Forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet

20. august 2015 Forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet Konsekvensutredning av forskriftsendring - Innskjerping av grenseverdier for svevestøv (PM10 og PM2,5)

Hovedbudskap Formålet med innstrammingen av grenseverdiene fra og med 1. januar 2016 er å bedre luftkvaliteten i norske byer, herunder å bidra til en bedre helse for innbyggerne. Hensikten er også å få harmonisert nivåene av årsmiddelkonsentrasjonen av svevestøv mot døgnmiddelkonsentrasjonen. I dag er det ingen norske byer som bryter de gjeldende årsmiddelverdiene for svevestøv (PM10 og PM2,5). Enkelte byer har imidlertid tidvis problemer med å overholde antall tillatte overskridelser av PM10 grenseverdien for døgnmiddel. Ny kunnskap om helseeffekter viser at svevestøv er skadelig ved lavere konsentrasjoner enn tidligere antatt og det er et stort gap mellom nivåene som er ansett som trygg luft og grenseverdiene som fremkommer i forurensningsforskriften. Flere norske byer har nivåer av luftforurensning som kan påvirke befolkningens helse og føre til utvikling av sykdom, forverre sykdom og forkorte levetiden. For å redusere nivåene av uønskede stoffer i uteluften og gjennom det bedre helsesituasjonen i befolkningen ønsker regjeringen å innskjerpe grenseverdiene i forurensningsforskriften som følger: Gjeldende grenseverdier i forurensningsforskriften kapittel 7 for PM10 og PM2,5 er som følger: PM10 - Årsmiddelkonsentrasjon 40 µg/m 3 - Døgnmiddelkonsentrasjon 50 µg/m 3 med maksimalt 35 tillatte overskridelser PM2,5 - Årsmiddelkonsentrasjon 25 µg/m 3 De foreslåtte endringer i forurensningsforskriften kapittel 7 gjelder nye grenseverdier for PM10 og PM2,5 som dersom forslaget vedtas vil bli gjeldende fra 2016: PM10 - Årsmiddelkonsentrasjon 25 µg/m 3 - Døgnmiddelkonsentrasjon 50 µg/m 3 med maksimalt 30 tillatte overskridelser PM2,5 - Årsmiddelkonsentrasjon 15 µg/m 3 En endring av grenseverdiene for PM10 vil medføre noe strengere krav til luftkvalitet, og vil dermed føre til at enkelte kommuner vil ha større risiko for å bryte de nye grenseverdiene. Ingen av byene/områdene som i dag måler nivåene av PM2,5, vil stå i fare for å bryte den nye foreslåtte grenseverdien på 15 µg/m 3. For PM10 vil endringene føre til at årsmiddelkonsentrasjonen vil harmonisere bedre med antall overskridelser av døgnmiddelkonsentrasjonen for PM10. Dette betyr i praksis at byene/områdene som er i brudd med grenseverdiene for døgnmiddel - etter den foreslåtte endringen - også vil være i brudd med årsmiddelkonsentrasjonen for PM10. Effektene på Notat Side 2 av 23

helse ved eksponering av for høye nivåer av svevestøv over lengre tid er ansett som spesielt skadelig, og dagens grense for årsmiddel er slik sett urimelig høy. Norge har implementert EUs luftkvalitetsdirektiv (2008/50/EC) i forurensningsforskriftens kapittel 7. Grensene i direktivet angir et minimumskrav til luftkvalitet. Det foreligger per i dag ingen forslag til strengere grenseverdier for svevestøv i EU-direktivet, på tross av helseekspertenes anbefalinger. Dette forslaget vil således innebære at Norge får strengere grenseverdier for svevestøv enn minstekravet i EU direktivet. Miljødirektoratet, Vegdirektoratet, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet har tidligere anbefalt innstramming av grenseverdiene for svevestøv. I konsekvensutredningen ble det gjennomført en nyttekostnadsanalyse for å beregne det mest samfunnsøkonomisk lønnsomme nivået for grenseverdier. I februar 2014 ble etatene sine anbefalinger oversendt Klima og miljødepartementet i rapport M-129/2014 «Grenseverdier og nasjonale mål. Forslag til langsiktige helsebaserte nasjonale mål og reviderte grenseverdier for lokal luftkvalitet». I den foreliggende konsekvensutredningen er det tatt utgangspunkt i rapport M-129, og det henvises derfor til M-129 for en nærmere beskrivelse av kostnadsberegningene. Grenseverdiene som er foreslått gjeldene fra 1. januar 2016 medfører mest sannsynlig få nye tiltak, og derfor lave kostnader for kommuner og anleggseiere. Samtidig innebærer dette at nytteverdien av innskjerpingen også er begrenset. Kommuner med eksisterende tiltaksutredninger for partikler må vurdere hvorvidt de nye grenseverdiene vil medføre behov for å oppdatere handlingsplanen med nye/utvidede tiltak og om det er nødvendig å revidere tiltaksutredningen. Resultatene fra nyttekostnadsanalysen i M-129, viste at vi kan forvente samfunnsøkonomisk lønnsomhet ved en ytterligere innstramming av grenseverdiene i 2020 utover den innskjerpingen som det nå legges opp til. Det skal i 2018 gjennomføres en ny vurdering av hvorvidt grenseverdiene skal skjerpes ytterligere fra 2020, basert på et oppdatert kunnskapsgrunnlag for 2018, herunder vurdering av samfunnsøkonomisk nytte og gjennomførbarhet. Notat Side 3 av 23

Innhold Hovedbudskap...2 Kapittel 1 Bakgrunn...5 1.1 Problemomfang...5 1.2 Nyttekostnadsanalyse av innskjerping av grenseverdier for PM 10 og PM 2,5...5 1.3 Innstramming av grenseverdiene for PM 10 og PM 2,5 fra 1. januar 2016....5 Kapittel 2 Eksisterende regelverk...7 2.1 Regelverk for lokal luftkvalitet i andre land...7 Kapittel 3 - Svevestøvnivåer i norske byer...9 3.1 - Nivåer av PM 10...9 3.2 - Sammenheng mellom korttids- og langtidsmiddelet for PM 10... 10 3.3 - Nivåer av PM 2,5... 11 3.4 - Kartlegging av svevestøvnivåer i byer/områder som ikke gjennomfører målinger... 12 Kapittel 4 - Konsekvensutredning - Reduserte grenseverdier og vurderingsterskler fra 1. januar 2016... 13 4.1 - Grenseverdier... 13 4.1.1 Områder som vil bli berørt av en endring av grenseverdiene for PM 10... 13 4.1.2 Områder berørt av endring av grenseverdi for PM 2,5... 14 4.2 - Vurderingsterskler... 14 4.2.1 - Bakgrunn for valg av nivåer i vurderingstersklene... 16 4.2.2 - Områder berørt av endrede vurderingsterskler... 16 4.3 Eksisterende tiltaksutredninger... 17 4.4 Kostnader utløst av nye grenseverdier og vurderingsterskler... 18 4.5 Nettonytte av å redusere grenseverdier og vurderingsterskler fra 1. januar 2016... 18 Kapittel 5 Ny vurdering i 2018... 20 Notat Side 4 av 23

