Klaver og helder. I. Dyrene blir bundet fast inne



Like dokumenter
Norsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 HESJER

Gudbrand i Lia. Asbjørnsen & Moe

Ukeplan Navn: Uke: 14

HESTESELEN. 1. Hva kalles hele hesteselen hele den munderingen som man la på hesten når man skulle kjøre (sele, hestesele, hestegreie, seletøy e.a.)?

Ukeplan Navn: Uke: 46

Nr Fra spinnemateriale til tråd

Geitekillingen som kunne telje til ti av Alf Prøysen

Ukeplan Navn: Uke: 46

L Ø A. Med løe menes her det huset i tunet hvor en hadde høyet og kornet eller bare kornet.

Ukeplan Navn: Uke: 47

Ukeplan Navn: Uke: 15

Tradisjonelle typer av årefeste (tollegang, keip, hå) i robåter

Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang

Norsk etnologisk gransking. April Emne nr. 15. G J E R D E

Hvor kommer maten vår fra?

Norsk etnologisk gransking Oktober 1953 SEREMONIER OG FESTER I SAMBAND MED HUSBYGGING I BYENE

DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN

Satsningsområde høsten Antall, rom og form Maurtua Barnehage, avdeling Knøttene Geitekillingen som kunne telle til ti

Bruk av overtredelsesgebyr ved brudd på dyrevelferdsloven

TENNER OG TANNVERK. I. Om tenner i sin alminnelighet 1. Hvor mange tenner skal en voksen a) mann, b) kvinne ha?

Dobbel og enkel Guyot.

For ikke så lenge siden var det ikke mange leker å finne i butikkene. Da

Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon nr.

Norsk etnologisk gransking. Emne nr. 1 Februar, 1947 ARD OG PLOG. 1) Er både ard og plog brukt i bygda?

OPPDAL KOMMUNE Plan og forvaltning Landbruk

Eidegrend klyngjetun

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord.

GARVEREN OG GARVERHÅNDVERKET

GJERDERETTLEIAR. Godkjent i plan og miljøutvalet, , sak 84/19

Nr Vevstol og veving

fokus på lek! eventyr Alfabetet, tall og ordbilder regn, snø og is sykdom

Herman Brunbäck Larsen Betong og Tre AS 2BATAP

Her ser de det ferdige gardsteppet vårt. No heng det i kantina på StatoilHydro på Monstad.

A. Husdyr i det heile (hest, storfe, sau, geit, gris)

Hvorfor har ikke bonden dyr i fjøset sitt?

Kom skal vi klippe sauen

NORDISKE RÖTTER NÅLBINDING

Kristin Lind Utid Noveller

Utviklingen av tallet på forskjellige husdyr i Gjerdrum

Kapittel 7 Bindsel, planlegging og merking

1. a. Gi en analyse av folkeeventyret Askeladden som kappåt med trollet.

Det hadde tatt lang tid før hun sovnet. Det var bildet sin skyld. Bildet av moren som forsvant i fjor sommer.

Skjøtselsplaner i seterområder erfaringer fra UKL Vangrøftdalen - Kjurrudalen

Røros Slakteri AS Tollef Bredalsvei Røros NOTERING NR. 19/2017

Røros Slakteri AS Tollef Bredalsvei Røros NOTERING NR. 15/2017

BARNESTELL I ELDRE TID

Zippys venner Partnership for Children. Med enerett.

Askeladden som kappåt med trollet

HOL KOMMUNE. Politivedtekter

Til deg som er barn. Navn:...

Et søskenpar på Jæren tok fotografen Elin Høyland med hjem til en annen tid. Foto Elin Høyland Tekst Kristine Hovda

NOTERING NR. 15/2018 GJELDENDE FRA PRISENE ER EKSKL. M.V

Tilstede: 13 medlemmer 3-minuttere: Kjell P kom rett fra flyet fra Brasil til møtet. Han formidlet inntrykk fra sin siste tur dit på en levende måte.

Røros Slakteri AS Tollef Bredalsvei Røros NOTERING NR. 01/2018

Eventyr og fabler Æsops fabler

Livet på Kjekshus Fra å være som frosset i tid yrer gården Øvre Kjekshus av liv. Og ikke overraskende her er det maten som står i fokus.

Ikke bare en dans på roser

Årets nysgjerrigper 2010

«Ny Giv» med gjetarhund

Dyra på gården. Hva har fire hjul, spiser gress og gir oss melk? En ku på skateboard. Hva slags orkester har kuer? Hornorkester.

Knottens lille sangbok

Setring ved Håbakkselet Hareid

NOTERING NR. 18/2017 GJELDENDE FRA PRISENE ER EKSKL. M.V

OPPGAVE AV HEGE CHRISTIN OLSEN Mitt hjem!

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha.

