldende plan, men det foreligger ingen forpliktelse i slik retning. Det bestemmes gjennom kommunens økonomiplan- og budsjettbehandling. Det er søkers ønske om dispensasjon med hefte for et oppad begrenset refusjonsbeløp som gjør at saken fremmes for Formannskapet. Uten en slik øvre begrensning kunne saken vært behandlet administrativt eller på utvalgsnivå. Aksepterer kommunen et økonomisk tak på heftelsen så gir dette en grei og forutsigbar løsning for søker som vil bygge med midlertidig atkomst. Refusjonskrav er knyttet til, og iverksettes først når Brattlivegen er bygget og driftes som offentlig veg. Midlertidig atkomst må de selv foreslå og bygge på måte som kommunen kan godkjenne. Midlertidig atkomst må ikke forringe gangvegforbindelsen mellom Høgåsvegen og Båsmo skole. Det er forståelig at tiltakshaverne ønsker en øvre begrensning i tinglyst erklæring / hefte. En slik tilnærming er relevant knyttet til krav i 18-7 om at refusjonskrav skal være begrenset til den verdiauke som tiltaket antas å føre med seg for eiendommen. Situasjonen er at tomtene uten Brattlivegen ikke er byggeklare. Bygges vegen så blir de byggeklare. Markedspris på byggeklare eneboligtomter er vanskelig å anslå. Privat selges i dag eneboligtomter i Åga for ca.650.000. Kommunale tomter finnes på Heimestenget og i Hallveien og koster ca.350.000. (Den lave prisen skyldes at feltene ble klargjort for 10-20 år siden. Det er de minst attraktive tomtene som gjenstår, og kommunen selger et par tomter der i året). Forlag til vedtak setter et tak på et framtidig refusjonsbidrag til Brattlivegen på kr.900.000 for de tre tomtene samt at regulert veggrunn og FRI-areal overdras til kommunen uten kostnad ved offentlig overtakelse av vegen. For å kunne bygge på tomtene må det legges vann- og avløpsledninger til Båsmovegen, og det må anlegges midlertidig atkomst. Søkerne opplyser at de har avtalt å betale 1 mill. kr. i grunnpris for eiendommen. At dette også innbefatter ei halv byggeklar tomt ved Båsmovegen kompliserer regnestykket noe, men samlet sett antas et bidrag på kr.900.000 til framtidig infrastruktur å medføre at kostnaden pr. tomt kan anslås til noe under kr.600.000. Med betydelige tilleggskostnader for vann- og avløpstilknytning for å bli byggeklar bør den foreslåtte begrensning stå seg i forhold til en verdiaukebetraktning hvor det sammenlignes med markedsprisen på byggeklare eneboligtomter. Side 23 av 32

Sak 66/13 Kommunens ga i 2002 tillatelse til fradeling og bygging på tomt nr.91, (Høgåsvegen 17c) uten at det ble stilt krav om tinglyst hefte for refusjon til regulert infrastruktur. Det ble gitt tillatelse til å etablere midlertidig atkomst i øvre del av vegtraseen for Brattlivegen. Byggetillatelsen innebar en klar svekkelse av finansieringsgrunnlaget for framtidig bygging av Brattliveien. Det samme kan i noen grad også sies om omreguleringen i 1983 / 84 da reguleringsplanen ble endret slik at tomter lengst vest kunne bebygges med (midlertidig) atkomst direkte til Båsmovegen. Også da uten krav om tinglyst hefte for refusjon for senere gjennomføring av regulert atkomstløsning. Det er krevende å finansiere ny infrastruktur i områder der det er eksisterende bebyggelse og få nye tomter å fordele kostnader på. Da Skellefteåvegen på Gruben ble opparbeidet for snart 30 år siden bevilget kommunen et tilskudd til den private utbygger begrunnet med det store antall bebygde tomter det ikke var hjemmel for å kreve utbyggingstilskudd (refusjon) fra. Skulle således kommunen måtte bidra med noen kroner til en framtidig bygging av Brattlivegen med bare tre ubebygde refusjonspliktige tomter så vil ikke dette være noe helt nytt i kommunal sammenheng. Prosjektavdelingen og Bydrift har gjennomgått kostnadsoverslaget som søkerne fremskaffet i 2011. Det er mange år siden kommunen sist klargjorde veger i tomtefelt, og vi mangler derfor oppdaterte lokale erfaringstall. Grunnforholdene er også ukjent her. Overslaget er mangelfullt, og enhetsprisene lave. Lokalt har prisøkningen på entreprenørtjenester vært kraftig de siste årene. Å bygge vegen med full bredde og standard, og med snuplass som regulert vil trolig koste over 1 mill. Avtaler med søkerne for de tre tomtene vil gi et finansieringsbidrag på inntil kr.900.000. Reguleringsplan 8025 tok høyde for at 9 tomter skulle bruke Brattlivegen som atkomst. Blir det bare de fire tomter som skal ha atkomst fra den så bør vegen kunne bygges med en enklere standard og med en mindre areal- og kostnadskrevende snuplassløsning. Kommunen bestemmer selv om den vil bygge vegen, og eventuelt når. Brattlivegens funksjon som offentlig gangforbindelse mellom Høgåsvegen og Båsmoskole bør tale for at kommunen på sikt bygger også om det krever et kommunalt finansieringsbidrag. Dette må vurderes i budsjettsammenheng og økonomiplan på vanlig måte. Tiltakshaver må derfor ta høyde for at en midlertidig atkomstløsning de søker om og gis tillatelse til kan bli varig. Atkomstløsningen til Båsmovegen for boligene som ble bygget vest for Brattlivegen omkring 1980 skulle være midlertidig. Den er i bruk fortsatt, den fungerer tilfredstillende og det er ikke gitt at Brattlivegen vil være aktuell atkomst for de boligene hvis og når den eventuelt bygges. Trykte vedlegg: Kartutsnitt fradelingssøknad fra Gilberg. Reguleringsplankart og grunnkart for området. Reguleringsplan for tomt 204-211, Båsmo vedtatt 21.02.1984. Utdrag fra Plan- og bygningsloven, kap.18, 18-1 og 18-7. Utrykte vedlegg: Side 24 av 32