Kapittel 1 Bakgrunn 1.1 Problemomfang Luftforurensning utgjør et betydelig helseproblem globalt, i Europa og i Norge. Beregninger viser at 3,7 millioner mennesker globalt, 458 000 mennesker i Europa og rundt 1500 mennesker i Norge dør årlig for tidlig som en følge av for høye forurensningsnivåer i utendørs luft (EEA Air quality in Europe 2014 report). Luftforurensning kan påvirke befolkningens helse ved å føre til utvikling av sykdom, forverre sykdom og forkorte levetiden. Forurenset uteluft påvirker først og fremst lungene, hjertet og blodsystemet. Sykdommer som er forbundet med dårlig luft er blant annet, astma og allergi, luftveisinfeksjoner og bronkitt, KOLS, hjerteinfarkt og hjertesvikt, slag og lungekreft. Alle mennesker kan påvirkes av luftforurensning, men noen grupper er mer utsatte enn andre. Spesielt utsatte grupper er de som allerede er syke, barn og eldre. I tillegg kan det være uheldig for fosterutviklingen at gravide puster inn forurenset luft. Gapet mellom de nivåene som er ansett som trygg luft (luftkvalitetskriteriene) og dagens grenseverdier i forurensningsforskriften er stort for svevestøv (både for PM10 og PM2,5). Ny kunnskap tilsier også at det er negative helseeffekter ved langt lavere konsentrasjoner enn tidligere antatt, spesielt for svevestøv. Dette fører til at mange mennesker i Norge eksponeres for konsentrasjoner av svevestøv som har en negativ innvirkning på livskvaliteten. Det er derfor viktig at det iverksettes tiltak slik at nivåene av uønskede stoffer i uteluft reduseres. 1.2 Nyttekostnadsanalyse av innskjerping av grenseverdier for PM10 og PM2,5 Miljødirektoratet, Vegdirektoratet, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet fikk i mai 2011 i oppdrag fra Miljøverndepartementet, Samferdselsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet å etablere langsiktige helsebaserte nasjonale mål og revidere grenseverdiene i forurensningsforskriften kapittel 7. I februar 2014 oversendte etatene sine anbefalinger til Klima og miljødepartementet i rapport M-129/2014 «Grenseverdier og nasjonale mål. Forslag til langsiktige helsebaserte nasjonale mål og reviderte grenseverdier for lokal luftkvalitet». Konsekvensutredningen tar som nevnt i hovedbudskapet utgangspunkt i rapport M- 129/2014. 1.3 Innstramming av grenseverdiene for PM10 og PM2,5 fra 1. januar 2016. 22. mai 2015 publiserte regjeringen nyheten om at de ønsker å skjerpe inn grenseverdiene for svevestøv i forurensningsforskriften kapittel 7. Regjeringens forslag er basert på anbefalinger i rapport M-129/2014. Miljødirektoratet har i den forbindelse fått i oppdrag av Klima og miljødepartementet å utarbeide en konsekvensutredning og forslag til en endringsforskrift om skjerpede grenseverdier, i tråd med Utredningsinstruksen. M- 129/2014 inneholder tiltak/virkemiddelanalyse, nytteeffekter og kostnader knyttet til de Notat Side 5 av 23

nye grenseverdiene. Denne konsekvensutredningen inneholder i tillegg oppdateringer av nivåer av svevestøv i norske byer de siste årene, og annen nødvendig informasjon i forhold til kravene gitt i Utredningsinstruksen. Endringene i forurensningsforskriften angir nye grenseverdier for PM10 og PM2,5 som vil bli gjeldende fra 2016 dersom forslaget vedtas. PM10 - Årsmiddelkonsentrasjon 25 µg/m 3 - Døgnmiddelkonsentrasjon 50 µg/m 3 med maksimalt 30 tillatte overskridelser PM2,5 - Årsmiddelkonsentrasjon 15 µg/m 3 Det skal i 2018 gjennomføres en ny vurdering av hvorvidt grenseverdiene skal skjerpes ytterligere fra 2020, basert på et oppdatert kunnskapsgrunnlag for 2018, herunder vurdering av samfunnsøkonomisk nytte og gjennomførbarhet. Notat Side 6 av 23

Kapittel 2 Eksisterende regelverk Lokal luftkvalitet er regulert i forurensningsforskriftens kapittel 7, og EUs luftkvalitetsdirektiv 2008/50/EC er implementert i dette kapittelet. I forskriften er det satt grenseverdier for maksimalt tillatte konsentrasjoner for ulike midlingstider (time, døgn, år) og maksimalt tillatt antall overskridelser av verdiene for ulike komponenter, inkludert for svevestøv (PM10 og PM2,5). Grenseverdiene er juridisk bindende og kommunen er forurensningsmyndighet etter kapittel 7. Kommunen skal derfor sikre at grenseverdiene ikke overskrides, og kan pålegge anleggseier å innføre tiltak. Ansvarlig anleggseier har ansvar for å iverksette nødvendige tiltak for å sikre at grenseverdiene overholdes. Regjeringen har også fastsatt nasjonale mål for nivåer av ulike luftforurensningskomponenter, blant annet PM10, og målene er strengere enn grenseverdiene. Nasjonale mål er ikke rettslig bindende, men viser ambisjonsnivået for luftkvaliteten. I tillegg til grenseverdier og nasjonale mål, har Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet fastsatt luftkvalitetskriterier for en rekke komponenter, inkludert svevestøv (både PM10 og PM2,5). Luftkvalitetskriteriene er anbefalte verdier som er fastsatt ut fra en helsemessig vurdering. Kriteriene er satt så lavt at de aller fleste kan utsettes for disse nivåene uten at alvorlige skadevirkninger oppstår. Tabell 1 nedenfor viser henholdsvis grenseverdier, nasjonale mål og luftkvalitetskriterier for PM10 og PM2,5. Tabell 1. Grenseverdier, nasjonale mål og luftkvalitetskriterium for PM 10 og PM 2,5 Komponent, midlingstid Grenseverdi (forurensningsforskriftens kap 7 og EUs Nasjonalt mål Luftkvalitetskriterier luftkvalitetsdirektiv) PM 10, døgn 50 µg/m 3 med maksimalt 35 overskridelser 50 µg/m 3 med maksimalt 7 overskridelser 30 µg/m 3 PM 10, år 40 µg/m 3-20 µg/m 3 PM 2,5, døgn - - 15 µg/m 3 PM 2,5, år 25 µg/m 3 20 µg/m 3 (gjeldende fra 2020) - 8 µg/m 3 2.1 Regelverk for lokal luftkvalitet i andre land EU Forurensningsforskriftens kapittel 7 implementerer som nevnt grenseverdiene fra EUs luftkvalitetsdirektiv (2008/50/EC om luftkvalitet og renere luft i Europa; heretter kalt "Direktivet"). Direktivet er et minimumsdirektiv, jf. artikkel 175 i Traktat om opprettelse av den europeiske unionen (12002E/TXT). Et minimumsdirektiv innebærer at Norge er forpliktet til å følge kravene i Direktivet, men har samtidig anledning til å fastsette strengere krav nasjonalt enn hva som fremgår av Direktivet. Notat Side 7 av 23