OM BRUK AV NØDVERGERETTEN

Skutvik skole. Kunstuka til 14. april. elever fra 1. til 6. klasse, skolens hyggelige lærere og Kari Malmberg / Kristin Risan fra NNKS.

Lene Nilssen

ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE

Steinalderen. Oppgaver til tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, Astrid Brennhagen

NOTERING NR. 01/2017 GJELDENDE FRA PRISENE ER EKSKL. M.V

Røros Slakteri AS Tollef Bredalsvei Røros NOTERING NR. 20/2017

Hvorfor er kuer så rare?

Hei hei. Dette er Tord. Raringen Tord Og denne boka handler om han. Den har jeg laget for å vise hvorfor raringen Tord er så rar.

TRESKING II. 3. Er det kjent at nokon har treskt beint frå åkeren? Var det i tilfelle serlege grunnar for dette?

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET

Norsk etnologisk gransking Desember 1953 R E I P O G T A U. R e i p

Møteinnkalling. Sakliste. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 5/08 05/503 SØKNAD OM GODKJENNING AV BESTANDPLAN FOR ELG I SALANGSDALEN OG FOSSBAKKEN

GAMLE ORD OG UTTRYKK FRA ENEBAKK

Hva er verdien av beitegraset?

Nr Drikkekar av tre

NORGES RYTTERFORBUND NORWEGIAN EQUESTRIAN FEDERATION. Rideknappen grad I

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014

1. I klasserommet. Presentasjon der en «smitter» hverandre med navn. Når to møter samme navn er de ute. «HEI JEG HETER»

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/ /14 V PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL

NOTERING NR. 08/2019 GJELDENDE FRA

Gården som arena for dagtilbud til personer med hukommelsproblem og demens.

Matematikk prosjekt Tema Elg og Hare

NOTERING NR. 19/2018 GJELDENDE FRA PRISENE ER EKSKL. M.V

NOTERING NR. 20/2018 GJELDENDE FRA

Informasjon om merking av sauer på utmarksbeite fra

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 2. Bokmål

Rapport uke 2. Lørdag:

BOKANBEFALINGER. Lettlest for ferske lesere

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku

Den første vertinna på Estenstadhytta

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015

Dagens produksjon på Telemarkskua!

Husker du hva som skjedde?

Eventyr og fabler Æsops fabler

Transkript:

Norsk etnologisk gransking Emne nr. 22 Mars 1950 Klaver og helder Før i tiden og framleis binder en husdyra i fjøs og stall, eller også ute, for å hindre dem i å gå for langt bort eller tråkke for meget på dyrket mark, smette gjennom gjerder eler gjøre skade på annen måte. Mange av de bindegreier som bruktes før er nå gått av bruk. Vi ber derfor medarbeiderne å fortelle alt de kan huske om slike ting og også melde fra når de husker noe vi ikke spør om. Kua I. Dyrene blir bundet fast inne 1. Har en bundet kyrne på båsen med treklaver? 2. Var disse laget av en kluft eller en bøyle? Brukes de klaver som er laget av en kluft særlig til ungdyr? 3. Hvordan ble klavene lukket? Hva kalles det en lukker klaven med (eit hovrelde, horvelde, ervelle, orvelle, klavemål, sier en å hovrelde kalven)? 4. Hvordan ble bøylen til klaven laget (bøyd ved varme, endene bundet sammen, hengt opp til den var tørr) og hva slag emne var den av (einer, gran)? 5. Er slike klaver i bruk nå, eller når sluttet en å bruke dem? Var de lengre i bruk på setrene enn hjemme på gården? 6. Var bandet fra klaven til vegget et tau, en jernlenke, eller vidjer? 7. Hvordan var i tilfelle vidjebåndet laget? Besto det av et system av langvidje, spenninger og et ledd av tre i to deler hvorav den ene kunne gå rundt? Hvordan var systemet og hva kaltes dette leddet (leikjend, leikand, kvervilhus)? Var det særskilte navn på delene i leikjandet? 1

8. Hva kaltes hele bandet (ei hes, nautabandshes, eit bæse, å bæse kusa)? 9. Hvordan var bandet festet til veggen (i en jernbøyle, einerkrok, en klamp utskåret i stokken)? Var det festet på en stang som sto loddrett eller vannrett slik at bandet kunne gli på det? Hva kaltes stangen (rennestong, rennestaur)? Hvor lenge har den vært brukt? Har folk brukt en festemåte på en lang rund stang som var slik at en kunne løse alle kyrne på en gang i branntilfelle? Vet en i tilfelle hvor gammel denne ordningen er? 10. Kjenner en talemåten: Den som hev klave fær alltid ku? 11. Hvordan er kyrne bundet i dag? Hesten 12. Hvordan bandt en hesten når den sto på stallen? I grime eller reim rundt halsen eller i fotband? 13. Hvordan var grimen laget (remmer, jernringer og remmer, tau)? 14. Hvordan var fotbandet laget? 15. Står andre dyr enn hest og ku i klave inne? 16. Hva kalles bandet (tjor, tjoder, tjør, kjør)? II. Dyr bindes ute 17. Hva slag band bruker folk? Brukes leikjend og vidjer (for eksempel vidjespenning rundt stauren som står i marka)? 18. Hva heter stauren en fester bandet i (tjorhel, påle)? 19. Bindes kua i grime som består av to trestykker som holdes oppe med et band over nakken. Foran er trestykkene bundet sammen med et tau, og bak er tjoret trukket igjennom på en slik måte at trestykkene klemmer og bremser når kua vil slite seg laus? Er dette gammelt eller forholdsvis nytt? 2