Sak 66/13 Brev dat.30.01.12 fra Byplansjefen med en innledende gjennomgang av lov og regelverk, samt råd og anbefalinger knyttet til søkernes ønske om å gjøre de tre tomtene byggeklare.. E-post fra Teknisk sjef dat.25.02.2013 vedlagt Notat dat.21.02.2013. Etter møte med søkerne 19.02.13 redegjøres det her for en mulig løsning med åpning for at søkerne kan få fradelt og bebygd de (tre) regulerte tomtene før vegen bygges. Og om at kommunen på sikt vil vurdere å bygge Brattlivegen etter gjeldende plan. Brev fra Eiendoms- og oppmålingssjefen dat.08.01.2013 om sakens og søknaders behandling så langt. Sakens øvrige dokumenter, søknader m.v. Mo i Rana 20.09.2013 Sverre Å. Selfors Teknisk sjef Side 25 av 32

RANA KOMMUNE Sak 67/13 RANA KOMMUNES NÆRINGSPLAN PERSPEKTIV 2014-2030. STRATEGISK NÆRINGSPLAN UTEN HANDLINGSDEL LAGT UT TIL OFFENTLIG ETTERSYN. Saksbehandler: Sverre Å. Selfors Arkiv: 144 U01 Arkivsaksnr.: 12/2005 Saksnr.: Utvalg Møtedato 67/13 Formannskapet 01.10.2013 Rådmannens innstilling: 1. Formannskapet viser til pkt.3 i vedtak i F.sak 13.13 om fastsetting av Planprogram for utarbeiding av strategisk næringsplan. Formannskapet slutter seg til styringsgruppas beslutning om, med henvisning til Plan- og bygningslovens 11-14 å legge plandokument for Strategisk næringsplan dat.23.09.13 ut til offentlig ettersyn i 6 uker med høringsfrist 29.10 2013. Rådmannen i Rana, 25.09.2013. Side 26 av 32

Sak 67/13 Saksutredning: Bakgrunn: I kommunestyresak 91/12, planstrategi 2012 2016, ble det vedtatt at Rana kommune skal utarbeide en strategisk næringsplan. Rana kommune har ikke tidligere hatt en slik plan, men næringsutvikling er et viktig tema med flere fokusområder i Kommuneplan for Rana 2006 2016, strategisk del, som ble vedtatt i kommunestyret 22. mai 2007. Strategisk næringsplan (SNP) skal være Rana kommunes strategiske grunnlag for næringsrettet tilretteleggings- og utviklingsarbeid. Målsettingen med planarbeidet er å framskaffe et godt og omforent arbeidsredskap for en målrettet og offensiv utvikling av Rana kommune fram mot 2030. SNP skal gi politikerne et styringsverktøy, slik at kursen som skisseres også følges, og at Rana kommunes vekstvisjon kan oppnås. Rana Utviklingsselskap har fått ansvar for utforming og oppfølging av næringsplanen. Planen skal være førende for strategisk utviklingsarbeid, ligge til grunn for næringsrelaterte tiltak som Rana kommune og Rana Utviklingsselskap tar initiativ til, og for samarbeid med andre aktører. Strategisk næringsplan for Rana kommune behandles som en tematisk kommunedelplan hjemlet i kap.11 i Plan- og bygningsloven. Som beskrevet i lovens 4.1 ble det kunngjort planoppstart med forslag til planprogram. Etter høringsfrist på seks uker, ble ulike innspill tatt hensyn til i den videre prosess. Planprogrammet ble fastsatt av Formannskapet. Nå ligger et kortfattet og konkret planforslag til Strategisk næringsplan, perspektiv 2014-2030 ute til offentlig ettersyn i 6 uker. Handlingsplan Etter at plandokumentet er sluttbehandlet og vedtatt, trolig av kommunestyret i desember 2013, skal det utarbeides en handlingsdel til planen som skal kobles opp mot budsjett 2015 og økonomiplanen for 2015-2018. Mål satsingsområder og strategier i planforslaget gir de overordnede føringer for arbeidet med handlingsdelen. Det har vært viktig å fremme planprogrammet med de strategiske valgene først, og få selve plandokumentet sluttbehandlet. Slik kan kommunestyret gi føringer for arbeidet med handlingsdelen. Administrasjonen trenger også mer tid til å bearbeide de mengder av gode innspill og forslag til tiltak som prosessen med de 11 arbeidsgruppene har gitt. Gjennomføringen av planarbeidet skjer i dialog med næringslivet. Et av forslagene som er fremkommet i prosessen er å sette ned en fast gruppe fra næringslivet som møter administrasjon og politikere i forkant av budsjettprosessen. Strategisk næringsplan med handlingsplan kan i et slikt forum evalueres og tiltak prioriteres, og næringslivet kan formidle sine behov inn mot budsjett- og økonomiplanarbeidet i kommunen. Næringslivet har gitt innledende innspill til tiltak og handlingsplan gjennom arbeidet i de 11 prosjektgruppene. Konkretisering og prioritering av den jobben fortsetter så snart strategisk næringsplan for Rana kommune er vedtatt, med fortsatt involvering og påvirkning fra næringslivet. Handlingsdelen skal ha et fireårsperspektiv og skal revideres årlig. Jfr. Plan og bygningslovens 11.1. Side 27 av 32