Direktivet ble vedtatt 21. mai 2008, og slår sammen rammedirektivet for luftkvalitet 96/62/EF og datterdirektivene 1999/30/EF, 2000/69/EF, 2002/3/EC, samt rådsbeslutning 97/101/EF (jf. EØS-komitebeslutning nr. 76/1998, nr.138/2001, nr. 97/2001, nr. 175/2002, og nr. 97/1998). Disse direktivene regulerer stoffene svoveldioksid (SO2), nitrogenoksider (NOx), nitrogendioksid (NO2), partikler (PM10 og PM2,5), bly, benzen, karbonmonoksid (CO) og bakkenær ozon - samt inneholder bestemmelser om utveksling av informasjon. Grenseverdiene i luftkvalitetsdirektivet tilsvarer dagens grenseverdier i forurensningsforskriftens kap 7, se tabell 1 ovenfor. Sveits Sveits har valgt å sette grenseverdiene lavere enn kravene i luftkvalitetsdirektivet. Sveitsisk lovverk presiserer at grenseverdiene skal settes så lavt at de ikke skal utgjøre noen fare for å skade mennesker, dyr, planter og økosystem. Kunnskapsgrunnlaget om når det er fare for skader skal være retningsgivende for fastsettelse av grenseverdiene. Sveits har derfor valgt å basere sine grenseverdier for å beskytte befolkningens helse på verdens helseorganisasjon ("WHO") sine retningslinjer for god luftkvalitet 1. Dette tilsvarer en PM10 årsmiddelkonsentrasjon på 20 µg/m 3 og en PM10 døgnmiddelkonsentrasjon på 50 µg/m 3 døgnmiddel. USA USA har egne nasjonale luftkvalitetsstandarder som tar utgangspunkt i ønske om å beskytte befolkningens helse, samt dyr og vegetasjon. For PM10 er standarden for døgnmiddel fastsatt til 150 µg/m 3, og standarden skal ikke overskrides mer enn en gang i løpet av tre år. Standardene i USA for PM2,5 er maksimalt 12 µg/m 3 for årsmiddel gjennomsnittlig over tre år. PM2,5 døgnmiddel er fastsatt til 35 µg/m 3 gjennomsnittlig over tre år (http://www.epa.gov/ttn/naaqs/standards/pm/s_pm_history.html). 1 WHO sine retningslinjer tilsvarer de norske luftkvalitetskriteriene og er internasjonale retningslinjer for luftkvalitet og nivåene vil ikke alltid samsvare med norske vurderinger. Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet er av den oppfatningen at WHO sine retningslinjer i noen tilfeller har benyttet for små usikkerhetsfaktorer, samt at WHO i enkelte tilfeller har lagt for liten vekt på befolkningsstudier som viser sammenheng mellom luftforurensningsnivåer og helseeffekter ved lavere nivåer. I en studie utført av WHO hvor eksperter innenfor luftforurensning og helse har undersøkt nyere litteratur på området, ble det konkludert med at nye studier tilsier at helseeffekter av PM, O3 og NO2 forekommer ved nivåer som er vanlige i Europeiske byer, og også ved lavere nivåer enn hva WHO har anbefalt i sine retningslinjer (FHI rapport 2013:9) Notat Side 8 av 23

Kapittel 3 - Svevestøvnivåer i norske byer Generelt har luftkvaliteten i Norge blitt bedre med hensyn til svevestøvnivåer de siste tiårene (rapport M-129 2014). Det gjenstår likevel utfordringer, og konsentrasjonen av svevestøv medfører fortsatt negative helseeffekter og plager i befolkningen. 3.1 - Nivåer av PM10 I forurensningsforskriften er det fastsatt grenseverdier for årsmiddel- og døgnmiddelkonsentrasjon for PM10. For døgnmiddelkonsentrasjonen er det tillatt å overskride grenseverdien på 50 µg/m 3 35 ganger. Årsmiddelkonsentrasjonen viser hvor høy PM10-konsentrasjonen i gjennomsnitt har vært i løpet av et kalenderår, mens døgnmiddelkonsentrasjonen viser hvor høy PM10-konsentrasjonen i gjennomsnitt har vært i løpet av et døgn. Årsmiddel PM10 De siste fem årene har årsmiddelkonsentrasjonene i norske byer vært relativt stabile for PM10 (se figur 1 nedenfor). Ingen av de norske byene som måler luftkvalitet har vært i brudd med de nåværende grenseverdier for årsmiddel (se rød linje i figur 1). Imidlertid kan helseskader oppstå også ved PM10 nivåer under grenseverdiene. Forutsatt at PM10 nivåene i byene som måler luftkvalitet holder seg på samme nivå som i 2014, vil disse byene heller ikke være i brudd med grenseverdiene i forurensningsforskriften ved innføring av de nye foreslåtte grenseverdiene (se blå linje i Figur 1 nedenfor). WHO har retningslinjer for god luftkvalitet som angir hvilke nivåer som beskytter de aller fleste i befolkningen mot negative helseeffekter. I Norge har Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet fastsatt tilsvarende retningslinjer basert på norske vurderinger i Luftkvalitetskriteriene (FHI rapport 2013:9) 1. For årsmiddelkonsentrasjonen for PM10 er både WHO retningslinjene og Luftkvalitetskriteriene satt til 20 µg/m 3 (se grønn linje i figur 1). Det er flere byer i Norge som har nivåer over luftkvalitetskriteriene. Notat Side 9 av 23

Figur 1 Årsmiddelkonsentrasjon av PM 10 i ulike norske byer i årene 2010-2014. Rød linje viser gjeldende grenseverdier, blå linje viser grenseverdien foreslått innført fra 2016 og grønn linje viser luftkvalitetskriteriene. Døgnmiddel PM10 Antall dager med konsentrasjoner av PM10 over 50 µg/m 3 er også redusert i løpet av de siste 10 årene (M-129 2014). Imidlertid er det enkelte byer som har overskredet antall tillatte overskridelser av grenseverdien for døgnmiddel og dermed vært i brudd med regelverket. 2014 var det første året siden 2008 der ingen av byene i Norge var i brudd med antall tillatte overskridelser av døgngrenseverdien (se rød linje figur 2). Blå linje i figur 2 viser antall tillatte overskridelser fra 1. januar 2016 (maksimalt 30 dager over døgngrenseverdien på 50 µg/m 3 ). Mo i Rana hadde høyeste nivåer i 2014 med 34 overskridelser. Figur 2 Antall dager over grenseverdien for døgn PM 10 (50 µg/m 3 ) i ulike norske byer i årene 2010-2014. Rød linje viser gjeldene grenseverdi og blå linje viser grenseverdi gjeldene fra 1. januar 2016 3.2 - Sammenheng mellom korttids- og langtidsmiddelet for PM10 Det er en klar sammenheng mellom antall dager med overskridelser av døgngrenseverdien og årsmiddelverdien for PM10. Dette ble vist i rapport NILU OR Notat Side 10 av 23