20. Bindes hesten med grime, en rem rundt halsen, eller fotband? Hvordan er det siste laget? 21. Er det alminnelig å tjore hesten? 22. Tjoret en andre dyr (sau, geit, gris) og hvordan (f. eks. i klave eller halsband)? 23. Hvordan var bjølleklaven på hest, ku, sau og geit? Hadde bjøllene forskjellige navn på forskjellige dyr (bjølle på hest, tingel eller skromle på ku)? III. Greier til å leie dyr i 24. Bruker en grime eller en reim om halsen når en leier dyr, og er det forskjell på bandet på hest og ku og andre dyr? 25. Har folk brukt en tom om bakfoten på grisen, når den skulle leies eller jages? 26. Hva slag redskap hadde en til å leie olme okser? a) Hadde de ring i nesa på oksen og en lang (hvor lang) stang i ringen og leidde oksen etter den? b) Var det to stykker som leidde oksen, en som leidde den etter den ovennevnte stangen og en, som gikk etter og holdt i en lang tom bundet om frambenet? IV. Helder på dyr som går fritt, for å hindre dem i å gå for langt 27. Har en lenket framføtter på hester som ble sluppet ut? Hva kaltes en slik lenke (helda, helna, hyll, tropphyll, hoppehelle, holde, hoft)? Het det å helde helsten, eg har tropphylla hesten? 28. Hvordan er heldene laget? Besto de av a) en trekloss med en vidjespenning i hver ende til å binde rundt hoven? Hva slag vidjespenning? b) en jernlenke med to remmer? 3

c) en jernlenke med en toleddet jernring som hektes sammen rundt hoven? d) en jernlenke med jernring og stokklås som åpnes med nøkkel? Kjenner en andre typer? Er det spesielle navn på de forskjellige typer? Hvilke typer er gått av bruk (når)? Og hvilke typer brukes nå? 29. Kjenner en en lengre typer helder som ble festet i den ene framfoten og en bakfot? Hva het den (langhelde)? 30. Har det forekommet en tom mellom helden på frambena og en bakfot? Navn på den (krosshelna)? 31. Har en brukt en tykk trefjøl med et hol i ene enden til å smette på en framfot? Hvordan ble den lukket og hva het den (hestestokk)? Har de iblant stokka sauen med et krumt tre kring ene framfoten? 32. Gjorde en da noe for at dyret ikke skulle få gnagsår? 33. Har en brukt en stokk festet til foten ved en vidjespenning? Hva het den? 34. Hvor og når satte en helde på hesten? Var det på tunet, i hviletider når en rastet på langtur, i beitesmarka osv.? Ble det gjort når hesten ble sluppet i utmarka eller på fjellet? Var forutsetningen da at hesten ofte måtte tilses? Var det områder hvor en ikke skulle holde hester? 35. Har folk hengt en stokk (ofte i langt tau) i en klave om halsen på dyret? Hva kaltes den (klubbe)? Hva slag dyr brukes de på (sauer, unge okser som plager kyrne, sinte okser osv.)? 36. Har en brukt klaver på dyr for at de ikke skulle bryte seg gjennom gjerder? På hvilke dyr? a) på grisen, klave (sul, trekantet?) eller en rund fjøl med hol for halsen, b) på hester som brøt gjennom gjerder? Hvordan var den laget? 4

V. Tillegg 37. Hadde en noe for å skygge øynene på hesten for at den ikke skulle skjene? 38. Satte de en liten fjøl på hornete værer så de ikke kunne se framover? Hvordan festet en fjøla, og hva navn hadde den? 39. Satte en fjøl med to huller for hornene på særlig sinte geiter med horn? 40. Knappet en geiter med horn? Hvordan ble det gjort, hadde de dreide knotter av reinshorn som festes med spiker i geitehornet? 41. Knappet en kyr og okser på samme måten? Når begynte en å knappe med messing? Hva kalte en knappen? 42. Satte en ring i nesa på grisen så den ikke skulle rote for mye? Gjør en det enda? Hva kaller en framgangsmåten (rana, knavra, kneppe grisen)? 43. Hadde en munnkorg på dyr? Hva slag dyr (hest, hund) og hvordan var slike korger laget? Kjøer en nå munnkorg hvis en trenger en? 5