Sak 67/13 Medvirkning Ikke bare i den kommende handlingsdelen, men i hele prosessen med utarbeidelse av strategisk næringsplan har medvirkning og forankring vært viktig. Her er en oversikt over prosessene og hvordan det har blitt lagt tilrette for medvirkning. Næringsliv, politikere, adm. ledelse og interesseorganisasjoner i kommunen Gjennom arbeidet med strategisk næringsplan har det vært et tett samarbeid med næringsliv, politikere, administrativ ledelse og interesseorganisasjoner i kommunen. Kommunestyret har i forbindelse med sitt vedtak om planstrategi, opprettet en styringsgruppe for planarbeidet med bred politisk forankring. En representant fra næringslivet gjennom Rana Næringsforening har deltatt aktivt i planarbeidet som utføres for kommunen av Rana Utviklingsselskap. Næringsaktører via bransjegrupper, inkludert bransjeorganisasjoner og Fou-miljøer Interesse- og bransjeorganisasjoner, Fou-miljøer og sentrale næringslivsaktører har vært naturlige deltakere i de 11 bransjegruppene. Næringslivsledere fra offentlige og private virksomheter har gitt av sin tid og erfaring inn i 11 ulike bransjegrupper med fokus på hva som trengs fra kommunens side for at næringslivet skal blomstre mer, og kommunens vekstambisjon realiseres. Næringslivet har gitt sine innspill til hvilke næringer Mo i Rana har gode fortrinn innenfor, og dermed er de næringene som mest sannsynlig gir vekst. Samtidig har næringslivet bidratt til å definere hvilke satsningsområder som kommunen bør gi et ekstra løft for å oppnå mål for et bredt næringsliv. Resultatet etter behandling i styringsgruppen ble tre prioriterte næringer og fem satsningsområder, som til sammen utgjør en helhet i planen. De ulike gruppenes jobb blir derfor å finne både under satsningsområder og prioriterte næringer. Satsningsområdene har utkrystallisert seg i alle gruppene, og vært stor enighet om. De 11 gruppene er: 1) Industri, energi, bergverk og mineraler, 2) Organisering av næringsarbeidet, 3) Regionalt handelssenter, 4) Sentrumsutvikling, 5) Arbeidskraft og kompetanse, forskning, utvikling og IKT, 6) Regional og nasjonal tjenesteyter innenfor offentlige tjenester, 7) Landbruk- og reindriftsnæringen, 8)Infrastruktur og næringsarealer, 9) Reiseliv, opplevelse og kulturnæringer, 10) Lokaliseringsvalg for mennesker og bedrifter, 11) Tilrettelegging og rammevilkår for leverandørindustrien. Styringsgruppen, politisk behandling av planen. En styringsgruppe med bred politisk og administrativt deltakelse, samt representasjon fra næringslivet leder arbeidet med næringsplanen. Formannskapet som kommuneplanutvalg har fastsatt Planprogrammet, og behandler i denne saken det fremlagte planutkastet i innledningsfasen av det offentlige ettersynet. Etter det offentlige ettersynet behandles innkomne merknader, planforslaget bearbeides og legges fram for sluttbehandling i Formannskap og kommunestyre. Kommunestyret selv skal stadfeste planen. Ambisjonen er at kommunestyrets sluttbehandling kan skje i møte 10 desember. Planprogram Forslag til planprogram var utlagt til høring i desember 2012 og 13 med høringsfrist 20.01.13. Planprogrammet ble fastsatt av Formannskapet i møte 12.03.13. F.sak 13.13. Side 28 av 32

Sak 67/13 1. Med henvisning til Plan- og bygningslovens 11-13 fastsettes vedlagte Strategisk næringsplan for Rana kommune forslag til planprogram dat.04.03.2013 som Planprogram, jfr. Plan- og bygningsloven 4-1 og 4-2. 2. Forslag til Strategisk næringsplan med perspektiv 2014 2030 (30.000 glade ranværinger) utarbeides og behandles som beskrevet i planprogrammet. 3. Vedlagt fremdriftsplan tas til etterretning. Styringsgruppen behandler utkast til planforslag 17. september 2013, og rådmannen gis fullmakt til å legge ut dette til offentlig ettersyn med Styringsgruppens anbefaling. Formannskapet får planforslaget til behandling 1. oktober, dvs. etter at offentlig ettersyn er kunngjort forutsatt at styringsgruppen slik utlegging. Planforslag utlegges til offentlig ettersyn. Planforslaget ble i som beskrevet i Planprogram og gjeldende framdriftsplan behandlet i styringsgruppa for næringsplanarbeidet 17. september 201m. Styringsgruppa sluttet seg til dette, og vedtok at det kunne legges ut til offentlig ettersyn, med 6 ukers høringsfrist 6 uker slik loven bestemmer. Alle merknader og høringsuttalelser vil bli gjennomgått og vurdert innarbeidet i det plandokumentet "Strategisk Næringsplan for Rana kommune" før sluttbehandling. Prosessen videre fremdriftsplan: Styringsgruppen for planprosjektet er bredt sammensatt, ikke minst politisk med sentrale politikere. Formannskapet bestemte derfor at Styringsgruppen kunne bestemme at rådmannen kunne legge planforslag ut til offentlig ettersyn. Dette for å vinne tid behandlingsmessig. Formannskapet vil likevel behandle planforslaget, men da tidlig i høringsperioden. Denne saksutredningen til Formannskapet følger høringsdokumentet og sendes ut samtidig med at høring av planforslaget kunngjøres. Gjeldende framdriftsplan legger opp til at Planforslaget skal behandles i Formannskapet 1. oktober, etter en bred innledende medvirkningsprosess. Forslaget legges ut til offentlig ettersyn av rådmannen etter vedtak i styringsgruppen 17. september, med høringsfrist utgangen av oktober. Etter fremdriftsplanen skal planforslaget sluttbehandles i Formannskapet 26. november. Endelig sluttbehandling i kommunestyret kan da skje 10. desember 2013. Frem mot sluttbehandling vil fremdriftsplan og milepeler for arbeidet med og behandling av handlingsdelen bli bestemt. Dette avhenger bl.a. av møteplan i kommunen for 2014. Trykte Vedlegg: Vedlegg 1: Strategisk Næringsplan for Rana kommune Utrykte vedlegg: Innspill til planarbeidet. Rapporter gruppearbeider. Sakens øvrige dokumenter. Mo i Rana 25.09. 2013 Side 29 av 32

Sak 67/13 Majken Hauknes Prosjektleder Rana Utviklingsselskap Sverre Å. Selfors Teknisk sjef Side 30 av 32

Strategisknæringsplan Høringsutkast til offentlig ettersyn 23.09.13. Mo i Rana 2014-2030 1

Innholdsfortegnelse Forord 3 Innledning 4 Framtidsperspektiv og visjon for Rana kommune og byen Mo i Rana 5 Prioriterte næringer og strategier for disse 6 Petroleumsrelatert leverandørindustri 6 Prosessindustri, energi, bergindustri og miljø 8 Offentlige virksomheter 10 Anbefalte satsningsområder og strategier for disse 12 Infrastruktur og logistikknutepunkt 12 Kompetanse 14 Markedsføring og omdømme 15 Rekruttering 16 Levende sentrum 17 2

Forord Mo i Rana er en smeltedigel av mennesker og næringsliv. Rana kommune har et internasjonalt næringsliv med stor grad av eksport av metaller, jernmalm og energi. Prosessindustrien og petroleumsrelatert leverandørindustri er viktige bærebjelker i privat sektor. Kommunen har også en sterk offentlig sektor både gjennom å levere gode statlige tjenester med hele Norge som brukere, i tillegg til regionale og kommunale tjenester. Det differensierte næringslivet gir gode jobbmuligheter for både kvinner og menn og byen har et pulserende kulturliv med mange arrangementer, ikke minst for barn og ungdom. Rana kommune sin visjon er: Rana kommune - en motor for regional vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. Rana kommune skal være preget av nyskaping og utvikling og visjonen skal oppfylles gjennom tilflytting til Helgeland. Kommunen skal ha en aktiv politikk som legger tilrette for en samfunns- og næringsutvikling som tiltrekker seg både mennesker og bedrifter. Visjonen er at Rana kommune skal ha 30 000 innbyggere innen 2030. Visjonen inkluderer dessuten at Mo i Rana skal være en motor for regional vekst og utvikling. Mo i Rana er Nord-Norges 3. største by og den største byen på Helgeland. Rana sitter naturlig i førersetet for videre vekst, og ved å samhandle skal vi utnytte de styrker som kommunene rundt har, og derigjennom bidra til utvikling også her. For å lykkes med visjonen må det jobbes planmessig og i tett og nært samarbeid mellom kommune og næringsliv. Denne beskriver de mål og strategier som skal bidra til den mest offensive utviklingen av Rana kommune i nyere tid. Dette krever mye av Rana kommune og næringslivet, og samarbeidet mellom partene. 3