43/2012 (Vurdering av luftkvalitet. Måledataanalyse og litteraturstudie). Denne sammenhengen viser at 24 overskridelser av døgnmiddelgrenseverdien tilsvarer et årsmiddel på omtrent 24 µg/m 3, mens 33 overskridelser av døgnmiddelgrenseverdien tilsvarer et årsmiddel på omtrent 26 µg/m 3. En årsmiddelkonsentrasjon på 25 µg/m 3 tilsvarer omtrent 30 forventede antall døgn over 50 µg/m 3. Eksponering av høye nivåer av partikler over tid kan medføre alvorlige helseeffekter og det er ønskelig med en harmonisering av årsmiddelkonsentrasjonen og døgngrenseverdien. En skjerping av grenseverdier på årsmiddel ned til 25 µg/m 3, vil føre til at byer som er i brudd med antall tillatte overskridelser av døgnmiddelkonsentrasjon sannsynligvis også vil være i brudd med årsmiddelkonsentrasjonen. I tillegg vil en reduksjon av grenseverdien for årsmiddel ned til 25 µg/m 3 gi en grenseverdi som er nærmere luftkvalitetskriteriene for PM10. 3.3 - Nivåer av PM2,5 De målte PM2,5 nivåene i norske byer er lavere enn grenseverdien for årsmiddel i forurensningsforskriften. Imidlertid forekommer negative helseeffekter ved langt lavere konsentrasjoner enn tidligere antatt, og det er et stort gap mellom nivåene hvor det er påvist skadelige helseeffekter og den nåværende grenseverdien i forurensningsforskriften. Årsmiddelkonsentrasjonen viser hvor høy PM2,5-konsentrasjonen i gjennomsnitt har vært i løpet av et kalenderår. Analyser utført av NILU viser sammenheng mellom årsmiddelkonsentrasjon og døgnmiddelkonsentrasjon for PM2,5 (NILU OR 43/2012). Måleresultatene fra norske byer viser en nedadgående trend for konsentrasjonen av PM2,5 de siste 10-årene (rapport M-129/2014 og figur 3). Dagens grenseverdi for PM2,5 er 25 µg/m 3 i årsmiddel, denne grenseverdien reduseres i gjeldende forskrift til 20 µg/m 3 i 2020. WHO sine retningslinjer er 10 µg/m 3, mens de norske luftkvalitetskriteriene er 8 µg/m 3. Det er flere norske byer som har PM2,5 nivåer over luftkvalitetskriteriet som vist ved den grønne linjen i figur 3. Det er ingen byer som vil ha problemer med å overholde den foreslåtte grenseverdien på 15 µg/m 3 forutsatt at konsentrasjonen av PM2,5 holder seg stabil i norske byer (se blå linje i figur 3). Notat Side 11 av 23

Figur 3 Årsmiddelkonsentrasjon av PM 2,5 i norske byer i årene 2010-2014. Rød linje viser dagens grenseverdi, blå linje viser grenseverdien foreslått innført fra 1. januar 2016 og grønn linje viser luftkvalitetskriteriet. 3.4 - Kartlegging av svevestøvnivåer i byer/områder som ikke gjennomfører målinger I rapporten «Kartlegging av forurensningssituasjonen i norske byer og tettsteder med vurdering av soneinndeling og av eksisterende målenettverk» (NILU OR 47/2014), gjorde NILU en grov analyse av luftforurensningssituasjonen i Norge, og vurderte i den forbindelse hvilke byer/områder som i dag ikke måler svevestøvnivåene men som likevel kan ha problemer med luftkvaliteten. Rapporten har gjennomgått forurensningsnivåene i norske byer/områder med fokus på det eksisterende regelverket, og de nye foreslåtte grenseverdiene er dermed ikke vurdert i rapporten. Analysen tar utgangspunkt i både byer med og uten målestasjoner, og identifiserer følgende byer med utfordringer knyttet til svevestøvnivåer: Drammen, Fredrikstad/Sarpsborg, Halden, Moss, Sandefjord, Stavanger/Sandnes og Tønsberg. Drammen, Fredrikstad og Stavanger/Sandnes har allerede etablert målenettverk og nivåene av PM10 (se figur 1 og 2). På oppdrag fra Miljødirektoratet har COWI satt i gang med et videre kartleggingsprosjekt, hvor det skal foretas midlertidige målinger av svevestøv i utvalgte byer som per i dag ikke har et målenettverk. Dette arbeidet skal ferdigstilles i 2016, og resultatene vil da vise eventuelle behov for støvreduserende tiltak og mer permanente målestasjoner i disse byene. Notat Side 12 av 23

Kapittel 4 - Konsekvensutredning - Reduserte grenseverdier og vurderingsterskler fra 1. januar 2016 Vi viser til nyttekostnadsanalysen gjennomført i rapport M-129. Konsekvensene beskrevet i dette kapittelet er konsekvenser utover det som allerede er beskrevet i M-129. 4.1 - Grenseverdier 4.1.1 Områder som vil bli berørt av en endring av grenseverdiene for PM10 En endring av grenseverdiene for PM10 vil medføre noe strengere krav til luftkvalitet, og vil dermed føre til at enkelte kommuner vil ha risiko for å bryte de nye grenseverdiene. De aller fleste av disse kommunene har også vært i brudd med dagens grenseverdier. Kommuner med eksisterende tiltaksutredninger som vil være i brudd med foreslåtte grenseverdier og vurderingsterskler for partikler må vurdere hvorvidt de nye grenseverdiene vil medføre behov for å oppdatere handlingsplanen med nye/utvidede tiltak og om det er nødvendig å revidere tiltaksutredningen. De kommunene som vil være i brudd med de nye grenseverdiene forutsatt at nåværende PM10 konsentrasjoner legges til grunn, og som ikke har vært i brudd med dagens grenseverdier vil derfor nevnes spesielt. Nivåer av svevestøv (PM10) i årene 2010-2014 i de ulike kommunene er illustrert i figur 1 og figur 2 i kapittel 3. De foreslåtte grenseverdiene for PM10 vil føre til en harmonisering av årsmiddelkonsentrasjonen mot døgnmiddelkonsentrasjonen, fordi årsmiddelkonsentrasjonen vil bli strengere. Dette er spesielt viktig da helseeffektene ved eksponering over lengre tid er ansett som spesielt bekymringsverdig og gapet mellom når helseeffektene inntreffer og grenseverdiene for årsmiddel har vært stort. Nye grenseverdier for årsmiddel vil bidra til økt fokus på langsiktig reduksjon av svevestøvnivåene. Kommuner/områder med risiko for brudd på foreslått grenseverdi for døgnmiddelkonsentrasjon av PM10 I årene 2010-2014 ville 8 byer vært i brudd med den foreslåtte grenseverdien for døgnmiddel av PM10 i et eller flere år. Dette er byene Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim, Drammen, Grenland, Fredrikstad og Mo i Rana. Basert på perioden 2010-2014 er det kun en ny kommune utover de som er omtalt over som vil kunne komme i brudd med grenseverdiene for døgnmiddelkonsentrasjonen av PM10 ved innføring av de foreslåtte grenseverdiene, dette er Grenland. Grenland har ikke tidligere vært i brudd med gjeldende grenseverdier Kommuner/områder med risiko for brudd på den nye grenseverdien for årsmiddelkonsentrasjon PM10 Notat Side 13 av 23

