OPPGAVE AV HEGE CHRISTIN OLSEN Mitt hjem!

Transkript

1 OPPGAVE AV HEGE CHRISTIN OLSEN 2003 Mitt hjem! Jeg tenkte det ville være interessant å finne ut mer om stedet jeg har vokst opp og bor. Siden vi skulle ha om noe innen utvikling tenkte jeg at jeg kunne skrive om noe sånt som: Hvordan har Haganes utviklet seg fra rundt 1960 til 2003?

2 Jeg begynte med å leite etter informasjon på internett. Der fant jeg litt stoff og mange fine bilder jeg kunne bruke. Deretter gikk jeg til biblioteket for å se om det stod noe i bøkene der. Det var en bok, hvor det stod om Bergen og steder rundt om i Hordaland. En dag stakk jeg innom biblioteket på Straume på leiting etter noe bruk bart til prosjektet mitt. Der fant jeg en liten bok om skolegang, noe som var nyttig! Jeg gikk også rundt på garden og tok bilder av ulike motiver. Særlig prøvde jeg å gjenskape enkelte gamle bilder jeg fant på hjemme siden til Haganes velforening, bare i nå tid. Slik at man kan se forandringene som har skjedd. Haganes er en liten bygd, som ligger på vei ut mot Sund kommune. Haganes før i tiden Før i tiden levde de som bodde på Haganes av gårdsbruk og fiske. De dyrket og fisket det meste av maten de trengte, resten kjøpte de når de var i byen eller på butikken. Det var ikke slik som nå at man bare kunne ta bilen og kjøre. Den gang måtte man enten gå til fots eller ro hvis man skulle et sted. De hadde heller ikke vei før enn i Til da måtte de gå gjennom utmarken. Båten var en viktig del av livet deres. Uten den hadde de ikke kunnet komme seg til Bergen for å selge varene sine.

3 Trær var det ikke mye av på Haganes før. Da var det torvmyr, lyng og annet kratt som dominerte. Brenslet de brukte var torv, som de hentet opp fra myrene. Det har vokst opp en god del trær etter at saueholdet forsvant. Mye av trærne er plantet. Når mannen hadde dratt og satt ut igjen garn, rodde han gjerne innom en vik eller to på hjem veien og fylte løs tang opp i bakskuten på båten. Det ble brukt til underlag i sauegarden. Når sauene hadde trakket det ned i skiten, ble det gjødsel. Tang ble brukt til å drøye ut gresset som dyrene spiste. Skolegang Elever fra Haganes gikk på skole på Tellnes. For å komme dit måtte de gå gjennom utmarken i all slags vær. Når de kom fram våt og kald, hengte læreren klærne deres opp rundt ovnen. Den gamle bygdeskolen på Tellnes ble bygget i 1890, og ble brukt frem til den nye skolen ble tatt i bruk i Da gikk Tellnes og Kallestad skolekrinser sammen til en krins. Etter som folketallet har økt, har de måttet bygge ut skolen etter hvert. Da den nye skolen var ferdig kjøpte Fjell Husmorlag den gamle skolen. Etter dette har gamle Tellnes skolen blitt blant annet nyttet som barnehage. Jeg gikk i denne barnehagen noen år før jeg begynte på Tellnes skule. I dag er det Tellnes grendalag som har overtatt huset. Skoleveien til elever fra Haganes.

4 Gamle Tellnes skole Den nye skolen. Haganes i nyere tid Haganes kan virke som et lite sted. Men når du er kjent der ute og vet hvor mange som bor der, merker du at stedet er ganske stort. Husene står litt spredt og gjemt. Det gjør at det ser ut som om det er få hus. Hvis du teller dem får du en bedre anelse av hvor mange det egentlig er. Det har vært en stor økning i bebyggelsen siden Nå er det rundt 190 fastboende på Haganes, fordelt ulikt på ca. 67 hus. I tillegg kommer de mange hyttene som har dukket opp her og der. Det er et sted, lengst inne på Haganes der veien går mot slutt, som blir kalt Hyttebyen. Dette kommer av at det er her i dette området de fleste av hyttene ligger. Selv om bebyggelsen har økt, er det ennå mye utmark igjen. Det er mange fine turløyper der. Stien som skolebarna gikk på når de skulle til skolen, før veien kom, er der fremdeles. Hvis du vil ta deg en fjelltur, kan du gå opp på