Innledning Visjonen for Rana kommune er vekst, og Strategisk Næringsplan skal beskrive hva kommunen må prioritere for å oppnå visjonen. Den sikreste veien til vekst er flere arbeidsplasser. Gjennom en bred og aktiv medvirkningsprosess har næringslivet gitt sine innspill om hvilke næringer som har størst potensial for vekst, og hvilke satsningsområder som trenger et ekstra løft for å få til en ønsket utvikling. Tre næringer trekkes spesielt fram, fordi det er her det antas at potensialet for vekst er størst. Satsningsområdene skal virke stimulerende på vekst generelt, uavhengig av bransjer. De tre prioriterte næringene er: prosessindustri, energi, bergindustri og miljø petroleumsbasert leverandørindustri offentlige virksomheter Prosessindustri, energi og bergindustri er bærebjelken i Mo i Ranas næringsliv i privat sektor. Innenfor disse næringene har regionen høy kompetanse og tilgjengelige naturressurser som mineraler, malmer og vann. Rana kommune skal legge tilrette for en videre bærekraftig utnytting og utvikling knyttet til naturressurser for å videreutvikle næringsliv og sysselsetting. Petroleumsrelatert leverandørindustri er en næring som har stort potensial. Næringen har gjort store investeringer og har klare ambisjoner om å øke oppdragsmengden. Innenfor offentlig tjenesteproduksjon har Mo i Rana gode forutsetninger for å få vekst i antall arbeidsplasser. Det finnes områder der virksomheter i byen allerede gjør betydelige statlige oppgaver. De regionale og kommunale oppgavene som Rana kommune kan være vertskap for, vil også være viktig for vekst og for videreutvikling av et godt samfunn å bo i. Strategisk Næringsplan inneholder visjon, mål og strategiske grep for de tre prioriterte næringene. Strategiene beskriver retning og skal være overordnede. På noen områder er beskrivelsene mer konkrete, uten at det er faktiske tiltak. Tiltakene skal beskrives og prioriteres i en egen handlingsplan. De identifiserte satsingsområdene beskrives i samme struktur, med visjon, mål og strategiske grep. Satsningsområdene er felter som ved ekstra oppmerksomhet vil kunne bidra til ønsket vekst. Satsningsområdene vil ofte gå på tvers av bransjer og derfor være næringsnøytrale. Eksempelvis vil god markedsføring og omdømmebygging av byen, gagne hele spekteret av bransjer. De fem satsingsområdene er: infrastruktur og logistikknutepunkt markedsføring og omdømme kompetanse 4

rekruttering et levende sentrum Framtidsperspektiv og visjon for Rana kommune og byen Mo i Rana Rana kommune skal være motor for regional vekst og utvikling, og ha 30 000 innbyggere innen 2030. Befolkningsutviklingen har vært positiv i Rana de siste årene. Mo i Rana er den byen på Helgeland som har størst vekst, med 500 nye innbyggere siste fem år. Men veksten har vært svakere enn i resten av Norge. I 2012 hadde Rana kommune et innbyggertall på 25 652. Statistisk Sentralbyrå (SSB) har laget tre prognoser for kommunen. I den lave prognosen er det forventet et innbyggertall på 25 989, en middels anslår 28 969 innbyggere. Ved høy vekst, vil Rana kommune ha cirka 33 195 innbyggere fram mot 2040. Målene i strategisk næringsplan har 10 år kortere perspektiv. For å nå målsettingen innen 2030 må Rana kommune skal ha netto tilvekst på ca 250 innbyggere hvert år (1%). Rana kommune og Helgeland har rikt ressursgrunnlag, og med forbedringer i infrastruktur, kan dette utnyttes bedre. Det er allerede planlagt, eller igangsatt store prosjekter som vil fremme ytterligere vekst. Eksempler på dette er Tovenveien, Veipakke Helgeland og Campus Helgeland. Tiltak som dette, i likhet med realisering av stor flyplass på Hauan, er av avgjørende betydning for at folketallet skal øke. Det er utfordrende for forskere å forklare vekst og endring i byer og regioner. Trenden er imidlertid klar på at flere ønsker å bo i byene. Spesielt de yngste velger mer urbane strøk, framfor bygda. Her har Mo i Rana en viktig oppgave med å framstå som Nord-Norges 3. største by, med de positive assosiasjonene det kan gi innflyttere og næringsliv. Rana kommune skal legge tilrette for tilflytting på best mulig måte. Arbeidet bør skje i samarbeid med de øvrige kommunene i regionen som utfyller Rana kommune med deres næringsliv, etterspørsel og økte muligheter til rekreasjon. Strategisk næringsplans status og innhold Strategisk Næringsplan er kommunens plan for tilrettelegging for næringsutvikling. Planen supplerer og spisser de næringsrelaterte kapitlene 11, 12 og 13 i "kommuneplan for Rana kommune 2006-2016, strategisk del" som ble vedtatt 2007. Strategisk næringsplan skal legges til grunn for kommunens arbeid med budsjett og økonomiplanen. Kommunens arbeid med arealplanlegging skal ta utgangspunkt i næringsplanen og vekstversjonen som er definert her. Kommunestyret skal vedta en handlingsdel til strategisk næringsplan. Som grunnlag for denne, har næringslivet vært en aktiv bidragsyter gjennom 11 ulike bransjegrupper med fokus på hvilke tiltak kommunen skal være en tilrettelegger og pådriver for. Tiltak fortutsettes iverksatt gjennom samhandling mellom kommunen, andre offentlige instanser og næringslivet. Kommunen skal gjennom sitt arealplanarbeid sørge for at tiltak i handlingsplanen kan gjennomføres. 5