Når det gjelder den foreslåtte grenseverdien for årsmiddelkonsentrasjonen av PM10, vil denne korrespondere bedre med døgnmiddelkonsentrasjonen. Dette betyr at det er mer sannsynlig at kommuner som er i brudd med døgnmiddelkonsentrasjonen også vil være i brudd med årsmiddelkonsentrasjonen (se figur 1 i kapittel 3). Med dagens grenseverdi for årsmiddelkonsentrasjon er det ingen byer/områder som har vært i brudd med forskriftens krav. Ved innføring av de foreslåtte grenseverdiene vil følgende kommuner, basert på dagens konsentrasjoner av PM10, være i brudd med forskriftens krav til årsmiddelkonsentrasjoner: Oslo, Stavanger, Trondheim, Bærum, Drammen og Fredrikstad (se tabell 2 nedenfor). Tabell 2. Potensielle brudd på henholdsvis døgnmiddel- og årsmiddelkonsentrasjonen for PM 10 basert på foreslåtte grenseverdier. Brudd på døgnmiddelkonsentrasjonen i et Brudd på årsmiddelkonsentrasjonen i et eller flere år i perioden 2010-2014 eller flere år i perioden 2010-2014 Oslo Oslo Stavanger Stavanger Trondheim Trondheim Bærum Drammen Drammen Fredrikstad Fredrikstad Grenland Mo i Rana Tabell 2 viser at det for tre områder ikke er samsvar mellom brudd på henholdsvis årsmiddel- og døgnmiddelkonsentrasjonen. Bærum ville for eksempel, basert på konsentrasjonen av PM10 i perioden 2010-2014 og dersom man legger de foreslåtte grenseverdiene til grunn, ha vært i brudd med årsmiddelgrenseverdien for PM10 i 2011 - men ikke døgnmiddelkonsentrasjonen. Både Grenlandsområdet og Mo i Rana ville, basert på de samme betingelsene, ha vært i brudd med døgnmiddelkonsentrasjonen enkelte år - men derimot ikke med årsmiddelkonsentrasjonen. Både Grenland og Mo i Rana ligger likevel på grensen til å ville ha vært i brudd med årsmiddelkonsentrasjonen i enkelte av årene 2010-2014, dersom de foreslåtte grenseverdiene hadde vært gjeldende i denne perioden. 4.1.2 Områder berørt av endring av grenseverdi for PM2,5 Som det fremgår av figur 3, er det ingen av byene/områdene som i dag måler nivåene av PM2,5, som ville ha vært i fare for å bryte en grenseverdi på 15 µg/m 3. Oslo er imidlertid det stedet som har de høyeste nivåene av PM2,5, og det er i Oslo målt nivåer opp til 14 µg/m 3 i 2010 og 2011. Bergen hadde også nivåer av PM2,5 på 14 µg/m 3 i 2010. Rapport NILU OR 47/2014 «Kartlegging av forurensningssituasjonen i norske byer og tettsteder med vurdering av soneinndeling og av eksisterende målenettverk» viser også at det ikke er identifisert andre områder i Norge med nivåer over 12 µg/m 3 PM2,5. 4.2 - Vurderingsterskler I tillegg til grenseverdier har forurensningsforskriften vurderingsterskler som er et lavere forurensningsnivå enn grenseverdiene jf. 7-2a(g). Overskridelse av vurderingstersklene Notat Side 14 av 23

angir krav til målenettverk og tiltaksutredninger. Det skal gjennomføres målinger og tiltaksutredning ved overskridelse av øvre vurderingsterskel, mens det ved konsentrasjonsnivåer over nedre vurderingsterskel kun vil være krav til målinger. Nivåene for de ulike stoffene er spesifisert i forurensningsforskriftens kapittel 7 (jf. 7-8). I veileder M-252-2014 «Lokal luftkvalitet - Tiltaksutredninger» er det videre presisert at en tiltaksutredning skal utarbeides ved fare på brudd på grenseverdiene. Det er fare for overskridelse av grenseverdiene dersom målinger viser at øvre vurderingsterskel, jf. forurensningsforskriften kapittel 7, 7-9 og vedlegg 3, er overskredet. Vurderingstersklene er som nevnt ovenfor satt lavere enn grenseverdiene, og det er derfor hensiktsmessig å justere disse tersklene slik at de samsvarer bedre med de foreslåtte nye grenseverdiene for PM2,5 og PM10. For å justere vurderingstersklene er måledata fra kommunene med målenettverk gjennomgått, og de foreslåtte nye vurderingsterskler er fastsatt etter følgende kriterier: - Nye vurderingsterskler skal ikke være høyere enn grenseverdiene, men ikke lavere enn de helsebaserte luftkvalitetskriteriene. - Det skal ikke stilles uforholdsmessig strenge krav til målenettverk og tiltaksutredninger Tabell 3 og 4 nedenfor viser henholdsvis gjeldende vurderingsterskler for svevestøv og grenseverdier i forurensningsforskriftens kapittel 7, og forslag til nye vurderingsterskler og grenseverdier. Tabell 3 Gjeldende vurderingsterskler for svevestøv og grenseverdier i forurensningsforskriften kap 7 Komponent Øvre vurderingsterskel Nedre vurderingsterskel Gjeldende grenseverdier Svevestøv (PM 10) 35 µg/m 3 (døgnmiddel) som ikke må overskrides mer enn 35 ganger pr kalenderår 28 µg/m 3 (årsmiddel) 25 µg/m 3 (døgnmiddel) som ikke må overskrides mer enn 35 ganger pr kalenderår 20 µg/m 3 (årsmiddel) 50 µg/m 3 (døgnmiddel) som ikke må overskrides mer enn 35 ganger pr kalenderår 40 µg/m 3 (årsmiddel) Svevestøv (PM 2,5) 17 µg/m 3 (årsmiddel) 12 µg/m 3 (årsmiddel) 25 µg/m 3 (årsmiddel) Tabell 4 Forslag til nye vurderingsterskler og grenseverdier gjeldende fra 1. januar 2016 Komponent Øvre vurderingsterskel Nedre vurderingsterskel Grenseverdier fra 1. januar Svevestøv (PM 10) 35 µg/m 3 (døgnmiddel) som ikke må overskrides mer enn 30 ganger pr kalenderår 22 µg/m 3 (årsmiddel) 25 µg/m 3 (døgnmiddel) som ikke må overskrides mer enn 30 ganger pr kalenderår 20 µg/m 3 (årsmiddel) 2016 35 µg/m 3 (døgnmiddel) som ikke må overskrides mer enn 30 ganger pr kalenderår Notat Side 15 av 23