5 Indrafjellet, og skrive deg inn i boken. Hvis du liker å gå lengre turer, kan du videre derfra gå til Liatårnet. Ingen av gårdene er lenger i drift, og slik har det vært så lenge jeg kan huske. De fleste av løene har blitt overlatt til seg selv, og har dermed forfalt. Noen av dem ser ut som om de kan falle sammen når som helst. Mange forandringer har skjedd på Haganes gjennom årene. I 1993 ble Galleri Haganes åpnet. Her står en permanent utstilling av en samling bilder av Roald J. Tellnes, som eies av Fjell kommune. Roald Tellnes bodde på Haganes som barn. Galleri Haganes Haganesparken ligger der det før het Sanden. Dette området er eid av B. Telle eiendom, og Haganes velforening har det på framleie. Siden 1993 har bygdefolk arbeidet med opparbeiding av parken, men det største arbeidet begynte ikke før høsten Det har vært mange dugnader for å holde parken ved like siden den gang. Det største og viktigste arbeidet har vært opparbeiding av ball- og lekeplassen. Det var et mislykket forsøk på dette tidlig på 1990-tallet. I 2001 ble arbeidet startet opp igjen. Gjerde og apparater ble montert på dugnad, og plassen stod ferdig til bruk våren Høsten 2002 ble det satt opp lys på ballplassen. 9. juni 2002 var den offisielle åpningen av Haganesparken. Tilstede var ordføreren, samarbeidspartnere og hele Haganes-bygden. Ordføreren holdt en positiv tale om arbeidet som var gjort i parken.

6 Haganes parken. I juni 1999 ble Haganes velforening stiftet. De har stått for mye av arbeidet rundt Haganesparken. Men ikke bare det, de har arrangert mange sosiale arrangement som Barnas dag, basar, ungdomskveld, St. Hans fest, fiskekonkurranse og lysfest med tenning av julegran i parken. Et av målene til velforeningen er at Haganes skal være en trivelig bygd å bo i! Intervju med Martha Sulen Onsdag 1. oktober var jeg på besøk hos Martha Sulen for å intervjue henne angående prosjektet mitt. Dette er hva jeg fikk lære av henne om livet hennes og Haganes på den tiden hun var ung: Hun vokste opp på en gård på Haganes, med foreldrene, farmoren og broren. Gårdshuset var bygget i I dette huset er det nå den 6. generasjonen i familien som vokser opp, barnebarna Martine og Marianne. Lenge før Martha ble født stod alle husene på Haganes sammen, som et tun. Senere spredte de husene rundt på garden og det ble ti gårder. Mye av materialet som var brukt til å bygge husene var kjøpt langt vekke, for eksempel i Hardanger, og rodd til bygden. Martha og Martinus, mannen hennes, bor i et hus som ble bygget av B. Telle i Da hadde de bodd et år i Fyllingsdalen. De flyttet inn et år etter at veien kom til Haganes. Martinus kommer opprinnelig fra Øygarden. - Hvilke husdyr hadde dere på gården? - Vi hadde 3 kyr, 30 sauer, 1 gris og noen høns.

7 - Var det hardt å bo på gård? - Ja, det var det. Det var mye tungt arbeid, og jeg hjalp til med mye. Som å kare ull. Jeg kunne strikke før jeg begynte på skolen. Farmoren min sa alltid; Du må kare Martha, du må kare. Eller Du må strikke Martha, du må strikke. - Kan du fortelle litt om hva dere gjorde på gården? - Ja, det kan jeg vel. Kyr og sauer beitet oppe på stiene mot Liatårnet. Konene stod opp klokken fire om morgenen og gikk opp i fjellet for å melke kyrne. Etterpå bar det tilbake for å arbeide på jordene. Man måtte jo også klippe sauene og mange andre ting. - Fortell litt om farmoren din? - Farmor bodde hos oss etter at farfar døde. Jeg er oppkalt etter henne. Hun var veldig snill, og prioriterte meg veldig høyt. Når hun skulle ut å reise, passet hun på at jeg fikk være med. Det var veldig stas. Hun begynte å få alderstrygd i , 50 kroner. Da kom hun av og til og sa at jeg skulle få ti kroner. Det var mye penger på den tiden. - Hadde dere båt? - Ja, vi brukte alltid båten. Jeg var ofte ute og fisket med min far. Fisk var en del av levebrødet vårt. Vi rodde også til butikken på Tellnes. Før min tid var det butikk i det naustet som nå er Nils Asbjørns. Det ble kalt Krambu. Da kom folk fra Tellnes hit for å handle. Men den ble nedlagt. Om sommeren var mennene ute på sjøen i flere uker om gangen, og fisket brisling i fjordene. Det hvite naustet - Hvor gammel var du da du begynte på skolen? var Krambu. - Jeg begynte når jeg var 7 år. - Hvor ofte gikk du på skole? - Vi gikk på skole annenhver dag, lørdag også. Jeg likte skolen veldig godt. Men de som bodde på en liten gård hadde ikke så god råd. - Husker du hvor gammel du var første gang du var i Bergen? - Jeg var vel 7-8 år. Pleide ofte å være med mor til byen for å selge ull og smør. En gang under andre verdenskrig gikk flyalarmen. Alle løp til tilfluktsrommene, men vi gjemte oss under Smørsbroen. Den står fortsatt. - Hadde dere strøm og innlagt vann? - Jeg kan huske at vi hadde strøm når jeg var liten. Den kom vel ca. på 40- tallet. Da hadde vi bare en lampe hengende i taket midt i alle rommene. Når vi brukte for mye lys begynte lampene å flippe. Innlagt vann fikk vi i Min far bygget brønnen. - Når fikk dere telefon i huset? - Vi fikk telefon i 67. Før det var det tre telefoner på garden som alle delte på. Vi delte med onkelen min. - Var det lenge etter at veien kom at dere fikk bil?