Prioriterte næringer og strategier for disse De prioriterte næringene skal ha ekstra oppmerksomhet, fordi det er her potensialet for å lykkes med vekst i antall arbeidsplasser er størst. Like fullt er alle bransjer like betydningsfulle og ingen næringer skal nedprioriteres. Vekst i de prioriterte næringene vil dessuten kunne gi vesentlige ringvirkninger til andre næringer i regionen som for eksempel godshåndtering, IKT, landbruk, reindrift, opplevelse - reise og kulturliv, handel, bygg og anlegg. Alle disse næringene vil direkte eller indirekte tjene på at de prioriterte næringene vokser og utvikler seg. De tre prioriterte næringene vil beskrives gjennom visjon, mål og strategiske grep. De strategiske grepene vil beskrive hvilken retning kommunen skal gå. Tiltak beskrives og prioriteres i en egen handlingsplan. De prioriterte næringene er i samsvar med fylkeskommunale og nasjonale føringer. Petroleumsrelatert leverandørindustri Leverandørindustrien i Mo i Rana har betydelige oppdrag i olje og gass-sektoren. Leveransene fra Helgeland forventes å øke i takt med økt aktivitet langs kysten, og ved at bedriftene posisjonerer seg stadig bedre. Det er per i dag cirka 250 årsverk i Rana som er sysselsatt i denne sektoren (2012). Helgeland er i sum Nord-Norges største petroleumsregion, målt i verdi på leveransene, med potensial til å øke. Isolert sett har også Rana en positiv utvikling som en viktig petroleumsregion, med potensial til å øke betydelig. Petro Arctic er en interesseorganisasjon for bedrifter som ønsker å posisjonere seg som leverandør til oljeindustrien i nord. De trekker fram sju fokusområder som vil gi varige ringvirkninger i nord: Forutsigbarhet, kontinuitet og vekst Ta i bruk leverandørindustrien og baser i Nord-Norge Tilpasse kontraktsstrategier og strukturer til reginonale forhold Etablere driftsorganisasjoner og hovedkontraktører i nord Utvikle utdanningstilbudet Tilpasse prosessene for konsekvensutredning og PUD-behandling ved utbygging av nye felt i tråd med utviklingen i bransjen Utvikle infrastruktur 6

Sandnessjøen er forsyningsbase for Norne og Aasta Hansteen (Statoil) og Skarv (BP). Dette har medført ringvirkninger både for eksisterende næringsliv på Helgeland, samt nyetableringer. For Rana har det nylig gitt økt effekt ved at Wasco Coatings Norway har etablert coatingfabrikk i Mo Industripark. Dessuten har byggerelaterte oppdrag til betong- og entreprenørmiljø og fabrikasjonsog vedlikeholdsoppdrag til verkstedsmiljøet økt betydelig. Det er fortsatt et stort potensial knyttet til etablering av et nytt felt, Aasta Hansteen, og driftsfase på Norne og Skarv som begge krever service- og modifikasjonstjenester. Hvis bedrifter fra Rana skal komme i posisjon for slike oppdrag, må det gjøres en målrettet innsats. Dette er ressurskrevende for en industri med rot i landbasert aktivitet. Visjon Doble antall sysselsatte i næringen i løpet av 3 år Hovedmål Mo i Rana skal være attraktiv for nyetablering med et internasjonalt miljø for fabrikasjon og vedlikeholdstjenester, og bli det ledende engineeringsmiljøet i Nordland. Strategiske grep Politisk påvirkning av Nordland fylkeskommunes industristrategi. Utvikle en lokal og en regional petroleumsstrategi som fremhever Ranas og Helgelands styrker og kartlegger muligheter på området. Legge til rette for investeringer. Aktiv dialog med oljeselskaper og større leverandøraktører. Legge tilrette for bruk av lokale ressurser, og lokal arbeidskraft. 7

Prosessindustri, energi, bergindustri og miljø Mo i Rana har lange tradisjoner og høy kompetanse innenfor prosessindustri, energi og bergindustri. Målsettingen er at Rana skal videreutvikle sin posisjon som en av Norges fremste klynger innen dette området. Den globale kampen om mineralressursene blir stadig tøffere. Rana-regionen er rik på industrimineraler og malmer. Jernmalmforekomstene i Dunderlandsdalen er spesielt store, med 500 millioner tonn utvinnbare ressurser, som gir om lag 100 års drift. Vann er en strategisk viktig naturressurs for næringsvirksomheten i regionen, både for vannkraftsproduksjon, som kjøle- og prosessvann, og som kilde til rekreasjon og reiselivssatsing. Det er vesentlig at industrien har rettigheter og tilgang til tilstrekkelig mengde kjøle- og prosessvann, både for eksisterende industri og berg- og mineralindustri og for nye etableringer. Ranelvas status som nasjonalt laksevassdrag er et godt utgangspunkt for miljøbasert satsing på opplevelsesindustri, og en skånsom og langsiktig forvaltning av vassdraget er nødvendig. Produksjon av energi i Rana kommune har et omfang som er blant de største i landet, gjennom sin tilgang til vannkraft og andre energikilder. Statkraft og Helgelandskraft er viktige verdiskapere for regionen. Statkraft har planer om å investere for 3 til 6 milliarder på Helgeland de neste 10 årene, og Helgelandskraft for 1,5 milliarder. Det er et mål for Rana kommune at kraftselskapene utvikles i harmoni med den øvrige industrien slik at vekst og ringvirkninger kommer kommunen til gode. Mo Industripark er en av landes største industriparker med over 100 bedrifter i fellesskapet. Høy kompetanse, avansert infrastruktur og rikelig tilgang til elektrisk kraft og vann, samt langsiktige og forutsigbare rammevilkår på linje med konkurrentene, er svært viktige faktorer for fortsatt verdiskaping, utvikling og vekst framover. For å lykkes med økt sysselsetting i industrien, er det avgjørende at disse fortrinnene utvikles og markedsføres. Industri innebærer miljøpåvirkning og utslipp. Bedriftene i Rana har i de siste årene jobbet aktivt for å heve kvaliteten på miljøarbeid og miljøtiltak, samt å gå foran som et godt eksempel både nasjonalt og internasjonalt. Det er investert betydelige midler i renseteknologi og prosessforbedringer, og det er utviklet god kompetanse på dette feltet. Rana kommune vil være i aktiv dialog med næringslivet for å sikre en bærekraftlig næringsutvikling i framtida, og for å styrke posisjonen som vert for verdens grønneste prosessindustri. Et ledd i arbeidet for en bærekraftig utvikling er å opparbeide enda større kompetanse lokalt innen framtidsrettet teknologi, samt å initiere til satsing på virksomheter innenfor miljøteknologi. Videre vil Rana kommune arbeide for å utnytte overskuddsmasser fra jernmalmsoppredning i arbeidet for en renere indre Ranfjord ved tildekning av tidligere forurenset havbunn. 8