25 µg/m 3 (årsmiddel) Svevestøv (PM 2,5) 12 µg/m 3 (årsmiddel) 10 µg/m 3 (årsmiddel) 15 µg/m 3 4.2.1 - Bakgrunn for valg av nivåer i vurderingstersklene (årsmiddel) PM10 Når det gjelder PM10, er antall tillatte dager med overskridelser av døgngrenseverdien foreslått redusert fra 35 til 30. På denne bakgrunn er det også foreslått å redusere antall tillatte overskridelser fra 35 til 30 for både øvre og nedre vurderingsterskel for PM10 døgnmiddel. Øvre vurderingsterskel for PM10 årsmiddel er i dagens forskrift høyere enn den foreslåtte grenseverdien for PM10. Øvre vurderingsterskel er derfor justert ned til 22 µg/m 3 i forslaget til endringsforskrift. Dette samsvarer også med det nivået det i Rapport M-129 er foreslått å vurdere å skjerpe grenseverdien til fra 2020. Nedre vurderingsterskel for PM10 årsmiddel er imidlertid uendret, idet dette nivået samsvarer med luftkvalitetskriteriene. Miljødirektoratet anbefaler ikke å stille krav under disse nivåene. PM2,5 Likeledes når det gjelder PM2,5 er dagens øvre vurderingsterskel høyere enn grenseverdien som er foreslått innført fra 1. januar 2016. Det er derfor hensiktsmessig å også redusere denne vurderingsterskelen, og det er foreslått å redusere nivået til 12 µg/m 3 hvilket tilsvarer det nivået det Rapport M-129 er foreslått å justere grenseverdien for PM2,5 til i 2020. For nedre vurderingsterskel anbefaler vi å justere årsmiddelkonsentrasjonen til 10 µg/m 3. 4.2.2 - Områder berørt av endrede vurderingsterskler Endring i vurderingstersklene kan medføre økonomiske konsekvenser for kommunene og anleggseierne, ved at de angir hvilke nivåer som utløser krav om tiltaksutredning og målenettverk. Det er derfor gjennomgått hvilke kommuner som i dag har målenettverk og som kan bli påvirket av de nye vurderingstersklene. Det er også gjort en grov vurdering av hvilke byer blant de som ikke har målenettverk, som potensielt kan berøres av endrede vurderingsterskler. PM10 Den foreslåtte endringen i årsmiddelkonsentrasjonen for PM10 vil medføre at flere byer enn tidligere overskrider øvre vurderingsterskel for årsmiddel, dette vil omfatte byene/områdene Drammen, Fredrikstad, Grenland, Mo i Rana, Oslo, Trondheim og Stavanger. Disse byene/områdene overskrider imidlertid allerede antall tillatte overskridelser av øvre vurderingsterskel for døgnmiddel, som betyr at de i praksis allerede skal ha iverksatt kravene til tiltaksutredninger etter forurensningsforskriftens kapittel 7. Notat Side 16 av 23

Tromsø er den eneste byen som ikke tidligere har hatt overskridelser av øvre vurderingsterskel, men som - basert på dagens konsentrasjoner av PM10 - vil være i brudd med øvre vurderingsterskel for døgn ved innføring av de foreslåtte grenseverdiene. Tromsø har imidlertid hatt mangelfulle målinger de siste årene. Dette innebærer at det ikke er mulig å gjøre en fullstendig og sikker vurdering av nivåene fra de tidligere årene. Ifølge NILU-rapport OR47/2014 kan følgende områder være over dagens øvre vurderingsterskel: Bergen, Brumunddal, Drammen, Sarpsborg, Halden, Hamar, Kristiansand, Kristiansund, Lillehammer, Mo i Rana, Moss, Oslo, Grenland, Sandefjord, Stavanger/Sandnes, Tønsberg, Trondheim, Ålesund/Spjelkavik og vi vet også at Tromsø vil ha nivåer over øvre vurderingsterskel. For nedre vurderingsterskel er følgende byer i fare for overskridelser: Ås, Askim, Gjøvik, Haugesund, Hønefoss, Kongsberg, Kongsvinger, Lillesand, Molde, Mosjøen og Ski. Analysene fra de byene/områdene som har etablert målestasjoner, viser, basert på eksisterende konsentrasjoner av PM10, at det vil komme få nye krav med foreslåtte vurderingsterskler. Vi antar derfor at de byene/områdene som var i fare for overskridelser etter vurderingstersklene i rapport OR 47/2014, også vil være i fare for å overskride de foreslåtte vurderingstersklene. PM2,5 En øvre vurderingsterskel på 12 µg/m 3 vil ikke medføre endringer i kravene til de fleste byene som har målenettverk. Unntaket kan være Oslo kommune som tidligere har målt årsmiddelkonsentrasjoner over 12 µg/m 3. Dersom disse konsentrasjonene vedvarer, må Oslo kommune vurdere hvorvidt de er i fare for å bryte grenseverdiene (beskrevet i veileder M-252 «Lokal luftkvalitet Tiltaksutredninger»). En endring i nedre vurderingsterskel til 10 µg/m 3 medfører kun overskridelser i Oslo. Oslo har allerede et måleprogram på PM2,5 og endringen vil dermed ikke føre til noen ytterligere kostnader for Oslo kommune (eventuelt anleggseiere). Miljødirektoratet anbefaler at det i 2018 ved en eventuell ytterligere innstramming av grenseverdien for PM2,5, samtidig vurderes å senke nedre vurderingsterskel til 8 µg/m 3, tilsvarende luftkvalitetskriteriene. 4.3 Eksisterende tiltaksutredninger Kommuner med eksisterende tiltaksutredninger for partikler må vurdere hvorvidt de nye grenseverdiene vil medføre behov for å oppdatere handlingsplanen med nye/utvidede tiltak og om det er nødvendig å revidere tiltaksutredningen. Vi viser for øvrig til Miljødirektoratets veileder M-252/2014 «Lokal luftkvalitet Tiltaksutredninger» der det presiseres at kommunene minst skal revidere sine tiltaksutredninger hvert fjerde år. Notat Side 17 av 23