8 - Martinus og jeg fikk bil i 67. Foreldrene mine var blitt nokså gamle, så de brydde seg ikke om slikt. Når veien kom fikk man gratis bussturer til Tellnes. - Hvor lenge har du og Martinus vært gift? - Vi har vært gift i 47 år. - Hvilke husdyr hadde dere da du overtok gården? - Vi hadde tipper og noen sauer i begynnelsen. Men da Martinus ble syk gikk jeg over til å bare ha tipper, for pengenes skyld. Jeg får bare minstepensjon, fordi jeg har vært hjemme og passet barn og pleid foreldrene mine. De døde for 7 og 18 år siden. Men Martinus får en stor pensjon, for han jobbet som byggmester i noen år. - Etter at veien kom begynte det vel å flytte flere folk ut her? - Ja! Vi flyttet ut igjen. Det var flere hus som ble bygd også. Som for eksempel Hjørdis Kleppe sitt hus. - Hvordan synes du det er å bo her nå i forhold til før? - Det er så fantastisk. Veldig enkelt. Vi kan nå Rema 1000 på fem minutter. Gjermund lurte på om han skulle kjøpe bil eller hybel i by n da han studerte. Han kjøpte seg en bil, og bodde hjemme til han var ferdig med lærerutdannelsen. Så lettvint er det blitt nå at man kan bo hjemme og gå på skole i by n. - Hva synes du om at gårdsdriften her har dødd ut? - Jeg synes det er ganske fortvilende. Løene står og forfaller bare fordi ingen tar vare på dem. De gamle klarer det ikke og de unge er for opptatt. Vi tar godt vare på løen vår. Gjermund går og putler litt med den hvis han har tid. - Hvorfor tror du folk som bor utenfor Bergen blir, og har blitt kalt striler gjennom tidene? - Før var det et skjellsord. Byfolkene lo av oss. Du gikk ikke rundt og sa at du var stril. Nå får striler mer respekt. Man kan være stolt av det. Vet ikke helt hva det kommer av. Jeg tror kanskje det er fordi vi jobber hardt og bor ut mot havet. Her bor Martha og Martinus Sulen. Bygget: 1961 Den velholdte løen til Martha.

9 Home, sweet home! I dette huset bor jeg! Med min mor, far, søster, våre to hunder og mine fem hamster. Min mor, min far og min søster flyttet inn her i 1987, ca. et år før jeg ble født. Tomten heter Lynghaug og huset ble bygget i Dette huset tilhørte tidligere en av sønnene til Rasmus Kleppe, Oskar Kleppe. Rasmus er en av de som har bodd her ute mesteparten av sitt liv. Han var en hyggelig nabo. Når han hadde vært ute og fisket fikk vi gjerne et par fisk som vi kunne ha til middag. Gården har ikke vært i drift så lenge jeg kan huske. Slik ser løen hans ut den dag i dag:

10 Det er ingen som har tatt vare på løen etter at gårdsbruket ble lagt ned. Den andre sønnen, Matias, er odelsgutt. Han overtok gården etter at moren døde for noen år tilbake. Hun var en veldig snill dame. Gårdshuset er nylig blitt oppusset av Matias, med hjelp av hans to sønner. Han var vår nærmeste nabo helt til i fjor sommer, da han solgte huset og flyttet. Nå skal han bruke gårdshuset som sommerhus. Her er noen bilder av hvordan det så ut før og ser ut nå: Før: Nå:

11 Konklusjon Haganes har utviklet seg på mange måter i løpet av årene som har gått, siden veien kom. De fleste forandringene er til det bedre, noe som er bra for bebyggerne. Det er synd at gårdsdriften er borte, selv om det også er litt bra. Trær er alltid kjekt å ha. Det kan brukes til så mangt, for eksempel juletrær, ved og tømmer til å bygge hus med. Det meste er modernisert, hvilket betyr at alt er mye enklere nå enn for 43 år siden. Selv om mange gamle gjøremåter er nærmest glemt er det kommet mange nye.

12 KILDER: Tekst Martha Sulen Internet Grunnskolen i Fjell kommune 75 år Bergen og Hordaland Bilder Hege Christin Olsen Internet Haganes velforenings hjemmeside Hege Christin Olsen Fjell Ungdomskole 2003