Visjon Hovedmål Rana skal styrke sin posisjon som en av Norges fremste klynger innen prosessindustri industri, energi og berg- og mineralindustrien. Tilrettelegge for fortsatt sterk utvikling innen prosessindustri, berg- og mineralindustrien og videreutvikle industriens satsning på miljøvennlig teknologi og framtidsrettet driftsmetode. Strategiske grep Utvikle en egen mineralstrategi. Dialog med Mineralklynge Nord, fagmiljøet, Nordland Fylke og Næringsdepartementet for å klargjøre hva kommunen kan bidra med for å legge best mulig tilrette for fortsatt vekst i industri og berg- og mineralindustrien. Opplæring av nøkkelpersoner i kommunen på spørsmål knyttet til kraft og industriens rammebetingelser. Legge tilrette for at det lokale næringslivet kan få oppdrag i forbindelse med oppgraderinger og bygging av nye kraftanlegg. Arbeide aktivt for å påvirke politiske og administrative beslutningstakere regionalt og sentralt for å sikre industrien forutsigbare og langsiktige rammebetingelser for videre drift og utvikling, samt tilstrekkelig volum av prosess- og kjølevann. Øke lokal kompetanse på miljøteknologi og hva som er framtidig bærekraftig utvikling og ha fokus på fremtidsrettet teknologi i skole og utdanningsløp. 9

Offentlige virksomheter Mo i Rana har gode forutsetninger for å få vekst i antall offentlige arbeidsplasser, i og med at vi allerede gjør betydelige statlige oppgaver som kan videreutvikles. I tillegg er de regionale oppgavene som Mo i Rana kan være vertskap for, viktig for vekst og videreutvikling av et godt samfunn å bo i. Det er tre områder for vekst i offentlige virksomheter i Rana. a) Statlige forvaltningsbedrifter: Dette er statlige virksomheter som løser nasjonale oppgaver. Eksempler på de vi allerede har og som er størst potensial for utvikling: Statens Innkrevingssentral, Nasjonalbiblioteket, NAV-Servicesenter, NAV- Økonomi og NRK lisensavdelingen. De statlige forvaltningsbedriftene som er lokalisert i Mo i Rana har vokst bra. Årsaken til veksten er at Staten sparer betydelige beløp ved at virksomhetene leverer kostnadseffektive løsninger med høy kvalitet. Disse bedriftene har et potensial til å styrke sin posisjon som effektive og brukervennlige, og dermed bli mer attraktive når det i framtida blir endringer i hvordan statlige oppgaver løses. Effektiviseringen i Stat og kommune, vil fortsette. Derfor må det jobbes parallelt for å bevare de arbeidsplassene vi har i dag. b) Regionale forvaltningsenheter. Dette vil si statlige oppgaver som løses på regionalt nivå gjennom en regionalisert stat. For eksempel: direktorat, tilsyn, vegvesen o.l. Dette handler om at Rana kommune skal være en naturlig lokalisering for statlige regionale enheter på landsdels- og regionalnivå. c) Kommunale oppgaver og helseforetak. Her skal hovedmålet være å styrke vår kompetanse på lokale tjenester og offentlig tjenesteyting, slik at vi bidrar til god kvalitet innen egen region. Dette vil øke trivselen slik at befolkningen slipper å reise til Bodø, Tromsø eller Trondheim for å få en god tjeneste eller behandling. 10

Helgelandssykehuset har mer enn 500 ansatte lokalisert i Mo i Rana, som også leverer tjenester til hele Helgeland. Rana kommune har også en del ansatte som leverer tjenester ut over Rana kommunes grenser. Dette er muligheter som kan gi videre vekst. Et eksempel er samhandlingsreformen, der Rana kommune løser helse - og omsorgstjenester for seg selv, men også for nabokommuner i tiden framover. Også innen andre sektorer, i mindre nabokommuner, kan få dekket behov for spisskompetanse fra Rana kommune og bedrifter i Mo i Rana. Visjon Mo i Rana skal gjennom å levere brukervennlige og effektive løsninger, være foretrukket når regionale og statlige oppgaver skal løses. Hovedmål Oppnå vekst og sikre antall ansatte i eksisterende institusjoner og samtidig være et foretrukket etableringssted for nye nasjonale og regionale tjenester. Strategiske grep Legge tilrette for å videreutvikle statlige, regionale og kommunale virksomheter med effektive og brukervennlige løsninger. Påvirke regionale og nasjonale beslutningstakere om Mo i Rana som lokaliseringssted for statlige, regionale og kommunale oppgaver. Kjennetegnet skal være at oppgavene løses på en brukervennlig og effektiv måte. Et fremtidig sterkt Helgelandssykehus også i Mo i Rana. Helse- og omsorg for befolkningen i og utenfor Rana kommune, gjennom samhandlingsreformen. Spisskompetanse og kapasitet til regionen på fagområder som små kommuner ikke holder seg selv med. 11

Anbefalte satsningsområder og strategier for disse Satsningsområdene er valgt ut fra de tilbakemeldingene et bredt næringsliv har gitt. Alle satsningsområdene vil i stor grad gå på tvers av alle næringer og derfor være næringsnøytrale. Det vil si at hvis vi fokuserer på god markedsføring og omdømmebygging av byen, så vil det gagne alle næringer, eksempelvis landbruk - og reindriftsnæringen, reiseliv, opplevelse og kulturlivet. I følgende kapittel beskrives visjon, mål og strategiske grep for satsningsområdene. Infrastruktur og logistikknutepunkt Allerede i dag er infrastruktur, godshåndtering og logistikk et konkurransefortrinn for kommunens næringsliv. For å sikre videre vekst i næringslivet, er det avgjørende å få et flytilbud på linje med resten av landet og å videreutvikle Mo i Rana Havn som logistikknav. Mobilitet er en avgjørende rammebetingelse for et velfungerende samfunn. Adgang til markeder, tilgang til kunnskap, varer og tjenester forutsetter en velfungerende infrastruktur. Bedriftenes konkurranseevne og lønnsomhet påvirkes sterkt av transport- og logistikkostnader. Næringslivet i Rana definerer bedre infrastruktur som et svært viktig strategisk område for å videreutvikle regionen og næringslivets konkurransekraft. For å lykkes med dette, kreves det et godt samarbeid i regionen og gode allianser med andre regioner og andre sentrale aktører. Rana kommune har behov for betydelige investeringer til vei-, jernbane-, luft- og havneformål, i tillegg til å få realisert en regional lufthavn på Hauan. Det er avgjørende, og i tråd med den nasjonale mineralstrategien, at Dunderlandsbanen utbedres til 30 tonns aksellast. Det vil også være et behov for utvikling av nye tilpassede næringsarealer. Regionen ønsker å være et attraktivt og foretrukket sted å bo, besøke, studere og arbeide. Dette vil kreve velfungerende infrastrukturløsninger på alle områder. Industrien har avansert infrastruktur, og det er et stort potensial for å utvikle dette videre. Mo i Rana Havn ligger i skjæringspunktet mellom bil, båt og jernbane med E6 nord-sør, og østover E12 til Sverige, Finland og Russland. Få steder er forholdene lagt bedre til rette for å imøtekomme markedets krav til havner noe som i stor grad bidrar til å øke sjøtransporten, og gir bedre konkurransevilkår for kommunens næringsliv. Dette inkluderer å utrede muligheten for økning av dybde for alle fire havneanlegg i Rana, inkludert etablering av dypvannskai for anløp av blant annet skip opp til 250.000 tonn. Etablering av dypvannskaier, men også tungløftskai vil få stor strategisk betydning for videre utvikling av industriens konkurransekraft. 12