4.4 Kostnader utløst av nye grenseverdier og vurderingsterskler PM10 Basert på målinger fra 2010-2014 (Figur 1 og 2) er Grenland som nevnt i punkt 4.1.1, basert på dagens konsentrasjoner, det eneste nye området som vil være i brudd med de foreslåtte grenseverdiene og som ikke er i brudd med eksisterende grenseverdier. Den forespeilede overskridelsen er som nevnt basert på dagens konsentrasjoner og gjelder kun PM10. Dette betyr at hvis svevestøvkonsentrasjonene fortsetter å være høye i Grenland i årene fremover, så må Grenland innføre ytterligere tiltak for å redusere svevestøvkonsentrasjonen. Grenland har allerede levert en vurdering av luftkvalitetssituasjonen i området, og har startet arbeidet med en full tiltaksutredning. Arbeidet med innføring av tiltak som reduserer svevestøvnivåene er derfor allerede iverksatt i dette området. Hvorvidt de nye grenseverdiene vil føre til ytterligere kostnader for Grenland, vil derfor avhenge av hvor effektive de allerede planlagte tiltakene og hvor ambisiøs tiltaksutredningen er. Det vil uansett påløpe kostnader i forbindelse med å vurdere hvorvidt den eksisterende tiltaksutredningen er tilstrekkelig. Tromsø er trolig det eneste området som må utarbeide en ny tiltaksutredning ved innføring av foreslåtte vurderingsterskler, fordi endringen fører til at PM10 nivåene kommer over øvre vurderingsterskel (jf. Punkt 4.2.2. ovenfor). Tromsø kommune vil derfor kunne få kostnader knyttet til utarbeidelse av en tiltaksutredning hvis nivåene fortsetter å være like høye i årene fremover. Det bør bemerkes at Tromsø i tidligere år har hatt svært dårlig datadekning og det er usikkert om tidligere tall for støvkonsentrasjonen i område er korrekte. Miljødirektoratet har sendt vedtak om tvangsmulkt på grunn av for dårlig datakvalitet i Tromsø, og varsel om ny tvangsmulkt dersom datakvaliteten ikke tilfredsstiller kravene i 2015. Miljødirektoratet forventer at kommunen iverksetter tiltak slik at datadekningen blir tilfredsstillende i årene fremover. Mer informasjon om relevante tiltak for å redusere svevestøvnivåene, inkludert vurderinger av nytteeffekt og kostnader, finnes i rapport M-129/2014 der det er gjennomført en tiltaksanalyse av 8 tiltak med effekt mot svevestøv. PM2,5 Ingen byer er nå i brudd, eller i fare for å bryte ny grenseverdi for PM2,5. Videre er det ingen byer, utenom Oslo, som vil overstige de foreslåtte vurderingstersklene for PM2,5. Siden Oslo allerede har et måleprogram, er derfor ingen kostnader knyttet til de foreslåtte grenseverdiene og vurderingstersklene. Oslo kommune har allerede utarbeidet tiltaksutredning for PM2,5 men avhengig av framtidige målinger kan det være behov for å oppdatere handlingsplanen eller revidere tiltaksutredningen for PM2,5. 4.5 Nettonytte av å redusere grenseverdier og vurderingsterskler fra 1. januar 2016 PM10 En endring av grenseverdiene for PM10 medfører få nye krav til norske kommuner. Imidlertid vil den foreslåtte endringen føre til at årsmiddelkonsentrasjonen vil Notat Side 18 av 23

harmonisere bedre med antall overskridelser av døgnmiddelkonsentrasjonen. Dette betyr i praksis at byene/områdene som er i brudd med grenseverdiene for døgnmiddel også vil være det for årsmiddelkonsentrasjonen. Dette er viktig da effektene på helse ved eksponering av for høye nivåer over lengre tid er ansett som spesielt skadelig. I rapport M-129 ble det identifisert en rekke samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak som underbygget konklusjonen om at det ville være en nettonytte for samfunnet å redusere grenseverdiene for PM10. Konklusjonen fra rapporten var at innen 2024 ville det være samfunnsøkonomisk lønnsomt å redusere årsmiddelkonsentrasjonen ned til (minst) 22 µg/m 3, med 15 tillatte overskridelser av døgnmiddelkonsentrasjonen per kalenderår. Referansebanen i 2016-2024 er forventet å være tilnærmet lik som for 2024 (+-1 µg/ m 3 ). Dette betyr at det er forventet at en reduksjon av grenseverdien til 25 µg/m 3 (med 30 tiltatte overskridelser av døgnmiddelkonsentrasjonen) også vil være samfunnsøkonomisk lønnsom. Som beskrevet under punkt 4 er det kun ett nytt område som forventes å overskride en av de foreslåtte grenseverdiene (Grenland), samt en by som vil overstige en av de foreslåtte vurderingstersklene (Tromsø). Det vil si at få nye tiltak utløses ved å nedjustere grenseverdiene for PM10 til henholdsvis 25 μg/m 3 i årsmiddel og 30 tillatte overskridelser av døgnmiddelkonsentrasjon på 50 μg/m 3. Dette innebærer videre at mange av de foreslåtte tiltakene som ble konkludert med som samfunnsøkonomisk lønnsomme i rapport M-129, antageligvis ikke vil bli iverksatt som følge av de foreslåtte grenseverdiene. Med andre ord vil kostnadene ved forskriftsendringene være svært små, men nytteverdien vil samtidig også være liten. Nettonytten ved denne grenseverdien er dermed forventet å bli lav, men klart positiv. Nytteeffekten vil kun være tilstede i de byene/områdene som gjennomfører tiltak som reduserer befolkningens eksponering for svevestøv. Grenseverdiene vil uansett kunne forhindre en eventuell fremtidig økning av PM10 konsentrasjoner i norske byer og vil bidra til å korrigere et for ensidig fokus på høye døgnverdier. PM2,5 PM2,5-nivåene i norske byer med målenettverk i perioden 2010-2014 er vist i figur 3. Ingen av byene med målenettverk, vil basert på nåværende konsentrasjoner av PM2,5, bryte de foreslåtte grenseverdier for PM2,5. Det er derfor ingen kostnader forbundet med å endre disse grenseverdiene til 15 µg/m 3 i årsmiddelkonsentrasjon. Det vil heller ikke være noen direkte nytte knyttet til den foreslåtte endringen, da byene/områdene ikke vil bli forpliktet til å redusere konsentrasjonsnivåene ytterligere ut i fra dagens nivåer. Ny grenseverdi vil likevel kunne forhindre eventuelle fremtidige økninger av PM2,5-nivåene. Hvis tidligere målinger av PM2,5-konsentrasjonen legges til grunn, forventes det at Oslo vil ha nivåer over øvre vurderingsterskel for PM2,5. Dette innebærer at Oslo må vurdere hvorvidt det er behov for å oppdatere handlingsplanen og revidere tiltaksutredningen. Notat Side 19 av 23