Visjon Målsetting Strategiske grep Knutepunkt for transport, industri og turisme nord/sør og øst/vest. En velfungerende og framtidsrettet infrastruktur som gir næringslivet økt konkurransekraft. Følge opp at Stortingets vedtak om bygging av Polarsirkelen lufthavn realiseres, og finansieres. Arbeide kontinuerlig for å videreutvikle Rana som transport- og logistikknav på Helgeland, i samarbeid med våre nabokommuner. Følge opp Nasjonal Transportplan om oppgradering av Dunderlandsbanen. Arbeide for etablering av dypvannskai og tungvektskai. Rana kommune skal aktivt ivareta Ranas interesser i regionale og nasjonale planog utbyggingsprosesser. Rana kommune skal legge til rette for relevante næringsarealer i samarbeid med næringslivet og grunneiere. Arbeide for at det er gode fiberløsninger i kommunen og bidra til prosesser omkring neste generasjons IT-løsninger. Kartlegge ringvirkningene av stor flyplass og utnytte mulighetene som oppstår for både organisk vekst og nyetableringer. Arealgrunnlaget mht reindrift- og landbruksformål må kartlegges, slik at det kan lages en samlet plan som viser mulige fremtidige arealer. 13

Kompetanse Forskning viser at kunnskapsmiljøer i Norge vil være fundamentet for en bærekraftig samfunnsutvikling. Det er det viktig at vi har slike kompetansemiljøer lokalt, for å være selvforsynt og videreutvikle vår egen kompetanse. Fremtidens næringsliv er kunnskapsbasert, miljørobust og kundedrevet. Næringslivet konkurrerer globalt, men er lokalisert regionalt. Å legge til rette for at bedriftene har tilgang til relevant kompetanse til både drift og utvikling er avgjørende for å bygge sterke, konkurransedyktige bedrifter. Vår region ligger under landsgjennomsnittet med hensyn til befolkningens utdanningsnivå og forskningsaktivitet. Samfunnet utvikler seg mot stadig flere kunnskapsbaserte arbeidsplasser, også lokalt. Derfor vil det i vår region være ekstra viktig å få mer forskning og utvikling gjennom flere doktorgradsstipendiater, samt etterutdanning tilpasset næringslivet. Ungdom med høy utdanning, og løpende påfyll av ny og oppdatert kunnskap for de som allerede er i jobb, vil bygge et sterkere og mer konkurransedyktig Mo i Rana og Helgeland. Det er viktig å legge tilrette for at kunnskapsbaserte virksomheter kan videreutvikle seg i regionen og at det er interessant for nye selskaper å etablere seg. Dessuten skal både kommune og næringsliv ta videre initiativ for et godt samarbeid med både grunnskole og videregående skoler. Offentlig sektor og privat næringsliv i Mo i Rana, er kjent for å være omstillingsdyktige. Det er lange tradisjoner for å kunne snu seg rundt, endre det bestående og se på nye og gode løsninger i samarbeid med næringsliv, gamle og nye innbyggere. Denne kompetansen er unik og kan bety mye også i framtida. Visjon Målsetting Strategiske grep Mo i Rana skal være et nasjonalt forbilde for samhandling mellom forskning, utdanning og arbeidsliv. Kompetanse-, forsknings- og utdanningsnivået skal være over nasjonalt gjennomsnittlig nivå innen 2030, og utdanningstilbudene er i samsvar med næringslivets behov. Utvikle Campus Helgeland til å bli et nasjonalt forbilde for samhandling mellom utdanning og næringsliv i tråd med næringslivets behov. Starte allerede i barneskole, ungdomskole og videregående med målrettet kompetanseutvikling for barn og unge, som bidrar til lærelyst. Styrke og utvikle forsknings- og utviklingsarbeidet i Mo i Rana og Regionen. Styrke IKT-utdanningen i samarbeid med de kompetente offentlige og private IKT-miljøet i Rana. Styrke posisjonen blandt bedriftene i Mo i Rana som leverer brukervennlige 14 IT-løsninger, og fokusere på dette allerede i utdanningene (SI/NAV/NBR).