Kapittel 5 Ny vurdering i 2018 Gapet mellom de svevestøvnivåene som er ansett som helsemessig trygge (luftkvalitetskriteriene) og dagens grenseverdier i forurensningsforskriften er stort, både for PM10 og PM2,5. Ny kunnskap tilsier at det er negative helseeffekter ved langt lavere konsentrasjoner enn tidligere antatt, spesielt når det gjelder svevestøv. I rapport M-129 er det anbefalt at grenseverdiene for svevestøv skjerpes allerede fra 2015, og det er disse grenseverdiene som det nå er foreslått å innføre fra og med 1. januar 2016. Nytteeffekten av denne innskjerpingen vil være relativt liten, ettersom de aller fleste kommunene har lavere konsentrasjonsnivåer enn de foreslåtte grenseverdiene. Det bemerkes likevel at enkelte kommuner må innføre nye, eller intensivere eksisterende, tiltak for å nå grenseverdiene for PM10. Implementering av nye grenseverdier fra 1. januar 2016 vil uansett være et skritt i riktig retning, og vil kunne begrense eventuelle økninger i luftforurensningssituasjonen. Innstrammingen i 2016 er kun ment å fungere som første steg i en gradvis nedtrapping, og de foreslåtte verdiene er således ikke ansett for å være optimale eller varige verdier. Nyttekostnadsanalysen som ble utført i M-129 rapporten viste at det vil være lønnsomt å skjerpe grenseverdiene ytterligere fra 2020. I nyttekostnadsanalysen ble det tatt utgangspunkt i byene Oslo, Bergen og Trondheim som har ulike svevestøvutfordringer. For å ta høyde for teknologiske fremskritt, eller ny kunnskap om tiltak og helseeffekter, ble det likevel anbefalt å foreta en ny utredning i 2018, blant annet av potensialet for ytterligere innskjerping av grenseverdiene utover de foreløpig anbefalte grenseverdiene for 2020. Vi viser til metodekapittelet i M-129 rapporten der det står beskrevet hvilke kostnadselementer og nytteeffekter som er implementert i analysen. Anbefalinger fra M-129, grenseverdier i 2020 PM10 Vegdirektoratet, Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet anbefalte i M-129 rapporten en skjerping av PM10 årsmiddelkonsentrasjon til 22 µg/m 3 og maksimalt 15 tillatte overskridelser av døgnmiddelkonsentrasjon på 50 µg/m 3 fra 2020. Dette ble begrunnet med at en innskjerping av grenseverdien for årsmiddel til 22 µg/m 3 er det scenariet som er forventet å ha størst relativ netto nytte. Ingen av referansebanene har konsentrasjoner under 22 µg/m 3 i 2024, noe som betyr at alle byene må iverksett tiltak. Det antas at de mest lønnsomme tiltakene vil iverksettes først. Det eneste stedet hvor det antagelig vil bli nødvendig å gjennomføre tiltak utover de identifiserte lønnsomme tiltakene, er ved den verste målestasjon i Trondheim. Siden kun et begrenset utvalg av tiltakene er utredet er det likevel ikke usannsynlig at det finnes andre lønnsomme tiltak som kan iverksettes i dette området, slik at grenseverdien nås uten at ulønnsomme tiltak må iverksettes. I alle tilfeller er samfunnsnytten ved å gjennomføre tiltak i alle byene så høy at det er liten tvil om at dette scenarioet vil komme ut som det klart mest samfunnsøkonomisk lønnsomme. Anbefalinger fra M-129, grenseverdier i 2020 PM2,5 Notat Side 20 av 23

Vegdirektoratet, Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet anbefalte i M-129 rapporten også en skjerping av PM2,5 årsmiddelkonsentrasjonen til 12 µg/m 3 i 2020. Basert på foreløpig informasjon er det stor usikkerhet knyttet til gjennomførbarheten og lønnsomheten ved innføringen av en enda lavere grenseverdi enn 12 µg/m 3. Vi anser dermed en noe mindre ambisiøs verdi som et bedre valg, frem til mer informasjon om tiltak og virkninger foreligger. Et årsmiddel på 12 µg/m 3 for PM2,5 er også i tråd med regelverket i USA, hvor man i 2012 skjerpet de nasjonale luftkvalitetsstandardene til dette nivået. Anbefalte tiltak Det finnes en rekke tiltak som kan redusere svevestøvnivåene, og i M-129 rapporten er det beregnet samfunnsøkonomisk lønnsomhet for åtte tiltak som reduserer svevestøvnivåene i norske byer. Effekten av disse tiltakene ble beregnet for Oslo, Bergen og Trondheim. Følgende tiltak ble analysert i rapporten: 1. Forbedret støvfjerning kombinert med støvbinding, 2. Redusert hastighet på utvalgte veier om vinteren, 3. Redusert bruk av piggdekk, 4. Ettermontering av partikkelfilter på bygg- og anleggsmaskiner, 5. Forsert utskifting av gamle vedovner med overgang til rentbrennende ovner, 6. Forsert utskifting av gamle vedovner med overgang til pelletskamin, 7. Bruk av naturgass istedenfor diesel som drivstoff for busser og andre tyngre kjøretøy, og 8. Bruk av biogass istedenfor diesel som drivstoff for busser og andre tyngre kjøretøy. Tiltak 1, 3, 4, 5 og 6 viste seg å være lønnsomme for alle tre byene. Tiltak 2 var kun lønnsomt for Oslo. Lav nytteeffekt av tiltak 2 i Bergen og Trondheim, skyldes lav befolkningstetthet rundt de utredede veistrekningene. Det er dermed mulig at det finnes andre veistrekninger enn de som ble utredet, hvor det vil være lønnsomt å redusere fartsgrensen også i Trondheim og Bergen. Utvikling i svevestøvnivåene For å undersøke hvorvidt det fremdeles er lønnsomt å innføre de grenseverdiene som i M- 129 er foreslått innført fra 2020, er det gjennomført en oppdatering av nyttekostnadsanalysen basert på måledata fra Oslo, Bergen og Trondheim i årene 2012-2014. I tillegg til konsentrasjonene av svevestøv er også utslippsdata og folkemengde oppdatert. Analysen viser at konsentrasjonen i årene 2012-2014 i gjennomsnitt har gått noe ned. Dette medfører at det fremdeles er lønnsomt å redusere grenseverdiene i tråd med anbefalingene gitt i M-129 rapporten (som vist i figur 4 og 5 nedenfor), eventuelt vurdere en ytterligere innskjerping av grenseverdiene ned mot luftkvalitetskriteriene. Tidligere har Trondheim hatt de høyeste nivåene av svevestøvet PM10, og Trondheim har over flere år vært i brudd med antall overskridelser av døgnmiddelgrenseverdiene av PM10. De siste årene har svevestøvkonsentrasjonen i Trondheim blitt redusert, og det har Notat Side 21 av 23

ikke vært overskridelser av grenseverdiene de to siste årene. Det er imidlertid for tidlig å si om dette er en trend, men reduksjonen kan tyde på at det også vil være lønnsomt for Trondheim å redusere grenseverdiene ned til 22 µg/m 3 i 2020. Figur 4 PM 10 årsmiddelkonsentrasjoner i Oslo, Bergen og Trondheim med og uten lønnsomme tiltak, for nåsituasjon og i 2024 Figur 5 PM 2,5 årsmiddelkonsentrasjoner i Oslo, Bergen og Trondheim med og uten lønnsomme tiltak, for nåsituasjon og i 2024 Ny vurdering i 2018 Selv med nye grenseverdier fra 1. januar 2016 vil det fremdeles være et gap mellom når negative helseeffektene inntreffer og de tillatte nivåer i norske byer. Notat Side 22 av 23

Det skal i 2018 gjennomføres en nyvurdering av hvorvidt grenseverdiene skal skjerpes ytterligere fra 2020, basert på et oppdatert kunnskapsgrunnlag for 2018, herunder vurdering av samfunnsøkonomisk nytte og gjennomførbarhet. Notat Side 23 av 23