Markedsføring og omdømme Rana kommune og byen Mo i Rana trenger felles markedsføring med felles budskap. Mo i Rana skal framstå som en attraktiv by for arbeidstakere og bedrifter og være et godt sted å arbeide, leve og bo med et mangfoldig opplevelses- og kulturtilbud. Markedsføring og profilering av Mo i Rana er en langsiktig satsing. Mo i Rana trenger en tydelig og samlende profil, og for å lykkes med dette skal Rana kommune være i førersetet. Kommunen skal ta initiativ til samarbeid på tvers av bransjer og få til en helhetlig tenkning, felles forståelse og eierskap til Mo i Rana som merkevare. Den enkleste veien til måloppnåelse er å jobbe sammen og ha felles profil og felles budskap. En felles markedsføring av merkevaren Mo i Rana vil øke sjansen for at: innbyggere føler stolthet over byen og kommunen sin flere vil bo og arbeide i Mo i Rana utvikle kommunen som opplevelses- og reiselivsdestinasjon Mo i Rana trenger å forbedre sitt omdømme og synliggjøre byen og kommunen bedre. Det å ha et godt omdømme gir ofte mer motiverte medarbeidere, lavere sykefravær, kvalifiserte jobbsøkere og innbyggere som trives og er fornøyde med de kommunale tjenestene. Det viktig å ha realistiske forventninger til hva et økt fokus på markedsføring og synliggjøring har. Like fullt er potensialet tilstedet, fordi Rana kommune per i dag ikke har en kommunikasjonsstrategi eller et felles markedsføringsprosjekt for byen Mo i Rana. Når Rana har lyktes med dette, er neste steg er å ta initiativet til å samarbeide med de nærmeste kommunene om en felles markedsstrategi for å gjøre hele regionen attraktiv. Når tiltak og handlingsplan skal legges fram bør det vurderes om navnet på kommunen skal endres til å hete Mo i Rana kommune. Dette fordi det vil bli lettere å markedsføre byen Mo i Rana. Visjon Målsetting Strategiske grep Mo i Rana skal framstå som en av de mest attraktive byene i Nord-Norge og skal ha felles budskap for offentlig og privat næringsliv. Markedsføre merkevaren Mo i Rana overfor byens innbyggere, innflyttere, næringsliv og turister. Kommunen skal være synlig og ha et godt omdømme. Bedre informasjonsflyt mellom næringsliv og Rana kommune. Samlet strategi for reiseliv, opplevelse og kulturnæringene. Samlet strategi og utvikling av verktøy for kommune og næringsliv gjennom generell omdømmebygging og synliggjøring, etter en identitetsprosess. Synliggjøre et internasjonalt og mangfoldig næringsliv med gode jobber for både kvinner og menn i en kommune med nærhet til 15 hav og fjell og med mangfoldige opplevelses- og kulturtilbud.

Rekruttering Mo i Rana konkurrerer med attraktive steder i Norge og utlandet om kompetente mennesker og bedrifter. Derfor må vi ha en felles strategi for rekruttering og et apparat som gjør det lettere å velge bedrifter som er lokalisert i Mo i Rana. For at Rana kommune skal lykkes med sin visjon om å være 30 000 innbyggere i 2030, må det flytte flere mennesker til Rana kommune. Alderssammensetningen både i og utenfor arbeidslivet er høyere i Rana enn gjennomsnittet for landet. Derfor vil det være hensiktsmessig å bevisst rekruttere yngre mennesker og satse spesielt på aldersgruppen 20 til 40 år. Et av de strategiske grepene er å få flere nyutdannede mennesker til kommunen. Mo i Rana skal ta posisjonen som den byen i Norge som rekrutterer flest nyutdannede mennesker, uansett bransje. God rekruttering er viktig for alle bransjer, fordi uten kompetente folk, er det vanskelig å se for seg vekst. Campus Helgeland åpnet i 2013 og er et viktig verktøy for å tiltrekke seg ungdom. God rekruttering er viktig for å løse de framtidige oppgavene vi har behov for, og da er det ikke bare selve arbeidsplassen som betyr noe. Mo i Rana og regionen må fremstå som attraktiv for to parter i et forhold og for barn og ungdom. Konkurransedyktig lønn, interessante arbeidsoppgaver, fagmiljø, arbeidstidsordninger, meningsfull fritid, barnehageplass, gode skoler og tilgjengelighet til familie og venner, er viktige faktorer. De som har røtter i Rana er lettere både å rekruttere, og få til å bli her. Traineeordninger og andre program som tiltrekker seg nyutdannet arbeidskraft er nødvendig. En felles markedsføring av en rekrutteringskanal finnes gjennom Vivilheim.no. Rana kommune skal selv være en pådriver for en slik rekrutteringskanal. Visjon Målsetting Strategiske grep Være et foretrukket etableringssted for mennesker og bedrifter i Nord-Norge med hovedvekt på nyutdannede mennesker. Øke antallet bedrifter som velger Mo i Rana som lokaliseringssted. Tiltrekke oss arbeidskraft og innbyggere som bosetter seg i kommunen. Tiltrekke oss relevant kompetanse innenfor privat og offentlig sektor, med hovedvekt på aldersgruppen 20 til 40 år. Bygge boliger i samsvar med vekst til 30 000 innbyggere i 2030. Kommunen skal til enhver tid ha byggeklare tomter, og legge tilrette for flere boliger sentrumsnært. Definere framtidig behov for rekruttering. Opprettholde gode oppvekstvilkår med full barnehagedekning og gode pedagogiske skoletilbud. 16

Levende sentrum Et samlet næringsliv ønsker et levende sentrum og gode møteplasser. Rana kommune skal legge tilrette for en god miks av handel, service og kontorfunksjoner, kulturtilbud, gode boforhold og offentlig transport. Sentrumsgrensene har vært et omdiskutert tema de senere årene. I jobben med strategisk næringsplan har vi invitert en gruppe til å se nærmere på hvordan sentrum kan styrkes, og en annen for å se på hvordan Mo i Rana kan utvikle seg til å bli et regionalt handelssenter. Begge deler skal styrkes. Mo i Rana som handelssenter har vært i ekspansiv utvikling de senere årene og Rana kommune ønsker at denne utviklingen skal fortsette. Utviklingen av sentrum er så viktig at det er valgt til å være et satsningsområde i denne planen. Forutsigbarhet er i denne sammenheng er svært viktig for næringslivet. Kvaliteten på hvordan sentrum utvikler seg, betyr mye for alle som bor i byen, de som driver næringsvirksomhet og for besøkende. lokalisert sammen, gir dette en større samlet verdi for byen og kundegrunnlaget for begge tilbudene øker. De som flittigst benytter kulturtilbudene har i tillegg en vesentlig høyere handlefrekvens enn normalt. Det oppleves som en svakhet at Rana ikke har en egen arena for kulturproduksjoner samt mangel på samarbeid mellom de ulike aktørene. En slik arena bør skapes og lokalitetene bør ligge i sentrum, nær andre sentrale kulturbygg. Visjon Målsetting Strategiske grep Være et attraktivt og levende sentrum med handel og aktiviteter både på dag- og kveldstid. Få en felles strategi for aktivitet i sentrum, ha felles åpningstid og skape gode møteplasser utendørs både på sommer- og vinterstid. Riktig tilbud i sentrum mht boforhold, handel, kultur, service, offentlige tjenester og kollektivtransport, samt parkering. Sentrum skal være førstevalg for lokalisering av alle serviceoppgaver for Stat, NFK og kommune. Forutsigbarhet for næringsdrivende ved at vedtak holdes. Byrommet skal oppgraderes med gode muligheter for rekreasjon i nært samarbeid mellom kommune og næringsaktører. Legge tilrette for kulturbygg i sentrum og markedsplass for arrangement Legge tilrette for en sentrumsforening. 17